NRK meddeler i dag, følgende;
ESA krever at den norske regjeringen må endre regler mot sosial dumping!
ESA-president Per Sanderud sier han er klar til å sende saken inn til EFTA-domstolen, dersom regjeringen ikke endrer reglene for sosial dumping.
Regjeringen har fått en siste advarsel om å endre reglene mot sosial dumping. ESA mener en forskrift for offentlige innkjøp av tjenester er i strid med EØS-reglene.
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, vil hindre at Norge fortsetter å kreve norsk tarifflønn i selskaper som leverer til offentlig sektor.
ESA mener de norske reglene som er ment å hindre sosial dumping er konkurransevridende og favoriserer norske selskaper.
Reglene krever at alle selskaper som leverer anbud til kommuner og fylkeskommuner må sørge for norske lønns- og arbeidsvilkår til sine ansatte.
ESA mener reglene gjør det vanskelig for utenlandske selskaper å konkurrere om oppdrag for det offentlige, og at forskriften dermed er i strid med reglene om fri flyt av tjenester i EØS-avtalen.
Klar til å sende saken til EFTA-domstolen
Overvåkingsorganet setter spørsmålstegn ved sosial dumpingargumentet, og viser til at da burde reglene også gjelde for privat sektor, ikke bare offentlige anbud. ESA peker på at ifølge EØS-reglene må dette gjelde både privat og offentlig sektor.
ESA gir nå regjeringen to måneder på seg til å endre reglene, før saken eventuelt sendes til EFTA-domstolen, noe avtroppende ESA-president Per Sanderud tidligere har sagt ESA er villig til å gjøre.
Sitat slutt.
Kommentar;
I lengre tid har jeg hevdet at EUs politikk – gjennom de fire frihetene (fritt varebytte, fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital, samt konkurransereglene) – handler sosial dumping satt i system. Norge rammes gjennom EØS-avtalen.
Systematisering av - fritt frem for sosial dumping - handler ikke om at varer og tjenester blir bedre og billigere for brukerne. Resultatet av en slik politikk - er at prisene blir de samme for befolkningen – bare at eierne av produksjonsmidlene og aksjonærer (kortsiktig) øker sine fortjenester gjennom å få billigere arbeidskraft. I hvert fall inntil kjøpekraften for store samfunnsgrupper (arbeidstakere og trygdede) faller bort.
EUs politikk handler om fremvekst av nye underklasser – fortrinnsvis arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt (formue) og utdanning fra før av, samt de som er avhengig av samfunnets støtteordninger (som stadig kuttes/ forringes i EU/ EØS-landene).
Hva slags demokrati er det EU fører? Skal ikke et land – utenfor EU - selv kunne bestemme om man ønsker systematisk sosial dumping eller ikke? Har denne politikken forankring i hele det europeiske folket? Jeg tviler på det.
Flere EU-land gjennomgår for tiden en gryende tendens til sosial krise, og politisk krise – samtidig som euro-krisen blir stadig forverret! Ved siste valg til Europa-parlamentet, valgte bare ca 43 % av EUs befolkning å benytte seg av stemmeretten.
Inntil det motsatte er bevist – velger jeg å tro at det er konsekvensen av at politikerne har mistet mer eller mindre all makt, styring, kontroll og revisjon av offentlig sektor - over til kapitalmakten.
Dersom Norge ikke selv skal kunne bestemme tiltak mot sosial dumping, så handler det om;
- Fagforeningsknusing
- Undergraving av demokratiet
- Ja til etablering av nye underklasser
- Fraskriving av politisk makt over til kapitalmakt/ EU-domstolene (som er klassejus satt i system)
Er det ikke snart på tide å gjøre som Sveits – å si opp hele EØS-avtalen. Her er fjellvettregelen om at ”vend i tide – det er ingen skam å snu” noen meget velvalgte ord!
Hva slags samfunn er vi i ferd med å overlate til våre etterkommere?
torsdag 30. juni 2011
NAV og konsulenter
NAV har i følge Aftenposten brukt 6,14 milliarder på konsulenter siden 2006. Til sammenligning utbetalte etaten 6,9 milliarder kroner i lønn til egne ansatte i løpet av et år.
Tallene overrasker ingen, og følger en trend som har pågått i staten siden
1980-tallet, og som bidrar og som bidrar til en kostbar – og ofte inneffektiv
offentlig sektor, og hvor brukerne fremstår ofte som taperne. Det er grunnlag
for en påstand om at omorganiseringer/ konsulentbruken i staten generelt
handler om;
- Privat økonomisk tapping av offentlige budsjetter som skjer på
bekostning av brukerne
- Privat tapping av viktig offentlig kompetanse
- Privat kontroll av offentlige tjenester gjennom at det offentlige gjør seg
avhengig av private – og dermed stor grad av privat styring.
- Privat profitt fremfor at brukerne får oppfylt sine behov
Ovennevnte gjør at politikerne ikke lengre har demokratisk politisk styring,
kontroll og revisjon av NAV på en tilfredsstillende måte! Dette er resultatet av
innføringen av markedsliberalismen – dette er høyrepolitikk – dette er EU-politikk!
Mange brukere opplever i dag NAV som en lite brukervennlig organisasjon, og
mange blir stående i kø lenge uten å få svar på de utfordrende – ofte vanskelige
sakene som NAV-brukere står ovenfor.
En ting er ofte generell for lav grunnbemanning i NAV. En annen ting er
seksjonering som innebærer at sakebehandlere sitter langt fra brukerne, og
hvor NAB oppleves som inneffektivt og fjern for brukerne. En tredje ting er
at mange NAV-oppgaver er blitt privatisert – og hvor private styrer og kontrollerer
viktige deler av NAVs tilbud. Kan det være slik at denne oppsplittingen/ pulverisering
av ansvar har medført at hensynet til at NAV skal fungere godt for brukerne settes til
side bevisst eller ubevisst?
Det er i dag sterke høyre-/ markedsliberalistiske krefter i sving i samfunnet som vil
ha økte privatiserte NAV-tjenester, hvor det bakenforliggende motivet synes å være
at private skal kan sile ut de mest lønnsomme av dagens NAV-tjenester, og profittere
grovt på dem.
Vi husker hvordan Høyre ville la private overta NAV når det stormet som verst rundt
NAV for en tid tilbake.
Økt privatisering, økt bruk av meget kostbare konsulenter (som ofte skriver timer
mer eller mindre døgnet rundt) - har vi opplevd det innen Televerket (Telenor), NSB,
Posten, Statens vegvesen, sykehusene, forsvaret osv, og det er trolig dette
som er motivet bak samhandlingsreformen også. Det handler om å overføre
demokratisk makt over til private (gutte-/ jenteklubben grei), og hvor privat profitt –
på bekostning av velferd for brukerne – er motivet, slik vi ser det innenfor privat
barnevern, private barnehager, private skoler, helse- og omsorg osv.
Skal offentlige systemer fungere, må det gjeninnføres et system med politisk styring,
kontroll og revisjon av viktige offentlige tjenester. Det er i dag grunnlag for påstand
om at kvaliteten på offentlige tjenester forringes ganske kraftig i et
markedsliberalisert system - hvor det har oppstått en kraftig ubalanse
mellom offentlige interesser (fellesskapsinteresser) på den ene siden, og privat profitt
på den andre siden!
Konsulenthonoraret på 6,14 mrd kr – bare i NAV – er et resultat av at vi har valgt
markedsliberalisme og markedsliberalistiske politikere! Derfor opplever vi at de
samme markedsliberalistiske politikere i dag forsvarer penge-/ konsulent-bruken –
dvs et forsvar for den privatiseringen som har funnet sted gjennom bruk av
konsulenter. En politikk som i tillegg er godt forankret i EU-systemet.
Tallene overrasker ingen, og følger en trend som har pågått i staten siden
1980-tallet, og som bidrar og som bidrar til en kostbar – og ofte inneffektiv
offentlig sektor, og hvor brukerne fremstår ofte som taperne. Det er grunnlag
for en påstand om at omorganiseringer/ konsulentbruken i staten generelt
handler om;
- Privat økonomisk tapping av offentlige budsjetter som skjer på
bekostning av brukerne
- Privat tapping av viktig offentlig kompetanse
- Privat kontroll av offentlige tjenester gjennom at det offentlige gjør seg
avhengig av private – og dermed stor grad av privat styring.
- Privat profitt fremfor at brukerne får oppfylt sine behov
Ovennevnte gjør at politikerne ikke lengre har demokratisk politisk styring,
kontroll og revisjon av NAV på en tilfredsstillende måte! Dette er resultatet av
innføringen av markedsliberalismen – dette er høyrepolitikk – dette er EU-politikk!
Mange brukere opplever i dag NAV som en lite brukervennlig organisasjon, og
mange blir stående i kø lenge uten å få svar på de utfordrende – ofte vanskelige
sakene som NAV-brukere står ovenfor.
En ting er ofte generell for lav grunnbemanning i NAV. En annen ting er
seksjonering som innebærer at sakebehandlere sitter langt fra brukerne, og
hvor NAB oppleves som inneffektivt og fjern for brukerne. En tredje ting er
at mange NAV-oppgaver er blitt privatisert – og hvor private styrer og kontrollerer
viktige deler av NAVs tilbud. Kan det være slik at denne oppsplittingen/ pulverisering
av ansvar har medført at hensynet til at NAV skal fungere godt for brukerne settes til
side bevisst eller ubevisst?
Det er i dag sterke høyre-/ markedsliberalistiske krefter i sving i samfunnet som vil
ha økte privatiserte NAV-tjenester, hvor det bakenforliggende motivet synes å være
at private skal kan sile ut de mest lønnsomme av dagens NAV-tjenester, og profittere
grovt på dem.
Vi husker hvordan Høyre ville la private overta NAV når det stormet som verst rundt
NAV for en tid tilbake.
Økt privatisering, økt bruk av meget kostbare konsulenter (som ofte skriver timer
mer eller mindre døgnet rundt) - har vi opplevd det innen Televerket (Telenor), NSB,
Posten, Statens vegvesen, sykehusene, forsvaret osv, og det er trolig dette
som er motivet bak samhandlingsreformen også. Det handler om å overføre
demokratisk makt over til private (gutte-/ jenteklubben grei), og hvor privat profitt –
på bekostning av velferd for brukerne – er motivet, slik vi ser det innenfor privat
barnevern, private barnehager, private skoler, helse- og omsorg osv.
Skal offentlige systemer fungere, må det gjeninnføres et system med politisk styring,
kontroll og revisjon av viktige offentlige tjenester. Det er i dag grunnlag for påstand
om at kvaliteten på offentlige tjenester forringes ganske kraftig i et
markedsliberalisert system - hvor det har oppstått en kraftig ubalanse
mellom offentlige interesser (fellesskapsinteresser) på den ene siden, og privat profitt
på den andre siden!
Konsulenthonoraret på 6,14 mrd kr – bare i NAV – er et resultat av at vi har valgt
markedsliberalisme og markedsliberalistiske politikere! Derfor opplever vi at de
samme markedsliberalistiske politikere i dag forsvarer penge-/ konsulent-bruken –
dvs et forsvar for den privatiseringen som har funnet sted gjennom bruk av
konsulenter. En politikk som i tillegg er godt forankret i EU-systemet.
Er Norge tjent med EØS-avtalen?
ER NORGE TJENT MED EØS-AVTALEN?
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, mener at Norge må endre reglene for utbetaling av arbeidsledighetstrygd til utlendinger - som har arbeidet kort oppholdstid i landet, jf VG-nett.
ESA slakter norsk arbeidsledighetstrygd, og mener at Norges regler er diskriminerende og i strid med EØS-avtalen. ESA mener at jf EØS-avtalen kan man ikke sette krav til hvor lenge en person har hatt arbeid i Norge, for at oppsparte rettighetene personen har med seg fra andre EØS-land skal regnes med.
Jf norsk lov, kreves det at en utenlandsk arbeider må ha jobbet fulltid i åtte av de siste tolv ukene før vedkommende mister jobben, for at EØS-rettighetene skal komme til anvendelse. Norske myndigheter har satt disse reglene for å hindre trygdesvindel. Men en slik svindelmistanke kan bare bli håndtert på en sak-til-sak-basis mener EU-retten. «Konsekvensen av reglene vil være at en utlending som blir arbeidsledig mot sin vilje i løpet av denne perioden, ikke vil kunne motta noen arbeidsledighetstrygd fra noen EØS-stat», heter det i en pressemelding fra ESA.
Det er en kjent sak at demokratiet ikke fungerer i EU, og at all makt i praksis er overlatt til EU-kommisjonen/ EU-rådet – stikk i strid med hva Lisboa-traktaten var/ er ment å være. At EU-domstolen/ ESA makt gjennom EØS-avtalen - medfører at norske myndigheter ikke har anledning til å beskytte seg mot eventuell trygdesvindel er etter mitt syn forstemmende.
Norge bør derfor seriøst vurdere å følge Sveits sitt eksempel, å stå utenfor både EU og EØS-avtalen! Spesielt i disse dager hvor flere EU-land nærmer seg både en sosial krise, og en politisk krise, samtidig som at euro-krisen blir stadig verre!
Norge kan neppe være tjent med EØS-avtalen!
EFTAs overvåkingsorgan, ESA, mener at Norge må endre reglene for utbetaling av arbeidsledighetstrygd til utlendinger - som har arbeidet kort oppholdstid i landet, jf VG-nett.
ESA slakter norsk arbeidsledighetstrygd, og mener at Norges regler er diskriminerende og i strid med EØS-avtalen. ESA mener at jf EØS-avtalen kan man ikke sette krav til hvor lenge en person har hatt arbeid i Norge, for at oppsparte rettighetene personen har med seg fra andre EØS-land skal regnes med.
Jf norsk lov, kreves det at en utenlandsk arbeider må ha jobbet fulltid i åtte av de siste tolv ukene før vedkommende mister jobben, for at EØS-rettighetene skal komme til anvendelse. Norske myndigheter har satt disse reglene for å hindre trygdesvindel. Men en slik svindelmistanke kan bare bli håndtert på en sak-til-sak-basis mener EU-retten. «Konsekvensen av reglene vil være at en utlending som blir arbeidsledig mot sin vilje i løpet av denne perioden, ikke vil kunne motta noen arbeidsledighetstrygd fra noen EØS-stat», heter det i en pressemelding fra ESA.
Det er en kjent sak at demokratiet ikke fungerer i EU, og at all makt i praksis er overlatt til EU-kommisjonen/ EU-rådet – stikk i strid med hva Lisboa-traktaten var/ er ment å være. At EU-domstolen/ ESA makt gjennom EØS-avtalen - medfører at norske myndigheter ikke har anledning til å beskytte seg mot eventuell trygdesvindel er etter mitt syn forstemmende.
Norge bør derfor seriøst vurdere å følge Sveits sitt eksempel, å stå utenfor både EU og EØS-avtalen! Spesielt i disse dager hvor flere EU-land nærmer seg både en sosial krise, og en politisk krise, samtidig som at euro-krisen blir stadig verre!
Norge kan neppe være tjent med EØS-avtalen!
Høyrepolitikk i praksis - se til Storbritannia!
Det er snart kommune- og fylkestingsvalg. Det er greit at høyrepartiene ute i Europa er så synlige på hva slags politikk de vil – og hva de mener om arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets pensjoner og støtteordninger! Velgere bør derfor generelt tenke seg godt om hvilken stemmeseddel de ønsker å anvende ved høsten valg!
Nå er det storstreik i gang i Storbritannia! Den borgerlige regjeringen i Storbritannia vil kutte de offentlige utgiftene med 80 milliarder pund – kutt som den samme regjeringen betrakter som ”rettferdige”. Hver gang det settes i gang tiltak som rammer arbeidstakere, pensjonister og trygdede – så er det alltid ”rettferdig” i følge markedsliberalistene/ høyrepartiene. En merkelig logikk – spør du meg!
For paradoksalt - på den andre siden; Mens arbeidsledigheten og fattigdommen øker i flere av de vestlige landene, så rammes ikke finanseliten av denne utviklingen. World Wealth report (“WWR”) dokumenterte sommeren 2010 at "de rike blir rikere igjen!”. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Dollarmillionærene i Asia økte sine formuer med hele 30,9 % osv osv – fremgår det i den samme rapporten. Det betyr at finanseliten/markedsliberalistene har så stor makt over politikere og politikken (og dermed demokratiet) at de unngår de utfordringene som de enkelte land står ovenfor.
Hva er høyrepolitikk/ markedsliberalistisk politikk? Etter mitt syn er det ensbetydende med fordelingskrise – enten man befinner seg i USA, Island England ….., eller Norge!
Nå er det storstreik i gang i Storbritannia! Den borgerlige regjeringen i Storbritannia vil kutte de offentlige utgiftene med 80 milliarder pund – kutt som den samme regjeringen betrakter som ”rettferdige”. Hver gang det settes i gang tiltak som rammer arbeidstakere, pensjonister og trygdede – så er det alltid ”rettferdig” i følge markedsliberalistene/ høyrepartiene. En merkelig logikk – spør du meg!
For paradoksalt - på den andre siden; Mens arbeidsledigheten og fattigdommen øker i flere av de vestlige landene, så rammes ikke finanseliten av denne utviklingen. World Wealth report (“WWR”) dokumenterte sommeren 2010 at "de rike blir rikere igjen!”. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Dollarmillionærene i Asia økte sine formuer med hele 30,9 % osv osv – fremgår det i den samme rapporten. Det betyr at finanseliten/markedsliberalistene har så stor makt over politikere og politikken (og dermed demokratiet) at de unngår de utfordringene som de enkelte land står ovenfor.
Hva er høyrepolitikk/ markedsliberalistisk politikk? Etter mitt syn er det ensbetydende med fordelingskrise – enten man befinner seg i USA, Island England ….., eller Norge!
USAs kriger koster
Når markedsliberalistene og høyrekreftene får styre! Ja, da går det meste galt – det viser historien gang på gang.
Nå har forskningsprosjektet «Costs of War» av Watson-instituttet for internasjonale studier ved Brown University antydet at den totale kostnaden av USAs kriger i Irak, Afghanistan og Pakistan vil komme på minst 20.000 milliarder kroner, og kan verste fall kan overstige 24.000 milliarder kroner.
Hva har USA oppnådd i Irak og Afghanistan - etter bruk av 20 – 24 000 mrd kroner? Jeg kan ikke se annet enn at de har brukt mye penger på å avsløre at USA verken taktisk og strategisk er noe spesielt gode på krigføring.
Ved utgangen i 2007 kunne man lese i nyhetene at ” Den totale statsgjelden i USA var blitt notert til 9,13 billioner dollar. Gjelden økte med 5,7 billioner dollar fra president George W. Bush tok over styringen av landet i januar 2001 frem til 2007. Det ble antydet at gjelden den gangen ville passere 10 billioner før George W. Bush han takker for seg som president i 2009”.
Til tross for igangsetting av to kriger, sørget president George W. Bush parallelt for å gi skattelette - først og fremst til de rike, samtidig som det meste av det som fortsatt var mulig å deregulerte (av det som var igjen) innenfor finansmarkedene ble deregulert.
I USA eier 1 % av den rikeste befolkningen like mye som 90 % av befolkningen - som eier minst. Det forteller om hvilken fordelingskrise som USA befinner seg/ kommet opp i – og det forteller hvor usosialt /galt det var/ er av markedsliberalistene/ høyrepolitikere (Geroge W. Bush) å gi ytterligere skattelette til de aller rikeste – når man samtidig fører en kostbar krig.
Den 10.05.2011 kunne man lese i nyhetene at USAs gjeldstak lå på 14.300 milliarder dollar, tilsvarende 78.000 milliarder kroner. Den grensa vil bli nådd om under ei uke var spådommen. Dermed ble stilt krav om å tillate å øke gjeldsgrensen med ytterligere.
Er det ikke snart på tide - globalt - å skrinlegge det usosiale, udemokratiske og råtne systemet som markedsliberalismen medfører? Det er på tide å innse at markedsliberalismen ”kom, så og tapte”! Det skjer i store deler av verden i disse dager.
De tragiske er at det er de aller fattigste, soldater og arbeidstakere som står igjen som de virkelig store taperne!
Spørsmålet er; Var krigene i Irak og Afghanistan verdt pengene – tatt i betraktning at USA langt på vei er teknisk konkurs i dag? En situasjon som i hovedsak er forårsaket av markedsliberalisten/ høyrepolitikeren George W. Bush!
Nå har forskningsprosjektet «Costs of War» av Watson-instituttet for internasjonale studier ved Brown University antydet at den totale kostnaden av USAs kriger i Irak, Afghanistan og Pakistan vil komme på minst 20.000 milliarder kroner, og kan verste fall kan overstige 24.000 milliarder kroner.
Hva har USA oppnådd i Irak og Afghanistan - etter bruk av 20 – 24 000 mrd kroner? Jeg kan ikke se annet enn at de har brukt mye penger på å avsløre at USA verken taktisk og strategisk er noe spesielt gode på krigføring.
Ved utgangen i 2007 kunne man lese i nyhetene at ” Den totale statsgjelden i USA var blitt notert til 9,13 billioner dollar. Gjelden økte med 5,7 billioner dollar fra president George W. Bush tok over styringen av landet i januar 2001 frem til 2007. Det ble antydet at gjelden den gangen ville passere 10 billioner før George W. Bush han takker for seg som president i 2009”.
Til tross for igangsetting av to kriger, sørget president George W. Bush parallelt for å gi skattelette - først og fremst til de rike, samtidig som det meste av det som fortsatt var mulig å deregulerte (av det som var igjen) innenfor finansmarkedene ble deregulert.
I USA eier 1 % av den rikeste befolkningen like mye som 90 % av befolkningen - som eier minst. Det forteller om hvilken fordelingskrise som USA befinner seg/ kommet opp i – og det forteller hvor usosialt /galt det var/ er av markedsliberalistene/ høyrepolitikere (Geroge W. Bush) å gi ytterligere skattelette til de aller rikeste – når man samtidig fører en kostbar krig.
Den 10.05.2011 kunne man lese i nyhetene at USAs gjeldstak lå på 14.300 milliarder dollar, tilsvarende 78.000 milliarder kroner. Den grensa vil bli nådd om under ei uke var spådommen. Dermed ble stilt krav om å tillate å øke gjeldsgrensen med ytterligere.
Er det ikke snart på tide - globalt - å skrinlegge det usosiale, udemokratiske og råtne systemet som markedsliberalismen medfører? Det er på tide å innse at markedsliberalismen ”kom, så og tapte”! Det skjer i store deler av verden i disse dager.
De tragiske er at det er de aller fattigste, soldater og arbeidstakere som står igjen som de virkelig store taperne!
Spørsmålet er; Var krigene i Irak og Afghanistan verdt pengene – tatt i betraktning at USA langt på vei er teknisk konkurs i dag? En situasjon som i hovedsak er forårsaket av markedsliberalisten/ høyrepolitikeren George W. Bush!
mandag 27. juni 2011
Norge - minimumsløsningenes land?
Det meldes i dag om komplett køkaos på veien inn til Oslo på morgenen i dag. Det samme kaoset ventes på nytt på ettermiddagen - da ettermiddagsrushet starter.
Bakgrunnen er at Oslo S er stengt – på grunn av utbedrings- og vedlikeholdsarbeider. Det betyr at alle tog inn og ut fra Oslo er innstilt. Oslofjordtunnelen er stengt etter branntilløpet forrige uke. Pendlere må derfor finne alternative løsninger.
Minimumsløsningene på vei
Hver gang man skal utbedre eller fornye noe som har med vei- og jernbaneutbygging i Norge, velges alltid minimumsløsningene basert på ”dagens behov” – og ikke ”morgendagens behov”!
Før OL på Lillehammer i 1994, ble store deler av E6 rustet opp. I dag foregår det ny utbedring – etter bare få år, fordi kapasiteten er sprengt. På nytt pøses mange penger inn på utbedring på en relativt nyopprustet veistrekning – samtidig som andre veier skriker etter utbedringer/ vedlikehold (som skriker år etter år – uten å bli særlig prioritert.
Det ble opplyst for en tid tilbake, at man ikke skulle bygg to tunnelløp på den nye E6 ved Skarsmoen - fordi den gangen tunnelen ble planlagt – var marginene frem til en fastsatt grense på 8 000 biler i døgnet stor. (Det er visst satt en grense på at det må passere minst 8 000 biler i døgnet før man vurderer å bygge ut to tunnelløp. Underforstått at man planleggingstidspunktet ikke trenger to tunnelløp ved Skarsmoen. Nye målinger viser at trafikken i dag er godt over 7000 biler i døgnet. Det kan bety at når den nye strekningen står ferdig i 2013 – kan grensen på 8000 biler allerede være sprengt. Hvorfor planlegger man ikke minst i et 20-års-perspektiv når ny infrastruktur skal bygges i Norge? Slik det oppleves at man gjør i andre land!
Minimumsløsningene på jernbane
Jernbaneutbyggingen i Norge har mer eller mindre ligget brakk siden 1854/ 1962. Jernbanen drives fortsatt med 1800-tallets prinsipp om veibygging – hvor man bygde veier med møteplasser fremfor på to-felts kjørebaner. Dagens jernbane er stort sett enkeltsporet – med møteplasser.
Da Oslotunnelen (NSB) ble bygget på 70/ 80-tallet, ble det sagt at det ”holder å bygge ut med dobbeltspor”. I følge beregninger kunne tunnelen ta 4-doblet kapasitet i forhold til prognosene på slutten av 70-tallet. Saken er at tunnelen hadde altfor stor belastning (togtetthet) bare kort tid etter åpningen.
Jernbanesystemene er altfor sårbare i dag. En liten utbedring av en feil, et lite uhell/ havari, signalfeil eller lignende - setter hele jernbanen uten av spill – i mangel på alternative kjøreruter.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at ved slike kortsiktige opprustningsløsninger på vei og jernbane, så ”stjeler” penger fra andre viktige utbyggingsprosjekter på vei og jernbane som også burde vært igangsatt!
Resultatet av kortsiktig planlegging
Det skal altså ikke mer til enn at planlagt togtrafikk – og det i ferietiden, og en veistrekning som er stengt (Oslofjordtunnelen), så oppstår det et fullstendig trafikkaos i Oslo.
Lærdommen av dagens trafikkaos i Oslo må være at ved utbygging av fremtidig infrastruktur (vei/ jernbane) – må man over fra prinsippet med ”status Quo-planlegging” basert på gjeldende behov i planleggingsfasen – over til langsiktig planlegging.
Samfunnsøkonomisk kan jeg ikke fattet annet en at dagens ”status Quo-planlegging” er meget kostbar måte å bygge infrastruktur på – og som innebærer en bruk av penger som må kunne betraktes som uansvarlig målt mot effekten av planlegging i et lengre samferdselsperspektiv.
Bakgrunnen er at Oslo S er stengt – på grunn av utbedrings- og vedlikeholdsarbeider. Det betyr at alle tog inn og ut fra Oslo er innstilt. Oslofjordtunnelen er stengt etter branntilløpet forrige uke. Pendlere må derfor finne alternative løsninger.
Minimumsløsningene på vei
Hver gang man skal utbedre eller fornye noe som har med vei- og jernbaneutbygging i Norge, velges alltid minimumsløsningene basert på ”dagens behov” – og ikke ”morgendagens behov”!
Før OL på Lillehammer i 1994, ble store deler av E6 rustet opp. I dag foregår det ny utbedring – etter bare få år, fordi kapasiteten er sprengt. På nytt pøses mange penger inn på utbedring på en relativt nyopprustet veistrekning – samtidig som andre veier skriker etter utbedringer/ vedlikehold (som skriker år etter år – uten å bli særlig prioritert.
Det ble opplyst for en tid tilbake, at man ikke skulle bygg to tunnelløp på den nye E6 ved Skarsmoen - fordi den gangen tunnelen ble planlagt – var marginene frem til en fastsatt grense på 8 000 biler i døgnet stor. (Det er visst satt en grense på at det må passere minst 8 000 biler i døgnet før man vurderer å bygge ut to tunnelløp. Underforstått at man planleggingstidspunktet ikke trenger to tunnelløp ved Skarsmoen. Nye målinger viser at trafikken i dag er godt over 7000 biler i døgnet. Det kan bety at når den nye strekningen står ferdig i 2013 – kan grensen på 8000 biler allerede være sprengt. Hvorfor planlegger man ikke minst i et 20-års-perspektiv når ny infrastruktur skal bygges i Norge? Slik det oppleves at man gjør i andre land!
Minimumsløsningene på jernbane
Jernbaneutbyggingen i Norge har mer eller mindre ligget brakk siden 1854/ 1962. Jernbanen drives fortsatt med 1800-tallets prinsipp om veibygging – hvor man bygde veier med møteplasser fremfor på to-felts kjørebaner. Dagens jernbane er stort sett enkeltsporet – med møteplasser.
Da Oslotunnelen (NSB) ble bygget på 70/ 80-tallet, ble det sagt at det ”holder å bygge ut med dobbeltspor”. I følge beregninger kunne tunnelen ta 4-doblet kapasitet i forhold til prognosene på slutten av 70-tallet. Saken er at tunnelen hadde altfor stor belastning (togtetthet) bare kort tid etter åpningen.
Jernbanesystemene er altfor sårbare i dag. En liten utbedring av en feil, et lite uhell/ havari, signalfeil eller lignende - setter hele jernbanen uten av spill – i mangel på alternative kjøreruter.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at ved slike kortsiktige opprustningsløsninger på vei og jernbane, så ”stjeler” penger fra andre viktige utbyggingsprosjekter på vei og jernbane som også burde vært igangsatt!
Resultatet av kortsiktig planlegging
Det skal altså ikke mer til enn at planlagt togtrafikk – og det i ferietiden, og en veistrekning som er stengt (Oslofjordtunnelen), så oppstår det et fullstendig trafikkaos i Oslo.
Lærdommen av dagens trafikkaos i Oslo må være at ved utbygging av fremtidig infrastruktur (vei/ jernbane) – må man over fra prinsippet med ”status Quo-planlegging” basert på gjeldende behov i planleggingsfasen – over til langsiktig planlegging.
Samfunnsøkonomisk kan jeg ikke fattet annet en at dagens ”status Quo-planlegging” er meget kostbar måte å bygge infrastruktur på – og som innebærer en bruk av penger som må kunne betraktes som uansvarlig målt mot effekten av planlegging i et lengre samferdselsperspektiv.
søndag 26. juni 2011
Det utrollige har skjedd!
Omsider, 6 år etter at Christoffer Gjerstad Kihle på 8 år ble mishandlet til døde, har Riksadvokaten tatt ut tiltale mot moren.
Som tidligere initiativtaker til å starte Foreningen 2 Foreldre (F2F), og flere verv i foreningen – blant annet som leder, er jeg meget overrasket over at det er tatt ut tiltale mot barnemoren! Min opplevelse av lov- og rett i barne- og barnefordelingssaker, er at mødre/ vinner har fått full immunitet fra å bli stilt til ansvar for mishandling, kriminalitet og lovbrudd mot barn og barnets fedre!
To ganger henla politiet i Vestfold etterforskningen av dødsfallet mot Christoffer Gjerstad Kihle. De to politihenleggelsene er helt i tråd med min oppfattelse og lov- og rettsamfunnet i barne- og barnefordelingssaker.
Man skal være ytterst forsiktig med å være optimistisk i forhold at det foreløpig kun er tatt ut tiltale mot Christoffer Gjerstad Kihles mor – hun er ennå ikke dømt. Men det utrolige har skjedd – det er tatt ut tiltale. Og vi må også ta til etterretning at rettssaken trolig vil foregå i Vestfold fylke – antakelig det fylket i Norge hvor barns rettssikkerhet står svakest i Norge.
Dog - det kan være begynnelsen på en smule grad av likestilling i lov- og rettssystemet i Norge – i og med at det er blitt tatt ut tiltale! Det skal bli interessant å se hvorvidt moren får en symbolsk straff – eller en straff det står respekt av. Det vil være målstokken på hvorvidt vi er i begynnelsen på likestilling i lov- og rettssystemet i Norge – og spesielt i Vestfold.
Sviktet av alle!
Christoffer Gjerstad Kihle ble sviktet av alle! Skole, helseinstitusjoner, naboer og foreldre – absolutt alle sviktet ham. (Christoffers biologisk far – ble boikottet samvær av barnemoren jf medieoppslag – han kan dermed ikke lastes).
Over lengre tid var Christoffer observert med uforklarlige blåmerker, og en atferd som burde utløst alarm langt tidligere. Han døde 2. februar 2005. Christoffers stefar ble i 2009 dømt til 8 års fengsel for ugjerningen.
Christoffer Gjerstad Kihle ble funnet død 2. februar 2005, med brudd i hodeskallen.
Moren hadde foreldreansvaret
Gjennom selvtekt, og utestengelse av Christoffers biologiske far fra å ha foreldreansvar og medomsorg, må det være særlig skjerpende at barnemoren ikke tok ansvar – og forhindret at Christoffer ble seigpinet til døde. Moren hadde – gjennom sin selvtekt - foreldreansvaret for Christoffer alene!
Det er åpenbart at Christoffers mor må ha vist noe – og dermed vært med på det som har skjedd i en eller annen grad, og på denne måten utvist grov omsorgssvikt som ikke har grepet inn.
Om det så skulle være slik – slik barnemoren hevder - at en tredje person er ansvarlig for langvarig mishandling av Christoffer, som til slutt endte med døden, så kan man ikke frita barnemoren fra sitt foreldreansvar. Hun både kunne, og burde, ha brakt Christoffer til en trygghet – fri fra mishandling på et langt tidligere tidspunkt!
Klar mistillit til lov- og rettssystemet i Vestfold?
Som nevnt, politiet henla å etterforske saken til Christoffer Gjerstad Kihle to ganger. Det var til slutt Riksadvokaten som grep inne mot Christoffers stefar. Det er også Riksadvokaten som grep inn og satte barnemoren under tiltale. Og det etter at Christoffers far påklaget avgjørelsen om å henlegge saken mot Christoffers mor!
Riksadvokatens inngripen – kan ikke oppfattes annerledes enn at det er ”meget alvorlige riper i lakken” til lov- og rettssystemet i Vestfold. Er det en form for mistillit?
Kan man lengre ha tillit til lov- og rettssystemet i Vestfold i forhold barne- og bearnefordelingssaker? Det er et spørsmål mange bør stille seg!
Som tidligere initiativtaker til å starte Foreningen 2 Foreldre (F2F), og flere verv i foreningen – blant annet som leder, er jeg meget overrasket over at det er tatt ut tiltale mot barnemoren! Min opplevelse av lov- og rett i barne- og barnefordelingssaker, er at mødre/ vinner har fått full immunitet fra å bli stilt til ansvar for mishandling, kriminalitet og lovbrudd mot barn og barnets fedre!
To ganger henla politiet i Vestfold etterforskningen av dødsfallet mot Christoffer Gjerstad Kihle. De to politihenleggelsene er helt i tråd med min oppfattelse og lov- og rettsamfunnet i barne- og barnefordelingssaker.
Man skal være ytterst forsiktig med å være optimistisk i forhold at det foreløpig kun er tatt ut tiltale mot Christoffer Gjerstad Kihles mor – hun er ennå ikke dømt. Men det utrolige har skjedd – det er tatt ut tiltale. Og vi må også ta til etterretning at rettssaken trolig vil foregå i Vestfold fylke – antakelig det fylket i Norge hvor barns rettssikkerhet står svakest i Norge.
Dog - det kan være begynnelsen på en smule grad av likestilling i lov- og rettssystemet i Norge – i og med at det er blitt tatt ut tiltale! Det skal bli interessant å se hvorvidt moren får en symbolsk straff – eller en straff det står respekt av. Det vil være målstokken på hvorvidt vi er i begynnelsen på likestilling i lov- og rettssystemet i Norge – og spesielt i Vestfold.
Sviktet av alle!
Christoffer Gjerstad Kihle ble sviktet av alle! Skole, helseinstitusjoner, naboer og foreldre – absolutt alle sviktet ham. (Christoffers biologisk far – ble boikottet samvær av barnemoren jf medieoppslag – han kan dermed ikke lastes).
Over lengre tid var Christoffer observert med uforklarlige blåmerker, og en atferd som burde utløst alarm langt tidligere. Han døde 2. februar 2005. Christoffers stefar ble i 2009 dømt til 8 års fengsel for ugjerningen.
Christoffer Gjerstad Kihle ble funnet død 2. februar 2005, med brudd i hodeskallen.
Moren hadde foreldreansvaret
Gjennom selvtekt, og utestengelse av Christoffers biologiske far fra å ha foreldreansvar og medomsorg, må det være særlig skjerpende at barnemoren ikke tok ansvar – og forhindret at Christoffer ble seigpinet til døde. Moren hadde – gjennom sin selvtekt - foreldreansvaret for Christoffer alene!
Det er åpenbart at Christoffers mor må ha vist noe – og dermed vært med på det som har skjedd i en eller annen grad, og på denne måten utvist grov omsorgssvikt som ikke har grepet inn.
Om det så skulle være slik – slik barnemoren hevder - at en tredje person er ansvarlig for langvarig mishandling av Christoffer, som til slutt endte med døden, så kan man ikke frita barnemoren fra sitt foreldreansvar. Hun både kunne, og burde, ha brakt Christoffer til en trygghet – fri fra mishandling på et langt tidligere tidspunkt!
Klar mistillit til lov- og rettssystemet i Vestfold?
Som nevnt, politiet henla å etterforske saken til Christoffer Gjerstad Kihle to ganger. Det var til slutt Riksadvokaten som grep inne mot Christoffers stefar. Det er også Riksadvokaten som grep inn og satte barnemoren under tiltale. Og det etter at Christoffers far påklaget avgjørelsen om å henlegge saken mot Christoffers mor!
Riksadvokatens inngripen – kan ikke oppfattes annerledes enn at det er ”meget alvorlige riper i lakken” til lov- og rettssystemet i Vestfold. Er det en form for mistillit?
Kan man lengre ha tillit til lov- og rettssystemet i Vestfold i forhold barne- og bearnefordelingssaker? Det er et spørsmål mange bør stille seg!
Festivaler og narkotika
Ordføreren i Bærum uttrykker at ”nå er det slutt” (oppslag på VGs nettside)!
Bakgrunnen er at under musikkfestivalen Extrema Outdoor på Kalvøya, ble 182 personer tatt med narkotiske stoffer som GHB, amfetamin, kokain, LSD eller hasj.
Spørsmålet er; Slutter de samme folkene som ble tatt – med flere - å bruke narkotiske stoffer om man slutter å avholde festivaler? Jeg har liten tro på det! De høye tallene på 182 narkotatte personene forteller at vi har et samfunnsproblem. Det at 182 av 8 – 9000 festivaldeltakere ble avslørt og tatt med narkotika - forteller neppe det reelle bildet. Tallene er trolig langt høyere.
Tilgjengelighet og penger
Med EU/ EØS-avtalen – nærmere bestemt gjennom Schengen-traktaten, har som formål å erstatte grensepostene og grensekontrollene mellom landene i traktaten med eksterne grensekontroller. Traktaten omfatter 26 europeiske land.
I praksis har denne traktaten ført til mer eller mindre ”fri flyt av kriminalitet” og valuta knyttet til kriminalitet synes å være en del av den. Narkotikahandelen synes å være en del av denne.
Generelt - er det grunn til å hevde at narkotiske stoffer i større omfang en tidligere er blitt overklassens dopmiddel. De som har mye penger, har som regel økonomi til å dekke sitt narkotikaforbruk. Der det er mye penger – er det med andre ord også et marked. I tillegg er det slik - at der det er mye penger, er brukerne av narkotika ikke så åpenlyst avhengig av andre typer vinningskriminalitet for å skaffe til veie narkotika. Dermed virker det som om at den rike eliten i mindre grad blir overvåket og kontrollert enn andre miljøer. Et annet poeng er at mange av de rike trolig har beskyttelser i ulike brorskapsordener.
Tilgjengelighet og kontroll
Bærumsordførerens utspill om at ”nå er det slutt” – har kun en effekt – og det er at det blir en festival mindre!
Dersom målet er å få økt kontroll med narkotikabruken og narkotikaomsetningene, må det helt andre tiltak til! Festivaler kan generelt – om det settes inn tilstrekkelige med kontroll – være et sted hvor det nettopp avsløres narkotikabruk og narkotikaomsetning. Det er trolig bedre enn å lukke øynene for den stadig økende narkotikatrafikken som skjer i mer eller mindre lukkede miljøer.
Økt grensekontroll, økt kontroll - og innføring av finansavgift på pengetransaksjoner – spesielt på grenseoverskridende transaksjoner, mer kontroll på festivaler, økt kontroll med og forbud mot etablering av karteller som driver tradisjonelt med narkotikatrafikk/ kriminalitet, er tiltak som må vurderes i langt sterkere grad – dersom hensikten er å få mindre bruk av narkotika.
I tillegg handler dette om forbygging, dvs mer og bedre informasjon om sosiale og helsemessige konsekvenser ved bruk rusmidler, hvor hensikten er å få folk til å avstå fra å begynne med rusmidler. Det gjelder folk i alle sosiale lag av befolkningen!
Spørsmålet er; Har Bærumsordførerens utspill noen særlig effekt utover at det blir en festival mindre pr år?
Bakgrunnen er at under musikkfestivalen Extrema Outdoor på Kalvøya, ble 182 personer tatt med narkotiske stoffer som GHB, amfetamin, kokain, LSD eller hasj.
Spørsmålet er; Slutter de samme folkene som ble tatt – med flere - å bruke narkotiske stoffer om man slutter å avholde festivaler? Jeg har liten tro på det! De høye tallene på 182 narkotatte personene forteller at vi har et samfunnsproblem. Det at 182 av 8 – 9000 festivaldeltakere ble avslørt og tatt med narkotika - forteller neppe det reelle bildet. Tallene er trolig langt høyere.
Tilgjengelighet og penger
Med EU/ EØS-avtalen – nærmere bestemt gjennom Schengen-traktaten, har som formål å erstatte grensepostene og grensekontrollene mellom landene i traktaten med eksterne grensekontroller. Traktaten omfatter 26 europeiske land.
I praksis har denne traktaten ført til mer eller mindre ”fri flyt av kriminalitet” og valuta knyttet til kriminalitet synes å være en del av den. Narkotikahandelen synes å være en del av denne.
Generelt - er det grunn til å hevde at narkotiske stoffer i større omfang en tidligere er blitt overklassens dopmiddel. De som har mye penger, har som regel økonomi til å dekke sitt narkotikaforbruk. Der det er mye penger – er det med andre ord også et marked. I tillegg er det slik - at der det er mye penger, er brukerne av narkotika ikke så åpenlyst avhengig av andre typer vinningskriminalitet for å skaffe til veie narkotika. Dermed virker det som om at den rike eliten i mindre grad blir overvåket og kontrollert enn andre miljøer. Et annet poeng er at mange av de rike trolig har beskyttelser i ulike brorskapsordener.
Tilgjengelighet og kontroll
Bærumsordførerens utspill om at ”nå er det slutt” – har kun en effekt – og det er at det blir en festival mindre!
Dersom målet er å få økt kontroll med narkotikabruken og narkotikaomsetningene, må det helt andre tiltak til! Festivaler kan generelt – om det settes inn tilstrekkelige med kontroll – være et sted hvor det nettopp avsløres narkotikabruk og narkotikaomsetning. Det er trolig bedre enn å lukke øynene for den stadig økende narkotikatrafikken som skjer i mer eller mindre lukkede miljøer.
Økt grensekontroll, økt kontroll - og innføring av finansavgift på pengetransaksjoner – spesielt på grenseoverskridende transaksjoner, mer kontroll på festivaler, økt kontroll med og forbud mot etablering av karteller som driver tradisjonelt med narkotikatrafikk/ kriminalitet, er tiltak som må vurderes i langt sterkere grad – dersom hensikten er å få mindre bruk av narkotika.
I tillegg handler dette om forbygging, dvs mer og bedre informasjon om sosiale og helsemessige konsekvenser ved bruk rusmidler, hvor hensikten er å få folk til å avstå fra å begynne med rusmidler. Det gjelder folk i alle sosiale lag av befolkningen!
Spørsmålet er; Har Bærumsordførerens utspill noen særlig effekt utover at det blir en festival mindre pr år?
søndag 19. juni 2011
Fremskrittspartiet og forsikringsordninger
Fremskrittspartiet og forsikringer
Fremskrittspartiet har skrevet et brev til finansminister Sigbjørn Johnsen og hvor de ber statsråden vurdere en lovendring slik at risiko i større grad gjenspeiler seg i forsikringspremien.
Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter, nestleder i kommunal- og forvaltningskomiteen, mener at det er urimelig at folk som bor i naturtrygge områder skal subsidiere forsikringspremien til beboere i utsatte strøk av landet.
(Kan man forutsi at et naturområde er ”naturtrygt” – og eventuelt hvordan? Vi har generelt fenomener som lyn/tordenvær, storm, tornadoer, sunami, vulkaner, tørke også)
I dag er det slik at naturskadepremien er lovpålagt, og er lik over hele landet.
Fremskrittspartiet skal mene noe om alt – også offentlig – denne gangen handler det om å surfe på en flomkatastrofe. Men dette utspillet fra Fremskrittspartiet har tre sider.
Det ene er; Hva er Fremskrittspartiet med på å vedta rundt om i kommunene mht til utbyggingsarealer – dvs vedtak som innebærer å gi tillatelse til utbygging i flomutsatte områder?
Det andre er at dette er alvorlig angrep på forsikringsordningene og hvordan de er ment å virke.
Det tredje er at dett kan handle om klimautfordringer
Hva er en ”forsikring”
En forsikringsordning innebærer at en gruppe mennesker går sammen om å dele risikoen på flere forsikringstakere. Grunnprinsippet er at den enkelte forsikringstaker betaler en mindre premie, som sammen med alle de andre forsikringstakerne som betaler tilsvarende premier, etablerer et fond – som deretter benyttes til å utbetale erstatninger til de forsikrede ved behov. Slike fond forvaltes normalt av et forsikringsselskap.
Fremskrittspartiet lite gjennomtenkte utspill kan ikke tolkes annerledes enn at dette er et gedigent angrep på solidaritetstanken – som er selve grunnpilaren i de forsikringsordningene vi har i dag både nasjonalt og internasjonalt.
Hva har Fremskrittspartiet vært med på å vedta?
I den enkelte kommune, fylke og statsforvaltningen vedtas det utbyggingsplaner til nærings, hytte og boligformål. Også Fremskrittspartiet er med på å fatte disse vedtakene! Hvordan stemmer Fremskrittspartiet i disse sakene?
Jeg har vært i kommunestyrer hvor Fremskrittspartiet har stemt for utbygging i flomutsatte områder. Begrunnelsen har da vært ”at offentlige byråkrater ikke skal bry seg med hvor den enkelte skal bygge. Folk må selv få lov til å bestemme. Fremskrittspartiet vil endre lovene som forbyr folk å bygge hvor de vil osv”. Vi hørte ikke noe om at de som vil bygge ut i flomutsatte områder skulle ha en annen type forsikringsordning enn andre forsikringstakere den gangen fra Fremskrittspartiet!
Saken viser at Fremskrittspartiet hopper i alle retninger, og at i Fremskrittspartiet finnes verken logikk eller sammenheng i politikken!
Saken handler også om klimapolitikk
Forskere mener at det er en sammenheng mellom verdens miljø- og klimaproblemer (blant annet nedsmelting av polområdene/ og at havvannet i nord dermed blir kaldere) på den ene siden – og det at vi opplever mer ekstremvær på den andre siden.
Fremskrittspartiet fornekter disse klimautfordringene – og vil fortsatt ha en ”tut-og-kjør-politikk” på miljøspørsmål som alltid – og hvor Fremskrittspartiet heller vil øke miljøutslipp fremfor å redusere dem.
Kanskje på tide å revurdere det miljøstandpunktet for Fremskrittspartiet – og heller arbeider for å minske risikoen mer ekstremvær? Det vil være å bli med på laget å jobbe ”for” de som bor i flomutsatte områder – og ikke ”mot” dem!
Fremskrittspartiet sparker folk som ligger nede
Igjen har Fremskrittspartiet vist at de er et parti som arbeider mot majoriteten av det norske folk!
Hadde denne flommen skjedd i områder hvor den rike eliten bor – hadde dette vært en ikke-sak for Fremskrittspartiet. Men mediebildene har fortalt oss at majoriteten av flomskadeofrene i all hovedsak er helt alminnelig gjennomsnittsfamilier. Fremskrittspartiet har aldri vært noe parti verken for arbeidstakere og personer som er avhengig av samfunnets trygde- og støtteordninger! Fremskrittspartiet er partiet fremfor noen – som fremmer en politikk med økte forskjeller i befolkningen og utvikling av nye underklasser i befolkningen.
Slik sparker Fremskrittspartiet folk som ligger nede i den aktuelle flomkatastrofen;
- Fremskrittspartiet mener at folk i flomutsatt områder skal betale mer forsikringspremie
- Mitt under de store lidelsene som flomofrene opplever, fremmer Fremskrittspartiet et forslag hvor de mener at flomofrene skal påføres ekstra kostnader og arbeidsinnsats langt utover hva forsikringsselskapene dekker ved at de har bosatt seg på områder som det offentlige har godkjent som utbyggingsområder.
- Fremskrittspartiets utspill viser at de omsetter flomutsattes lidelser over til et spørsmål om økonomi, eller nærmere bestemt ”subsidiering”.
Fremskrittspartiet fremstår med dette som et hjerterått parti – verken mer eller mindre!
Fremskrittspartiet har skrevet et brev til finansminister Sigbjørn Johnsen og hvor de ber statsråden vurdere en lovendring slik at risiko i større grad gjenspeiler seg i forsikringspremien.
Fremskrittspartiets Gjermund Hagesæter, nestleder i kommunal- og forvaltningskomiteen, mener at det er urimelig at folk som bor i naturtrygge områder skal subsidiere forsikringspremien til beboere i utsatte strøk av landet.
(Kan man forutsi at et naturområde er ”naturtrygt” – og eventuelt hvordan? Vi har generelt fenomener som lyn/tordenvær, storm, tornadoer, sunami, vulkaner, tørke også)
I dag er det slik at naturskadepremien er lovpålagt, og er lik over hele landet.
Fremskrittspartiet skal mene noe om alt – også offentlig – denne gangen handler det om å surfe på en flomkatastrofe. Men dette utspillet fra Fremskrittspartiet har tre sider.
Det ene er; Hva er Fremskrittspartiet med på å vedta rundt om i kommunene mht til utbyggingsarealer – dvs vedtak som innebærer å gi tillatelse til utbygging i flomutsatte områder?
Det andre er at dette er alvorlig angrep på forsikringsordningene og hvordan de er ment å virke.
Det tredje er at dett kan handle om klimautfordringer
Hva er en ”forsikring”
En forsikringsordning innebærer at en gruppe mennesker går sammen om å dele risikoen på flere forsikringstakere. Grunnprinsippet er at den enkelte forsikringstaker betaler en mindre premie, som sammen med alle de andre forsikringstakerne som betaler tilsvarende premier, etablerer et fond – som deretter benyttes til å utbetale erstatninger til de forsikrede ved behov. Slike fond forvaltes normalt av et forsikringsselskap.
Fremskrittspartiet lite gjennomtenkte utspill kan ikke tolkes annerledes enn at dette er et gedigent angrep på solidaritetstanken – som er selve grunnpilaren i de forsikringsordningene vi har i dag både nasjonalt og internasjonalt.
Hva har Fremskrittspartiet vært med på å vedta?
I den enkelte kommune, fylke og statsforvaltningen vedtas det utbyggingsplaner til nærings, hytte og boligformål. Også Fremskrittspartiet er med på å fatte disse vedtakene! Hvordan stemmer Fremskrittspartiet i disse sakene?
Jeg har vært i kommunestyrer hvor Fremskrittspartiet har stemt for utbygging i flomutsatte områder. Begrunnelsen har da vært ”at offentlige byråkrater ikke skal bry seg med hvor den enkelte skal bygge. Folk må selv få lov til å bestemme. Fremskrittspartiet vil endre lovene som forbyr folk å bygge hvor de vil osv”. Vi hørte ikke noe om at de som vil bygge ut i flomutsatte områder skulle ha en annen type forsikringsordning enn andre forsikringstakere den gangen fra Fremskrittspartiet!
Saken viser at Fremskrittspartiet hopper i alle retninger, og at i Fremskrittspartiet finnes verken logikk eller sammenheng i politikken!
Saken handler også om klimapolitikk
Forskere mener at det er en sammenheng mellom verdens miljø- og klimaproblemer (blant annet nedsmelting av polområdene/ og at havvannet i nord dermed blir kaldere) på den ene siden – og det at vi opplever mer ekstremvær på den andre siden.
Fremskrittspartiet fornekter disse klimautfordringene – og vil fortsatt ha en ”tut-og-kjør-politikk” på miljøspørsmål som alltid – og hvor Fremskrittspartiet heller vil øke miljøutslipp fremfor å redusere dem.
Kanskje på tide å revurdere det miljøstandpunktet for Fremskrittspartiet – og heller arbeider for å minske risikoen mer ekstremvær? Det vil være å bli med på laget å jobbe ”for” de som bor i flomutsatte områder – og ikke ”mot” dem!
Fremskrittspartiet sparker folk som ligger nede
Igjen har Fremskrittspartiet vist at de er et parti som arbeider mot majoriteten av det norske folk!
Hadde denne flommen skjedd i områder hvor den rike eliten bor – hadde dette vært en ikke-sak for Fremskrittspartiet. Men mediebildene har fortalt oss at majoriteten av flomskadeofrene i all hovedsak er helt alminnelig gjennomsnittsfamilier. Fremskrittspartiet har aldri vært noe parti verken for arbeidstakere og personer som er avhengig av samfunnets trygde- og støtteordninger! Fremskrittspartiet er partiet fremfor noen – som fremmer en politikk med økte forskjeller i befolkningen og utvikling av nye underklasser i befolkningen.
Slik sparker Fremskrittspartiet folk som ligger nede i den aktuelle flomkatastrofen;
- Fremskrittspartiet mener at folk i flomutsatt områder skal betale mer forsikringspremie
- Mitt under de store lidelsene som flomofrene opplever, fremmer Fremskrittspartiet et forslag hvor de mener at flomofrene skal påføres ekstra kostnader og arbeidsinnsats langt utover hva forsikringsselskapene dekker ved at de har bosatt seg på områder som det offentlige har godkjent som utbyggingsområder.
- Fremskrittspartiets utspill viser at de omsetter flomutsattes lidelser over til et spørsmål om økonomi, eller nærmere bestemt ”subsidiering”.
Fremskrittspartiet fremstår med dette som et hjerterått parti – verken mer eller mindre!
lørdag 18. juni 2011
Uttalelse angående Statsskog
Når staten går inn og benytter 1 725 millioner til oppkjøp av tidligere Borregaard Skoger AS, bør regjeringen legge opp til en politikk hvor befolkningen får en nærhet til de nyervervede eiendommene. Derfor trengs det en forvaltningsplan basert på demokratiske beslutninger.
LO Stats fylkeskartell for fylkene Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus, har derfor en felles anmodning ovenfor politikerne om at statsskog må bli en mønsterbedrift på god offentlig skogforvaltning. Uttalelsen er som følger;
AD STATSKOG OG FREMTIDIG FORVALTNING
LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland og LO Stat - Oslo og Akershus er veldig tilfreds med at politiske myndigheter gikk inn og kjøpte de tidligere Borregaard skoger, og at man på denne måten kan sikre at viktige skogsverdier forblir i norsk eie.
Prisantydningen på det tidspunktet Borregaard skogene ble lagt ut for salg, ble stipulert til 1 mrd kroner. Prislappen endte opp med 1 725 millioner kroner - for 1,1 millioner dekar areal, hvorav 750.000 dekar er produktiv skog.
(Jf Dagens Næringsliv hadde eiendommene en bokført verdi på 300 mill kroner i Orkla sine regnskaper).
I 1993 endret Statsskog eierform, fra forvaltning over til et foretak – og det nye selskapet fikk navnet Statsskog SF.
Statsforetaksformen ble valgt fordi Statskog skal drives etter “bedriftsøkonomiske prinsipper”, heter det i grunnlaget for beslutningen om omdannelsen til foretak. Videre heter i forretningsideen at, sitat;
“Eiendommene skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat”.
Statsskog SF kjøpte opp de 3 selskapene, Borregaard Skoger A.S, AS Børresen og Borregaard Vafos AS. Disse har fått navnene Statsskog Glomma AS, Statsskog Børresen AS og Statsskog Vafos AS. Det er opplyst at selskapene opprettholdes av skattetekniske årsaker.
LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland og LO Stat - Oslo og Akershus vil at;
- Statsskog AS og tidligere selskaper underlagt Borregaard skoger AS m.fl bør fusjoneres til et selskap, og at selskapene innvilges skatteamnesti ved en eventuell fusjon.
- Statens skoger bør bli et “utstillingsvindu” i internasjonal sammenheng på drift og forvaltning, og ut fra klima og miljøhensyn
- Statens skoger må få en politisk forankret forvaltningsplan bygd på fellesskapets og demokratiske interesser som styrende. Hensikten er å forhindre at prosess hvor fellesskapets midler blir benyttet til “å kjøpe dyrt, for neste omgang sponse/ selv billig på spekulativ basis. Statsskog AS bør fremstå som statens og nasjonens eiendom!
Hvordan bør de offentlige verdiene forvaltes i folkets interesser?
LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland og LO Stat - Oslo og Akershus mener det vil være i folkets interesser å legge nasjonale politiske føringer på hvordan Statsskogs tidligere eiendommer/ arealer, og de tidligere Borregaard Skoger skal forvaltes i fremtiden. I den grad det er mulig – bør en tilstrebe en tverrpolitisk enighet om fremtidig forvaltning av skogene. Derfor vil LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland og LO Stat - Oslo og Akershus anmode om at regjeringen utarbeider retningslinjer og legger føringer for videre drift ut fra fellesskapets interesser. Det bør tas hensyn til at eiendommene skal driftes på en måte som gir tilfredsstillende økonomiske resultater.
Fra Statsskogs nettsider fremgår det, sitat;
“Kjøpet gir en bedre arrondering av Statsskogs skogarealer og vil gi mulighet for en mer effektiv og fleksibel avvirkning. Det gir Statskog mulighet til å øke avvirkningsvolumet og dermed sikre et velfungerende marked, samtidig som ytterlige verdiskapning kan utvikles knyttet til jakt og friluftsliv.
Det er også slik at Landbruk- og matdepartementets forskrifter langt på veg setter en stopper for ytterligere verdiskapning på området jakt/fiske.
Kjøpet åpner også for en rearrondering på nasjonalt plan av Statsskogs arealer.
Statsskog tar sikte på å selge ut spredte skogteiger som vi eier fra før av, til lokale skogeiere. Dette kan bidra til en mer rasjonell eiendoms- og driftsstruktur, og vil være fordelaktig både for Statsskog og private skogeiere”.
Sett ut fra at “Statsskog skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper”, og ovenstående tekst, og med en svært høy prislapp/ lån på nyervervet eiendommer/ arealer, frykter LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland og LO Stat - Oslo og Akershus at det kan bli for strenge forretningsmessige krav til Statsskog på inntjening og fortjenester. Forhold som kan være i strid med nasjonale fellesskapsinteresser, eksempelvis gjennom oppsplitting og nedsalg. Derfor mener LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland og LO Stat - Oslo og Akershus at når det politisk er tatt en beslutning om kjøp, bør det også ligge politiske føringer på hvordan eiendommen skal forvaltes.
LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland og LO Stat - Oslo og Akershus vil - med bakgrunn i ovennevnte - be om at blant annet følgende forslag vurderes tatt inn i en eventuell langsiktig nasjonal plan for Statsskog og underliggende selskaper;
• Statskog og deres underselskaper bør slås sammen til et selskap, med en langsiktig felles forvaltningsplan basert på nasjonale interesser.
• Etablere nærings- og forskningsmessig produkt- og ressursutvikling, med tanke på å skape nye arbeidsplasser basert på de ressurser som selskapet rår over, og på denne måten sikre og realisere fellesskapet verdier.
• Utvikle en plan på hvordan befolkningen kan nyttiggjøre seg arealene til friluft, jakt og fiske og de ressursene som arealene byr på.
• Vedlikehold og videreutvikling av bygningsmasser med tanke på rekreasjons- og friluftsliv.
• Hvordan arealene kan utvikles med tanke på bærekraftig utvikling, naturvern/ skogvern, og være en modellbedrift på forvaltning av skog- og friluftsområder.
• Utbygging av infrastruktur i den hensikt å gi befolkningen adgangs- og bruksmuligheter
• Strategier på hvordan Statsskog gjennom nettverksbygging kan bidra, utvikle og samarbeide med lokal næringsvirksomhet og kommuner om å utnytte ressursene best mulig ut fra fellesskapets interesser.
• En plan for utnyttelse av den eksisterende kompetansen i både Statsskog og underliggende selskaper.
LO Stat – LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland og LO Stat - Oslo og Akershus mener at en slik nasjonal plan må underlegges en sterk grad av politisk styring, kontroll og revisjon!
LO Stats fylkeskartell for fylkene Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus, har derfor en felles anmodning ovenfor politikerne om at statsskog må bli en mønsterbedrift på god offentlig skogforvaltning. Uttalelsen er som følger;
AD STATSKOG OG FREMTIDIG FORVALTNING
LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland og LO Stat - Oslo og Akershus er veldig tilfreds med at politiske myndigheter gikk inn og kjøpte de tidligere Borregaard skoger, og at man på denne måten kan sikre at viktige skogsverdier forblir i norsk eie.
Prisantydningen på det tidspunktet Borregaard skogene ble lagt ut for salg, ble stipulert til 1 mrd kroner. Prislappen endte opp med 1 725 millioner kroner - for 1,1 millioner dekar areal, hvorav 750.000 dekar er produktiv skog.
(Jf Dagens Næringsliv hadde eiendommene en bokført verdi på 300 mill kroner i Orkla sine regnskaper).
I 1993 endret Statsskog eierform, fra forvaltning over til et foretak – og det nye selskapet fikk navnet Statsskog SF.
Statsforetaksformen ble valgt fordi Statskog skal drives etter “bedriftsøkonomiske prinsipper”, heter det i grunnlaget for beslutningen om omdannelsen til foretak. Videre heter i forretningsideen at, sitat;
“Eiendommene skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat”.
Statsskog SF kjøpte opp de 3 selskapene, Borregaard Skoger A.S, AS Børresen og Borregaard Vafos AS. Disse har fått navnene Statsskog Glomma AS, Statsskog Børresen AS og Statsskog Vafos AS. Det er opplyst at selskapene opprettholdes av skattetekniske årsaker.
LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland og LO Stat - Oslo og Akershus vil at;
- Statsskog AS og tidligere selskaper underlagt Borregaard skoger AS m.fl bør fusjoneres til et selskap, og at selskapene innvilges skatteamnesti ved en eventuell fusjon.
- Statens skoger bør bli et “utstillingsvindu” i internasjonal sammenheng på drift og forvaltning, og ut fra klima og miljøhensyn
- Statens skoger må få en politisk forankret forvaltningsplan bygd på fellesskapets og demokratiske interesser som styrende. Hensikten er å forhindre at prosess hvor fellesskapets midler blir benyttet til “å kjøpe dyrt, for neste omgang sponse/ selv billig på spekulativ basis. Statsskog AS bør fremstå som statens og nasjonens eiendom!
Hvordan bør de offentlige verdiene forvaltes i folkets interesser?
LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland og LO Stat - Oslo og Akershus mener det vil være i folkets interesser å legge nasjonale politiske føringer på hvordan Statsskogs tidligere eiendommer/ arealer, og de tidligere Borregaard Skoger skal forvaltes i fremtiden. I den grad det er mulig – bør en tilstrebe en tverrpolitisk enighet om fremtidig forvaltning av skogene. Derfor vil LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland og LO Stat - Oslo og Akershus anmode om at regjeringen utarbeider retningslinjer og legger føringer for videre drift ut fra fellesskapets interesser. Det bør tas hensyn til at eiendommene skal driftes på en måte som gir tilfredsstillende økonomiske resultater.
Fra Statsskogs nettsider fremgår det, sitat;
“Kjøpet gir en bedre arrondering av Statsskogs skogarealer og vil gi mulighet for en mer effektiv og fleksibel avvirkning. Det gir Statskog mulighet til å øke avvirkningsvolumet og dermed sikre et velfungerende marked, samtidig som ytterlige verdiskapning kan utvikles knyttet til jakt og friluftsliv.
Det er også slik at Landbruk- og matdepartementets forskrifter langt på veg setter en stopper for ytterligere verdiskapning på området jakt/fiske.
Kjøpet åpner også for en rearrondering på nasjonalt plan av Statsskogs arealer.
Statsskog tar sikte på å selge ut spredte skogteiger som vi eier fra før av, til lokale skogeiere. Dette kan bidra til en mer rasjonell eiendoms- og driftsstruktur, og vil være fordelaktig både for Statsskog og private skogeiere”.
Sett ut fra at “Statsskog skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper”, og ovenstående tekst, og med en svært høy prislapp/ lån på nyervervet eiendommer/ arealer, frykter LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland og LO Stat - Oslo og Akershus at det kan bli for strenge forretningsmessige krav til Statsskog på inntjening og fortjenester. Forhold som kan være i strid med nasjonale fellesskapsinteresser, eksempelvis gjennom oppsplitting og nedsalg. Derfor mener LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland og LO Stat - Oslo og Akershus at når det politisk er tatt en beslutning om kjøp, bør det også ligge politiske føringer på hvordan eiendommen skal forvaltes.
LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland og LO Stat - Oslo og Akershus vil - med bakgrunn i ovennevnte - be om at blant annet følgende forslag vurderes tatt inn i en eventuell langsiktig nasjonal plan for Statsskog og underliggende selskaper;
• Statskog og deres underselskaper bør slås sammen til et selskap, med en langsiktig felles forvaltningsplan basert på nasjonale interesser.
• Etablere nærings- og forskningsmessig produkt- og ressursutvikling, med tanke på å skape nye arbeidsplasser basert på de ressurser som selskapet rår over, og på denne måten sikre og realisere fellesskapet verdier.
• Utvikle en plan på hvordan befolkningen kan nyttiggjøre seg arealene til friluft, jakt og fiske og de ressursene som arealene byr på.
• Vedlikehold og videreutvikling av bygningsmasser med tanke på rekreasjons- og friluftsliv.
• Hvordan arealene kan utvikles med tanke på bærekraftig utvikling, naturvern/ skogvern, og være en modellbedrift på forvaltning av skog- og friluftsområder.
• Utbygging av infrastruktur i den hensikt å gi befolkningen adgangs- og bruksmuligheter
• Strategier på hvordan Statsskog gjennom nettverksbygging kan bidra, utvikle og samarbeide med lokal næringsvirksomhet og kommuner om å utnytte ressursene best mulig ut fra fellesskapets interesser.
• En plan for utnyttelse av den eksisterende kompetansen i både Statsskog og underliggende selskaper.
LO Stat – LO Stat – Hedmark, LO Stat – Oppland og LO Stat - Oslo og Akershus mener at en slik nasjonal plan må underlegges en sterk grad av politisk styring, kontroll og revisjon!
Eldre på hotell
Har Fremskrittspartiet fått ny leder? Carl I Hagen opptrer slik kan det virke som! Fremskrittspartiets ”Eldregeneralen” slår til!
Men det er valgår. I den forbindelse har Fremskrittspartiets Carl I. Hagen lansert et forslag om at eldre og syke bør få bo på hotell når det ikke er plass til dem på sykehjem. Han mener at hoteller med ledige rom kan ta over syke og eldre fra sykehjem som sliter med underkapasitet. Jf Hagen har hotellene alt som trengs. De har folk til å rydde og vaske rommene og til å vaske klær og lage mat. Hotellene gjør alt et sykehjem gjør, bortsett fra at de ikke har sykepersonell.
Hvor er dette utspillet forankret i Fremskrittspartiet partiprogram? Hvor er det økonomisk dekning for dette utspillet? Og hvor skal personellet hentes fra – dvs sykepersonell mv– med kompetanse på helse- og omsorg.
Hva vil dette koste kontra om det offentlige bygger ut og drifter selv?
Er hotellene utstyrt med tilstrekkelig fellesrom, aktivitetsrom, besøksrom, hvem skal sørge for ombygging av rom/ bad og sanitæranlegg, hvem skal bekoste løfteutsyr for pasienter, heisanlegg tilpasset bruk av pasientsenger osv? For det er få hoteller som har slike fasiliteter.
Er hotellene tilpasset slik at fritidsgjester, forretningsgjester, kurs- og konferansegjester mv kan gå hånd i hanske med 24/7 (helkontinuerlig) pleie- og omsorgsdrift?
Eller er dette bare at av de veldig mange ugjennomtenkte utspillene til en avgått partileder som tror han er blitt det igjen?
Men det er valgår. I den forbindelse har Fremskrittspartiets Carl I. Hagen lansert et forslag om at eldre og syke bør få bo på hotell når det ikke er plass til dem på sykehjem. Han mener at hoteller med ledige rom kan ta over syke og eldre fra sykehjem som sliter med underkapasitet. Jf Hagen har hotellene alt som trengs. De har folk til å rydde og vaske rommene og til å vaske klær og lage mat. Hotellene gjør alt et sykehjem gjør, bortsett fra at de ikke har sykepersonell.
Hvor er dette utspillet forankret i Fremskrittspartiet partiprogram? Hvor er det økonomisk dekning for dette utspillet? Og hvor skal personellet hentes fra – dvs sykepersonell mv– med kompetanse på helse- og omsorg.
Hva vil dette koste kontra om det offentlige bygger ut og drifter selv?
Er hotellene utstyrt med tilstrekkelig fellesrom, aktivitetsrom, besøksrom, hvem skal sørge for ombygging av rom/ bad og sanitæranlegg, hvem skal bekoste løfteutsyr for pasienter, heisanlegg tilpasset bruk av pasientsenger osv? For det er få hoteller som har slike fasiliteter.
Er hotellene tilpasset slik at fritidsgjester, forretningsgjester, kurs- og konferansegjester mv kan gå hånd i hanske med 24/7 (helkontinuerlig) pleie- og omsorgsdrift?
Eller er dette bare at av de veldig mange ugjennomtenkte utspillene til en avgått partileder som tror han er blitt det igjen?
Ad flommen på søtlandet
Er det noen som virkelig trenger, og fortjener ros og anerkjennelse i disse dager, så er det alle de som har stått på som helter i forbindelse med flommen i Gudbrandssdal og Østerdalen!
Siden forrige fredag har jeg vært i kontakt med flere personer innenfor kraftforsyningen, personell innen Jernbaneverket og Statens vegvesen som kontrollerer vei- og jernbanenetter, bruer osv, og frivillige og kommunalt ansatte og andre i kommuner som har stilt opp for å forsøke å begrense skadeomfanget osv. Og alle de som har strukket ut en hånd til de mistet/ ikke kunnet bo i sine hjem
Det norske folk kan solidaritet og fellesskap - noe som særlig kommer til uttrykk i slike situasjoner.
Jeg har både sett og hørt om manges ståpåvilje i denne sammenheng - både natt og dag. Det er bare helt imponerende - derfor synes de fortjener en stor honnør!
Siden forrige fredag har jeg vært i kontakt med flere personer innenfor kraftforsyningen, personell innen Jernbaneverket og Statens vegvesen som kontrollerer vei- og jernbanenetter, bruer osv, og frivillige og kommunalt ansatte og andre i kommuner som har stilt opp for å forsøke å begrense skadeomfanget osv. Og alle de som har strukket ut en hånd til de mistet/ ikke kunnet bo i sine hjem
Det norske folk kan solidaritet og fellesskap - noe som særlig kommer til uttrykk i slike situasjoner.
Jeg har både sett og hørt om manges ståpåvilje i denne sammenheng - både natt og dag. Det er bare helt imponerende - derfor synes de fortjener en stor honnør!
mandag 13. juni 2011
Fremskrittspartiet og Høyre stigmatiserer det offentlige!
Tillitsvalgte fra Fremskrittsparti (men også Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti) fortsetter sitt korstog med det offentlige – og dermed offentlig ansatte. Det er også et angrep på de rød-grønne!
Et uttrykk som ofte brukes er påstanden om at “offentlig monopoldrift ikke fungerer”. I det ligger det et ønske om privatisering av alle lønnsomme offentlige tjenestene. De ulønnsomme tjenestene snakker ikke de nevnte partiene om – de skal fortsatt være det offentliges ansvar!
Dersom det er slik som disse privatiseringslystne markedsliberalistene vil ha det til – de påstår jo at de private er så mye bedre og billigere enn det offentlige – hvorfor overtar de ikke da dagens ulønnsomme tjenester? Da ville de privatiseringslystne faktisk bidratt til samfunnet. Men det vil de selvsagt ikke – fordi dette handler om privat profitt, makt og kontroll over de offentlige pengene og verdiene.
Hva som fungerer og ikke fungerer med privatisering/ anbud er det grunnlag for å analysere nærmere. Da er det greit – og det er fair - å ta utgangspunkt i Oslo – som styres av Fremskrittspartiet og Høyre i dag .
Hva skjer når det ”private” får et slags monopol?
I Oslo – har Fremskrittspartiet/ Høyre solgt unna så godt som all eiendomsmasse og verdier til private – til latterlige lave underpriser til rike spekulanter. Dvs at Fremskrittspartiet/ Høyre i praksis har omfordelt fra fellesskapet eiendeler og verdier over til de rike.
I ettertid må kommunen leie de samme leilighetene svindyrt tilbake av de samme spekulantene.
Flere fjernsynsinnslag har i det siste vist hvilken forslumming og forfatning disse bygningene som er blitt privatisert er i pr i dag. Og eierne av boligmassene vil ikke la seg intervjue når de blir bedt om det – til tross for at det angår hvordan fellesskapets midler anvendes til uverdige leieformål.
Man kan i hvert fall konstatere at slik ekstrem forslumming eksisterte ikke under “offentlig monopol”!
Alt skal bli billigere og bedre
Bare det private får ta hånd om alle lønnsomme offentlige tjenestene (ikke de ulønnsomme), så skal alt bli både billigere og bedre – i følge Fremskrittspartiet og Høyre.
Erfaringene er at private først og fremst driver en overprising (egentlig sosial dumping) av tjenester. På den måten kan de ta ut store private utbytter og fortjenester. Og tjenestenes kvalitet er slett ikke blitt bedre (man har i stedet fått mer bruk av stoppeklokke og minimumsløsninger, og mer bruk av ukvalifisert arbeidskraft).
Billigere er det definitivt ikke blitt! Vi ser i stedet at omsorgsplasser legges for å holde budsjettene, og med den konsekvens av den enkelte produksjonsenhet har fått betydelig økte kostnader. Anbud og privatisering kan aldri endre på et slikt faktum!
Det er også slik at bruk av anbud genererer valg av billigste og dårligste løsning (i motsatt fall kommer EU-domstolene og krever at billigste or dårligste tilbud blir valgt). Valg av den billigste og dårligste løsningen er den løsningen som hurtigst genererer betydelig vedlikeholdskostnader.
Anbud og privatisering har ikke hatt annen effekt enn at vi har fått noen flere barnehage-, barneverns-, helse- og omsorgsbaroner m.fl. Men det har sikkert også vært hensikten til markedsliberalistene.
Jeg kan ikke huske at den gangen man hadde ”offentlige monopol”, trengte man eksempelvis ikke å måtte anvende milliardbeløp i vedlikehold på veier året etter at nye veianlegget sto ferdig. Det opplever vi i disse dager.
Arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping
I Oslo valgte Fremskrittspartiet og Høyre (som et eksempelvis) Adecco til stå for driften av Ammerudlunden sykehjem.
Mistanke om arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping ble forsøkt tatt opp med ansvarlige i Fremskrittspartiet og Høyre i byrådet – men ble avvist (Sylvi Listhaug – Fremskrittspartiet). Det vil si - helt frem til mediene avslørte den faktiske tilstanden – I ET VALGÅR! Da måtte Fremskrittspartiet og Høyre til slutt erkjenne hvor kriminelt ille arbeidstakerne hadde det i dette Adecco-selskapet. I ettertid viser seg at tilstanden er ikke noe bedre i andre slike private bemanningsselskaper.
I stedet for å gripe inn på mistanker – på det tidspunktet Fremskrittspartiet/ Høyre fikk melding om mulig arbeidsmiljøkriminalitet, gav Fremskrittspartiet Ammerudlunden sykehjem en pris for beste omsorgssted (Fremskrittspartiets Syvi Listhaug), og Høyre belønnet sykehjemmet med å legge valgkampåpningen i 2009 til nettopp Ammerudlunden sykehjem. Det kan ikke oppfattes annerledes enn at Fremskrittspartiet og Høyre bedriver en hyllest til arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping!!! Dvs helt frem til at nye stemmer skal vinnes – da er Fremskrittspartiet og Høyre plutselig blitt ”ansvarlige” igjen!
Avsløringene viser at arbeidstakere ble utsatt for en grov utnyttelse, sosial dumping, og med et fryktbasert regime - hvor arbeidstakere ikke turde å varsle. Slik opptrer et privat monopol!
Hadde Ammerudlunden sykehjem vært styrt av et “offentlig monopol” hadde arbeidstakerne i det minste hatt lønns- og arbeidsvilkår etter offentlige tariffavtaler, og med uthvilte/ opplagte pleiere til å pleie pasientene daglig!
Hva skjer når det offentlige og private samarbeider i felles prosjekter?
Fremskrittspartiet og Høyre valgte et prosjekt med offentlig privat samarbeid (OPS) ved utbyggingen av Ammerudlunden sykehjem (da er det ikke lengre "monopol" – da er både det private og det offentlige inne i bildet. Denne løsningen er markedsliberalistene for å gjennomføre generelt - hvorfor). Hvor ”billig” er en slik løsning? Og hvor mye ekstra må skattebetalerne i Oslo betale for en slik løsning kontra om Oslo kommune hadde bygd selv? Revisjonen antyder at skattebetalerne i Oslo må ”subsidiere” Atle Brynestad/ Jan Erik Collier med ca 100 mill kr på dette byggeprosjektet!
Hadde Ammerudlunden sykehjem blitt bygd ut av et ”offentlig monopol” – hadde skattebetalerne med andre ord sluppet denne ekstra spekulantskatten til Brynestad/ Collier på 100 mill kr. Penger som kunne gått til andre sårt trengende tilbud og trengende i kommunen. Dette viser til overmål hvordan Fremskrittspartiet/ Høyre underprioriterer velferdstilbud og trengende til fordel for kyniske rike spekulanter.
Bruk av private konsulenter – fjerning av egen kompetanse
Fremskrittspartiet og Høyre i Oslo, fikk et vedtak om å bygge en fornyet hoppbakke (Holmenkollen) – med prisantydning ca 330 mill kroner.
Denne vedtatte byggesummen på ca 330 mill kroner ble jo raskt brutt, fordi Fremskrittspartiet hadde fjernet egen kompetanse (les monopol), og dermed måtte leie inn konsulenter til å utføre deloppdrag. Bruken av konsulenter kostet Oslo kommune hele 400 mill kr bare for å få bygd en liten hoppbakke. Altså, bare konsulentkostnadene alene ble langt mer enn hele den byggesummen som ble lagt til grunn for vedtaket. Slik sløser Fremskrittspartiet og Høyre med skattebetalernes penger!!!
Det er mange som hevder at budsjettene til (særlig) Fremskrittspartiet (dvs Fremskrittspartiet alternative statsbudsjett) - er bygd på ren fantasi.
(Generelt er det slik at Fremskrittspartiet lover jo alt til alle – og det koster – dermed blir det ikke sammenheng mellom inntekter og utgifter).
Byggingen av nye Holmenkollen er vel et godt bevis på at det er ikke bare Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som ikke holder mål..
Ved utbygging av nye Holmenkollen bommet Fremskrittspartiet med godt for – fordi Fremskrittspartiet ikke har skjønt at ting koster. Over 1 milliard kroner i ekstra kostnader for en skarve hoppbakke – en pris som skattebetalerne må betale (Alle de som står oppført med 0 i inntekt og null i formue – og som samtidig vasser i rikdom – er ikke en del av dette).
Hadde en tilsvarende gigant bom (budsjettsprekk) på en liten hoppbakke skjedd om Oslo kommune hadde tatt vare på egne fagfolk og egen kompetanse i et “offentlige monopol”? Neppe!
”Tut-og-kjør-politikk”
Dette er eksempler på hva som skjer med Fremskrittsparti/ Høyrepolitikk når de får styre butikken. En politikk som går ut på å privatisere offentlige oppgaver og verdier over til grådige private spekulanter. Utviklingen i Fremskrittsparti/ Høyrestyrte Oslo – over flere år - viser at denne markedsliberalistiske politikken ikke holder mål. De driver rett og slett samfunnssabotasje til rike enkeltpersoner – på bekostning av samfunnsfellesskapet.
Uansett utfall, er det skattebetalerne, arbeidstakere og de som er mest avhengig av samfunnets støtteordninger som må betale for den feilslåtte politikken til markedsliberalistene.
Hvordan er det mulig at velgerne – i hvert fall i Oslo, som har fått prøve Fremskrittsparti/ Høyrestyre gjennom mange år – å ha tillit til denne ”tut-og-kjør-politikken” – i hvert fall dersom de er opptatt av velferdssamfunnet? Det kan ikke være andre velgere enn de som strøk i matematikk, historie og samfunnsfag!
Et uttrykk som ofte brukes er påstanden om at “offentlig monopoldrift ikke fungerer”. I det ligger det et ønske om privatisering av alle lønnsomme offentlige tjenestene. De ulønnsomme tjenestene snakker ikke de nevnte partiene om – de skal fortsatt være det offentliges ansvar!
Dersom det er slik som disse privatiseringslystne markedsliberalistene vil ha det til – de påstår jo at de private er så mye bedre og billigere enn det offentlige – hvorfor overtar de ikke da dagens ulønnsomme tjenester? Da ville de privatiseringslystne faktisk bidratt til samfunnet. Men det vil de selvsagt ikke – fordi dette handler om privat profitt, makt og kontroll over de offentlige pengene og verdiene.
Hva som fungerer og ikke fungerer med privatisering/ anbud er det grunnlag for å analysere nærmere. Da er det greit – og det er fair - å ta utgangspunkt i Oslo – som styres av Fremskrittspartiet og Høyre i dag .
Hva skjer når det ”private” får et slags monopol?
I Oslo – har Fremskrittspartiet/ Høyre solgt unna så godt som all eiendomsmasse og verdier til private – til latterlige lave underpriser til rike spekulanter. Dvs at Fremskrittspartiet/ Høyre i praksis har omfordelt fra fellesskapet eiendeler og verdier over til de rike.
I ettertid må kommunen leie de samme leilighetene svindyrt tilbake av de samme spekulantene.
Flere fjernsynsinnslag har i det siste vist hvilken forslumming og forfatning disse bygningene som er blitt privatisert er i pr i dag. Og eierne av boligmassene vil ikke la seg intervjue når de blir bedt om det – til tross for at det angår hvordan fellesskapets midler anvendes til uverdige leieformål.
Man kan i hvert fall konstatere at slik ekstrem forslumming eksisterte ikke under “offentlig monopol”!
Alt skal bli billigere og bedre
Bare det private får ta hånd om alle lønnsomme offentlige tjenestene (ikke de ulønnsomme), så skal alt bli både billigere og bedre – i følge Fremskrittspartiet og Høyre.
Erfaringene er at private først og fremst driver en overprising (egentlig sosial dumping) av tjenester. På den måten kan de ta ut store private utbytter og fortjenester. Og tjenestenes kvalitet er slett ikke blitt bedre (man har i stedet fått mer bruk av stoppeklokke og minimumsløsninger, og mer bruk av ukvalifisert arbeidskraft).
Billigere er det definitivt ikke blitt! Vi ser i stedet at omsorgsplasser legges for å holde budsjettene, og med den konsekvens av den enkelte produksjonsenhet har fått betydelig økte kostnader. Anbud og privatisering kan aldri endre på et slikt faktum!
Det er også slik at bruk av anbud genererer valg av billigste og dårligste løsning (i motsatt fall kommer EU-domstolene og krever at billigste or dårligste tilbud blir valgt). Valg av den billigste og dårligste løsningen er den løsningen som hurtigst genererer betydelig vedlikeholdskostnader.
Anbud og privatisering har ikke hatt annen effekt enn at vi har fått noen flere barnehage-, barneverns-, helse- og omsorgsbaroner m.fl. Men det har sikkert også vært hensikten til markedsliberalistene.
Jeg kan ikke huske at den gangen man hadde ”offentlige monopol”, trengte man eksempelvis ikke å måtte anvende milliardbeløp i vedlikehold på veier året etter at nye veianlegget sto ferdig. Det opplever vi i disse dager.
Arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping
I Oslo valgte Fremskrittspartiet og Høyre (som et eksempelvis) Adecco til stå for driften av Ammerudlunden sykehjem.
Mistanke om arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping ble forsøkt tatt opp med ansvarlige i Fremskrittspartiet og Høyre i byrådet – men ble avvist (Sylvi Listhaug – Fremskrittspartiet). Det vil si - helt frem til mediene avslørte den faktiske tilstanden – I ET VALGÅR! Da måtte Fremskrittspartiet og Høyre til slutt erkjenne hvor kriminelt ille arbeidstakerne hadde det i dette Adecco-selskapet. I ettertid viser seg at tilstanden er ikke noe bedre i andre slike private bemanningsselskaper.
I stedet for å gripe inn på mistanker – på det tidspunktet Fremskrittspartiet/ Høyre fikk melding om mulig arbeidsmiljøkriminalitet, gav Fremskrittspartiet Ammerudlunden sykehjem en pris for beste omsorgssted (Fremskrittspartiets Syvi Listhaug), og Høyre belønnet sykehjemmet med å legge valgkampåpningen i 2009 til nettopp Ammerudlunden sykehjem. Det kan ikke oppfattes annerledes enn at Fremskrittspartiet og Høyre bedriver en hyllest til arbeidsmiljøkriminalitet og sosial dumping!!! Dvs helt frem til at nye stemmer skal vinnes – da er Fremskrittspartiet og Høyre plutselig blitt ”ansvarlige” igjen!
Avsløringene viser at arbeidstakere ble utsatt for en grov utnyttelse, sosial dumping, og med et fryktbasert regime - hvor arbeidstakere ikke turde å varsle. Slik opptrer et privat monopol!
Hadde Ammerudlunden sykehjem vært styrt av et “offentlig monopol” hadde arbeidstakerne i det minste hatt lønns- og arbeidsvilkår etter offentlige tariffavtaler, og med uthvilte/ opplagte pleiere til å pleie pasientene daglig!
Hva skjer når det offentlige og private samarbeider i felles prosjekter?
Fremskrittspartiet og Høyre valgte et prosjekt med offentlig privat samarbeid (OPS) ved utbyggingen av Ammerudlunden sykehjem (da er det ikke lengre "monopol" – da er både det private og det offentlige inne i bildet. Denne løsningen er markedsliberalistene for å gjennomføre generelt - hvorfor). Hvor ”billig” er en slik løsning? Og hvor mye ekstra må skattebetalerne i Oslo betale for en slik løsning kontra om Oslo kommune hadde bygd selv? Revisjonen antyder at skattebetalerne i Oslo må ”subsidiere” Atle Brynestad/ Jan Erik Collier med ca 100 mill kr på dette byggeprosjektet!
Hadde Ammerudlunden sykehjem blitt bygd ut av et ”offentlig monopol” – hadde skattebetalerne med andre ord sluppet denne ekstra spekulantskatten til Brynestad/ Collier på 100 mill kr. Penger som kunne gått til andre sårt trengende tilbud og trengende i kommunen. Dette viser til overmål hvordan Fremskrittspartiet/ Høyre underprioriterer velferdstilbud og trengende til fordel for kyniske rike spekulanter.
Bruk av private konsulenter – fjerning av egen kompetanse
Fremskrittspartiet og Høyre i Oslo, fikk et vedtak om å bygge en fornyet hoppbakke (Holmenkollen) – med prisantydning ca 330 mill kroner.
Denne vedtatte byggesummen på ca 330 mill kroner ble jo raskt brutt, fordi Fremskrittspartiet hadde fjernet egen kompetanse (les monopol), og dermed måtte leie inn konsulenter til å utføre deloppdrag. Bruken av konsulenter kostet Oslo kommune hele 400 mill kr bare for å få bygd en liten hoppbakke. Altså, bare konsulentkostnadene alene ble langt mer enn hele den byggesummen som ble lagt til grunn for vedtaket. Slik sløser Fremskrittspartiet og Høyre med skattebetalernes penger!!!
Det er mange som hevder at budsjettene til (særlig) Fremskrittspartiet (dvs Fremskrittspartiet alternative statsbudsjett) - er bygd på ren fantasi.
(Generelt er det slik at Fremskrittspartiet lover jo alt til alle – og det koster – dermed blir det ikke sammenheng mellom inntekter og utgifter).
Byggingen av nye Holmenkollen er vel et godt bevis på at det er ikke bare Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett som ikke holder mål..
Ved utbygging av nye Holmenkollen bommet Fremskrittspartiet med godt for – fordi Fremskrittspartiet ikke har skjønt at ting koster. Over 1 milliard kroner i ekstra kostnader for en skarve hoppbakke – en pris som skattebetalerne må betale (Alle de som står oppført med 0 i inntekt og null i formue – og som samtidig vasser i rikdom – er ikke en del av dette).
Hadde en tilsvarende gigant bom (budsjettsprekk) på en liten hoppbakke skjedd om Oslo kommune hadde tatt vare på egne fagfolk og egen kompetanse i et “offentlige monopol”? Neppe!
”Tut-og-kjør-politikk”
Dette er eksempler på hva som skjer med Fremskrittsparti/ Høyrepolitikk når de får styre butikken. En politikk som går ut på å privatisere offentlige oppgaver og verdier over til grådige private spekulanter. Utviklingen i Fremskrittsparti/ Høyrestyrte Oslo – over flere år - viser at denne markedsliberalistiske politikken ikke holder mål. De driver rett og slett samfunnssabotasje til rike enkeltpersoner – på bekostning av samfunnsfellesskapet.
Uansett utfall, er det skattebetalerne, arbeidstakere og de som er mest avhengig av samfunnets støtteordninger som må betale for den feilslåtte politikken til markedsliberalistene.
Hvordan er det mulig at velgerne – i hvert fall i Oslo, som har fått prøve Fremskrittsparti/ Høyrestyre gjennom mange år – å ha tillit til denne ”tut-og-kjør-politikken” – i hvert fall dersom de er opptatt av velferdssamfunnet? Det kan ikke være andre velgere enn de som strøk i matematikk, historie og samfunnsfag!
Hvorfor følger ikke Fremskrittspartiet opp egne lovnader?
Hvorfor følger ikke Fremskrittspartiet opp alle sine lovnader?
Hver gang en sentral tillitsvalgt i Fremskrittspartiet ser en mikrofon, eller et TV-kamera, kommer det nye løfter - som det offentlige skal betale. Det offentlige i denne sammenheng - er skattebetalerne.
Den nye taktikken fra Høyre er den samme – Høyre har begynt å love alt til alt og alle – og det offentlige skal betale.
Men hvem skal betale for Fremskrittspartiet og Høyres lovnader? Det sier de ingenting om – i håp om at ”taushet er gull”!
Det er på tide å røyke ut noen fakta!
I alle tidligere år tidligere fra 1980, har skattekutt, nedbygging av offentlig sektor, og at rike mennesker skal slippe å betale eiendoms- og formueskatt, samt arveavgift, preget valgkampdebattene fra Fremskrittspartiet og Høyre. Fremskrittspartiet og Høyre går til angrep på inntekter som fellesskapet er helt avhengig av for å kunne opprettholde en moderne velferdsstat! Med andre ord – det Fremskrittspartiet og Høyre egentlig vil – er å bygge ned velferdssamfunnet!
Dette er saker som Fremskrittspartiet og Høyre ikke snakker høyt om lenger – i stedet nevnte partier å forsøker å fremstå som ”snille og omsorgsfulle”.
Husk da; Fremskrittspartiet og Høyre har ikke endret på sitt partiprogram (Stortingsvalget 2009), de har heller ikke endret på sin ideologi og kultur, og høyrepartiene har en historikk som viser at arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets støtteordninger får meget tøffe kår under regimer med høyrepolitikk/ markedsliberalistisk politikk! Og husk det aller viktigste – Fremskrittspartiets og Høyres tillitsvalgte er de samme – de har ikke endret sine holdninger!!!!!!
Fremskrittspartiets useriøsitet!
Taktikken etter valgnederlaget i 2009 for Fremskrittspartiet, er hele tiden å hamre løs med påstanden om ”at det er dekning for alle Fremskrittspartiets forslag i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett”. Det stemmer selvsagt ikke!
Det er riktig at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett eksiterer – problemet er at Fremskrittspartiet “glemmer” innholdet i det budsjetter ”dagen etter” at det er fremlagt! Når “vinden” endrer retning – så har Fremskrittspartiets plutselig 100-vis av millioner å love bort på nye løfter og forslag dagen derpå.
La oss se på et par eksempler på hvor useriøse Fremskrittspartiet faktisk er, og hvordan de forsøker å lure folk!
1. mai i fjor – dagen etter at tariffoppgjørene normalt skulle vært avsluttet – gikk Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, ut på Drammen torg, og lovte sykepleiere store lønnsløft. Hvor skulle Fremskrittsparti ta disse pengene fra nevnte hun ikke med et ord? Det fremgikk ikke økonomisk dekning for et slikt lønnsløft verken i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett – eller innstillingen til revidert statsbudsjett! (Forøvrig var dette en utidig innblanding i lønnsoppgjørene fra Fremskrittspartiets sin side i det tarifforhandlinger er noe som avgjøres mellom partene i lønnsforhandlingene).
Men dette forslaget ble ikke tatt opp fra Fremskrittspartiets side verken i i forbindelse med mellomoppgjøret (årets tarifforhandlinger), eller at jeg har registrert noe framlegg om det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Fremskrittspartiets lovnader fra i fjor er med andre ord glemt.
1. mai – i fjor (muligens året før) – møtte Siv Jensen opp på motorsykkeltreff ved Minnesund. Da fjernsynskameraene ble tent lovte Siv Jensen nærmest ny motorvei på vest-siden av Mjøsa. Trolig et milliardprosjekt hva angår kostnader. Hyggelig tanke og sikkert vel ment, menn…..
….Alle er enige om at veien på vest-siden av Mjøsa ikke er bra, og alle unner de som bor der en bedre vei. Men hvor skulle Fremskrittspartiets Siv Jensen hente pengen fra? Det forteller hun ikke noe om! Det fremgikk ikke på Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for i fjor – og heller ikke i innstillingen til revidert statsbudsjett for 2010. Jeg ikke se at det fremgår i Fremskritts alternative statsbudsjett for 2011 om bygging av ny vei på vest-siden av Mjøsa.
Skal man midlertidig innstille veiutbyggingen med ny E 6 (eller en annen vei) for å finansiere ny vei på Mjøsas vest-side, eller skulle man innstille utbedringene på Rv 202??
Slike impulshandlinger/ forslag kommer daglig fra flere Fremskrittspartipolitikere på ulike samfunnsområder. Men hvor Fremskrittspartiet skal hente pengene fra, og ikke minst arbeidskraft fra – det har de ikke peiling på.
Fremskrittspartiet politikk fremstår dermed som et eneste stort luftslott, og er dermed useriøst!
Og slike politikere søker makt!
”Fremskrittspartiholdningene” har vunnet makt i USA, Island, og en rekke EU-land – og det hat skapt et neste stort kaos, med høy arbeidsledighet, og generelle kutt i samfunnets velferdsordninger!
Det er ikke lengre enn siden 2001 – 2005, at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre hadde makt i Norge. De sultefôret kommunene som tvang mange kommuner til å bygge ned på velferden, de kuttet kr 20 000 i dagpenger til langtids arbeidsledige – fordi hørepartiene ønsker en fremvekst av nye underklasser mv. mv.
Ønsker vi en slik fremtidig usolidarisk og urettferdig politikk!!! I hvert fall ikke jeg!
Hver gang en sentral tillitsvalgt i Fremskrittspartiet ser en mikrofon, eller et TV-kamera, kommer det nye løfter - som det offentlige skal betale. Det offentlige i denne sammenheng - er skattebetalerne.
Den nye taktikken fra Høyre er den samme – Høyre har begynt å love alt til alt og alle – og det offentlige skal betale.
Men hvem skal betale for Fremskrittspartiet og Høyres lovnader? Det sier de ingenting om – i håp om at ”taushet er gull”!
Det er på tide å røyke ut noen fakta!
I alle tidligere år tidligere fra 1980, har skattekutt, nedbygging av offentlig sektor, og at rike mennesker skal slippe å betale eiendoms- og formueskatt, samt arveavgift, preget valgkampdebattene fra Fremskrittspartiet og Høyre. Fremskrittspartiet og Høyre går til angrep på inntekter som fellesskapet er helt avhengig av for å kunne opprettholde en moderne velferdsstat! Med andre ord – det Fremskrittspartiet og Høyre egentlig vil – er å bygge ned velferdssamfunnet!
Dette er saker som Fremskrittspartiet og Høyre ikke snakker høyt om lenger – i stedet nevnte partier å forsøker å fremstå som ”snille og omsorgsfulle”.
Husk da; Fremskrittspartiet og Høyre har ikke endret på sitt partiprogram (Stortingsvalget 2009), de har heller ikke endret på sin ideologi og kultur, og høyrepartiene har en historikk som viser at arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets støtteordninger får meget tøffe kår under regimer med høyrepolitikk/ markedsliberalistisk politikk! Og husk det aller viktigste – Fremskrittspartiets og Høyres tillitsvalgte er de samme – de har ikke endret sine holdninger!!!!!!
Fremskrittspartiets useriøsitet!
Taktikken etter valgnederlaget i 2009 for Fremskrittspartiet, er hele tiden å hamre løs med påstanden om ”at det er dekning for alle Fremskrittspartiets forslag i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett”. Det stemmer selvsagt ikke!
Det er riktig at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett eksiterer – problemet er at Fremskrittspartiet “glemmer” innholdet i det budsjetter ”dagen etter” at det er fremlagt! Når “vinden” endrer retning – så har Fremskrittspartiets plutselig 100-vis av millioner å love bort på nye løfter og forslag dagen derpå.
La oss se på et par eksempler på hvor useriøse Fremskrittspartiet faktisk er, og hvordan de forsøker å lure folk!
1. mai i fjor – dagen etter at tariffoppgjørene normalt skulle vært avsluttet – gikk Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen, ut på Drammen torg, og lovte sykepleiere store lønnsløft. Hvor skulle Fremskrittsparti ta disse pengene fra nevnte hun ikke med et ord? Det fremgikk ikke økonomisk dekning for et slikt lønnsløft verken i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett – eller innstillingen til revidert statsbudsjett! (Forøvrig var dette en utidig innblanding i lønnsoppgjørene fra Fremskrittspartiets sin side i det tarifforhandlinger er noe som avgjøres mellom partene i lønnsforhandlingene).
Men dette forslaget ble ikke tatt opp fra Fremskrittspartiets side verken i i forbindelse med mellomoppgjøret (årets tarifforhandlinger), eller at jeg har registrert noe framlegg om det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.
Fremskrittspartiets lovnader fra i fjor er med andre ord glemt.
1. mai – i fjor (muligens året før) – møtte Siv Jensen opp på motorsykkeltreff ved Minnesund. Da fjernsynskameraene ble tent lovte Siv Jensen nærmest ny motorvei på vest-siden av Mjøsa. Trolig et milliardprosjekt hva angår kostnader. Hyggelig tanke og sikkert vel ment, menn…..
….Alle er enige om at veien på vest-siden av Mjøsa ikke er bra, og alle unner de som bor der en bedre vei. Men hvor skulle Fremskrittspartiets Siv Jensen hente pengen fra? Det forteller hun ikke noe om! Det fremgikk ikke på Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for i fjor – og heller ikke i innstillingen til revidert statsbudsjett for 2010. Jeg ikke se at det fremgår i Fremskritts alternative statsbudsjett for 2011 om bygging av ny vei på vest-siden av Mjøsa.
Skal man midlertidig innstille veiutbyggingen med ny E 6 (eller en annen vei) for å finansiere ny vei på Mjøsas vest-side, eller skulle man innstille utbedringene på Rv 202??
Slike impulshandlinger/ forslag kommer daglig fra flere Fremskrittspartipolitikere på ulike samfunnsområder. Men hvor Fremskrittspartiet skal hente pengene fra, og ikke minst arbeidskraft fra – det har de ikke peiling på.
Fremskrittspartiet politikk fremstår dermed som et eneste stort luftslott, og er dermed useriøst!
Og slike politikere søker makt!
”Fremskrittspartiholdningene” har vunnet makt i USA, Island, og en rekke EU-land – og det hat skapt et neste stort kaos, med høy arbeidsledighet, og generelle kutt i samfunnets velferdsordninger!
Det er ikke lengre enn siden 2001 – 2005, at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre hadde makt i Norge. De sultefôret kommunene som tvang mange kommuner til å bygge ned på velferden, de kuttet kr 20 000 i dagpenger til langtids arbeidsledige – fordi hørepartiene ønsker en fremvekst av nye underklasser mv. mv.
Ønsker vi en slik fremtidig usolidarisk og urettferdig politikk!!! I hvert fall ikke jeg!
lørdag 11. juni 2011
Gjenopptakelseskommisjonen og Arne Treholt-saken
Gjenopptakelseskommisjonen har besluttet ikke å prøve Arne Treholt-saken på nytt i rettssystem. Det er uverdig av det norske lov- og rettssystemet.
De seneste årene er det avdekket mange justismord. Per Liland-saken var den første saken som for alvor utviste hvordan makt og status skaper rett i rettsapparatet – og at domsavsigelser ikke alltid baseres på lov og rett, samt rettssikkerhet!
Arnold Juklerød-saken viste hvordan såkalte ”rettsoppnevnte” sakkyndige kan manipulere fagkunnskap til å bli en ”sannhet” (les justismord) mot enkeltmennesker.
Gerd Liv Valla-saken avdekket hvordan ”granskningskommisjoner” skaffer seg oppdrag (mot penger), og hvor dommere, advokater og psykiatere/psykologer sitter på alle sider av bordet – og hvordan ”anonyme kilder” og ”hemmelige samtaler” kan felle en ”dom” mot et annet menneske.
Bakgrunnen for at gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet – var for å rydde av veien tvil i saker hvor det påstås uriktig dømt.
Arne Treholt-dommen
Da Arne Treholtsaken pågikk i domstolene i 1985, forsøkte jeg å følge med på rettsaken via det som kom frem i mediene. Det er således det grunnlaget jeg bygde min forståelse av saken den gangen, en oppfatning jeg fremdeles har.
På den tiden var nok situasjonen den at mange ble påvirket av den propaganda-krigen som pågikk mellom øst og vest (Nato/ tidligere Sovjetunionen). Det er slike forutinntatte propagandaforhold som kan ha preget etterforskerne i Treholt-saken, og det kan ha påvirket påtalemyndighetene og dommerne ved domsavsigelsene.
Generelt er det slik at for å opprettholde et propagandamaskineri i et maktsystem, trenger man noen "saker" som kan opprettholde myter, spekulasjoner og skape en slags frykt, Det betyr at man trenger et eller flere "offer" (hvor det kan skje at man plukker ut både skyldige som uskyldige) for å kunne opprettholde et fiendebilde. I tillegg trenger man "noen" som ved hjelp av riktige/ eventuelt uriktige påstander kan gjøre noen til offer.
På den tiden (under den såkalte ”kalde krigen”) var det slik at plutselig kunne et vestlig land utvise en diplomat med påstand om "spionasje", hvorpå et østlig land svart dagen derpå med å utvise minst dobbelt så mange vilkårlige diplomater den påfølgende dagen. Hva slags rettstilstand er det?
Var Arne Treholt skyldig på samtlige tiltalepunkt?
Arne Treholdt ble dømt skyldig på "samtlige" av tiltalepunktene (husker jeg ikke feil var det 10 punkter) den gangen dommen falt. Det at Treholt ble dømt på samtlige punkter husker jeg at reagerte jeg kraftig på den gangen. Etter mitt syn ble dommen ble bygd på prinsippet at "tar du den, så tar du den osv" - og ikke på lov og rett, samt rettssikkerhet.
Det er en umenneskelig påkjenning, dersom en person på et eller flere punkt er blitt uskyldig dømt. Selv om det kan være slik at en person er skyldig i et eller flere tiltalepunkt i en tiltale – er det like forbannet et justismord om man dømmes uriktig/ på feil grunnlag på andre punkt i samme tiltale!
Påtalemyndighetene hadde (og har) trolig holdepunkter for å kunne dømme Arne Treholt på 2-3 av tiltalepunktene slik jeg oppfattet saken den gangen i 1985. På de øvrige tiltalepunktene var det etter mitt syn alt for mange usikkerheter, indisier, bruk av hemmelige kilder, udokumenterte påstander og tilfeldigheter osv til at det kunne være riktig at Treholt kunne dømmes på de punktene. Etter at den hemmeligstemplede delen av Treholt-dommen er offentliggjort - endrer jeg ikke syn på den påstanden (den samme som jeg hadde i 1985).
Familiedommen som kom i tillegg
At domstolene i tillegg fradømte Arne Treholt sin sønn retten til å ha kontakt med sin far, var nok en uverdig opptreden og urett begått fra norske myndigheters side.
(Forskning viser at den meste effektive måten å få et torturoffer til å bryte sammen psykisk/ komme i psykisk ubalanse– er å bruke barn som virkemiddel/ ”våpen”. Det viser hvor ekstreme de ansvarlige i domstolene kan være når de ønsker å ramme en person negativt).
Den gangen - som nå (dvs etter frigivelsen av den hemmeligstemplede delen av dommen) - mener jeg fortsatt at påtalemyndighetene/ domstolene trolig har holdepunkter nok til å kunne få dømt Arne Treholt for spionasje (dvs på 2-3 av tiltalepunktene). Men det er etter mitt skjønn ikke noen realitetsendring på statusen på de øvrige tiltalepunktene (indisiepunktene)!
Jeg opplevde den gangen i 1985 at så vel etterforskere, påtalemyndighetene, som domstolene den gangen ble for opptatt av "å levere" fremfor å tenke på rettferdighet og rettssikkerhet fra a til å. Det å ”avsløre” ble en slags heltestatus – dvs forhold som kan ha betydning for senere karriere!
Kan Gjenopptakelseskommisjonen ha tenkt slik?
Gjenopptakelseskommisjonen har antakeligvis/ trolig tenkt noe slik - med den konklusjonen de kom frem til med ikke å gjenoppta saken nylig;
Det er holdepunkter nok for at Arne Treholt opptrådte klandreverdig - forhold som kan omfattes av spionasjelovene. Saken gjenopptas av den grunn ikke fordi det kan skade troverdigheten/ tilliten til påtale- og domsmyndighetene på de punktene som Arne Treholt uriktig kan ha bli dømt for - dvs de punktene som jeg kalte/ kaller - "indisiepunktene". Eller sagt på en annen måte; "Påtale- og domstolsmyndighetene har nok på Treholt til å få ham dømt - men vi må beskytte oss selv fra å bli avslørt på de høyst tvilsomme punktene - altså velger Gjenopptakelseskommisjonen å opprettholde et slags status Quo". Slik velger jeg å tro at Gjenopptakelseskommisjonen kan ha tenkt siden saken ikke blir gjenopptatt.
Politisk dom?
Det er vel også slik at det ligger veldig mye politisk prestisje også i denne dommen - den gang som nå. Kan det være slik at dommen mot Arne Treholt også er en politisk dom – som gjør det ekstra vanskelig å få gjenopptatt saken???
Bare tapere!
Hva er konklusjonen nå;
Etter at Gjenopptakelseskommisjonen ikke vil gjenåpne saken, er det etter mitt syn bare tapere i saken!
Påtale- og domsmyndighetene er tapere (fordi de opprettholder usikkerhet), Arne Treholt er taper (fordi han trolig er dømt for mer enn det er belegg for), og Arne Treholts sønn får aldri tatt igjen årene med tapet av sin far.
Den nest største taperen er Gjenopptakelseskommisjonen - fordi den opprettholder tvil - mer enn den arbeider for at rettssikkerhet, lov og rett skal gjelde i alle saker. Stikk i strid med forutsetningene for opprettelse av kommisjonen.
Den største taperen er trolig "rettssikkerheten" - selve bærebjelken i et demokratisk lov- og rettssystem! At verken politikere, påtalemyndighetene, domstolene, eller gjenopptakelseskommisjonen ser det, er høyst oppsiktsvekkende!
Og mitt spørsmål er; Hvorfor skal det være så vanskelig å få gjenopptatt saker som det er knyttet så mange spekulasjoner til? Slik manglende oppfølginger genererer jo bare flere og nye spekulasjoner.
Hva er rett og hva er eventuelt galt i Treholt-dommen?
Er det domstolenes dom som er riktig? Er det Arne Treholt påstand om at han er helt uskyldig dømt som er riktig? Eller ligger fakta en stand mellom disse ytterpunktene?
Inntil noe annet er bevist, så er jeg ikke enig med domstolenes dom - i den forstand at det kan reises meget sterk tvil til bevisførselen på flere av tiltalepunktene. Og dermed er jeg heller ikke enig med Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon!
Gjenopptakelseskommisjonens sammensetning er feil!
For en gangs skyld må jeg si at tidligere leder i Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen har et poeng. Han hevdet forleden det uheldige ved Gjenopptakelseskommisjonens sammensetning - som bygger på det prinsipp at dommere, advokater og påtalemyndighetene "sitter på alle sidene av bordet" - og kan av den grunn være mer opptatt av å beskytte seg selv og sine - fremfor å få belyst saker hvor det er rimelig grunn til tvil til stede.
Så min konklusjoner at gjenopptakelseskommisjonen har bare en måte å gjenvinne tillit på, og det er at politikerne sørger for at kommisjonen får en annen sammensetning og en fornyet vurdering av dommen Arne Treholt!
Subsidiært bør saken vurderes av andre instanser utenfor Norge!
De seneste årene er det avdekket mange justismord. Per Liland-saken var den første saken som for alvor utviste hvordan makt og status skaper rett i rettsapparatet – og at domsavsigelser ikke alltid baseres på lov og rett, samt rettssikkerhet!
Arnold Juklerød-saken viste hvordan såkalte ”rettsoppnevnte” sakkyndige kan manipulere fagkunnskap til å bli en ”sannhet” (les justismord) mot enkeltmennesker.
Gerd Liv Valla-saken avdekket hvordan ”granskningskommisjoner” skaffer seg oppdrag (mot penger), og hvor dommere, advokater og psykiatere/psykologer sitter på alle sider av bordet – og hvordan ”anonyme kilder” og ”hemmelige samtaler” kan felle en ”dom” mot et annet menneske.
Bakgrunnen for at gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet – var for å rydde av veien tvil i saker hvor det påstås uriktig dømt.
Arne Treholt-dommen
Da Arne Treholtsaken pågikk i domstolene i 1985, forsøkte jeg å følge med på rettsaken via det som kom frem i mediene. Det er således det grunnlaget jeg bygde min forståelse av saken den gangen, en oppfatning jeg fremdeles har.
På den tiden var nok situasjonen den at mange ble påvirket av den propaganda-krigen som pågikk mellom øst og vest (Nato/ tidligere Sovjetunionen). Det er slike forutinntatte propagandaforhold som kan ha preget etterforskerne i Treholt-saken, og det kan ha påvirket påtalemyndighetene og dommerne ved domsavsigelsene.
Generelt er det slik at for å opprettholde et propagandamaskineri i et maktsystem, trenger man noen "saker" som kan opprettholde myter, spekulasjoner og skape en slags frykt, Det betyr at man trenger et eller flere "offer" (hvor det kan skje at man plukker ut både skyldige som uskyldige) for å kunne opprettholde et fiendebilde. I tillegg trenger man "noen" som ved hjelp av riktige/ eventuelt uriktige påstander kan gjøre noen til offer.
På den tiden (under den såkalte ”kalde krigen”) var det slik at plutselig kunne et vestlig land utvise en diplomat med påstand om "spionasje", hvorpå et østlig land svart dagen derpå med å utvise minst dobbelt så mange vilkårlige diplomater den påfølgende dagen. Hva slags rettstilstand er det?
Var Arne Treholt skyldig på samtlige tiltalepunkt?
Arne Treholdt ble dømt skyldig på "samtlige" av tiltalepunktene (husker jeg ikke feil var det 10 punkter) den gangen dommen falt. Det at Treholt ble dømt på samtlige punkter husker jeg at reagerte jeg kraftig på den gangen. Etter mitt syn ble dommen ble bygd på prinsippet at "tar du den, så tar du den osv" - og ikke på lov og rett, samt rettssikkerhet.
Det er en umenneskelig påkjenning, dersom en person på et eller flere punkt er blitt uskyldig dømt. Selv om det kan være slik at en person er skyldig i et eller flere tiltalepunkt i en tiltale – er det like forbannet et justismord om man dømmes uriktig/ på feil grunnlag på andre punkt i samme tiltale!
Påtalemyndighetene hadde (og har) trolig holdepunkter for å kunne dømme Arne Treholt på 2-3 av tiltalepunktene slik jeg oppfattet saken den gangen i 1985. På de øvrige tiltalepunktene var det etter mitt syn alt for mange usikkerheter, indisier, bruk av hemmelige kilder, udokumenterte påstander og tilfeldigheter osv til at det kunne være riktig at Treholt kunne dømmes på de punktene. Etter at den hemmeligstemplede delen av Treholt-dommen er offentliggjort - endrer jeg ikke syn på den påstanden (den samme som jeg hadde i 1985).
Familiedommen som kom i tillegg
At domstolene i tillegg fradømte Arne Treholt sin sønn retten til å ha kontakt med sin far, var nok en uverdig opptreden og urett begått fra norske myndigheters side.
(Forskning viser at den meste effektive måten å få et torturoffer til å bryte sammen psykisk/ komme i psykisk ubalanse– er å bruke barn som virkemiddel/ ”våpen”. Det viser hvor ekstreme de ansvarlige i domstolene kan være når de ønsker å ramme en person negativt).
Den gangen - som nå (dvs etter frigivelsen av den hemmeligstemplede delen av dommen) - mener jeg fortsatt at påtalemyndighetene/ domstolene trolig har holdepunkter nok til å kunne få dømt Arne Treholt for spionasje (dvs på 2-3 av tiltalepunktene). Men det er etter mitt skjønn ikke noen realitetsendring på statusen på de øvrige tiltalepunktene (indisiepunktene)!
Jeg opplevde den gangen i 1985 at så vel etterforskere, påtalemyndighetene, som domstolene den gangen ble for opptatt av "å levere" fremfor å tenke på rettferdighet og rettssikkerhet fra a til å. Det å ”avsløre” ble en slags heltestatus – dvs forhold som kan ha betydning for senere karriere!
Kan Gjenopptakelseskommisjonen ha tenkt slik?
Gjenopptakelseskommisjonen har antakeligvis/ trolig tenkt noe slik - med den konklusjonen de kom frem til med ikke å gjenoppta saken nylig;
Det er holdepunkter nok for at Arne Treholt opptrådte klandreverdig - forhold som kan omfattes av spionasjelovene. Saken gjenopptas av den grunn ikke fordi det kan skade troverdigheten/ tilliten til påtale- og domsmyndighetene på de punktene som Arne Treholt uriktig kan ha bli dømt for - dvs de punktene som jeg kalte/ kaller - "indisiepunktene". Eller sagt på en annen måte; "Påtale- og domstolsmyndighetene har nok på Treholt til å få ham dømt - men vi må beskytte oss selv fra å bli avslørt på de høyst tvilsomme punktene - altså velger Gjenopptakelseskommisjonen å opprettholde et slags status Quo". Slik velger jeg å tro at Gjenopptakelseskommisjonen kan ha tenkt siden saken ikke blir gjenopptatt.
Politisk dom?
Det er vel også slik at det ligger veldig mye politisk prestisje også i denne dommen - den gang som nå. Kan det være slik at dommen mot Arne Treholt også er en politisk dom – som gjør det ekstra vanskelig å få gjenopptatt saken???
Bare tapere!
Hva er konklusjonen nå;
Etter at Gjenopptakelseskommisjonen ikke vil gjenåpne saken, er det etter mitt syn bare tapere i saken!
Påtale- og domsmyndighetene er tapere (fordi de opprettholder usikkerhet), Arne Treholt er taper (fordi han trolig er dømt for mer enn det er belegg for), og Arne Treholts sønn får aldri tatt igjen årene med tapet av sin far.
Den nest største taperen er Gjenopptakelseskommisjonen - fordi den opprettholder tvil - mer enn den arbeider for at rettssikkerhet, lov og rett skal gjelde i alle saker. Stikk i strid med forutsetningene for opprettelse av kommisjonen.
Den største taperen er trolig "rettssikkerheten" - selve bærebjelken i et demokratisk lov- og rettssystem! At verken politikere, påtalemyndighetene, domstolene, eller gjenopptakelseskommisjonen ser det, er høyst oppsiktsvekkende!
Og mitt spørsmål er; Hvorfor skal det være så vanskelig å få gjenopptatt saker som det er knyttet så mange spekulasjoner til? Slik manglende oppfølginger genererer jo bare flere og nye spekulasjoner.
Hva er rett og hva er eventuelt galt i Treholt-dommen?
Er det domstolenes dom som er riktig? Er det Arne Treholt påstand om at han er helt uskyldig dømt som er riktig? Eller ligger fakta en stand mellom disse ytterpunktene?
Inntil noe annet er bevist, så er jeg ikke enig med domstolenes dom - i den forstand at det kan reises meget sterk tvil til bevisførselen på flere av tiltalepunktene. Og dermed er jeg heller ikke enig med Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon!
Gjenopptakelseskommisjonens sammensetning er feil!
For en gangs skyld må jeg si at tidligere leder i Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen har et poeng. Han hevdet forleden det uheldige ved Gjenopptakelseskommisjonens sammensetning - som bygger på det prinsipp at dommere, advokater og påtalemyndighetene "sitter på alle sidene av bordet" - og kan av den grunn være mer opptatt av å beskytte seg selv og sine - fremfor å få belyst saker hvor det er rimelig grunn til tvil til stede.
Så min konklusjoner at gjenopptakelseskommisjonen har bare en måte å gjenvinne tillit på, og det er at politikerne sørger for at kommisjonen får en annen sammensetning og en fornyet vurdering av dommen Arne Treholt!
Subsidiært bør saken vurderes av andre instanser utenfor Norge!
fredag 10. juni 2011
Hvorfor er bruken av stemmeretten så viktig?
Det å bruke stemmeretten – handler for arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets støtte – om å skape trygghet for arbeid og inntekt, et godt arbeidsmiljø, og et godt velfungerende velferdssamfunn på områder som helse og omsorg, skole og utdanning, og en god infrastruktur. Lønn, trygder og stønader er en viktig del av den politikken.
Det å benytte stemmeretten – handler om å skape verdier, og fordele av overskuddet. Og det handler om å ta vare på klimaet og det økologiske mangfoldet som vi er så veldig avhengig av – og som kommende generasjoner er like avhengig av som oss!
Ikke alle partier tenker slik!
For å skape en fordelingspolitikk, er vi avhengig av en sterk fagbevegelse. Ikke alle partiene ønsker seg noen fagbevegelse – det hevder dissepartiene er ”umoderne”. At arbeidsgiversiden og kapitalkreftene organiserer seg – er ikke noe problem for de samme partiene.
Hvem er disse partiene?
Jo – det fikk vi til overmål demonstrert da Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre la frem sin Arbeidsmiljølov i juni 2005. En lov som heldigvis ikke ble gjort gjeldende – takket være at LO tok grep og bidrog til en annet politisk flertall høsten 2005 – som la Bondevik II-regjeringens Arbeidsmiljølov i skuffen!
Vern om demokratiet!
Demokrati handler om befolkningens rett til å velge sine folkevalgte (tillitsvalgte), og at samfunnets styres etter flertallsvedtak. Når vi som stemmeberettigede velger våre folkevalgte, handler det om at vi gir tillit til de politikerne vi velger. Tillite til blant annet å kunne kreve inn skatter og avgifter – samt til å forvalte fellesskapets verdier og eiendommer ut fra fellesskapets interesser basert på flertallets vilje.
Demokratiets kontrollorgan
Riksrevisjonen er satt til å kontrollere og overvåke forvaltningen av fellesskapets verdier, og til å kontrollere at demokratisk inntatte skatter og avgifter blir forvaltet i tråd med gjeldende beslutningsprosesser og vedtak. Dette systemet sikrer at skatt- og avgifter, og fellesskapets verdier blir forvaltet ut fra nettopp demokratisk styring, kontroll og revisjon, og ut fra gjeldende lover og regler.
De samme prinsippene gjelder for kommunal- og fylkeskommunal forvaltning og revisjon.
Privatisering og AS-ifisering svekker demokratiet!
Når offentlige virksomheter privatiseres eller AS-ifiseres – og hvor det offentlige kjøper tilbake de samme tjenestene i etterkant/ eller at oppdrag settes ut på anbud, til en angitt pris – da “privatiseres” ikke bare den demokratiske politiske styringen, men også det meste av kontrollen og revisjonen. Eller sagt på en annen måte; Den demokratiske styringen begrenses til papirark i form av en kontrakt eller et anbudsdokument.
Det betyr at ved kjøp av tjenester privat, eller gjennom anbud, så settes bruken av skattebetalernes penger utenfor systemet som er underlagt demokratisk styring og kontroll, samt revisjon. Ikke nok med det – i tillegg overlater vi bruken av demokratisk inntatte skatte- og avgiftspenger til helt andre etiske og moralske holdninger enn det som kjennetegner den offentlige revisjonen.
Privat grådighetskultur
Det er dokumentert mange tilfeller av at når private drifter, eller at oppdrag settes ut på anbud, tar eierne/ anbudsinnehavere ut utbytte – noen ganske store - framfor at overskuddet (ikke benyttede midler) tilbakeføres det offentlige og til andre sårt tiltrengte velferdstilbud.
Eller sagt på en annen måte; Privatisering, AS-ifisering, anbud mv innebærer at våre demokratiske inntatte skatter og avgifter går til utbetaling av store privat utbytter og grådighetskulturer - framfor på økt velferd.
Kvaliteten på offentlig velferd
Kvaliteten på offentlig velferd er avhengig at hver krone som er tatt inn i form av skatter- og avgifter går til offentlig velferd! Ikke på usolidarisk fordelingspolitikk. En logikk som det virker som at markedsliberalistene verken har skjønt eller forstått betydningen av!
Nivået på kvaliteten på offentlige velferdstilbud tilligger det våre folkevalgte å bestemme.
Kvalitet på eksisterende velferdstilbud måles i stor grad gjennom brukerundersøkelser. Problemet med slike undersøkelser, er at det ofte mangler kvalitetssikring på at innhentede opplysninger er korrekte. Ofte mangler undersøkelsene forklaringer på hvilke metoder og valg som er anvendt i undersøkelsen. Undersøkelsen mangler ofte også reelle sammenligningsgrunnlag - slik at man har et godt sammenligningsgrunnlag. Det kan også skje at andre enn den som undersøkelsen er utstedt til svarer på vegne av…, osv osv.
Kan på et slikt grunnlag hevde at slike brukerundersøkelser er troverdige?
Fagbevegelsen ligger med brukket rygg i EU, USA og andre steder!
I store deler av Europa ligger fagbevegelsen for tida med mer eller mindre “med brukket rygg”. Hvorfor er det blitt slik? Kan Norge unngå å havne i samme fella?
Kan det ha en sammenheng med at ved innføring av markedsliberalismen, så har fagbevegelsen – i en bit-for-bit-politikk – vært for ettergivne i forhold til å gi avkall på sosialdemokratiske verdier og ideologi? Kan det være slik at mange viktige sosialdemokratiske prinsipper er blitt ofret på markedsliberalistene/ nyliberalistenes alter ved innføring av anbud, privatisering, “fleksibilitet” på lønn og arbeidsvilkår! Spesielt gjelder dette forhold som går arbeidstidsbestemmelser, deltid, bruk av vikarer og vikarbyråer osv? Har vi fått et arbeidsmarked, hvor markedet - med tilhørende sosial dumping/ brutalisering av arbeidslivet – styrer over demokratiet og arbeidstakerens interesser. Er det slik at arbeidsgiverne har fått for stor makt over arbeidstakernes og demokratiets interesser når det gjelder å sikre alle trygge jobber og et godt arbeidsmiljø?
En sterk fagbevegelse er helt avgjørende
Vårt velferdssamfunn er avhengig av å ha en sterk fagbevegelse! Vi trenger et balansert forhold mellom fagbevegelsen, arbeidsgiversiden og det offentlige.
Det er vi som velgere som må styre samfunnsutviklingen – gjennom å bruke vår stemmerett, delta i samfunnsdebattene, og forsvare vårt demokrati. Det betyr at vi ikke må havne i den situasjonen at vi blir brikker i et kynisk spill på privatiseringens og anbudspolitikkens premisser.
Bærebjelken i den norske velferdsmodellen – har vært, og er, trepartssamarbeidet mellom arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og det offentlig. Den balansen må ikke forrykkes – slik særlig Høyre og Fremskrittspartiet vil!
Tilliten til hvordan dine og mine skattepenger forvaltes, er best tjent med at forvaltningene skjer gjennom demokratiske beslutninger og tilsyn – dvs gjennom våre styrende politiske organer (de vi stemmeberettigede har gitt tillit til)! Den tilliten har grådige privatpersoner i styrer, og råd, og eiere av virksomheter vist til overmål at de ikke behersker! Disse grådige privatpersonene har i stedet blitt et utstillingsvindu på å berike seg på andres penger – og undergrave velferdssamfunnet og tilhørende fordelingspolitikk!
Din bruk av stemmeretten - handler om skape trygge jobber og et bedre arbeidsmiljø, samt skape trygghet for et solidarisk velferdssafunn!
Det å benytte stemmeretten – handler om å skape verdier, og fordele av overskuddet. Og det handler om å ta vare på klimaet og det økologiske mangfoldet som vi er så veldig avhengig av – og som kommende generasjoner er like avhengig av som oss!
Ikke alle partier tenker slik!
For å skape en fordelingspolitikk, er vi avhengig av en sterk fagbevegelse. Ikke alle partiene ønsker seg noen fagbevegelse – det hevder dissepartiene er ”umoderne”. At arbeidsgiversiden og kapitalkreftene organiserer seg – er ikke noe problem for de samme partiene.
Hvem er disse partiene?
Jo – det fikk vi til overmål demonstrert da Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre la frem sin Arbeidsmiljølov i juni 2005. En lov som heldigvis ikke ble gjort gjeldende – takket være at LO tok grep og bidrog til en annet politisk flertall høsten 2005 – som la Bondevik II-regjeringens Arbeidsmiljølov i skuffen!
Vern om demokratiet!
Demokrati handler om befolkningens rett til å velge sine folkevalgte (tillitsvalgte), og at samfunnets styres etter flertallsvedtak. Når vi som stemmeberettigede velger våre folkevalgte, handler det om at vi gir tillit til de politikerne vi velger. Tillite til blant annet å kunne kreve inn skatter og avgifter – samt til å forvalte fellesskapets verdier og eiendommer ut fra fellesskapets interesser basert på flertallets vilje.
Demokratiets kontrollorgan
Riksrevisjonen er satt til å kontrollere og overvåke forvaltningen av fellesskapets verdier, og til å kontrollere at demokratisk inntatte skatter og avgifter blir forvaltet i tråd med gjeldende beslutningsprosesser og vedtak. Dette systemet sikrer at skatt- og avgifter, og fellesskapets verdier blir forvaltet ut fra nettopp demokratisk styring, kontroll og revisjon, og ut fra gjeldende lover og regler.
De samme prinsippene gjelder for kommunal- og fylkeskommunal forvaltning og revisjon.
Privatisering og AS-ifisering svekker demokratiet!
Når offentlige virksomheter privatiseres eller AS-ifiseres – og hvor det offentlige kjøper tilbake de samme tjenestene i etterkant/ eller at oppdrag settes ut på anbud, til en angitt pris – da “privatiseres” ikke bare den demokratiske politiske styringen, men også det meste av kontrollen og revisjonen. Eller sagt på en annen måte; Den demokratiske styringen begrenses til papirark i form av en kontrakt eller et anbudsdokument.
Det betyr at ved kjøp av tjenester privat, eller gjennom anbud, så settes bruken av skattebetalernes penger utenfor systemet som er underlagt demokratisk styring og kontroll, samt revisjon. Ikke nok med det – i tillegg overlater vi bruken av demokratisk inntatte skatte- og avgiftspenger til helt andre etiske og moralske holdninger enn det som kjennetegner den offentlige revisjonen.
Privat grådighetskultur
Det er dokumentert mange tilfeller av at når private drifter, eller at oppdrag settes ut på anbud, tar eierne/ anbudsinnehavere ut utbytte – noen ganske store - framfor at overskuddet (ikke benyttede midler) tilbakeføres det offentlige og til andre sårt tiltrengte velferdstilbud.
Eller sagt på en annen måte; Privatisering, AS-ifisering, anbud mv innebærer at våre demokratiske inntatte skatter og avgifter går til utbetaling av store privat utbytter og grådighetskulturer - framfor på økt velferd.
Kvaliteten på offentlig velferd
Kvaliteten på offentlig velferd er avhengig at hver krone som er tatt inn i form av skatter- og avgifter går til offentlig velferd! Ikke på usolidarisk fordelingspolitikk. En logikk som det virker som at markedsliberalistene verken har skjønt eller forstått betydningen av!
Nivået på kvaliteten på offentlige velferdstilbud tilligger det våre folkevalgte å bestemme.
Kvalitet på eksisterende velferdstilbud måles i stor grad gjennom brukerundersøkelser. Problemet med slike undersøkelser, er at det ofte mangler kvalitetssikring på at innhentede opplysninger er korrekte. Ofte mangler undersøkelsene forklaringer på hvilke metoder og valg som er anvendt i undersøkelsen. Undersøkelsen mangler ofte også reelle sammenligningsgrunnlag - slik at man har et godt sammenligningsgrunnlag. Det kan også skje at andre enn den som undersøkelsen er utstedt til svarer på vegne av…, osv osv.
Kan på et slikt grunnlag hevde at slike brukerundersøkelser er troverdige?
Fagbevegelsen ligger med brukket rygg i EU, USA og andre steder!
I store deler av Europa ligger fagbevegelsen for tida med mer eller mindre “med brukket rygg”. Hvorfor er det blitt slik? Kan Norge unngå å havne i samme fella?
Kan det ha en sammenheng med at ved innføring av markedsliberalismen, så har fagbevegelsen – i en bit-for-bit-politikk – vært for ettergivne i forhold til å gi avkall på sosialdemokratiske verdier og ideologi? Kan det være slik at mange viktige sosialdemokratiske prinsipper er blitt ofret på markedsliberalistene/ nyliberalistenes alter ved innføring av anbud, privatisering, “fleksibilitet” på lønn og arbeidsvilkår! Spesielt gjelder dette forhold som går arbeidstidsbestemmelser, deltid, bruk av vikarer og vikarbyråer osv? Har vi fått et arbeidsmarked, hvor markedet - med tilhørende sosial dumping/ brutalisering av arbeidslivet – styrer over demokratiet og arbeidstakerens interesser. Er det slik at arbeidsgiverne har fått for stor makt over arbeidstakernes og demokratiets interesser når det gjelder å sikre alle trygge jobber og et godt arbeidsmiljø?
En sterk fagbevegelse er helt avgjørende
Vårt velferdssamfunn er avhengig av å ha en sterk fagbevegelse! Vi trenger et balansert forhold mellom fagbevegelsen, arbeidsgiversiden og det offentlige.
Det er vi som velgere som må styre samfunnsutviklingen – gjennom å bruke vår stemmerett, delta i samfunnsdebattene, og forsvare vårt demokrati. Det betyr at vi ikke må havne i den situasjonen at vi blir brikker i et kynisk spill på privatiseringens og anbudspolitikkens premisser.
Bærebjelken i den norske velferdsmodellen – har vært, og er, trepartssamarbeidet mellom arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og det offentlig. Den balansen må ikke forrykkes – slik særlig Høyre og Fremskrittspartiet vil!
Tilliten til hvordan dine og mine skattepenger forvaltes, er best tjent med at forvaltningene skjer gjennom demokratiske beslutninger og tilsyn – dvs gjennom våre styrende politiske organer (de vi stemmeberettigede har gitt tillit til)! Den tilliten har grådige privatpersoner i styrer, og råd, og eiere av virksomheter vist til overmål at de ikke behersker! Disse grådige privatpersonene har i stedet blitt et utstillingsvindu på å berike seg på andres penger – og undergrave velferdssamfunnet og tilhørende fordelingspolitikk!
Din bruk av stemmeretten - handler om skape trygge jobber og et bedre arbeidsmiljø, samt skape trygghet for et solidarisk velferdssafunn!
fredag 3. juni 2011
Anbudspolitikkens galskap II
NRK meddelte i dag at en undersøkelse blant helseforetakene, som viser at halvparten av vikarbyråene som har vært leid inn – har brutt Arbeidsmiljøloven, og ikke utbetalt overtid til sine ansatte. Som privatperson reagerte jeg kraftig på denne nyheten.
Nå må regjeringen ta grep å ta tilbake demokratisk styring, kontroll og revisjon av sykehusdriften! Sykehusene må bli tilbakeført forvaltningen!
Å opprette helseforetak, samt ”privatisere sykehusene” - gjennom å sette inn privatpersoner i sykehusstyrene viser seg å ha vært et stort feilgrep. Enda verre var det å erstatte forvaltningsdrift med markedsliberalistisk politikk, og med regnskapssystemene tilhørende New Public Management!
At medlemmene i sykehusstyrene, som er håndplukker blant gutte- og jenteklubben grei (nyliberalistklubben), velger vikarbyråer - og dermed sosial dumping som løsninger for sykehusene - er ingen overraskelse.
Ansvaret for helse- miljø- og sikkerhet (i Arbeidsmiljøloven) – herunder arbeidstidskapitlet – tilligger innleier (sykehusstyrene). At det ikke har vært ført kontroll med at arbeidstidsbestemmelsene blir overholdt hos innleid arbeidskraft – dokumenterer yterligere hvor feil det har vært ” å privatisere” driften av sykehusene. Privatpersonene i sykehusene har i den foreliggende undersøkelsen vist at de tar ikke ansvar for en helhetlig personalpolitikk! De svikter sin arbeidsgiverrolle!
Det måtte en granskning til for å avsløre at halvparten av vikarbyråene bryter lovverket – det viser at styrene har ikke kontroll på hva de driver med!.
Sosial dumping av arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, og en brutalisering av arbeidslivet – er et av kjernemålene i den markedsliberalistiske tenkningen! Dvs den politikken som Høyre og Fremskrittspartiet vil allmenngjøre i Norge. Fremskrittspartiet og Høyre mener at det ikke er nok at arbeidsgiver styrer arbeidstakers arbeidstid – Fremskrittspartiet og Høyre vil ha innført en arbeidsmiljølov hvor arbeidsgiver også styrer arbeidstakernes fritid! Slik fungerer markedsliberalismen, slik fungerer høyrepolitikken, slik fungerer EUs arbeidslivspolitikk!
Vi har fått nok et eksempel på anbudspolitikkens galskap! Styrene i sykehusene velger billigste anbud. Dvs i praksis si de virksomhetene som driver den verste sosial dumpingspolitikken – og brutalisering av arbeidslivet!
Nå må politikerne ta tilbake styringen over sykehusene – og vise at de mener alvor i at lønns- og arbeidsvilkårene skal følges i alle virksomheter hvor det offentlige er involvert! Sykehusreformen – er ikke annet markedsliberalistisk høyrepolitikk – som har vært, og er, et stort feilgrep.
Nå må regjeringen ta grep å ta tilbake demokratisk styring, kontroll og revisjon av sykehusdriften! Sykehusene må bli tilbakeført forvaltningen!
Å opprette helseforetak, samt ”privatisere sykehusene” - gjennom å sette inn privatpersoner i sykehusstyrene viser seg å ha vært et stort feilgrep. Enda verre var det å erstatte forvaltningsdrift med markedsliberalistisk politikk, og med regnskapssystemene tilhørende New Public Management!
At medlemmene i sykehusstyrene, som er håndplukker blant gutte- og jenteklubben grei (nyliberalistklubben), velger vikarbyråer - og dermed sosial dumping som løsninger for sykehusene - er ingen overraskelse.
Ansvaret for helse- miljø- og sikkerhet (i Arbeidsmiljøloven) – herunder arbeidstidskapitlet – tilligger innleier (sykehusstyrene). At det ikke har vært ført kontroll med at arbeidstidsbestemmelsene blir overholdt hos innleid arbeidskraft – dokumenterer yterligere hvor feil det har vært ” å privatisere” driften av sykehusene. Privatpersonene i sykehusene har i den foreliggende undersøkelsen vist at de tar ikke ansvar for en helhetlig personalpolitikk! De svikter sin arbeidsgiverrolle!
Det måtte en granskning til for å avsløre at halvparten av vikarbyråene bryter lovverket – det viser at styrene har ikke kontroll på hva de driver med!.
Sosial dumping av arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, og en brutalisering av arbeidslivet – er et av kjernemålene i den markedsliberalistiske tenkningen! Dvs den politikken som Høyre og Fremskrittspartiet vil allmenngjøre i Norge. Fremskrittspartiet og Høyre mener at det ikke er nok at arbeidsgiver styrer arbeidstakers arbeidstid – Fremskrittspartiet og Høyre vil ha innført en arbeidsmiljølov hvor arbeidsgiver også styrer arbeidstakernes fritid! Slik fungerer markedsliberalismen, slik fungerer høyrepolitikken, slik fungerer EUs arbeidslivspolitikk!
Vi har fått nok et eksempel på anbudspolitikkens galskap! Styrene i sykehusene velger billigste anbud. Dvs i praksis si de virksomhetene som driver den verste sosial dumpingspolitikken – og brutalisering av arbeidslivet!
Nå må politikerne ta tilbake styringen over sykehusene – og vise at de mener alvor i at lønns- og arbeidsvilkårene skal følges i alle virksomheter hvor det offentlige er involvert! Sykehusreformen – er ikke annet markedsliberalistisk høyrepolitikk – som har vært, og er, et stort feilgrep.
Hva skjer med svensk ungdom?
NRK melder følgende jf en undersøkelse blant svensk ungdom;
•
• Hver femte (21 prosent) kan tenke seg å stemme på en politiker som tilbyr penger eller en annen gave i et valg til nasjonalforsamlingen.
• 28 prosent kan tenke seg å stemme på et annet parti, hvis en kandidat for partiet skaffet en jobb til noen som står personen nær.
• Mer enn hver fjerde synes det hadde vært «ganske eller veldig bra» hvis Sverige ble styrt av en sterk, diktatorisk leder som ikke måtte bry seg om valg.
Det er spesielt svarene fra unge voksne mellom 18 og 29 år som vekker oppsikt i undersøkelsen, og som er gjengitt av SVT.
Kan dette være et resultat av markedsliberalismen, og hvordan den har sviktet svensk ungdom? Arbeidsledigheten blant svensk ungdom er meget høy, og mange svenske ungdommer har måttet ta jobber i andre land.
Kan årsaken være EUs politikk – med et stort demokratisk underskudd (bare 43 % valgoppslutning) – som ensidig bare tar hensyn til milliardærene, som skaper slike holdninger? Dvs den arbeiderfiendtlige politikken som EU fører? Har markedsliberalismen ødelagt holdningene til store deler av den svenske ungdommen?
Det mest skremmende med undersøkelsen, er at den avdekker en gryende begynnelse på likegyldighet i forhold til fellesskapsinteresser og demokratisk styring, kontroll og revisjon, samt det som går på likeverdighet i forhold til lov og rett!
•
• Hver femte (21 prosent) kan tenke seg å stemme på en politiker som tilbyr penger eller en annen gave i et valg til nasjonalforsamlingen.
• 28 prosent kan tenke seg å stemme på et annet parti, hvis en kandidat for partiet skaffet en jobb til noen som står personen nær.
• Mer enn hver fjerde synes det hadde vært «ganske eller veldig bra» hvis Sverige ble styrt av en sterk, diktatorisk leder som ikke måtte bry seg om valg.
Det er spesielt svarene fra unge voksne mellom 18 og 29 år som vekker oppsikt i undersøkelsen, og som er gjengitt av SVT.
Kan dette være et resultat av markedsliberalismen, og hvordan den har sviktet svensk ungdom? Arbeidsledigheten blant svensk ungdom er meget høy, og mange svenske ungdommer har måttet ta jobber i andre land.
Kan årsaken være EUs politikk – med et stort demokratisk underskudd (bare 43 % valgoppslutning) – som ensidig bare tar hensyn til milliardærene, som skaper slike holdninger? Dvs den arbeiderfiendtlige politikken som EU fører? Har markedsliberalismen ødelagt holdningene til store deler av den svenske ungdommen?
Det mest skremmende med undersøkelsen, er at den avdekker en gryende begynnelse på likegyldighet i forhold til fellesskapsinteresser og demokratisk styring, kontroll og revisjon, samt det som går på likeverdighet i forhold til lov og rett!
torsdag 2. juni 2011
Anbudspolitikkens galskap!
Å sette mennesker ut på anbud, er noe av det verste jeg opplever å lese om. Det er rett og slett uanstendig og uakseptabelt.
Ivar Johansen har lagt ut følgende på sin blogg i dag (03.06.2011), sitat;
Anbudstorget: 120 personer med psykiske lidelser og rusproblemer
De 5 indre-by-bydelene Frogner, St. Hanshaugen, Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo la tirsdag ut tidenes anbud, med samlet verdi på opp mot nesten 1 milliard kroner (975 millioner): "rammeavtale med leverandører for kjøp av enkeltstående heldøgns bo- og omsorgstjenester til voksne personer med psykiske lidelser og eventuelle rusproblemer." De regner med at dette dreier seg om totalt sett rundt 120 plasser.
Her skal enkeltmennesker i hopetall etter hvert settes ut på anbudstorget, slik det politiske flertall i bystyret ønsker. Men en ros skal disse bydelene ha: mens de tidligere har lagt enkeltmennesker sykehistorie ut på det åpne anbudstorget, til alminnelig skue for alle og enhver, legger de nå opp til et en rammeavtale. Den enkelte person skjermes noe, ved at det enkelte anbud senere vil skje internt blant anbudsvinnerne som får rammeavtale.
Men bydelene kunne sagt; dette løser kommunen selv. Anbudstorget er ikke et egnet sted for å bygge opp stabile og trygge bo- og omsorgstilbud til mennesker som er i en vanskelig livssituasjon.
Sitat slutt.
Kommentar;
Tenk at man i et såkalt "moderne" samfunn i det hele tatt er i stand til å sette mennesker ut på anbud! Og med et system hvor den som betaler minst får tilslaget!
Men dette er et resultat av markedsliberalisme, og bruk av regnskapssystemene til New Public Management (NPM) i offentlig sektor.
Hva slags menneskesyn, og hva slags etikk og moral bor det i markedsliberalister/ nyliberalister som kan få seg til å sette mennesker ut på anbud – og hvor den som gir det billigste (les kvalitativt dårligste) tilbudet får tilslaget?
Det er så man virkelig får frysninger nedover ryggen – og det er bare å konstatere at menneskeverdet står ikke høyt i vårt "moderne" samfunn. Det minner meg mer om 1800-tallets tankegang!
Prinsippene minner om det man leste om fra 1800-tallet, da barnehjemsbarn ble brakt til torget, og solgt til den som gav det laveste anbudet. Dvs til den som gav det kvalitativt dårligste tilbudet for barnet.
Den gangen lå dødeligheten hos barnehjemsbarn på ca 50 %, og man kunne kjenne igjen barnevernsbarn gjennom at de var underernærte – og derav hadde en gul/ grå hudfarve, gikk dårlig kledd osv. Barnearbeid og mishandling hørte ofte med på dagsorden.
Lærdommen av tidligere tiders anbudspolitikk på mennesker bør være at det er nedverdigende, uverdig og uakseptabelt! Hvorfor skal vi i et ”moderne” samfunn gjeninnføre det som oppfattes som nedverdigende, uverdig og uakseptabelt?
Som Ivar Johansen skriver, sitat; ”Men bydelene kunne sagt; dette løser kommunen selv”!
Ivar Johansen har lagt ut følgende på sin blogg i dag (03.06.2011), sitat;
Anbudstorget: 120 personer med psykiske lidelser og rusproblemer
De 5 indre-by-bydelene Frogner, St. Hanshaugen, Sagene, Grünerløkka og Gamle Oslo la tirsdag ut tidenes anbud, med samlet verdi på opp mot nesten 1 milliard kroner (975 millioner): "rammeavtale med leverandører for kjøp av enkeltstående heldøgns bo- og omsorgstjenester til voksne personer med psykiske lidelser og eventuelle rusproblemer." De regner med at dette dreier seg om totalt sett rundt 120 plasser.
Her skal enkeltmennesker i hopetall etter hvert settes ut på anbudstorget, slik det politiske flertall i bystyret ønsker. Men en ros skal disse bydelene ha: mens de tidligere har lagt enkeltmennesker sykehistorie ut på det åpne anbudstorget, til alminnelig skue for alle og enhver, legger de nå opp til et en rammeavtale. Den enkelte person skjermes noe, ved at det enkelte anbud senere vil skje internt blant anbudsvinnerne som får rammeavtale.
Men bydelene kunne sagt; dette løser kommunen selv. Anbudstorget er ikke et egnet sted for å bygge opp stabile og trygge bo- og omsorgstilbud til mennesker som er i en vanskelig livssituasjon.
Sitat slutt.
Kommentar;
Tenk at man i et såkalt "moderne" samfunn i det hele tatt er i stand til å sette mennesker ut på anbud! Og med et system hvor den som betaler minst får tilslaget!
Men dette er et resultat av markedsliberalisme, og bruk av regnskapssystemene til New Public Management (NPM) i offentlig sektor.
Hva slags menneskesyn, og hva slags etikk og moral bor det i markedsliberalister/ nyliberalister som kan få seg til å sette mennesker ut på anbud – og hvor den som gir det billigste (les kvalitativt dårligste) tilbudet får tilslaget?
Det er så man virkelig får frysninger nedover ryggen – og det er bare å konstatere at menneskeverdet står ikke høyt i vårt "moderne" samfunn. Det minner meg mer om 1800-tallets tankegang!
Prinsippene minner om det man leste om fra 1800-tallet, da barnehjemsbarn ble brakt til torget, og solgt til den som gav det laveste anbudet. Dvs til den som gav det kvalitativt dårligste tilbudet for barnet.
Den gangen lå dødeligheten hos barnehjemsbarn på ca 50 %, og man kunne kjenne igjen barnevernsbarn gjennom at de var underernærte – og derav hadde en gul/ grå hudfarve, gikk dårlig kledd osv. Barnearbeid og mishandling hørte ofte med på dagsorden.
Lærdommen av tidligere tiders anbudspolitikk på mennesker bør være at det er nedverdigende, uverdig og uakseptabelt! Hvorfor skal vi i et ”moderne” samfunn gjeninnføre det som oppfattes som nedverdigende, uverdig og uakseptabelt?
Som Ivar Johansen skriver, sitat; ”Men bydelene kunne sagt; dette løser kommunen selv”!
Spådommene om EU som slo til
Foran folkeavstemningen om EU i 1994, var en spådommene at eventuelle valgte personer til EUs organer etter hvert vil leve fjernt nokså fra hverdagen til folket de er satt til å lede. Man kan trygt fastslå at de spådommene er kommet til syne! Mens land som Hellas, Portugal, Irland, Spania, Italia og Storbritannia sliter enormt med sin økonomi, kan man lese følgende på VG-nettet i dag (03.06.2011), sitat;
Skandaleavsløring: EU-toppene veltet seg i luksus
LUKSUS: Europakommisjonens president José Manuel Barroso har hatt
et høyt forbruk på sine reiser.
Av Geir Arne Kippernes
(VG Nett)
José Manuel Barroso og EU-toppene har svidd av millioner på privatfly, cocktailfester, luksushoteller og rådyre gaver.
Pengene sitter løst i EU.
I samme periode som president José Manuel Barroso i Europakommisjonen deltok på FNs klimapanel i New York i 2009, brukte han nesten to millioner kroner på privatfly.
Bureau of Investigative Journalism har gått gjennom EU-kommisjonen pengebruk de siste fem årene. I denne perioden har kommisjonen brukt svimlende 58 millioner kroner til leie av privatfly for sine medlemmer.
The Guardian skriver at Europakommisjonen nekter si noe annet om beløpene enn at de bekrefter at presidentens kontor brukte nærmere to millioner på privatfly i 2009. De nekter også å svare på Barroso reiste alene med flyet til miljøkonferansen.
Stor hotellregning
Og den ville pengebruken stopper ikke der.
Barroso og hans åtte assistenter fikk en regning på hele 216.000 kroner etter et firedagers besøk på New York Penisula Hotel i forbindelse med deltakelsen på FNs klimapanel.
Delegasjonen hadde tydeligvis en ekstravagant livsstil og bodde på suiter som i gjennomsnitt kostet over 6000 kroner natten.
EU-festene er heller ikke av det billige slaget. I 2009 ble det brukt cirka 2,3 millioner på cocktailfester.
Eksklusive gaver
Det kan også være lønnsomt å bli leid inn som taler for
Europakommisjonen. Mellom 2008 og 2010 ble det delt ut smykker, mansjettknapper og fyllepenner til en verdi av 150.000 kroner til talere.
Avsløringene vil kaste nytt lys over kommisjonens ønske om å øke budsjettet med 4,9 prosent neste år. Dette i en tid da flere av EU-landene sliter med økonomien og dundrende underskudd.
- Våre funn reiser ikke bare spørsmål om at skattebetalernes penger forsvinner, men også hvordan de ansvarlige i Europakommisjonen bruker pengene sine, sier redaktør Iain Overton i Bureau of Investigative Journalism til VG Nett.
Barroso ble i 2009 gjenvalgt av EU-parlamentet til en ny femårsperiode som president i EU-kommisjonen.
Sitat slutt.
Kommentar;
Og dette vanviddet er Norge med å betale på gjennom EØS-avtalen! Heldigvis har det norske folk vett og forstand nok til å si nei medlemskap i EU!
Skandaleavsløring: EU-toppene veltet seg i luksus
LUKSUS: Europakommisjonens president José Manuel Barroso har hatt
et høyt forbruk på sine reiser.
Av Geir Arne Kippernes
(VG Nett)
José Manuel Barroso og EU-toppene har svidd av millioner på privatfly, cocktailfester, luksushoteller og rådyre gaver.
Pengene sitter løst i EU.
I samme periode som president José Manuel Barroso i Europakommisjonen deltok på FNs klimapanel i New York i 2009, brukte han nesten to millioner kroner på privatfly.
Bureau of Investigative Journalism har gått gjennom EU-kommisjonen pengebruk de siste fem årene. I denne perioden har kommisjonen brukt svimlende 58 millioner kroner til leie av privatfly for sine medlemmer.
The Guardian skriver at Europakommisjonen nekter si noe annet om beløpene enn at de bekrefter at presidentens kontor brukte nærmere to millioner på privatfly i 2009. De nekter også å svare på Barroso reiste alene med flyet til miljøkonferansen.
Stor hotellregning
Og den ville pengebruken stopper ikke der.
Barroso og hans åtte assistenter fikk en regning på hele 216.000 kroner etter et firedagers besøk på New York Penisula Hotel i forbindelse med deltakelsen på FNs klimapanel.
Delegasjonen hadde tydeligvis en ekstravagant livsstil og bodde på suiter som i gjennomsnitt kostet over 6000 kroner natten.
EU-festene er heller ikke av det billige slaget. I 2009 ble det brukt cirka 2,3 millioner på cocktailfester.
Eksklusive gaver
Det kan også være lønnsomt å bli leid inn som taler for
Europakommisjonen. Mellom 2008 og 2010 ble det delt ut smykker, mansjettknapper og fyllepenner til en verdi av 150.000 kroner til talere.
Avsløringene vil kaste nytt lys over kommisjonens ønske om å øke budsjettet med 4,9 prosent neste år. Dette i en tid da flere av EU-landene sliter med økonomien og dundrende underskudd.
- Våre funn reiser ikke bare spørsmål om at skattebetalernes penger forsvinner, men også hvordan de ansvarlige i Europakommisjonen bruker pengene sine, sier redaktør Iain Overton i Bureau of Investigative Journalism til VG Nett.
Barroso ble i 2009 gjenvalgt av EU-parlamentet til en ny femårsperiode som president i EU-kommisjonen.
Sitat slutt.
Kommentar;
Og dette vanviddet er Norge med å betale på gjennom EØS-avtalen! Heldigvis har det norske folk vett og forstand nok til å si nei medlemskap i EU!
De lukkede partyselskapene
Bør noen sette et mer kritisk lys på de lukkede partyselskapene? Hva skjer i disse selskapene - utover feiringene? Hvilke kontakter knyttes? Hvilke underliggende formål har disse selskapene? Hvem inviteres osv?
Nylig kunne vi lese at Petter Stordalen inviterte til en ”hippi-fest”. Om lag 270 personer ble invitert, og selskapet skal angivelig ha kostet om lag 4 millioner kroner. Dvs en pris på litt i underkant av kr 15 000 pr person. Slike selskaper er det ikke så mange andre enn mangemillionærene som har økonomi til å holde. Skaper disse partyselskapene et demokratisk problem?
Det er grunnlag for å hevde at disse partyselskapene - i størrelsesorden 4 millioner kroner - handler trolig om noe mer enn bare det å feste/ feire. En hver forstår jo at en person bruker ikke 4 millioner på et enkelt selskapsparty – uten at det er en form for langsiktig investering å håp om enklere/ lettere å få gjenytelser tilbake på et senere tidspunkt! Et eksempel på en gjenytelse – er det vi ser at den rike eliten privatiserer de flotteste strandområdende vi har i landet – uten protester fra de politiske samfunnstoppene. Det skjer jo ganske ofte her til lands.
Problemet med å invitere ”viktige personer” ble for alvor synlig da Stein Erik Hagen kjøpte en hest til kongefamilien. ”Å kjøpe” seg vennskap med kongefamilien gir status – også politisk.
Da Stein Erik Hagen giftet seg, ble daværende statsminister Kjell Magne Bondevik, finansminister Per Kristian Foss, næringsminister Ansgar Gabrielsen og miljøvernminister Børge Brende invitert til bryllupet. Dette kan ikke oppfattes annerledes enn at Stein Erik Hagen inviterte personer langt ut over det som kan oppfattes som hans og hans tilkomne nærmeste familie- og vennskapskrets!
Det å invitere/ gi gaver til samfunnstopper – slik Stein Erik Hagen gjorde - handler trolig om at det er slik at ”enkelte ønsker å bli sett gjennom andre” profilerte personer. Det handler om å skaffe seg en posisjon - gjennom andre viktige personer - for selv å komme i en slags statusposisjon.
Hvem inviteres utover kjente samfunnstopper på slike partyselskaper?
Dersom ryktene stemmer, blir så godt som alltid viktige medietopper invitert i slike selskaper. Er det slik? Er gjestelistene hemmelige? Dette bør etter mitt syn granskes!
Kan det da være slik at den viktige samfunnsaktøren – som pressen er – blir kneblet gjennom tilstedeværelse på denne type invitasjoner?
Det må være tillatt å reise slike viktige etiske spørsmål, for generelt er vel vi mennesker utstyrt slik at man snakker ikke negativt i ettertid om de ”vennene” som man blir invitert, spesielt ikke når man deltar i eksempelvis et 4 millioner kroners party.
Tilsvarende er det grunn til å mistenke at andre viktige samfunnstopper som ble invitert - og deltar på slike partyselskaper – får problemer med å avslå politiske/ andre ønsker som gjenytelse ovenfor slike ”gjestfrie” personer når de kommer i befatning med slike saker.
Eller det kan også være slik at; Hvem våger å si nei til politiske/ andre ønsker til slike ”viktige” partyløver – dersom man er interessert i en videre karriere? Det kan også være en problemstilling.
Jeg opplever - i forhold til det omtalte partyselskaper, at det er ikke personer som Stein Erik Hagen, Petter Stordalen m.fl (partyinnbyderne) som er det største problemet.
Det største problemet er de samfunnstoppene som sier ja takk til å delta i slike partysammenkomster. Det vil si samfunnstopper som har et etisk og demokratisk politisk ansvar å ivareta ovenfor befolkningen og samfunnet - eksempelvis innenfor områdene finans, jus, forvaltning, presse og politikk. Er disse habile i ettertid – etter slike partyselskaper? Og spesielt når samfunnet opplever at det generelt ikke settes grenser når det gjelder godkjennelser av søknader og saker som fraviker fra gjeldende vedtak, lover og regler – innsendt av spekulanter/ partyselskapsinnbydere!
Dette innlegget handler om prinsipper – og ikke så mye om omtalte personer. Jeg mener at omtalte kan representere en ukultur – en (u)kultur som det er grunnlag for å granske og nyere etter i sømmene. I det minste trenger vi en debatt om det. Det er mange som opplever at det er ikke likhet for lover og regelverk! Det oppleves at de med penger – de som holder partyselskaper – ofte til å bli underlagt andre regler en de demokratisk vedtatte lovene og reglene! Dvs at dette handler om et demokratisk problem!
Nylig kunne vi lese at Petter Stordalen inviterte til en ”hippi-fest”. Om lag 270 personer ble invitert, og selskapet skal angivelig ha kostet om lag 4 millioner kroner. Dvs en pris på litt i underkant av kr 15 000 pr person. Slike selskaper er det ikke så mange andre enn mangemillionærene som har økonomi til å holde. Skaper disse partyselskapene et demokratisk problem?
Det er grunnlag for å hevde at disse partyselskapene - i størrelsesorden 4 millioner kroner - handler trolig om noe mer enn bare det å feste/ feire. En hver forstår jo at en person bruker ikke 4 millioner på et enkelt selskapsparty – uten at det er en form for langsiktig investering å håp om enklere/ lettere å få gjenytelser tilbake på et senere tidspunkt! Et eksempel på en gjenytelse – er det vi ser at den rike eliten privatiserer de flotteste strandområdende vi har i landet – uten protester fra de politiske samfunnstoppene. Det skjer jo ganske ofte her til lands.
Problemet med å invitere ”viktige personer” ble for alvor synlig da Stein Erik Hagen kjøpte en hest til kongefamilien. ”Å kjøpe” seg vennskap med kongefamilien gir status – også politisk.
Da Stein Erik Hagen giftet seg, ble daværende statsminister Kjell Magne Bondevik, finansminister Per Kristian Foss, næringsminister Ansgar Gabrielsen og miljøvernminister Børge Brende invitert til bryllupet. Dette kan ikke oppfattes annerledes enn at Stein Erik Hagen inviterte personer langt ut over det som kan oppfattes som hans og hans tilkomne nærmeste familie- og vennskapskrets!
Det å invitere/ gi gaver til samfunnstopper – slik Stein Erik Hagen gjorde - handler trolig om at det er slik at ”enkelte ønsker å bli sett gjennom andre” profilerte personer. Det handler om å skaffe seg en posisjon - gjennom andre viktige personer - for selv å komme i en slags statusposisjon.
Hvem inviteres utover kjente samfunnstopper på slike partyselskaper?
Dersom ryktene stemmer, blir så godt som alltid viktige medietopper invitert i slike selskaper. Er det slik? Er gjestelistene hemmelige? Dette bør etter mitt syn granskes!
Kan det da være slik at den viktige samfunnsaktøren – som pressen er – blir kneblet gjennom tilstedeværelse på denne type invitasjoner?
Det må være tillatt å reise slike viktige etiske spørsmål, for generelt er vel vi mennesker utstyrt slik at man snakker ikke negativt i ettertid om de ”vennene” som man blir invitert, spesielt ikke når man deltar i eksempelvis et 4 millioner kroners party.
Tilsvarende er det grunn til å mistenke at andre viktige samfunnstopper som ble invitert - og deltar på slike partyselskaper – får problemer med å avslå politiske/ andre ønsker som gjenytelse ovenfor slike ”gjestfrie” personer når de kommer i befatning med slike saker.
Eller det kan også være slik at; Hvem våger å si nei til politiske/ andre ønsker til slike ”viktige” partyløver – dersom man er interessert i en videre karriere? Det kan også være en problemstilling.
Jeg opplever - i forhold til det omtalte partyselskaper, at det er ikke personer som Stein Erik Hagen, Petter Stordalen m.fl (partyinnbyderne) som er det største problemet.
Det største problemet er de samfunnstoppene som sier ja takk til å delta i slike partysammenkomster. Det vil si samfunnstopper som har et etisk og demokratisk politisk ansvar å ivareta ovenfor befolkningen og samfunnet - eksempelvis innenfor områdene finans, jus, forvaltning, presse og politikk. Er disse habile i ettertid – etter slike partyselskaper? Og spesielt når samfunnet opplever at det generelt ikke settes grenser når det gjelder godkjennelser av søknader og saker som fraviker fra gjeldende vedtak, lover og regler – innsendt av spekulanter/ partyselskapsinnbydere!
Dette innlegget handler om prinsipper – og ikke så mye om omtalte personer. Jeg mener at omtalte kan representere en ukultur – en (u)kultur som det er grunnlag for å granske og nyere etter i sømmene. I det minste trenger vi en debatt om det. Det er mange som opplever at det er ikke likhet for lover og regelverk! Det oppleves at de med penger – de som holder partyselskaper – ofte til å bli underlagt andre regler en de demokratisk vedtatte lovene og reglene! Dvs at dette handler om et demokratisk problem!
Europabevegelsen i vansker
Det meddeles at Trygve G. Nordby, generalsekretær i Europabevegelsen har sagt opp sin stilling. Nordby innrømmer at det er tungt å jobbe med «en sak som ingen ønsker på dagsorden». Siste meningsmålingen viser at nei-siden er oppe på 65,9 prosents oppslutning, mens ja-siden har en oppslutning på 22,5 prosent.
Det som forundrer meg med disse tallene, er at 22,5 prosent av Norges befolkning vil ha EUs politikk innført i Norge - dvs "Høyre/ Fremskrittspartipolitikk”, mens meningsmålingene forl Høyre og Fremskrittspartiet i Norge – viser at omtrent dobbelt så mange vil ha den samme ”EUs Høyre/ Fremskrittspartipolitikken” ført i Norge av nevnte partier. Her er det noe som harmonerer dårlig etter mitt syn. Logisk sett burde situasjonen vært den at Høyres/ Fremskrittspartiets oppslutning hadde ligget på ca 22,5 % til sammen (jf ja-sidens oppslutning) - siden EUs politikk på den ene siden, og Høyre og Fremskrittspartiets politikk på den andre siden, er så godt som identiske!
Det viktigste er at det har gått opp for hele 65,9 % av Norges befolkningen at det å støtte “milliardærklubben EU” verken tjener arbeidstakere (pga fri flyt av sosial dumping), lov og rett (pga fri flyt av kriminalitet), arbeidsmarkedet (midlertidige ansettelser/ mangel på stillingsvern), økonomisk (Hellas/ Island-økonomien tjener ikke velferdssamfunnet) samfunnets trygde- og stønadssystemer (pga EUs kutt i arbeidstakernes velferds- og sikkerhetssystem), eller demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser (i EU råder kapitalen ensidig hvor milliardærene råder grunnen/ kjøper seg rettigheter ikke andre får).
Ovennevnte forhold – som er EUs politikk - strider med folks rettferdighetssans og rettsfølelse, og jeg velger å tro at det er derfor skepsisen til EU blitt stor.
Det tragiske er at de markedsliberalistiske politikerne i Norge ikke tar større hensyn til hvor Norges befolkning står i forhold til EUs politiske standpunkter, men fortsetter norsk politikk som om vi er et fullverdig medlemsland i EU – dvs underlagt milliardærklubben.
Det at Europabevegelsen opplever problemer i disse dager – skyldes nok mest det forhold at Europabevegelsen selv er mer opptatt av å løpe “milliardærenes” ærend - og forsvarer EUs udemokratiske politikk - mer enn av å være opptatt av majoriteten av Norge befolkning sine ønsker og behov!
Det som forundrer meg med disse tallene, er at 22,5 prosent av Norges befolkning vil ha EUs politikk innført i Norge - dvs "Høyre/ Fremskrittspartipolitikk”, mens meningsmålingene forl Høyre og Fremskrittspartiet i Norge – viser at omtrent dobbelt så mange vil ha den samme ”EUs Høyre/ Fremskrittspartipolitikken” ført i Norge av nevnte partier. Her er det noe som harmonerer dårlig etter mitt syn. Logisk sett burde situasjonen vært den at Høyres/ Fremskrittspartiets oppslutning hadde ligget på ca 22,5 % til sammen (jf ja-sidens oppslutning) - siden EUs politikk på den ene siden, og Høyre og Fremskrittspartiets politikk på den andre siden, er så godt som identiske!
Det viktigste er at det har gått opp for hele 65,9 % av Norges befolkningen at det å støtte “milliardærklubben EU” verken tjener arbeidstakere (pga fri flyt av sosial dumping), lov og rett (pga fri flyt av kriminalitet), arbeidsmarkedet (midlertidige ansettelser/ mangel på stillingsvern), økonomisk (Hellas/ Island-økonomien tjener ikke velferdssamfunnet) samfunnets trygde- og stønadssystemer (pga EUs kutt i arbeidstakernes velferds- og sikkerhetssystem), eller demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser (i EU råder kapitalen ensidig hvor milliardærene råder grunnen/ kjøper seg rettigheter ikke andre får).
Ovennevnte forhold – som er EUs politikk - strider med folks rettferdighetssans og rettsfølelse, og jeg velger å tro at det er derfor skepsisen til EU blitt stor.
Det tragiske er at de markedsliberalistiske politikerne i Norge ikke tar større hensyn til hvor Norges befolkning står i forhold til EUs politiske standpunkter, men fortsetter norsk politikk som om vi er et fullverdig medlemsland i EU – dvs underlagt milliardærklubben.
Det at Europabevegelsen opplever problemer i disse dager – skyldes nok mest det forhold at Europabevegelsen selv er mer opptatt av å løpe “milliardærenes” ærend - og forsvarer EUs udemokratiske politikk - mer enn av å være opptatt av majoriteten av Norge befolkning sine ønsker og behov!
Fremskrittspartiet/ Høyre - og utviklingen av velferdssamfunnet
Valget i 2001 handlet om skattelette. Mange ble narret til å tro at alle fikk skattelette. Realiteten ble at skatteletten i all hovedsak ble gitt til den rike eliten, mens egenandeler, avgifter mv økte slik at aller fleste arbeidstakere - og de som er avhengig av samfunnets støtte - ble taperne! Man skattevalget i 2001 holdes fremdeles i hevd! Fremskrittspartiet og Høyre evnet å kneble høyrepolitikken slik at ingen andre partier lengre tør å si at for å få fornøyde borgere må den offentlige veksten øke i takt med den private veksten. Ellers blir det en ubalanse – hvor grupper settes opp mot hverandre.
Det er Fremskrittspartiet/ høyrepartiene som tvinger hele det politiske systemet i Norge til skattefrys/ skattelettepolitikk – og som er årsaken til dagens offentlig fattigdom!!! Ingen partier tør lengre å hevde at den offentlige veksten må øke tilsvarende den private veksten – av frykt for å tape velgere til Fremskrittspartiet/ Høyre. På toppen av at Fremskrittspartiet/ høyrepartiene har fremtvunget skattelette-/ skattefryssystemet – og dermed mindre økonomisk handlingsrom for det offentlige – så er Fremskrittspartiet/ Høyre frekke nok til å legge skylden over på den sittende regjering for manglende oppfølging/ bevilgninger til ulike samfunnsformål!
Offentlig fattigdom
De faktiske forhold til at den offentlige fattigdommen har oppstått i vårt samfunn vil alltid være der – det vil si inntil vi får en annen fordelingspolitikk! Det er slik at Fremskrittspartiet/ Høyre verken har mer, eller andre penger enn det den sittende regjering å forvalte enn den dagens skatte- og avgiftspolitikk gir rom for!!!! Det er et faktum som kan ikke tapes av syne!
Hadde Fremskrittspartiet/ Høyre vært redelige, så hadde de åpent fortalt hva skattenivået faktisk måtte være i Norge for å kunne innfri de valgløftene som Fremskrittspartiets (i særdeleshet)/ Høyre hele tiden lover befolkningen!!!
Fremskrittspartiet vil understimulere offentlig økonomi mest
Under valgkampen i 2009, sa TV 2 (Fremskrittspartiets egen fjernsynskanal) - ved Pål T. Jørgensen - at for å innfri alle Fremskrittspartiets løfter - måtte skattenivået økes med 40 - 50 mrd kroner årlig for å innfri løftene. Fremskrittspartiet driver med andre ord et uredelig politisk spill i den hensikt å skaffe seg stemmer/ oppslutning og makt! Hadde de faktiske kostnadene med Fremskrittspartiløftene vært med i debatten, ville det ikke vært rom for en debatt om skattelettelser i Fremskrittspartiets politikk heller! Skulle Fremskrittspartiets lovnader innfris - ville det vært behov for kraftige skatteskjerpelser – og dermed hadde man unngått en skattelettedebatt.
Høyre er blitt de tause om konsekvensene av egen politikk
Høyre fremstår med en ny debatteknikk i år. Høyre lover nå – i likhet med hva Fremskrittspartiet gjør – alt til alle, og hvor det offentlige skal finansiere alt! Men de snakker ikke om hvordan løftene skal finansieres/ innfris!!!! Og de snakker heller ikke om skattelettelser høyt! Fremskrittspartiet/ Høyre lykkes jo i 1994 – med skattefrysforslaget – å kneble alle partier til å drive permanent høyrepolitikk på skattespørsmålet!
Det er enkelt å kritisere andre partier - og samtidig unnlate å beskrive hvordan Fremskrittspartiet/ Høyre vil løse utfordringene med å finansiere alle sine lovnader!
Manglende skattedebatt er å skyve problemene foran seg
Problemet er at de øvrige partiene (uten om Fremskrittsparti/ Høyre) skyver en del problemene foran seg, ved ikke å ta opp skattedebatten igjen. Underbalansen gjennom at den private reallønnsveksten øker, mens den offentlige går ned (dårligere velferdstilbud) – skaper misnøye over tid, og velgere blir enten passive (blir sofavelgere) eller stemmer alternativ (i håp om bedring). Problemet er at dersom Fremskrittspartiet/ Høyre får makt – gjør de som i Oslo – selger unna alt av verdier til latterlige underpriser til spekulanter. For så å leie tilbake svindyrt – hvor skattebetalerne må betale – og får enda dårligere tjenester. Dvs et system hvor skattepengene flyttes over til å bli brukt på privat lønnsvekst fremfor på velferdstjenester (fellesskapet).
Fremskrittspartiet/ Høyre (markedsliberalistene) ønsker en sterk fremvekst av nye underklasser – uten særlig rettigheter! Mens Høyre skjuler denne agendaen (ved ikke å tydeliggjøre fattigdomsfremveksten), benytter Fremskrittspartiet seg av en annen taktikk. Den går ut på å skjule Fremskrittspartiets resept for fremvekst av underklasser generelt, ved å flytte debatten over på å stigmatisere mennesker som er aller mest avhengige av samfunnets støtte.
Fremskrittspartiet stigmatiserer utsatte grupper
Et eksempel på det, er hva Per Kristian Solbak (Fremskrittspartiet) gjør. Per Kristian Solbak (Fremskrittspartiet) har trukket frem et sitat som går ut på at, sitat; ”Med dagens system kan et ektepar med fem barn få 270 000 kroner i året i skattefri sosialhjelp. I tillegg kommer bostøtte og kontantstøtte som kan beløpe seg til mange tusen i måneden. For å sitte igjen med tilsvarende nettoinntekt som yrkesaktiv, må man opp i en inntekt på 5- 600 000 kroner”.
I stedet for å drive med slik stigmatisering synes jeg at Fremskrittspartiet burde arbeide for å sørge for en mer rettferdig og solidarisk fordelingspolitikk i Norge som i snitt gav arbeidstakere (sitat fra Per Kristian) "en inntekt på 5 - 600 000 kroner pr år". Dette fremfor å skape systemer med lønns- og arbeidsbetingelser tilsvarende hva "Adecco-ansatte" og tilsvarende fikk/ får oppleve i Fremskrittspartistyrte Oslo!
Det vil være en langt mer fornuftig politikk å kjempe for en langt mer rettferdig fordelingspolitikk i favør av arbeidstakere fremfor å kutte i stønader til de som er avhengige av samfunnets støtteordninger.
Fremskrittspartiet/ Høyre vil styre/ kontrollere arbeidstakerens fritid!!!!!
Vi har jo registrert hvordan Fremskrittspartiet/ Høyre vil endre Arbeidsmiljøloven slik at arbeidsgiver også skal kunne styre arbeidstakerens fritid – og slippe å betale for det!!!!!
Det arbeidslivet Fremskrittspartiets/ Høyre politikk fremmer - dvs "Adecco-tilstandene" - er misbruk av, og lovstridig arbeidsmiljøkriminalitet mot arbeidstakere. En arbeidslivspolitikk som strider mot all forskning på hva som fremmer helsefremmende arbeidsplasser.
"Adecco-tilstandene" er en av konsekvensene med den politikken som Fremskrittspartiet/ Høyre driver med i Oslo i form av privatiserings- anbuds- og AS-ifiseringspolitikk!
Sosial dumping
Privatiseringes- anbuds- og AS-ifiseringspolitikk har generelt som formål er å drive sosial dumping mot arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår – samt å fremme en grådighetskultur hos virksomhetseierne – som tillegg skal ha skattelettelser! Det vi si en politikk som i neste omgang genererer en kjedereaksjon slik; Med mindre lønn blir det mindre skatteinngang til det offentlige, med mindre skatteinngang fremtvinges det kutt i velferdsordninger, sykelønn, trygder og stønader osv osv. Dvs en politikk som er identisk med den som EU fører - som en konsekvens av den markedsliberalistiske "Fremskrittspartipolitikken" de står for.
Samfunnssabotasje?
Fremskrittspartiet/ Høyre politikk er derfor ikke annet en ren samfunnssabotasje! De vil demontere og ødelegge hele den bestående velferdsstaten – samtidig som at Fremskrittspartiet/ Høyre unnlater konsekvent å beskrive hva slags innhold "Fremskrittspartisamfunnet" skal ha!
Om Fremskrittspartiet hadde vært like opptatt av å bekjempe elitens system med nullskatt, kapitalflukt til skatteparadiser, svart økonomi, fri flyt av kapital til hemmelige kontoer i utlandet mv, som de er av å rakke ned på arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnet støtte, så kanskje det ikke er noe urimelig at de som er avhengig av samfunnets støtte vill fått ca kr 270 000 pr år jf dagens nivå?
Høyre burde også være opptatt av å bekjempe elitens system med nullskatt, kapitalflukt til skatteparadiser, svart økonomi, fri flyt av kapital til hemmelige kontoer i utlandet mv. Men den debatten er Fremskrittspartiet antakelige for feige til å ta, og den debatten forsøker Høyre å skyve under teppet! Det er lettere å la det gå utover ”de som sitter nederst ved bordet” virker det som!
Det er Fremskrittspartiet/ høyrepartiene som tvinger hele det politiske systemet i Norge til skattefrys/ skattelettepolitikk – og som er årsaken til dagens offentlig fattigdom!!! Ingen partier tør lengre å hevde at den offentlige veksten må øke tilsvarende den private veksten – av frykt for å tape velgere til Fremskrittspartiet/ Høyre. På toppen av at Fremskrittspartiet/ høyrepartiene har fremtvunget skattelette-/ skattefryssystemet – og dermed mindre økonomisk handlingsrom for det offentlige – så er Fremskrittspartiet/ Høyre frekke nok til å legge skylden over på den sittende regjering for manglende oppfølging/ bevilgninger til ulike samfunnsformål!
Offentlig fattigdom
De faktiske forhold til at den offentlige fattigdommen har oppstått i vårt samfunn vil alltid være der – det vil si inntil vi får en annen fordelingspolitikk! Det er slik at Fremskrittspartiet/ Høyre verken har mer, eller andre penger enn det den sittende regjering å forvalte enn den dagens skatte- og avgiftspolitikk gir rom for!!!! Det er et faktum som kan ikke tapes av syne!
Hadde Fremskrittspartiet/ Høyre vært redelige, så hadde de åpent fortalt hva skattenivået faktisk måtte være i Norge for å kunne innfri de valgløftene som Fremskrittspartiets (i særdeleshet)/ Høyre hele tiden lover befolkningen!!!
Fremskrittspartiet vil understimulere offentlig økonomi mest
Under valgkampen i 2009, sa TV 2 (Fremskrittspartiets egen fjernsynskanal) - ved Pål T. Jørgensen - at for å innfri alle Fremskrittspartiets løfter - måtte skattenivået økes med 40 - 50 mrd kroner årlig for å innfri løftene. Fremskrittspartiet driver med andre ord et uredelig politisk spill i den hensikt å skaffe seg stemmer/ oppslutning og makt! Hadde de faktiske kostnadene med Fremskrittspartiløftene vært med i debatten, ville det ikke vært rom for en debatt om skattelettelser i Fremskrittspartiets politikk heller! Skulle Fremskrittspartiets lovnader innfris - ville det vært behov for kraftige skatteskjerpelser – og dermed hadde man unngått en skattelettedebatt.
Høyre er blitt de tause om konsekvensene av egen politikk
Høyre fremstår med en ny debatteknikk i år. Høyre lover nå – i likhet med hva Fremskrittspartiet gjør – alt til alle, og hvor det offentlige skal finansiere alt! Men de snakker ikke om hvordan løftene skal finansieres/ innfris!!!! Og de snakker heller ikke om skattelettelser høyt! Fremskrittspartiet/ Høyre lykkes jo i 1994 – med skattefrysforslaget – å kneble alle partier til å drive permanent høyrepolitikk på skattespørsmålet!
Det er enkelt å kritisere andre partier - og samtidig unnlate å beskrive hvordan Fremskrittspartiet/ Høyre vil løse utfordringene med å finansiere alle sine lovnader!
Manglende skattedebatt er å skyve problemene foran seg
Problemet er at de øvrige partiene (uten om Fremskrittsparti/ Høyre) skyver en del problemene foran seg, ved ikke å ta opp skattedebatten igjen. Underbalansen gjennom at den private reallønnsveksten øker, mens den offentlige går ned (dårligere velferdstilbud) – skaper misnøye over tid, og velgere blir enten passive (blir sofavelgere) eller stemmer alternativ (i håp om bedring). Problemet er at dersom Fremskrittspartiet/ Høyre får makt – gjør de som i Oslo – selger unna alt av verdier til latterlige underpriser til spekulanter. For så å leie tilbake svindyrt – hvor skattebetalerne må betale – og får enda dårligere tjenester. Dvs et system hvor skattepengene flyttes over til å bli brukt på privat lønnsvekst fremfor på velferdstjenester (fellesskapet).
Fremskrittspartiet/ Høyre (markedsliberalistene) ønsker en sterk fremvekst av nye underklasser – uten særlig rettigheter! Mens Høyre skjuler denne agendaen (ved ikke å tydeliggjøre fattigdomsfremveksten), benytter Fremskrittspartiet seg av en annen taktikk. Den går ut på å skjule Fremskrittspartiets resept for fremvekst av underklasser generelt, ved å flytte debatten over på å stigmatisere mennesker som er aller mest avhengige av samfunnets støtte.
Fremskrittspartiet stigmatiserer utsatte grupper
Et eksempel på det, er hva Per Kristian Solbak (Fremskrittspartiet) gjør. Per Kristian Solbak (Fremskrittspartiet) har trukket frem et sitat som går ut på at, sitat; ”Med dagens system kan et ektepar med fem barn få 270 000 kroner i året i skattefri sosialhjelp. I tillegg kommer bostøtte og kontantstøtte som kan beløpe seg til mange tusen i måneden. For å sitte igjen med tilsvarende nettoinntekt som yrkesaktiv, må man opp i en inntekt på 5- 600 000 kroner”.
I stedet for å drive med slik stigmatisering synes jeg at Fremskrittspartiet burde arbeide for å sørge for en mer rettferdig og solidarisk fordelingspolitikk i Norge som i snitt gav arbeidstakere (sitat fra Per Kristian) "en inntekt på 5 - 600 000 kroner pr år". Dette fremfor å skape systemer med lønns- og arbeidsbetingelser tilsvarende hva "Adecco-ansatte" og tilsvarende fikk/ får oppleve i Fremskrittspartistyrte Oslo!
Det vil være en langt mer fornuftig politikk å kjempe for en langt mer rettferdig fordelingspolitikk i favør av arbeidstakere fremfor å kutte i stønader til de som er avhengige av samfunnets støtteordninger.
Fremskrittspartiet/ Høyre vil styre/ kontrollere arbeidstakerens fritid!!!!!
Vi har jo registrert hvordan Fremskrittspartiet/ Høyre vil endre Arbeidsmiljøloven slik at arbeidsgiver også skal kunne styre arbeidstakerens fritid – og slippe å betale for det!!!!!
Det arbeidslivet Fremskrittspartiets/ Høyre politikk fremmer - dvs "Adecco-tilstandene" - er misbruk av, og lovstridig arbeidsmiljøkriminalitet mot arbeidstakere. En arbeidslivspolitikk som strider mot all forskning på hva som fremmer helsefremmende arbeidsplasser.
"Adecco-tilstandene" er en av konsekvensene med den politikken som Fremskrittspartiet/ Høyre driver med i Oslo i form av privatiserings- anbuds- og AS-ifiseringspolitikk!
Sosial dumping
Privatiseringes- anbuds- og AS-ifiseringspolitikk har generelt som formål er å drive sosial dumping mot arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår – samt å fremme en grådighetskultur hos virksomhetseierne – som tillegg skal ha skattelettelser! Det vi si en politikk som i neste omgang genererer en kjedereaksjon slik; Med mindre lønn blir det mindre skatteinngang til det offentlige, med mindre skatteinngang fremtvinges det kutt i velferdsordninger, sykelønn, trygder og stønader osv osv. Dvs en politikk som er identisk med den som EU fører - som en konsekvens av den markedsliberalistiske "Fremskrittspartipolitikken" de står for.
Samfunnssabotasje?
Fremskrittspartiet/ Høyre politikk er derfor ikke annet en ren samfunnssabotasje! De vil demontere og ødelegge hele den bestående velferdsstaten – samtidig som at Fremskrittspartiet/ Høyre unnlater konsekvent å beskrive hva slags innhold "Fremskrittspartisamfunnet" skal ha!
Om Fremskrittspartiet hadde vært like opptatt av å bekjempe elitens system med nullskatt, kapitalflukt til skatteparadiser, svart økonomi, fri flyt av kapital til hemmelige kontoer i utlandet mv, som de er av å rakke ned på arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnet støtte, så kanskje det ikke er noe urimelig at de som er avhengig av samfunnets støtte vill fått ca kr 270 000 pr år jf dagens nivå?
Høyre burde også være opptatt av å bekjempe elitens system med nullskatt, kapitalflukt til skatteparadiser, svart økonomi, fri flyt av kapital til hemmelige kontoer i utlandet mv. Men den debatten er Fremskrittspartiet antakelige for feige til å ta, og den debatten forsøker Høyre å skyve under teppet! Det er lettere å la det gå utover ”de som sitter nederst ved bordet” virker det som!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
