NRK meddeler i dag, følgende;
ESA krever at den norske regjeringen må endre regler mot sosial dumping!
ESA-president Per Sanderud sier han er klar til å sende saken inn til EFTA-domstolen, dersom regjeringen ikke endrer reglene for sosial dumping.
Regjeringen har fått en siste advarsel om å endre reglene mot sosial dumping. ESA mener en forskrift for offentlige innkjøp av tjenester er i strid med EØS-reglene.
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, vil hindre at Norge fortsetter å kreve norsk tarifflønn i selskaper som leverer til offentlig sektor.
ESA mener de norske reglene som er ment å hindre sosial dumping er konkurransevridende og favoriserer norske selskaper.
Reglene krever at alle selskaper som leverer anbud til kommuner og fylkeskommuner må sørge for norske lønns- og arbeidsvilkår til sine ansatte.
ESA mener reglene gjør det vanskelig for utenlandske selskaper å konkurrere om oppdrag for det offentlige, og at forskriften dermed er i strid med reglene om fri flyt av tjenester i EØS-avtalen.
Klar til å sende saken til EFTA-domstolen
Overvåkingsorganet setter spørsmålstegn ved sosial dumpingargumentet, og viser til at da burde reglene også gjelde for privat sektor, ikke bare offentlige anbud. ESA peker på at ifølge EØS-reglene må dette gjelde både privat og offentlig sektor.
ESA gir nå regjeringen to måneder på seg til å endre reglene, før saken eventuelt sendes til EFTA-domstolen, noe avtroppende ESA-president Per Sanderud tidligere har sagt ESA er villig til å gjøre.
Sitat slutt.
Kommentar;
I lengre tid har jeg hevdet at EUs politikk – gjennom de fire frihetene (fritt varebytte, fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital, samt konkurransereglene) – handler sosial dumping satt i system. Norge rammes gjennom EØS-avtalen.
Systematisering av - fritt frem for sosial dumping - handler ikke om at varer og tjenester blir bedre og billigere for brukerne. Resultatet av en slik politikk - er at prisene blir de samme for befolkningen – bare at eierne av produksjonsmidlene og aksjonærer (kortsiktig) øker sine fortjenester gjennom å få billigere arbeidskraft. I hvert fall inntil kjøpekraften for store samfunnsgrupper (arbeidstakere og trygdede) faller bort.
EUs politikk handler om fremvekst av nye underklasser – fortrinnsvis arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt (formue) og utdanning fra før av, samt de som er avhengig av samfunnets støtteordninger (som stadig kuttes/ forringes i EU/ EØS-landene).
Hva slags demokrati er det EU fører? Skal ikke et land – utenfor EU - selv kunne bestemme om man ønsker systematisk sosial dumping eller ikke? Har denne politikken forankring i hele det europeiske folket? Jeg tviler på det.
Flere EU-land gjennomgår for tiden en gryende tendens til sosial krise, og politisk krise – samtidig som euro-krisen blir stadig forverret! Ved siste valg til Europa-parlamentet, valgte bare ca 43 % av EUs befolkning å benytte seg av stemmeretten.
Inntil det motsatte er bevist – velger jeg å tro at det er konsekvensen av at politikerne har mistet mer eller mindre all makt, styring, kontroll og revisjon av offentlig sektor - over til kapitalmakten.
Dersom Norge ikke selv skal kunne bestemme tiltak mot sosial dumping, så handler det om;
- Fagforeningsknusing
- Undergraving av demokratiet
- Ja til etablering av nye underklasser
- Fraskriving av politisk makt over til kapitalmakt/ EU-domstolene (som er klassejus satt i system)
Er det ikke snart på tide å gjøre som Sveits – å si opp hele EØS-avtalen. Her er fjellvettregelen om at ”vend i tide – det er ingen skam å snu” noen meget velvalgte ord!
Hva slags samfunn er vi i ferd med å overlate til våre etterkommere?
torsdag 30. juni 2011
NAV og konsulenter
NAV har i følge Aftenposten brukt 6,14 milliarder på konsulenter siden 2006. Til sammenligning utbetalte etaten 6,9 milliarder kroner i lønn til egne ansatte i løpet av et år.
Tallene overrasker ingen, og følger en trend som har pågått i staten siden
1980-tallet, og som bidrar og som bidrar til en kostbar – og ofte inneffektiv
offentlig sektor, og hvor brukerne fremstår ofte som taperne. Det er grunnlag
for en påstand om at omorganiseringer/ konsulentbruken i staten generelt
handler om;
- Privat økonomisk tapping av offentlige budsjetter som skjer på
bekostning av brukerne
- Privat tapping av viktig offentlig kompetanse
- Privat kontroll av offentlige tjenester gjennom at det offentlige gjør seg
avhengig av private – og dermed stor grad av privat styring.
- Privat profitt fremfor at brukerne får oppfylt sine behov
Ovennevnte gjør at politikerne ikke lengre har demokratisk politisk styring,
kontroll og revisjon av NAV på en tilfredsstillende måte! Dette er resultatet av
innføringen av markedsliberalismen – dette er høyrepolitikk – dette er EU-politikk!
Mange brukere opplever i dag NAV som en lite brukervennlig organisasjon, og
mange blir stående i kø lenge uten å få svar på de utfordrende – ofte vanskelige
sakene som NAV-brukere står ovenfor.
En ting er ofte generell for lav grunnbemanning i NAV. En annen ting er
seksjonering som innebærer at sakebehandlere sitter langt fra brukerne, og
hvor NAB oppleves som inneffektivt og fjern for brukerne. En tredje ting er
at mange NAV-oppgaver er blitt privatisert – og hvor private styrer og kontrollerer
viktige deler av NAVs tilbud. Kan det være slik at denne oppsplittingen/ pulverisering
av ansvar har medført at hensynet til at NAV skal fungere godt for brukerne settes til
side bevisst eller ubevisst?
Det er i dag sterke høyre-/ markedsliberalistiske krefter i sving i samfunnet som vil
ha økte privatiserte NAV-tjenester, hvor det bakenforliggende motivet synes å være
at private skal kan sile ut de mest lønnsomme av dagens NAV-tjenester, og profittere
grovt på dem.
Vi husker hvordan Høyre ville la private overta NAV når det stormet som verst rundt
NAV for en tid tilbake.
Økt privatisering, økt bruk av meget kostbare konsulenter (som ofte skriver timer
mer eller mindre døgnet rundt) - har vi opplevd det innen Televerket (Telenor), NSB,
Posten, Statens vegvesen, sykehusene, forsvaret osv, og det er trolig dette
som er motivet bak samhandlingsreformen også. Det handler om å overføre
demokratisk makt over til private (gutte-/ jenteklubben grei), og hvor privat profitt –
på bekostning av velferd for brukerne – er motivet, slik vi ser det innenfor privat
barnevern, private barnehager, private skoler, helse- og omsorg osv.
Skal offentlige systemer fungere, må det gjeninnføres et system med politisk styring,
kontroll og revisjon av viktige offentlige tjenester. Det er i dag grunnlag for påstand
om at kvaliteten på offentlige tjenester forringes ganske kraftig i et
markedsliberalisert system - hvor det har oppstått en kraftig ubalanse
mellom offentlige interesser (fellesskapsinteresser) på den ene siden, og privat profitt
på den andre siden!
Konsulenthonoraret på 6,14 mrd kr – bare i NAV – er et resultat av at vi har valgt
markedsliberalisme og markedsliberalistiske politikere! Derfor opplever vi at de
samme markedsliberalistiske politikere i dag forsvarer penge-/ konsulent-bruken –
dvs et forsvar for den privatiseringen som har funnet sted gjennom bruk av
konsulenter. En politikk som i tillegg er godt forankret i EU-systemet.
Tallene overrasker ingen, og følger en trend som har pågått i staten siden
1980-tallet, og som bidrar og som bidrar til en kostbar – og ofte inneffektiv
offentlig sektor, og hvor brukerne fremstår ofte som taperne. Det er grunnlag
for en påstand om at omorganiseringer/ konsulentbruken i staten generelt
handler om;
- Privat økonomisk tapping av offentlige budsjetter som skjer på
bekostning av brukerne
- Privat tapping av viktig offentlig kompetanse
- Privat kontroll av offentlige tjenester gjennom at det offentlige gjør seg
avhengig av private – og dermed stor grad av privat styring.
- Privat profitt fremfor at brukerne får oppfylt sine behov
Ovennevnte gjør at politikerne ikke lengre har demokratisk politisk styring,
kontroll og revisjon av NAV på en tilfredsstillende måte! Dette er resultatet av
innføringen av markedsliberalismen – dette er høyrepolitikk – dette er EU-politikk!
Mange brukere opplever i dag NAV som en lite brukervennlig organisasjon, og
mange blir stående i kø lenge uten å få svar på de utfordrende – ofte vanskelige
sakene som NAV-brukere står ovenfor.
En ting er ofte generell for lav grunnbemanning i NAV. En annen ting er
seksjonering som innebærer at sakebehandlere sitter langt fra brukerne, og
hvor NAB oppleves som inneffektivt og fjern for brukerne. En tredje ting er
at mange NAV-oppgaver er blitt privatisert – og hvor private styrer og kontrollerer
viktige deler av NAVs tilbud. Kan det være slik at denne oppsplittingen/ pulverisering
av ansvar har medført at hensynet til at NAV skal fungere godt for brukerne settes til
side bevisst eller ubevisst?
Det er i dag sterke høyre-/ markedsliberalistiske krefter i sving i samfunnet som vil
ha økte privatiserte NAV-tjenester, hvor det bakenforliggende motivet synes å være
at private skal kan sile ut de mest lønnsomme av dagens NAV-tjenester, og profittere
grovt på dem.
Vi husker hvordan Høyre ville la private overta NAV når det stormet som verst rundt
NAV for en tid tilbake.
Økt privatisering, økt bruk av meget kostbare konsulenter (som ofte skriver timer
mer eller mindre døgnet rundt) - har vi opplevd det innen Televerket (Telenor), NSB,
Posten, Statens vegvesen, sykehusene, forsvaret osv, og det er trolig dette
som er motivet bak samhandlingsreformen også. Det handler om å overføre
demokratisk makt over til private (gutte-/ jenteklubben grei), og hvor privat profitt –
på bekostning av velferd for brukerne – er motivet, slik vi ser det innenfor privat
barnevern, private barnehager, private skoler, helse- og omsorg osv.
Skal offentlige systemer fungere, må det gjeninnføres et system med politisk styring,
kontroll og revisjon av viktige offentlige tjenester. Det er i dag grunnlag for påstand
om at kvaliteten på offentlige tjenester forringes ganske kraftig i et
markedsliberalisert system - hvor det har oppstått en kraftig ubalanse
mellom offentlige interesser (fellesskapsinteresser) på den ene siden, og privat profitt
på den andre siden!
Konsulenthonoraret på 6,14 mrd kr – bare i NAV – er et resultat av at vi har valgt
markedsliberalisme og markedsliberalistiske politikere! Derfor opplever vi at de
samme markedsliberalistiske politikere i dag forsvarer penge-/ konsulent-bruken –
dvs et forsvar for den privatiseringen som har funnet sted gjennom bruk av
konsulenter. En politikk som i tillegg er godt forankret i EU-systemet.
Er Norge tjent med EØS-avtalen?
ER NORGE TJENT MED EØS-AVTALEN?
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, mener at Norge må endre reglene for utbetaling av arbeidsledighetstrygd til utlendinger - som har arbeidet kort oppholdstid i landet, jf VG-nett.
ESA slakter norsk arbeidsledighetstrygd, og mener at Norges regler er diskriminerende og i strid med EØS-avtalen. ESA mener at jf EØS-avtalen kan man ikke sette krav til hvor lenge en person har hatt arbeid i Norge, for at oppsparte rettighetene personen har med seg fra andre EØS-land skal regnes med.
Jf norsk lov, kreves det at en utenlandsk arbeider må ha jobbet fulltid i åtte av de siste tolv ukene før vedkommende mister jobben, for at EØS-rettighetene skal komme til anvendelse. Norske myndigheter har satt disse reglene for å hindre trygdesvindel. Men en slik svindelmistanke kan bare bli håndtert på en sak-til-sak-basis mener EU-retten. «Konsekvensen av reglene vil være at en utlending som blir arbeidsledig mot sin vilje i løpet av denne perioden, ikke vil kunne motta noen arbeidsledighetstrygd fra noen EØS-stat», heter det i en pressemelding fra ESA.
Det er en kjent sak at demokratiet ikke fungerer i EU, og at all makt i praksis er overlatt til EU-kommisjonen/ EU-rådet – stikk i strid med hva Lisboa-traktaten var/ er ment å være. At EU-domstolen/ ESA makt gjennom EØS-avtalen - medfører at norske myndigheter ikke har anledning til å beskytte seg mot eventuell trygdesvindel er etter mitt syn forstemmende.
Norge bør derfor seriøst vurdere å følge Sveits sitt eksempel, å stå utenfor både EU og EØS-avtalen! Spesielt i disse dager hvor flere EU-land nærmer seg både en sosial krise, og en politisk krise, samtidig som at euro-krisen blir stadig verre!
Norge kan neppe være tjent med EØS-avtalen!
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, mener at Norge må endre reglene for utbetaling av arbeidsledighetstrygd til utlendinger - som har arbeidet kort oppholdstid i landet, jf VG-nett.
ESA slakter norsk arbeidsledighetstrygd, og mener at Norges regler er diskriminerende og i strid med EØS-avtalen. ESA mener at jf EØS-avtalen kan man ikke sette krav til hvor lenge en person har hatt arbeid i Norge, for at oppsparte rettighetene personen har med seg fra andre EØS-land skal regnes med.
Jf norsk lov, kreves det at en utenlandsk arbeider må ha jobbet fulltid i åtte av de siste tolv ukene før vedkommende mister jobben, for at EØS-rettighetene skal komme til anvendelse. Norske myndigheter har satt disse reglene for å hindre trygdesvindel. Men en slik svindelmistanke kan bare bli håndtert på en sak-til-sak-basis mener EU-retten. «Konsekvensen av reglene vil være at en utlending som blir arbeidsledig mot sin vilje i løpet av denne perioden, ikke vil kunne motta noen arbeidsledighetstrygd fra noen EØS-stat», heter det i en pressemelding fra ESA.
Det er en kjent sak at demokratiet ikke fungerer i EU, og at all makt i praksis er overlatt til EU-kommisjonen/ EU-rådet – stikk i strid med hva Lisboa-traktaten var/ er ment å være. At EU-domstolen/ ESA makt gjennom EØS-avtalen - medfører at norske myndigheter ikke har anledning til å beskytte seg mot eventuell trygdesvindel er etter mitt syn forstemmende.
Norge bør derfor seriøst vurdere å følge Sveits sitt eksempel, å stå utenfor både EU og EØS-avtalen! Spesielt i disse dager hvor flere EU-land nærmer seg både en sosial krise, og en politisk krise, samtidig som at euro-krisen blir stadig verre!
Norge kan neppe være tjent med EØS-avtalen!
Høyrepolitikk i praksis - se til Storbritannia!
Det er snart kommune- og fylkestingsvalg. Det er greit at høyrepartiene ute i Europa er så synlige på hva slags politikk de vil – og hva de mener om arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets pensjoner og støtteordninger! Velgere bør derfor generelt tenke seg godt om hvilken stemmeseddel de ønsker å anvende ved høsten valg!
Nå er det storstreik i gang i Storbritannia! Den borgerlige regjeringen i Storbritannia vil kutte de offentlige utgiftene med 80 milliarder pund – kutt som den samme regjeringen betrakter som ”rettferdige”. Hver gang det settes i gang tiltak som rammer arbeidstakere, pensjonister og trygdede – så er det alltid ”rettferdig” i følge markedsliberalistene/ høyrepartiene. En merkelig logikk – spør du meg!
For paradoksalt - på den andre siden; Mens arbeidsledigheten og fattigdommen øker i flere av de vestlige landene, så rammes ikke finanseliten av denne utviklingen. World Wealth report (“WWR”) dokumenterte sommeren 2010 at "de rike blir rikere igjen!”. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Dollarmillionærene i Asia økte sine formuer med hele 30,9 % osv osv – fremgår det i den samme rapporten. Det betyr at finanseliten/markedsliberalistene har så stor makt over politikere og politikken (og dermed demokratiet) at de unngår de utfordringene som de enkelte land står ovenfor.
Hva er høyrepolitikk/ markedsliberalistisk politikk? Etter mitt syn er det ensbetydende med fordelingskrise – enten man befinner seg i USA, Island England ….., eller Norge!
Nå er det storstreik i gang i Storbritannia! Den borgerlige regjeringen i Storbritannia vil kutte de offentlige utgiftene med 80 milliarder pund – kutt som den samme regjeringen betrakter som ”rettferdige”. Hver gang det settes i gang tiltak som rammer arbeidstakere, pensjonister og trygdede – så er det alltid ”rettferdig” i følge markedsliberalistene/ høyrepartiene. En merkelig logikk – spør du meg!
For paradoksalt - på den andre siden; Mens arbeidsledigheten og fattigdommen øker i flere av de vestlige landene, så rammes ikke finanseliten av denne utviklingen. World Wealth report (“WWR”) dokumenterte sommeren 2010 at "de rike blir rikere igjen!”. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Dollarmillionærene i Asia økte sine formuer med hele 30,9 % osv osv – fremgår det i den samme rapporten. Det betyr at finanseliten/markedsliberalistene har så stor makt over politikere og politikken (og dermed demokratiet) at de unngår de utfordringene som de enkelte land står ovenfor.
Hva er høyrepolitikk/ markedsliberalistisk politikk? Etter mitt syn er det ensbetydende med fordelingskrise – enten man befinner seg i USA, Island England ….., eller Norge!
USAs kriger koster
Når markedsliberalistene og høyrekreftene får styre! Ja, da går det meste galt – det viser historien gang på gang.
Nå har forskningsprosjektet «Costs of War» av Watson-instituttet for internasjonale studier ved Brown University antydet at den totale kostnaden av USAs kriger i Irak, Afghanistan og Pakistan vil komme på minst 20.000 milliarder kroner, og kan verste fall kan overstige 24.000 milliarder kroner.
Hva har USA oppnådd i Irak og Afghanistan - etter bruk av 20 – 24 000 mrd kroner? Jeg kan ikke se annet enn at de har brukt mye penger på å avsløre at USA verken taktisk og strategisk er noe spesielt gode på krigføring.
Ved utgangen i 2007 kunne man lese i nyhetene at ” Den totale statsgjelden i USA var blitt notert til 9,13 billioner dollar. Gjelden økte med 5,7 billioner dollar fra president George W. Bush tok over styringen av landet i januar 2001 frem til 2007. Det ble antydet at gjelden den gangen ville passere 10 billioner før George W. Bush han takker for seg som president i 2009”.
Til tross for igangsetting av to kriger, sørget president George W. Bush parallelt for å gi skattelette - først og fremst til de rike, samtidig som det meste av det som fortsatt var mulig å deregulerte (av det som var igjen) innenfor finansmarkedene ble deregulert.
I USA eier 1 % av den rikeste befolkningen like mye som 90 % av befolkningen - som eier minst. Det forteller om hvilken fordelingskrise som USA befinner seg/ kommet opp i – og det forteller hvor usosialt /galt det var/ er av markedsliberalistene/ høyrepolitikere (Geroge W. Bush) å gi ytterligere skattelette til de aller rikeste – når man samtidig fører en kostbar krig.
Den 10.05.2011 kunne man lese i nyhetene at USAs gjeldstak lå på 14.300 milliarder dollar, tilsvarende 78.000 milliarder kroner. Den grensa vil bli nådd om under ei uke var spådommen. Dermed ble stilt krav om å tillate å øke gjeldsgrensen med ytterligere.
Er det ikke snart på tide - globalt - å skrinlegge det usosiale, udemokratiske og råtne systemet som markedsliberalismen medfører? Det er på tide å innse at markedsliberalismen ”kom, så og tapte”! Det skjer i store deler av verden i disse dager.
De tragiske er at det er de aller fattigste, soldater og arbeidstakere som står igjen som de virkelig store taperne!
Spørsmålet er; Var krigene i Irak og Afghanistan verdt pengene – tatt i betraktning at USA langt på vei er teknisk konkurs i dag? En situasjon som i hovedsak er forårsaket av markedsliberalisten/ høyrepolitikeren George W. Bush!
Nå har forskningsprosjektet «Costs of War» av Watson-instituttet for internasjonale studier ved Brown University antydet at den totale kostnaden av USAs kriger i Irak, Afghanistan og Pakistan vil komme på minst 20.000 milliarder kroner, og kan verste fall kan overstige 24.000 milliarder kroner.
Hva har USA oppnådd i Irak og Afghanistan - etter bruk av 20 – 24 000 mrd kroner? Jeg kan ikke se annet enn at de har brukt mye penger på å avsløre at USA verken taktisk og strategisk er noe spesielt gode på krigføring.
Ved utgangen i 2007 kunne man lese i nyhetene at ” Den totale statsgjelden i USA var blitt notert til 9,13 billioner dollar. Gjelden økte med 5,7 billioner dollar fra president George W. Bush tok over styringen av landet i januar 2001 frem til 2007. Det ble antydet at gjelden den gangen ville passere 10 billioner før George W. Bush han takker for seg som president i 2009”.
Til tross for igangsetting av to kriger, sørget president George W. Bush parallelt for å gi skattelette - først og fremst til de rike, samtidig som det meste av det som fortsatt var mulig å deregulerte (av det som var igjen) innenfor finansmarkedene ble deregulert.
I USA eier 1 % av den rikeste befolkningen like mye som 90 % av befolkningen - som eier minst. Det forteller om hvilken fordelingskrise som USA befinner seg/ kommet opp i – og det forteller hvor usosialt /galt det var/ er av markedsliberalistene/ høyrepolitikere (Geroge W. Bush) å gi ytterligere skattelette til de aller rikeste – når man samtidig fører en kostbar krig.
Den 10.05.2011 kunne man lese i nyhetene at USAs gjeldstak lå på 14.300 milliarder dollar, tilsvarende 78.000 milliarder kroner. Den grensa vil bli nådd om under ei uke var spådommen. Dermed ble stilt krav om å tillate å øke gjeldsgrensen med ytterligere.
Er det ikke snart på tide - globalt - å skrinlegge det usosiale, udemokratiske og råtne systemet som markedsliberalismen medfører? Det er på tide å innse at markedsliberalismen ”kom, så og tapte”! Det skjer i store deler av verden i disse dager.
De tragiske er at det er de aller fattigste, soldater og arbeidstakere som står igjen som de virkelig store taperne!
Spørsmålet er; Var krigene i Irak og Afghanistan verdt pengene – tatt i betraktning at USA langt på vei er teknisk konkurs i dag? En situasjon som i hovedsak er forårsaket av markedsliberalisten/ høyrepolitikeren George W. Bush!
mandag 27. juni 2011
Norge - minimumsløsningenes land?
Det meldes i dag om komplett køkaos på veien inn til Oslo på morgenen i dag. Det samme kaoset ventes på nytt på ettermiddagen - da ettermiddagsrushet starter.
Bakgrunnen er at Oslo S er stengt – på grunn av utbedrings- og vedlikeholdsarbeider. Det betyr at alle tog inn og ut fra Oslo er innstilt. Oslofjordtunnelen er stengt etter branntilløpet forrige uke. Pendlere må derfor finne alternative løsninger.
Minimumsløsningene på vei
Hver gang man skal utbedre eller fornye noe som har med vei- og jernbaneutbygging i Norge, velges alltid minimumsløsningene basert på ”dagens behov” – og ikke ”morgendagens behov”!
Før OL på Lillehammer i 1994, ble store deler av E6 rustet opp. I dag foregår det ny utbedring – etter bare få år, fordi kapasiteten er sprengt. På nytt pøses mange penger inn på utbedring på en relativt nyopprustet veistrekning – samtidig som andre veier skriker etter utbedringer/ vedlikehold (som skriker år etter år – uten å bli særlig prioritert.
Det ble opplyst for en tid tilbake, at man ikke skulle bygg to tunnelløp på den nye E6 ved Skarsmoen - fordi den gangen tunnelen ble planlagt – var marginene frem til en fastsatt grense på 8 000 biler i døgnet stor. (Det er visst satt en grense på at det må passere minst 8 000 biler i døgnet før man vurderer å bygge ut to tunnelløp. Underforstått at man planleggingstidspunktet ikke trenger to tunnelløp ved Skarsmoen. Nye målinger viser at trafikken i dag er godt over 7000 biler i døgnet. Det kan bety at når den nye strekningen står ferdig i 2013 – kan grensen på 8000 biler allerede være sprengt. Hvorfor planlegger man ikke minst i et 20-års-perspektiv når ny infrastruktur skal bygges i Norge? Slik det oppleves at man gjør i andre land!
Minimumsløsningene på jernbane
Jernbaneutbyggingen i Norge har mer eller mindre ligget brakk siden 1854/ 1962. Jernbanen drives fortsatt med 1800-tallets prinsipp om veibygging – hvor man bygde veier med møteplasser fremfor på to-felts kjørebaner. Dagens jernbane er stort sett enkeltsporet – med møteplasser.
Da Oslotunnelen (NSB) ble bygget på 70/ 80-tallet, ble det sagt at det ”holder å bygge ut med dobbeltspor”. I følge beregninger kunne tunnelen ta 4-doblet kapasitet i forhold til prognosene på slutten av 70-tallet. Saken er at tunnelen hadde altfor stor belastning (togtetthet) bare kort tid etter åpningen.
Jernbanesystemene er altfor sårbare i dag. En liten utbedring av en feil, et lite uhell/ havari, signalfeil eller lignende - setter hele jernbanen uten av spill – i mangel på alternative kjøreruter.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at ved slike kortsiktige opprustningsløsninger på vei og jernbane, så ”stjeler” penger fra andre viktige utbyggingsprosjekter på vei og jernbane som også burde vært igangsatt!
Resultatet av kortsiktig planlegging
Det skal altså ikke mer til enn at planlagt togtrafikk – og det i ferietiden, og en veistrekning som er stengt (Oslofjordtunnelen), så oppstår det et fullstendig trafikkaos i Oslo.
Lærdommen av dagens trafikkaos i Oslo må være at ved utbygging av fremtidig infrastruktur (vei/ jernbane) – må man over fra prinsippet med ”status Quo-planlegging” basert på gjeldende behov i planleggingsfasen – over til langsiktig planlegging.
Samfunnsøkonomisk kan jeg ikke fattet annet en at dagens ”status Quo-planlegging” er meget kostbar måte å bygge infrastruktur på – og som innebærer en bruk av penger som må kunne betraktes som uansvarlig målt mot effekten av planlegging i et lengre samferdselsperspektiv.
Bakgrunnen er at Oslo S er stengt – på grunn av utbedrings- og vedlikeholdsarbeider. Det betyr at alle tog inn og ut fra Oslo er innstilt. Oslofjordtunnelen er stengt etter branntilløpet forrige uke. Pendlere må derfor finne alternative løsninger.
Minimumsløsningene på vei
Hver gang man skal utbedre eller fornye noe som har med vei- og jernbaneutbygging i Norge, velges alltid minimumsløsningene basert på ”dagens behov” – og ikke ”morgendagens behov”!
Før OL på Lillehammer i 1994, ble store deler av E6 rustet opp. I dag foregår det ny utbedring – etter bare få år, fordi kapasiteten er sprengt. På nytt pøses mange penger inn på utbedring på en relativt nyopprustet veistrekning – samtidig som andre veier skriker etter utbedringer/ vedlikehold (som skriker år etter år – uten å bli særlig prioritert.
Det ble opplyst for en tid tilbake, at man ikke skulle bygg to tunnelløp på den nye E6 ved Skarsmoen - fordi den gangen tunnelen ble planlagt – var marginene frem til en fastsatt grense på 8 000 biler i døgnet stor. (Det er visst satt en grense på at det må passere minst 8 000 biler i døgnet før man vurderer å bygge ut to tunnelløp. Underforstått at man planleggingstidspunktet ikke trenger to tunnelløp ved Skarsmoen. Nye målinger viser at trafikken i dag er godt over 7000 biler i døgnet. Det kan bety at når den nye strekningen står ferdig i 2013 – kan grensen på 8000 biler allerede være sprengt. Hvorfor planlegger man ikke minst i et 20-års-perspektiv når ny infrastruktur skal bygges i Norge? Slik det oppleves at man gjør i andre land!
Minimumsløsningene på jernbane
Jernbaneutbyggingen i Norge har mer eller mindre ligget brakk siden 1854/ 1962. Jernbanen drives fortsatt med 1800-tallets prinsipp om veibygging – hvor man bygde veier med møteplasser fremfor på to-felts kjørebaner. Dagens jernbane er stort sett enkeltsporet – med møteplasser.
Da Oslotunnelen (NSB) ble bygget på 70/ 80-tallet, ble det sagt at det ”holder å bygge ut med dobbeltspor”. I følge beregninger kunne tunnelen ta 4-doblet kapasitet i forhold til prognosene på slutten av 70-tallet. Saken er at tunnelen hadde altfor stor belastning (togtetthet) bare kort tid etter åpningen.
Jernbanesystemene er altfor sårbare i dag. En liten utbedring av en feil, et lite uhell/ havari, signalfeil eller lignende - setter hele jernbanen uten av spill – i mangel på alternative kjøreruter.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at ved slike kortsiktige opprustningsløsninger på vei og jernbane, så ”stjeler” penger fra andre viktige utbyggingsprosjekter på vei og jernbane som også burde vært igangsatt!
Resultatet av kortsiktig planlegging
Det skal altså ikke mer til enn at planlagt togtrafikk – og det i ferietiden, og en veistrekning som er stengt (Oslofjordtunnelen), så oppstår det et fullstendig trafikkaos i Oslo.
Lærdommen av dagens trafikkaos i Oslo må være at ved utbygging av fremtidig infrastruktur (vei/ jernbane) – må man over fra prinsippet med ”status Quo-planlegging” basert på gjeldende behov i planleggingsfasen – over til langsiktig planlegging.
Samfunnsøkonomisk kan jeg ikke fattet annet en at dagens ”status Quo-planlegging” er meget kostbar måte å bygge infrastruktur på – og som innebærer en bruk av penger som må kunne betraktes som uansvarlig målt mot effekten av planlegging i et lengre samferdselsperspektiv.
søndag 26. juni 2011
Det utrollige har skjedd!
Omsider, 6 år etter at Christoffer Gjerstad Kihle på 8 år ble mishandlet til døde, har Riksadvokaten tatt ut tiltale mot moren.
Som tidligere initiativtaker til å starte Foreningen 2 Foreldre (F2F), og flere verv i foreningen – blant annet som leder, er jeg meget overrasket over at det er tatt ut tiltale mot barnemoren! Min opplevelse av lov- og rett i barne- og barnefordelingssaker, er at mødre/ vinner har fått full immunitet fra å bli stilt til ansvar for mishandling, kriminalitet og lovbrudd mot barn og barnets fedre!
To ganger henla politiet i Vestfold etterforskningen av dødsfallet mot Christoffer Gjerstad Kihle. De to politihenleggelsene er helt i tråd med min oppfattelse og lov- og rettsamfunnet i barne- og barnefordelingssaker.
Man skal være ytterst forsiktig med å være optimistisk i forhold at det foreløpig kun er tatt ut tiltale mot Christoffer Gjerstad Kihles mor – hun er ennå ikke dømt. Men det utrolige har skjedd – det er tatt ut tiltale. Og vi må også ta til etterretning at rettssaken trolig vil foregå i Vestfold fylke – antakelig det fylket i Norge hvor barns rettssikkerhet står svakest i Norge.
Dog - det kan være begynnelsen på en smule grad av likestilling i lov- og rettssystemet i Norge – i og med at det er blitt tatt ut tiltale! Det skal bli interessant å se hvorvidt moren får en symbolsk straff – eller en straff det står respekt av. Det vil være målstokken på hvorvidt vi er i begynnelsen på likestilling i lov- og rettssystemet i Norge – og spesielt i Vestfold.
Sviktet av alle!
Christoffer Gjerstad Kihle ble sviktet av alle! Skole, helseinstitusjoner, naboer og foreldre – absolutt alle sviktet ham. (Christoffers biologisk far – ble boikottet samvær av barnemoren jf medieoppslag – han kan dermed ikke lastes).
Over lengre tid var Christoffer observert med uforklarlige blåmerker, og en atferd som burde utløst alarm langt tidligere. Han døde 2. februar 2005. Christoffers stefar ble i 2009 dømt til 8 års fengsel for ugjerningen.
Christoffer Gjerstad Kihle ble funnet død 2. februar 2005, med brudd i hodeskallen.
Moren hadde foreldreansvaret
Gjennom selvtekt, og utestengelse av Christoffers biologiske far fra å ha foreldreansvar og medomsorg, må det være særlig skjerpende at barnemoren ikke tok ansvar – og forhindret at Christoffer ble seigpinet til døde. Moren hadde – gjennom sin selvtekt - foreldreansvaret for Christoffer alene!
Det er åpenbart at Christoffers mor må ha vist noe – og dermed vært med på det som har skjedd i en eller annen grad, og på denne måten utvist grov omsorgssvikt som ikke har grepet inn.
Om det så skulle være slik – slik barnemoren hevder - at en tredje person er ansvarlig for langvarig mishandling av Christoffer, som til slutt endte med døden, så kan man ikke frita barnemoren fra sitt foreldreansvar. Hun både kunne, og burde, ha brakt Christoffer til en trygghet – fri fra mishandling på et langt tidligere tidspunkt!
Klar mistillit til lov- og rettssystemet i Vestfold?
Som nevnt, politiet henla å etterforske saken til Christoffer Gjerstad Kihle to ganger. Det var til slutt Riksadvokaten som grep inne mot Christoffers stefar. Det er også Riksadvokaten som grep inn og satte barnemoren under tiltale. Og det etter at Christoffers far påklaget avgjørelsen om å henlegge saken mot Christoffers mor!
Riksadvokatens inngripen – kan ikke oppfattes annerledes enn at det er ”meget alvorlige riper i lakken” til lov- og rettssystemet i Vestfold. Er det en form for mistillit?
Kan man lengre ha tillit til lov- og rettssystemet i Vestfold i forhold barne- og bearnefordelingssaker? Det er et spørsmål mange bør stille seg!
Som tidligere initiativtaker til å starte Foreningen 2 Foreldre (F2F), og flere verv i foreningen – blant annet som leder, er jeg meget overrasket over at det er tatt ut tiltale mot barnemoren! Min opplevelse av lov- og rett i barne- og barnefordelingssaker, er at mødre/ vinner har fått full immunitet fra å bli stilt til ansvar for mishandling, kriminalitet og lovbrudd mot barn og barnets fedre!
To ganger henla politiet i Vestfold etterforskningen av dødsfallet mot Christoffer Gjerstad Kihle. De to politihenleggelsene er helt i tråd med min oppfattelse og lov- og rettsamfunnet i barne- og barnefordelingssaker.
Man skal være ytterst forsiktig med å være optimistisk i forhold at det foreløpig kun er tatt ut tiltale mot Christoffer Gjerstad Kihles mor – hun er ennå ikke dømt. Men det utrolige har skjedd – det er tatt ut tiltale. Og vi må også ta til etterretning at rettssaken trolig vil foregå i Vestfold fylke – antakelig det fylket i Norge hvor barns rettssikkerhet står svakest i Norge.
Dog - det kan være begynnelsen på en smule grad av likestilling i lov- og rettssystemet i Norge – i og med at det er blitt tatt ut tiltale! Det skal bli interessant å se hvorvidt moren får en symbolsk straff – eller en straff det står respekt av. Det vil være målstokken på hvorvidt vi er i begynnelsen på likestilling i lov- og rettssystemet i Norge – og spesielt i Vestfold.
Sviktet av alle!
Christoffer Gjerstad Kihle ble sviktet av alle! Skole, helseinstitusjoner, naboer og foreldre – absolutt alle sviktet ham. (Christoffers biologisk far – ble boikottet samvær av barnemoren jf medieoppslag – han kan dermed ikke lastes).
Over lengre tid var Christoffer observert med uforklarlige blåmerker, og en atferd som burde utløst alarm langt tidligere. Han døde 2. februar 2005. Christoffers stefar ble i 2009 dømt til 8 års fengsel for ugjerningen.
Christoffer Gjerstad Kihle ble funnet død 2. februar 2005, med brudd i hodeskallen.
Moren hadde foreldreansvaret
Gjennom selvtekt, og utestengelse av Christoffers biologiske far fra å ha foreldreansvar og medomsorg, må det være særlig skjerpende at barnemoren ikke tok ansvar – og forhindret at Christoffer ble seigpinet til døde. Moren hadde – gjennom sin selvtekt - foreldreansvaret for Christoffer alene!
Det er åpenbart at Christoffers mor må ha vist noe – og dermed vært med på det som har skjedd i en eller annen grad, og på denne måten utvist grov omsorgssvikt som ikke har grepet inn.
Om det så skulle være slik – slik barnemoren hevder - at en tredje person er ansvarlig for langvarig mishandling av Christoffer, som til slutt endte med døden, så kan man ikke frita barnemoren fra sitt foreldreansvar. Hun både kunne, og burde, ha brakt Christoffer til en trygghet – fri fra mishandling på et langt tidligere tidspunkt!
Klar mistillit til lov- og rettssystemet i Vestfold?
Som nevnt, politiet henla å etterforske saken til Christoffer Gjerstad Kihle to ganger. Det var til slutt Riksadvokaten som grep inne mot Christoffers stefar. Det er også Riksadvokaten som grep inn og satte barnemoren under tiltale. Og det etter at Christoffers far påklaget avgjørelsen om å henlegge saken mot Christoffers mor!
Riksadvokatens inngripen – kan ikke oppfattes annerledes enn at det er ”meget alvorlige riper i lakken” til lov- og rettssystemet i Vestfold. Er det en form for mistillit?
Kan man lengre ha tillit til lov- og rettssystemet i Vestfold i forhold barne- og bearnefordelingssaker? Det er et spørsmål mange bør stille seg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
