Et angrep på fagbevegelsen!

En urovekkende pressemelding er sakset ut nedenfor, og en artikkel fra Aftonbladet. Den viser hvordan den frie konkurransen kan utvikle seg, og hvilke metoder som kan tas i bruk som virkemidler mot fagbevegelsen. Saken viser også hvor hjerteløse vikarbyråer og bemanningsforetak kan være. Vi snakker om vårt naboland Sverige her. Dette bør være en sak til ettertanke når fremtidens arbeidslivspolitikk skal utformes. Spesielt etter at Norge har implementert både EUs tjenestedirektiv og EUs vikarbyrådirektiv inn i norsk lovgivning hvor fri flyt av kapital, varer, tjenester og arbeidskraft står i fokus. Det grunn til å anta at den frie konkurransen vil utøve et sterkre press mot fagbevegelsen, og arbeidet med fagforeningsknusing! Fra SAC-Syndikalisterne 10.07.2012 PRESSMEDDELANDE: Fackföreningsrepresentant misshandlad och mordhotad – tvingades dra tillbaka sina krav Anders Knutsson 09.07.2012 09:29 PRESSMEDDELANDE: Fackföreningsrepresentant misshandlad och mordhotad – tvingades dra tillbaka sina krav. Misshandlad och mordhotad efter förhandling med bemanningsföretag Måndagen 2 juli misshandlades och mordhotades en fackföreningsrepresentant från Västerorts LS av SAC i sitt hem av personer med anknytning till det kriminella gänget Werewolf Legion. Med kniven mot strupen tvingades han dra tillbaka alla fackliga krav mot ett bemanningsföretag. – Detta är ett angrepp på hela fackföreningsrörelsen. Vi kräver att regeringen och polisen tar utvecklingen på allvar, säger Anders Knutsson, Informationssamordnare för SAC-Syndikalisterna. Måndagen 2 juli misshandlades och mordhotades en fackföreningsrepresentant från Västerorts LS av SAC i sitt hem av personer med anknytning till det kriminella gänget Werewolf Legion. Bakgrunden till misshandeln och mordhoten är en arbetsmarknadskonflikt mellan medlemmar av fackföreningen och ett bemanningsföretag verksamt inom hotell- och restaurangbranschen. Fackföreningen hade kallat företaget till förhandling, angående två ogiltiga uppsägningar samt löneanspråk och utebliven semesterersättning. Förhandlingarna hade inletts med ett första möte. När förhandlingarna skulle fortsätta ville företaget att det skulle ske i företagets lokaler. Men någon ny förhandlingsomgång blev det aldrig. Istället tryckte sig sex personer in i den fackliga representantens lägenhet vid 21 på måndagskvällen 2 juli. Gärningsmännen leddes av en tidigare toppmedlem i det kriminella gänget Werewolf Legion som även är bror till ägarna av bemanningsföretaget. Gärningsmännen slog fackföreningsrepresentanten upprepade gånger mot huvudet och krävde att fackföreningen skulle dra tillbaka de krav som ställts mot bemanningsföretaget. Med en kniv mot stupen tvingades fackföreningsrepresentanten att ringa till ägaren av bemanningsföretaget och lova att alla krav som ställts skulle släppas. Efter telefonsamtalet sa den tidigare Werewolf Legion-ledaren att fackföreningsrepresentanten personligen ansågs vara skyldig en halv miljon kronor till Werewolf Legion-ledaren, som ska betalas inom en månad annars kommer fackföreningsrepresentanten att dödas. I lägenheten fanns även fackföreningsrepresentantens fru och hennes barn, vilka hölls instängda i ett annat rum under misshandeln. SAC har under längre tid sett med oro på utvecklingen bland bemanningsföretagen. Få följer kollektivavtal. Arbetsmarknadsregler om anställningsavtal, arbetsmiljö och semesterersättning följs än mer sällan. Löner betalas ofta ut svart med stor oregelbundenhet. Många bemanningsföretag har ägare, eller anknytningar till personer, med ett långt kriminellt förflutet och det är långt ifrån ovanligt att företagen använts till att tvätta pengar åt kriminella gäng. Det var alltså bara en tidsfråga tills de skulle börja misshandla och mordhota fackföreningsrepresentanter. SAC kräver att polisen och arbetsmarknadsminister Hillevi Engström tar utvecklingen på allvar och genast upprättar ett åtgärdsprogram för att få bemanningsföretagen att följa reglerna för arbetsmarknaden och svensk lagstiftning. Fra Aftonbladet 10.07.2012; Maffiametoderna måste få ett slut Internationella fackliga samorganisationen, IFS, presenterade i början av sommaren dystra siffror. Runt om i världen har 76 fackligt aktiva mist livet och mer än 100 000 personer har hotats. Även Sverige nämns som ett land där grundläggande fackliga rättigheter kränks. Inför Hotell- och restaurangfackets strejkvarsel i våras berättade representanter för facket att medlemmar hotats med lönesänkning och indragna semestrar av sina arbetsgivare. Även Handels har varnat för att anställda inom handeln hotas, skräms och straffas av sina arbetsgivare om de uttalar sig om missförhållanden i medier. Två oacceptabla händelser som ändå bleknar i ljuset av det som i början av juli drabbade en representant för det syndikalistiska fackförbundet SAC. Sex män med anknytning till ett ¬kriminellt gäng bröt sig in i mannens -lägenhet i västra Stockholm. Han ¬misshandlades och mordhotades inför ögonen på sin fru och sitt barn. Bakgrunden ska vara en konflikt ¬mellan anställda och ett bemannings-företag som är verksamt inom hotell- och restaurangbranschen. Facket ville förhandla med arbetsgivaren om uppsägningar, utebliven semester¬ersättning och löneanspråk. I stället tvingades fackrepresentanten, med en kniv mot strupen, ringa till bemannings¬före-tagets ägare och lova att släppa alla krav. Efteråt berättade gärningsmännen att mannen nu var skyldig dem en halv miljon. Om pengarna inte betalas inom en månad kommer fackförenings¬mannen att dödas. Vi har sannolikt att göra med en av de grövsta kränkningarna av de fackliga fri- och rättigheterna sedan Björn ¬Söderberg mördades 1999. Om det visar sig att uppgifterna stämmer duger inget annat än ett fördömande från arbetsgivarorganisationerna och en fullständig solidaritetsförklaring från LO och övriga arbetarrörelsen. Staten måste agera kraftfullt mot maffiametoderna. Ett förhårdnande klimat på arbetsmarknaden tjänar ingen på. Aftonbladet

Konsekvenser av AS-ifisering av offentlige virksomheter

Mange statlige og kommunale virksomheter er siden innføring av markedsliberalismen på begynnelsen av 80-tallet blitt omdannet til AS/ foretak/ stiftelser. Når en virksomhet går fra politisk, demokratisk forvaltning, over til å bli styrt etter aksjelovens og New Public Managements regnskapssystemer - så overføres all demokratisk politisk makt, styring og kontroll over til private personer. Privatpersoner som det offentlige ofte ikke engang får vite utvelgelseskriteriene for (ofte overlatt til private headhuntingsfirmaer). Ingen får vite hva slags vennskapsbånd/ habilitet som råder hos private headhuntingsfirmaer og de som blir anbefalt som ledere fra disse firmaene en gang! Det man trygt kan konstatere er at det har oppstått en «gutte-/ jente-klubben» grei, som bytter på som styreverv- og ledelsesgrossister uavhengig av hva slags resultater de oppnår (det virker som de beskytter hverandre). Det er vel få som har så sikkert stillingsvern i dag som denne kretsen av styreverv- og ledelsesgrossistene. Det jeg generelt synes er verst med "privatiseringen", er når politikere gjennom AS-ifiseringer o.l, velger å fraskrive seg all makt og styring over fra demokratisk forvaltning over til private personer i styrer og råd – opplever å se en ekspansjon av grådighetskulturer. Enkelte grådighetskulturer som ofte danner mistanke om former for kameraderi – eksempelvis når personer blir betalt ut i form av kjempesummer – tross for at de blir definert til ikke å holde mål i virksomheten. Det som skjer etter at offentlige virksomheter er blitt «privatisert»/ AS-ifisert av demokratisk valgte politikere, er at "staten (politikerne)" blir identifisert med den samme grådige lønns- og personalpolitikken som disse «offentlige» virksomhetene bedriver! Dette fordi virksomheten helt eller delvis er statens/ kommunenes eiendom, og det er politikerne som bevilger pengene til virksomhetene uten klausuler/ eventuelt tar ut for lite av overskuddet, som så i neste omgang får denne grådighetskulturen til å eskalere! Det er mange som har fått tykke sugerør inn i de offentlige kassene. På den andre siden, sitter disse «private» i styrer og råd og krever gjennom de samme demokratiske valgte politikerne at arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår (rettigheter) skal svekkes, fagforeningene skal få mindre makt (kjør på med EU-direktiver og domsavsigelser), universelle velferdsordninger for arbeidstakere forringes osv. På denne måten har maktbalansen mellom arbeidsgiversiden (1 % samfunnet) på den ene siden, og arbeidstakerne på den andre siden, gått betydelig i retning av arbeidsgivernes favør. Med andre ord – grådighetskulturen for ledere - med tilsvarende forringelse av rettigheter/ universelle velferdsordninger til arbeidstakere virker til å være en villet politikk - uavhengig av politisk farge. For alle de politiske partiene viser seg å være mer eller mindre like markedsliberalistiske, og like tilpasningsdyktige til EUs politikk på dette området – med noen små nyanser. Offentlige virksomheter og offentlige eiendommer (her under inntatte skatte- og avgiftsmidler) er folkets og fellesskapets eiendom! Det er grunnlaget for landets velferd og velferdssystemet. Det bør bety at fellesskapets (velgernes) midler bør forvaltes med respekt og klokskap – ikke av et mindretalls grådighetskulturer. Sånn sett har prisen for «privatiseringen» av offentlige virksomheter vært altfor høy! Spesielt når vi ser hvilken ulykke innføringen markedsliberalismen (New Public Management) og påfølgende privatiseringen av offentlige virksomheter – og hva det har medført i land som USA, Island, store deler av EU og andre land med sine store finans- og gjeldskriser. Det er prisen samfunnene må betale for avdemokratisering av demokratisk styring og kontroll!

Konsekvenser av at Norge har privatisert sykehusene?

I 2001 valgte i Norge å følge utviklingen i EU – dvs i en bit-for-bit-politikk å privatisere helsevesenet. Og EUs politikk er ren høyrepolitikk! Norske sykehus endte om med å bli foretak etter et forlik mellom Arbeiderpartiet og høyrepartiene. I praksis er det å etablere sykehus som foretak det samme som å ”privatisere” sykehusene, dette fordi demokratisk folkevalgt sykehusstyring ble erstattet med privatpersoner, som er plukket ut vilkårlig til å sitte helseforetakenes styrer - i mer eller mindre lukkede styrerom. Ordningen med mer eller mindre lukkede styrerom og saksdokumenter unntatt fra offentligheten, medførte at regjeringen bestemte at du ville ha ”folkevalgte” personer inn i styrene. Disse folkevalgte representerer ikke andre enn seg selv, fordi disse representantene ikke har noe folkevalgt organ som instruerer hva de skal mene i styrene. Helseforetakene er siden 2001 blitt forvaltet med et betydelig demokratisk underskudd – men en forvaltningsmodell som til sammenligning er veldig det demokratiske underskuddet som råder innefor EU! Lønns- og personalpolitikken i helseforetakene – innbefattet stort bruk av svindyre private konsulenter representerer en uverdig grådighetskultur – hvor noen har fått tykke sugerør i skattebetalernes penger innenfor helsesektoren. I tillegg er det oppstått en situasjon hvor det er blitt akseptert å hente inn sentrale ledere helseforetakene imellom. I Helse Sør- Øst har man eksempelvis valgt å hente styreleder i Helse Sør-Øst fra Helse Vest – dvs et system hvor vi er i ferd med å utvikle et system som jeg kaller ”helsebaroni”. Når politikere i dag uttaler seg om sykehusspørsmål, er ikke uttalelsene deres verdt mer enn et avisinnlegg skrevet av ”hvem-som-helst” – fordi politikerne selv har valgt å frasi seg all styring, makt og kontroll til private personene i helseforetakenes styrer. Slik utvikling kan redusere valgdeltagelse blant store befolkningsgrupper betraktelig – og hvor det bare er de med private – ofte grådige personer – som benytter seg av stemmeretten (de som har noe å tjene på å bruke den). I tillegg har politikerne latt det skje i Norge – som i EU – å få etablert et todelt helsevesen, hvor de rike med egne helseforsikringer få snike i køene. Dvs innført et system med helseapartheid. Helse er blitt gjenstand for et marked – betalt av skattebetalerne, hvor skattebetalernes behov for helsetjenester ignoreres til fordel for private helseforsikringer (de rike). Undersøkelse fra Forbrukerrådet Forfatteren Bent Sofus Tranøy har i sin bok ”Markedets makt over sinnene” tatt for seg hvordan ulike brukerundersøkelser anvendes for å gi markedet (de rike) enda mer makt. Tranøys tanker dukker opp når man på dagens nettside Dagbladet.no (10.07), presenterer en ny undersøkelse fra Forbrukerrådet - som viser at 31 prosent av befolkningen mener det er sannsynlig eller veldig sannsynlig at en som pasient blir usatt for skader ved norske sykehus. Tallene viser med all tydelighet hvordan tilliten til sykehusene faller når privat styring og forvaltning erstattes av demokratisk styring og kontroll. EUs personalpolitikk råder innenfor sykehusene? Dagsavisen presenterer i dag (10.07) en artikkel som viser at en av to leger er midlertidig ansatt, og vi vet fra tidligere medieoppslag om hvordan ulike vikarbyråer og annen bruk av midlertidige ansettelser generelt florerer innenfor helse og omsorgstjenester. Legeforeningen mener at dagens utstrakte bruk av midlertidige ansettelser blant sykehusleger går utover kvalitet og pasientsikkerhet. Det kan ikke være vanskelig i dele legeforenings bekymringer her. Bruken av midlertidige ansettelser ved norske sykehus – i strid med lov- og avtaleverkets intensjoner, og bruk av vikarer, viser hvordan den norske regjeringen tilpasser seg EUs personalpolitikk fremfor å stå for en egen politikk. Den 22. juni 2012 ble det vedtatt å innføre EUs vikarbyrådirektiv (2008/104/EF) i norsk rett. Dette gjøres ved at det inntas nye bestemmelser i blant annet arbeidsmiljøloven, tjenestemannsloven og ferieloven – stikk i strid med så gått som alle arbeidstakerorganisasjonene i Norge sine anbefalinger. Egen sykehuspolitikk? Hvilken vei skal Norge velge? Fortsette med helseforetaksmodellen og EUs todelte og ”privatiserte” helsepolitikk/ personalpolitikk betalt av skattebetalerne. Eller skal politikerne ta makta tilbake slik at vi får et helsevesen underlagt demokratisk styring og kontroll? Kort sagt; Innføre en egen sykehus- og helsepolitikk – med likebehandling av personer uavhengig av hvor man bor og hvilken inntekt man har?

Uheldig valg av regjeringen!

Konflikten i oljesektoren mellom Oljeindustrien Landsforening (OLF) på den ene siden og Industri Energi/ Safe på den andre siden er løst ved at regjeringen gikk inn med tvungen lønnsnemd. Dette er et uheldig valg av regjeringen! Det kan ikke være mye tvil om at dette var en sak hvor arbeidsgiverne hadde et ansvar for å løse konflikten – ikke regjeringens! Regjeringen valg = EUs valg? Generelt består EU politikk av å føre arbeidsgivernes politikk – dvs høyrepolitikk, og som EU presenterer i form av ulike direktiver. I tillegg benytter EU «domstolene» i sin kamp mot arbeidstakerne (les arbeidsgiverretten), blant annet for å kneble arbeidstakernes streikerett slik vi så det f.eks i Laval-dommen. EU har i disse dager signalisert et direktiv som går på streikeretten – dvs å innføre begrensninger i arbeidstakernes streikerett. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har signalisert at Norge bør gå imot dette direktivet (Klassekampen) – som var et meget klokt valg. Bjurstrøms bruk av tvungen lønnsnemnd i oljesektoren blir dermed spesiell og selvmotsigende, for her mener jeg at både Industri Energi og SAFE har rett når de mener at bruk av tvungen lønnsnemnd innebærer at arbeiderne fratas streikeretten. Det er også grunn til å minne om kritikken Norge har fått fra FNs internasjonale arbeidsorganisasjon International Labour Organization (ILO), som mener at norske myndigheter for ofte greiper inn med tvungen lønnsnemnd. Uttalelsene til E 24 Ovenfor E 24 gjør Hanne Bjurstrøm det klart at dette ikke hadde vært noen enkel avgjørelse. Hun uttaler videre at; «Tvungen lønnsnemnd er siste utvei, men i denne situasjonen måtte regjeringen ta ansvar». Videre uttaler hun at; «Det er tilliten til Norge som leverandør, som er det første som svekkes. Så er det leveransen til Europa. Også er det selvfølgelig den økonomiske biten, men det skal mye til før man går inn med lønnsnemnd bare på grunn av det». Her får man et inntrykk av at «av hensyn til leveransen til Europa» så «måtte regjeringen ta ansvar» for at Norge skal ha tillit som leverandør i EU. Er dette også en del av EØS-avtalen? Pensjon Markedsliberalismen som ble innført av Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland på 80-tallet har den konsekvens at vi har fått tre nivåer i befolkningen. Den ene er rike eliten (1 % samfunnet), den andre er styre- og ledelsesgrossistene, og den tredje er arbeidstakerne. Det kalles forskjellssamfunnet. I markedsliberalistenes samfunn får den rike eliten store skattelettelser og skatteamnestier (nullskatteytere), fri flyt av kapital til skatteparadiser, fritak (smutthull) på formuesbeskatninger, arveavgifter mv. I tillegg kommer begunstigede skattesystem på utbytte osv. Styre- og ledelsesgrossistene (akademikere) utstyres med skyhøye lederlønninger, bonusordninger, pensjonsordninger, sluttpakker, opsjonsavtaler, frynsegoder i bøtter og spann, et slags oppsigelsesvern (beskyttelsesordninger) i «gutte- og jenteklubben grei» (de får i hvert fall igjen tilsvarende jobber når de blir funnet ikke å holde mål i en jobb) - i kombinasjon med skattelettelser, skyhøye lønnsøkninger, et pensjonssystem tilpasset for høyinntektsgrupper. Denne gruppen opplever også fordelene med et begunstiget skattesystem på utbytter mv. Arbeidstakerne derimot opplever å bli tapere i forhold til overnevnte grupper. Det gjøres begrensninger i streikeretten (direktiver/ bruk av tvungen lønnsnemnd), pensjonsreform (sparereform) som ikke er tilpasset at arbeidstakere jevnt over blir utslitt og satt ut av arbeidslivet i tidlig alder, arbeidsmiljøloven (oppsigelsesvernet) under angrep fra den rike eliten og styre- ledelsesgrossistene, nedbygging av lønns- og velferdsordninger gjennom privatiseringer og forskjellsbehandlinger, fordelingskriser osv. I tillegg utsettes arbeidstakerne ofte for en stadig mer brutalisert fagforeningsknusing. Dette er velkjent EU-politikk, dvs høyrepolitikk! Arbeidsgiversiden vant Med regjeringens inngripen av tvungen lønnsnemd i oljekonflikten kan man trygt slå fast at holdningene til den rike eliten og styre- og ledelsesgrossistene vant nok en gang – nok en gang vinner EUs politikk frem i Norge slik jeg opplever det. Oppsummert beskriver Leif Sande i Industri Energi det slik; «Det er en meget trist dag for alle de 62-åringene som mister pensjonen sin, og det er sannsynligvis en veldig flott dag for Helge Lund som får beholde sin gullpensjon». Det forteller alt! Streikeretten tapte!

Idretten får for stor andel!

Den 13. mai 2011 uttrykte kulturminister Anniken Huitdtfeldt at “det bygges for mange kulturhus”, og at “spillemidlene har stått stille på 2005-nivå”. Videre at “etterslepet for spillemidler til idrettsanlegg er for stort”. Hvordan det regnestykket/ påstanden er fremkommet, er en stor gåte for meg! Kulturministerens utsagn vitner om at idrett har fått for mye makt, og at personer innen idretten blir altfor lett hørt. Mens kulturdelen mangler sterke talerør som kan hevde seg opp mot idretten og næringslivets idrettsinteresser. Utviklingen vedr bruk av spillemidler 1994 til 2012 For å illustrere hva idretten får av tilskudd til “kulturanlegg” og til ”idrett”, så viser følgende tabell at; I 1994: fikk kulturbygg 66,5 mill kr mot idrettsanlegg 211.5 mill kr I 2000: fikk kulturbygg 30,8 mill kr mot idrettsanlegg 336,8 mill kr I 2005: fikk kulturbygg 60,0 mill kr mot idrettsanlegg 578,7 mill kr I 2011: fikk kulturbygg 70,0 mill kr mot idrettsanlegg 683,5 mill kr Budsjett 2012; I 2012: får kulturbygg 99,7 mill kr mot idrettsanlegg 697,5 mill kr Det eneste kulturministeren har rett i, er at prosentadelen til kulturbygg har økt mer enn normalt fra 2011 til 2012 – men det er i prosenter - ikke tall/ størrelsen på kronebeløpet. Jf, http:/www.regjeringen.no/nb/dep/kud/kampanjer/idrettsanlegg/ soek_etter_anlegg.html?=487438, viser en oversikt dette; Fordelingen av spillemidler for 2011 forløper seg slik; Fylke Idrett Nærmiljø Kultur Total Andel kultur Østfold 1 482 657 53 2 192 2,4 % Akershus 2 597 1 293 90 3 980 2,3 % Oslo 1 295 804 15 2 114 0,7 % Hedmark 2 458 829 117 3 404 3,4 % Oppland 2 328 798 78 3 204 2,4 % Buskerud 2 410 835 106 3 351 3,2 % Vestfold 1 301 621 181 2 103 8,6 % Telemark 1 530 628 90 2 248 4,0 % Aust-Agder 1 101 573 78 1 752 4,5 % Vest-Agder 1 552 949 54 2 555 2,1 % Rogaland 2 243 1 488 137 3 868 3,5 % Hordaland 1 497 1 552 175 4 224 4,1 % Sogn og fjordane 1 400 770 100 2 270 4,4 % Møre og Romsdal 3 038 1 043 38 4 119 0,9 % Sør-Trøndelag 1 965 786 129 2 880 4,5 % Nord-Trøndelag 1 550 670 174 2 394 7,3 % Nordland 2 232 941 167 3 340 5,0 % Troms 1 246 541 82 1 869 4,4 % Finmark 665 141 58 864 6,7 % Hele landet 34 890 15 919 1 922 52 731 3,6 % Kulturdepartementet har inndelt tildeling av spillemidler i kategoriene “idrett”, "nærmiljø” og ”kultur”. Det viser seg ved nærmere ettersyn at under definisjonen ”nærmiljø” er midlene stort sett gått til utendørs ballbaner, ballbinger, kart og anlegg for fysisk aktivitet. Beløpene under posten ”nærmiljø” må derfor godskrives ”idrett” etter min definisjon. Faktaopplysning; Spillemiddeltildeling fordrer at kommunen/ eier bidrar med 2/3 av kostnaden på anlegg som bygges. NIF har analysert fordelingen i 2011, den viser at ca 20 % er spillemidler, 15 % idretten/ andre (sponsorer), mens kommunene bidrar med 65 %. Hva må kommunene bidra med? For 2011 fikk eksempelvis Oppland tildeling slik; Idrett = kr 2 328 000, nærmiljø fikk kr 798 000, mens kultur fikk bare kr 78 000. Siden kommunen skal dekke 65 % kostnadene ved slike anlegg, betyr det at kommunene i Oppland bruker minst (lavt anslag) kr 6 252 000 på å subsidiere idretten, mens de samme kommunene bruker bare ca kr 156 000 på subsidiere kulturanlegg. Dette viser tallstørrelsene på hva kultur får, og hva idrett får av midler. Også her snakker vi om bruk av skattebetalernes (kommunens) penger. Kanskje ikke så rart at det går nedover med antall musikkorps, teatergrupper, festivaler osv – siden det satses så lite på kultur og kulturanlegg. Idretten presser kommunene Det er prisverdig at lag blir gode, og kommer i eliteserien. Men idretten har utviklet et eget system for å presse kommunene økonomisk når situasjonen krever det. For å hjelpe en 10-12 elitespillere i sin divisjon kreves det kvaliteter på spilleanleggene. I eksempelvis Gjøvik, spiller elitelaget til Gjøvik HK på dispensasjon i den såkalte Tranberghallen. En dispensasjon som gjelder kun en sesong til. Fra sesongen 2013/2014 må jentene ha en bedre arena, om de fortsatt skal spille i eliteserien. Ny hall er kostnadsberegnet til ca 97 millioner kroner. På denne måten forsøker idretten å presse politikerne/ skattebetalerne til å yte minst 2/3 av summen (kilde; Oppland Arbeiderblad 13.06.2012). Hvilken politiker har mot til å ta ansvar for nedrykk i divisjon? Næringslivet understøtter Tilsvarende ser vi i Hamar i disse dager., HamKam kan bli straffet med to minuspoeng på tabellen om de ikke makter å snu den negative egenkapitalen på vel 2 millioner kroner. Idretten forsøker dermed å presse politikerne/ skattebetalerne til å punge ut med 1,8 millioner for at HamKam skal slippe å bli fratatt 2 poeng på tabellen. I Hamar Arbeiderblad 15.06.2012 fremgår det at dersom HamKam oppnår lisens for 2013, og at kommunen sletter lån på ca 8 millioner kroner, vil sponsorene Elnett Invest, CC og Eidsiva slette sine lån på kr 3 384 710. Dette opplever jeg at også næringslivet presser kommunene til å bruke skattebetalernes penger – ikke bare på en idrett generelt - men på en bestemt idrett (fotball). Det er etter mitt syn utidig, og her må man vel kunne kalle utspillet en form for, eller forsøk på, utpressing. Hvilke politikere tør å ta ansvaret for at kommunens lag mister 2 tabellpoeng, med fare for nedrykk fra neste sessong? Nytt OL i 2022? Idretts-Norges sterke kvinner og menn, med Oslo-dominans, vil ha et nytt OL til Norge i 2022, og hvor Oslo i praksis da eventuelt blir tildelt sitt tredje OL. Erfaringen fra 1994, er at det var Oslo (Aker Brygge) som arrangerte OL i 1994. Ordføreren på Lillehammer (Audun Tron) måtte jf media bruke vetorett for i det hele tatt å få en representant (Petter Rønningen) fra Lillehammer med LOOC. En annen erfaring er at OL på Lillehammer i all hovedsak ble en fest for næringslivet i Norge og deres forretningsforbindelser, mens befolkningen (skattebetalerne) som fikk komme til Lillehammer i all hovedsak ble redusert til å jobbe på dugnad for næringslivets interesser. Jeg mener det er etisk og moralsk helt forkastelig at næringslivet, med sine svært gunstige/ lave beskatningsordninger (Norge er et skatteparadis for rike – med et mer eller mindre totalt deregulert finansmarked), igjen skal få disponere skattebetalernes penger/ og gratis dugnadsinnsats til en ny idrettsfest. I ettertid er det klart at regionen har fått mye infrastruktur etter 1994, men den skal også holdes ved like. Poenget er at nasjonale anlegg holdes utenfor regnskapene som er nevnt over. Det betyr at penger til nasjonale anlegg kommer i tillegg til angitte summer. Et nytt OL mener jeg blir for dyrt for lille Norge, og at nytten ved et nytt OL ikke står i forhold til kostnaden. Kultur Ovenstående viser at nå er tiden kommet for at kulturen må prioriteres, og i hvert fall foran et eventuelt nytt OL! Det er et ansvar for kulturministeren, som må skaffe seg bedre innsikt/ rådgivere enn hva som avdekkes innledningsvis!

Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig folkeparti sier nei til tiltak mot sosial dumping!

(Se http://www.frifagbevegelse.no/politikk_ff/article6096193.ece) Prop. 74 L (2011–2012), proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak), om endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere og tiltak i den forbindelse mv.) ble nylig behandlet i Stortinget, dvs innst. 326 L (2011–2012) som er komiteenes innstilling til vedtak. Her fremmet regjeringen forslag om blant annet drøftingsplikt, solidaransvar, innsynsrett og opplysningsplikt i forbindelse med innføringen av vikarbyrådirektivet. Her gikk Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig folkeparti imot flere av regjeringens tiltak mot sosial dumping i Norge. Begrunnelse; De mener at regjeringens tiltak mot sosial dumping er unødige inngrep i arbeidsgivernes styringsrett. Forslagene er fremmet i forbindelse med behandlingen av vikarbyrådirektivet. Nå ble regjeringens forslag heldigvis vedtatt takket være det rød-grønne flertallet i Stortinget. Spørsmålet er bare hvor mye EU/ EU-domstolene vil ta hensyn til demokratiske vedtatte forslag i Norge – siden EU-domstolene etter Laval-dommen - viser seg å være en ren arbeidsgiverdomstol? Det er med andre ord et åpent spørsmål hvor sterkt regjeringens vedtak står – gjennom EØS-avtalen? Regjeringens vedtatte forslag; Regjeringen forslår at de tillitsvalgte i innleiebedriften skal ha innsynsrett i lønns- og arbeidsforhold som er avtalt mellom innleid arbeidstaker og vikarbyrået. Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gikk imot denne ordningen da de mener at en slik ordning er for omfattende. Regjeringen foreslår å innføre solidaransvar, det vil si at innleiebedriften er solidarisk ansvarlig for at bemanningsbyrået utbetaler den lønn de er forpliktet til, etter likebehandlingsprinsippet. Hvis ikke bemanningsbyrået gjør som de skal, er innleier pålagt å betale. Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet gikk i motforslaget med begrunnelsen ”det er lite hensiktsmessig å etablere en ordning med solidaransvar”. Regjeringen forslår at en gang i året skal bedriften drøfte med de tillitsvalgte bruk av innleid arbeidskraft. Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet mener at innføring av drøftingsplikt er et unødig inngrep i arbeidsgivers styringsrett. Fagforeningsfiendtlige forslag Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig folkeparti fremstår med dette som rent fagforeningsfiendtlige, og har åpenbart til hensikt å forrykke maktbalansen i arbeidslivet – i favør av mer makt til arbeidsgiverne. Det er også åpenbart at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig folkeparti i ovennevnte saker politisk ligger helt på linje med EUs (fagforeningsknusings) politikk. Skremmende tatt i betraktning hvor høyt de scorer på meningsmålingene for tiden! Kan norsk borgere tillatte at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig folkeparti får regjeringsmakt – med tilhørende svekkelse av arbeidstakeres rettigheter? Etter mitt syn er det helt uakseptabelt tatt i betraktning at de aller fleste i dette landet i juridisk forstand er definert som ”arbeidstakere”.

Ny ventelistetriksing

TV 2 har i på sine nettsider i dag (10.06) et oppslag med påstand om triksing med ventelister, og hvor sykehusledelsen ved Oslo universitetssykehus angivelig bruker sine maktposisjoner for å gi hverandre tilbud pasienter ikke får. Fra før av er det etablert et todelt helsevesen, hvor de med god økonomi kan kjøpe seg frem i helsekøer gjennom helseforsikringer. Bak dette systemet stor det offentlige – staten – og altoverveiende finansierer utdanningen til de som jobber innen helsevesenet, betaler deres lønn, og drifter sykehusene økonomisk. Sykehusene må bli en del av forvaltningen Det må bli et folkekrav om av sykehusdriften snarest mulig tilbakeføres til forvaltningen – dvs staten – og at ordningen med foretaksmodellen oppheves! Det betyr at sykehusdriftens ansatte underlegges Lov om statens tjenestemenn (Tjenestemannsloven). Tjenestemannsloven har vist seg å være et av de viktigste virkemidlene opp igjennom tidene for å motvirke korrupsjon og korrupsjonskulturer. Det bør den fortsatt være, samtidig som at samfunnet gjennom forvaltningen sikres at sykehusdriften underlegges demokratisk styring, kontroll og revisjon! Norge var inntil innføringen av markedsliberalismen vært ansett for å være et av de landene med minst korrupsjon – det er vi ikke lengre! Demokratisk underskudd Foretaksmodellene innebærer at private (styrene i helseforetakene) styrer og drifter sykehusene. Dagens etablering med helseforetak innebærer et stort demokratisk underskudd i driften og organiseringen av sykehusdriften og helsetjenestene, samtidig som at ulik forvaltning av økonomien og ulike prioriteringer i helseforetakene gjør at helsetilbudene blir forskjellige ut fra hvor man bor i landet. Etableringen av foretaksmodellen, var/ er et markedsliberalistisk tiltak – og første skritt på vei til full privatisering av sykehusene – betalt med skattebetalernes penger. ”Helsebaronene” har så langt (heldigvis) ikke fullt ut lykkes i sine strategier med å etablere et privatisert helsevesen i Norge – og innføring av et system hvor de med økonomi kan kjøpe seg de helsetjenestene de måtte ønske – fordi styrene i helseforetakene har gjort for mange tabber undervei som har tvunget både politikere og styrene i helseforetakene til å omprioritere på sine privatiseringsplaner. Den største tabben var når styrene i helseforetakene begynte å lukke sine styremøter for omverdenen og praktiserte ”unntatt offentligheten” på styringsdokumentene. Igjen gjøres det tabber innen helseforetakene ser det ut til – om TV 2s avsløringer om ny ventelistetriksing stemmer – etter bestilling av maktpersoner innen helseforetakene. Det er nok et argument for at politikerne må ta tilbake makta, styringen, kontrollen og revisjonen av sykehusene. TV 2s avsløringer kan innebære – om påstandene stemmer – at vi har fått dokumentert et system hvor skattebetalerne betaler for, og opprettholder, et system med korrupsjon og korrupsjonskulturer innen for helsesektoren, og hvor det ikke får nevneverdige konsekvenser for de som misbruker sin makt til å fremme en slik ukultur. Slik kan vi ikke ha det!