Sak I (sakset fra Dagens Næringsliv 16.07)
Flere juseksperter reagerer på Norconsult-dommen i Oslo tingrett i går.
På den ene siden finner retten det bevist at selskapet Norconsult står ansvarlig for grov korrupsjon i forbindelse med ingeniørselskapets vannprosjekt i Dar es Salaam i Tanzania. Men samtidig slipper selskapet såkalt foretaksstraff, fordi konsekvensene av å bli dømt for korrupsjon i Norge er så alvorlige.
Retten legger nemlig vekt på at en korrupsjonsdom vil få dramatiske konsekvenser for Norconsult, som har 60 prosent av omsetningen fra det offentlige. Forskriften om offentlige anskaffelser sier at stat og kommune ikke kan kjøpe varer og tjenester fra selskaper som er dømt for korrupsjon. Dommerne mener utestengelse fra offentlige oppdrag vil «fremstå som nokså urimelig» og videre at «utestengelse har et udefinert omfang. Man vet ikke hvor lenge en eventuell utestengelse vil vare, eller hva bedriften må gjøre for å komme tilbake».
Dette er uvanlig argumentasjon og bryter med formålet med å straffe, sier jusprofessor Alf Petter Høgberg ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo til Dagens Næringsliv. Høgberg mener dommen undergraver reglene som er til for å bekjempe korrupsjon:
Sak II (sakset fra Fri fagbevegelse – 13.07)
Jørn Roar Rollstad tapte arbeidsrettssaken mot sin arbeidsgiver Avfallsservice AS i Troms, som GPS-overvåket Rollstad på jobben og sa ham opp. Fagforbundets advokat Kjetil Edvardsen er skuffet og overrasket.
Jørn Roar Rollstad krevde oppsigelsen ugyldig, subsidiært at oppsigelsen var usaklig, men fikk ikke rettens medhold. Han ble sagt opp i fjor da ledelsen i Avfallsservice AS gransket loggen fra GPS-ene som er montert i avfallsbilene, og oppdaget at sjåføren tok for lange pauser.
Advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet, som representerer Rollstad, sier at; Det er to tapere i denne saken. Den ene er min klient. Den andre er personvernet. Det står rett og slett ikke høyt i kurs i norske domstoler, skriver Edvardsen på Fagforbundets hjemmeside.
Fagforbundet og LO har reagert på bruken av GPS for å undersøke de ansatte. Datatilsynet har uttalt at denne formen for overvåking er ulovlig.
Kommentar;
Hva skjer i en domstol, eller med dommere i rettssak som reglerett tillater korrupsjon så fremt de har en avtale om leveranser til det offentlige? Hva skjer i en domstol, eller med dommere i rettssak som dømmer en person på bakgrunn av arbeidsgivers ulovlige overvåkning av ansatte?
Hvor er rettssikkerheten til ansatte – og hvordan skal arbeidstaker og arbeidsgiver kunne bygge opp tillit gjennom maktmisbruk? Hadde arbeidstakere med høyere utdanning kunne bli utsatt for noe lignende – og hvordan ville domstolene reagert i et slikt tilfelle?
Mine tanker går tilbake til et fjernsynsprogram (tror det var programposten Brennpunkt), hvor en person helt uforstående ikke skjønne hvordan han kunne tape en sak som synes helt opplagt. Det viste seg senere at dommeren, saksøkers advokat og saksøktes advokat var medlem i samme brorskapsorden – og hvor sannsynligheten virket ganske åpenbar at det var årsaken til at vedkommende tapte saken.
Både i Norconsult og Avfallsservicesaken må det være tillat å stille spørsmålet – hva får en embetsperson til å treffe konklusjoner i strid med lovverket og folks rettsfølelse? Det spørsmål bør få et svar! Det må være noe som ligger bak en slik handling!
Moral er; Dersom en arbeidstaker i et yrke som normalt rekrutteres blant arbeidstakere med midlere lavere kompetanse og lønn – så kan arbeidsgiver fritt velge metode – også ulovlige metoder - for at de ansatte man ikke liker skal miste jobb og inntekt.
Dersom det er personer med høyere utdannelse, stilling og har bekjentskaper i det offentlige – og driver med korrupsjon – belønnes man med å kunne fortsette som om intet straffbart har skjedd.
Hvordan tror domstolene at folk skal kunne ha tillit til et slikt system?
EU-domstolenes praksis, og EUs tjenestedirektivet umyndiggjøring av arbeidstakeres rettigheter (et direktiv som er vedtatt implementert i norsk lovgivning) er blitt retningsgivende for norsk rett. Vi har åpenbart fått en klassedomstol, hvor kapitalmakt står over lov og rett. Arbeidstakere i yrker som tilgjengelig for arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt er blitt mer eller mindre rettsløse!
Heldigvis har LO nå krevd en gjennomgang av overvåkningsmetoder og vilkår for bruk av disse – nettopp av hensyn til personvernet.
Avslutningsvis mener jeg ikke å forsvare misbruk av tillit verken hos arbeidstakere eller arbeidsgivere, men når begge sider misbruker tilliten – så blir det helt feil at noen skal miste jobben.
At en domstol forsvarer korrupsjon – finnes det ikke ord for. Her har domstolene på prinsipielt grunnlag etter mitt syn begått et overgrep i begge sakene.
Det virker som om domstolene er klassejus satt i system!
søndag 17. juli 2011
Hva skjer med euroen og "utenforlandet" nå?
Situasjonen – spesielt i Hellas, Italia, Spania og Portugal – har gjort at statsledere i Europa går fra krisemøte til krisemøte. Årsaken er at systemet med felles mynt i EU – euroen – er i ferd med å kollapse. Det kan få store konsekvenser for mange banker.
EU har gjennomført en såkalt ”stresstest” på en del banker i EU/ EØS-området. Det viser seg at 8 banker står i fare for å kollapse, mens 16 andre banker er kommet i en såkalt faresone.
Men hvor er Høyre, markedsliberalistene og ja til EU-tilhengerne i disse dager? De prediket med store bokstaver for noen år tilbake at Norge også måtte knytte seg til euroen. Det å være ”utenfor-landet” kunne få store konsekvenser ble det hevdet, og hvor vi kunne tape mye ved å stå utenfor. Vi ble fortalt at euroen skulle ble en styrende global myntenhet, den skulle gi oss stabilitet i økonomien, og det skulle bli enklere å reise på tvers av landegrenser.
Vi må nok en gang fastslå at folket i Norge, men også folket i flere andre EU-land har bedre forstand – og har større fremsynthet enn markedsliberalistene (spekulantene), som har valgt å stå utenfor eurosonen!
Men vil Høyre og høyrepartiene, markedsliberalistene og ja til EU-tilhengerne innrømme det?
Det som er synd er at dersom euroen faller - får det konsekvenser for Norge også. Island, USA og mange EU-land betaler i dag dyrt for at "blårussen" fikk slippe til!
EU har gjennomført en såkalt ”stresstest” på en del banker i EU/ EØS-området. Det viser seg at 8 banker står i fare for å kollapse, mens 16 andre banker er kommet i en såkalt faresone.
Men hvor er Høyre, markedsliberalistene og ja til EU-tilhengerne i disse dager? De prediket med store bokstaver for noen år tilbake at Norge også måtte knytte seg til euroen. Det å være ”utenfor-landet” kunne få store konsekvenser ble det hevdet, og hvor vi kunne tape mye ved å stå utenfor. Vi ble fortalt at euroen skulle ble en styrende global myntenhet, den skulle gi oss stabilitet i økonomien, og det skulle bli enklere å reise på tvers av landegrenser.
Vi må nok en gang fastslå at folket i Norge, men også folket i flere andre EU-land har bedre forstand – og har større fremsynthet enn markedsliberalistene (spekulantene), som har valgt å stå utenfor eurosonen!
Men vil Høyre og høyrepartiene, markedsliberalistene og ja til EU-tilhengerne innrømme det?
Det som er synd er at dersom euroen faller - får det konsekvenser for Norge også. Island, USA og mange EU-land betaler i dag dyrt for at "blårussen" fikk slippe til!
lørdag 16. juli 2011
Nektet å leie ut til lesbiske
Jf, TV 2-nyheter har Kristelig folkepartipolitikeren Ståle Solberg (Østfold) gitt et lesbisk ektepar på boligjakt avslag. Årsak; Han trakk seg da han skjønte de to kvinnene var gift. Jf TV 2-nyheter ombestemte seg plutselig, og hvor én av grunnene for avslaget var kvinnenes seksuelle legning.
Toleransen, empatien og utviklingen har ikke kommet i deler av det såkalte ”kristne” miljøene. Nestekjærlighet, omtanke, og inkludering er ikke særlig fremtredende i de miljøene – stikk i strid med hva den såkalte læreboka (bibelen) sier.
Det alvorlige er, jf norsk lov, er at dette fortoner seg som særs diskriminerende – og et brudd på alminnelige rettigheter som gjelder i samfunnet.
En annen side – i skjerpende retning – er at en folkevalgt politiker ikke utviser bedre skjønn sett i forhold til rettigheter, lov og rett.
Det virker som at bare man er ”kristen nok”, så kan man sette seg over både sin egen bibel og lov og rett. Forstå det den som kan! Akseptabelt er det i hvert fall ikke.
Toleransen, empatien og utviklingen har ikke kommet i deler av det såkalte ”kristne” miljøene. Nestekjærlighet, omtanke, og inkludering er ikke særlig fremtredende i de miljøene – stikk i strid med hva den såkalte læreboka (bibelen) sier.
Det alvorlige er, jf norsk lov, er at dette fortoner seg som særs diskriminerende – og et brudd på alminnelige rettigheter som gjelder i samfunnet.
En annen side – i skjerpende retning – er at en folkevalgt politiker ikke utviser bedre skjønn sett i forhold til rettigheter, lov og rett.
Det virker som at bare man er ”kristen nok”, så kan man sette seg over både sin egen bibel og lov og rett. Forstå det den som kan! Akseptabelt er det i hvert fall ikke.
Barack Obama møter Dalai Lama
USAs president Barack Obama møter den tibetanske eksillederen Dalai Lama, for å understreke sterke støtte til bevaring av Tibets unike religiøs, kulturelle og språklige identitet og beskyttelse av tibetanernes menneskerettigheter (jf NRK.no). Det står det respekt av!
fredag 15. juli 2011
George W. Bush kan bli etterforsket for tortur
Aftenposten.no meddeler at Human Rights Watch vil etterforske Bush for bruk av tortur. Human Rights Watch mener at ansvaret for USAs bruk av tortur av terrormistenkte ligger hos eks-president George W. Bush.
Aftenposten skriver videre, sitat;
Human Rights Watch mener nylig frigitte dokumenter viser at tidligere president George W. Bush må etterforskes for tortur.
Også tidligere vise-president Dick Cheney, forsvarsminister Donald Rumsfeld og CIA-sjef George Tenet bør svare på anklagene i en amerikansk rettssak.
Det har vært flere anklager om at den forrige administrasjonen i USA tillot, og rettferdiggjorde, tortur. President George W. Bush har også innrømmet at han ga klarsignal til omstridte torturmetoder.
Men dette er første gangen den anerkjente menneskerettighetsgruppen
Human Rights Watch konkluderer at USA nå bør iverksette etterforskning av blant annet Bush.
Bakgrunnen er bruk av tortur og mishandling av fanger, CIAs hemmelige fengsler og praksisen med å sende fanger til andre land der de ble utsatt for misbruk.
Sitat slutt.
Det er godt at rettferdigheten går fremover, og det er på tide at det skjer. Vi husker jo straks invaderte Irak, ba George W, Bush om immunitet mot amerikanske borgere mot hva de foretok seg internasjonalt i kampen mot terror. Denne ”cowboyen” av en president har levd i den tro at han kunne sette internasjonal lov og rett til side.
Tidligere år var Bush invitert til å holde et foredrag i Sveits, men trakk seg, da han skjønte at det kunne få konsekvenser om han forlot hjemlandet.
George W. Bush igangsatte krigen mot Irak, ved å fabrikkere uriktige bevis - med påstand om produksjon av masseødeleggelsesvåpen, og ved å føre FN bak lyset for å få aksept for å gå til krig mot Irak, samt at han invaderte Afghanistan i strid med folkeretten.
Det er å håpe at president Barack Obama ikke legger hindringer i veien for en slik etterforskning. President Barack Obama har arvet galskapen av sin forgjenger – og kan fort havne i samme utføre om han ikke reverserer hva forgjengeren Bush stelte i stand.
George W. Bush bør også bli konfrontert med sin økonomiske politikk – parallelt med at han sto ansvarlig for to kriger. USA har havnet i et ufattelig økonomisk uføre – takket være markedsliberalismen – etter modell fra Reaganismen (tidligere president Ronald Reagan).
Aftenposten skriver videre, sitat;
Human Rights Watch mener nylig frigitte dokumenter viser at tidligere president George W. Bush må etterforskes for tortur.
Også tidligere vise-president Dick Cheney, forsvarsminister Donald Rumsfeld og CIA-sjef George Tenet bør svare på anklagene i en amerikansk rettssak.
Det har vært flere anklager om at den forrige administrasjonen i USA tillot, og rettferdiggjorde, tortur. President George W. Bush har også innrømmet at han ga klarsignal til omstridte torturmetoder.
Men dette er første gangen den anerkjente menneskerettighetsgruppen
Human Rights Watch konkluderer at USA nå bør iverksette etterforskning av blant annet Bush.
Bakgrunnen er bruk av tortur og mishandling av fanger, CIAs hemmelige fengsler og praksisen med å sende fanger til andre land der de ble utsatt for misbruk.
Sitat slutt.
Det er godt at rettferdigheten går fremover, og det er på tide at det skjer. Vi husker jo straks invaderte Irak, ba George W, Bush om immunitet mot amerikanske borgere mot hva de foretok seg internasjonalt i kampen mot terror. Denne ”cowboyen” av en president har levd i den tro at han kunne sette internasjonal lov og rett til side.
Tidligere år var Bush invitert til å holde et foredrag i Sveits, men trakk seg, da han skjønte at det kunne få konsekvenser om han forlot hjemlandet.
George W. Bush igangsatte krigen mot Irak, ved å fabrikkere uriktige bevis - med påstand om produksjon av masseødeleggelsesvåpen, og ved å føre FN bak lyset for å få aksept for å gå til krig mot Irak, samt at han invaderte Afghanistan i strid med folkeretten.
Det er å håpe at president Barack Obama ikke legger hindringer i veien for en slik etterforskning. President Barack Obama har arvet galskapen av sin forgjenger – og kan fort havne i samme utføre om han ikke reverserer hva forgjengeren Bush stelte i stand.
George W. Bush bør også bli konfrontert med sin økonomiske politikk – parallelt med at han sto ansvarlig for to kriger. USA har havnet i et ufattelig økonomisk uføre – takket være markedsliberalismen – etter modell fra Reaganismen (tidligere president Ronald Reagan).
onsdag 13. juli 2011
Finanskrisen som ingen ende vil ta - del II
I USA er det oppstått det en kan kalle en form for en politisk krise. En krise som kan utløse en sosial krise. Spørsmålet dreier seg om det er vilje til å øke USAs gjeldstak, økt skatt for å betjene USAs gigantgjeld, og tiltak for å stimulere til økt verdiskapning for å få den amerikanske økonomien på fote igjen. Forhandlingene mellom Republikanerne og Demokratene står i stampe om veien ut av det økonomiske uføre.
President Barack Obama forsøker å ta grep, men han og Demokratene forsøkes å bli gjort ansvarlig for det økonomiske kaoset som forgjengeren skapte - tidligere president George W. Bush. For nå sier Republikanerne til Barack Obama, jf medieoppslag, at ”gjeldstaket er ditt problem”! Republikanerne sier dette for ”ikke å tape ansikt” som det heter i mediene.
Det er ganske alvorlig når det største opposisjonspartiet ikke tar inn over seg hvilke store problemer USA står ovenfor – og heller ikke tar et medansvar!
Ved utgangen i 2007 kunne man lese i nyhetene at ” Den totale statsgjelden i USA var blitt notert til 9,13 billioner dollar. Gjelden økte med 5,7 billioner dollar fra president George W. Bush tok over styringen av landet i januar 2001 frem til 2007. Det ble antydet at gjelden den gangen ville passere 10 billioner før George W. Bush han takker for seg som president i 2009”. Disse spådommene har slått til! USAs finanskrise er med andre ord egentlig Republikanernes problem!
Det betyr at siden 2007 – når advarslene kom – kunne man igangsatt tiltak for å motvirke det uføret som USA nå er kommet opp i – men slik fungerer nyliberalismen. Der er det tut og kjør så lenge holder!
Men det bør ikke overraske noen at Republikanerne bakker ut når ting blir vanskelige. Slik har den rike eliten og høyrepartiene historisk alltid vært – også i Norge! Den rike eliten og høyrepartier fråtser av grådighet under oppturer – men tar halen under beina og stikker av/ fraskriver seg ansvar når det går dårlig, og overlater til skattebetalerne å ta ansvar! En vesentlig del av de rike elitens opptur de seneste årene – består i at USAs statsadministrasjon har delt ut ”overskudd” på lånte midler (underskudd i statsfinansene).
Når to ganske jevnstore partier som Republikanerne og Demokratene står mot hverandre slik som de gjør disse dager – og i en så alvorlig sak som hele USAs økonomiske situasjon – så er det i realiteten oppstått en politisk krise. De er begge markedsliberalistiske partier – som står for den samme politikken – og har således et ansvar.
President Barack Obama har svart på Republikanernes utspill med at han ikke kan garantere at pensjoner vil bli utbetalt i august hvis det ikke blir enighet om en heving av gjeldstaket. Dersom det blir en realitet – kan USA i også stå ovenfor en sosial krise – i tillegg til finansielle og politiske krisen.
USAs hovedproblem
Grovt sett kan man si at Republikanerne politikk ligger litt til høyre for Fremskrittspartiet sammenlignet med Norge, mens Demokratene politisk ligger et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiet sammenlignet med Norge. I USA har man derfor i realiteten ikke noen opposisjon – i vhert fall ikke ovenfor markedsliberalismen!
Fagforeningene (i USA) ligger med brukket rygg – slik som i alle andre land hvor markedsliberalismen/ høyrepartiene råder. Fagforeningsknusing og fjerning av lover som gir arbeidstakere innflytelse (dvs lover som går ut på å begrense demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser) er sak nr. 1 i alle høyrepartier over hele verden. Fremvekst av nye underklasser og økt fattigdom er markedsliberalistene/ høyrepartienes viktigste agenda ser ut til i praktisk politikk. På denne måten har nyliberalistene fått herje helt vilt og uhemmet i USA – og spesielt under Republikanerne (Ronald Reagen og George W. Bush).
USA kjenner i bunnen og grunnen ikke noe annet system en markedsliberalisme i en eller annen form. USA har heller ikke noe fremtredende politisk alternativ enn Demokratene og Republikanerne. Og USA har ingen fagforening som er sterk nok til å bidra/ fremme/ understøtte et alternativ til markedsliberalismen/ bremse nyliberalismen! Dessuten er ikke fagforeningene i USA politisk involvert som LO for eksempelvis er det i Norge.
Det virker som om Demokratene og Republikanerne har kappes om å vinne den rike elitens stemmer og gunst siden innføringen ”Reaganismen” (markedsliberalismen i dagens form). Det har trolig sammenheng med at det er den samme rike eliten som i stor grad finansierer valgkampene til begge partiene. Det har gitt den rike eliten enorm innflytelse politisk – og resultatet er at i USA eier 1 % av den rikeste befolkningen like mye som 90 % av befolkningen – som eier minst! For det første forteller det om hvilken enorm skjevdeling av rikdom og verdier som eksisterer i – og at USA i dag har et demokratisk underskudd, samt at de opplever konsekvensene av egen fordelingskrise (fravær av fagbevegelse). For det andre viser det hvilken makt kapitalen har over politikerne. En politikk som for øvrig er på lik linje med den Fremskrittspartiet vil innføre i Norge om de får makt.
USA underskudd er i dag på om lag 14 billioner dollar. Selv om man velger å øke gjeldstaket – så finnes det en grense for hvor langt den kan gå. Kan USA noen sinne komme på fote igjen?
Norge kan bli rammet
Det fremgår i mediene i dag at Norge også kan blir rammet av de pågående finanskrisene i EU og USA (og noen andre land). Det viser seg at oljefondet (pensjonsfondet) har investert i selskaper som kan bli rammet av finanskrisene.
Det er trist å registrere at den norske befolkningens penger (pensjonsfond) blir brukt til å drive opp aksjekurser – og dermed utbytter (+ bonuser/ lønninger/ opsjoner, pensjonsavtaler/ sluttpakker og andre frynsegoder) – til de mest grådige og egoistiske personene som finnes i de enkelte land, fremfor på å ruste opp Norge slik at vi har alternative inntektskilder den dagen oljen tar slutt.
Privatisering, anbud (med store overskudd), prosjekter med offentlig privat samarbeid (OPS) o.l er blitt anvendt i den hensikt at den rike eliten skal få tjukke sugerør ned i de enkelte statskassene, noe som driver de offentlige budsjettene kraftig opp.
Det som da har skjedd, er at Oljefondet (pensjonsfondet) har investert i flere land, samtidig som at i flere av de markedsliberalistiske landene de har investert i - har lånt penger på offentlige budsjetter i den hensikt å skaffe store overskudd på anbudskontrakter og prosjekter med offentlig privat samarbeid (OPS). Ordninger som kun tjener den rike eliten.
Noe av det verste som skjedde under Bondevik II-regjeringen (2001 – til 2005 – partiene Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre) – med Fremskrittspartiet som garantist, var at Norges bank ble ”privatisert”. Det medførte at politikere ble sparket ut av styret – og arenaen ble overlevert til private markedsliberalister. Med på lasset til Norges bank kom også Oljefondet utland (pensjonsfondet).
At Stoltenberg II og Stoltenberg III ikke har reversert denne privatiseringen av Norges bank – som Bondevik II/ Fremskrittspartiet gjennomførte - er for meg uforståelig. Historisk viser det seg at økonomien forvaltes best under demokratisk styring, kontroll og revisjon er min påstand – noe som dagens finanskriser etter mitt syn bekrefter. Deregulering av finansmarkedene har definitivt ikke vært noen suksess – det har blant annet Island fått erfare.
Hva gjør den rike eliten nå?
Vi ser i dag to trekk! Rentene øker – også på statsgjelden til flere land. Det betyr at arbeidstakere og de som avhengige av samfunnets støtteordninger, og fattige må betale prisene (innstramninger) for at de såkalte demokratiske valgte politikere har støttet markedsliberalismens høyrepolitikk fremfor å støtte den befolkningen de er valgt av og for.
Det andre trekket, er at finanseliten har kastet seg over med investeringer i land hvor fagforeninger er forbudt, hvor fagforeninger ofte fengsles, tortureres eller reglerett henrettes. I tillegg er mange av disse landene dønn korrupte. Dette er i land hvor det generelt ikke er noen arbeidsmiljølovgivning eller miljø-/ forurensingslovgivning av betydning. Hekker ikke forsikringer, pensjoner, sykelønn osv.
Markedsliberalismen må få en avløsning
Bankkrisene i Norge etter borgerlige regjeringer – siden Willoch-regjerningene (1981 og 1985/ hvor Arbeiderpartiet har måttet rydde opp hver gang), finanskrisen i Asia 2002/ 2003, og de ulike finanskrisene siden 2008, bør gi den lærdommen at markedsliberalismen/ høyrepolitikken må få avløsning!
Konklusjonen synes å være klar; Markedsliberalismen kom, så – og tapte!
President Barack Obama forsøker å ta grep, men han og Demokratene forsøkes å bli gjort ansvarlig for det økonomiske kaoset som forgjengeren skapte - tidligere president George W. Bush. For nå sier Republikanerne til Barack Obama, jf medieoppslag, at ”gjeldstaket er ditt problem”! Republikanerne sier dette for ”ikke å tape ansikt” som det heter i mediene.
Det er ganske alvorlig når det største opposisjonspartiet ikke tar inn over seg hvilke store problemer USA står ovenfor – og heller ikke tar et medansvar!
Ved utgangen i 2007 kunne man lese i nyhetene at ” Den totale statsgjelden i USA var blitt notert til 9,13 billioner dollar. Gjelden økte med 5,7 billioner dollar fra president George W. Bush tok over styringen av landet i januar 2001 frem til 2007. Det ble antydet at gjelden den gangen ville passere 10 billioner før George W. Bush han takker for seg som president i 2009”. Disse spådommene har slått til! USAs finanskrise er med andre ord egentlig Republikanernes problem!
Det betyr at siden 2007 – når advarslene kom – kunne man igangsatt tiltak for å motvirke det uføret som USA nå er kommet opp i – men slik fungerer nyliberalismen. Der er det tut og kjør så lenge holder!
Men det bør ikke overraske noen at Republikanerne bakker ut når ting blir vanskelige. Slik har den rike eliten og høyrepartiene historisk alltid vært – også i Norge! Den rike eliten og høyrepartier fråtser av grådighet under oppturer – men tar halen under beina og stikker av/ fraskriver seg ansvar når det går dårlig, og overlater til skattebetalerne å ta ansvar! En vesentlig del av de rike elitens opptur de seneste årene – består i at USAs statsadministrasjon har delt ut ”overskudd” på lånte midler (underskudd i statsfinansene).
Når to ganske jevnstore partier som Republikanerne og Demokratene står mot hverandre slik som de gjør disse dager – og i en så alvorlig sak som hele USAs økonomiske situasjon – så er det i realiteten oppstått en politisk krise. De er begge markedsliberalistiske partier – som står for den samme politikken – og har således et ansvar.
President Barack Obama har svart på Republikanernes utspill med at han ikke kan garantere at pensjoner vil bli utbetalt i august hvis det ikke blir enighet om en heving av gjeldstaket. Dersom det blir en realitet – kan USA i også stå ovenfor en sosial krise – i tillegg til finansielle og politiske krisen.
USAs hovedproblem
Grovt sett kan man si at Republikanerne politikk ligger litt til høyre for Fremskrittspartiet sammenlignet med Norge, mens Demokratene politisk ligger et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiet sammenlignet med Norge. I USA har man derfor i realiteten ikke noen opposisjon – i vhert fall ikke ovenfor markedsliberalismen!
Fagforeningene (i USA) ligger med brukket rygg – slik som i alle andre land hvor markedsliberalismen/ høyrepartiene råder. Fagforeningsknusing og fjerning av lover som gir arbeidstakere innflytelse (dvs lover som går ut på å begrense demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser) er sak nr. 1 i alle høyrepartier over hele verden. Fremvekst av nye underklasser og økt fattigdom er markedsliberalistene/ høyrepartienes viktigste agenda ser ut til i praktisk politikk. På denne måten har nyliberalistene fått herje helt vilt og uhemmet i USA – og spesielt under Republikanerne (Ronald Reagen og George W. Bush).
USA kjenner i bunnen og grunnen ikke noe annet system en markedsliberalisme i en eller annen form. USA har heller ikke noe fremtredende politisk alternativ enn Demokratene og Republikanerne. Og USA har ingen fagforening som er sterk nok til å bidra/ fremme/ understøtte et alternativ til markedsliberalismen/ bremse nyliberalismen! Dessuten er ikke fagforeningene i USA politisk involvert som LO for eksempelvis er det i Norge.
Det virker som om Demokratene og Republikanerne har kappes om å vinne den rike elitens stemmer og gunst siden innføringen ”Reaganismen” (markedsliberalismen i dagens form). Det har trolig sammenheng med at det er den samme rike eliten som i stor grad finansierer valgkampene til begge partiene. Det har gitt den rike eliten enorm innflytelse politisk – og resultatet er at i USA eier 1 % av den rikeste befolkningen like mye som 90 % av befolkningen – som eier minst! For det første forteller det om hvilken enorm skjevdeling av rikdom og verdier som eksisterer i – og at USA i dag har et demokratisk underskudd, samt at de opplever konsekvensene av egen fordelingskrise (fravær av fagbevegelse). For det andre viser det hvilken makt kapitalen har over politikerne. En politikk som for øvrig er på lik linje med den Fremskrittspartiet vil innføre i Norge om de får makt.
USA underskudd er i dag på om lag 14 billioner dollar. Selv om man velger å øke gjeldstaket – så finnes det en grense for hvor langt den kan gå. Kan USA noen sinne komme på fote igjen?
Norge kan bli rammet
Det fremgår i mediene i dag at Norge også kan blir rammet av de pågående finanskrisene i EU og USA (og noen andre land). Det viser seg at oljefondet (pensjonsfondet) har investert i selskaper som kan bli rammet av finanskrisene.
Det er trist å registrere at den norske befolkningens penger (pensjonsfond) blir brukt til å drive opp aksjekurser – og dermed utbytter (+ bonuser/ lønninger/ opsjoner, pensjonsavtaler/ sluttpakker og andre frynsegoder) – til de mest grådige og egoistiske personene som finnes i de enkelte land, fremfor på å ruste opp Norge slik at vi har alternative inntektskilder den dagen oljen tar slutt.
Privatisering, anbud (med store overskudd), prosjekter med offentlig privat samarbeid (OPS) o.l er blitt anvendt i den hensikt at den rike eliten skal få tjukke sugerør ned i de enkelte statskassene, noe som driver de offentlige budsjettene kraftig opp.
Det som da har skjedd, er at Oljefondet (pensjonsfondet) har investert i flere land, samtidig som at i flere av de markedsliberalistiske landene de har investert i - har lånt penger på offentlige budsjetter i den hensikt å skaffe store overskudd på anbudskontrakter og prosjekter med offentlig privat samarbeid (OPS). Ordninger som kun tjener den rike eliten.
Noe av det verste som skjedde under Bondevik II-regjeringen (2001 – til 2005 – partiene Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre) – med Fremskrittspartiet som garantist, var at Norges bank ble ”privatisert”. Det medførte at politikere ble sparket ut av styret – og arenaen ble overlevert til private markedsliberalister. Med på lasset til Norges bank kom også Oljefondet utland (pensjonsfondet).
At Stoltenberg II og Stoltenberg III ikke har reversert denne privatiseringen av Norges bank – som Bondevik II/ Fremskrittspartiet gjennomførte - er for meg uforståelig. Historisk viser det seg at økonomien forvaltes best under demokratisk styring, kontroll og revisjon er min påstand – noe som dagens finanskriser etter mitt syn bekrefter. Deregulering av finansmarkedene har definitivt ikke vært noen suksess – det har blant annet Island fått erfare.
Hva gjør den rike eliten nå?
Vi ser i dag to trekk! Rentene øker – også på statsgjelden til flere land. Det betyr at arbeidstakere og de som avhengige av samfunnets støtteordninger, og fattige må betale prisene (innstramninger) for at de såkalte demokratiske valgte politikere har støttet markedsliberalismens høyrepolitikk fremfor å støtte den befolkningen de er valgt av og for.
Det andre trekket, er at finanseliten har kastet seg over med investeringer i land hvor fagforeninger er forbudt, hvor fagforeninger ofte fengsles, tortureres eller reglerett henrettes. I tillegg er mange av disse landene dønn korrupte. Dette er i land hvor det generelt ikke er noen arbeidsmiljølovgivning eller miljø-/ forurensingslovgivning av betydning. Hekker ikke forsikringer, pensjoner, sykelønn osv.
Markedsliberalismen må få en avløsning
Bankkrisene i Norge etter borgerlige regjeringer – siden Willoch-regjerningene (1981 og 1985/ hvor Arbeiderpartiet har måttet rydde opp hver gang), finanskrisen i Asia 2002/ 2003, og de ulike finanskrisene siden 2008, bør gi den lærdommen at markedsliberalismen/ høyrepolitikken må få avløsning!
Konklusjonen synes å være klar; Markedsliberalismen kom, så – og tapte!
tirsdag 12. juli 2011
Finanskrisen synes å ikke ha noen ende
På nytt er forhandlingene om nytt budsjett, og taket på USAs statsgjeld brutt sammen. Dett er prisen amerikanerne må betale for 8 år med George W Bush og hans markedsliberalistiske høyrepolitikk, samt skattelettepolitikk (fortrinnsvis til den rike eliten). Spørsmålet er; Hvor har de ”økonomiske” rådgiverne vært under prosessen???
Ved utgangen i 2007 kunne man lese i nyhetene at ” Den totale statsgjelden i USA var blitt notert til 9,13 billioner dollar. Gjelden økte med 5,7 billioner dollar fra president George W. Bush tok over styringen av landet i januar 2001 frem til 2007. Det ble antydet at gjelden den gangen ville passere 10 billioner før George W. Bush han takker for seg som president i 2009”. Disse spådommene har slått til!
De rike i USA – de som fikk skatteletter under Bush – vil ikke være med på et pay-back-time, eller bidra til å ta ansvaret for det amerikanske samfunnet, når økonomien halter. De tviholder på sine privilegier!
I USA eier 1 % av den rikeste befolkningen like mye som 90 % av befolkningen – som eier minst! Det forteller om hvilken enorm skjevdeling av rikdom og verdier som eksisterer i – og det forteller om virkningen av ekstrem-nyliberalisme som har fått råde. En politikk som er på lik linje med den Fremskrittspartiet vil innføre i Norge om de får makt. Da president Bush innså konsekvensene av egen politikk – dvs da finanskrisen kom i 2008, og verbalt snakket om behovet for å stramme inn med økt kontroll av finansmarkedene – gikk Per Sandberg i Fremskrittspartiet ut og kalte den amerikanske presidenten for en ”sosialist” og mente at USA måtte åpne for ennå mer marked. Slå den – det viser til overmål hvor lite Fremskrittspartiet har skjønt av USA finanskrise!
Det vanskeligste spørsmålet i budsjettstriden i USA dreier seg om skatter. Både Republikanerne og Demokratene er enige om at statens utgifter må kuttes, men Demokratene vil i tillegg øke skattene for de rike. Det vil ikke Republikanerne gå med på. Da strander ”samarbeidet” og ansvaret.
Det viser at sterkt høyreorienterte partier verken vil dele eller fordele – og dermed mener at arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets støtteordninger er de som må betale for det økonomiske kaoset som den rike eliten og høyrepartiene har skapt.
Det paradoksale er at om lag 50 % av velgerne i USA vil ha gjeninnført det økonomiske vannstyret som Geroge W. Bush førte!
Hva skjer i Europa? I dag kan vi lese om børsras i hele Europa, og hvor frykten for at gjeldskrisen i Hellas sprer seg til Italia og Spania er årsaken. Frykten har sendt rentene på Italias og Spanias lån til rekordhøyder, og aksjekursene raser fortelles det. Europeiske aksjer falt tirsdag morgen over 3 prosent og har nå falt over 10 prosent i løpet av de siste sju dagene.
Den økonomiske situasjonen og politikken som høyreorienterte EU tvinger på land etter land, viser at høyrepartiene verken har lært av bankkrisen i Norge på begynnelsen av nittitallet, av Asia-krisen 2002/2003, eller av finanskrisen i USA som startet i 2008.
Det som skjer i USA og i EU er et resultat av at fagbevegelsen ligger med mer eller mindre brukket rygg. Det har kunnet skje ved at høyrepartiene har endret lovverket som har gitt fagforeninger makt, direkte fagforeningsknusing, og velorganisert stigmatisering av fagbevegelsen og arbeidstakere. Det viser hvor viktig det er å ha en sterk fagbevegelse (LO), som en viktig balanse og stabilisator i politikken.
Det som skjer i USA og EU er også en kraftig påminnelse om at Norge på nytt også kan bli rammet av finansurolighetene som skjer ute i verden. Det paradoksale er at om lag 50 % av befolkningen – jf meningsmålingene vil ha innført den samme politikken i Norge.
Forstå det den som kan! Har vi ikke fått nok av nyliberalismens herjinger rundt om i verden nå? Finanskrisen synes å være vedvarende - og høyrepartiene evner ikke å rydde opp i det kaoset de har skapt!
Ved utgangen i 2007 kunne man lese i nyhetene at ” Den totale statsgjelden i USA var blitt notert til 9,13 billioner dollar. Gjelden økte med 5,7 billioner dollar fra president George W. Bush tok over styringen av landet i januar 2001 frem til 2007. Det ble antydet at gjelden den gangen ville passere 10 billioner før George W. Bush han takker for seg som president i 2009”. Disse spådommene har slått til!
De rike i USA – de som fikk skatteletter under Bush – vil ikke være med på et pay-back-time, eller bidra til å ta ansvaret for det amerikanske samfunnet, når økonomien halter. De tviholder på sine privilegier!
I USA eier 1 % av den rikeste befolkningen like mye som 90 % av befolkningen – som eier minst! Det forteller om hvilken enorm skjevdeling av rikdom og verdier som eksisterer i – og det forteller om virkningen av ekstrem-nyliberalisme som har fått råde. En politikk som er på lik linje med den Fremskrittspartiet vil innføre i Norge om de får makt. Da president Bush innså konsekvensene av egen politikk – dvs da finanskrisen kom i 2008, og verbalt snakket om behovet for å stramme inn med økt kontroll av finansmarkedene – gikk Per Sandberg i Fremskrittspartiet ut og kalte den amerikanske presidenten for en ”sosialist” og mente at USA måtte åpne for ennå mer marked. Slå den – det viser til overmål hvor lite Fremskrittspartiet har skjønt av USA finanskrise!
Det vanskeligste spørsmålet i budsjettstriden i USA dreier seg om skatter. Både Republikanerne og Demokratene er enige om at statens utgifter må kuttes, men Demokratene vil i tillegg øke skattene for de rike. Det vil ikke Republikanerne gå med på. Da strander ”samarbeidet” og ansvaret.
Det viser at sterkt høyreorienterte partier verken vil dele eller fordele – og dermed mener at arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets støtteordninger er de som må betale for det økonomiske kaoset som den rike eliten og høyrepartiene har skapt.
Det paradoksale er at om lag 50 % av velgerne i USA vil ha gjeninnført det økonomiske vannstyret som Geroge W. Bush førte!
Hva skjer i Europa? I dag kan vi lese om børsras i hele Europa, og hvor frykten for at gjeldskrisen i Hellas sprer seg til Italia og Spania er årsaken. Frykten har sendt rentene på Italias og Spanias lån til rekordhøyder, og aksjekursene raser fortelles det. Europeiske aksjer falt tirsdag morgen over 3 prosent og har nå falt over 10 prosent i løpet av de siste sju dagene.
Den økonomiske situasjonen og politikken som høyreorienterte EU tvinger på land etter land, viser at høyrepartiene verken har lært av bankkrisen i Norge på begynnelsen av nittitallet, av Asia-krisen 2002/2003, eller av finanskrisen i USA som startet i 2008.
Det som skjer i USA og i EU er et resultat av at fagbevegelsen ligger med mer eller mindre brukket rygg. Det har kunnet skje ved at høyrepartiene har endret lovverket som har gitt fagforeninger makt, direkte fagforeningsknusing, og velorganisert stigmatisering av fagbevegelsen og arbeidstakere. Det viser hvor viktig det er å ha en sterk fagbevegelse (LO), som en viktig balanse og stabilisator i politikken.
Det som skjer i USA og EU er også en kraftig påminnelse om at Norge på nytt også kan bli rammet av finansurolighetene som skjer ute i verden. Det paradoksale er at om lag 50 % av befolkningen – jf meningsmålingene vil ha innført den samme politikken i Norge.
Forstå det den som kan! Har vi ikke fått nok av nyliberalismens herjinger rundt om i verden nå? Finanskrisen synes å være vedvarende - og høyrepartiene evner ikke å rydde opp i det kaoset de har skapt!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
