Fremskrittspartiet vil endre landet på 100 dager - men de vil ikke fortelle til hva
- Vil du gamble med din fremtid – til noe du ikke vet hva er? Stem rød-grønt!
onsdag 12. august 2009
mandag 10. august 2009
Kjære arbeidstaker - det lønner seg å være organisert!
Et av dagens nyhetsoppslag er at ”LO-seire har kostet vel 10 milliarder”.
Resultatene LO har oppnådd viser at det lønner seg å være organisert! Alle arbeidstakere i Norge nyter i dag godt av de ordningene som LO har kjempet frem.
Til de som hevder at LO/rød-grønt samarbeid er et ”demokratisk problem” i denne settingen kan umulig ha fått med seg at de ordningene som LO har fått kjempet frem sammen med de rød-grønne gjelder også for de som er organisert utenfor LO. Dette er en hyllest fra LO til alle som organiserer seg, og som 1,3 millioner arbeidstakere nyter godt av i dag – også de fagorganisertes familier.
Mens høyrepartiene er opptatt av å gi skattelette til kun noen få rike – fortrinnsvis de som gir valgkampstøtte til høyrepartiene – så er LO og de rød-grønne opptatt av å gi skattelette til alle arbeidstakere i form av fradrag for fagforeningskontingent til alle som organiserer seg.
Denne saken viser hvor avhengig norske arbeidstakere er av å ha et sterkt LO, og en fortsatt rød-grønn regjering etter høstens valg. Bare se hvilket fantastisk samfunnsansvar LO har tatt ovenfor alle landets arbeidstakere og hva som er oppnådd sammen med de rød-grønne (gjengir listen slik den ble presentert i mediene i dag):
Dette har LOs kampsaker kostet regjeringen
IA-avtalen:
LO presset regjeringen i kne da IA-avtalen skulle reforhandles for vel tre år siden. Regjeringen mente at arbeidsgiverne måtte ta en større del av regningen ved ansattes sykefravær, men anført av LO-leder Gerd Liv Valla ble regjeringen presset til å snu. Enden på visa ble at regjeringen måtte snu og betale selv.
AFP-ordningen: LO har stått knallhardt på at AFP-ordningen må videreføres og fikk gjennomslag for det i pensjonsforliket i 2005 og i lønnsoppgjøret for 2008. Prislapp for AFP i fireårsperioden (direkte tilskudd): 4,1 milliarder kroner.
Sosial dumping: Et av kravene var at sosial dumping måtte bekjempes. Regjeringens handlingsplan for at utenlandske arbeidstakere skulle få ordnede lønns- og arbeidsvilkår, ble presentert på vårparten 2006. Prislapp for økte bevilgninger til Arbeidstilsynet: 30 millioner kroner.
Lærlinger: LO har lenge arbeidet for at retten til å være lærling skal være lovfestet. Det har ikke skjedd i perioden, men både antallet lærlinger og tilskuddet for hver læreplass er kraftig trappet opp gjennom perioden. Prislapp: 4 milliarder kroner.
Dagpenger: Regjeringen har redusert ventetiden for å få dagpenger ved arbeidsløshet fra 5-3 dager. Prislapp: 170 millioner kroner.
Ferietillegg ved arbeidsløshet: Gjeninnført fra 1.juli 2006. Prislapp: 860 millioner kroner.
Fagforeningskontingenten: Fradraget for fagforeningsperioden er doblet fra 1800-3600 kroner i perioden. Prislapp: Over 1 milliard kroner.
Forsøk med 6-timersdag: Et av hastekravene fra LO allerede valgnatten. I tillegg til forsøk er ni utredninger om redusert arbeidstid utarbeidet. Prislapp: 49 millioner kroner.
Utdanningspermisjoner: Det er satt av 20 millioner kroner årlig til ordningen om utdanningspermisjoner/utdanningsvikariater
Resultatene LO har oppnådd viser at det lønner seg å være organisert! Alle arbeidstakere i Norge nyter i dag godt av de ordningene som LO har kjempet frem.
Til de som hevder at LO/rød-grønt samarbeid er et ”demokratisk problem” i denne settingen kan umulig ha fått med seg at de ordningene som LO har fått kjempet frem sammen med de rød-grønne gjelder også for de som er organisert utenfor LO. Dette er en hyllest fra LO til alle som organiserer seg, og som 1,3 millioner arbeidstakere nyter godt av i dag – også de fagorganisertes familier.
Mens høyrepartiene er opptatt av å gi skattelette til kun noen få rike – fortrinnsvis de som gir valgkampstøtte til høyrepartiene – så er LO og de rød-grønne opptatt av å gi skattelette til alle arbeidstakere i form av fradrag for fagforeningskontingent til alle som organiserer seg.
Denne saken viser hvor avhengig norske arbeidstakere er av å ha et sterkt LO, og en fortsatt rød-grønn regjering etter høstens valg. Bare se hvilket fantastisk samfunnsansvar LO har tatt ovenfor alle landets arbeidstakere og hva som er oppnådd sammen med de rød-grønne (gjengir listen slik den ble presentert i mediene i dag):
Dette har LOs kampsaker kostet regjeringen
IA-avtalen:
LO presset regjeringen i kne da IA-avtalen skulle reforhandles for vel tre år siden. Regjeringen mente at arbeidsgiverne måtte ta en større del av regningen ved ansattes sykefravær, men anført av LO-leder Gerd Liv Valla ble regjeringen presset til å snu. Enden på visa ble at regjeringen måtte snu og betale selv.
AFP-ordningen: LO har stått knallhardt på at AFP-ordningen må videreføres og fikk gjennomslag for det i pensjonsforliket i 2005 og i lønnsoppgjøret for 2008. Prislapp for AFP i fireårsperioden (direkte tilskudd): 4,1 milliarder kroner.
Sosial dumping: Et av kravene var at sosial dumping måtte bekjempes. Regjeringens handlingsplan for at utenlandske arbeidstakere skulle få ordnede lønns- og arbeidsvilkår, ble presentert på vårparten 2006. Prislapp for økte bevilgninger til Arbeidstilsynet: 30 millioner kroner.
Lærlinger: LO har lenge arbeidet for at retten til å være lærling skal være lovfestet. Det har ikke skjedd i perioden, men både antallet lærlinger og tilskuddet for hver læreplass er kraftig trappet opp gjennom perioden. Prislapp: 4 milliarder kroner.
Dagpenger: Regjeringen har redusert ventetiden for å få dagpenger ved arbeidsløshet fra 5-3 dager. Prislapp: 170 millioner kroner.
Ferietillegg ved arbeidsløshet: Gjeninnført fra 1.juli 2006. Prislapp: 860 millioner kroner.
Fagforeningskontingenten: Fradraget for fagforeningsperioden er doblet fra 1800-3600 kroner i perioden. Prislapp: Over 1 milliard kroner.
Forsøk med 6-timersdag: Et av hastekravene fra LO allerede valgnatten. I tillegg til forsøk er ni utredninger om redusert arbeidstid utarbeidet. Prislapp: 49 millioner kroner.
Utdanningspermisjoner: Det er satt av 20 millioner kroner årlig til ordningen om utdanningspermisjoner/utdanningsvikariater
søndag 9. august 2009
4 gode grunner til ikke å stemme på Fremskrittspartiet!
I disse dager ser vi at Fremskrittspartiet sender ut meldinger om ”25 gode grunner til å stemme Fremskrittspartiet”. Det kan virke som om Fremskrittspartiet har foretatt en nøye siling av saker som ofte er tema i mediene, og som de tror gir medieoppslag, og dermed kan hende utslag på gallup-målingene. Populisme kjennetegner jo dette partiet.
Greit nok i valgkamptider. Men da er det en demokratisk rett å kunne fremme 4 veldige/meget gode grunner til ikke å stemme på Fremskrittspartiet. Disse er;
- Fremskrittspartiet lover gigantiske økte bevilgninger til investeringer og drift innenfor offentlig sektor. Men det Fremskrittspartiet ikke gir noe svar på er hvordan disse økte drifts- og investeringskostnader skal finansieres? (Er det mer bruk av oljepenger, lån, eller økte egenandeler på tjenester som Fremskrittspartiet mener skal kompensere for dette? For med lavere skatteinngang er det ikke mulig å realisere alt det Fremskrittspartiet lover som en følge av at inntektene til stat og kommuner går ned).
- Arbeidstakerne vil oppleve at lønns- og arbeidsvilkårene blir kraftig forriget – samt muligheten til å være organisert. Fremskrittspartiet vil blant annet fjerne arbeidstakernes beskyttelse av fritiden og stillingsvernet, allmenngjøre bruk av midlertidige ansettelser på lavlønnsgrupper, og de vil redusere/fjerne fradrag av fagforeningskontingenten på selvangivelsen. Dette er kort og godt fagforeningsknusing og sosial dumping på lønns- og arbeidsvilkårene til arbeidstakerne
- Fremskrittspartiet har en veldig godt skjult utenrikspolitikk (om de har noen i det hele tatt), og faktum er at vi er avhengig av en utenrikspolitikk i forhold til blant annet økonomi, handelsvirksomhet, sikkerhets- og fredsarbeid mm. Fremskrittspartiet har ikke fremvist noen politikk i forhold til å møte den verdensomspennende finanskrisen og møtende arbeidsledighet og problemer for virksomhetene, ei heller hva slags politikk de anbefaler at anbefaler at vi skal føre i forhold EU og det globale samfunn.
Jeg mistenker den sterkt at den markedsliberalistiske ledelsen i Fremskrittspartiet har et sterkt standpunkt for medlemskap i det sterkt markedsliberalistiske EU – men velger å ikke si det høyt for dagen det blir kjent vil Fremskrittspartiets oppslutning falle dramatisk. I stedet spiller Fremskrittspartiet på en lovnad om at det skal være folkeavstemning, og stikker hodet dypt ned i sanden og later som om EU og EUs politikk eksisterer.
- Fremskrittspartiet har ingen helhet politikk i forhold til miljø- og klimapolitikken, og Fremskrittspartiet vil grovt sett verken erkjenne at miljøproblemer eksisterer, eller at vi har utfordringer i forhold til klimaendringer og forurensing
De 25 punktene som Fremskrittspartiet er isolert sett – for mange - gode saker, og som alle politiske partier er opptatt av i en eller annen form. Men alle partiene – utenom Fremskrittspartiet - har realistiske (økonomiske) modeller for hva det er mulig å realisere.
I mitt hode betyr disse 4 punktene (som nevnt ovenfor) alene betyr mye mer for den enkelte innbygger, samfunnet og fellesskapet enn de 25 punktene som Fremskrittspartiet lokker med. De 25 punktene som Fremskrittspartiet blir veldig underordnet i forhold til de 4 forannevnte problemene. Hva er det så Fremskrittspartiet lokker med, jo det er:
· La gifte og samboende pensjonister beholde mer av pensjonen sin gjennom å fjerne avkortingen.
· Ha en streng, men mer fleksibel arbeidsmiljølov. Verne om ansattes helse og miljø, men samtidig la folk få bestemme over egen arbeidsdag.
· Ikke akseptere noen form for rushtidsavgift eller annen veiprising.
· Sørge for at det ikke kreves inn bompenger. Dette er en ekstraskatt på sikkerhet og mobilitet.
· At vi får et sammenhengende motorveinett mellom de største byene; Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim.
· Redusere byråkratiet og monopolene og heller skape konkurranse som gir økt forbrukermakt.
· Fjerne ”kvantumsrabatten” for yrkeskriminelle. Hver forbrytelse skal pådømmes og sones.
· Ha strengere straffer, særlig for volds- og sedelighetsforbrytelser.
· Styrke politiet for å gi folk flest økt trygghet i hverdagen.
· Offentliggjøre resultatene i norsk skole, og gi den enkelte elev frihet ved valg av skole.
· Redusere helsekøene kraftig ved å ta i bruk helsevesenets totale kapasitet.
· La folk få juridisk rett til sykehjemsplass. Investere mer i norsk infrastruktur i stedet for i usikre finansplasseringer i utlandet – med påfølgende tapsrisiko.
· Ikke sette strengere krav til norsk industri enn EUs regler. Dette for å unngå at bedriftene får særnorske belastninger og velger å flytte arbeidsplassene ut av landet.
· Redusere bilavgiftene betydelig.
· Forby kommunal eiendomsskatt da denne er usosial og urimelig.
· Stramme kraftig inn på asyl- og flyktningpolitikken. Bare de som har et reelt behov for beskyttelse – i henhold til FNs flyktningkonvensjon – skal få opphold i Norge.
· Gå imot enhver form for positiv eller negativ diskriminering på grunnlag av religion, kjønn, legning, etnisk eller politisk tilhørighet.
· At kunnskaper i norsk språk og samfunnsforståelse, samt avleggelse av troskapsløfte til Norge, skal være vilkår for å oppnå norsk statsborgerskap.
· Utvise utenlandske statsborgere som begår kriminelle handlinger med strafferamme over tre måneders fengsel.
· Benytte folkeavstemminger for å gi innbyggerne direkte innflytelse på utviklingen av sitt nærmiljø.
· La lokale myndigheter ha ansvaret for rovdyrforvaltningen.
· Legge ned fylkeskommunen, og overføre oppgaver fra stat og fylke til solide kommuner.
· Øke nød- og katastrofehjelp, og avikle støtte til regimer forbundet med terrorvirksomhet.
· Styrke Forsvaret og satse sterkt på Norges sikkerhetsmessige utfordringer og forpliktelser.
…..
1.
Fremskrittspartiet vil i tillegg at private skal finansiere, bygge ut og vedlikeholde offentlige investeringer og vedlikehold gjennom en ordning som omtales som offentlige privat samarbeid (OPS) – som vil bety en fordyrende ordning for det offentlige. Jeg mener at OPS-finansiering vil være en stor sløsing med skattebetalerne penger – blant annet fordi private selskaper må lånefinansiere prosjektene til markedsrente, dvs si et rentenivå som ligger langt over statsrenta til Norges Bank. Forvaltningen derimot kan låne penger til samme renten som Norges Bank. OPS innebærer at det offentlige over tid skal kjøpe tilbake investeringene fra de private utbyggerne. Ved OPS-finansiering kan dagens skattebetalere risikere å binde opp og forplikte fremtidens skattebetalere med masse lån som skal tilbakebetales. Det vil etter mitt syn være helt uetisk ovenfor kommende generasjoner, å gjøre dem til ”gjeldsslaver” for vår generasjons forbruk. Fremskrittspartiet lever visst etter den regelen som heter ”kjøp nå – betal siden, går det så går det”.
I tillegg overfører politikerne med OPS en stor grad av demokratisk makt over til mer eller mindre lukkede styrerom hos private, dvs demokratisk valgte politikere sier fra seg offentlig styring, kontroll og revisjon av skattebetalernes penger og overlater dette til private.
2.
I tillegg forsøker Fremskrittspartiet å fremstille det som at Norge har et særdeles stort, tungt og unødvendig byråkrati og offentlig administrasjon. Men de oppgavene som gjøres innen det offentlige i dag blir ikke borte – de må fortsatt utføres av noen.
Fremskrittspartiet er dårlig på å kommunisere hvem som alternativt skal utføre disse oppgavene - og ikke minst - til hvilken pris! Eller sagt på en annen måte: Kostnadene for den offentlige forvaltningen går neppe ned (er minst på samme nivå) selv om man reduserer i antall forvaltningsnivåer/ det at andre overlates til å gjøre jobben. Kostnader knyttet til bygningsmasse og driftsmidler vil fortsatt være de samme og som må dekkes av det offentlige i en eller annen form.
Det Fremskrittspartiet egentlig ønsker, er det samme som under OPS, å overføre politikernes makt - og dermed demokratisk folkevalgt makt – over til mer eller mindre lukkede styrerom hos private, med påfølgende privatiseringer og privatisering av kontroll og revisjon med hvordan skattebetalernes penger blir brukt.
Private – ofte internasjonale – revisjonsfirmaer har helt andre etiske og moralske standarder enn de offentlige.
Det virker på meg som at Fremskrittspartiet bevisst driver et lureri ovenfor velgerne i den hensikt å skaffe seg nye velgere, og hvor de velger å ikke være åpne på å fortelle alle sidene ved sin politikk. En slik måte å håndtere fremtidige utfordringer, skaper veldig stor usikkerhet hos mange ved at Fremskrittspartiet ikke forteller de økonomiske sammenhengene i sin egen politikk.
Greit nok i valgkamptider. Men da er det en demokratisk rett å kunne fremme 4 veldige/meget gode grunner til ikke å stemme på Fremskrittspartiet. Disse er;
- Fremskrittspartiet lover gigantiske økte bevilgninger til investeringer og drift innenfor offentlig sektor. Men det Fremskrittspartiet ikke gir noe svar på er hvordan disse økte drifts- og investeringskostnader skal finansieres? (Er det mer bruk av oljepenger, lån, eller økte egenandeler på tjenester som Fremskrittspartiet mener skal kompensere for dette? For med lavere skatteinngang er det ikke mulig å realisere alt det Fremskrittspartiet lover som en følge av at inntektene til stat og kommuner går ned).
- Arbeidstakerne vil oppleve at lønns- og arbeidsvilkårene blir kraftig forriget – samt muligheten til å være organisert. Fremskrittspartiet vil blant annet fjerne arbeidstakernes beskyttelse av fritiden og stillingsvernet, allmenngjøre bruk av midlertidige ansettelser på lavlønnsgrupper, og de vil redusere/fjerne fradrag av fagforeningskontingenten på selvangivelsen. Dette er kort og godt fagforeningsknusing og sosial dumping på lønns- og arbeidsvilkårene til arbeidstakerne
- Fremskrittspartiet har en veldig godt skjult utenrikspolitikk (om de har noen i det hele tatt), og faktum er at vi er avhengig av en utenrikspolitikk i forhold til blant annet økonomi, handelsvirksomhet, sikkerhets- og fredsarbeid mm. Fremskrittspartiet har ikke fremvist noen politikk i forhold til å møte den verdensomspennende finanskrisen og møtende arbeidsledighet og problemer for virksomhetene, ei heller hva slags politikk de anbefaler at anbefaler at vi skal føre i forhold EU og det globale samfunn.
Jeg mistenker den sterkt at den markedsliberalistiske ledelsen i Fremskrittspartiet har et sterkt standpunkt for medlemskap i det sterkt markedsliberalistiske EU – men velger å ikke si det høyt for dagen det blir kjent vil Fremskrittspartiets oppslutning falle dramatisk. I stedet spiller Fremskrittspartiet på en lovnad om at det skal være folkeavstemning, og stikker hodet dypt ned i sanden og later som om EU og EUs politikk eksisterer.
- Fremskrittspartiet har ingen helhet politikk i forhold til miljø- og klimapolitikken, og Fremskrittspartiet vil grovt sett verken erkjenne at miljøproblemer eksisterer, eller at vi har utfordringer i forhold til klimaendringer og forurensing
De 25 punktene som Fremskrittspartiet er isolert sett – for mange - gode saker, og som alle politiske partier er opptatt av i en eller annen form. Men alle partiene – utenom Fremskrittspartiet - har realistiske (økonomiske) modeller for hva det er mulig å realisere.
I mitt hode betyr disse 4 punktene (som nevnt ovenfor) alene betyr mye mer for den enkelte innbygger, samfunnet og fellesskapet enn de 25 punktene som Fremskrittspartiet lokker med. De 25 punktene som Fremskrittspartiet blir veldig underordnet i forhold til de 4 forannevnte problemene. Hva er det så Fremskrittspartiet lokker med, jo det er:
· La gifte og samboende pensjonister beholde mer av pensjonen sin gjennom å fjerne avkortingen.
· Ha en streng, men mer fleksibel arbeidsmiljølov. Verne om ansattes helse og miljø, men samtidig la folk få bestemme over egen arbeidsdag.
· Ikke akseptere noen form for rushtidsavgift eller annen veiprising.
· Sørge for at det ikke kreves inn bompenger. Dette er en ekstraskatt på sikkerhet og mobilitet.
· At vi får et sammenhengende motorveinett mellom de største byene; Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim.
· Redusere byråkratiet og monopolene og heller skape konkurranse som gir økt forbrukermakt.
· Fjerne ”kvantumsrabatten” for yrkeskriminelle. Hver forbrytelse skal pådømmes og sones.
· Ha strengere straffer, særlig for volds- og sedelighetsforbrytelser.
· Styrke politiet for å gi folk flest økt trygghet i hverdagen.
· Offentliggjøre resultatene i norsk skole, og gi den enkelte elev frihet ved valg av skole.
· Redusere helsekøene kraftig ved å ta i bruk helsevesenets totale kapasitet.
· La folk få juridisk rett til sykehjemsplass. Investere mer i norsk infrastruktur i stedet for i usikre finansplasseringer i utlandet – med påfølgende tapsrisiko.
· Ikke sette strengere krav til norsk industri enn EUs regler. Dette for å unngå at bedriftene får særnorske belastninger og velger å flytte arbeidsplassene ut av landet.
· Redusere bilavgiftene betydelig.
· Forby kommunal eiendomsskatt da denne er usosial og urimelig.
· Stramme kraftig inn på asyl- og flyktningpolitikken. Bare de som har et reelt behov for beskyttelse – i henhold til FNs flyktningkonvensjon – skal få opphold i Norge.
· Gå imot enhver form for positiv eller negativ diskriminering på grunnlag av religion, kjønn, legning, etnisk eller politisk tilhørighet.
· At kunnskaper i norsk språk og samfunnsforståelse, samt avleggelse av troskapsløfte til Norge, skal være vilkår for å oppnå norsk statsborgerskap.
· Utvise utenlandske statsborgere som begår kriminelle handlinger med strafferamme over tre måneders fengsel.
· Benytte folkeavstemminger for å gi innbyggerne direkte innflytelse på utviklingen av sitt nærmiljø.
· La lokale myndigheter ha ansvaret for rovdyrforvaltningen.
· Legge ned fylkeskommunen, og overføre oppgaver fra stat og fylke til solide kommuner.
· Øke nød- og katastrofehjelp, og avikle støtte til regimer forbundet med terrorvirksomhet.
· Styrke Forsvaret og satse sterkt på Norges sikkerhetsmessige utfordringer og forpliktelser.
…..
1.
Fremskrittspartiet vil i tillegg at private skal finansiere, bygge ut og vedlikeholde offentlige investeringer og vedlikehold gjennom en ordning som omtales som offentlige privat samarbeid (OPS) – som vil bety en fordyrende ordning for det offentlige. Jeg mener at OPS-finansiering vil være en stor sløsing med skattebetalerne penger – blant annet fordi private selskaper må lånefinansiere prosjektene til markedsrente, dvs si et rentenivå som ligger langt over statsrenta til Norges Bank. Forvaltningen derimot kan låne penger til samme renten som Norges Bank. OPS innebærer at det offentlige over tid skal kjøpe tilbake investeringene fra de private utbyggerne. Ved OPS-finansiering kan dagens skattebetalere risikere å binde opp og forplikte fremtidens skattebetalere med masse lån som skal tilbakebetales. Det vil etter mitt syn være helt uetisk ovenfor kommende generasjoner, å gjøre dem til ”gjeldsslaver” for vår generasjons forbruk. Fremskrittspartiet lever visst etter den regelen som heter ”kjøp nå – betal siden, går det så går det”.
I tillegg overfører politikerne med OPS en stor grad av demokratisk makt over til mer eller mindre lukkede styrerom hos private, dvs demokratisk valgte politikere sier fra seg offentlig styring, kontroll og revisjon av skattebetalernes penger og overlater dette til private.
2.
I tillegg forsøker Fremskrittspartiet å fremstille det som at Norge har et særdeles stort, tungt og unødvendig byråkrati og offentlig administrasjon. Men de oppgavene som gjøres innen det offentlige i dag blir ikke borte – de må fortsatt utføres av noen.
Fremskrittspartiet er dårlig på å kommunisere hvem som alternativt skal utføre disse oppgavene - og ikke minst - til hvilken pris! Eller sagt på en annen måte: Kostnadene for den offentlige forvaltningen går neppe ned (er minst på samme nivå) selv om man reduserer i antall forvaltningsnivåer/ det at andre overlates til å gjøre jobben. Kostnader knyttet til bygningsmasse og driftsmidler vil fortsatt være de samme og som må dekkes av det offentlige i en eller annen form.
Det Fremskrittspartiet egentlig ønsker, er det samme som under OPS, å overføre politikernes makt - og dermed demokratisk folkevalgt makt – over til mer eller mindre lukkede styrerom hos private, med påfølgende privatiseringer og privatisering av kontroll og revisjon med hvordan skattebetalernes penger blir brukt.
Private – ofte internasjonale – revisjonsfirmaer har helt andre etiske og moralske standarder enn de offentlige.
Det virker på meg som at Fremskrittspartiet bevisst driver et lureri ovenfor velgerne i den hensikt å skaffe seg nye velgere, og hvor de velger å ikke være åpne på å fortelle alle sidene ved sin politikk. En slik måte å håndtere fremtidige utfordringer, skaper veldig stor usikkerhet hos mange ved at Fremskrittspartiet ikke forteller de økonomiske sammenhengene i sin egen politikk.
lørdag 8. august 2009
Om Fremskrittspartiets debattantkorps
På meg virker det som om Fremskrittspartiet har pålagt alle sine medlemmer å bruke ord som "løgner, lyv og bedra, unnvike direkte svar, lukk ørene og øynene for sannheten m.fl" mot alle som ikke deler Fremskrittspartiet sitt syn og standpunkt. Det ser ut til at Fremskrittspartiet har til hensikt å forsøke vinne valget ved hjelp av sjikane, personangrep, "slag under beltestedet" osv ovenfor de som har et annet politisk syn/oppfatning. Eller sagt på enn annen måte; Det kan virke som om Fremskrittspartiet gjennom slik ondsinnet taktikk, og gjennom å skape frykt for å bli hengt negativt ut, skal skremme folk med et annet syn fra å delta i debatter. Ikke alle synes det er behagelig å bli hengt ut med slike beskrivelser.
Et gjennomgående fenomen er også at debattantkorpset forsøker å skape skyldfølelse hos motdebattanter. Blant annet ved å påstå at det er motdebattantens skyld at måten de argumenterer på er årsaken til at ”jeg/vi/folk stemmer på Fremskrittspartiet”. Alt selvsagt i den hensikt å kneble debattanter fra å avstå fra å kommentere Fremskrittspartiets politikk.Denne debattformen er nå så gjennomgående og lik hos alle i debattantkorpset til Fremskrittspartiet, at man kan ikke lenger ta dem seriøst. Det er en fordummende, avslørende og lite konstruktivt form for debatteknikk. Så jeg oppfordrer Fremskrittspartiets debattantkorps om å komme på banen og diskutere innholdet i politikken, politikkens konsekvenser og ideologiske forskjeller.
Nylig ble Fremskrittspartiets debattantkorps også avslørt i å sende likelydende debattinnlegg med forskjellige signaturer til mange aviser også.
Beklager dere er avslørt – dere opptrer med en slags oppkonstruert sektlignende atferd som marsjerer i takt, og som forsøker å spille på en slags ”offerrolle” i befolkningen. Det holder ikke i et demokrati!
Et gjennomgående fenomen er også at debattantkorpset forsøker å skape skyldfølelse hos motdebattanter. Blant annet ved å påstå at det er motdebattantens skyld at måten de argumenterer på er årsaken til at ”jeg/vi/folk stemmer på Fremskrittspartiet”. Alt selvsagt i den hensikt å kneble debattanter fra å avstå fra å kommentere Fremskrittspartiets politikk.Denne debattformen er nå så gjennomgående og lik hos alle i debattantkorpset til Fremskrittspartiet, at man kan ikke lenger ta dem seriøst. Det er en fordummende, avslørende og lite konstruktivt form for debatteknikk. Så jeg oppfordrer Fremskrittspartiets debattantkorps om å komme på banen og diskutere innholdet i politikken, politikkens konsekvenser og ideologiske forskjeller.
Nylig ble Fremskrittspartiets debattantkorps også avslørt i å sende likelydende debattinnlegg med forskjellige signaturer til mange aviser også.
Beklager dere er avslørt – dere opptrer med en slags oppkonstruert sektlignende atferd som marsjerer i takt, og som forsøker å spille på en slags ”offerrolle” i befolkningen. Det holder ikke i et demokrati!
fredag 7. august 2009
Fremskrittspartiet - partiet for høyest bydende?
Fremskrittspartiet sier de er partiet for "folk flest". Jeg vil heller si at de er partiet for "høyestbydende enkeltpersoner". Jeg sikter da til at Stein Erik Hagen vil få 120 mill kr i skattelette i bytte mot 2 mill kr i valgkampbidrag om Fremskrittspartiet får makta. Ingen dårlig byttehandel. Men denne form for byttehandelen fungerer nok ikke slik for "folk flest"!
torsdag 6. august 2009
Rike enkeltpersoner kjøper seg makt!
Dagens Næringsliv skriver at skatteflyktningen Stein Erik Hagen, Øystein Stray Spetalen, megler Petter Anker, reder Herbjørg Hansson, reder Leif O. Høegh og Arne Blystad gir penger til Fremskrittspartiets valgkamp. 6,8 millioner er så langt samlet inn. Stein Erik Hagen, som både føler seg forfulgt og synes det er så fælt å leve i dette landet at han ønsker å flytte ut, gir 2 mill kr. alene til Fremskrittspartiet. Det gjør han vel vitende om at dersom Høyre/ Fremskrittspartiet kommer til makten så vil det gi ham ca kr. 120 mill i skattelettelser (jf Dagbladet).
Stein Erik Hagen og andre må se det slik at skattebetalernes og fellesskapets penger er noe man personlig kan berike seg på - og ikke som ei fellesskapskasse og et spleiselag som skal løse store samfunnsmessige utfordringer for alle (herunder oljevernberedskap).Det alvorlige med dette, er at rike enkeltpersoner på denne måten kan kjøpe seg makt, og forbruke personer i sin tjeneste.
Når Stein Erik Hagen lagde medieshowet om utflagging - fordi ham følte seg forfulgt (gjennom å misbruke ordet "forfulgt") - så må det både pinelig og kjedelig at politikere i Fremskrittspartiet ”tvinges” til stå frem i media og forsvare at Stein Erik Hagen blir "forfulgt", bare fordi man får penger av ham. Det kaller jeg å kjøpe seg makt - og å bruke et parti i en ukorrekt fremstilling. Med "forfulgt” menes folk som er i nød, er på flukt og/eller er under tvang, dvs de som ikke har frihet - det er ikke Stein Erik Hagen en gang i nærheten av å være! Men alt kan visst kjøpes for penger.
Stein Erik Hagen og andre må se det slik at skattebetalernes og fellesskapets penger er noe man personlig kan berike seg på - og ikke som ei fellesskapskasse og et spleiselag som skal løse store samfunnsmessige utfordringer for alle (herunder oljevernberedskap).Det alvorlige med dette, er at rike enkeltpersoner på denne måten kan kjøpe seg makt, og forbruke personer i sin tjeneste.
Når Stein Erik Hagen lagde medieshowet om utflagging - fordi ham følte seg forfulgt (gjennom å misbruke ordet "forfulgt") - så må det både pinelig og kjedelig at politikere i Fremskrittspartiet ”tvinges” til stå frem i media og forsvare at Stein Erik Hagen blir "forfulgt", bare fordi man får penger av ham. Det kaller jeg å kjøpe seg makt - og å bruke et parti i en ukorrekt fremstilling. Med "forfulgt” menes folk som er i nød, er på flukt og/eller er under tvang, dvs de som ikke har frihet - det er ikke Stein Erik Hagen en gang i nærheten av å være! Men alt kan visst kjøpes for penger.
Klasseskillets lov
Klasseskille skaper frihet for de rike – og ufrihet for ”de andre”.
For ”de andre” har ikke økonomi til å dele den samme frihet som de rike.
De rikes frihet betyr derfor - frihet til å undertrykke ”de andre”!
For ”de andre” har ikke økonomi til å dele den samme frihet som de rike.
De rikes frihet betyr derfor - frihet til å undertrykke ”de andre”!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
