BPs svenske styreformann Carl-Henric Svanberg kalte de som rammes av oljeutslippet i Mexicogolfen, som «småfolk». Utrykket ble brukt da han skulle be om unnskyldning for oljeutslippet og uttrykke medfølelse med dem som berøres av miljøkatastrofen.
Nå kalles uttalelsen en ”glipp”. Antakeligvis er ikke denne en glipp, men et dagligdags uttrykk og en sjargong hos den delen av finanseliten som befinner seg i BP. Det er slik at interne innlærte uttrykk og sjargonger (stammespråk) før eller siden når offentligheten.
”Småfolk” er antakeligvis et begrep som BP-ledelsen bruker ovenfor seg selv, for å rettferdiggjøre egen grådighetskultur, egen atferd og for mangelfulle sikrings- og beredskapsordninger knyttet til sin virksomhet.
BP er nylig blitt avslørt i å ha gitt uriktige opplysninger omkring størrelse og omfang av blow-out-ulykken i Mexicogolfen ovenfor politiske myndigheter i USA – trolig av samme grunn. BP-ledelsen tror selv at denne ulykken kun vil ramme ”småfolket”. De feilberegnet og undervurderte president Barack Obama. Nå må de stå til ansvar for skadevirkningene.
De virkelige ”småfolkene” i BP-systemet er ledelsen, som i sin grådighet slurver med sikkerheten, og at på til forsøker å feilinformere om blow-out-ulykkens omfang og skadevirkning! Disse ”småfolkene i BP” har nå møtt ”småfolket” med president Barack Obama (demokratiet) i spissen!
torsdag 17. juni 2010
onsdag 16. juni 2010
Styrehonorarer
Når arbeidstakere – hovedsakelig de med midlere/ lavere kompetansenivå skulle stille lønnskrav ved årets tariffoppgjør – så ble dette møtt med motstand fra utdannings- og finanseliten. Lønnskrav fra arbeidstakerne kan i følge utdannings-/ finanseliten medføre tap av arbeidsplasser, konkurranseevnen svekkes, inflasjon, økte renter osv osv osv (hakk i plata). I år ligger lønnsøkning for vanlige arbeidstakere på +/ - 3 %.
Nyliberalistene – støttet av utdanningseliten – fikk gjennomslag for innføring av markedsliberalisme, samt å splitte offentlig sektor fra forvaltning over til ulike selskapsformer, privatisering, bruk av anbud, og dermed kaste demokratisk styring, kontroll og revisjon av offentlige selskaper (folkets eiendom) på båten. I stedet As-ifiserte man, lagde foretak og BA-selskaper av offentlige selskaper, og erstattet demokratisk styring, kontroll og revisjon av selskapene med en gjeng styrevervsgrossister. De ble plukket av og blant gutte-/ jenteklubben grei – og som sørger for å velge hverandre inn i mange forskjellige selskaper. De kontrollerer og styrer Norge i dag! Denne gjengen har samme utdannelse, går i hverandres selskaper, og er med i samme brorskapsforeninger.
For lederne i virksomhetene betydde denne overgangen (omorganiseringen) en frigjøring fra statens lønnssystem. Med frittstående selskaper, og med styremedlemmer fra gutte-/ jenteklubben grei, ble det fritt frem for disse til å fastsette egne lønninger, bonuser, pensjonsavtaler, sluttpakker, opsjonsavtaler og masse andre frynsegoder for disse lederne. Grådighetskulturen var etablert!
For aksjonærene betyr det utbytte, politisk initiert sosial dumping på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår – fortrinnsvis på yrker som i hovedsak rekrutteres fra de med midlere/ lavere utdanning og inntekt (de som hadde minst fra før av).
Styrevervsgrossister har fått det ekstra fett økonomisk. Det er jo ikke uvanlig at disse håndplukkede, grådige, nyliberalistene av og blant gutte-/ jenteklubben grei har 5 – 20 forskjellige styreverv på en og samme tid – i tillegg til ordinær jobb. Hvor store er disse tilleggshonorarene?
Nå har styrehonorarene i NSB blitt justert. Ikke med 3 % - men 5 % økning.
Mens lønnskrav fra arbeidstakerne i følge utdannings-/ finanseliten kan medføre tap av arbeidsplasser, konkurranseevnen, inflasjon, økte renter osv osv osv, så er det ingen slike heftelser/ farer forbundet med lønnsøkning til de med høyere utdanning og ledere.
Styrelederen i NSB får nå en tilleggslønn, bare på dette ene vervet på kr 346 500 pr år, nestlederen får kr 210 000 pr år, mens styremedlemmene får kr 173 000 pr år. Dette systemet har politikerne skapt for nyliberalistene og gutte-/ jenteklubben grei! Gutte-/ jenteklubben grei har så stor makt at den rød-grønne regjeringen ikke makter å skaffe en eneste styrerepresentant som sosialdemokratiske holdninger og verdier inn i disse styrene.
Det er bare en ting å si – verden vil bedras!
Nyliberalistene – støttet av utdanningseliten – fikk gjennomslag for innføring av markedsliberalisme, samt å splitte offentlig sektor fra forvaltning over til ulike selskapsformer, privatisering, bruk av anbud, og dermed kaste demokratisk styring, kontroll og revisjon av offentlige selskaper (folkets eiendom) på båten. I stedet As-ifiserte man, lagde foretak og BA-selskaper av offentlige selskaper, og erstattet demokratisk styring, kontroll og revisjon av selskapene med en gjeng styrevervsgrossister. De ble plukket av og blant gutte-/ jenteklubben grei – og som sørger for å velge hverandre inn i mange forskjellige selskaper. De kontrollerer og styrer Norge i dag! Denne gjengen har samme utdannelse, går i hverandres selskaper, og er med i samme brorskapsforeninger.
For lederne i virksomhetene betydde denne overgangen (omorganiseringen) en frigjøring fra statens lønnssystem. Med frittstående selskaper, og med styremedlemmer fra gutte-/ jenteklubben grei, ble det fritt frem for disse til å fastsette egne lønninger, bonuser, pensjonsavtaler, sluttpakker, opsjonsavtaler og masse andre frynsegoder for disse lederne. Grådighetskulturen var etablert!
For aksjonærene betyr det utbytte, politisk initiert sosial dumping på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår – fortrinnsvis på yrker som i hovedsak rekrutteres fra de med midlere/ lavere utdanning og inntekt (de som hadde minst fra før av).
Styrevervsgrossister har fått det ekstra fett økonomisk. Det er jo ikke uvanlig at disse håndplukkede, grådige, nyliberalistene av og blant gutte-/ jenteklubben grei har 5 – 20 forskjellige styreverv på en og samme tid – i tillegg til ordinær jobb. Hvor store er disse tilleggshonorarene?
Nå har styrehonorarene i NSB blitt justert. Ikke med 3 % - men 5 % økning.
Mens lønnskrav fra arbeidstakerne i følge utdannings-/ finanseliten kan medføre tap av arbeidsplasser, konkurranseevnen, inflasjon, økte renter osv osv osv, så er det ingen slike heftelser/ farer forbundet med lønnsøkning til de med høyere utdanning og ledere.
Styrelederen i NSB får nå en tilleggslønn, bare på dette ene vervet på kr 346 500 pr år, nestlederen får kr 210 000 pr år, mens styremedlemmene får kr 173 000 pr år. Dette systemet har politikerne skapt for nyliberalistene og gutte-/ jenteklubben grei! Gutte-/ jenteklubben grei har så stor makt at den rød-grønne regjeringen ikke makter å skaffe en eneste styrerepresentant som sosialdemokratiske holdninger og verdier inn i disse styrene.
Det er bare en ting å si – verden vil bedras!
Dnb NOR anker dommen om for dårlig informasjon ved sparing
Så er det fastslått at DnB Nor anker dommen fra Oslo tingrett som fastslår at selskapet har gitt for dårlig informasjon om et såkalt strukturert spareprodukt jf TV 2. Et spareprodukt som påførte kunden Ivar Petter Røeggen et tap på 230.000 kroner. Dnb NOR ble dømt til å betale tilbake Røeggens innskudd.
At saken blir anket av Dnb NOR er jo ingen overraskelse – men er det nødvendig? Den rike finanseliten vil jo ikke tape økonomisk på en slik dom – de bare øker renter og gebyrer over på brukerne – og aller mest over på lån og renter for de med svakest betalingsevne. På denne måten unngår eliten å bli rammet av slike dommer.
Eller er det slik at den rike finanseliten vil ha en rettslig dom som gir finansinstitusjonene (eliten) anledning til lure/ jukse kunder? Det vil jo ikke overraske noen om den klassejusen, som råder i norsk rett, avsier en slik dom! Og jo høyere opp man kommer i rettssystemet – jo høyere virker det som at klassejusen råder. Skal i hvert fall bli spennende å se utviklingen!
Når man ser på hvordan dommere, advokater, politimestere og andre innflytelsesrike personer fremstår som medlemmer i broderskapsorganisasjoner (frimurerlosjen oa), er det grunn til å mistenke at den virkelige domstolen i enkelte saker kan foregå utenfor rettslokalene tatt i betraktning den klassejusen som ofte råder.
Saken er at dersom dommerne evnet å forholde seg til tekstene i lover, forskrifter, avtaler og lignende, hvor alle på tiltalebenken ble behandlet likt uavhengig av kjønn og status – så hadde det ikke vært noe problem. Problemet er at domstolene og dommerne kun forholder seg til tekstene i lover, forskrifter og avtaler i de tilfeller det kan ramme arbeidstakere (de med midlere/ lavere utdanning og inntekt) negativt. Når den rike eliten står tiltalt, så henlegges saken/ frikjennes de/ saken etterforskes i et slikt tempo at foreldelsesfrister trer inn/ eller at man foretar synsing/ skjønnsmessig vurdering – dvs at sakene underlegges en behandling på tvers av tekstene og innholdet i lover/ forskrifter/ avtaler mv. Erfaringen er at den rike eliten har så godt som 100 % immunitet mot å bryte demokratisk vedtatte lover, forskrifter og avtaler!
Meget overraskende dukket opp en uttalelse fra et medlem av Gudeklubben – unnskyld – Kristelig folkeparti ved Hans Olav Syversen, som krever at regjeringen nå bruker sin eiermakt for å stanse en eventuell anke. Han mener jf Frp 2, unnskyld - TV 2, at staten er storeier i DnB Nor, og at kravene i Eierskapsmeldingen krever en høy etisk standard ved statlig eierskap. Syversen sier videre til TV 2 at ”Regjeringens passivitet er fullstendig uakseptabel og vitner om en mangel på vilje og evne til å ta inn over seg finanskrisens lærdommer i praksis. Regjeringens passive opptreden blir ikke bedre ved at den uttrykkelig har lovt velgerne et aktivt statlig eierskap”.
I denne saken har Syversen helt rett – noe som kan komme 1 850 lignende saker til gode – som står i kø hos Bankklagenemnda.
Stopp derfor anken! Eliten taper som nevnt ikke noe økonomisk – det sørger de selv for. Men for arbeidstakere og de med midlere utdanning og inntekt betyr det man får en dom som forbyr eliten kan tillate seg å lure og jukse til seg de mindre bemidlede sine penger og verdier. Det vil være et enormt fremskritt i retning av mindre klassejus i det norske rettssystem – og livet i brorskapsorganisasjonene går sikkert like godt som før!
At saken blir anket av Dnb NOR er jo ingen overraskelse – men er det nødvendig? Den rike finanseliten vil jo ikke tape økonomisk på en slik dom – de bare øker renter og gebyrer over på brukerne – og aller mest over på lån og renter for de med svakest betalingsevne. På denne måten unngår eliten å bli rammet av slike dommer.
Eller er det slik at den rike finanseliten vil ha en rettslig dom som gir finansinstitusjonene (eliten) anledning til lure/ jukse kunder? Det vil jo ikke overraske noen om den klassejusen, som råder i norsk rett, avsier en slik dom! Og jo høyere opp man kommer i rettssystemet – jo høyere virker det som at klassejusen råder. Skal i hvert fall bli spennende å se utviklingen!
Når man ser på hvordan dommere, advokater, politimestere og andre innflytelsesrike personer fremstår som medlemmer i broderskapsorganisasjoner (frimurerlosjen oa), er det grunn til å mistenke at den virkelige domstolen i enkelte saker kan foregå utenfor rettslokalene tatt i betraktning den klassejusen som ofte råder.
Saken er at dersom dommerne evnet å forholde seg til tekstene i lover, forskrifter, avtaler og lignende, hvor alle på tiltalebenken ble behandlet likt uavhengig av kjønn og status – så hadde det ikke vært noe problem. Problemet er at domstolene og dommerne kun forholder seg til tekstene i lover, forskrifter og avtaler i de tilfeller det kan ramme arbeidstakere (de med midlere/ lavere utdanning og inntekt) negativt. Når den rike eliten står tiltalt, så henlegges saken/ frikjennes de/ saken etterforskes i et slikt tempo at foreldelsesfrister trer inn/ eller at man foretar synsing/ skjønnsmessig vurdering – dvs at sakene underlegges en behandling på tvers av tekstene og innholdet i lover/ forskrifter/ avtaler mv. Erfaringen er at den rike eliten har så godt som 100 % immunitet mot å bryte demokratisk vedtatte lover, forskrifter og avtaler!
Meget overraskende dukket opp en uttalelse fra et medlem av Gudeklubben – unnskyld – Kristelig folkeparti ved Hans Olav Syversen, som krever at regjeringen nå bruker sin eiermakt for å stanse en eventuell anke. Han mener jf Frp 2, unnskyld - TV 2, at staten er storeier i DnB Nor, og at kravene i Eierskapsmeldingen krever en høy etisk standard ved statlig eierskap. Syversen sier videre til TV 2 at ”Regjeringens passivitet er fullstendig uakseptabel og vitner om en mangel på vilje og evne til å ta inn over seg finanskrisens lærdommer i praksis. Regjeringens passive opptreden blir ikke bedre ved at den uttrykkelig har lovt velgerne et aktivt statlig eierskap”.
I denne saken har Syversen helt rett – noe som kan komme 1 850 lignende saker til gode – som står i kø hos Bankklagenemnda.
Stopp derfor anken! Eliten taper som nevnt ikke noe økonomisk – det sørger de selv for. Men for arbeidstakere og de med midlere utdanning og inntekt betyr det man får en dom som forbyr eliten kan tillate seg å lure og jukse til seg de mindre bemidlede sine penger og verdier. Det vil være et enormt fremskritt i retning av mindre klassejus i det norske rettssystem – og livet i brorskapsorganisasjonene går sikkert like godt som før!
tirsdag 15. juni 2010
Dnb NOR dømt for dårlig informasjon om sparing
Det er lenge mellom hver gang man opplever noe som kan ramme finanseliten negativt i vårt såkalte ”rettsvesen” – som jeg velger kaller ”klassejusens urettsvesen”.
Det blir spennende å se om denne dommen blir stående, for dersom dommen ankes – har man erfaring for at klassejusen står sterkere jo høyere opp i rettssystemet man kommer. Men saken er foreløpig at DnB NOR i Oslo tingrett er blitt dømt for å ha gitt for dårlig informasjon om en av sine spareprodukter. Saksøker Ivar Petter Røeggen fikk medhold i at DnB NOR hadde gitt for dårlig informasjon om et såkalt strukturert spareprodukt, noe som har medført at han tapte 230.000 kroner på sine pengeplasseringer etter råd fra banken.
Nyliberalistenes drøm om lønnspålegg (forfremmelser), bonuser, pensjonsavtaler, sluttpakker, opsjoner, + masse andre frynsegoder, gjør at store deler av det norske bankvesenet fremstår som de rene kjeltringene på flere av sine produkter. Men denne uredeligheten har frem til nå blitt stilletiende godtatt - fordi systemet er styrt av finanseliten – som ser økte utbytter, honorarer mv i å lure kunder. Uredelighet har ingen grenser så lenge det blir definert under begrepet ”et marked”.
En slik konklusjon kan man trekke ut fra at retten mener at ”Røeggen fikk for dårlig informasjon om produktene han investerte i, og at det er stor sannsynlighet for at Røeggen ikke ville inngått avtalen om han fikk riktig informasjon”.
Retten sier videre at Røeggen ”ble lurt til å kjøpe et produkt som ikke hadde de egenskaper som banken hevdet”.
Røeggens advokat John Christian Elden sier at ”det var bare en som kunne tjene på dette og det var banken selv og ikke kunden”.
Saken åpner for at mange andre bankkunder, som har tapt penger på tilsvarende måte, nå kan få tilsvarende erstatninger fra bankene. Da oppstår sannsynligvis følgende scenario – at alle kostnadene kastes over på andre forbrukere – spesielt de fattigste lånekundene/ sparekundene, dvs de med de dyreste lånene fra før av/ og med de laveste innskuddsrenter. Disse kundene blir av bankene (markedet) definert til å ha ”høy risiko og lavere betalingsevne” enn de rike (eliten). Dermed kan samfunnet risikere at dommen bare får symbolsk betydning for utbytte- og honorarpolitikken til finanseliten (eierne) av bankene. Kanskje var det nettopp av den grunn at Oslo tingrett (som er en del av klassejusens urettvesen) lot kunden (Røeggen) vinne saken – for de vet at dommen med all sannsynlighet ikke vil få økonomiske konsekvenser for verken banken, eller utbyttepolitikken til aksjonærene – eller styrehonorarene til bankstyrene.
Konklusjon (nok en gang); Eliten vinner hver gang – og de fattigste må bære de største byrdene! Dog har Røeggen fått en oppreisning – gratulerer!
Det blir spennende å se om denne dommen blir stående, for dersom dommen ankes – har man erfaring for at klassejusen står sterkere jo høyere opp i rettssystemet man kommer. Men saken er foreløpig at DnB NOR i Oslo tingrett er blitt dømt for å ha gitt for dårlig informasjon om en av sine spareprodukter. Saksøker Ivar Petter Røeggen fikk medhold i at DnB NOR hadde gitt for dårlig informasjon om et såkalt strukturert spareprodukt, noe som har medført at han tapte 230.000 kroner på sine pengeplasseringer etter råd fra banken.
Nyliberalistenes drøm om lønnspålegg (forfremmelser), bonuser, pensjonsavtaler, sluttpakker, opsjoner, + masse andre frynsegoder, gjør at store deler av det norske bankvesenet fremstår som de rene kjeltringene på flere av sine produkter. Men denne uredeligheten har frem til nå blitt stilletiende godtatt - fordi systemet er styrt av finanseliten – som ser økte utbytter, honorarer mv i å lure kunder. Uredelighet har ingen grenser så lenge det blir definert under begrepet ”et marked”.
En slik konklusjon kan man trekke ut fra at retten mener at ”Røeggen fikk for dårlig informasjon om produktene han investerte i, og at det er stor sannsynlighet for at Røeggen ikke ville inngått avtalen om han fikk riktig informasjon”.
Retten sier videre at Røeggen ”ble lurt til å kjøpe et produkt som ikke hadde de egenskaper som banken hevdet”.
Røeggens advokat John Christian Elden sier at ”det var bare en som kunne tjene på dette og det var banken selv og ikke kunden”.
Saken åpner for at mange andre bankkunder, som har tapt penger på tilsvarende måte, nå kan få tilsvarende erstatninger fra bankene. Da oppstår sannsynligvis følgende scenario – at alle kostnadene kastes over på andre forbrukere – spesielt de fattigste lånekundene/ sparekundene, dvs de med de dyreste lånene fra før av/ og med de laveste innskuddsrenter. Disse kundene blir av bankene (markedet) definert til å ha ”høy risiko og lavere betalingsevne” enn de rike (eliten). Dermed kan samfunnet risikere at dommen bare får symbolsk betydning for utbytte- og honorarpolitikken til finanseliten (eierne) av bankene. Kanskje var det nettopp av den grunn at Oslo tingrett (som er en del av klassejusens urettvesen) lot kunden (Røeggen) vinne saken – for de vet at dommen med all sannsynlighet ikke vil få økonomiske konsekvenser for verken banken, eller utbyttepolitikken til aksjonærene – eller styrehonorarene til bankstyrene.
Konklusjon (nok en gang); Eliten vinner hver gang – og de fattigste må bære de største byrdene! Dog har Røeggen fått en oppreisning – gratulerer!
mandag 14. juni 2010
Finansavgift!
Høyrepolitikk fungerer ikke! Selv høyrefolk ute i Europa skjønner det etter hvert – men ikke før finanskrisen virkelig har nådd dem inn på beinmargen. Det fremgår i dagens nyheter, sitat; ”Det må innføres en avgift på finanstransaksjoner, krever Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy. De to tar samtidig til orde for å kreve skatt fra banker for å sikre finansiering til framtidige krisetiltak”.
Det tok mer enn to år før høyrefolk i Europa oppdaget det som rammet USA i 2008. I Norge sover Høyre – og Fremskrittspartiet i særdeleshet – takket være oljefinansene.
EUs høyrepolitikk, og innstramningspolitikk ovenfor alminnelige lønnsmottakere og trygdede (de med midlere/ lavere utdanning og inntekt) merkes nå i hele det økonomiske systemet. ”Skruen kan ikke strammes lengre ovenfor de med midlere/ lavere inntekt” – da er det middelklassen som etter hvert må betale gildet i form av finansavgifter. Slik fungerer den massive sosiale dumpingen som har funnet sted i EU-landene – og alt i et krampaktig forsøk på å redde luftslottet med euroen!
Takk og pris for at høyrepartiene ikke vant valget i 2009 i Norge!!!
Når det er sagt; Det er på tide at det innføres finansavgift også her i Norge – eliten har sluppet altfor billig unna det faktum at norske skattebetalere og småaksjonærer måtte redde nyliberalistenes herjinger på 90-tallet i Norge. Poenget er at Norge må innføre finansskatt ut fra mål om utjamning – ikke som i EU – hvor feilslått EU/ høyrepolitikk er årsaken.
Heldigvis har det norske folket forstått viktigheten og betydningen av å stå utenfor EU!!!
Det tok mer enn to år før høyrefolk i Europa oppdaget det som rammet USA i 2008. I Norge sover Høyre – og Fremskrittspartiet i særdeleshet – takket være oljefinansene.
EUs høyrepolitikk, og innstramningspolitikk ovenfor alminnelige lønnsmottakere og trygdede (de med midlere/ lavere utdanning og inntekt) merkes nå i hele det økonomiske systemet. ”Skruen kan ikke strammes lengre ovenfor de med midlere/ lavere inntekt” – da er det middelklassen som etter hvert må betale gildet i form av finansavgifter. Slik fungerer den massive sosiale dumpingen som har funnet sted i EU-landene – og alt i et krampaktig forsøk på å redde luftslottet med euroen!
Takk og pris for at høyrepartiene ikke vant valget i 2009 i Norge!!!
Når det er sagt; Det er på tide at det innføres finansavgift også her i Norge – eliten har sluppet altfor billig unna det faktum at norske skattebetalere og småaksjonærer måtte redde nyliberalistenes herjinger på 90-tallet i Norge. Poenget er at Norge må innføre finansskatt ut fra mål om utjamning – ikke som i EU – hvor feilslått EU/ høyrepolitikk er årsaken.
Heldigvis har det norske folket forstått viktigheten og betydningen av å stå utenfor EU!!!
søndag 13. juni 2010
Ad kommunevalget i Oslo i 2011
Kommunevalget i Oslo i 2011
I disse dager pågår det en diskusjon om hvem som bør bli kandidater til de mest fremtredende posisjonene til kommunevalget i Oslo. Det er bra!
Det å inneha makten i Norges hovedstad, er av stor betydning også for hvilken politikk som føres på riksplan. Oslo-valget er derfor viktig å vinne!
Sosialdemokratiske velgere ønsker at det skal føres en sosial demokratisk politikk. Det vil si en politikk bygd på demokrati, med folkevalgt demokratisk styring, kontroll og revisjon av velferdssamfunnets og fellesskapets velferdstjenester og behov.
Skal sosialdemokratene vinne valget Oslo, er det av stor betydning å finne frem til gode kandidater med sosialdemokratiske verdier, holdninger og evner til å styre hovedstaden i en sosialdemokratisk retning – dvs kandidater som innehar standpunkter om et sterkt forsvar av et inkluderende og trygt velferdssamfunn for alle!
Den sosialdemokratiske politikken som planlegges ført i Oslo de neste fire årene, må da være et klart alternativ til den politikken som føres av Høyre og Fremskrittspartiet i dag (med Venstre og Kristelig folkeparti som støttehjul). I motsatt fall kan man risikere et fortsatt Høyre/ Fremskrittspartistyre i Oslo. Lav valgoppslutning blant sosialdemokrater om sosialdemokratisk politikk, i mangel på en sådan politikk kan eksempelvis være et resultat, dersom Oslo arbeiderparti satser på kandidater som i holdninger og verdier representerer en politikk som ligger et sted mellom den politikken som Høyre og Fremskrittspartiet fører i dag.
Tidligere har det utad rådet en holdning i Arbeiderpartiet om at det viktigste er å stemme på partiets valgprogram – og at det er det man stemmer på – ikke på kandidatene. Så feil kan man ta er siste års erfaringer! Den taktikken fungerer ikke engang til verken i Oslo eller andre steder (det finnes mange ”ulver i fåreklær”). Vi har (dessverre) fått mange valgte kandidater – både i Storting, fylkesting og kommunestyrer, som jobber kun for seg selv og sine egne interesser – og ikke for partiets verdier, holdninger og politikk. Det gjelder selvsagt i alle partier – og slik skaper politikerforakt!
I Oslo registrer jeg at de som representerer Arbeiderpartiets høyreside, forsøker å dominere nominasjonsdebatten.
Det Oslo (og andre kommuner) trenger er en kandidat- og politisk debatt - bygd på verdier, holdninger og evner til å føre en sosialdemokratisk politikk. For Oslo betyr det en debatt om et reelt politisk alternativ til den politikken som føres i dagens Oslo! Akkurat den debatten føler jeg er fraværende i Oslo for tiden – der virker det som om at man diskuterer kandidater først – ikke hvilken politikk som skal føres.
I disse dager pågår det en diskusjon om hvem som bør bli kandidater til de mest fremtredende posisjonene til kommunevalget i Oslo. Det er bra!
Det å inneha makten i Norges hovedstad, er av stor betydning også for hvilken politikk som føres på riksplan. Oslo-valget er derfor viktig å vinne!
Sosialdemokratiske velgere ønsker at det skal føres en sosial demokratisk politikk. Det vil si en politikk bygd på demokrati, med folkevalgt demokratisk styring, kontroll og revisjon av velferdssamfunnets og fellesskapets velferdstjenester og behov.
Skal sosialdemokratene vinne valget Oslo, er det av stor betydning å finne frem til gode kandidater med sosialdemokratiske verdier, holdninger og evner til å styre hovedstaden i en sosialdemokratisk retning – dvs kandidater som innehar standpunkter om et sterkt forsvar av et inkluderende og trygt velferdssamfunn for alle!
Den sosialdemokratiske politikken som planlegges ført i Oslo de neste fire årene, må da være et klart alternativ til den politikken som føres av Høyre og Fremskrittspartiet i dag (med Venstre og Kristelig folkeparti som støttehjul). I motsatt fall kan man risikere et fortsatt Høyre/ Fremskrittspartistyre i Oslo. Lav valgoppslutning blant sosialdemokrater om sosialdemokratisk politikk, i mangel på en sådan politikk kan eksempelvis være et resultat, dersom Oslo arbeiderparti satser på kandidater som i holdninger og verdier representerer en politikk som ligger et sted mellom den politikken som Høyre og Fremskrittspartiet fører i dag.
Tidligere har det utad rådet en holdning i Arbeiderpartiet om at det viktigste er å stemme på partiets valgprogram – og at det er det man stemmer på – ikke på kandidatene. Så feil kan man ta er siste års erfaringer! Den taktikken fungerer ikke engang til verken i Oslo eller andre steder (det finnes mange ”ulver i fåreklær”). Vi har (dessverre) fått mange valgte kandidater – både i Storting, fylkesting og kommunestyrer, som jobber kun for seg selv og sine egne interesser – og ikke for partiets verdier, holdninger og politikk. Det gjelder selvsagt i alle partier – og slik skaper politikerforakt!
I Oslo registrer jeg at de som representerer Arbeiderpartiets høyreside, forsøker å dominere nominasjonsdebatten.
Det Oslo (og andre kommuner) trenger er en kandidat- og politisk debatt - bygd på verdier, holdninger og evner til å føre en sosialdemokratisk politikk. For Oslo betyr det en debatt om et reelt politisk alternativ til den politikken som føres i dagens Oslo! Akkurat den debatten føler jeg er fraværende i Oslo for tiden – der virker det som om at man diskuterer kandidater først – ikke hvilken politikk som skal føres.
lørdag 12. juni 2010
Ofotbanen drift AS er konkurs
Det fremgår at det private togselskapet Ofotbanen drift AS er konkurs. I 2002 ble Ofotbanen AS etablert ? men ble slått konkurs i 2008. Selskapet gjenoppsto under navnet Ofotbanen drift AS
For tiden er det minst 6 jernbaneselskapet som driver konkurranse på godstrafikk her i Norge.
Høsten 2009 hadde selskapet CargoNet AS også store økonomiske problemer, og det var nær ved at selskapet måtte innstille togavganger ? blant annet på Raumabanen. CargoNet ble reddet politisk, alternativt vil Norges flotteste jernbanestrekning ? Raumabanen ? blitt lagt ned.
Det merkelige er, at togene stort sett går fullastet med gods. Problemet er at prisene presses ned så sterkt at tjenestene er ikke lønnsomme. Slik undergraves mulighetene for en satsing på jernbanen generelt i Norge. Dagens gamle utslitte jernbane anvendes til privat/ offentlig profittering på det som er igjen av jernbane i Norge ? ikke på nyvinning og nysatsing.
Innføringen av markedsliberalisme, nyliberalisme (New Public Management) har sin prise. Og hvem må betale regningen for galskapen til slutt ? selvsagt skattebetalerne.
Innen samferdsel, opptrer politikerne i Norge som om vi er 47 millioner innbyggere ? i et land på størrelse med størrelse og topografi som Danmark, ikke som et land med bare ca 4,7 mill innbyggere og vårt lands størrelse og topografi. Norske politikere var (er) ?bevisstløse i gjerningsøyemed? når de gjorde om NSB fra forvaltning over til (BA)/ AS-selskap ? og med utskilling av Jernbaneverket.
Hvordan det generelt har vært i selskapet Ofotbanen drift AS (og tidligere Ofotbanen AS) vet vi lite om. Men generelt fungerer fisjoner/ AS-ifisering slik;
- Det gir store inntektsmuligheter for styrevervsgrossister (eliten) ? ofte med en meget sterkt utpreget grådighetskultur (åpner for mangedobling av vanlige årsinntekter).
- Styrevervsgrossistene blant eliten ? er slag klubb som tilsynelatende fungerer slik at de beskytter hverandre, og gir hverandre nye oppdrag uansett hvor udugelige de er ? også når det går galt.
- Systemet gir også rom for konkursryttere ? som spekulerer i konkurser ? og lar skattebetalerne/ brukere betale
regningen.
- Gir rom for sosial dumping for arbeidstakere som i hovedsak rekrutteres fra midlere/ lavere utdanningsgrupper og inntektsgrupper.
- Gir rom for fagforeningsknusing ? som i all hovedsak rammer arbeidstakere fra midlere/ lavere utdannings- og inntektsgrupper.
- Skaper uttrygge arbeidsplasser - hovedsakelig for arbeidstakere som rekrutteres fra grupper med mildere/ lavere utdanning og lønn. Perioder uten inntekt vil gi lavere uttelling på pensjonsytelser når man blir pensjonist - gir økte klasseforskjeller og fremvekst av nye fattigdomsklasser.
Skal vi ha en miljøvennlig satsing på gods og kollektivtransport, er det på tide at politikerne tar tilbake demokratisk styring, kontroll og revisjon av jernbanedriften. Et befolkningsmessig lite land som Norge har ikke økonomisk rygg til å bære denne eksperimenteringen innen samferdsel.
Fremskrittspartiet må ta hovedansvaret av denne galskapen, som krevde Bondevik II-regjeringens avgang om ikke NSB og Posten ble AS-ifisert (og hvor bankdelen og forvaltningen av store deler av Postbanken ble gitt bort ?gratis? (store samfunnsverdier) til DnbNor). Men nyliberalismens politikk består jo utelukkende i at eliten skal stimuleres på bekostning av vitale samfunnsinteresser!
Nyliberalistene vant frem ovenfor den norske jernbanen ? og politikerne virker helt tafatte, holdningsløse, og nuten visjoner med tanke på å ta tilbake demokratisk styring og kontroll av samferdselen i Norge. Politikerne har degradert seg selv til å skrive ut sjekker til oppdragsgivere på samferdsel, og til å dekke tapene når noen går konkurs. Samtidig som at de har overlatt til styrevervsgrossistene å avgjøre størrelsene på honorarene og utbyttepolitikken. Er det slik norske skattebetalere og velgere vil ha det?
For tiden er det minst 6 jernbaneselskapet som driver konkurranse på godstrafikk her i Norge.
Høsten 2009 hadde selskapet CargoNet AS også store økonomiske problemer, og det var nær ved at selskapet måtte innstille togavganger ? blant annet på Raumabanen. CargoNet ble reddet politisk, alternativt vil Norges flotteste jernbanestrekning ? Raumabanen ? blitt lagt ned.
Det merkelige er, at togene stort sett går fullastet med gods. Problemet er at prisene presses ned så sterkt at tjenestene er ikke lønnsomme. Slik undergraves mulighetene for en satsing på jernbanen generelt i Norge. Dagens gamle utslitte jernbane anvendes til privat/ offentlig profittering på det som er igjen av jernbane i Norge ? ikke på nyvinning og nysatsing.
Innføringen av markedsliberalisme, nyliberalisme (New Public Management) har sin prise. Og hvem må betale regningen for galskapen til slutt ? selvsagt skattebetalerne.
Innen samferdsel, opptrer politikerne i Norge som om vi er 47 millioner innbyggere ? i et land på størrelse med størrelse og topografi som Danmark, ikke som et land med bare ca 4,7 mill innbyggere og vårt lands størrelse og topografi. Norske politikere var (er) ?bevisstløse i gjerningsøyemed? når de gjorde om NSB fra forvaltning over til (BA)/ AS-selskap ? og med utskilling av Jernbaneverket.
Hvordan det generelt har vært i selskapet Ofotbanen drift AS (og tidligere Ofotbanen AS) vet vi lite om. Men generelt fungerer fisjoner/ AS-ifisering slik;
- Det gir store inntektsmuligheter for styrevervsgrossister (eliten) ? ofte med en meget sterkt utpreget grådighetskultur (åpner for mangedobling av vanlige årsinntekter).
- Styrevervsgrossistene blant eliten ? er slag klubb som tilsynelatende fungerer slik at de beskytter hverandre, og gir hverandre nye oppdrag uansett hvor udugelige de er ? også når det går galt.
- Systemet gir også rom for konkursryttere ? som spekulerer i konkurser ? og lar skattebetalerne/ brukere betale
regningen.
- Gir rom for sosial dumping for arbeidstakere som i hovedsak rekrutteres fra midlere/ lavere utdanningsgrupper og inntektsgrupper.
- Gir rom for fagforeningsknusing ? som i all hovedsak rammer arbeidstakere fra midlere/ lavere utdannings- og inntektsgrupper.
- Skaper uttrygge arbeidsplasser - hovedsakelig for arbeidstakere som rekrutteres fra grupper med mildere/ lavere utdanning og lønn. Perioder uten inntekt vil gi lavere uttelling på pensjonsytelser når man blir pensjonist - gir økte klasseforskjeller og fremvekst av nye fattigdomsklasser.
Skal vi ha en miljøvennlig satsing på gods og kollektivtransport, er det på tide at politikerne tar tilbake demokratisk styring, kontroll og revisjon av jernbanedriften. Et befolkningsmessig lite land som Norge har ikke økonomisk rygg til å bære denne eksperimenteringen innen samferdsel.
Fremskrittspartiet må ta hovedansvaret av denne galskapen, som krevde Bondevik II-regjeringens avgang om ikke NSB og Posten ble AS-ifisert (og hvor bankdelen og forvaltningen av store deler av Postbanken ble gitt bort ?gratis? (store samfunnsverdier) til DnbNor). Men nyliberalismens politikk består jo utelukkende i at eliten skal stimuleres på bekostning av vitale samfunnsinteresser!
Nyliberalistene vant frem ovenfor den norske jernbanen ? og politikerne virker helt tafatte, holdningsløse, og nuten visjoner med tanke på å ta tilbake demokratisk styring og kontroll av samferdselen i Norge. Politikerne har degradert seg selv til å skrive ut sjekker til oppdragsgivere på samferdsel, og til å dekke tapene når noen går konkurs. Samtidig som at de har overlatt til styrevervsgrossistene å avgjøre størrelsene på honorarene og utbyttepolitikken. Er det slik norske skattebetalere og velgere vil ha det?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
