Bør vektertjenester underlegges det offentlige igjen?

Er det riktig at sikkerhet, lov og orden privatiseres? Virkningen av vekterstreiken setter søkelyset på hvor ekstremt mye av sikkerhet, lov og orden som er blitt privatisert over til private vekterselskaper. Er dette en ønsket utvikling for samfunnet? På den ene siden handler saken om ivaretakelse av demokratisk styrt og forvaltet sikkerhet, lov og rett, samt rettssikkerhet – som bør tilligge det offentlige å håndheve. Offentlig demokratisk styrt lov- og rett, med tilhørende tilsyns- og kontrollorgan, har vist seg å være det systemet som best forebygger korrupsjon og korrupsjonskulturer i samfunnet. På den andre siden handler privatisering generelt om å øke lønnsforskjellene i samfunnet, og gjennom at lederlønninger på den ene siden stiger enormt, mens privatiseringer fremmer sosial dumping ovenfor arbeidstakere – spesielt de med midlere/ lavere utdanning og inntekt. Grunnlønnen til vekterne begynner på 294 000 og ender på topp etter ti år på snaut 311 000 kroner. Å streike for yrkesgrupper med så lave lønninger, svir ekstremt økonomisk – fordi disse yrkesgruppene har lite med økonomiske reserver å tære på dersom streiken blir langvarig. Hadde dagens streik kunne vært unngått om vekterne hadde vært underlagt de offentlige avlønningssystemene? Det er meget stor sannsynlighet for det! Dagsavisen avdekker den 06.06 at vekternes sjefer har lønninger opp mot 3 millioner i årslønn, dvs at vekterne har ca 14,4 % av ledernes snittlønn. Det paradoksale er at det er det offentlige/ offentlige virksomheter som er storforbrukere av vekterselskaper. Er det riktig at skattepenger skal gå til å berike grådige ledere i vekterselskapene - som driver en form for sosial dumping ovenfor sine ansatte gjennom lave avlønninger? Lederne i vekterselskapene viser seg å ta ut langt høyere årslønner enn hva topplønninger er ellers innen det offentlige. På generelt grunnlag er det derfor de grådige markedsliberalistene i vekterselskapene. som må ta hovedansvaret for dagens streik blant vekterne, som fremmer slike ekstreme lønnsforskjeller. Holdningen til NHO Service er at vektere ”ikke har utdanning” og dermed knapt ikke har grunnlag for verken kreve mer lønn eller steike. Underforstått betyr NHO Service sitt utspill at arbeid som utføres av lavutdanningsgrupper skal ikke verdsettes. Nå maser disse markedsorienterte grådige lederne i vekterselskapene og flybransjen at regjeringen skal gå inn med tvungen lønnsnemnd. Etter min mening må samfunnets mottrekk mot de grådige lederne som krever bruk av tvungen lønnsnemnd mot vekterne – at det offentlige selv overtar alt arbeidet med sikkerhet, lov- og orden der hvor det offentlige/ offentlige virksomheter driver sine virksomheter – og da med offentlige avlønninger! Det vil være et sundt trekk å gjøre for å temme grådighetskulturer – og det jeg mener er misbruk av skattebetalernes penger (skattepenger skal brukes på fellesskapet – ikke på å berike grådige ledere), samtidig som at en eventuell offentlig overtakelse sikrer en langt mer verdig og anstendig lønn/ lønnsutvikling/ arbeidsvilkår for vekterne!

Avslørende nok fra Fremskrittspartiet

På Fremskrittspartiets nettside står avslørende følgende; FrP i revidert nasjonalbudsjett: Mer til veibygging Vi holder oljepengebruken på samme nivå som regjeringen la opp til i statsbudsjettet i fjor høst, og bruker de ekstra skatteinntektene til investeringer, sier Ketil Solvik-Olsen (Frp) til tv2.no. I stedet for å spare ekstrainntektene i oljefondet vil Fremskrittspartiet øke bevilgningene til bygging av vei og jernbane med én milliard kroner, i tillegg til at de setter av to milliarder som en såkalt tilsagnsfullmakt, dersom det er mulig å fremskynde samferdselsprosjekter. Det kan legges til for egen regning, at i disse “klimaforliktider” hvor hovedmålet til enkelte var å holde FrP utenfor kan det jo tas med at FrP som eneste parti så langt har gått inn for i Stortinget å fremskynde bygging av dobbeltspor på InterCity-strekningene på Østlandet, med full statlig finansiering. Kommentar; Før valget i 2009 var Fremskrittspartiets leder på besøk i Oppland på 1. mai, i forbindelse med motorsykkeltreffet Mjøsa rundt. Litt senere var den samme Siv Jensen i Gudbrandsdalen. Begge steder lovte hun penger i bøtter ig spann til nye veier på øst- og vestsiden Mjøsa, og ny E 6 i Gudbrandsdalen. 1 milliard mer til veier, og 2 milliarder til ”tilsagnsfullmakt” – som Fremskrittspartiet ”lokker med” i revidert nasjonalbudsjettet blir jo bare vekslepenger i forhold til alt det som lovet – og det bare i Oppland. Regner med at Fremskrittspartiets Siv Jensen lovet i bøtter og spann også i andre fylker. Dette er et av de beste bevisene man har på hvor usammenhengende og uryddig politikk Fremskrittspartiet har. Når TV-kameraene står på - har Fremskrittspartiet haugevis med TV-milliarder – når realitetene kommer for dagen, har de bare vekslepenger igjen. Det er grunn til minne om at Staten vegvesen og Jernbaneverket i 2011 brukte 3 milliarder bare på konsulenter – fordi egen kompetanse er sparket/ skilt ut i private selskaper. Milliarder av skattekroner går til å fylle opp lommebøkene til private fremfor å bli anvendt på ny vei og jernbane. Det kalles markedsliberalistisk politikk! Fremskrittspartiet står igjen helt uten troverdighet!!! Det finnes overhode ikke samsvar mellom ord og handling!

Kapital mot demokrati?

Fagforeningsknuseren, den republikanske guvernøren Scott Walker, ble nasjonalt berømt i USA da han gikk til angrep på de offentlige ansattes kollektive forhandlingsrettigheter, samtidig som han kuttet deres pensjons- og forsikringsordninger. Det resulterte i at amerikansk fagbevegelse mobiliserte og samlet dobbelt så mange stemmer som de trengte for å få gjennomført et omvalg i delstaten Wisconsin. Hensikten var å få fjernet guvernøren Scott Walker som guvernør. Dessverre gikk den fagforeningsfiendtlige guvernøren Scott Walker seirende ut. Gjennom en lang og bitter valgkamp fikk Scott Walker solid økonomisk støtte fra kapitaleiere og næringsliv, mens fagbevegelsen samlet seg bak kandidaten Tom Barret. Men de økonomiske forskjellene ble etter hvert store. Ifølge New York Times hadde Scott i mai samlet inn 45,6 millioner dollar, mens Walker bare hadde fått i underkant av 18 millioner dollar til sin valgkamp. Dette er mulig, fordi manglende fordelingspolitikk til fordel for markedsliberalisme/ kapitalisme, har medført at de 1 % rikeste i USA eier med enn de 90 % fattigste. Det virker usannsynlig at et demokratisk flertall i den amerikanske befolkning vil kneble den demokratiske styringsprosessen som kollektiv forhandlingsrett representerer – ved siden av kutt i pensjons- og forsikringsordninger. Det er derfor berettiget å stille spørsmål om ikke valget i delstaten Wisconsin bærer preg av kapital mot demokrati? Men denne fakta historien viser med all tydelighet i hvilken retning høyrepolitikken fører oss. EU/ EU-domstolene er ikke langt unna de samme styringsprosessene i et finans- og gjelds tynget Europa. Og markedsliberalistene i Norge dilter etter i samme retning – dessverre!

Streikeretten - kilden til vår velferdsstat

Streikeretten for arbeidstakere, og anledning til lockout for arbeidsgivere, er hjemlet i Arbeidstvistloven og Tjenestetvistloven. Både lockout og streik er rettslig hjemlet som lovlig konfliktmidler i arbeidslivet, og er en grunnleggende demokratisk rett i vårt samfunn. Streikeretten er beskyttet også i menneskerettighetserklæringen Streikeretten har vært kilden til oppbygging av vår velferdsstat – gjennom tariffavtalene. Kollektive tariffavtaler har historisk/ handler om fordeling av verdier som skapes (det å ha en anstendig lønn som er til å leve av), arbeidstidsforkortelser (som var på 13 til 16 timers arbeidsdager på 1800-tallet), ferie (arbeidstakere fikk rett til 4 dagers ferie først i 1916), pensjoner, uførepensjoner, forsikringsordninger, permisjonsrettigheter, stillingsvern, sykepenger når vi blir syke for å nevne noe. Alle disse ordningene kom først i stand i tariffavtaler – og er senere i det store og hele blitt allmenngjort gjennom lover – vedtatt av Stortinget. Mange folk tar det for gitt at vedtatte lover og velferdsordninger gjelder for all fremtid. Slik er det definitivt ikke. Fremskrittspartiet/ Høyre har signalisert at de vil gjennomføre mange endringer på flere lovene og velferdsordninger hjemlet i lovverket om de får flertallsmakt. I snitt annen hvert år, reforhandles tariffavtalene/ overenskomstene. Det betyr at arbeidstakerne må reforhandle (videreføre) etablerte ordninger på nytt (det forhandles om hvert eneste punkt i tariffavtalene/ overenskomstene på nytt), ved siden av nye reformer. Derav er streikeretten helt avgjørende å ha for arbeidstakere – i sin nåværende form. Ryker streikeretten – er det åpenbart at velferdssamfunnet/ velferdssamfunnet står i virkelig fare for å bli rasert til fordel for profitt til arbeidsgiverne! I dag er det bare LO igjen – i hele Norge – som forsvarer velferdsstaten, og har makt til å bidra til å videreføre den i samarbeid med partier som støtter LOs saker (handlingsprogram)! Steikeretten forsøkes kneblet Streikeretten - i form av sympatistreik - er kneblet av EU-domstolene (Laval-saken). I Europa kan man derfor hevde at EU-domstolene er blitt en ren ”arbeidsgiverdomstol”, bygd på markedsliberalisme/ kapitalistiske holdninger og forutsetninger – og ikke på folkelig/ demokratisk vilje (menneskerettighetene). EU/ EU-domstolene representerer en fare for hele velferdsstaten – fordi de gjennom Laval-dommen har EU signalisert at de vil begrense streikeretten. I 2000 fremmet Fremskrittspartiet (Siv Jensen/ Fridjof Frank Gundersen) et forslag i Stortinget, hvor de ba regjeringen fremme et lovforslag som skulle gi ”nærmere rettslig avgrensning av begrepet streikebryteri”. Et åpenbart forsøk på å kneble streikerettigheter for arbeidstakere – og forskyve maktbalansen mellom arbeidsgiversiden og Arbeidstakersiden i favør av arbeidsgiverne. Det går mot nytt Stortingsvalg (2013), og Fremskrittspartiet ligger for tiden meget lavt når det gjelder å legge seg ut med saker som provoserer fagbevegelsen. I stedet skyver de Frenskrittspartiets ungdomsorganisasjon foran seg. Nylig foreslo Fremskrittspartiets ungdom at de vil fjerne streikeretten og at arbeidstakere ensidig skal forholde seg til en ”arbeidsavtale”. Det som også er interessant å registrere, er at Fremskrittspartiet har programfestet at de vil fjerne arbeidstakernes rett til kollektive tariffavtaler. Og partier med slike programposter – søker makt i Norge. Det er virkelig et stort tankekors! Hva skjer ved fravær av streikerett? Gårdarbeidere var i sin tid de lavest rangerte arbeidstakere vi hadde i Norge – en ordning som opphørte mot slutten av 1800-tallet. Gårdarbeiderne hadde en ”arbeidskontrakt” som ble reforhandlet en gang hvert år. Lønnen gårdsarbeideren fikk var stort sett nødvendig arbeidsklær, mat og losji, og hvor gårdsarbeideren sto alene om å forhandle om sine kår. Gårdsarbeideren hadde ingen streikerett, ingen kollektiv tariffavtale å slå i bordet med, ikke noe stillingsvern, og ingen organisasjon til å støtte seg. Gårdarbeideren var i prisnippet rettighets- og rettsløs. Hadde gårdsarbeideren eksempelvis vært så uheldig å ha skadet arbeidsredskap e.l, ble det omgjort til en kostnad for bonden. Som regel resulterte det i at sto gårdsarbeideren sto i gjeld til bonden – og fikk som regel av slike grunner aldri muligheten til å løsrive seg fra bondens makt/ kontakt. Gårdsarbeiderkontrakten var i realiteten en slavekontrakt for de fleste. Kontrakten ble håndhevet slik at det kunne medføre politi/ fengselsstraff om kontrakten ikke ble etterlevd slik bonden krevde. Det er i den retning – som gårdsarbeiderne hadde på 1880-tallet – vi går i om streikeretten og retten til kollektive tariffavtaler fjernes. Det moderne arbeidsliv forankres i trepartssamarbeid I LO vil vi ha et moderne arbeidsliv, hvor trepartssamarbeidet står sentralt. I den settingen står arbeidstakernes streikerett, og arbeidsgivernes muligheter for lockout som viktige demokratiske virkemidler for gjensidig maktbalanse. Streik er et lovlig kampmiddel på lik linje med arbeidsgivernes anledning til å gjennomføre lockout. Fjernes streikeretten og de kollektive tariffavtalene – kan veien være ubehagelig kort tilbake til gårdsarbeiderens lønns- og arbeidsvilkår. Ingen har mer tydelig enn Fremskrittspartiet utvist at det er dit de vil arbeidstakerne igjen. Hele det norske samfunnet er basert (organisert) på et trepartssamarbeid, hvor offentlige myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er parter. Det er denne måten å organisere samfunnet på som gjør at Norge kåres til å være et av verdens beste land å bo og jobb i, har blant verdens laveste arbeidsledighet og har blant verdens beste velferdsordninger. Slik må utviklingen av arbeidslivet også bli i fremtiden! Streikeretten er en del av menneskerettighetserklæringen – verken EU eller høyrepartiene må noen gang få anledning til å tukle med den! Det er min påstand at det er streikeretten som er kilden til vår velferdsstat!

Vekterstreiken og krav om bruk av tvungen lønnsnemnd

En ting kan det ikke være særlig tvil om. Vekterne er en viktig arbeidstakergruppe, og er blitt en viktig del av samfunnsorganiseringen. Grunnlønn begynner på 294 000 og ender på topp etter ti år på snaut 311 000 kroner. NHO Service bruker som brekkstang at vektere ”ikke har utdanning”, underforstått at da skal ikke arbeidet verdsettes – og at arbeidstakere uten utdannelse er en slags pariakaste. Dagsavisen presenterer i dag (06.06) at vekternes sjefer har opp til neste 3 millioner i årslønn, og at vekterne har 14,4 % av ledernes snittlønn. Mot denne utviklingen - med økte forskjeller - påberoper nå flere at tvungen lønnsnemnd må tas i bruk. De samme lederne, med millionlønninger tar ikke samfunnsansvar i forhold til å begrense bo- og levekostnader slik at arbeidstakere har ei lønn som er til å leve av. Her svikter politikerne på samme måte. Da sier det seg selv at streikevåpenet berettiget må tas i bruk – det handler om å bli sett og hørt. Det handler om å bli verdsatt. Det handler om å få ei lønn som er til å leve av i et høykostnadsland! Kanskje det er på tide med en slags form for ”tvungen lønnsnemnd” mot de høye lederlønningene?

Fremskrittspartiets ungdom og streikeretten

Fremskrittspartiets ungdom vil fjerne streikeretten og at arbeidstakere ensidig skal forholde seg til en ”arbeidsavtale”. Ingen overraskelse tatt i betraktning at utsagnet kommer fra Fremskrittspartiet! Et slikt syn bærer preg av at enten har skolen sviktet i kunnskapsformidlingen om hvordan et organisert samfunn fungerer, eller så har noen sovet i timen. Eller kan det være slik at Fremskrittspartiets ungdom gjør seg til talerør for en slags ”sabotasjeaksjon” ovenfor det demokratiske organiserte samfunnet som vi har i Norge i dag, og som vi feirer hver 17. mai? Streikeretten for arbeidstakere er hjemlet i Arbeidstvistloven og Tjenestetvistloven. På tilsvarende måte har arbeidsgiverne muligheten til å gjennomføre lockout ovenfor arbeidstakere. Både lockout og streik er rettslig hjemlet som lovlig konfliktmidler i arbeidslivet. Fremskrittspartiets ungdom gjør seg til talerør for å forrykke maktbalansen mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, dvs i disfavør av arbeidstakerne, gjennom å ensidig angripe streikeretten. Solberg vil med andre ord overføre mer makt fra arbeidstakere over til arbeidsgiverne. En meget skremmende holdning i et moderne samfunn/ arbeidsliv! Hele det norske samfunnet er basert (organisert) på et trepartssamarbeid, hvor offentlige myndigheter, arbeidsgiver- og arbeidstakersiden er parter. Det er denne måten å organisere samfunnet på som gjør at Norge kåres til å være et av verdens beste land å bo og jobb i, har blant verdens laveste arbeidsledighet og har blant verdens beste velferdsordninger. Fremskrittspartiets ungdom gjør seg til talerør for å bryte ned modellen med trepartsamarbeid – og uten å fortelle hvilket innhold Fremskrittspartiet alternative samfunn vil inneha! Leser man Fremskrittspartiets program, så fremgår det at Fremskrittspartiet vil fjerne kollektive tariffavtaler, og fjerne det stillingsvernet som arbeidstakeren har i Arbeidsmiljøloven pr i dag. Videre vil Fremskrittspartiet redusere LOs makt i samfunnet. Det er grunn til å minne om at LO er den eneste organisasjonen som er igjen til å forsvare det velferdssamfunnet vi har i dag, og som har en helhetlig arbeidstakerpolitikk som organiserer alle arbeidstakere. LO organiserer ungdom, studenter, lavlønte, høytlønte (utdanningsgrupper) m.fl – dvs alt som kjennetegner et moderne samfunn. Fremskrittspartiets politikk representerer rett og slett et tilbakeskritt – i retning av hva eksempelvis gårdsarbeidere opplevde på 1800-tallet. Gårdarbeidere var i sin tid de lavest rangerte arbeidstakere vi hadde i Norge. De hadde en ”arbeidskontrakt” som ble reforhandlet en gang hvert år. Lønnen gårdsarbeideren fikk var stort sett 3 sett arbeidsklær, mat og losji, og hvor gårdsarbeideren sto alene om å forhandle om sine kår. Hadde gårdsarbeideren eksempelvis skadet arbeidsredskap e.l, sto gårdsarbeideren i gjeld til bonden – og fikk som regel av slike grunner aldri muligheten til å løsrive seg fra bondens makt/ kontakt. Kontrakten ble håndhevet slik at man hadde ikke noe stillingsvern, og hvor det kunne medføre politi/ fengselsstraff om kontrakten ikke ble etterlevd slik bonden ville. Det synes åpenbart at Fremskrittspartiets ungdom har 1800-tallets gårdsarbeider som modell for det (Fremskrittspartiets) fremtidige arbeidsliv. I LO vil vi ha et moderne arbeidsliv, hvor trepartssamarbeidet står sentralt. I den settingen står arbeidstakernes streikerett, og arbeidsgivernes muligheter for lockout som viktige virkemidler for gjensidig maktbalanse. At Fremskrittspartiets ungdom ensidig angriper arbeidstakere som er i lovlig konflikt – får stå for deres regning og ansvar!

Stolte - sterke - sammen!

LO/ LO Stat har vist styrke igjen! Vi er stolte - vi er sterke - når vi jobber sammen - for å nå våre felles mål! Det er oppnådd enighet i tariffoppgjøret mellom LO Stat og staten! Streiken er avblåst! Ved årets tariffoppgjør var det helt nødvendig å benytte streikevåpenet for å kjempe frem at offentlig annsatte er like verdifulle som andre arbeidstakere! Resultatet av tariffoppgjøret/ streiken er at man har fått slått fast et viktig prinsipp om at offentlige ansatte må få de samme rettigheter til lønnsutvikling som øvrige arbeidstakere. Det har vært noen krevende døgn! Som streikekoordinator for LO Stat i Oslo/ Akershus vil jeg få rette en stor takk og anerkjennelse til streikekomiteene, medlemmene, og alle tillitsvalgte som har stått på i saken! Ikke minst en takk til de som har stått i bresjen og forhandlet frem resultatet. Det gledet stort at hele LO sto bak! Roar Flåthens inntreden på ønsdag 30.05 fikk forhandlingene inn på et riktig spor. Slag ordet som ble brukt i LO Stat i forbindelse med streiken "Stolte - sterke - sammen" kom til sin rett!