Aftenposten forteller at parkeringsvakter blir presset til å jukse med bøter.
Vi har parkeringsselskaper som sier at hvis du ikke skriver ut så og så mange bøter, så får du sparken, sier distriktssekretær Geir Gamborg-Nielsen i Norsk Arbeidsmandsforbund - som er et LO-forbund. Det hevdes videre at parkeringsvaktene får opplæring i å skrive ut bøter som ikke er reelle, samtidig som at lønnen deres blir knyttet opp mot hvor mange bøter de skriver ut.
Jeg har aldri skjønt hvorfor kommunene har AS-ifisert, og skilt ut parkeringsoppsyn til private selskaper – herunder selskaper med internasjonale selskaper (som det er enda vanskeligere å kontrollere). Det er min påstand at her har politikerne sovet i timen.
Saken som Aftensposten tar opp, handler først og fremst om innbyggeres rettssikkerhet, og ikke minst om tillit til etablerte systemer med ansvar for viktige samfunnsoppgaver som parkering er. Siden arbeidstakere, trygdede og utsatte grupper ikke kan forvente noen som helst rettssikkerhet i vårt rettssystem - fylt av klassejus – er det viktig å ha et offentlig kontrollert system. Arbeidsmandsforbundets presentasjon viser en meget skremmende utvikling (men ikke overraskende i markedsbasert lønnssystem – basert på markedsliberalistenes tankegang).
Nå må politikerne innse at de må ta makta tilbake der de har gitt den fra seg, slik at blant annet parkeringsoppsyn (og mange andre viktige fellesskapsoppgaver) blir underlagt demokratisk forvaltning, styring, kontroll og revisjon. Dette handler om befolkningens tillit til det offentlige system – og med forankring i det offentliges lønns- og personalsystem.
Private har herved vist at de er ikke tilliten verdig!
søndag 14. november 2010
lørdag 13. november 2010
Det oppskrytte styrevervsarbeidet
Det oppskrytte styrevervsarbeidet
Ingen ting er mer oppskrytt enn styrevervarbeid – er min påstand.
Det vi kan registrere er at eliten (nyliberalistene) i stor stil har lagd noen biinntekter i form av styreverv - styrevervsposter som gir noen meget lett tjente ekstrainntekter. Inntekter som ikke andre får (ved siden av skyhøye lederlønninger, bonusordninger, opsjoner, pensjonsavtaler, sluttpakker, og alle andre slags frynsegoder).
Nyliberalister, og bruk av New Public Management (NPM) som styringsverktøy i offentlig sektor, har medført at politikere har frasagt seg all makt over viktige samfunnsmessige oppgaver. Vi har fått opprettet mange offentlige Aser – hvor stillingene for det meste besettes av folk fra ”gutte-/ jenteklubben grei”.
I praksis har vi fått et system hvor styreverv deles blant en liten snever gruppe bestående av medlemmer fra ”gutte- og jenteklubben grei”. For å bli medlem i denne gruppen (”gutte- og jenteklubben grei”), må man være nyliberalist/ markedsliberalist – kjenne de riktige personene i maktapparatet – og inneha den ufravikelige grunnholdning at det skal utøves fagforeningsknusing og utstøting av eldre, syke og uføre ut av arbeidslivet. Et annet mål for ”gutte-/ jenteklubben grei”, er å arbeide for å få et tykt sugerør inn statskassen for private virksomheter – slik at det ikke blir penger nok til å finansiere velferdssamfunnet (skoler, helse, trygder/ pensjoner, osv). Hovedhensikten med det er å skape nye underklasser – og meget store klasseforskjeller samfunnet. Kort sagt; Å inneha de samme standpunkter som klart kommer til syne i EUs grunnleggende filosofi og holdninger.
I disse dager sitter Anders Talleraas (tidligere Stortingsrepresentant fra Høyre) på tiltalebenken - mistenkt for å misbrukt Stortingets pensjonsordning for tidligere Stortingsrepresentanter. Bakgrunnen for mistanken er at Talleraas innehar 49 styreverv – som gir ham en godtgjørelse på ca 600 000 kroner, som kommer i tillegg til Stortingspensjonen).
Jeg er ikke ute etter å ta Anders Talleraas som person, men systemet som tillater at en person kan inneha så mye som 49 styreverv. Da blir naturlig å trekke frem et konkret eksempel.
49 styreverv! Hvordan er det mulig å tilføre noe vektig kompetanse i 49 styrer, og samtidig ha kontroll og detaljkunnskaper i de samme virksomhetene med så mange verv? Et styremedlem skal til en hver tid være oppdatert på ting som skjer i virksomheten – slik det ”hevdes” at det kreves det ”formelt”. Slike påstander blir det vanskelig å ta seriøst! Derfor påstår jeg at styreverv er oppskrytt – og jeg vil gå langt i å påstå at opprettelsen av slike verv i mange tilfeller er rene vennetjenester innenfor ”gutte- og jenteklubben grei” – og hvor de i praksis deler maktposisjoner til hverandre, samt gradvis overtar politikernes og demokratiets makt!!!
Målt opp mot en normalarbeidsdag på 37,5 time pr uke, vil det si at Anders Talleraas har ca 45 minutter til rådighet pr styreverv pr uke - i ren arbeidstid. Dvs inklusive reisetid, henting av post, og møtevirksomhet og andre tilleggsoppgaver.
Fratrukket ferietid og høytider, betyr det at Anders Talleraas har vel 30 timer effektiv arbeidstid til rådighet pr styreverv pr år. Hva slags nytte har virksomheter og foretak av et slik overbelastet styremedlem – og som jf ovenstående knapt har tid til den enkelte virksomhet.
I mitt hode – er jeg tilbake til utgangspunktet for dette innlegget – om at styreverv er oppblåst, og dermed er uten reel betydning for de enkelte virksomhetene. Eller sagt på en annen måte tilfellet Anders Talleraas blir i mitt hode stående som et eksempel på en fordyrende utgiftspost. Det er ikke gitt noe menneske å ha slike telepatiske evner at man tar disse alle disse styrevervspostene på alvor. Mitt hovedpoeng avslutningsvis er at slike styrevervsgrossister bør dokumentere ovenfor hver enkelt virksomhet hva de tilfører av kompetanse, innsikt, utvikling m.v – utover å heve honorar! Da kan man finne ut av om det folk som er langt bedre egnet til å påta seg slike verv!
Det er i hvert fall på tide å ta en grundig demokratisk debatt på disse problemstillingene!!!
Ingen ting er mer oppskrytt enn styrevervarbeid – er min påstand.
Det vi kan registrere er at eliten (nyliberalistene) i stor stil har lagd noen biinntekter i form av styreverv - styrevervsposter som gir noen meget lett tjente ekstrainntekter. Inntekter som ikke andre får (ved siden av skyhøye lederlønninger, bonusordninger, opsjoner, pensjonsavtaler, sluttpakker, og alle andre slags frynsegoder).
Nyliberalister, og bruk av New Public Management (NPM) som styringsverktøy i offentlig sektor, har medført at politikere har frasagt seg all makt over viktige samfunnsmessige oppgaver. Vi har fått opprettet mange offentlige Aser – hvor stillingene for det meste besettes av folk fra ”gutte-/ jenteklubben grei”.
I praksis har vi fått et system hvor styreverv deles blant en liten snever gruppe bestående av medlemmer fra ”gutte- og jenteklubben grei”. For å bli medlem i denne gruppen (”gutte- og jenteklubben grei”), må man være nyliberalist/ markedsliberalist – kjenne de riktige personene i maktapparatet – og inneha den ufravikelige grunnholdning at det skal utøves fagforeningsknusing og utstøting av eldre, syke og uføre ut av arbeidslivet. Et annet mål for ”gutte-/ jenteklubben grei”, er å arbeide for å få et tykt sugerør inn statskassen for private virksomheter – slik at det ikke blir penger nok til å finansiere velferdssamfunnet (skoler, helse, trygder/ pensjoner, osv). Hovedhensikten med det er å skape nye underklasser – og meget store klasseforskjeller samfunnet. Kort sagt; Å inneha de samme standpunkter som klart kommer til syne i EUs grunnleggende filosofi og holdninger.
I disse dager sitter Anders Talleraas (tidligere Stortingsrepresentant fra Høyre) på tiltalebenken - mistenkt for å misbrukt Stortingets pensjonsordning for tidligere Stortingsrepresentanter. Bakgrunnen for mistanken er at Talleraas innehar 49 styreverv – som gir ham en godtgjørelse på ca 600 000 kroner, som kommer i tillegg til Stortingspensjonen).
Jeg er ikke ute etter å ta Anders Talleraas som person, men systemet som tillater at en person kan inneha så mye som 49 styreverv. Da blir naturlig å trekke frem et konkret eksempel.
49 styreverv! Hvordan er det mulig å tilføre noe vektig kompetanse i 49 styrer, og samtidig ha kontroll og detaljkunnskaper i de samme virksomhetene med så mange verv? Et styremedlem skal til en hver tid være oppdatert på ting som skjer i virksomheten – slik det ”hevdes” at det kreves det ”formelt”. Slike påstander blir det vanskelig å ta seriøst! Derfor påstår jeg at styreverv er oppskrytt – og jeg vil gå langt i å påstå at opprettelsen av slike verv i mange tilfeller er rene vennetjenester innenfor ”gutte- og jenteklubben grei” – og hvor de i praksis deler maktposisjoner til hverandre, samt gradvis overtar politikernes og demokratiets makt!!!
Målt opp mot en normalarbeidsdag på 37,5 time pr uke, vil det si at Anders Talleraas har ca 45 minutter til rådighet pr styreverv pr uke - i ren arbeidstid. Dvs inklusive reisetid, henting av post, og møtevirksomhet og andre tilleggsoppgaver.
Fratrukket ferietid og høytider, betyr det at Anders Talleraas har vel 30 timer effektiv arbeidstid til rådighet pr styreverv pr år. Hva slags nytte har virksomheter og foretak av et slik overbelastet styremedlem – og som jf ovenstående knapt har tid til den enkelte virksomhet.
I mitt hode – er jeg tilbake til utgangspunktet for dette innlegget – om at styreverv er oppblåst, og dermed er uten reel betydning for de enkelte virksomhetene. Eller sagt på en annen måte tilfellet Anders Talleraas blir i mitt hode stående som et eksempel på en fordyrende utgiftspost. Det er ikke gitt noe menneske å ha slike telepatiske evner at man tar disse alle disse styrevervspostene på alvor. Mitt hovedpoeng avslutningsvis er at slike styrevervsgrossister bør dokumentere ovenfor hver enkelt virksomhet hva de tilfører av kompetanse, innsikt, utvikling m.v – utover å heve honorar! Da kan man finne ut av om det folk som er langt bedre egnet til å påta seg slike verv!
Det er i hvert fall på tide å ta en grundig demokratisk debatt på disse problemstillingene!!!
fredag 12. november 2010
Ny tysk helsereform
Så har det skjedd igjen. Høyrepartienes og EUs politikk tydeliggjøres i stadig økende grad i EU-landene. Målet er åpenbart å skape betydelig økte klasseforskjeller, og nye underklasser! Det ser ut til at meste av innstramninger ovenfor unge, eldre, trygdede og arbeidstakere i EU-landene kan skje under dekke av finanskrisen.
Det viser seg at nasjonalforsamlingen (Forbundsdagen) i Tyskland har vedtatt en upopulær helsereform som innebærer at tyske lønnsmottakere heretter må betale 8,3 prosent av bruttolønnen sin i helseforsikringer, mot dagens 7,9 prosent. Arbeidsgivernes bidrag skal forbli uendret med 7,3 prosent.
Hele EU lider i dag som en konsekvens av mangel på rettferdig fordelingspolitikk. Til tross for den internasjonale finanskrisen – viser World Wealth Report (WWR) at "de rike blir rikere igjen!”. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Det viser at den rike eliten er skjermet for finansielle kriser, og skjermes fra å ta sin andel av kostnadene med tysklands helsesystem.
EU og høyrepartiene sørger for en fordelingskrise, som innebærer en nedbygging av velferdsordningene, og økte klasseforskjeller! En politikk som har medført at hele EU systemet praktisk talt vakler i dag!
Politikken i EU-landene – blant annet som nevnt ovenfor - viser nok et eksempel på hvorfor unge, eldre, trygdede, arbeidstaker m.fl må forhindre at dagens opposisjonspartier på Stortinget kommer til makten i Norge om man ønsker å bibeholde et sterkt velferdssamfunn!
Det viser seg at nasjonalforsamlingen (Forbundsdagen) i Tyskland har vedtatt en upopulær helsereform som innebærer at tyske lønnsmottakere heretter må betale 8,3 prosent av bruttolønnen sin i helseforsikringer, mot dagens 7,9 prosent. Arbeidsgivernes bidrag skal forbli uendret med 7,3 prosent.
Hele EU lider i dag som en konsekvens av mangel på rettferdig fordelingspolitikk. Til tross for den internasjonale finanskrisen – viser World Wealth Report (WWR) at "de rike blir rikere igjen!”. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Det viser at den rike eliten er skjermet for finansielle kriser, og skjermes fra å ta sin andel av kostnadene med tysklands helsesystem.
EU og høyrepartiene sørger for en fordelingskrise, som innebærer en nedbygging av velferdsordningene, og økte klasseforskjeller! En politikk som har medført at hele EU systemet praktisk talt vakler i dag!
Politikken i EU-landene – blant annet som nevnt ovenfor - viser nok et eksempel på hvorfor unge, eldre, trygdede, arbeidstaker m.fl må forhindre at dagens opposisjonspartier på Stortinget kommer til makten i Norge om man ønsker å bibeholde et sterkt velferdssamfunn!
Unge rammes av høyrepartienes og EUs politikk i Storbritannia!
Unge rammes av høyrepartienes og EUs politikk i Storbritannia!
Den høyredominerte regjeringen i Storbritannia har besluttet å tredoble studieavgiften til 9000 pund i året, noe som tilsvarer ca 85.000 kroner.
Denne gangen står studenter og universitetsansatte sammen fordi de frykter at et slikt vedtak vil føre til at universitetsutdanning blir forbeholdt de rike.
Høyrepolitikk – uansett land og verdensdel – innebærer en bit-for-bit politikk, som har til hensikt – og til slutt ende opp med at makten skal tilhøre de med høyere utdanning og de rike.
Hukommelsen til mange velgere viser seg å være kort. Det er ikke så lenge siden Storbritannia hadde en høyrestatsminister – Margareth Thatcher. Hver dag, ser innbyggerne i EU-landet Storbritannia hvordan høyrepolitikken til den rike eliten opptrer i resten av EU-området – mot arbeidstakernes faglige og sosiale rettigheter. Den går ut på å skape betydelig økte klasseforskjeller, samt etablere nye underklasser – med få eller ingen rettigheter. Hensikten er selvsagt det økonomiske utbytte med en slik fremdrift øker i et enda raskere tempo for den rike eliten. Det å påføre store gjeldsbyrder – skapt av et styrt marked – hos deler av befolkningen, er et viktig undertrykkende virkemiddel.
Det er heller ikke lenge siden vi hadde Bondevik II-regjeringen (2001 – 2005), som politisk var på god vei i samme retning. Spesielt så vi det på hvordan kommunene ble understimulert økonomisk, og hvor det ble kuttet i velferdstilbudene – alt for å finansiere skattelette til den rike eliten. I tillegg til den raseringen de forsøkte på mht til arbeidslovgivningen – for å svekke arbeidstakernes rettigheter!
Ingen kan selvsagt forsvare vold og hærverk, slik som de demonstrasjonene vi nylig var vitne til i Storbritannia. Men i denne saken vil jeg påstå at politikerne heller ikke er skyldfrie i at det har endt opp slik – dvs at politikere har delskyld. EU, og EUs politikk, har som kjent et kjempestort demokratisk underskudd! Den rike eliten lar – bevisst – marked og rikdom sette demokratiet og demokratiseringsprosesser til side. Trekantsamarbeid mellom myndighetene, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden – slik vi har det i Norge – er en langt bedre måte å løse konflikter på enn å fremprovosere aksjonsrettede reaksjonsformer.
Høyresiden og EU, har som formål at det bare er myndigheter og den rike eliten som skal ha demokratiske rettigheter. Slik var det i Norge også tidligere – frem til Arbeiderpartiet ble stiftet. Da var det bare den rike eliten de med høyere utdanning som hadde stemmerett – ikke arbeidstakere.
Lærdommen fra tidligere tider, og dagens høyre-/ EU-politikk, er at høyrepolitikk er en svært dårlig løsning for arbeidstakere, trygdede – og sist men ikke minst – majoriteten av ungdommen!
Den høyredominerte regjeringen i Storbritannia har besluttet å tredoble studieavgiften til 9000 pund i året, noe som tilsvarer ca 85.000 kroner.
Denne gangen står studenter og universitetsansatte sammen fordi de frykter at et slikt vedtak vil føre til at universitetsutdanning blir forbeholdt de rike.
Høyrepolitikk – uansett land og verdensdel – innebærer en bit-for-bit politikk, som har til hensikt – og til slutt ende opp med at makten skal tilhøre de med høyere utdanning og de rike.
Hukommelsen til mange velgere viser seg å være kort. Det er ikke så lenge siden Storbritannia hadde en høyrestatsminister – Margareth Thatcher. Hver dag, ser innbyggerne i EU-landet Storbritannia hvordan høyrepolitikken til den rike eliten opptrer i resten av EU-området – mot arbeidstakernes faglige og sosiale rettigheter. Den går ut på å skape betydelig økte klasseforskjeller, samt etablere nye underklasser – med få eller ingen rettigheter. Hensikten er selvsagt det økonomiske utbytte med en slik fremdrift øker i et enda raskere tempo for den rike eliten. Det å påføre store gjeldsbyrder – skapt av et styrt marked – hos deler av befolkningen, er et viktig undertrykkende virkemiddel.
Det er heller ikke lenge siden vi hadde Bondevik II-regjeringen (2001 – 2005), som politisk var på god vei i samme retning. Spesielt så vi det på hvordan kommunene ble understimulert økonomisk, og hvor det ble kuttet i velferdstilbudene – alt for å finansiere skattelette til den rike eliten. I tillegg til den raseringen de forsøkte på mht til arbeidslovgivningen – for å svekke arbeidstakernes rettigheter!
Ingen kan selvsagt forsvare vold og hærverk, slik som de demonstrasjonene vi nylig var vitne til i Storbritannia. Men i denne saken vil jeg påstå at politikerne heller ikke er skyldfrie i at det har endt opp slik – dvs at politikere har delskyld. EU, og EUs politikk, har som kjent et kjempestort demokratisk underskudd! Den rike eliten lar – bevisst – marked og rikdom sette demokratiet og demokratiseringsprosesser til side. Trekantsamarbeid mellom myndighetene, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden – slik vi har det i Norge – er en langt bedre måte å løse konflikter på enn å fremprovosere aksjonsrettede reaksjonsformer.
Høyresiden og EU, har som formål at det bare er myndigheter og den rike eliten som skal ha demokratiske rettigheter. Slik var det i Norge også tidligere – frem til Arbeiderpartiet ble stiftet. Da var det bare den rike eliten de med høyere utdanning som hadde stemmerett – ikke arbeidstakere.
Lærdommen fra tidligere tider, og dagens høyre-/ EU-politikk, er at høyrepolitikk er en svært dårlig løsning for arbeidstakere, trygdede – og sist men ikke minst – majoriteten av ungdommen!
torsdag 4. november 2010
Irland følger EU
Det er ikke bare i Hellas, Spania og England at EU-politikken skyller innover landet, dvs nyliberalistisk politikk. Irland følger etter! Jf VG-nett opplyses det at den irske regjeringen vil spere ca 49 mrd kr neste når (2011). Budsjett underskuddet i Irland er på ca 32 % i inneværende år. Det opplyses at store budsjettunderskuddet i Irland blant annet skyldes kostbare redningsaksjoner ovenfor irske banker.
Den foreslåtte innsparingen gjør de irske myndigheter fordi det er i tråd med høyrepolitikken/ EU-politikken (pålegg) - om å fremskynde arbeidet med å skaffe nye underklasser/ fattige i Europa – fremfor å satse på fordelingspolitikk.
Til tross for den internasjonale finanskrisen – viser World Wealth Report (WWR) at "de rike blir rikere igjen!”. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Det viser at den rike eliten er skjermet for finansielle kriser i de enkelte land. Dette er høyrepolitikk/ nyliberalistisk politikk i praksis!
Dette er konsekvensen av at velgerne nokså ensidig har valgt politikere som svermer til markedsliberalismen/ nyliberalismen, New Public Management (NPM) og dets regnskapssystemer for det offentlige ved valg og nominasjonsprosesser. En skribent på nettesteder Origo uttrykte det slik nylig ; “Husk at vi har 2 hovedtyper av personer, De som vet, og de som vil ha. Hittil har vi satset på de som vil ha, og så har det godt den veien som høna sparker”.
Bedre kan det knapt sies – blårussen har fått herje fritt altfor lenge – uten nevneverdig motstand! EU ligger nede med brukket rygg på grunn av nyliberalistisk politikk. Når vil velgerne våkne?
Det er bare til å konstatere at Irland følger EUs nyliberalisme, som gjør at arbeidsledigheten i Europa biter seg fast på et høyt nivå, og hvor viktig kjøpekraft fjernes fra arbeidstakere/ trygdede – noe som gjør at det vil ta enda lengre tid å bygge opp igjen økonomien etter blårussens fadeser. Eksemplet fra Irland viser hvor viktig det er at det føres en sosialdemokratisk politikk, som i langt større grad ivaretar de brede samfunnsinteresser!
Den foreslåtte innsparingen gjør de irske myndigheter fordi det er i tråd med høyrepolitikken/ EU-politikken (pålegg) - om å fremskynde arbeidet med å skaffe nye underklasser/ fattige i Europa – fremfor å satse på fordelingspolitikk.
Til tross for den internasjonale finanskrisen – viser World Wealth Report (WWR) at "de rike blir rikere igjen!”. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Det viser at den rike eliten er skjermet for finansielle kriser i de enkelte land. Dette er høyrepolitikk/ nyliberalistisk politikk i praksis!
Dette er konsekvensen av at velgerne nokså ensidig har valgt politikere som svermer til markedsliberalismen/ nyliberalismen, New Public Management (NPM) og dets regnskapssystemer for det offentlige ved valg og nominasjonsprosesser. En skribent på nettesteder Origo uttrykte det slik nylig ; “Husk at vi har 2 hovedtyper av personer, De som vet, og de som vil ha. Hittil har vi satset på de som vil ha, og så har det godt den veien som høna sparker”.
Bedre kan det knapt sies – blårussen har fått herje fritt altfor lenge – uten nevneverdig motstand! EU ligger nede med brukket rygg på grunn av nyliberalistisk politikk. Når vil velgerne våkne?
Det er bare til å konstatere at Irland følger EUs nyliberalisme, som gjør at arbeidsledigheten i Europa biter seg fast på et høyt nivå, og hvor viktig kjøpekraft fjernes fra arbeidstakere/ trygdede – noe som gjør at det vil ta enda lengre tid å bygge opp igjen økonomien etter blårussens fadeser. Eksemplet fra Irland viser hvor viktig det er at det føres en sosialdemokratisk politikk, som i langt større grad ivaretar de brede samfunnsinteresser!
Skattesystemet
“Rettferdig skatt” er et tilbakevendende tema. I utviklingen av den norske velferdsmodellen, la man i sin tid til grunn at skattebetalerne skulle betale skatt etter “evne”. En modell som innebar at de med god betalingsevne skulle bidra med noe mer i skatteprosent til samfunnets fellesskap enn de med svakere betalingsevne. Det ble definert som “rettferdig”.
Etter innføring av markedsliberalismen (nyliberalismen), ble “ledelse” et viktig begrep. Dette begrepet eskalerte i en samfunns retning om at “ledere” måtte ha en bestemt definert høyere utdanning, og i stor grad bare omgås personer av egen rang, og tenke fagforeningssplittelser/ fagforeningsknusing i sitt virke. Og dermed en “rettferdig” lønn. Finans- og utdanningseliten smeltet sammen – og det markante klassedelte samfunnet oppsto! Fattigdom fikk en ny betydning – eller nyfattigdom som vi gjerne kaller. Nyfattigdommen innebærer et stort “utenforskap” for de med lavere inntekt – noe som særlig gjelder mange barn.
Stilltiende har finans- og utdanningseliten sørget for å besette alle viktige samfunnsstillinger (byråkratiet) innenfor offentlige råd, utvalg og styrer – med “sine folk”, dvs folk med nyliberalistiske holdninger (i all hovedsak styrt av EU). Det samme har skjedd innenfor toppledelse og viktige posisjoner i de politiske partiene. Det er således blitt et kjempestort demokratisk problem at majoriteten av befolkningen, dvs de med midlere/ lavere inntekt og utdanning, eldre og uføre m.fl. verken blir hørt, sett, eller kommer i posisjoner - med en representativ styrke - som kan påvirke beslutninger i tilstrekkelig grad. Det er oppstått et underskudd på demokrati og en kraftig underrepresentasjon av majoriteten av befolkningen!
For en tid tilbake, fremkom det i avisen Klassekampen at 9 av 10 rådgivere/ saksbehandlere på Stortinget hadde høyere utdanning, og hvor en arbeidstaker uten høyere utdanning ble intervjuet. Vedkommende følte “ensom og tilsidesatt – og lite sett”. En større andel av de med høyere utdanning opptrer lite inkluderende ovenfor de som ikke har det.
Den samme utviklingen - med overrepresentasjon av arbeidstakere med høyere utdanning - ser vi skjer innenfor departementene, kommuneadministrasjon og andre administrative offentlige institusjoner. Dvs arbeidstakere som sitter i viktige saksbehandlerfunksjoner, og som befinner seg i en posisjon hvor de i stor grad kan sile informasjon.
Man kan derfor langt på vei konkludere med at finans- og utdanningseliten er kommet i en posisjon hvor de i stor grad lager konklusjoner av og for sin egen stand – og forer politiske beslutningsorgan med “sine” konklusjoner!
Vi så det ved utvikling av nytt pensjonssystem – eliten sørget for seg og sine. De med høyere utdanning, dvs som oftest har lite belastende jobber og står lenge arbeidslivet - ble vinnerne, mens de med varig eller midlertidig nedsatt arbeidsevne, sliterne og arbeidstakere med midlere/ lavere inntekter - ble taperne. Signalene knyttet til nytt uførepensjonssystem peker i samme retning (selv om reformen ikke er vedtatt lengre).
Helsereformen legger opp til et mønster hvor de med god økonomi/ eller bedriftsavtaler (som oftest forbeholdt høyutdanningsgruppene), via helseforsikringer, kan kjøpe seg fortrinnsrett til helsetjenester i helsevesenet.
NAV-reformen legger opp til et system hvor rettssikkerheten fratas den enkelte, ved å legge saksbehandlingen til kontorer langt unna brukeren, og hvor det ikke finnes noen garanti (rettssikkerhet) for at partsrettigheter og partssynspunkter kommer til uttrykk ovenfor saksbehandleren. Underbemanning synes også å prege NAV. NAV og helsereformen synes å være et system bygd å tappe institusjonene for egen kompetanse – for deretter å gjøre bruk av overbetalte private konsulenttjenester. Konsulentfirmaer har fått et stort sugerør inn i statskasse – hvor de tapper så stor andel av økonomien at det får ut over kjerneoppgavene til helseforetakene/ Nav. Brukerne – de som trenger tjenestene mest – blir taperne.
Samhandlingsreformen synes å være en reform i samme retning – og hvor man trolig vil se økt bruk av private tilbydere fordi det offentlige har forsømt utbyggingstakten i forhold til forventet behov – private tilbydere som dermed får et sugerør inn i statskassen.
Felles for ovennevnte reformer, er at finans- og utdanningseliten ser ut til å sørge for seg og sine, på bekostning av fellesskapet og likeverd.
Med innføring av markedsliberalismen, ble skattesystemet satt under press. Skattelette for de finans- og utdanningseliten ble en helt sentral politikk for disse elitegruppene, og de har klart å presse høyrepartiene (Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre) enda lengre til høyere i den forstand at de vil ha en sterk fremvekst av underklasser/ fattigdomsklasser i Norge. Skattelette til den rike eliten ble i stor grad blitt gjennomført av Bondevik II-regjeringen (Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti) – med støtte fra Fremskrittspartiet.
I skattedebatten er det blitt satt et større fokus på å skille personbeskatning og bedriftsbeskatning. Finans- og utdanningseliten kastet øynene over på aksjeinvesteringer og aksjeskatt (og opprettelser av aksjeselskaper). Det vil si systemer hvor det er enklere å skjule og trikse på skatt – på bekostning av fellesskapet. Dette er forhold “alle” har snakket om at mange aksjeselskaper trolig har benyttet seg av – men hvor det er kommet lite konkret ut beviselig. Dvs inntil i dag. Dagens næringsliv (03.11.2010) omtaler enkelte forhold om hvordan det kan jukses på utbytteskatten i aksjeselskaper i form av private kjøp av blant annet (eksempelvis); fjernsyn, private turer på byen/ aktiviteter på firmaets regning, aksjonærlån som ikke blir tilbakebetalt, at det sendes falske fakturaer til eget firma og lignende. Skatt øst rapporterer om unndragelser av utbytteskatt for flere milliarder kroner. Forhold som svekker velferdsstaten og tilliten til vårt demokrati og politiske system.
Så kommer det store spørsmålet;
Hvordan er det mulig at finanseliten og utdanningseliten – som i dag besitter de fleste viktige byråkratiske stillinger, og uten problemer klarer å lage trygde-, stønads- og lønnssystemet - som er kontrollerbare. Mens alle skatte- og avgiftssystemer knyttet til elitene er full av smutthull? Kan vi i det hele tatt ha tillit til de som utarbeider disse systemene som utarbeides full av smutthull ensidig til elitegruppene?
Avsløringene i Dagens næringsliv viser et system som ikke lengre kan baseres på tillit. Det betyr at kontrollorganene må økes betraktelig. Økt kontroll karakteriseres generelt av finans- og utdanningseliten til å være “unødvendig stort offentlig byråkrati som fjernes”. Ikke så rart disse gruppene vil fjerne kontrollorganer slik at de kan trikse og mikse i enda større omfang!
Det må være en god investering for fellesskapet og velferdssamfunnet å øke byråkratiet og kontrollfunksjonene! Det betyr økt velferd, og økt tillitt til vårt demokrati og politiske system.
Etter innføring av markedsliberalismen (nyliberalismen), ble “ledelse” et viktig begrep. Dette begrepet eskalerte i en samfunns retning om at “ledere” måtte ha en bestemt definert høyere utdanning, og i stor grad bare omgås personer av egen rang, og tenke fagforeningssplittelser/ fagforeningsknusing i sitt virke. Og dermed en “rettferdig” lønn. Finans- og utdanningseliten smeltet sammen – og det markante klassedelte samfunnet oppsto! Fattigdom fikk en ny betydning – eller nyfattigdom som vi gjerne kaller. Nyfattigdommen innebærer et stort “utenforskap” for de med lavere inntekt – noe som særlig gjelder mange barn.
Stilltiende har finans- og utdanningseliten sørget for å besette alle viktige samfunnsstillinger (byråkratiet) innenfor offentlige råd, utvalg og styrer – med “sine folk”, dvs folk med nyliberalistiske holdninger (i all hovedsak styrt av EU). Det samme har skjedd innenfor toppledelse og viktige posisjoner i de politiske partiene. Det er således blitt et kjempestort demokratisk problem at majoriteten av befolkningen, dvs de med midlere/ lavere inntekt og utdanning, eldre og uføre m.fl. verken blir hørt, sett, eller kommer i posisjoner - med en representativ styrke - som kan påvirke beslutninger i tilstrekkelig grad. Det er oppstått et underskudd på demokrati og en kraftig underrepresentasjon av majoriteten av befolkningen!
For en tid tilbake, fremkom det i avisen Klassekampen at 9 av 10 rådgivere/ saksbehandlere på Stortinget hadde høyere utdanning, og hvor en arbeidstaker uten høyere utdanning ble intervjuet. Vedkommende følte “ensom og tilsidesatt – og lite sett”. En større andel av de med høyere utdanning opptrer lite inkluderende ovenfor de som ikke har det.
Den samme utviklingen - med overrepresentasjon av arbeidstakere med høyere utdanning - ser vi skjer innenfor departementene, kommuneadministrasjon og andre administrative offentlige institusjoner. Dvs arbeidstakere som sitter i viktige saksbehandlerfunksjoner, og som befinner seg i en posisjon hvor de i stor grad kan sile informasjon.
Man kan derfor langt på vei konkludere med at finans- og utdanningseliten er kommet i en posisjon hvor de i stor grad lager konklusjoner av og for sin egen stand – og forer politiske beslutningsorgan med “sine” konklusjoner!
Vi så det ved utvikling av nytt pensjonssystem – eliten sørget for seg og sine. De med høyere utdanning, dvs som oftest har lite belastende jobber og står lenge arbeidslivet - ble vinnerne, mens de med varig eller midlertidig nedsatt arbeidsevne, sliterne og arbeidstakere med midlere/ lavere inntekter - ble taperne. Signalene knyttet til nytt uførepensjonssystem peker i samme retning (selv om reformen ikke er vedtatt lengre).
Helsereformen legger opp til et mønster hvor de med god økonomi/ eller bedriftsavtaler (som oftest forbeholdt høyutdanningsgruppene), via helseforsikringer, kan kjøpe seg fortrinnsrett til helsetjenester i helsevesenet.
NAV-reformen legger opp til et system hvor rettssikkerheten fratas den enkelte, ved å legge saksbehandlingen til kontorer langt unna brukeren, og hvor det ikke finnes noen garanti (rettssikkerhet) for at partsrettigheter og partssynspunkter kommer til uttrykk ovenfor saksbehandleren. Underbemanning synes også å prege NAV. NAV og helsereformen synes å være et system bygd å tappe institusjonene for egen kompetanse – for deretter å gjøre bruk av overbetalte private konsulenttjenester. Konsulentfirmaer har fått et stort sugerør inn i statskasse – hvor de tapper så stor andel av økonomien at det får ut over kjerneoppgavene til helseforetakene/ Nav. Brukerne – de som trenger tjenestene mest – blir taperne.
Samhandlingsreformen synes å være en reform i samme retning – og hvor man trolig vil se økt bruk av private tilbydere fordi det offentlige har forsømt utbyggingstakten i forhold til forventet behov – private tilbydere som dermed får et sugerør inn i statskassen.
Felles for ovennevnte reformer, er at finans- og utdanningseliten ser ut til å sørge for seg og sine, på bekostning av fellesskapet og likeverd.
Med innføring av markedsliberalismen, ble skattesystemet satt under press. Skattelette for de finans- og utdanningseliten ble en helt sentral politikk for disse elitegruppene, og de har klart å presse høyrepartiene (Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre) enda lengre til høyere i den forstand at de vil ha en sterk fremvekst av underklasser/ fattigdomsklasser i Norge. Skattelette til den rike eliten ble i stor grad blitt gjennomført av Bondevik II-regjeringen (Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti) – med støtte fra Fremskrittspartiet.
I skattedebatten er det blitt satt et større fokus på å skille personbeskatning og bedriftsbeskatning. Finans- og utdanningseliten kastet øynene over på aksjeinvesteringer og aksjeskatt (og opprettelser av aksjeselskaper). Det vil si systemer hvor det er enklere å skjule og trikse på skatt – på bekostning av fellesskapet. Dette er forhold “alle” har snakket om at mange aksjeselskaper trolig har benyttet seg av – men hvor det er kommet lite konkret ut beviselig. Dvs inntil i dag. Dagens næringsliv (03.11.2010) omtaler enkelte forhold om hvordan det kan jukses på utbytteskatten i aksjeselskaper i form av private kjøp av blant annet (eksempelvis); fjernsyn, private turer på byen/ aktiviteter på firmaets regning, aksjonærlån som ikke blir tilbakebetalt, at det sendes falske fakturaer til eget firma og lignende. Skatt øst rapporterer om unndragelser av utbytteskatt for flere milliarder kroner. Forhold som svekker velferdsstaten og tilliten til vårt demokrati og politiske system.
Så kommer det store spørsmålet;
Hvordan er det mulig at finanseliten og utdanningseliten – som i dag besitter de fleste viktige byråkratiske stillinger, og uten problemer klarer å lage trygde-, stønads- og lønnssystemet - som er kontrollerbare. Mens alle skatte- og avgiftssystemer knyttet til elitene er full av smutthull? Kan vi i det hele tatt ha tillit til de som utarbeider disse systemene som utarbeides full av smutthull ensidig til elitegruppene?
Avsløringene i Dagens næringsliv viser et system som ikke lengre kan baseres på tillit. Det betyr at kontrollorganene må økes betraktelig. Økt kontroll karakteriseres generelt av finans- og utdanningseliten til å være “unødvendig stort offentlig byråkrati som fjernes”. Ikke så rart disse gruppene vil fjerne kontrollorganer slik at de kan trikse og mikse i enda større omfang!
Det må være en god investering for fellesskapet og velferdssamfunnet å øke byråkratiet og kontrollfunksjonene! Det betyr økt velferd, og økt tillitt til vårt demokrati og politiske system.
søndag 31. oktober 2010
Norwegian gambler på sikkerhet!
Det er som regel en årsak til at noen kan operere billigere enn andre, og spesielt når eierne tjener store penger. Generelt er det slik at der er billigst – er det som regel ”billig” sikkerhet, og arbeidstakere blir dårlig behandlet. ”Billig sikkerhet” (les dårlig sikkerhet) betyr økt profitt for eierne – og i konkurranseutsatte virksomheter teller profitt generelt som regel mer enn sikkerhet. Og det er kostnader knyttet til sikkerhet det er enklest å spare inn på (I England gjorde man nettopp det på togsikkerhet – slik at staten til slutt måtte overta ansvaret for infrastrukturen igjen – etter å ha vært privatisert)
Hva skjer når eksempelvis en billist bryter alvorlige trafikksikkerhetsregler? Jo, i verste fall medfører det en inndragning av kjørlisens (sertifikat), med tillegg av fengselsstraff.
Hva skjer om en passasjer ikke følger sikkerhetskravene mht til innsjekking (bagasjeinnhold osv). Enten rydder man opp i forholdet, ellers så bli man avvist.
De samme prinsippene må gjelde når eiere av flyselskap bryter fastsatte regler og forordninger for sikkerhet!
Jeg må si at jeg skvatt da nyhetene fortalte om at Norwegian bryter sikkerhetsreglene systematisk! Så langt i år har de brutt reglene 82 ganger med hensynt til ikke å fylle kvoten på besetningen jf gjeldende sikkerhetsregler.
I valget mellom å kansellere en flyging - eller å fly med redusert bemanning, har vi altså valgt det siste sier representant for Norwegian. Og forklarer sikkerhets¬bruddene med at de ikke har klart å utdanne nok kabinpersonell til å holde tritt med veksten selskapet har oppnådd.
Hvor er verneombudene i Norwegian hen? Verneombudene har myndighet til - i ytterste konsekvens – å kreve farlig arbeid stanset.
Belastningen på gjenværende personale i flyene med redusert bemanning kan umulig være forsvarlig sett ut fra helse-, miljø og sikkerhet.
Min oppfatning er - på generelt grunnlag, at dersom selskapet ikke bemanner flyene sine etter fastsatte normer, så må flyet innstilles!
Man gambler rett og slett ikke på sikkerhet! De avslørte bruddene i Norwegian må få konsekvenser! Slikt kan ikke kunder godta!
Hva skjer når eksempelvis en billist bryter alvorlige trafikksikkerhetsregler? Jo, i verste fall medfører det en inndragning av kjørlisens (sertifikat), med tillegg av fengselsstraff.
Hva skjer om en passasjer ikke følger sikkerhetskravene mht til innsjekking (bagasjeinnhold osv). Enten rydder man opp i forholdet, ellers så bli man avvist.
De samme prinsippene må gjelde når eiere av flyselskap bryter fastsatte regler og forordninger for sikkerhet!
Jeg må si at jeg skvatt da nyhetene fortalte om at Norwegian bryter sikkerhetsreglene systematisk! Så langt i år har de brutt reglene 82 ganger med hensynt til ikke å fylle kvoten på besetningen jf gjeldende sikkerhetsregler.
I valget mellom å kansellere en flyging - eller å fly med redusert bemanning, har vi altså valgt det siste sier representant for Norwegian. Og forklarer sikkerhets¬bruddene med at de ikke har klart å utdanne nok kabinpersonell til å holde tritt med veksten selskapet har oppnådd.
Hvor er verneombudene i Norwegian hen? Verneombudene har myndighet til - i ytterste konsekvens – å kreve farlig arbeid stanset.
Belastningen på gjenværende personale i flyene med redusert bemanning kan umulig være forsvarlig sett ut fra helse-, miljø og sikkerhet.
Min oppfatning er - på generelt grunnlag, at dersom selskapet ikke bemanner flyene sine etter fastsatte normer, så må flyet innstilles!
Man gambler rett og slett ikke på sikkerhet! De avslørte bruddene i Norwegian må få konsekvenser! Slikt kan ikke kunder godta!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
