I Sverige tok politikerne for neon år siden tilbake styringen og kontrollen med de oppgavene som det svenske statlige Vägverket utførte tidligere. Svenskene har hatt sitt ”Mesta”, konkurransesetting, anbud mv – men fant ut at det var en dårlig løsning for landet og innnbyggerne – og tok oppgavene og ansvaret tilbake. Og innbyggerne fikk merke et betydelig oppsving på veivedlikehold og brøyting straks Vägverket tok tilbake de arbeidsoppgavene de tidligere hadde.
Det manglet derfor ikke på advarsler mot å dele opp statens vegvesen i Norge – basert på kunnskap fra Sverige, men Bondevik II-regjeringen vendte det døve øret til. Markedsøkonomi, New Public Management, og omorganiseringer (EU-politikk) var viktigere.
Nå har tre Stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet blitt enige om at Bondevik II-regjeringen foretok et feilgrep da drifts- og vedlikeholdsavdelingen i Statens Vegvesen ble lagt ned, og selskapet Mesta ble opprettet. En viktig erkjennelse som fortjener en stor honnør!
LO Stats fylkeskartell i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus, har i lengre tid påpekt utviklingen i Sverige, og anmodet om å reorganisere Statens Vegvesen tilbake til den opprinnelige forvaltningen, og tilbakeføre produksjons- og vedlikeholdsavdelingene tilbake til Statens vegvesen. Nå ser det ut til at fylkeskartellenes standpunkt er blitt hørt!
Dette er en viktig milepel på veien til å få satt Statens vegvesen i stand til å ta det helhetlige ansvaret for statens vegnett! Det er å håpe at de tre Stortingsrepresentantene får sitt forslag vedtatt!
mandag 21. juni 2010
søndag 20. juni 2010
Jevnaker-konflikten må få et etterspill, også politisk!
Den 10 uker lange streiken hos entreprenørfirmaet Åsmund Pettersen & sønn er slutt – uten resultat. Dette er en skremmende utvikling! De organiserte arbeiderne streiket for retten til å få en tariffavtale. Årsaken til at arbeidsgiveren ikke ville underskrive en tariffavtale – er kostnader knyttet til avtalefestet pensjon (AFP)! Streiken ble støttet av så vel Norsk arbeidsmandsforbund som av LO.
Årsaken til at streiken ble avblåst, er at bedriften har drevet med utstrakt streikebryteri. Firmaet Åsmund Pettersen & sønn på Jevnaker har gått til det skritt å ansatte nye folk etter at deler av arbeidsstokken gikk ut i streik. Og det hevdes i tillegg at kommuner har gitt oppdrag til Åsmund Pettersen & sønn etter at konflikten startet. Hvor er politikerne i forhold til konfliktretten og arbeidstakerne? Dette er meget skuffende gjort av politikerne i angjeldende kommune(r)!
Det interessante i denne saken, er de st borgerlige partiene (ikke uventet) støttet Åsmund Pettersen & sønn fullt ut i denne saken – med Fremskrittspartiet (Frp) i spissen. Men det er bra at Fremskrittspartiet viser frem sitt sanne ansikt – så arbeiderfiendtlige som de er. Det bør kunne spore til ytterligere fall på meningsmåligene.
Det mest skuffende i denne saken er at partiene som står nærmest LO ikke har gjort mer enn de har i denne saken! Spesielt – som nevnt - det forhold at kommuner har gitt oppdrag til Åsmund Pettersen og sønn under konflikten uten synlig motstand. Det må få et politisk etterspill – og krav om at saken forfølges politisk inntil saken mot Åsmund Pettersen & sønn er løst!
Arbeiderpartiet – og de rød-grønne er helt avhengig av LO for vinne valg – har de lokale politikerne glemt det?
Parallelt har Arbeidstilsynet har i disse dager avdekket det trolig verste tilfellet av sosial dumping i Norge i disse dager. Det viser seg at byggefirmaet HA Bygg AS på Herøy har betalt lønn helt ned i kr 7.70 pr time til bulgarske arbeidere!
De med midlere/ lavere kompetanse rammes først!
Det føres i dag en meget aggressiv kampanje mot arbeidstakere verden over – med mål om økte forskjeller i arbeidslivet – inklusive sosial dumping på lønns- og arbeidsvilkår! De med midlere/ lavere kompetanse rammes først i denne kampanjen. men erfaringene fra England under/ etter Thatcher-regimet, viser at også middelklassen blir ofret når nyliberalistene finner det for godt – og det ikke mulig å hente særlig mer hos arbeiderklassen!
Jeg husker ikke om det var på slutten av 80-tallet, eller om det var i begynnelsen på 90-tallet, men det var snakk om i media at en kommune skulle sette ut renholdet på anbud. Jeg traff da en varaordfører i angjeldende kommune, og som tilhørte Arbeiderpartiet politisk. Jeg forsøkte da å advare mot slik anbudsutsetting - ut fra at det kunne bety dårligere lønns- og arbeidsvilkår for renholdsbetjentene, og anbefalte da Arbeiderpartiet om å si nei til et slikt forslag. Da svarte denne varaordføreren (omtrent) slik; ”Det kan vi ikke. Det er så mye penger å spare for kommunen ved bruk å ta i bruk anbud, at dette forslaget er helt nødvendig å vedta for at kommunen skal klare andre forpliktelser. Dessuten handler jo dette bare om noen vaskekjerringer”.
Etter innføring av markedsøkonomi og nyliberalistiske holdninger, samt regnskapssystemer knyttet til New Public Management, ser vi at det foregår et systematisk angrep og sosial dumping på yrkesgrupper som normalt rekrutteres blant arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning. Dette er høyrepolitikk på sitt verste, og er samtidig EUs sin overordnede politikk – å fremskaffe en ny underklasse (fattigklasse). Da er det tragisk å registrere at arbeidere, som er kommet seg inn i posisjoner i Arbeiderpartiet omtaler disse arbeidstakerne som vi snakker om - at ”det handler jo bare om noen…”, og dermed har disse representantene adoptert høyrepartienes ideologi og tankegods!
Prisen for at Norge har vedtatt å implementere EUs tjenestedirektiv?
Norge har vedtatt å implementere EUs tjenestedirektiv i norsk lovgivning – det sørget Jens Stoltenberg for! Han garanterte samtidig for at det ikke skulle medføre mer sosial dumping (og hva om/ når det eventuelt blir regjeringsskifte?). Hva er det som skjer nå?
Det er klart at arbeidsgiversiden etter å ha ”vunnet” saken på Jevnaker vil bli tøffere enn noen gang – mot arbeidstakere. Og Åsmund Pettersen & sønn gjør jo egentlig bare det EU-landene har bedt sine medlemsland om å gjøre – og som er ønskelig fra EU sin side at EØS-landene følger opp. Det vil si å drive en massiv sosial dumping, fagforeningsknusing og knallhard beskjæring av lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i yrkesgrupper med lavere og midlere utdanning og inntekt. Det kan firmaer med holdninger og etikk tilsvarende som Åsmund Pettersen & sønn trygt gjøre – for EU-domstolen har talt – og de sier at slik skal det være (de har EUs domstol i ryggen)! Det er helt legalt ut fra EUs tjenestedirektiv (å drive sosial dumping), et direktiv som har sitt utspring i de fire frihetene – fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.
Åsmund Pettersen & sønn har vunnet over fagforeningen, og har nådd frem med sosial dumping, og de ”knuser” streikeretten som virkemiddel! Åsmund Pettersen & sønn er blitt seierherren på EUs politikk i Norge – dvs i form av sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår! Gjett om Åsmund Pettersen & sønn kommer til å bli hyllet av og blant de mer eller mindre useriøse arbeidsgiverne. Om resultatet blir stående - er det fritt frem for arbeidsgiversiden å fremme en politikk som har som formål å knuse den norske fagbevegelsen – slik nyliberalistene mer eller mindre har greid det i EU! Åsmund Pettersen & sønn har sågar fått medhold i at streikebryteri er helt legalt – ”det handler jo bare om noen arbeidere” - for å forfølge tankegangen til en tidligere varaordfører.
Historie
Historien forteller oss om hvordan arbeidstakere har måttet kjempet for å oppnå anstendige lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Og disse konfliktene ble gjennomført da stor fattigdom preget arbeiderfamiliene, men de sto på og vant frem til slutt. Kampen for en inntekt som er til å leve av vant over fattigdommen.
Randsfjord-konflikten varte fra 1930 til 1934, og handlet om retten til å få tegnet en tariffavtale for fløtere og skogarbeidere.
Fra 1929 til 1931 (22 mnd) ble Folldal-konflikten gjennomført, og handlet om retten til å få en tariffavtale for gruvearbeiderne i Folldal gruver.
Kampen om retten til en tariffavtale hos Åsmund Pettersen & sønn, handler om at vi arbeidstakere må stå sammen og vinne frem med den samme iver og glød som de streikende arbeidstakerne gjorde det ved Randsfjord og i Folldal. Og det handler om en lojalitet fra norske arbeidstakere med de som har vært i streik gjennom å boikotte Åsmund Pettersen & sønn inntil en tariffavtale er innvilget og undertenget.
Streikevåpenet må revurderes!
Jevnaker-konflikten aktualiserer to problemstillinger!
Den ene er at det må bli innført tariffavgift ovenfor (snylterne) de uorganiserte! Dette kan være et virkemiddel for å gjøre det enklere å få opprettet/ beholde inngåtte tariffavtaler.
Det andre er å gi streikeretten et reelt innhold, dvs vi kan ikke akseptere at streikebryteri blir legalisert – for da vil ikke streikevåpenet lengre ha noe verdi!
Sympatistreik blant leverandører og underleverandører er et av de tiltakene det snakkes om som virkemiddel mot arbeidstakere på nivået med Åsmund Pettersen & sønn.
Det må i hvert fall være et ufravikelig krav ovenfor arbeidsgivere – med umiddelbar virkning - at innen det offentlige (kommuner, fylkeskommer, staten), må det være krav til ordnede lønns- og arbeidsvilkår hos både leverandører og underleverandører.
LO-leder Roar Flåthen har signalisert at det kan bli foretatt en grunndigere evaluering både av Jevnaker-konflikten, og av streikevåpenet i sin helhet - slik som arbeidslivet generelt synes å utvikle seg!
Nå må de norske arbeidstakere samlet kjenne sin besøkelsestid – ellers ender vi opp slik som i EU-landene i disse dage, dvs med kutt i lønninger og kutt i velferdsordninger – dvs en demontering av velferdssamfunnet! Norge trenger seriøse arbeidsgivere med respekt for sine arbeidstakere og deres behov – vi trenger ikke Åsmund Pettersen & sønn – og likesinnede! Måtte han bli den eneste!
Arbeiderpartiet må bestemme seg for de skal være et parti for arbeidstakere eller ikke – det er ikke mulig å tjene to herrer samtidig!
Årsaken til at streiken ble avblåst, er at bedriften har drevet med utstrakt streikebryteri. Firmaet Åsmund Pettersen & sønn på Jevnaker har gått til det skritt å ansatte nye folk etter at deler av arbeidsstokken gikk ut i streik. Og det hevdes i tillegg at kommuner har gitt oppdrag til Åsmund Pettersen & sønn etter at konflikten startet. Hvor er politikerne i forhold til konfliktretten og arbeidstakerne? Dette er meget skuffende gjort av politikerne i angjeldende kommune(r)!
Det interessante i denne saken, er de st borgerlige partiene (ikke uventet) støttet Åsmund Pettersen & sønn fullt ut i denne saken – med Fremskrittspartiet (Frp) i spissen. Men det er bra at Fremskrittspartiet viser frem sitt sanne ansikt – så arbeiderfiendtlige som de er. Det bør kunne spore til ytterligere fall på meningsmåligene.
Det mest skuffende i denne saken er at partiene som står nærmest LO ikke har gjort mer enn de har i denne saken! Spesielt – som nevnt - det forhold at kommuner har gitt oppdrag til Åsmund Pettersen og sønn under konflikten uten synlig motstand. Det må få et politisk etterspill – og krav om at saken forfølges politisk inntil saken mot Åsmund Pettersen & sønn er løst!
Arbeiderpartiet – og de rød-grønne er helt avhengig av LO for vinne valg – har de lokale politikerne glemt det?
Parallelt har Arbeidstilsynet har i disse dager avdekket det trolig verste tilfellet av sosial dumping i Norge i disse dager. Det viser seg at byggefirmaet HA Bygg AS på Herøy har betalt lønn helt ned i kr 7.70 pr time til bulgarske arbeidere!
De med midlere/ lavere kompetanse rammes først!
Det føres i dag en meget aggressiv kampanje mot arbeidstakere verden over – med mål om økte forskjeller i arbeidslivet – inklusive sosial dumping på lønns- og arbeidsvilkår! De med midlere/ lavere kompetanse rammes først i denne kampanjen. men erfaringene fra England under/ etter Thatcher-regimet, viser at også middelklassen blir ofret når nyliberalistene finner det for godt – og det ikke mulig å hente særlig mer hos arbeiderklassen!
Jeg husker ikke om det var på slutten av 80-tallet, eller om det var i begynnelsen på 90-tallet, men det var snakk om i media at en kommune skulle sette ut renholdet på anbud. Jeg traff da en varaordfører i angjeldende kommune, og som tilhørte Arbeiderpartiet politisk. Jeg forsøkte da å advare mot slik anbudsutsetting - ut fra at det kunne bety dårligere lønns- og arbeidsvilkår for renholdsbetjentene, og anbefalte da Arbeiderpartiet om å si nei til et slikt forslag. Da svarte denne varaordføreren (omtrent) slik; ”Det kan vi ikke. Det er så mye penger å spare for kommunen ved bruk å ta i bruk anbud, at dette forslaget er helt nødvendig å vedta for at kommunen skal klare andre forpliktelser. Dessuten handler jo dette bare om noen vaskekjerringer”.
Etter innføring av markedsøkonomi og nyliberalistiske holdninger, samt regnskapssystemer knyttet til New Public Management, ser vi at det foregår et systematisk angrep og sosial dumping på yrkesgrupper som normalt rekrutteres blant arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning. Dette er høyrepolitikk på sitt verste, og er samtidig EUs sin overordnede politikk – å fremskaffe en ny underklasse (fattigklasse). Da er det tragisk å registrere at arbeidere, som er kommet seg inn i posisjoner i Arbeiderpartiet omtaler disse arbeidstakerne som vi snakker om - at ”det handler jo bare om noen…”, og dermed har disse representantene adoptert høyrepartienes ideologi og tankegods!
Prisen for at Norge har vedtatt å implementere EUs tjenestedirektiv?
Norge har vedtatt å implementere EUs tjenestedirektiv i norsk lovgivning – det sørget Jens Stoltenberg for! Han garanterte samtidig for at det ikke skulle medføre mer sosial dumping (og hva om/ når det eventuelt blir regjeringsskifte?). Hva er det som skjer nå?
Det er klart at arbeidsgiversiden etter å ha ”vunnet” saken på Jevnaker vil bli tøffere enn noen gang – mot arbeidstakere. Og Åsmund Pettersen & sønn gjør jo egentlig bare det EU-landene har bedt sine medlemsland om å gjøre – og som er ønskelig fra EU sin side at EØS-landene følger opp. Det vil si å drive en massiv sosial dumping, fagforeningsknusing og knallhard beskjæring av lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i yrkesgrupper med lavere og midlere utdanning og inntekt. Det kan firmaer med holdninger og etikk tilsvarende som Åsmund Pettersen & sønn trygt gjøre – for EU-domstolen har talt – og de sier at slik skal det være (de har EUs domstol i ryggen)! Det er helt legalt ut fra EUs tjenestedirektiv (å drive sosial dumping), et direktiv som har sitt utspring i de fire frihetene – fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.
Åsmund Pettersen & sønn har vunnet over fagforeningen, og har nådd frem med sosial dumping, og de ”knuser” streikeretten som virkemiddel! Åsmund Pettersen & sønn er blitt seierherren på EUs politikk i Norge – dvs i form av sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår! Gjett om Åsmund Pettersen & sønn kommer til å bli hyllet av og blant de mer eller mindre useriøse arbeidsgiverne. Om resultatet blir stående - er det fritt frem for arbeidsgiversiden å fremme en politikk som har som formål å knuse den norske fagbevegelsen – slik nyliberalistene mer eller mindre har greid det i EU! Åsmund Pettersen & sønn har sågar fått medhold i at streikebryteri er helt legalt – ”det handler jo bare om noen arbeidere” - for å forfølge tankegangen til en tidligere varaordfører.
Historie
Historien forteller oss om hvordan arbeidstakere har måttet kjempet for å oppnå anstendige lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Og disse konfliktene ble gjennomført da stor fattigdom preget arbeiderfamiliene, men de sto på og vant frem til slutt. Kampen for en inntekt som er til å leve av vant over fattigdommen.
Randsfjord-konflikten varte fra 1930 til 1934, og handlet om retten til å få tegnet en tariffavtale for fløtere og skogarbeidere.
Fra 1929 til 1931 (22 mnd) ble Folldal-konflikten gjennomført, og handlet om retten til å få en tariffavtale for gruvearbeiderne i Folldal gruver.
Kampen om retten til en tariffavtale hos Åsmund Pettersen & sønn, handler om at vi arbeidstakere må stå sammen og vinne frem med den samme iver og glød som de streikende arbeidstakerne gjorde det ved Randsfjord og i Folldal. Og det handler om en lojalitet fra norske arbeidstakere med de som har vært i streik gjennom å boikotte Åsmund Pettersen & sønn inntil en tariffavtale er innvilget og undertenget.
Streikevåpenet må revurderes!
Jevnaker-konflikten aktualiserer to problemstillinger!
Den ene er at det må bli innført tariffavgift ovenfor (snylterne) de uorganiserte! Dette kan være et virkemiddel for å gjøre det enklere å få opprettet/ beholde inngåtte tariffavtaler.
Det andre er å gi streikeretten et reelt innhold, dvs vi kan ikke akseptere at streikebryteri blir legalisert – for da vil ikke streikevåpenet lengre ha noe verdi!
Sympatistreik blant leverandører og underleverandører er et av de tiltakene det snakkes om som virkemiddel mot arbeidstakere på nivået med Åsmund Pettersen & sønn.
Det må i hvert fall være et ufravikelig krav ovenfor arbeidsgivere – med umiddelbar virkning - at innen det offentlige (kommuner, fylkeskommer, staten), må det være krav til ordnede lønns- og arbeidsvilkår hos både leverandører og underleverandører.
LO-leder Roar Flåthen har signalisert at det kan bli foretatt en grunndigere evaluering både av Jevnaker-konflikten, og av streikevåpenet i sin helhet - slik som arbeidslivet generelt synes å utvikle seg!
Nå må de norske arbeidstakere samlet kjenne sin besøkelsestid – ellers ender vi opp slik som i EU-landene i disse dage, dvs med kutt i lønninger og kutt i velferdsordninger – dvs en demontering av velferdssamfunnet! Norge trenger seriøse arbeidsgivere med respekt for sine arbeidstakere og deres behov – vi trenger ikke Åsmund Pettersen & sønn – og likesinnede! Måtte han bli den eneste!
Arbeiderpartiet må bestemme seg for de skal være et parti for arbeidstakere eller ikke – det er ikke mulig å tjene to herrer samtidig!
lørdag 19. juni 2010
Høyre går frem - Fremskrittspartiet går tilbake!
Tegneren ”Herb” har en god illustrert tegning i Oppland arbeiderblad den 18.06, en treffende tegning som kan være en god forklaring på Høyres fremgang i disse dager.
Tegningen viser Høyre-leder Erna Solberg og Per Kristian Foss, som sitter godt bundet til masta på en båt (båten med navnet ”Høyre”), og som seiler på en ”stor blå bølge”. Tegningen har fått navnet ”På høyrebølgen”. På seilet står følgende (meget godt formulerte) tekst; ”Den som ingenting gjør, gjør ingenting galt”! Hvor på Erna formaner til Per Kristian at ”sitt stille i båten”.
Og akkurat det er problemet hos opposisjonen i disse dager – de gjør ingenting, og virker helt tafatte!
Det kan ha to forklaringer;
- Den ene er at Stoltenberg III-regjeringen har lagt seg så langt til høyre politisk – dvs et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiets politikk – som gjør at det ikke er mulig å drive opposisjonspolitikk for opposisjonen. (Det er vanskelig å drive opposisjon på egen politikk og standpunkter.
- Det andre er at høyrepolitikken har fått meget dårlige kår i USA og i EU – etter at høyrepolitikere har lagt grunnlaget for – og skapt en gedigen finanskrise for finanseliten. Og at det dermed har oppstått en internasjonal ide-tørke på ny høyrepolitikk. Det kan virke som om norske høyrepolitikerne ikke er oppfinnsomme nok/ eller har evner til å ha egne tanker og meninger – slik at de er avhengig av å blåkopiere høyrepolitikk fra høyrepartier i andre land for å kunne tilegne seg standpunkter på hva de skal mene her i Norge. (Det er oppstått en mangel på politiske forbilder).
Jeg har tidligere skrevet om at etter tidligere president George W. Bush gikk av som president i USA, er det fullstendig idetørke i Fremskrittspartiet – det er fullstendig stopp. Og jeg har så langt fått rett i den påstanden. Etter Stortingsvalget høsten 2009 har Fremskrittspartiet knapt vært i mediene med utspill, men bare ”kokt suppe på gammel spiker”.
En ting er i hvert fall sikkert. Man merker at Sosialistisk venstreparti og Senderparti har fått mindre oppslutning og dermed mindre Stortingsgrupper etter valget i 2009!!! Og i tillegg at ”noen” fikk fjernet Gerd Liv Valla som LO leder og medlem av Arbeiderpartis sentralstyre. Arbeiderpartiet har politisk manøvrert seg meget kraftig til høyre etter valget i 2009 (noe som også gradvis skjedde etter at Gerd Liv Valla gikk av i 2007).
Da Tony Blair ble statsminister i Storbritannia – observerte jeg at Jens Stoltenberg var full av beundring for Tony Blair og Blairs politikk. Tony Blair førte Labour langt til høyre politisk når han tok over makten – politisk på nivå med Høyres politikk i Norge, men var likevel en sterk motvekt mot Thatcherismen (Margareth Thatcher) som tilsvarte Fremskrittspartiets politikk her i Norge. Da Stoltenberg dannet Stoltenberg I-regjeringen i 2000 – var den politisk en slags ”Blair-kopi”. En politikk som velgerne sa meget klart nei til ved Stortingsvalget i 2001.
Under valgkampen til nåværende president i USA, Barack Obama, ble Jens Stoltenberg også helt betatt av Obamas valgkamp og politikk. Barack Obamas politikk er – målt mot norsk politikk – en mellomting mellom Erna Solberg (Høyre) og Siv Jensen (Fremskrittspartiet). Det å legge bak seg Arbeiderpartiets grunnleggende ideologi og politisk fundament – til fordel for høyrepolitikk/ New Public Management - straffer seg på dagens meningsmålinger for Arbeiderpartiet.
Men en ting skal Stoltenberg III-regjeringen ha – i motsetning til opposisjonen – de ”gjør de noe” (selv om jeg er sterkt uenig i den høyrevridningen (New Public Management-preget) som mye av den politikken til Stolternberg III-regjeringen fører har fått.
Forleden ble det stilt mistillitsforslag mot statsråd Terje Riis-Johansen (Sp). Grunnlaget var mistilliten var en slags ”millimetermåling” på graden av hva slags informasjon Stortinget (opposisjonen) hadde fått angående renseanlegget på Mongstad. En sak som jeg mener har kommet helt ut av sine proporsjoner! Og hvem fremsatte mistillitsforslaget – jo selvsagt Fremskrittspartiets Siv Jensen (de øvrige partilederne er selvsagt kloke nok til kun å støtte forslaget – ikke fremsette det).
Men er ikke dette løpet fra opposisjonen et misbruk på instituttet om bruk av ”mistillitsforslag”? Er slik ”millimetermåling” - på grad av informasjon - grunnlag nok for å fremme mistillit? Burde ikke en kritikk/ refs vært nok? Hva er realitetene i saken?
Jeg registrerte at Siv Jensen forsøkte å hausse opp saken i media – helt ut av sakens proporsjoner (med litt støtte fra Erna Solberg). Jeg mener denne saken er meget betydelig overdrevet av opposisjonen! Men det er vel slik at når opposisjonen ikke har noen politikk å drive opposisjon på, så er det vel den eneste måten å få oppmerksomhet på å fremme mistillitsforslag.
Når opposisjonspartiene (Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre) lever etter prinsippet at ”den som ingenting gjør, gjør ingenting galt”, så kan heller ikke opposisjonen være/ bli noe korrektiv til regjeringen og regjerings politikk heller.
Nå er det sommerferie på Stortinget, og vi velgere vil politisk ha en like stille sommer som den vi har hatt det etter valget i 2009. Med en totalt handlingslammet opposisjon, og med en opposisjon full av mangler på alternative politisk standpunkter – og med en internasjonal tørke på høyrepolitiske ideer (som kan kopieres og overføres til Norge), så blir det en tam sommer. Høyrepolitikken og Ne Public Management-tenkningen tar jo Stoltenberg III-regjeringen seg av uavhengig av opposisjonen!
God Sommer!
Tegningen viser Høyre-leder Erna Solberg og Per Kristian Foss, som sitter godt bundet til masta på en båt (båten med navnet ”Høyre”), og som seiler på en ”stor blå bølge”. Tegningen har fått navnet ”På høyrebølgen”. På seilet står følgende (meget godt formulerte) tekst; ”Den som ingenting gjør, gjør ingenting galt”! Hvor på Erna formaner til Per Kristian at ”sitt stille i båten”.
Og akkurat det er problemet hos opposisjonen i disse dager – de gjør ingenting, og virker helt tafatte!
Det kan ha to forklaringer;
- Den ene er at Stoltenberg III-regjeringen har lagt seg så langt til høyre politisk – dvs et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiets politikk – som gjør at det ikke er mulig å drive opposisjonspolitikk for opposisjonen. (Det er vanskelig å drive opposisjon på egen politikk og standpunkter.
- Det andre er at høyrepolitikken har fått meget dårlige kår i USA og i EU – etter at høyrepolitikere har lagt grunnlaget for – og skapt en gedigen finanskrise for finanseliten. Og at det dermed har oppstått en internasjonal ide-tørke på ny høyrepolitikk. Det kan virke som om norske høyrepolitikerne ikke er oppfinnsomme nok/ eller har evner til å ha egne tanker og meninger – slik at de er avhengig av å blåkopiere høyrepolitikk fra høyrepartier i andre land for å kunne tilegne seg standpunkter på hva de skal mene her i Norge. (Det er oppstått en mangel på politiske forbilder).
Jeg har tidligere skrevet om at etter tidligere president George W. Bush gikk av som president i USA, er det fullstendig idetørke i Fremskrittspartiet – det er fullstendig stopp. Og jeg har så langt fått rett i den påstanden. Etter Stortingsvalget høsten 2009 har Fremskrittspartiet knapt vært i mediene med utspill, men bare ”kokt suppe på gammel spiker”.
En ting er i hvert fall sikkert. Man merker at Sosialistisk venstreparti og Senderparti har fått mindre oppslutning og dermed mindre Stortingsgrupper etter valget i 2009!!! Og i tillegg at ”noen” fikk fjernet Gerd Liv Valla som LO leder og medlem av Arbeiderpartis sentralstyre. Arbeiderpartiet har politisk manøvrert seg meget kraftig til høyre etter valget i 2009 (noe som også gradvis skjedde etter at Gerd Liv Valla gikk av i 2007).
Da Tony Blair ble statsminister i Storbritannia – observerte jeg at Jens Stoltenberg var full av beundring for Tony Blair og Blairs politikk. Tony Blair førte Labour langt til høyre politisk når han tok over makten – politisk på nivå med Høyres politikk i Norge, men var likevel en sterk motvekt mot Thatcherismen (Margareth Thatcher) som tilsvarte Fremskrittspartiets politikk her i Norge. Da Stoltenberg dannet Stoltenberg I-regjeringen i 2000 – var den politisk en slags ”Blair-kopi”. En politikk som velgerne sa meget klart nei til ved Stortingsvalget i 2001.
Under valgkampen til nåværende president i USA, Barack Obama, ble Jens Stoltenberg også helt betatt av Obamas valgkamp og politikk. Barack Obamas politikk er – målt mot norsk politikk – en mellomting mellom Erna Solberg (Høyre) og Siv Jensen (Fremskrittspartiet). Det å legge bak seg Arbeiderpartiets grunnleggende ideologi og politisk fundament – til fordel for høyrepolitikk/ New Public Management - straffer seg på dagens meningsmålinger for Arbeiderpartiet.
Men en ting skal Stoltenberg III-regjeringen ha – i motsetning til opposisjonen – de ”gjør de noe” (selv om jeg er sterkt uenig i den høyrevridningen (New Public Management-preget) som mye av den politikken til Stolternberg III-regjeringen fører har fått.
Forleden ble det stilt mistillitsforslag mot statsråd Terje Riis-Johansen (Sp). Grunnlaget var mistilliten var en slags ”millimetermåling” på graden av hva slags informasjon Stortinget (opposisjonen) hadde fått angående renseanlegget på Mongstad. En sak som jeg mener har kommet helt ut av sine proporsjoner! Og hvem fremsatte mistillitsforslaget – jo selvsagt Fremskrittspartiets Siv Jensen (de øvrige partilederne er selvsagt kloke nok til kun å støtte forslaget – ikke fremsette det).
Men er ikke dette løpet fra opposisjonen et misbruk på instituttet om bruk av ”mistillitsforslag”? Er slik ”millimetermåling” - på grad av informasjon - grunnlag nok for å fremme mistillit? Burde ikke en kritikk/ refs vært nok? Hva er realitetene i saken?
Jeg registrerte at Siv Jensen forsøkte å hausse opp saken i media – helt ut av sakens proporsjoner (med litt støtte fra Erna Solberg). Jeg mener denne saken er meget betydelig overdrevet av opposisjonen! Men det er vel slik at når opposisjonen ikke har noen politikk å drive opposisjon på, så er det vel den eneste måten å få oppmerksomhet på å fremme mistillitsforslag.
Når opposisjonspartiene (Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre) lever etter prinsippet at ”den som ingenting gjør, gjør ingenting galt”, så kan heller ikke opposisjonen være/ bli noe korrektiv til regjeringen og regjerings politikk heller.
Nå er det sommerferie på Stortinget, og vi velgere vil politisk ha en like stille sommer som den vi har hatt det etter valget i 2009. Med en totalt handlingslammet opposisjon, og med en opposisjon full av mangler på alternative politisk standpunkter – og med en internasjonal tørke på høyrepolitiske ideer (som kan kopieres og overføres til Norge), så blir det en tam sommer. Høyrepolitikken og Ne Public Management-tenkningen tar jo Stoltenberg III-regjeringen seg av uavhengig av opposisjonen!
God Sommer!
fredag 18. juni 2010
Om grunnlaget for årets streiker!
Felles for årsakene til årets streiker og lønnsforhandlinger, har vært/ er at arbeidsgiverne har gått til sterke angrep på arbeidstakernes sentrale forhandlingsrett og innholdet i flere av de sentrale inngåtte avtalene.
I flere av de gjennomførte/ pågående streikene har vi opplevd sterke påstander om streikebryteri, og/ eller forsøk på sådanne fra arbeidsgiversiden. Blant annet påstander om at enkelte arbeidsgivere har leid inn arbeidskraft utenfra til å overta de streikendes jobber. Respekten for partsforholdet forsøkes på denne måten undergravd. Arbeidsgiverne er blitt mer kyniske!
Regjeringens vedtak om å implementere EUs tjenestedirektiv, og dermed implementering av EU domstolenes avgjørelser i norsk lovgivning – innebærer en legalisering om at arbeidsgiversiden i sterkere grad kan forsøke å knuse fagbevegelsen, samt å forsøke å knuse arbeidstakernes opparbeidede rettigheter på lønns- og arbeidsvilkår. Det vil si å innføre legalisering av sosial dumping ovenfor arbeidstakere – spesielt innenfor yrker som normalt rekrutteres blant arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt.
Hvor hadde norske arbeidstakere stått i dag om ikke fagbevegelsen (LO) gjennom årene har fått kjempet igjennom stemmeretten for arbeidstakere, samt det lov- og avtaleverket vi har i dag (dvs dagens arbeidstvist/ tjenestetvistlov, tariffavtaler, ferielov, arbeidsmiljølov, sykepenger osv)?
I dag er det flere fagorganisasjoner på arbeidstakersiden, som står mer eller mindre på arbeidsgivernes side – og som sammen med arbeidsgiverne vil fjerne deler av den sentrale forhandlingsretten. De er så kortsiktige at de vil selge opparbeidede rettigheter mot penger. I tillegg er det mange arbeidstakere som velger å være uorganiserte – dvs snyltere!
Noen mener at ”streik” er utgått på dato, og slike signaler kommer gjerne fra utdanningseliten (som burde vite bedre), samt finanseliten. Mange av disse mener igjen at fagforeninger ikke skal engasjere seg i politiske saker – og det til tross for at fagforeningenes fundament – lovgivningen er et politisk anliggende. Lovgivning som er kommet i stand gjennom det faglig politiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. Det merkelig er at de samme personene som mener streik er utgått på dato/ at fagforeninger ikke skal arbeide politisk - nevner aldri at arbeidsgiverorganisasjonene må slutte å være politiske – eller at lockout (arbeidsgivernes virkemiddel) skal fjernes som et kampmiddel.
Slike ytringer som nevnt bærer preg av historieløshet! Man burde vite at arbeidstakerne sluttet seg til et organisert fellesskap i hovedsak i årene etter 1848 og frem til i dag. LO ble stiftet i 1899. Året etter besluttet arbeidsgiversiden å etablere Norsk arbeidsgiverforening – som senere har skiftet navn til Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Arbeidslivet er organisert med en arbeidsgiverside og en arbeidstakerside – og med et lovverk som gir partene ”kjøreregler”.
For tiden pågår det en streik blant vekterne. De krever å få oppjustert sin lønn til å bli 85 % av gjennomsnittelig industriarbeiders lønn, samt en opptrapping opp til industriarbeiderlønn over en periode på tre år.
Petter Furulund i NHO kommenterte dette kravet med å karakterisere motparten som ”barn i en leketøysbutikk” og at de tillitsvalgte var umodne. Han tilføyer også at arbeidsgiverne ikke har mer penger å gi enn det som allerede er tilbudt, og at Riksmeglingsmannen ble underrettet om dette før meglingen begynte.
Det er helt utrolig at en NHO-leder kan uttale seg på en slik måte! Det er jo en ren provokasjon som mer trigger konflikt mer enn å forsøke å dempe konflikter. Vekternes krav er ikke mer enn rett og rimelig – målt mot den lønnsmessige utviklingen arbeidstakere har oppnådd/ er i ferd med å oppnå i andre bransjer.
Streikevåpenet er derfor fortsatt viktig – det viser blant annet vekterstreiken!
Eller for å ta streiken i Operaen, her gikk regjeringen – ved statsråd Anniken Huitfeldt – tilbake på noe arbeidsgiver og arbeidstakerne er enige om. Saken gjaldt 6 kultursteder, hvor et partssammensatt utvalg var enige om en opptrappingsplan på lønn. Under tidligere kulturminister Trond Giskes tid, fikk 3 av kulturstedene hevet sine lønninger, og partene var enige om at nå skulle de 3 andre kulturstedene få det samme (deriblant Operaen) – noe departementet gav uttrykk for at de ville slutte seg til. Det virker derfor meget useriøst at Kulturdepartementet og statsråd Anniken Huitfeldt ved innledningen til årets oppgjør valgte å gå tilbake på det partene allerede hadde blitt enige om.
Det er ikke slik man forventer fra en rød-grønn regjering, men må vel ses i sammenheng med at den sittende regjeringen stort sett bare består av yngre statsråder, statssekretærer og rådgivere – med høy utdanning og dermed liten eller ingen erfaring fra annet enn politisk arbeid. Det er dog skremmende for utviklingen av partsforholdet i arbeidslivet at man politisk ikke respekterer inngått avtaler, og at man har så liten innsikt i spillereglene for tarifforhandlinger som omfatter arbeidstakersiden.
I dagens samfunn ville det være en ren ønsketenkning å forsøke å finne et annet egnet kampmiddel enn streik og lockout. Streik er et lovlig virkemiddel for arbeidstakerne, og lockout er et lovlig virkemiddel for arbeidsgiverne. Det er slik vi har organisert vårt arbeidsliv her i Norge – og lovgivningen politikerne har gitt oss - er arbeidsgiverne og arbeidstakernes kjøreregler for konfliktløsning. Dette er etablerte lover og regler som høyrepartiene og EU vil svekke ovenfor arbeidstakersiden – begrenset til arbeidstakere i yrker som i hovedsak rekrutteres fra arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt. Landet trenger derfor et sterkt LO for å motvirke at opparbeidede rettigheter, og velferdssamfunnet – som institusjon – smuldrer bort!
Høyrepartienes, finans- og utdanningselitens utspill om å overføre lokal lønnsforhandlinger til den enkelte virksomhet, samt innføre en ordning med lokal lønnsnemd for å fastsette lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere, vil være det samme som å føre oss tilbake til den tiden hvor arbeidstakere ”sto med lua i handa” ovenfor arbeidsgiveren. Dit skal vi aldri igjen!
Men streikevåpenet trengs å forsterkes og forbedres! Arbeidsgiversidens opptreden mange steder under årets mange tariffoppgjør nødvendiggjør en debatt om hvordan streikevåpenet kan forsterkes og forbedres!
I flere av de gjennomførte/ pågående streikene har vi opplevd sterke påstander om streikebryteri, og/ eller forsøk på sådanne fra arbeidsgiversiden. Blant annet påstander om at enkelte arbeidsgivere har leid inn arbeidskraft utenfra til å overta de streikendes jobber. Respekten for partsforholdet forsøkes på denne måten undergravd. Arbeidsgiverne er blitt mer kyniske!
Regjeringens vedtak om å implementere EUs tjenestedirektiv, og dermed implementering av EU domstolenes avgjørelser i norsk lovgivning – innebærer en legalisering om at arbeidsgiversiden i sterkere grad kan forsøke å knuse fagbevegelsen, samt å forsøke å knuse arbeidstakernes opparbeidede rettigheter på lønns- og arbeidsvilkår. Det vil si å innføre legalisering av sosial dumping ovenfor arbeidstakere – spesielt innenfor yrker som normalt rekrutteres blant arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt.
Hvor hadde norske arbeidstakere stått i dag om ikke fagbevegelsen (LO) gjennom årene har fått kjempet igjennom stemmeretten for arbeidstakere, samt det lov- og avtaleverket vi har i dag (dvs dagens arbeidstvist/ tjenestetvistlov, tariffavtaler, ferielov, arbeidsmiljølov, sykepenger osv)?
I dag er det flere fagorganisasjoner på arbeidstakersiden, som står mer eller mindre på arbeidsgivernes side – og som sammen med arbeidsgiverne vil fjerne deler av den sentrale forhandlingsretten. De er så kortsiktige at de vil selge opparbeidede rettigheter mot penger. I tillegg er det mange arbeidstakere som velger å være uorganiserte – dvs snyltere!
Noen mener at ”streik” er utgått på dato, og slike signaler kommer gjerne fra utdanningseliten (som burde vite bedre), samt finanseliten. Mange av disse mener igjen at fagforeninger ikke skal engasjere seg i politiske saker – og det til tross for at fagforeningenes fundament – lovgivningen er et politisk anliggende. Lovgivning som er kommet i stand gjennom det faglig politiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. Det merkelig er at de samme personene som mener streik er utgått på dato/ at fagforeninger ikke skal arbeide politisk - nevner aldri at arbeidsgiverorganisasjonene må slutte å være politiske – eller at lockout (arbeidsgivernes virkemiddel) skal fjernes som et kampmiddel.
Slike ytringer som nevnt bærer preg av historieløshet! Man burde vite at arbeidstakerne sluttet seg til et organisert fellesskap i hovedsak i årene etter 1848 og frem til i dag. LO ble stiftet i 1899. Året etter besluttet arbeidsgiversiden å etablere Norsk arbeidsgiverforening – som senere har skiftet navn til Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Arbeidslivet er organisert med en arbeidsgiverside og en arbeidstakerside – og med et lovverk som gir partene ”kjøreregler”.
For tiden pågår det en streik blant vekterne. De krever å få oppjustert sin lønn til å bli 85 % av gjennomsnittelig industriarbeiders lønn, samt en opptrapping opp til industriarbeiderlønn over en periode på tre år.
Petter Furulund i NHO kommenterte dette kravet med å karakterisere motparten som ”barn i en leketøysbutikk” og at de tillitsvalgte var umodne. Han tilføyer også at arbeidsgiverne ikke har mer penger å gi enn det som allerede er tilbudt, og at Riksmeglingsmannen ble underrettet om dette før meglingen begynte.
Det er helt utrolig at en NHO-leder kan uttale seg på en slik måte! Det er jo en ren provokasjon som mer trigger konflikt mer enn å forsøke å dempe konflikter. Vekternes krav er ikke mer enn rett og rimelig – målt mot den lønnsmessige utviklingen arbeidstakere har oppnådd/ er i ferd med å oppnå i andre bransjer.
Streikevåpenet er derfor fortsatt viktig – det viser blant annet vekterstreiken!
Eller for å ta streiken i Operaen, her gikk regjeringen – ved statsråd Anniken Huitfeldt – tilbake på noe arbeidsgiver og arbeidstakerne er enige om. Saken gjaldt 6 kultursteder, hvor et partssammensatt utvalg var enige om en opptrappingsplan på lønn. Under tidligere kulturminister Trond Giskes tid, fikk 3 av kulturstedene hevet sine lønninger, og partene var enige om at nå skulle de 3 andre kulturstedene få det samme (deriblant Operaen) – noe departementet gav uttrykk for at de ville slutte seg til. Det virker derfor meget useriøst at Kulturdepartementet og statsråd Anniken Huitfeldt ved innledningen til årets oppgjør valgte å gå tilbake på det partene allerede hadde blitt enige om.
Det er ikke slik man forventer fra en rød-grønn regjering, men må vel ses i sammenheng med at den sittende regjeringen stort sett bare består av yngre statsråder, statssekretærer og rådgivere – med høy utdanning og dermed liten eller ingen erfaring fra annet enn politisk arbeid. Det er dog skremmende for utviklingen av partsforholdet i arbeidslivet at man politisk ikke respekterer inngått avtaler, og at man har så liten innsikt i spillereglene for tarifforhandlinger som omfatter arbeidstakersiden.
I dagens samfunn ville det være en ren ønsketenkning å forsøke å finne et annet egnet kampmiddel enn streik og lockout. Streik er et lovlig virkemiddel for arbeidstakerne, og lockout er et lovlig virkemiddel for arbeidsgiverne. Det er slik vi har organisert vårt arbeidsliv her i Norge – og lovgivningen politikerne har gitt oss - er arbeidsgiverne og arbeidstakernes kjøreregler for konfliktløsning. Dette er etablerte lover og regler som høyrepartiene og EU vil svekke ovenfor arbeidstakersiden – begrenset til arbeidstakere i yrker som i hovedsak rekrutteres fra arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt. Landet trenger derfor et sterkt LO for å motvirke at opparbeidede rettigheter, og velferdssamfunnet – som institusjon – smuldrer bort!
Høyrepartienes, finans- og utdanningselitens utspill om å overføre lokal lønnsforhandlinger til den enkelte virksomhet, samt innføre en ordning med lokal lønnsnemd for å fastsette lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere, vil være det samme som å føre oss tilbake til den tiden hvor arbeidstakere ”sto med lua i handa” ovenfor arbeidsgiveren. Dit skal vi aldri igjen!
Men streikevåpenet trengs å forsterkes og forbedres! Arbeidsgiversidens opptreden mange steder under årets mange tariffoppgjør nødvendiggjør en debatt om hvordan streikevåpenet kan forsterkes og forbedres!
Fordelingspolitikk - hvor ble du av?
Norske arbeidstakere taper i forhold til bedriftseierne. Det er slått fast i nasjonalregnskapet knyttet til summen av inntektene som følger av norsk produksjon.
Fordelingspolitikken spiller mer og mer fallitt!
Statistikken viser at mens arbeidstakerne i 1988 fikk 74 % av inntektene, så fikk arbeidstakerne bare 53 % i 2006.
Foran hvert eneste lønnsoppgjør hører vi finanseliten, næringslivets hovedorganisasjoner og utdanningseliten at dersom arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt får lønnsøkning, så får vi tap av arbeidsplasser, økt inflasjon, økte renter, konkurranseevnen svekkes osv osv.
Det som faktisk skjer, er at det er eierne får mer av kaka – men det at finanseliten får større utbytte (i stedet for arbeidstakerne) har ingen virkning verken på tap av arbeidsplasser, økt inflasjon, økte renter, eller konkurranseevnen svekkes mv.
Poenget er at det er de samme pengene vi fordeler, og kroneverdien er den samme uavhengig av om det er eierne eller arbeidstakerne som får dem – problemet nå er vi har fått en meget merkbar skjevfordeling. Har fordelingspolitikken spilt fallitt? Har finanseliten og utdanningseliten oppnådd sitt mål, dvs EU/ høyrepartienes sitt overordnede – å fremskaffe en nye fattigdomsklasser?
Fordelingspolitikken spiller mer og mer fallitt!
Statistikken viser at mens arbeidstakerne i 1988 fikk 74 % av inntektene, så fikk arbeidstakerne bare 53 % i 2006.
Foran hvert eneste lønnsoppgjør hører vi finanseliten, næringslivets hovedorganisasjoner og utdanningseliten at dersom arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt får lønnsøkning, så får vi tap av arbeidsplasser, økt inflasjon, økte renter, konkurranseevnen svekkes osv osv.
Det som faktisk skjer, er at det er eierne får mer av kaka – men det at finanseliten får større utbytte (i stedet for arbeidstakerne) har ingen virkning verken på tap av arbeidsplasser, økt inflasjon, økte renter, eller konkurranseevnen svekkes mv.
Poenget er at det er de samme pengene vi fordeler, og kroneverdien er den samme uavhengig av om det er eierne eller arbeidstakerne som får dem – problemet nå er vi har fått en meget merkbar skjevfordeling. Har fordelingspolitikken spilt fallitt? Har finanseliten og utdanningseliten oppnådd sitt mål, dvs EU/ høyrepartienes sitt overordnede – å fremskaffe en nye fattigdomsklasser?
Smålig av Stein Erik Hagen!
I VG den 18.06 beklager Stein Erik Hagen, milliardæren, seg over politikerne i Oslo. Stein Erik Hagen kaller det ”smålig” at ordfører Fabian Stang ikke får en markering i rådhuset ved sitt giftemål i dag.
Jeg synes det er ”smålig” av Stein Erik Hagen å komme med slike kommentarer. Spesielt etter å ha vært i søkelyset for å ha fått ”sponset” varmeanlegget til svømmebassenget sitt – etter å ha gjort seg selv til skatteflyktning!
Private giftemål er ikke et offentlig anliggende!
Jeg synes det er ”smålig” av Stein Erik Hagen å komme med slike kommentarer. Spesielt etter å ha vært i søkelyset for å ha fått ”sponset” varmeanlegget til svømmebassenget sitt – etter å ha gjort seg selv til skatteflyktning!
Private giftemål er ikke et offentlig anliggende!
Trond Giske er passiv i forhold til Dnb NOR dommen!
Dnb NOR ble av tingeretten dømt til å betale tilbake et tap Ivar Petter Røeggens ledd som følge av dommen som fastslår at Dnb NOR har gitt for dårlig informasjon om et såkalt strukturert spareprodukt.
Den dommen er blitt anket av Dnb NOR, noe som på ingen måte er overraskende. Den rike finanseliten er jo vant til at de norske domstolene – med sin gjennomgående klassejus og uredelighet – vil komme eliten til unnsetning til slutt i forhold til tingrettens dom.
Kristelig folkeparti, ved Hans Olav Syversen, fremsatte krav om at regjeringen må bruke sin eiermakt for å stanse en eventuell anke. Han mener at staten som er storeier i DnB Nor, bør sette en høy etisk standard ved statlig eierskap, og viser til kravene i Eierskapsmeldingen. Syversen pekte videre på at Regjeringens passivitet i forhold til dommen er fullstendig uakseptabel, og han hevdet at det vitner om en mangel på vilje og evne til å ta inn over seg finanskrisens lærdommer i praksis.
Syversens sak ble tatt opp i Stortinget, og jf Aftenposten 18.06 fremgår det sitat: ”Giske vil ikke instruere Dnb NOR. Næringsminister Trond Giske (Ap) avviser kravet fra Kristelig folkeparti om å stanse anken fra Dnb NOR i den såkalte Røeggen-saken. Vi kan ikke blande oss inn i denne konkrete saken. Det er selskapet selv som håndterer spørsmålet om dommen skal ankes”- Det uttalte Trond Giske i Stortinget den 17.06.
Det også kommet fram at dersom saken skal gå løpet i gjennom i rettssystemet, kan 1 850 andre lignende saker bli foreldet, som ligger til behandling i klagenemda.
Giskes slutning her forteller ganske klart;
- Om Regjeringens holdning til disse såkalte strukturerte spareproduktene – dvs en stilletiende anerkjennelse av disse produktene som stor medeier i Dnb NOR.
- Det forteller også om hvilken holdning regjeringen har ovenfor de 1 850 som risikerer å få sine krav foreldet.
Men man blir jo ikke overrasket over slike slutninger fra Trond Giske, for han har åpenbart glemt ideologien i Arbeiderpartiet. Det viste han til overmål når han (Trond Giske);
- Inviterte de rike kommende arvingene til finanseliten i Norge i et særskilt utvalg som skal forvalte hele nasjonens oljeformue. Også barn av finanseliten som verken har skattet eller bodd i Norge. Utvalget skal være uten innblanding fra andre. Hva slags demokrati er det? Det vitner om en forrakt med hele nasjonens verdier og fremtid andre enn eliten.
- Tilsynelatende jobber bare for seg selv og finanseliten – og ensidig hjelper finanseliten til å etablere og formere sin rikdom i utlandet. Giske røkte jo ”fredspipe” med Kjell Inge Røkke i Kina, og Stein Erik Hagen i Asia.
Jobber Trond Giske for å få seg stilling noe i likhet med hva tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen – med timelønn på kr 6 500.-?
I hvert fall begynner skuffelsene å bli mange fra Trond Giske sin side etter hvert – og arbeidstakerne i Norge kan jeg ikke huske sist han nevnte eller var opptatt av.
Den dommen er blitt anket av Dnb NOR, noe som på ingen måte er overraskende. Den rike finanseliten er jo vant til at de norske domstolene – med sin gjennomgående klassejus og uredelighet – vil komme eliten til unnsetning til slutt i forhold til tingrettens dom.
Kristelig folkeparti, ved Hans Olav Syversen, fremsatte krav om at regjeringen må bruke sin eiermakt for å stanse en eventuell anke. Han mener at staten som er storeier i DnB Nor, bør sette en høy etisk standard ved statlig eierskap, og viser til kravene i Eierskapsmeldingen. Syversen pekte videre på at Regjeringens passivitet i forhold til dommen er fullstendig uakseptabel, og han hevdet at det vitner om en mangel på vilje og evne til å ta inn over seg finanskrisens lærdommer i praksis.
Syversens sak ble tatt opp i Stortinget, og jf Aftenposten 18.06 fremgår det sitat: ”Giske vil ikke instruere Dnb NOR. Næringsminister Trond Giske (Ap) avviser kravet fra Kristelig folkeparti om å stanse anken fra Dnb NOR i den såkalte Røeggen-saken. Vi kan ikke blande oss inn i denne konkrete saken. Det er selskapet selv som håndterer spørsmålet om dommen skal ankes”- Det uttalte Trond Giske i Stortinget den 17.06.
Det også kommet fram at dersom saken skal gå løpet i gjennom i rettssystemet, kan 1 850 andre lignende saker bli foreldet, som ligger til behandling i klagenemda.
Giskes slutning her forteller ganske klart;
- Om Regjeringens holdning til disse såkalte strukturerte spareproduktene – dvs en stilletiende anerkjennelse av disse produktene som stor medeier i Dnb NOR.
- Det forteller også om hvilken holdning regjeringen har ovenfor de 1 850 som risikerer å få sine krav foreldet.
Men man blir jo ikke overrasket over slike slutninger fra Trond Giske, for han har åpenbart glemt ideologien i Arbeiderpartiet. Det viste han til overmål når han (Trond Giske);
- Inviterte de rike kommende arvingene til finanseliten i Norge i et særskilt utvalg som skal forvalte hele nasjonens oljeformue. Også barn av finanseliten som verken har skattet eller bodd i Norge. Utvalget skal være uten innblanding fra andre. Hva slags demokrati er det? Det vitner om en forrakt med hele nasjonens verdier og fremtid andre enn eliten.
- Tilsynelatende jobber bare for seg selv og finanseliten – og ensidig hjelper finanseliten til å etablere og formere sin rikdom i utlandet. Giske røkte jo ”fredspipe” med Kjell Inge Røkke i Kina, og Stein Erik Hagen i Asia.
Jobber Trond Giske for å få seg stilling noe i likhet med hva tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen – med timelønn på kr 6 500.-?
I hvert fall begynner skuffelsene å bli mange fra Trond Giske sin side etter hvert – og arbeidstakerne i Norge kan jeg ikke huske sist han nevnte eller var opptatt av.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
