Arbeiderpartiet eller vikArbeiderpartiet?

For arbeidstakere – ikke bare i Norge – men hele verden, kan vikarbyrådirektivet få stor konsekvenser for arbeidstakere i faste jobber, og for fremtidens arbeidsliv i form av bruk av vikarer blir mer vanlig enn fast arbeid. Arbeidstakere vil – om vikarbyrådirektivet blir implementert i norsk lovgivning, risikere å bli utsatt for et utidig press til å godta dårligere lønns- og arbeidsvilkår, mens nye arbeidstakere vil risikere å bli henvist til å kun å få vilkårlige/ tilfeldige tidsbestemte jobber. Disse vil neppe kunne oppnå og få ei lønn som ikke er til å leve av.

En slik utvikling og et system - som kun har et formål – at de rike skal tjene enda mer – enda raskere, samt at de rike langsiktig skal få kontroll over offentlige eiendommer og verdier som tvinges lagt ut til salg til dumpingpriser for å dekke velferd (forbeholdt de rike) og ”gjeld” til private rike. Dvs å videreføre en politisk skapt utvikling for de samfunnsgruppene som er privilegerte med lav skatt i forhold til yteevne (skattelettelser), svært gunstige bedrifts- og utbyttebeskatninger, fri flyt av kapital til skatteparadiser – og enda til ofte hemmelige kontoer i regimer vi ikke liker å sammenligne oss med osv. Ofte forbundet med svart økonomi. Det vil si en politikk som på godt norsk kalles ”høyrepolitikk!

Ovenfor nevnte utvikling (høyrepolitikk) er et effektivt system for å knuse velferdssamfunnet! Økt bruk av vikarer, og dermed sosial dumping, generer mindre skatteinntekter gjennom lavere lønninger – som i dag går til allmenn offentlig velferd. Vikarsystemet kommer i tillegg til den utviklingen som vi ser at EU og det IMF (The International Monetary Fund) utøver for å knekke velferdssystemene i land som Hellas, Italia, Portugal, Spania m.fl. I disse landene krever EU/ IMF at arbeidstakere opplever nedgang i lønn, nedgang i pensjoner, kutt i trygder m.v. Det skjer uten demokratiske beslutningsprosesser – og uten at folket får si sin mening!

”Mer demokrati”!
Arbeiderpartiet sa etter de tragiske hendelsene 22.07.2011 - at svaret mot terroraksjonene var å innføre ”mer demokrati”! Det er en god og modig målsetting – en målsetting som er stikk i strid med den EU fører – hvor demokrati og demokratiske prosesser er mer eller mindre totalt fraværende!

”Mer demokrati” må bety at Arbeiderpartiet tar dette begrepet inn over seg også når det gjelder vikarbyrådirektivet! Gjennomførte man en folkeavstemning i Norge i dag – om befolkningen er for eller imot innføring av vikarbyrådirektivet i norske lovgivning – er min påstand at ”ja-tilhengerne (til direktivet)” vil lide et knusende nederlag!

Arbeidstakere vil ha et nei til implementering av vikarbyrådirektivet i norsk lovgivning!
Det er merkelig at Arbeiderpartiet gir uttrykk for at de vil overkjøre fagbevegelsen og det norske folk i spørsmålet om implementering av vikarbyrådirektivet i norsk lovgivning. Befolkningens mening teller med andre ord ikke i dette spørsmålet! Arbeiderpartiet vil heller ikke ta hensyn til ny kunnskap fra EUs innføring av vikarbyrådirektivet i 2008 og frem til i dag. Det betyr at Arbeiderpartiet har tatt parti med arbeidsgiversiden og høyresiden i det politiske landskapet – dvs ”Fremskrittspartipolitikken”.

Min påstand er at høyrepolitikk drives best av høyrepartiene selv – og trenger ingen hjelp fra Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet bør ta lærdom av valget i 2001 – da Stoltenberg I-regjeringen gikk til valg med politikk som lå omtrent midt mellom Fremskrittspartiet og Høyre. De tapte så det suste.
I Oslo forsøkte Arbeiderpartiet å gå til kommune- og fylkestingsvalget i 2011 med en politikk – og frontfigurer som politisk som ligger midt mellom Fremskrittspartiet og Høyre (og hvor Arbeiderpartiet etter valget tok varaordførerplassen i samarbeid med blant annet Fremskrittspartiet og Høyre). De tapte kampen om makta i Oslo så det suste! Valgdeltakelsen fra bydeler i Oslo som Arbeiderpartiet tradisjonelt har stått sterkt var urovekkende lav i følge Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen.

Vikarbyrådirektivet vil først og fremst ramme arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning, og med minst lønn fra før av – og dermed har minst kapitalreserver å leve på. Nyfattigdommen vil trolig eskalere ekstremt om vikarbyrådirektivet implementeres i norsk lovgivning. Og nyfattigdommen viser seg å være et ikke-tema også under dagens regjering – i sin iver etter å tekke EU og IMF (som er blitt et ”politisk parti” langt mer enn hensikten med institusjonen om å være et valutafond).


Arbeiderpartiet eller vikArbeiderpartiet?
Norske arbeidstakere trenger – og vil ha - et parti bygd opp av og blant arbeidstakere! Arbeiderpartiet har siden 1887 forsøkt å inneha denne rollen – og det er bra! Hvorfor forlater Arbeiderpartiet denne rollen i spørsmålet om innføring av EUs vikarbyrådirektivet? Hvorfor er det den ekstremt høyredominerte EU-politikken som skal prege Arbeiderpartiets politikk i Norge? Velgerne i Norge har valgt på partiprogrammene – ikke på EUs diktater!
I følge meningsmålinger viser det seg at nær 80 % av Norges befolkning nei til EU! Det betyr at norske borgere ikke vil ha EUs politikk, flertallet vil ha en sosialdemokratisk politikk! Det viste valgresultatet i 2005 og i 2009.

Hva slags ettermæle vil Arbeiderpartiet ha? Det valget må Arbeiderpartiet selv ta – og det er igjen skam og snu! Vil Arbeiderpartiet fremstå som arbeidstakernes Arbeiderparti – eller vil Arbeiderpartiet skifte ham og bli arbeidsgiversiden/ høyrepolitikkens vikArbeiderparti i konkurranse med Fremskrittspartiet, Venstre, Høyre og Kristelig folkeparti?

Arbeiderpartiets sentrale ledelse gjør klokt i å snu og lytte til fagbevegelsens krav m.fl!