Demokratiske valgte politikere har etter en tid i valgt posisjon en tendens til å glemme at de er valgt av demokratiet – for å ivareta nettopp demokratiet (dvs folkestyret/ flertallsstyret). Det samme gjelder partier og partiorganisasjoner. De som er gitt makt, sementerer makt – og ”drar stigen” etter seg!
Spesielt ille med hensyn til sviktende demokratiforståelse gjelder hos nyliberalistiske politikere – representerer et gjennomgående fenomen i EU (dvs høyrepolitikken).
Nyliberalistene er av den mening at makten tilhører utdannings- og finanseliten, og skal i minst mulig grad involvere arbeidstakere, trygdede og andre grupper. Politikk styres mer og mer lik et konsern, hvor man snakker om lønnsomme og ulønnsomme mennesker og styringssystemer. Dette systemet produserer nye underklasser, og hvor skatte- og avgiftsinntekter til det offentlige i stadig større omfang fungerer som et sugerør i statskassa til finans- og utdanningseliten – og ikke som et ujamningssystem. Det sørger nyliberalistene for.
Som kulturminister, sørget Trond Giske for gigantutbygginger – og flytting av kulturinstitusjoner til miljøet til eliten rundt Aker brygge. Satsingen på kultur skal skje langt utenfor miljøene der hvor arbeider- og underklassene bor.
Da Norge fant olje i Nordsjøen i sin tid – ble det proklamert at dette var hele Norges befolkning sin eiendom. Slik er det jo ikke blitt, men enkelte beskatningsordninger har begunstiget nasjonen med en oljeformue, som forvaltes av det privatiserte Norges bank (som skyldes Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiet), og Oljefondet utlandet styres i all hovedsak fra London (outsource).
Pensjonsformuen er et objekt finanseliten er veldig ute etter å få kloa i (på lik linje med offentlige skatte- og avgifter). Her har Trond Giske funnet ut at han vil invitere et 30 – 40 talls styrtrike arvinger til den styrtrike finanseliten – uten innblanding av andre – som skal få komme med sine råd (mennesker stort sett med nullempati for fellesskapet – og hvor enkelte av disse inviterte lever i landflyktighet - for å slippe å betale skatt til Norge). Arbeider- og underklassene holdes utenfor!
Nylig var Trond Giske i Kina og spiste lunsj med Kjell Inge Røkke. Etter middagen forsvarte Trond Giske Kjell Inge Røkke i tilknytning til Aker Solution-saken. I den saken ble det ikke avholdt generalforsamling etter aksjelovens bestemmelser i forkant av fisjonen. Det vitner om en form for anarki. Jeg kan ikke huske at arbeider- og underklassene i Norge har bedt om noe anarki for eliten.
Nylig var Trond Giske i Asia – med blant annet skatteflyktningen Stein Erik Hagen. Giske hadde med nasjonen Norge sitt ”sjekkhefte”, og i følge mediene betalte Giske ”piratpenger” for å beskytte blant annet norske skatteflyktningers interesser. Parallelt som arbeider- og underklassene fri flyt av kriminalitet til Norge. Jf mediene rykker ikke politiet alltid ut når arbeider- og underklassene i Norge ber om det – og de har ikke økonomi til private vekterbyråer. Jeg kan ikke huske at arbeider- og underklassene i Norge har bedt om at norske penger skal benyttes til ”piratpenger” for skatteflyktninger.
I Dagens Næringsliv den 07.09.2010 fremgår det at Rema-gründer Odd Reitan gir uttrykk for at ”formueskatten vil forsvinne” fordi han Odd Reitan) ”har snakket med Trond Giske”. ”Trond har spurt oss hva vi mener” heter det. Har Trond Giske spurt hva arbeider- og underklassen mener om denne saken? Videre uttaler Trond Giske at vi ”har ikke noe religiøst forhold til formueskatten”.
Med andre ord; Trond Giskes demokrati begrenser seg til utdannings- og finanseliten. En av de mest høyreorienterte menneskene jeg vet om i Arbeiderpartiet heter Jens Stoltenberg – og er statsminister. Men sant å si; Jens Stoltenberg er reine kommunisten å regne målt opp mot nyliberalisten Trond Giske.
Men det overordnede spørsmålet er; Hva er Trond Giske forståelse av demokrati?
tirsdag 21. september 2010
Om oppsigelsen i NRK på direkten
Vikarer og midlertidig ansatte er blitt de ”kasteløse” arbeidstakerne i det norske arbeidslivet – akkurat som i EU. De blir ofte utnyttet kynisk. Mange av dem velger å stå uorganisert fordi det kan være et krav fra enkelte arbeidsgivere (dvs at organiserer de seg – får de i hvert fall ikke fast stilling, tilleggsvakter osv), eller at generell usikkerhet/ dårlig økonomi gjør at de må avstå fra å være organisert.
Det forekommer at vikarer/ midlertidig ansatte må være tilgjengelig for arbeidsgiver 24 timer døgnet – uten at det gjenspeiles økonomisk, at de settes til å jobbe doble/ trippel vakter (overtid/ arbeidstidsordninger som går langt ut over loven), og de hindres i medbestemmelse på jobben. Nekter de – fryses de ut av jobben/ nektes ansettelse (blir ansett som brysomme). Vikarer/ midlertidig ansatte er med andre ord mønsterarbeidstakere sett med nyliberalistenes/ høyrepartienes og EU sin tankegang – også fordi de også ofte representerer store muligheter for sosial dumping (les EUs tjenestedirektiv).
Nylig sa programlederen Pia Beathe Pedersen opp sin stilling i NRK i direktesending, og gjennom å publisere avgangen på NRK – i protest mot ”vikarbruken” i NRK.
Pedersen oppgir at av NRKs 3 700 ansatte – er 1 200 midlertidig ansatte, og hvor vikarene utnyttes på det groveste. Ledelsen beskyldes for å bruke rigide og antikvariske ledelsesmetoder. Med andre ord – NRK synes å ha; Nyliberalistisk ledelsespolitikk satt i system!
Det var norske arbeidstakere og LO som hjalp de rød-grønne til å få regjeringsmakten både i 2005 og 2009. I første rekke skjedde det fordi de rød-grønne lovet ”jobb til alle”, og en reversering av Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiets fulliberalisering av Arbeidsmiljøloven vedtatt den 06.06.2005. På disse punktene har de rød-grønne levert rimelig bra, tross finanskrisen er arbeidsledigheten forholdsvis lav, og Arbeidsmiljøloven har vi i stor grad fått beholde. Men de rød-grønne svikter i lønns- og personalpolitikken for de yrkesgruppene som ikke tilhører finans- og utdanningseliten!
Nyliberalistene har greid å EU-ifisere det norske arbeidslivet. Mange offentlige forvaltningsbedrifter er blitt AS-ifisert/ drives etter aksjelovens regnskapsprinsipper. Det innebærer at demokratisk styrte virksomheter erstattes av styrer bestående av håndplukkede personer fra jente-/ gutteklubben grei – dvs styrevervsgrossister! Det vil si nyliberalister, som bærer ”Høyre/ Fremskrittspartiets briller, syn og holdninger” i lønns- og personalpolitikken ovenfor alle arbeidstakere som ikke tilhører finans- og utdanningseliten! Blant styrevervsgrossistene finnes det ikke rom for sosialdemokratisk tankegang og demokratiske styringsprinsipper – derfor slipper ikke slike styremedlemmer til!
Arbeidstakere i offentlige selskaper ser ikke lengre forskjellen på om vi har en høyredominert regjering eller ei rød-grønn-regjering innenfor lønns- og personalpolitikken. Arbeidslivet er blitt betydelig brutalisert – av nettopp nyliberalistene. Personalpolitikken er EU-ifisert – dvs dønn høyrepolitikk!!!
Jeg opplever at Pia Beathe Pedersens oppsigelse er et fortvilet rop i et nyliberalistisk system. Men det gjelder nå som før – vi trenger et sterkt LO både nasjonalt og internasjonalt (ILO) – for å bremse på nyliberalistenes framferd! Sammen er vi sterke! Vi må jobbe systematisk og holde fanen høyt oppe for at arbeidstakere skal kunne ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår både nasjonalt og internasjonalt! Pia Beathe Pedersens reaksjon og oppsigelse blir fort glemt – det blir ikke fagbevegelsens systematiske arbeid for tryggere jobber og et bedre arbeidsmiljø!
Det forekommer at vikarer/ midlertidig ansatte må være tilgjengelig for arbeidsgiver 24 timer døgnet – uten at det gjenspeiles økonomisk, at de settes til å jobbe doble/ trippel vakter (overtid/ arbeidstidsordninger som går langt ut over loven), og de hindres i medbestemmelse på jobben. Nekter de – fryses de ut av jobben/ nektes ansettelse (blir ansett som brysomme). Vikarer/ midlertidig ansatte er med andre ord mønsterarbeidstakere sett med nyliberalistenes/ høyrepartienes og EU sin tankegang – også fordi de også ofte representerer store muligheter for sosial dumping (les EUs tjenestedirektiv).
Nylig sa programlederen Pia Beathe Pedersen opp sin stilling i NRK i direktesending, og gjennom å publisere avgangen på NRK – i protest mot ”vikarbruken” i NRK.
Pedersen oppgir at av NRKs 3 700 ansatte – er 1 200 midlertidig ansatte, og hvor vikarene utnyttes på det groveste. Ledelsen beskyldes for å bruke rigide og antikvariske ledelsesmetoder. Med andre ord – NRK synes å ha; Nyliberalistisk ledelsespolitikk satt i system!
Det var norske arbeidstakere og LO som hjalp de rød-grønne til å få regjeringsmakten både i 2005 og 2009. I første rekke skjedde det fordi de rød-grønne lovet ”jobb til alle”, og en reversering av Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiets fulliberalisering av Arbeidsmiljøloven vedtatt den 06.06.2005. På disse punktene har de rød-grønne levert rimelig bra, tross finanskrisen er arbeidsledigheten forholdsvis lav, og Arbeidsmiljøloven har vi i stor grad fått beholde. Men de rød-grønne svikter i lønns- og personalpolitikken for de yrkesgruppene som ikke tilhører finans- og utdanningseliten!
Nyliberalistene har greid å EU-ifisere det norske arbeidslivet. Mange offentlige forvaltningsbedrifter er blitt AS-ifisert/ drives etter aksjelovens regnskapsprinsipper. Det innebærer at demokratisk styrte virksomheter erstattes av styrer bestående av håndplukkede personer fra jente-/ gutteklubben grei – dvs styrevervsgrossister! Det vil si nyliberalister, som bærer ”Høyre/ Fremskrittspartiets briller, syn og holdninger” i lønns- og personalpolitikken ovenfor alle arbeidstakere som ikke tilhører finans- og utdanningseliten! Blant styrevervsgrossistene finnes det ikke rom for sosialdemokratisk tankegang og demokratiske styringsprinsipper – derfor slipper ikke slike styremedlemmer til!
Arbeidstakere i offentlige selskaper ser ikke lengre forskjellen på om vi har en høyredominert regjering eller ei rød-grønn-regjering innenfor lønns- og personalpolitikken. Arbeidslivet er blitt betydelig brutalisert – av nettopp nyliberalistene. Personalpolitikken er EU-ifisert – dvs dønn høyrepolitikk!!!
Jeg opplever at Pia Beathe Pedersens oppsigelse er et fortvilet rop i et nyliberalistisk system. Men det gjelder nå som før – vi trenger et sterkt LO både nasjonalt og internasjonalt (ILO) – for å bremse på nyliberalistenes framferd! Sammen er vi sterke! Vi må jobbe systematisk og holde fanen høyt oppe for at arbeidstakere skal kunne ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår både nasjonalt og internasjonalt! Pia Beathe Pedersens reaksjon og oppsigelse blir fort glemt – det blir ikke fagbevegelsens systematiske arbeid for tryggere jobber og et bedre arbeidsmiljø!
Fremskrittspartiet og "frihet"
Siden Fremskrittspartiet ble stiftet, har ordene ”frihet for den enkelte” gjallet ut i taler, brosjyrer og plakater m.m.
For den som tilhører arbeider- og underklassene i Norge, så skjønner man raskt at betydningen av ”frihet for den enkelte” i Fremskrittspartiet filosofi gjelder bare utdannings- og finanseliten!
Onsdag den 15.09.2010 fremkom det i nyhetene at varaordføreren i Drammen, Freddy Hoffmann, meldte seg ut av Fremskrittspartiet i protest mot det han opplever som et tyranni!
Freddy Hoffmann føler det slik at ”Stortingsrepresentanter i Fremskrittspartiet blir betraktet som overgruppeledere” i lokalpolitikken.
Konklusjon; Dersom man ikke tilhører den styrtrike finanseliten – eller den øverste utdanningseliten – så fremstår Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets politikk som et ”tyranni” – selv for en varaordfører. Kjekt å vite for ”folk flest”!
For den som tilhører arbeider- og underklassene i Norge, så skjønner man raskt at betydningen av ”frihet for den enkelte” i Fremskrittspartiet filosofi gjelder bare utdannings- og finanseliten!
Onsdag den 15.09.2010 fremkom det i nyhetene at varaordføreren i Drammen, Freddy Hoffmann, meldte seg ut av Fremskrittspartiet i protest mot det han opplever som et tyranni!
Freddy Hoffmann føler det slik at ”Stortingsrepresentanter i Fremskrittspartiet blir betraktet som overgruppeledere” i lokalpolitikken.
Konklusjon; Dersom man ikke tilhører den styrtrike finanseliten – eller den øverste utdanningseliten – så fremstår Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets politikk som et ”tyranni” – selv for en varaordfører. Kjekt å vite for ”folk flest”!
Arne Treholt-saken og norsk rettssytem
Først kom boken ”Forfalskningen”, så fremstår en tidligere POT-spaner og påstår at det ble fabrikkert bevis for å få Arne Treholt dømt!
Det norske lov- og rettssystem kunne i det store hele fungert meget bra - dersom mistenkte kunne bli etterforsket og dømt på basis av de norske lovene – men slik fungerer det ikke!
Domstolene opptrer mer og mer slik at lovtekstene settes til side, og hvor ”rimelighetsbetraktninger”, sideordnede forhold, klassejus, frimureri/ kameraderi osv styrer rettprosessene.
. Kanskje ble Arne Treholt også ”brysom” person – og hvor spionasje/ fengsel ble alternativet som felte ham?
Den gangen dommen falt i Treholtsaken skjønte for første gang hvor uredelig lov- og rettspraksis er i Norge. Hadde domstolene i det minste hatt disens eller frifinnelse på noen av tiltalepunktene – der de fleste borgere i Norge skjønte at det var rimelig grad av tvil, hadde dommen tilsynelatende virker troverdig. Spesielt var (og er) pengebeviset meget omstridt. Men de nye opplysningene i Treholt saken stadfester det man har trodd hele veien – at Arne Treholt ble utsatt for et systematisk, planlagt, og med maktmisbruk - justismord.
Arne Treholt har opptrådt klandreverdig med sine private utenlandske forbindelser i den stillingen han hadde på vegne av norske myndigheter. Men derfra til å få trolig manipulerte bevis mot seg – er helt uaksetabelt!
Det at Arne Treholts familie trolig er blitt avlyttet og videoovervåket over lang tid, setter jo saken i et enda mer spesielt lys. Her har det åpenbart gått prestisje i saken, kombinert med at rettsoppnevnte myndighetspersoners markeringsbehov/ trang til å levere av karrierehensyn (smisk), har satt all rettssikkerhet til side.
I Treholtsaken og i andre saker er det helt nødvendig med granskning! Ikke minst habiliteten til de personene/ organene som har hindret gjenopptakelse av saken.
Med de nye saksopplysningene i Treholtsaken, er det mye som tyder på at vi har fått bevist sedvaneretten til det norske lov- og rettssystem – dvs et system full av uredelighet!
Per Liland-saken, Sveinung Rødseth-saken, Fritz Moen-saken med flere viser at uredeligheten i norsk lov og rett virker til å være satt i et system. ”Bjugn-effekten” råder ofte i slike saker. Det kan virke som om myndighetspersonene innen lov- og rett over tid har viklet seg inn i en ukultur hvor man har mistet totalt evnen til å tenke rettssikkerhet bygd på det norske lov- og avtaleverket (ser ikke skogen for bare trær)!
Det er ikke lengre mulig å ha tillit til det norske domstolsystemet. Det er erfaringen man sitter igjen med etter å ha bivånet de mange barnefordelingssakene i Norge – hvor det foregår systematiske manipulasjoner for å skyve fedre ut av barns liv, og gjøre barn til økonomiske vinningsobjekt for kvinner.
Er de nye opplysningene i Arne Treholt-saken riktige, må saken gjenopptas – det holder ikke å dekke seg bak foreldelsesfrister i det som i utgangspunktet er ment å være et demokratisk lov- og rettssystem!
Så spørsmålet er; Hvem kan man ha tillit til når man eventuelt skal granske doms- og påtalemyndighetene? For her sitter det en gjeng som har for sedvane å beskytte hverandre som et kollegium.
Det norske lov- og rettssystem kunne i det store hele fungert meget bra - dersom mistenkte kunne bli etterforsket og dømt på basis av de norske lovene – men slik fungerer det ikke!
Domstolene opptrer mer og mer slik at lovtekstene settes til side, og hvor ”rimelighetsbetraktninger”, sideordnede forhold, klassejus, frimureri/ kameraderi osv styrer rettprosessene.
. Kanskje ble Arne Treholt også ”brysom” person – og hvor spionasje/ fengsel ble alternativet som felte ham?
Den gangen dommen falt i Treholtsaken skjønte for første gang hvor uredelig lov- og rettspraksis er i Norge. Hadde domstolene i det minste hatt disens eller frifinnelse på noen av tiltalepunktene – der de fleste borgere i Norge skjønte at det var rimelig grad av tvil, hadde dommen tilsynelatende virker troverdig. Spesielt var (og er) pengebeviset meget omstridt. Men de nye opplysningene i Treholt saken stadfester det man har trodd hele veien – at Arne Treholt ble utsatt for et systematisk, planlagt, og med maktmisbruk - justismord.
Arne Treholt har opptrådt klandreverdig med sine private utenlandske forbindelser i den stillingen han hadde på vegne av norske myndigheter. Men derfra til å få trolig manipulerte bevis mot seg – er helt uaksetabelt!
Det at Arne Treholts familie trolig er blitt avlyttet og videoovervåket over lang tid, setter jo saken i et enda mer spesielt lys. Her har det åpenbart gått prestisje i saken, kombinert med at rettsoppnevnte myndighetspersoners markeringsbehov/ trang til å levere av karrierehensyn (smisk), har satt all rettssikkerhet til side.
I Treholtsaken og i andre saker er det helt nødvendig med granskning! Ikke minst habiliteten til de personene/ organene som har hindret gjenopptakelse av saken.
Med de nye saksopplysningene i Treholtsaken, er det mye som tyder på at vi har fått bevist sedvaneretten til det norske lov- og rettssystem – dvs et system full av uredelighet!
Per Liland-saken, Sveinung Rødseth-saken, Fritz Moen-saken med flere viser at uredeligheten i norsk lov og rett virker til å være satt i et system. ”Bjugn-effekten” råder ofte i slike saker. Det kan virke som om myndighetspersonene innen lov- og rett over tid har viklet seg inn i en ukultur hvor man har mistet totalt evnen til å tenke rettssikkerhet bygd på det norske lov- og avtaleverket (ser ikke skogen for bare trær)!
Det er ikke lengre mulig å ha tillit til det norske domstolsystemet. Det er erfaringen man sitter igjen med etter å ha bivånet de mange barnefordelingssakene i Norge – hvor det foregår systematiske manipulasjoner for å skyve fedre ut av barns liv, og gjøre barn til økonomiske vinningsobjekt for kvinner.
Er de nye opplysningene i Arne Treholt-saken riktige, må saken gjenopptas – det holder ikke å dekke seg bak foreldelsesfrister i det som i utgangspunktet er ment å være et demokratisk lov- og rettssystem!
Så spørsmålet er; Hvem kan man ha tillit til når man eventuelt skal granske doms- og påtalemyndighetene? For her sitter det en gjeng som har for sedvane å beskytte hverandre som et kollegium.
søndag 5. september 2010
Sviktende dømmekraft?
Mange politikere utviser en sviktende dømmekraft. Det er blitt kjent at utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap), kommunalminister Liv Signe Navarsete, og tidligere forsvarsminister – nå helseminister - Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) har tatt utvist sviktende dømmekraft, og mottatt dyre gaver fra næringslivet og politikere i andre land. Det er meget trist!
Så ser vi at enkelte som forsøker å score politisk mynt på denne saken. Da må vi huske på at under Bondevik II-regjeringen – ville de borgerlige fjerne Lov om statens tjenestemenn (Tjenestemannsloven)! Bondevik II-regjeringen mente at Arbeidsmiljøloven var god nok! Det at Norge inntil for få år siden var det landet som ble anerkjent for å ha lavest korrupsjon – har sin årsak i nettopp Tjenestemannsloven.
Min påstand er at dersom man hadde fjernet Tjenestemannsloven, ville kriteriene (regelverket) for mottak av gaver til politikere mer eller mindre vært eliminert. Inntil det motsatte er bevist, velger jeg å tro at Bondevik II-regjeringen ville ”kjøpeslå” med embetsverket for å fjerne egne begrensninger.
Norge er ikke lengre blant de landene med minst korrupsjon. Det mener jeg har sin årsak i Norges tilnærming (knefall) ovenfor EU og EUs politikk – hvor grov korrupsjon – er en del av hverdagen i mange land. ”Silvio Berlusconi-modellen” synes å være det ideologiske forbilde – også i Norge.
Tidligere ordfører i Tønsberg, nå nestleder i Fremskrittspartiet, er av revisjonsmyndighetene fått merknad på bruk av egen posisjon til å berike seg selv på boligmarkedet/ det offentlige (ungdomsboliger). Denne type handlinger er minst like ille som å motta gaver, for det undergraver hele samfunnsfellesskapet.
Nyheten om gaver mottatt i embetes medfør er bare trist – på samme måte som misbruk av egen posisjon til å berike seg på fellesskapet! Ellers registrerer jeg at det er mange politikere som normalt er på hugget mot de rød-grønne er tause i denne saken. Hvorfor?
Så ser vi at enkelte som forsøker å score politisk mynt på denne saken. Da må vi huske på at under Bondevik II-regjeringen – ville de borgerlige fjerne Lov om statens tjenestemenn (Tjenestemannsloven)! Bondevik II-regjeringen mente at Arbeidsmiljøloven var god nok! Det at Norge inntil for få år siden var det landet som ble anerkjent for å ha lavest korrupsjon – har sin årsak i nettopp Tjenestemannsloven.
Min påstand er at dersom man hadde fjernet Tjenestemannsloven, ville kriteriene (regelverket) for mottak av gaver til politikere mer eller mindre vært eliminert. Inntil det motsatte er bevist, velger jeg å tro at Bondevik II-regjeringen ville ”kjøpeslå” med embetsverket for å fjerne egne begrensninger.
Norge er ikke lengre blant de landene med minst korrupsjon. Det mener jeg har sin årsak i Norges tilnærming (knefall) ovenfor EU og EUs politikk – hvor grov korrupsjon – er en del av hverdagen i mange land. ”Silvio Berlusconi-modellen” synes å være det ideologiske forbilde – også i Norge.
Tidligere ordfører i Tønsberg, nå nestleder i Fremskrittspartiet, er av revisjonsmyndighetene fått merknad på bruk av egen posisjon til å berike seg selv på boligmarkedet/ det offentlige (ungdomsboliger). Denne type handlinger er minst like ille som å motta gaver, for det undergraver hele samfunnsfellesskapet.
Nyheten om gaver mottatt i embetes medfør er bare trist – på samme måte som misbruk av egen posisjon til å berike seg på fellesskapet! Ellers registrerer jeg at det er mange politikere som normalt er på hugget mot de rød-grønne er tause i denne saken. Hvorfor?
søndag 15. august 2010
Høyrepolitikk i praksis
Debattanter og politikere fra Fremskrittspartiet og Høyre tar hele tiden til orde for at de rike (eliten) må få mer skattelette, forutsigbare rammevilkår for sine særinteresser – dvs særordninger som er særlige gunstige for den rike eliten. Dette mener debattanter og politikere fra Fremskrittspartiet og Høyre er helt nødvendig for å skape vekst, nye arbeidsplasser, og for å sikre velferdssamfunnet - Norge! Men er det egentlig slik?
For alle som er opptatt av velferdssamfunnet og fellesskapet, så mener man at velferdssamfunnet sikres best en demokratisk fordelingspolitikk i form av gode lønns- og arbeidsvilkår, og gjennom å fordele til de som trenger samfunnets støtte i form av skatter og avgifter. Dette har vært nøkkelen for å sikre et funksjonelt velferdssamfunn. Det betyr at man mener at høyrepolitikk ikke er funksjonelt i forhold til fordelingspolitikk – fordi høyrepartiene (og EU) ønsker store klasseforskjeller og etablering av underklasser (fattigdomsklasser). Kort sagt; Høyrepolitikk generelt innebærer de rike (eliten) ikke vil fordele i samme grad av verdiene som skapes – men at de vil beholde "alt" selv!
Den rike eliten er heller ikke opptatt av demokratisk fordelingspolitikk av fellesskapets eiendeler, men mener at alt – også det offentlige, skal privatiseres, delprivatiseres, eller at offentlige selskaper skal AS-ifiseres, og i tillegg at alt i samfunnet skal styres av "jente-/ gutteklubben grei" (elitens betrodde) i mer eller mindre lukkede styrerom.
Dette er en grunnleggende filosofi i EU også!
Ekvatorial Guinea
På Aftenposten.no den 15.08 fremgår det at, sitat; "Rundt 30 familier nyter godt av oljerikdommen i Ekvatorial Guinea. Resten av befolkningen lever i fattigdom.
I Ekvatorial Guinea bor det rundt en halv million mennesker, men pengene synes ikke noe annet sted enn hos presidenten og hans krets. I dette lille landet, som de senere årene har doblet sitt BNP ved å hente ut store mengder olje, er det ikke en gang asfalterte veier, sier Ketil Fred Hansen. Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, med en doktorgrad i vestafrikansk historie". Sitat slutt.
Høyrepolitikk er høyrepolitikk hvor enn man befinner seg i verden. Eksempelet fra Ekvatorial Guinea er vel den beste beskrivelsen på hvordan høyrepolitikk fungerer i praksis!
Jeg kjenner ikke til noe sted i verden hvor høyrepolitikk praktiseres etter andre prinsipper enn gjennom økte forskjeller og fremvekst av nyfattigdom.
Hva er bildet i Norge?
I Norge er det en befolkning på ca 4,7 millioner. Hvor stor den "ringere krets" rundt kongefamilie og regjering er i Norge er jeg usikker på, men det vi vet er at denne "ringere kretsen" har de seneste årene jf statistikk fått en lønnsutvikling på ca 11 % årlig – mens den øvrige befolkningen må nøye seg med et gjennomsnitt på ca 3 % økning. Utdanningseliten har fått noe høyere lønnsutvikling enn andre – hvilket betyr at andre grupper (normalt de med midlere/ lavere utdanning og lønn) utsettes for økt skjevdeling for å kompensere det utdanningseliten får mer enn andre (dvs gjennom "sosial dumping").
Hva har skjedd den norske oljen?
Hva har skjedd med den norske oljen – sammenlignet med Ekvatorial Guinea?
Den gangen Oljeselskapet Phillips Petroleum fant olje i Nordsjøen i 1969, ble det fra politisk hold (tverrpolitisk) fremhevet at oljen var hele nasjonens eiendom.
Oljen og oljeproduksjonen skjer ved tildeling av konsesjoner på oljeboring/ oljeutvinning (tildeling av blokker). Poenget er blitt firmaene som forvalter de norske oljeforekomstene er blitt AS-ifisert (i praksis privatisert).
Etter hvert som det norske oljefondet begynte å vokse, kan det virke som om politikerne er veldig opptatt av å finne ut modeller som sikrer at den norske olje ikke lengre tilhører befolkningen og demokratiet (politikere) å forvalte – men "private". Det ble besluttet at en avdeling i Norges bank skulle forvalte oljefondet. (Fra 1. januar 2006 overtok Norges bank ansvaret for å forvalte Statens pensjonsfond – utland).
Før dette skjedde var Norges bank underlagt politisk styring (forvaltning). Det måtte høyrepolitikerne gjøre noe med. Bondevik II-regjeringen – støttet av Fremskrittspartiet - sørget derfor for " å privatisere" Norges bank, ved å kaste ut demokratisk valgte politikere ut av styret til Norges bank (2001).
Bonus for forvaltning
Det kan virke som at de som kommer innenfor systemet for forvaltning av oljepengene nyter gode dager. Norges bank betalte ut hele 1,4 mrd kr i bonus til eksterne forvaltere knyttet til forvaltningen av oljefondet i fjor. Og dette var bare bonuser! Oljefondets kostnader økte med 49 % fra 2008 til 2009 (kilde; Dagens Næringsliv 06.03.2010).
Hvor mye er 1 mrd kroner? Det kan illustreres slik; Dersom du putter kr. 45 000.- inn på din personlige konto hver dag, 365 dager i året – i hele 60 år, da har du nesten nådd en milliard (dvs uten tillegg av renter og rentes rente).
Oljepenger til "avlatt"
I tillegg ser vi at oljefondet brukes til en form for "avlatt". Vi ser at 6 mrd kroner skal gå til regnskogsplanting, som en slags avlatt for at rike nordmenn har drevet rovdrift på skog/ regnskog ute i verden.
Nylig var næringsminister på tur med Stein Erik Hagen m.fl i Asia.
Stein Erik Hagen sto frem nylig, og bekjente seg som skatteflyktning (som høyrefolk flest – de vil ikke bidra til velferdssamfunnet og fellesskapet). Hagen flagger altså ut sin kapital. Tross dette – tar næringsministeren med sjekkheftet og betaler "piratpenger" for å beskytte blant annet norske skatteflyktninger i utlandet. Og slik den norske stat nylig gjorde ved å sende militære styrker til Adenbukta på piratjakt for kort tid siden.
Hva med norske arbeidsplasser?
Hva med norske arbeidstakere og innbyggere – og norske arbeidsplasser? Oljen varer ikke evig! Hva skal Norge leve av når den tar slutt? Og hva gjøres for å forhindre at all norsk kunnskap og teknologi sendes til utlandet - av den rike eliten og "jente-/ gutteklubben grei" (styrevervsgrossistene)?
Det norske folk ønsker trygghet for fremtiden! Da er det på tide at politikerne faktisk synliggjør og tydeliggjør hvordan oljepengene kan anvendes til slike formål – dvs å sikre fremtidige arbeidsplasser i Norge! Oljepengene tilhører tross alt det norske folk – og det er den som kan bidra til å sikre nye arbeidsplasser i fremtiden.
Poenget her er at vi kan ikke forvente noe av Fremskrittspartiet og Høyre med hensyn til å sikre norske arbeidstakere sysselsetting. De er ikke opptatt av annet den rike eliten/ utdanningseliten må få gjøre akkurat som de vil. Fremskrittsparti/ Høyrepolitikk virker etter samme prinsipper som beskrevet om eliten på Ekvatorial Guinea!
Den rød-grønne regjeringen bør derfor være tydelige på at det er forskjell mellom Fremskrittspartiet og Høyre på den ene siden, og de rød-grønne på den andre siden når det gjelder å sikre fremtidige arbeidsplasser i Norge.
For alle som er opptatt av velferdssamfunnet og fellesskapet, så mener man at velferdssamfunnet sikres best en demokratisk fordelingspolitikk i form av gode lønns- og arbeidsvilkår, og gjennom å fordele til de som trenger samfunnets støtte i form av skatter og avgifter. Dette har vært nøkkelen for å sikre et funksjonelt velferdssamfunn. Det betyr at man mener at høyrepolitikk ikke er funksjonelt i forhold til fordelingspolitikk – fordi høyrepartiene (og EU) ønsker store klasseforskjeller og etablering av underklasser (fattigdomsklasser). Kort sagt; Høyrepolitikk generelt innebærer de rike (eliten) ikke vil fordele i samme grad av verdiene som skapes – men at de vil beholde "alt" selv!
Den rike eliten er heller ikke opptatt av demokratisk fordelingspolitikk av fellesskapets eiendeler, men mener at alt – også det offentlige, skal privatiseres, delprivatiseres, eller at offentlige selskaper skal AS-ifiseres, og i tillegg at alt i samfunnet skal styres av "jente-/ gutteklubben grei" (elitens betrodde) i mer eller mindre lukkede styrerom.
Dette er en grunnleggende filosofi i EU også!
Ekvatorial Guinea
På Aftenposten.no den 15.08 fremgår det at, sitat; "Rundt 30 familier nyter godt av oljerikdommen i Ekvatorial Guinea. Resten av befolkningen lever i fattigdom.
I Ekvatorial Guinea bor det rundt en halv million mennesker, men pengene synes ikke noe annet sted enn hos presidenten og hans krets. I dette lille landet, som de senere årene har doblet sitt BNP ved å hente ut store mengder olje, er det ikke en gang asfalterte veier, sier Ketil Fred Hansen. Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo, med en doktorgrad i vestafrikansk historie". Sitat slutt.
Høyrepolitikk er høyrepolitikk hvor enn man befinner seg i verden. Eksempelet fra Ekvatorial Guinea er vel den beste beskrivelsen på hvordan høyrepolitikk fungerer i praksis!
Jeg kjenner ikke til noe sted i verden hvor høyrepolitikk praktiseres etter andre prinsipper enn gjennom økte forskjeller og fremvekst av nyfattigdom.
Hva er bildet i Norge?
I Norge er det en befolkning på ca 4,7 millioner. Hvor stor den "ringere krets" rundt kongefamilie og regjering er i Norge er jeg usikker på, men det vi vet er at denne "ringere kretsen" har de seneste årene jf statistikk fått en lønnsutvikling på ca 11 % årlig – mens den øvrige befolkningen må nøye seg med et gjennomsnitt på ca 3 % økning. Utdanningseliten har fått noe høyere lønnsutvikling enn andre – hvilket betyr at andre grupper (normalt de med midlere/ lavere utdanning og lønn) utsettes for økt skjevdeling for å kompensere det utdanningseliten får mer enn andre (dvs gjennom "sosial dumping").
Hva har skjedd den norske oljen?
Hva har skjedd med den norske oljen – sammenlignet med Ekvatorial Guinea?
Den gangen Oljeselskapet Phillips Petroleum fant olje i Nordsjøen i 1969, ble det fra politisk hold (tverrpolitisk) fremhevet at oljen var hele nasjonens eiendom.
Oljen og oljeproduksjonen skjer ved tildeling av konsesjoner på oljeboring/ oljeutvinning (tildeling av blokker). Poenget er blitt firmaene som forvalter de norske oljeforekomstene er blitt AS-ifisert (i praksis privatisert).
Etter hvert som det norske oljefondet begynte å vokse, kan det virke som om politikerne er veldig opptatt av å finne ut modeller som sikrer at den norske olje ikke lengre tilhører befolkningen og demokratiet (politikere) å forvalte – men "private". Det ble besluttet at en avdeling i Norges bank skulle forvalte oljefondet. (Fra 1. januar 2006 overtok Norges bank ansvaret for å forvalte Statens pensjonsfond – utland).
Før dette skjedde var Norges bank underlagt politisk styring (forvaltning). Det måtte høyrepolitikerne gjøre noe med. Bondevik II-regjeringen – støttet av Fremskrittspartiet - sørget derfor for " å privatisere" Norges bank, ved å kaste ut demokratisk valgte politikere ut av styret til Norges bank (2001).
Bonus for forvaltning
Det kan virke som at de som kommer innenfor systemet for forvaltning av oljepengene nyter gode dager. Norges bank betalte ut hele 1,4 mrd kr i bonus til eksterne forvaltere knyttet til forvaltningen av oljefondet i fjor. Og dette var bare bonuser! Oljefondets kostnader økte med 49 % fra 2008 til 2009 (kilde; Dagens Næringsliv 06.03.2010).
Hvor mye er 1 mrd kroner? Det kan illustreres slik; Dersom du putter kr. 45 000.- inn på din personlige konto hver dag, 365 dager i året – i hele 60 år, da har du nesten nådd en milliard (dvs uten tillegg av renter og rentes rente).
Oljepenger til "avlatt"
I tillegg ser vi at oljefondet brukes til en form for "avlatt". Vi ser at 6 mrd kroner skal gå til regnskogsplanting, som en slags avlatt for at rike nordmenn har drevet rovdrift på skog/ regnskog ute i verden.
Nylig var næringsminister på tur med Stein Erik Hagen m.fl i Asia.
Stein Erik Hagen sto frem nylig, og bekjente seg som skatteflyktning (som høyrefolk flest – de vil ikke bidra til velferdssamfunnet og fellesskapet). Hagen flagger altså ut sin kapital. Tross dette – tar næringsministeren med sjekkheftet og betaler "piratpenger" for å beskytte blant annet norske skatteflyktninger i utlandet. Og slik den norske stat nylig gjorde ved å sende militære styrker til Adenbukta på piratjakt for kort tid siden.
Hva med norske arbeidsplasser?
Hva med norske arbeidstakere og innbyggere – og norske arbeidsplasser? Oljen varer ikke evig! Hva skal Norge leve av når den tar slutt? Og hva gjøres for å forhindre at all norsk kunnskap og teknologi sendes til utlandet - av den rike eliten og "jente-/ gutteklubben grei" (styrevervsgrossistene)?
Det norske folk ønsker trygghet for fremtiden! Da er det på tide at politikerne faktisk synliggjør og tydeliggjør hvordan oljepengene kan anvendes til slike formål – dvs å sikre fremtidige arbeidsplasser i Norge! Oljepengene tilhører tross alt det norske folk – og det er den som kan bidra til å sikre nye arbeidsplasser i fremtiden.
Poenget her er at vi kan ikke forvente noe av Fremskrittspartiet og Høyre med hensyn til å sikre norske arbeidstakere sysselsetting. De er ikke opptatt av annet den rike eliten/ utdanningseliten må få gjøre akkurat som de vil. Fremskrittsparti/ Høyrepolitikk virker etter samme prinsipper som beskrevet om eliten på Ekvatorial Guinea!
Den rød-grønne regjeringen bør derfor være tydelige på at det er forskjell mellom Fremskrittspartiet og Høyre på den ene siden, og de rød-grønne på den andre siden når det gjelder å sikre fremtidige arbeidsplasser i Norge.
lørdag 14. august 2010
Kraftproduksjon for Norge eller utalndet?
Hva er viktigst innenfor norsk kraftproduksjon? Er det ideologi, vernehensyn (miljø), marked, prestisje eller menneskelig behov for strøm som tjener saken best?
Før markedstilpasningen av kraftproduksjonen i Norge, hadde man i all hovedsak demokratisk styring, kontroll og revisjon av strømarkedet, og hvor første prioritet var å skaffe strøm og bygge kraftlinjer til den norske befolkningen gjennom prisutjamnede tiltak, og sikre kraft til norske arbeidsplasser.
I dag handler kraftproduksjonen om at “jente- og gutteklubben grei” (styrevervsgrossistene) skal en styreplass og skaffe størst mulig overskudd og utbytte for eierne. Overskuddets størrelse har betydning for private interesser (grådighet) på jakt etter økte lederlønninger, bonuser, utbytte, pensjonsavtaler, sluttpakker, opsjoner, særordninger, frynsegoder osv. I denne kampen ofres menneskelige behov, vernehensyn (miljø), og parti-ideologi. Det er kun penger, pengemakt og grådighet som råder grunnen.
I dag klager mange virksomheter på at det er ”uforutsigbarhet” i kraftproduksjonen og kraftpriser, og enkelte virksomheter truer med å flagge ut. Sist ut er Hydro som vurderer å flagge ut til Quatar. Om utflaggingstrusselen skyldes økt grådighet – og at uforutsigbar kraftproduksjon bare er et påskudd - vites ikke. Uansett årsak – er dette en av konsekvensene og prisen vi må betale for markedsstyring og fravær av demokratisk makt i det som angår Norges befolkning.
Kraftprodusentene er i dag mest opptatt av å bygge strømforsyningslinjer til EU – for å kunne selge strøm der de kan tjene mest. Prinsippet fungerer slik at om sommeren produseres det strøm for eksport – og vannmagasinene tømmes. Når vinteren kommer - når vi trenger strøm, skylder man på tomme vannmagasin og skrur prisen opp ovenfor norske forbrukere - for å få nordmenn til å bruke mindre strøm – slik at man parallelt kan eksportere strøm til EU. Og vi har dessverre hatt tilfeller av at energiselskapene har latt folk fryse i hjel ved å skru av strømmen til såkalt “dårlige betalere” for å opprettholde dette systemet. Politikere og befolkningen er blitt helt maktesløse ovenfor dette kraftregimet!
Norske strømforbrukere betaler i dag høye strømpriser for blant å finansiere strømføringsnett til EU. Dette oppfatter jeg at er en politisk initiert EU-tilpasning, sammen med “jente- og gutteklubben grei”, for å gjøre det enklere (skaffe argumenter for) å få Norge inn i EU.
Jeg frykter at EU, gjennom det påståtte “kraftsamarbeidet”, kan sørge for at strømprisene til privatbefolkningen kan bli enda dyrere i fremtiden, fordi finanseliten trenger/ vil overføre billig strøm til næringslivet – for raskere å eskalere sin private rikdom.
Hvem har skaffet Norge kraftmagasinene? Kjernen til norsk kraftproduksjon. Jo, det er norske skattebetalere - som har betalt det gildet. Det var økonomiske garantier fra skattebetalerne – fra fellesskapet (demokratiet) og fellesskapets brukere, som gjorde det mulig å finansiere og bygge kraftverkene på norske hender. Det var fremsynte folk som sørget for denne løsningen fremfor at rike utenlandske investorer kom og finansierte, og dermed overtok kontrollen over norsk kraftproduksjon. Hadde det ikke vært for det norske folket, demokratiet og ønsket om utvikling – hadde vi ikke hatt noen kraftutbygging i Norge i sin tid, for private i Norge hadde ikke økonomi til slike gigantinvesteringer alene dengangen.
Dagens kraftregime er ikke annet enn et politisk initiert ran av norske folk folks verdier! Noe som kan få negative effekter på norske arbeidsplasser i fremtiden fordi vi ikke lengre har demokratisk styring og kontroll på hvem som blir av med kraften som produseres. Trøsten så langt ligger i ordningen med hjemfallsretten – en ordning som EU (ESA) gjør alt de kan for å forsøke å knuse, samt sørge for at aksjemajoriteten i kraftforsyningen ligger innenfor det offentlige.
Får vi en høyredominert regjering - kan situasjonen bli ennå verre, fordi vi kan risikere privatisering, og dermed salg av kraftselskapene. Det kan like gjerne skje at kraftselskapene selges til utlandet – slik Fremskrittspartiet i Oslo forsøkte på for noen år siden. Dersom utenlandske selskaper kjøper opp norske kraftselskap, kraftselskaper som er skaffet til veie av norske skattebetalere/ befolkning (og med et strømforsyningsnett til utlandet betalt av norske forbrukere) – kan vi i verste fall oppleve at all kraft eksporteres ut av landet. Det vil si - til de som kan betale mest – og det kan like gjerne skje til utlandet som en følge av generell energimangel ute i Europa. Private eiere kan jo selge kraften til hvem de vil.
I mens sitter den norske befolkningen og betaler høye kraftpriser, for å finansiere utførselskabler av norsk strøm til EU - med den konsekvens at vi må betale høyere strømpriser. Og på toppen av det hele øker høyrepartiene oppslutning på gallupene – noe som kan medføre at hele kraftsystemet ender på salg – kanskje over på utenlandske hender – noe som kan medføre enda høyere kraftpriser ut fra ovennevnte (om det er noe strøm til overs til den norske befolkningen da).
Den norske befolkningen vil åpenbart bedras!
Det norske kraftregimet må tilbakeføres til demokratisk styring, kontroll og revisjon – av hensyn til de som har betalt regningen for at vi i det hele tatt har kraftproduksjon på norske hender – nemlig hele den norske befolkningen.
Før markedstilpasningen av kraftproduksjonen i Norge, hadde man i all hovedsak demokratisk styring, kontroll og revisjon av strømarkedet, og hvor første prioritet var å skaffe strøm og bygge kraftlinjer til den norske befolkningen gjennom prisutjamnede tiltak, og sikre kraft til norske arbeidsplasser.
I dag handler kraftproduksjonen om at “jente- og gutteklubben grei” (styrevervsgrossistene) skal en styreplass og skaffe størst mulig overskudd og utbytte for eierne. Overskuddets størrelse har betydning for private interesser (grådighet) på jakt etter økte lederlønninger, bonuser, utbytte, pensjonsavtaler, sluttpakker, opsjoner, særordninger, frynsegoder osv. I denne kampen ofres menneskelige behov, vernehensyn (miljø), og parti-ideologi. Det er kun penger, pengemakt og grådighet som råder grunnen.
I dag klager mange virksomheter på at det er ”uforutsigbarhet” i kraftproduksjonen og kraftpriser, og enkelte virksomheter truer med å flagge ut. Sist ut er Hydro som vurderer å flagge ut til Quatar. Om utflaggingstrusselen skyldes økt grådighet – og at uforutsigbar kraftproduksjon bare er et påskudd - vites ikke. Uansett årsak – er dette en av konsekvensene og prisen vi må betale for markedsstyring og fravær av demokratisk makt i det som angår Norges befolkning.
Kraftprodusentene er i dag mest opptatt av å bygge strømforsyningslinjer til EU – for å kunne selge strøm der de kan tjene mest. Prinsippet fungerer slik at om sommeren produseres det strøm for eksport – og vannmagasinene tømmes. Når vinteren kommer - når vi trenger strøm, skylder man på tomme vannmagasin og skrur prisen opp ovenfor norske forbrukere - for å få nordmenn til å bruke mindre strøm – slik at man parallelt kan eksportere strøm til EU. Og vi har dessverre hatt tilfeller av at energiselskapene har latt folk fryse i hjel ved å skru av strømmen til såkalt “dårlige betalere” for å opprettholde dette systemet. Politikere og befolkningen er blitt helt maktesløse ovenfor dette kraftregimet!
Norske strømforbrukere betaler i dag høye strømpriser for blant å finansiere strømføringsnett til EU. Dette oppfatter jeg at er en politisk initiert EU-tilpasning, sammen med “jente- og gutteklubben grei”, for å gjøre det enklere (skaffe argumenter for) å få Norge inn i EU.
Jeg frykter at EU, gjennom det påståtte “kraftsamarbeidet”, kan sørge for at strømprisene til privatbefolkningen kan bli enda dyrere i fremtiden, fordi finanseliten trenger/ vil overføre billig strøm til næringslivet – for raskere å eskalere sin private rikdom.
Hvem har skaffet Norge kraftmagasinene? Kjernen til norsk kraftproduksjon. Jo, det er norske skattebetalere - som har betalt det gildet. Det var økonomiske garantier fra skattebetalerne – fra fellesskapet (demokratiet) og fellesskapets brukere, som gjorde det mulig å finansiere og bygge kraftverkene på norske hender. Det var fremsynte folk som sørget for denne løsningen fremfor at rike utenlandske investorer kom og finansierte, og dermed overtok kontrollen over norsk kraftproduksjon. Hadde det ikke vært for det norske folket, demokratiet og ønsket om utvikling – hadde vi ikke hatt noen kraftutbygging i Norge i sin tid, for private i Norge hadde ikke økonomi til slike gigantinvesteringer alene dengangen.
Dagens kraftregime er ikke annet enn et politisk initiert ran av norske folk folks verdier! Noe som kan få negative effekter på norske arbeidsplasser i fremtiden fordi vi ikke lengre har demokratisk styring og kontroll på hvem som blir av med kraften som produseres. Trøsten så langt ligger i ordningen med hjemfallsretten – en ordning som EU (ESA) gjør alt de kan for å forsøke å knuse, samt sørge for at aksjemajoriteten i kraftforsyningen ligger innenfor det offentlige.
Får vi en høyredominert regjering - kan situasjonen bli ennå verre, fordi vi kan risikere privatisering, og dermed salg av kraftselskapene. Det kan like gjerne skje at kraftselskapene selges til utlandet – slik Fremskrittspartiet i Oslo forsøkte på for noen år siden. Dersom utenlandske selskaper kjøper opp norske kraftselskap, kraftselskaper som er skaffet til veie av norske skattebetalere/ befolkning (og med et strømforsyningsnett til utlandet betalt av norske forbrukere) – kan vi i verste fall oppleve at all kraft eksporteres ut av landet. Det vil si - til de som kan betale mest – og det kan like gjerne skje til utlandet som en følge av generell energimangel ute i Europa. Private eiere kan jo selge kraften til hvem de vil.
I mens sitter den norske befolkningen og betaler høye kraftpriser, for å finansiere utførselskabler av norsk strøm til EU - med den konsekvens at vi må betale høyere strømpriser. Og på toppen av det hele øker høyrepartiene oppslutning på gallupene – noe som kan medføre at hele kraftsystemet ender på salg – kanskje over på utenlandske hender – noe som kan medføre enda høyere kraftpriser ut fra ovennevnte (om det er noe strøm til overs til den norske befolkningen da).
Den norske befolkningen vil åpenbart bedras!
Det norske kraftregimet må tilbakeføres til demokratisk styring, kontroll og revisjon – av hensyn til de som har betalt regningen for at vi i det hele tatt har kraftproduksjon på norske hender – nemlig hele den norske befolkningen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
