Så er det avdekker at Kolo Veidekke og NCC Roads - i perioden fra 1996 til 2009 - skal de to største entreprenørene i asfaltbransjen ha samarbeidet ulovlig prissamarbeid i Midt-Norge. Omfanget på hva dette kan ha kostet norske skattebetalere er ennå ikke kjent.
Hva er viktigst – at skattebetalernes og fellesskapets penger blir brukt til drift, vedlikehold og utbygging av infrastrukturen, eller til uriktig og urettmessige fortjenester/ bonuser til eliten i store selskap?
Dersom trafikksikkerhet drift, vedlikehold og utbygging av infrastrukturen er viktigst, er dette nok et bevis på at det er på tide at
politikerne tar tilbake makta, styring, kontroll og revisjon over utbygging infrastrukturen.
Høyrepolitikken, EU-politikken – dvs New Public Management og markedsliberalistisk tankegang synes å være begrenset til å gi noen få rike personer tykke sugerør inn i kommune- og statskassene. Omsorgen for fellesskapet og fellesskapets interesser synes å bli satt fullstendig til side til fordel for fortjenester, bonuser, sluttpakker, pensjonsavtaler og frynsegoder i bøtter og spann hos den rike eliten! Avsløringene viser i praksis at denne rike eliten ikke tilliten verdig – og avsløringene retter mistanke om prissamarbeidet kan være toppstyrt og ganske langt ned i organisasjonen!
tirsdag 25. januar 2011
fredag 21. januar 2011
Hva slags opposisjon har vi?
Maria Amelie-saken har utløst en meget spesiell situasjon i den betydning at opposisjonspartiene utøver et nærmest anarki mot vedtatte lover.
Da dagens innvandringslover ble (revidert og) vedtatt (2005), var det Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre som hadde makta – med Fremskrittspartiet som støtteparti/ og garantist for regjeringens politikk (Bondevik II-regjeringen)!
I disse dager hamrer – særlig Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre løs på den rød-grønne regjeringen – med alle verdens utfall i Maria Amelie-saken. Regjeringen blir sågar beskyldt for politisk å stå til “høyre for Fremskrittspartiet” i innvandringsspørsmål!
Det betyr i klartekst - at opposisjonspartiene uriktig beskylder dagens rød-grønne regjering for å stå til “høyre” for Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre (Bondevik II-regjeringen), og støttepartiet Fremskrittspartiet – fordi dagens regjering fører akkurat den politikken som Bondevik II-regjeringen vedtok at Norge skal føre i innvandrerspørsmål i 2005!
Evner ikke dagens opposisjonsparti å stå ved den politikken de selv har innført når de satt i regjering?
Høyre, Kristelig folkeparti og Venstres opptreden i denne saken grenser til hodeløst anarki i et forsøk på å sverte/ sette den sittende rød-grønne regjeringen i et dårlig lys.
Hva slags demokrati er det Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre ønsker seg om samfunnet ikke skal følge demokratisk vedtatte lover og avtaler? Er virkelig Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre blitt så hemningsløst tomme for egne saker og politikk – at de må ty til tilnærmelsesvis anarkistiske holdninger for å få medieoppmerksomhet?
Det er på tide at valgkomiteene i de politiske partiene er seg bevisst på hvilke holdninger, lojalitet og respekt listekandidater har til demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser - før de blir valgt!
Dagens opposisjonspartier bidrar sterkt til å fremheve politikerforakt og undergrave hele demokratiet – i et forsøk på å komme til regjeringskontorene – og hvor de sannsynligvis bare vil videreføre de lovene de vedtok i 2005. Dvs gjøre akkurat det samme som dagens rød-grønne regjering gjør i Maria Amelie-saken.
Det er jammen godt vi har den rød-grønne regjeringen - som tar ansvar for demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser, og som står fast på å følge vedtatte spilleregler (lover og regelverk)! I hvert fall inntil noe annet er bestemt - på demokratisk vis!
Da dagens innvandringslover ble (revidert og) vedtatt (2005), var det Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre som hadde makta – med Fremskrittspartiet som støtteparti/ og garantist for regjeringens politikk (Bondevik II-regjeringen)!
I disse dager hamrer – særlig Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre løs på den rød-grønne regjeringen – med alle verdens utfall i Maria Amelie-saken. Regjeringen blir sågar beskyldt for politisk å stå til “høyre for Fremskrittspartiet” i innvandringsspørsmål!
Det betyr i klartekst - at opposisjonspartiene uriktig beskylder dagens rød-grønne regjering for å stå til “høyre” for Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre (Bondevik II-regjeringen), og støttepartiet Fremskrittspartiet – fordi dagens regjering fører akkurat den politikken som Bondevik II-regjeringen vedtok at Norge skal føre i innvandrerspørsmål i 2005!
Evner ikke dagens opposisjonsparti å stå ved den politikken de selv har innført når de satt i regjering?
Høyre, Kristelig folkeparti og Venstres opptreden i denne saken grenser til hodeløst anarki i et forsøk på å sverte/ sette den sittende rød-grønne regjeringen i et dårlig lys.
Hva slags demokrati er det Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre ønsker seg om samfunnet ikke skal følge demokratisk vedtatte lover og avtaler? Er virkelig Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre blitt så hemningsløst tomme for egne saker og politikk – at de må ty til tilnærmelsesvis anarkistiske holdninger for å få medieoppmerksomhet?
Det er på tide at valgkomiteene i de politiske partiene er seg bevisst på hvilke holdninger, lojalitet og respekt listekandidater har til demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser - før de blir valgt!
Dagens opposisjonspartier bidrar sterkt til å fremheve politikerforakt og undergrave hele demokratiet – i et forsøk på å komme til regjeringskontorene – og hvor de sannsynligvis bare vil videreføre de lovene de vedtok i 2005. Dvs gjøre akkurat det samme som dagens rød-grønne regjering gjør i Maria Amelie-saken.
Det er jammen godt vi har den rød-grønne regjeringen - som tar ansvar for demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser, og som står fast på å følge vedtatte spilleregler (lover og regelverk)! I hvert fall inntil noe annet er bestemt - på demokratisk vis!
lørdag 15. januar 2011
Saken til Maria Amelie
Det er flott at folk engasjerer seg og bryr seg. Det gjør vi for generelt for lite av her i landet. Christoffer Kile Gjerstad – en ung gutt som sakte ble pint til døde over flere år – han ble bare 10 år gammel. Noen barn i Alvdal har i flere år vært utsatt for incest og omsorgssvikt av egne foreldre/ pårørende – det viser at det å bry seg ikke alltid står i fremste rekke i befolkningen.
Regjeringen opptrådt korrekt!
Så langt har UDI, domstolen og regjeringen opptrådt helt korrekt i Marie Amelie-saken!
Problemet med Marie Amelie-saken - er at saken vil virke ødeleggende på hele flyktningerstatusen som begrep – dersom hun får opphold i Norge.
Marie Amelie søkte om opphold i Norge ut fra ”beskyttelsesbehov”. Saken og realiteten er - at hver dag sendes det ut både voksne og barn fra Norge – som har opplevd mye grusomt og tragisk/ leit i livet. Fordi grunnlaget for oppholdstillatelse i Norge ikke er til stede ut fra dagens lovgivning. Ingen stiller opp for dem – deres historie forblir taus!
Marie Ameli har ikke vært i nærheten av å oppleve det som mange av de som sendes ut av Norge daglig – og hvor mange er barn. Det må ingen glemme!
Marie Ameli har under sitt ulovlige opphold skaffet seg en utdannelse, og er i dag i en situasjon hvor har et stort potensial for å få seg jobber hvor som helst - i de fleste land. Og det i motsetning til mange av de som sendes ut daglig – som har langt dårligere odds mot seg.
Anarki?
Marie Ameli har forsøkt sin sak om ”beskyttelsesbehov” for domstolene – og ikke vunnet frem – dvs av en demokratisk fungerende domstol. Saken er blitt behandlet i UDI – med et klart negativt utfall, og departementet/ regjeringen har konkludert likeså. ”Beskyttelsesbehovet” er ikke tilstede!
Marie Ameli har fått behandlet sin sak etter Innvandringsloven av 30.07.2005, som ble vedtatt mens Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre hadde makta (Bondevik II-regjeringen) – som ble støttet av Fremskrittspartiet. Det vil si dagens opposisjonspartier har ansvaret for den loven som ble vedtatt.
Innvandrerloven er demokratisk vedtatt av Stortinget – og som UDI, domstolene og den rød-grønne regjeringen lojalt har fulgt! Marie Amelie har med andre ord søkt om opphold i Norge på feil grunnlag.
Den oppmerksomheten som denne saken har fått etter hvert, viser nærmest anarkistiske tilstander i forhold til Storting (lovgivende myndighet), domstol, lov og rett. Og det av de partiene som har vært med på å vedta loven, sammen med – i hovedsak – kultureliten. Det mener jeg er det alvorlige i saken. Hvorfor slik ulik behandling av folk?
Respekt for vedtak
Marie Ameli har oppholdt seg ulovlig i landet gjennom flere år, og nektet å akseptere et vedtak om utvisning. Det er fremkommet at hun har opptrådt under falsk identitet, og i mellomtiden tatt seg en god utdanning, og hun må åpenbart også ha livnært seg på en eller annen måte unntatt fra offentligheten.
Det i seg selv setter et spørsmålstegn med hva slags kontroll myndighetene har med hvem som oppholder seg i landet, og generelt hvilke motiver de kan ha for sitt opphold. Mange offentlig ledd synes å ha sviktet sin rolle også. Det kan være et signal utad mot miljøer som ikke er ønsket her i landet.
Skal det forhold - ikke å etterkomme demokratiske vedtak belønnes? Mitt svar på det er nei!
Myndighetene viser ingen nåde mot norske innbyggere når vedtak og beslutninger er fattet mot dem – i hvert ikke ovenfor arbeidstakere/ trygdede med midlere/ lavere utdanning, inntekt og formue (klassejusen lever). Det finnes ekstremt sjelden eller aldri formidlende omstendigheter!
Vinner kulturelitens protester frem?
Presset er blitt enormt stort. Der kjendisene er, der er pressen. Der kjendiser og pressen er – der er politikerne. Regjeringen kan bli tvunget til rettrett – fordi de partiene som har ansvaret for dagens utlendingslov, og som innførte dagens saksbehandlingspraksis har glemt hva de var med på.
Klassesamfunnet og urettens verden lever!
Jeg ønsker Marie Amelie alt godt! Hun virker til å være en flott person – men ”beskyttelsesbehov” - som kvalifiserer til opphold, er dokumentert at ikke er til stede. Hun søkte om opphold på feil grunnlag. Reglene må være like for alle.
Regjeringen opptrådt korrekt!
Så langt har UDI, domstolen og regjeringen opptrådt helt korrekt i Marie Amelie-saken!
Problemet med Marie Amelie-saken - er at saken vil virke ødeleggende på hele flyktningerstatusen som begrep – dersom hun får opphold i Norge.
Marie Amelie søkte om opphold i Norge ut fra ”beskyttelsesbehov”. Saken og realiteten er - at hver dag sendes det ut både voksne og barn fra Norge – som har opplevd mye grusomt og tragisk/ leit i livet. Fordi grunnlaget for oppholdstillatelse i Norge ikke er til stede ut fra dagens lovgivning. Ingen stiller opp for dem – deres historie forblir taus!
Marie Ameli har ikke vært i nærheten av å oppleve det som mange av de som sendes ut av Norge daglig – og hvor mange er barn. Det må ingen glemme!
Marie Ameli har under sitt ulovlige opphold skaffet seg en utdannelse, og er i dag i en situasjon hvor har et stort potensial for å få seg jobber hvor som helst - i de fleste land. Og det i motsetning til mange av de som sendes ut daglig – som har langt dårligere odds mot seg.
Anarki?
Marie Ameli har forsøkt sin sak om ”beskyttelsesbehov” for domstolene – og ikke vunnet frem – dvs av en demokratisk fungerende domstol. Saken er blitt behandlet i UDI – med et klart negativt utfall, og departementet/ regjeringen har konkludert likeså. ”Beskyttelsesbehovet” er ikke tilstede!
Marie Ameli har fått behandlet sin sak etter Innvandringsloven av 30.07.2005, som ble vedtatt mens Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre hadde makta (Bondevik II-regjeringen) – som ble støttet av Fremskrittspartiet. Det vil si dagens opposisjonspartier har ansvaret for den loven som ble vedtatt.
Innvandrerloven er demokratisk vedtatt av Stortinget – og som UDI, domstolene og den rød-grønne regjeringen lojalt har fulgt! Marie Amelie har med andre ord søkt om opphold i Norge på feil grunnlag.
Den oppmerksomheten som denne saken har fått etter hvert, viser nærmest anarkistiske tilstander i forhold til Storting (lovgivende myndighet), domstol, lov og rett. Og det av de partiene som har vært med på å vedta loven, sammen med – i hovedsak – kultureliten. Det mener jeg er det alvorlige i saken. Hvorfor slik ulik behandling av folk?
Respekt for vedtak
Marie Ameli har oppholdt seg ulovlig i landet gjennom flere år, og nektet å akseptere et vedtak om utvisning. Det er fremkommet at hun har opptrådt under falsk identitet, og i mellomtiden tatt seg en god utdanning, og hun må åpenbart også ha livnært seg på en eller annen måte unntatt fra offentligheten.
Det i seg selv setter et spørsmålstegn med hva slags kontroll myndighetene har med hvem som oppholder seg i landet, og generelt hvilke motiver de kan ha for sitt opphold. Mange offentlig ledd synes å ha sviktet sin rolle også. Det kan være et signal utad mot miljøer som ikke er ønsket her i landet.
Skal det forhold - ikke å etterkomme demokratiske vedtak belønnes? Mitt svar på det er nei!
Myndighetene viser ingen nåde mot norske innbyggere når vedtak og beslutninger er fattet mot dem – i hvert ikke ovenfor arbeidstakere/ trygdede med midlere/ lavere utdanning, inntekt og formue (klassejusen lever). Det finnes ekstremt sjelden eller aldri formidlende omstendigheter!
Vinner kulturelitens protester frem?
Presset er blitt enormt stort. Der kjendisene er, der er pressen. Der kjendiser og pressen er – der er politikerne. Regjeringen kan bli tvunget til rettrett – fordi de partiene som har ansvaret for dagens utlendingslov, og som innførte dagens saksbehandlingspraksis har glemt hva de var med på.
Klassesamfunnet og urettens verden lever!
Jeg ønsker Marie Amelie alt godt! Hun virker til å være en flott person – men ”beskyttelsesbehov” - som kvalifiserer til opphold, er dokumentert at ikke er til stede. Hun søkte om opphold på feil grunnlag. Reglene må være like for alle.
Når "nordavinden blåser fra alle kanter"!
Fremskrittspartiet er et parti som driver værhanepolitikk i stor stil i håp om å kapre noen nye velgere. Fremskrittspartiet har trolig hentet en stor del av oppslutningen sin ved å – uriktig - fremstå som et parti som ønsker å føre en meget restriktiv innvandingspolitikk. I disse dager har fått opplevd at denne restriktiviteten på innvandringspolitikk ikke stikker særlig dypt i Fremskrittspartiet. Jeg opplever derfor at Fremskrittspartiet forsøker å kapre stemmer på innvandringspolitikk – på uriktig grunnlag! Eller kom Fremskrittspartiets egentlige syn til overflaten? Dvs at Fremskrittspartiet er like innvandrer vennlige/ uvennlige (alt etter som man tolker det) som alle andre partier?
Da saken vedrørende Maria Amelie dukket opp, er det en sak som åpenbart ville mobilisere oppmerksomhet. Da kom ”værhanene” i Fremskrittspartiet på banen – og luktet mulig nye stemmer. Da gikk Fremskrittspartiet umiddelbart ut og kritiserte regjeringen, og gav full støtte til Maria Amelie, og fremstilte regjeringen som nærmest umenneskelige som ikke tar hensyn. Dette blir for meg dobbeltkommunikasjon av store dimensjoner fra Fremskrittspartiet. Så min konklusjon er følgende; Enten fremstår Fremskrittspartiet - med Maria Amelie-saken - som et parti full av selvmotsigelser, eller så fremstår Fremskrittspartiets nå med sin egentlige innvandrerpolitikk – som er på linje med alle andre partier! Det bør folk merke seg! Innvandringspolitikk er ikke lengre noen grunn til at tilhengere av en mer restriktiv innvandringspolitikk skal stemme på Fremskrittspartiet!
Den 30. juli 2005 trådte den nye innvandringsloven i kraft. Det betyr at den loven ble vedtatt av Høyre, Kristelig folkepart og Venstre i Bondevik II-regjeringen, med Fremskrittspartiet som støtteparti og garantist for den regjeringens politikk. Det betyr at Fremskrittspartiet i all hovedsak står bak den innvandringspolitikken som faktisk føres i dag.
Det som egentlig er morsomst, er å være vitne til hvilket kaos, og fullt av selvmotsigelser osv, som oppstår i Fremskrittspartiet når ”nordavinden blåser fra alle kanter” (for å sitere Flåklypa-filmen). Når Fremskrittspartiet skal forsøke å kapre stemmer på stemningsbølger, ser vi nok et tilfelle hvor Fremskrittspartiet plutselig må være FOR noe de egentlig er IMOT – men som de egentlig er FOR – men som det er greit å være IMOT når det passer seg! ….eller var det motsatt…., ikke greit å holde styr på meningene til et parti hvor ”nordavinden blåser fra alle kanter” hele tiden!
Da saken vedrørende Maria Amelie dukket opp, er det en sak som åpenbart ville mobilisere oppmerksomhet. Da kom ”værhanene” i Fremskrittspartiet på banen – og luktet mulig nye stemmer. Da gikk Fremskrittspartiet umiddelbart ut og kritiserte regjeringen, og gav full støtte til Maria Amelie, og fremstilte regjeringen som nærmest umenneskelige som ikke tar hensyn. Dette blir for meg dobbeltkommunikasjon av store dimensjoner fra Fremskrittspartiet. Så min konklusjon er følgende; Enten fremstår Fremskrittspartiet - med Maria Amelie-saken - som et parti full av selvmotsigelser, eller så fremstår Fremskrittspartiets nå med sin egentlige innvandrerpolitikk – som er på linje med alle andre partier! Det bør folk merke seg! Innvandringspolitikk er ikke lengre noen grunn til at tilhengere av en mer restriktiv innvandringspolitikk skal stemme på Fremskrittspartiet!
Den 30. juli 2005 trådte den nye innvandringsloven i kraft. Det betyr at den loven ble vedtatt av Høyre, Kristelig folkepart og Venstre i Bondevik II-regjeringen, med Fremskrittspartiet som støtteparti og garantist for den regjeringens politikk. Det betyr at Fremskrittspartiet i all hovedsak står bak den innvandringspolitikken som faktisk føres i dag.
Det som egentlig er morsomst, er å være vitne til hvilket kaos, og fullt av selvmotsigelser osv, som oppstår i Fremskrittspartiet når ”nordavinden blåser fra alle kanter” (for å sitere Flåklypa-filmen). Når Fremskrittspartiet skal forsøke å kapre stemmer på stemningsbølger, ser vi nok et tilfelle hvor Fremskrittspartiet plutselig må være FOR noe de egentlig er IMOT – men som de egentlig er FOR – men som det er greit å være IMOT når det passer seg! ….eller var det motsatt…., ikke greit å holde styr på meningene til et parti hvor ”nordavinden blåser fra alle kanter” hele tiden!
torsdag 13. januar 2011
Hvor er "reklamebyrået" til Høyre og Fremskrittspartiet i dag?
På flere av de sosiale mediene, opererer en flokk med anonyme personer som forsøker å bringe den rød-grønne regjeringen i et negativt lys. Det er vi blitt vant til. Men svartmalingen blir jo tidvis så overdrevet og feilaktig at få tar dem seriøst.
I Aftenposten i dag (13.01.2011) fremkommer det at Fremskrittspartiet under valgkampen i 2007 lovet innbyggerne i Oslo at alle dobbeltrom på sykehjemmene skulle opphøre i løpet av 2008. Det fremgår også det fremgår i Oslo Fremskrittsparti sitt valgprogram.
Byråd Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet), med ansvar for omsorgtjenestene i Oslo, (byråden som av mange omtales som byråden for ansvarsfraskrivelse), har sviktet sitt eget partis (Fremskrittspartiets) politikk og lovnader!
Det fremkom i Aftenposten i dag (13.01.2011) at det fremdeles er 324 eldre på dobbeltrom. Og i år er det 2011 – ikke 2008.
Men Fremskrittspartiet og Høyre er jo overhode ikke opptatt av om pleietrengende får de pleien de trenger. Nei, det eneste Fremskrittspartiet er opptatt av (virker det til) er å sørge for de rike får fylt opp lommebøkene, på bekostning av omsorg og pleie av pleietrengende. Da Midtåsen omsorgshjem ble bygd, inngikk enn Høyre og Fremskrittspart en finansieringsform, som sikrer at Jan Petter Collier og Atle Brynestad får minst 100 millioner kroner mer i leie fra kommunen enn hva kommunen ville måtte betalt for tilsvarende sykehjem dersom de hadde bygd i egen regi.
Med denne type sløsing med skattebetalernes penger i Oslo (samt støtte til å varme opp svømmebassenget til Stein Erik Hagen), så har det medført at pleietrengende enkelte steder har fått bare 6 minutter til bespisning, og maks 6 minutter pr toalettbesøk osv osv.
Så hvor er ”reklamebyrået” for Høre og Fremskrittspartiet i dag? Er de blitt tause? Hvorfor sier de ingenting om denne realiteten!
Det viser at Høyre/ Fremskrittspartiets ”reklamebyrå” virkelig sitter i et glasshus – og fremstår som kunnskapsløse i forhold til den politikken nevnte partier fører der de har makt. Eller er det ikke ”stuerent” å beskrive hvordan egenpolitikk er – som tidvis fremstår som hjerterå!
I Aftenposten i dag (13.01.2011) fremkommer det at Fremskrittspartiet under valgkampen i 2007 lovet innbyggerne i Oslo at alle dobbeltrom på sykehjemmene skulle opphøre i løpet av 2008. Det fremgår også det fremgår i Oslo Fremskrittsparti sitt valgprogram.
Byråd Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet), med ansvar for omsorgtjenestene i Oslo, (byråden som av mange omtales som byråden for ansvarsfraskrivelse), har sviktet sitt eget partis (Fremskrittspartiets) politikk og lovnader!
Det fremkom i Aftenposten i dag (13.01.2011) at det fremdeles er 324 eldre på dobbeltrom. Og i år er det 2011 – ikke 2008.
Men Fremskrittspartiet og Høyre er jo overhode ikke opptatt av om pleietrengende får de pleien de trenger. Nei, det eneste Fremskrittspartiet er opptatt av (virker det til) er å sørge for de rike får fylt opp lommebøkene, på bekostning av omsorg og pleie av pleietrengende. Da Midtåsen omsorgshjem ble bygd, inngikk enn Høyre og Fremskrittspart en finansieringsform, som sikrer at Jan Petter Collier og Atle Brynestad får minst 100 millioner kroner mer i leie fra kommunen enn hva kommunen ville måtte betalt for tilsvarende sykehjem dersom de hadde bygd i egen regi.
Med denne type sløsing med skattebetalernes penger i Oslo (samt støtte til å varme opp svømmebassenget til Stein Erik Hagen), så har det medført at pleietrengende enkelte steder har fått bare 6 minutter til bespisning, og maks 6 minutter pr toalettbesøk osv osv.
Så hvor er ”reklamebyrået” for Høre og Fremskrittspartiet i dag? Er de blitt tause? Hvorfor sier de ingenting om denne realiteten!
Det viser at Høyre/ Fremskrittspartiets ”reklamebyrå” virkelig sitter i et glasshus – og fremstår som kunnskapsløse i forhold til den politikken nevnte partier fører der de har makt. Eller er det ikke ”stuerent” å beskrive hvordan egenpolitikk er – som tidvis fremstår som hjerterå!
søndag 9. januar 2011
Hvilke kritterier legges til grunn for utdeling av priser på den årlige idrettsgallaen?
Er det trynefaktoren? Er det de med det mest vellykkede utseende og utstråling som velges? Er det hva som selger i mediene? Er det anseelse internasjonalt? Er det slik at en idrettsperson ikke kan vinne flere år på rad? Eller er det andre kriterier? Jeg kan vanskelig se at det er idrettsprestasjonene som alltid er det mest fremtredende.
Når Thor Hushovd fikk hele tre priser, og Petter Northug ikke fikk noen, så må det være andre grunner enn idrettsprestasjoner som legges til grunn for de årlige utdelingene. Er en VM-medalje i sykling bedre en tre OL-gull, og sammenlagtseier i verdenscupen?
Den profesjonelle idretten er det mange år siden jeg sluttet å følge med på! Men jeg storkoser meg når barn og unge – på amatørnivå konkurrerer! Det er ekte glede og sorger, oppturer og nedturer! Og for en kjempeinnsats mange trenere, foreldre, politikere og støttespillere legger ned for å gi de mange unge disse opplevelsene
Men idretten har etter hvert utviklet seg til et verdensmesterskap i dop, bestikkelser, korrupsjonskulturer – drevet fram av en markeds- og økonomikultur. Og trolig er det også mye svart økonomi i enkelte kretser!
Mange idrettsstjerner har tjent mye penger. De tilhører dermed eliten! De har fått fortrinnsrett til blant annet helsetjenester. Noen er blitt skatteflyktninger. Det er takken for alt Norge og norske myndigheter har lagt til rette for at utøverne har fått lagt forholdene til rette for at idrettsutøvere skal få utvikle seg. Så vidt jeg vet er Thor Hushovd blant dem som har rømt landet.
Mediene hjelper også til. For noen år siden, var det en idrettsutøver som vant flere konkurranser. Da kom det frem i en kommentar på fjernsynet noe slikt som at “nå tikker pengene inn på kontoen! Godt at idrettsforbundene har gode jurister som hjelper til slik at de får lavest mulig skatt”! Det virker til å ha blitt en del av idrettskulturen – å unngå å bidra til samfunnsfellesskapet!
At kong Harald får hedersprisen, tar jeg som et bidrag til å legitimerer denne kulturen.
Når Thor Hushovd fikk hele tre priser, og Petter Northug ikke fikk noen, så må det være andre grunner enn idrettsprestasjoner som legges til grunn for de årlige utdelingene. Er en VM-medalje i sykling bedre en tre OL-gull, og sammenlagtseier i verdenscupen?
Den profesjonelle idretten er det mange år siden jeg sluttet å følge med på! Men jeg storkoser meg når barn og unge – på amatørnivå konkurrerer! Det er ekte glede og sorger, oppturer og nedturer! Og for en kjempeinnsats mange trenere, foreldre, politikere og støttespillere legger ned for å gi de mange unge disse opplevelsene
Men idretten har etter hvert utviklet seg til et verdensmesterskap i dop, bestikkelser, korrupsjonskulturer – drevet fram av en markeds- og økonomikultur. Og trolig er det også mye svart økonomi i enkelte kretser!
Mange idrettsstjerner har tjent mye penger. De tilhører dermed eliten! De har fått fortrinnsrett til blant annet helsetjenester. Noen er blitt skatteflyktninger. Det er takken for alt Norge og norske myndigheter har lagt til rette for at utøverne har fått lagt forholdene til rette for at idrettsutøvere skal få utvikle seg. Så vidt jeg vet er Thor Hushovd blant dem som har rømt landet.
Mediene hjelper også til. For noen år siden, var det en idrettsutøver som vant flere konkurranser. Da kom det frem i en kommentar på fjernsynet noe slikt som at “nå tikker pengene inn på kontoen! Godt at idrettsforbundene har gode jurister som hjelper til slik at de får lavest mulig skatt”! Det virker til å ha blitt en del av idrettskulturen – å unngå å bidra til samfunnsfellesskapet!
At kong Harald får hedersprisen, tar jeg som et bidrag til å legitimerer denne kulturen.
Kommune- og fylkestingsvalget - et valg mellom trygghet eller utrygghet!
Årets kommune- og fylkestingsvalg (2011) har den fordelen at det bør fremstå tydeligere enn noen gang at valget står mellom trygghet og utrygghet for kommende generasjoners velgere og skattebetalere.
Hva kjennetegner Fremskrittspartiet og Høyre der de har makt?
Fremskrittspartiet og Høyre har regjert i Oslo i 13 år. Hva har skjedd i disse 13 årene? Jo, det er salg og privatisering av fellesskapets verdier over en lav sko, og ofte til latterlige dumpingpriser til iskalde kyniske spekulanter. Flertallet av Oslos borgere sitter igjen med ”smulene”.
Sløsing med skattebetalernes penger og verdier er med andre ord det som kjennetegner Fremskrittspartiets og Høyres politikk!
Privatisering
Fremskrittspartiet og Høyre svermer til privatisering! Ordet ”privat” kommer av det latinske ordet ”privare”, som betyr ”å berøve”.
Privatisering av offentlige oppgaver betyr betegnende nok ikke annet en ”berøving av offentlig sektor”. Det vil si den politikken som markedsliberalistene står for!
Det kan være lurt å kikke på litt historikken fra privatiseringshistoriene til Fremskrittspartiet og Høyre både nasjonalt, og der de har makt.
Den gangen oljeproduksjonen kom i gang i Nordsjøen – så ble det proklamert at dette var ”hele nasjonens eiendom”. Siden den gang har det blitt nedsalg av statsaksjer i oljeselskapene, og ”hele nasjonens eiendom” er mer eller mindre redusert til at staten bare får inntekter på oljeskatt, og noen enkeltpersoner har fått grove, tjukke sugerør ned i statskassa. Det sistnevnte skyldes markedsliberalismen – et fenomen som det skal medgis at strekker lengre enn til Fremskrittspartiet og Høyre.
I Stortingsreferatene fra 1975, den gangen Carl I Hagen var med i Anders Langes parti – forløperen til Fremskrittspartiet – ble det sagt slik fra Stortingets talerstol;
“Vi foreslår derfor å selge rettigheter som Statoil har blant annet i Statfjord-feltet til andre. Så vidt vi har undersøkt, er det i dag ikke noe problem å selge rettigheter for 10 milliarder kroner. Da får vi en reell inntekt fra et reelt salg som vi ikke kunne gjøre om selv om oljeprisen går nedover”.
Slik ville altså Fremskrittspartiet (Anders Langes parti) rane oljeverdiene fra det norske folk!
Privatisering i Oslo kommune
Høsten 2007 kom det frem at Fremskrittspartiet/ Høyre hadde solgt unna eiendommer og verdier for 13 mrd kroner Oslo. Og mye er sikkert solgt/ privatisert siden 2007 også!
I 2003 og 2004 forsøkte Fremskrittspartiet/ Høyre å selge aksjene i kraftselskapet Hafslund til det finske selskapet Fortun. Hafslund ble ikke solgt pga at kommunene mente de fikk for lav pris – men Fremskrittspartiet/ Høyre brukte (sløste bort) mer en 10 millioner av skattebetalernes penger på å utrede salget.
I august 2007, kom det frem at Oslo kommune hadde tjent 2,3 mrd kroner i utbytte på 4 år. Likevel går Fremskrittspartiet fortsatt inn for å selge Oslo kommunes aksjepost på 54 % i Hafslund, jf uttalelser fra Fremskrittspartiets Henning Holstad, gjengitt i Aftenposten.
Penger fra salg av fellesskapets eiendommer og verdier i Oslo kommune, har selvsagt gått med til å finansiere kommunens velferdstilbud i disse 13 årene. Men hva kommer til å skje når det ikke er noe mer igjen av eiendommer og verdier å selge? Det kommer til å bli en meget ubehagelig opplevelse for Oslo kommune og Oslo kommunes tjenestetilbud!
Slik kan det bli i resten av landet – og Høyre og Fremskrittspartiet får makt.
Offentlig privat samarbeid (OPS)
Etter at EU begynte med prosjekter finansiert gjennom offentlig privat samarbeid (OPS), så har denne finansieringsformen adoptert av markedsliberalister også her i Norge. Det handler i praksis om å gi rike, iskalde spekulanter tykke sugerør inn i kommune- og fylkestingenes pengebinger (og i statskassen – i de tilfeller hvor OPS-prosjekter etableres på riksplan).
Det at det offentlige finansierer infrastruktur gjennom OPS-finansiering, er en form å skjule offentlig gjeld på. Gjeld som en gang skal tilbakebetales – og som fremtidige generasjoner skattebetalere må betale for – bare for at vi med dagens gårdighetskultur skal kunne leve over evne i dag. Det betyr at vi er i ferd med å rane fremtidens skattebetalere for de fleste velferdsordningene vi har i dag – for det vil bli meget krevende å opprettholde dagens velferdssamfunn og dets kostnader, samtidig som store gjeldsposter skal tilbakebetales når lånene forfaller. Markedsliberalistene er med andre ord i ferd med å demontere hele velferdssamfunnet!
Offentlig privat samarbeid (OPS), er en samarbeidsform som innebærer at private tar helhetsansvaret for finansiering, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av privatfinansiert infrastruktur – over en periode på fra 10 til 25 år. I denne perioden leier det offentlig investeringsobjektet av private i fra 10 til 25 år – og hvor det offentlig forplikter seg til å kjøpe tilbake investeringen etter den avtalte leieperioden.
OPS kan sammenlignes med å gjøre et kjøp av en vare på avbetaling (utsatt betaling). For det første slipper man ikke unna å måtte betale. For det andre er like dyrt og ulønnsomt for det offentlige å kjøpe gjennom OPS-ordning som det er for en privatperson som kjøper en vare på avbetaling (det beregnes skyhøye renter ut fra risiko og det forhold at bankrentene kan komme til stige drastisk).
Erfaring fra OPS-avtaler i England, viser at private bare beriker seg på OPS-avtalene maksimalt – i betydningen minimalt/ ingen vedlikeholdskostnader på investeringsobjektet. Når den dagen hvor det offentlige overtar investeringen, så er den så nedslitt og forfallen at det offentlige ofte må bygge alt på nytt igjen.
Oslo er blitt OPS-hovedstaden
I et NRK innslag i Dagsrevyen nyttårsaften (2010), ble to OPS-avtaler i Oslo kommune omtalt.
Det ene var Persbråten videregående skole, som er et OPS-samarbeid mellom Oslo kommune og Skanska. Hva priselappene her er blitt/ blir – ble ikke omtalt. Men vi fikk vel et sammenligningsgrunnlag under omtalen av den andre saken som gjelder Midtåsenhjemmet i Oslo.
Midtåsen sykehjem skulle være flaggskipet for Oslo kommunes satsing på Offentlig Privat Samarbeidet (OPS). Det drives i dag av det private selskapet Adecco helse AS.
Etter en tid la kommunerevisjonen fram en rapport (2004)- med knusende kritikk av hvordan byrådet i Oslo har håndtert avtalen mellom utbyggeren av sykehjemmet – selskapet Bjørndalen eiendom AS – og Oslo kommune. Det fremgår i rapporten at i bytte for utbyggingen – har Bjørndalen eiendom sikret seg en garantert leieinntekt fra Oslo kommune i 20 år.
Utbyggerne av Midtåsen sykehjem er finansmennene Atle Brynestad og Jan Petter Collier.
Kommunerevisjonen slår fast at Oslo kommune må stå ansvarlig for driften av selve sykehjemmet i 25 år, mens eierne av Bjørndalen eiendom, Jan Petter Collier og Atle Brynestad, får minst 100 millioner kroner mer i leie fra kommunen enn hva kommunen ville måtte betalt for tilsvarende sykehjem i egen regi.
Dersom Rune Gjeldsten hadde fått bygge ut sykehuset i Molde gjennom et OPS-prosjekt, er det antydet at Rune Gjeldsten ville sittet igjen med en fortjeneste på ca 500 mill kroner på prosjektet, sammenlignet med om det offentlige bygger ut selv.
Resultatet/ utslaget av en slik pengebruk/ politikken i praksis er helt klart; Det blir ikke igjen mye offentlige midler til å bruke på pasientene og pasientbehandling dersom private rike spekulanter skal kunne berike seg på denne måten!
Et eksempel på det er byråd Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet (omtales som byråden for ansvarsfraskrivelse) – som er den ansvarlige for helse- og omsorgstjenestene i Oslo kommune – måtte nylig stå til rette for at pasienter i omsorgsboliger fikk maks 6 minutter å spise et måltid på, og tilsvarende bare 6 minutter pr toalettbesøk osv. Slik behandles eldre i Oslo, mens den samme byråden (Sylvi Listhaug – fra Fremskrittspartiet) sikrer at millioner av skattebetalernes penger renner inn i lommene på blant annet Collier og Brynestad.
Bruk av konsulenter
Det å bruke eksterne konsulenter, fremfor å bygge opp og besitte egen kompetanse er også noe som kjennetegner markedsliberalismen. Det er svindyrt for skattebetalerne – og er nok et system som anvendes for at skattepengene går til å berike grådige spekulanter fremfor å bruke pengene på det kvalitative innholdet på skolene/ brukerne på pleie- og omsorgshjem/ pasientbehandling på sykehus og nedkorting av sykehuskøer/ utbygging av vei og jernbane osv osv.
Hva en konsulenttjeneste koster, kom klart til uttrykk da tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen gikk over til First House – hvor han nå får kr 4 000.- pr time for å gi råd! Råd som grovt sett ikke består i annet enn å oversette tankegods fra markedsliberalistene i EU (dvs høyrepolitikk).
Det at det offentlige ikke selv besitter egen kompetanse og gjør seg avhengige av private, gjør at det offentlige blir avhengige de samme konsulentene for all fremtid. Konsulentbruk er virkelig berøving av offentlig sektor, og det undergraver hele vårt demokrati - som på denne måten i stor grad overlates til private dyrkjøpte konsulenter
Når Oslo kommune skulle bygge ut nye Holmenkollen, ble det eksempelvis brukt ca 440 millioner på konsulenter og ledelse. Anlegget fikk en gigantisk sprekk – og endte på en sluttsum på 1,8 mrd kroner. Da Oslo søkte om VM i 2005, skulle nyanlegget opprinnelig koste 110 mill kroner. Denne kostnadssprekken var tidligere idrettsbyråd – Anette Wiig Bryn (Fremskrittspartiet) sitt ansvar.
Samfunnssabotørene
Når man ser på hva ”Fremskrittspartipolitikken” (den som ville blitt ført om Fremskrittspartiet hadde hatt makta) har ført til i land som USA, Island, Irland, Hellas, Spania, Italia med flere – så er ikke det mye å skryte av. Finanskrisene og bankkonkursene har stått i kø – og mange arbeidstakere/ trygdede har mistet sparepengene og de private pensjonsordningene de hadde tegnet i disse konkursbankene!
Når man ser hvordan Fremskrittspartiet og Høyre har ført sin politikk i Oslo, så viser det hvilken retning det går. Demokratisk folkevalgt makt overføres til private, og demokratisk styring, kontroll og revisjon av velferdssamfunnets velferdstjenester forvitrer i en bit-for-bit politikk.
Har skattebetalerne – i hvert fall arbeidstakere og trygdede – virkelig råd til å slippe disse samfunnssabotørene til makten på nytt ved årets kommune- og fylkestingsvalget 2011 – og i landet forøvrig? For Fremskrittsparti- og Høyrepolitikken er den samme over alt hvor de har makt/ eller får makt. Den går ut på å raserer hele velferdssamfunnet, og hvor de frarøver innbyggernes skattepenger og verdier over til rike, grådige spekulanter – som ofte er skatteflyktninger, og mer eller mindre nullskatteytere, og noen med - mer eller mindre - hemmelige kontoer i skatteparadiser!
Nei – stopp galskapen mens det ennå er mulig!
Arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt
Arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt har all grunn til å være på vakt mot markedsliberalistisk politikk! Erfaringen viser at der hvor nyliberalismen/ markedsliberalismen står sterkt, vil arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt oppleve stort bruk av midlertidig ansettelser, lave stillingsbrøker, anbud – med tilhørende sosial dumping, stort bruk av innleid arbeidskraft (hvor arbeidstaker grupper settes opp mot hver andre i et splitt og hersk spill), bruk av tilkallingsvikarer osv osv! Dette er former som benyttes for å undergrave arbeidstakeres beskyttelse av fritiden – og gjøre arbeidstakere tilgjengelig for arbeidsgiver 24 timer i døgnet – uten å måtte betale for ulempene som arbeidstakerne utsettes for.
Denne form for sysselsetting gjør at arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt ikke får en lønn som er til å leve av. I Tyskland bruker den tyske stat 90 mrd kroner i sosiale stønader til arbeidstakere som ikke oppnår ei lønn som er til å leve av på slike ordninger.
Fremskrittspartiet og Høyre i særdeleshet, og markedsliberalistene i alminnelighet – har som formål å fremskaffe nye underklasser.
Ydmyking av fattige
For kort tid tilbake, kom det frem at Fremskrittsparti-/ Høyrestyrte Oslo, sender (jager) fattige fra sosialkontorene (uten at de får hjelp), over til suppekjøkkenene til frivillige organisasjoner. Alt for å ydmyke de fattige.
Trygghet eller utrygghet!
Kommune- og fylkestingsvalget i 2011 er – i hvert fall for arbeidstakere med midlere/ lavere kompetanse og/ eller lønn og trygdede – handler om valget mellom trygghet eller økt utrygghet!
Det viktigste tiltaket mot utrygghet er å holde vandalene Fremskrittspartiet og Høyre langt unna makt!
Ha et godt valgår!
Hva kjennetegner Fremskrittspartiet og Høyre der de har makt?
Fremskrittspartiet og Høyre har regjert i Oslo i 13 år. Hva har skjedd i disse 13 årene? Jo, det er salg og privatisering av fellesskapets verdier over en lav sko, og ofte til latterlige dumpingpriser til iskalde kyniske spekulanter. Flertallet av Oslos borgere sitter igjen med ”smulene”.
Sløsing med skattebetalernes penger og verdier er med andre ord det som kjennetegner Fremskrittspartiets og Høyres politikk!
Privatisering
Fremskrittspartiet og Høyre svermer til privatisering! Ordet ”privat” kommer av det latinske ordet ”privare”, som betyr ”å berøve”.
Privatisering av offentlige oppgaver betyr betegnende nok ikke annet en ”berøving av offentlig sektor”. Det vil si den politikken som markedsliberalistene står for!
Det kan være lurt å kikke på litt historikken fra privatiseringshistoriene til Fremskrittspartiet og Høyre både nasjonalt, og der de har makt.
Den gangen oljeproduksjonen kom i gang i Nordsjøen – så ble det proklamert at dette var ”hele nasjonens eiendom”. Siden den gang har det blitt nedsalg av statsaksjer i oljeselskapene, og ”hele nasjonens eiendom” er mer eller mindre redusert til at staten bare får inntekter på oljeskatt, og noen enkeltpersoner har fått grove, tjukke sugerør ned i statskassa. Det sistnevnte skyldes markedsliberalismen – et fenomen som det skal medgis at strekker lengre enn til Fremskrittspartiet og Høyre.
I Stortingsreferatene fra 1975, den gangen Carl I Hagen var med i Anders Langes parti – forløperen til Fremskrittspartiet – ble det sagt slik fra Stortingets talerstol;
“Vi foreslår derfor å selge rettigheter som Statoil har blant annet i Statfjord-feltet til andre. Så vidt vi har undersøkt, er det i dag ikke noe problem å selge rettigheter for 10 milliarder kroner. Da får vi en reell inntekt fra et reelt salg som vi ikke kunne gjøre om selv om oljeprisen går nedover”.
Slik ville altså Fremskrittspartiet (Anders Langes parti) rane oljeverdiene fra det norske folk!
Privatisering i Oslo kommune
Høsten 2007 kom det frem at Fremskrittspartiet/ Høyre hadde solgt unna eiendommer og verdier for 13 mrd kroner Oslo. Og mye er sikkert solgt/ privatisert siden 2007 også!
I 2003 og 2004 forsøkte Fremskrittspartiet/ Høyre å selge aksjene i kraftselskapet Hafslund til det finske selskapet Fortun. Hafslund ble ikke solgt pga at kommunene mente de fikk for lav pris – men Fremskrittspartiet/ Høyre brukte (sløste bort) mer en 10 millioner av skattebetalernes penger på å utrede salget.
I august 2007, kom det frem at Oslo kommune hadde tjent 2,3 mrd kroner i utbytte på 4 år. Likevel går Fremskrittspartiet fortsatt inn for å selge Oslo kommunes aksjepost på 54 % i Hafslund, jf uttalelser fra Fremskrittspartiets Henning Holstad, gjengitt i Aftenposten.
Penger fra salg av fellesskapets eiendommer og verdier i Oslo kommune, har selvsagt gått med til å finansiere kommunens velferdstilbud i disse 13 årene. Men hva kommer til å skje når det ikke er noe mer igjen av eiendommer og verdier å selge? Det kommer til å bli en meget ubehagelig opplevelse for Oslo kommune og Oslo kommunes tjenestetilbud!
Slik kan det bli i resten av landet – og Høyre og Fremskrittspartiet får makt.
Offentlig privat samarbeid (OPS)
Etter at EU begynte med prosjekter finansiert gjennom offentlig privat samarbeid (OPS), så har denne finansieringsformen adoptert av markedsliberalister også her i Norge. Det handler i praksis om å gi rike, iskalde spekulanter tykke sugerør inn i kommune- og fylkestingenes pengebinger (og i statskassen – i de tilfeller hvor OPS-prosjekter etableres på riksplan).
Det at det offentlige finansierer infrastruktur gjennom OPS-finansiering, er en form å skjule offentlig gjeld på. Gjeld som en gang skal tilbakebetales – og som fremtidige generasjoner skattebetalere må betale for – bare for at vi med dagens gårdighetskultur skal kunne leve over evne i dag. Det betyr at vi er i ferd med å rane fremtidens skattebetalere for de fleste velferdsordningene vi har i dag – for det vil bli meget krevende å opprettholde dagens velferdssamfunn og dets kostnader, samtidig som store gjeldsposter skal tilbakebetales når lånene forfaller. Markedsliberalistene er med andre ord i ferd med å demontere hele velferdssamfunnet!
Offentlig privat samarbeid (OPS), er en samarbeidsform som innebærer at private tar helhetsansvaret for finansiering, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av privatfinansiert infrastruktur – over en periode på fra 10 til 25 år. I denne perioden leier det offentlig investeringsobjektet av private i fra 10 til 25 år – og hvor det offentlig forplikter seg til å kjøpe tilbake investeringen etter den avtalte leieperioden.
OPS kan sammenlignes med å gjøre et kjøp av en vare på avbetaling (utsatt betaling). For det første slipper man ikke unna å måtte betale. For det andre er like dyrt og ulønnsomt for det offentlige å kjøpe gjennom OPS-ordning som det er for en privatperson som kjøper en vare på avbetaling (det beregnes skyhøye renter ut fra risiko og det forhold at bankrentene kan komme til stige drastisk).
Erfaring fra OPS-avtaler i England, viser at private bare beriker seg på OPS-avtalene maksimalt – i betydningen minimalt/ ingen vedlikeholdskostnader på investeringsobjektet. Når den dagen hvor det offentlige overtar investeringen, så er den så nedslitt og forfallen at det offentlige ofte må bygge alt på nytt igjen.
Oslo er blitt OPS-hovedstaden
I et NRK innslag i Dagsrevyen nyttårsaften (2010), ble to OPS-avtaler i Oslo kommune omtalt.
Det ene var Persbråten videregående skole, som er et OPS-samarbeid mellom Oslo kommune og Skanska. Hva priselappene her er blitt/ blir – ble ikke omtalt. Men vi fikk vel et sammenligningsgrunnlag under omtalen av den andre saken som gjelder Midtåsenhjemmet i Oslo.
Midtåsen sykehjem skulle være flaggskipet for Oslo kommunes satsing på Offentlig Privat Samarbeidet (OPS). Det drives i dag av det private selskapet Adecco helse AS.
Etter en tid la kommunerevisjonen fram en rapport (2004)- med knusende kritikk av hvordan byrådet i Oslo har håndtert avtalen mellom utbyggeren av sykehjemmet – selskapet Bjørndalen eiendom AS – og Oslo kommune. Det fremgår i rapporten at i bytte for utbyggingen – har Bjørndalen eiendom sikret seg en garantert leieinntekt fra Oslo kommune i 20 år.
Utbyggerne av Midtåsen sykehjem er finansmennene Atle Brynestad og Jan Petter Collier.
Kommunerevisjonen slår fast at Oslo kommune må stå ansvarlig for driften av selve sykehjemmet i 25 år, mens eierne av Bjørndalen eiendom, Jan Petter Collier og Atle Brynestad, får minst 100 millioner kroner mer i leie fra kommunen enn hva kommunen ville måtte betalt for tilsvarende sykehjem i egen regi.
Dersom Rune Gjeldsten hadde fått bygge ut sykehuset i Molde gjennom et OPS-prosjekt, er det antydet at Rune Gjeldsten ville sittet igjen med en fortjeneste på ca 500 mill kroner på prosjektet, sammenlignet med om det offentlige bygger ut selv.
Resultatet/ utslaget av en slik pengebruk/ politikken i praksis er helt klart; Det blir ikke igjen mye offentlige midler til å bruke på pasientene og pasientbehandling dersom private rike spekulanter skal kunne berike seg på denne måten!
Et eksempel på det er byråd Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet (omtales som byråden for ansvarsfraskrivelse) – som er den ansvarlige for helse- og omsorgstjenestene i Oslo kommune – måtte nylig stå til rette for at pasienter i omsorgsboliger fikk maks 6 minutter å spise et måltid på, og tilsvarende bare 6 minutter pr toalettbesøk osv. Slik behandles eldre i Oslo, mens den samme byråden (Sylvi Listhaug – fra Fremskrittspartiet) sikrer at millioner av skattebetalernes penger renner inn i lommene på blant annet Collier og Brynestad.
Bruk av konsulenter
Det å bruke eksterne konsulenter, fremfor å bygge opp og besitte egen kompetanse er også noe som kjennetegner markedsliberalismen. Det er svindyrt for skattebetalerne – og er nok et system som anvendes for at skattepengene går til å berike grådige spekulanter fremfor å bruke pengene på det kvalitative innholdet på skolene/ brukerne på pleie- og omsorgshjem/ pasientbehandling på sykehus og nedkorting av sykehuskøer/ utbygging av vei og jernbane osv osv.
Hva en konsulenttjeneste koster, kom klart til uttrykk da tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen gikk over til First House – hvor han nå får kr 4 000.- pr time for å gi råd! Råd som grovt sett ikke består i annet enn å oversette tankegods fra markedsliberalistene i EU (dvs høyrepolitikk).
Det at det offentlige ikke selv besitter egen kompetanse og gjør seg avhengige av private, gjør at det offentlige blir avhengige de samme konsulentene for all fremtid. Konsulentbruk er virkelig berøving av offentlig sektor, og det undergraver hele vårt demokrati - som på denne måten i stor grad overlates til private dyrkjøpte konsulenter
Når Oslo kommune skulle bygge ut nye Holmenkollen, ble det eksempelvis brukt ca 440 millioner på konsulenter og ledelse. Anlegget fikk en gigantisk sprekk – og endte på en sluttsum på 1,8 mrd kroner. Da Oslo søkte om VM i 2005, skulle nyanlegget opprinnelig koste 110 mill kroner. Denne kostnadssprekken var tidligere idrettsbyråd – Anette Wiig Bryn (Fremskrittspartiet) sitt ansvar.
Samfunnssabotørene
Når man ser på hva ”Fremskrittspartipolitikken” (den som ville blitt ført om Fremskrittspartiet hadde hatt makta) har ført til i land som USA, Island, Irland, Hellas, Spania, Italia med flere – så er ikke det mye å skryte av. Finanskrisene og bankkonkursene har stått i kø – og mange arbeidstakere/ trygdede har mistet sparepengene og de private pensjonsordningene de hadde tegnet i disse konkursbankene!
Når man ser hvordan Fremskrittspartiet og Høyre har ført sin politikk i Oslo, så viser det hvilken retning det går. Demokratisk folkevalgt makt overføres til private, og demokratisk styring, kontroll og revisjon av velferdssamfunnets velferdstjenester forvitrer i en bit-for-bit politikk.
Har skattebetalerne – i hvert fall arbeidstakere og trygdede – virkelig råd til å slippe disse samfunnssabotørene til makten på nytt ved årets kommune- og fylkestingsvalget 2011 – og i landet forøvrig? For Fremskrittsparti- og Høyrepolitikken er den samme over alt hvor de har makt/ eller får makt. Den går ut på å raserer hele velferdssamfunnet, og hvor de frarøver innbyggernes skattepenger og verdier over til rike, grådige spekulanter – som ofte er skatteflyktninger, og mer eller mindre nullskatteytere, og noen med - mer eller mindre - hemmelige kontoer i skatteparadiser!
Nei – stopp galskapen mens det ennå er mulig!
Arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt
Arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt har all grunn til å være på vakt mot markedsliberalistisk politikk! Erfaringen viser at der hvor nyliberalismen/ markedsliberalismen står sterkt, vil arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt oppleve stort bruk av midlertidig ansettelser, lave stillingsbrøker, anbud – med tilhørende sosial dumping, stort bruk av innleid arbeidskraft (hvor arbeidstaker grupper settes opp mot hver andre i et splitt og hersk spill), bruk av tilkallingsvikarer osv osv! Dette er former som benyttes for å undergrave arbeidstakeres beskyttelse av fritiden – og gjøre arbeidstakere tilgjengelig for arbeidsgiver 24 timer i døgnet – uten å måtte betale for ulempene som arbeidstakerne utsettes for.
Denne form for sysselsetting gjør at arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt ikke får en lønn som er til å leve av. I Tyskland bruker den tyske stat 90 mrd kroner i sosiale stønader til arbeidstakere som ikke oppnår ei lønn som er til å leve av på slike ordninger.
Fremskrittspartiet og Høyre i særdeleshet, og markedsliberalistene i alminnelighet – har som formål å fremskaffe nye underklasser.
Ydmyking av fattige
For kort tid tilbake, kom det frem at Fremskrittsparti-/ Høyrestyrte Oslo, sender (jager) fattige fra sosialkontorene (uten at de får hjelp), over til suppekjøkkenene til frivillige organisasjoner. Alt for å ydmyke de fattige.
Trygghet eller utrygghet!
Kommune- og fylkestingsvalget i 2011 er – i hvert fall for arbeidstakere med midlere/ lavere kompetanse og/ eller lønn og trygdede – handler om valget mellom trygghet eller økt utrygghet!
Det viktigste tiltaket mot utrygghet er å holde vandalene Fremskrittspartiet og Høyre langt unna makt!
Ha et godt valgår!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
