Å gi opp håpet – er det samme som å gi opp livet, heter et ordtak. Angrepet på regjeringskvartalet var en absurd voldshandling mot demokratiet, vårt styresett, vårt flerkulturelle samfunn og mot landet. Angrepet på Utøya og AUF sin ungdomsleir, var først og fremst et angrep på et politisk parti og tilhørende ungdomsorganisasjon – men det likevel er det angrepet på samling tenåringer og ungdom som fremstår som helt absurd. Angrepet fra terrorsiktede var ment å hemme rekrutteringen av ungdom til ungdomspartier – spesielt Arbeiderpartiet.
De siste dagers begivenheter har vist at befolkningen i Norge ikke har gitt opp verken ”håpet” eller ”livet”. Befolkningen har tatt tilbake landet og demokratiet og omsorgen for hverandre.
”Den beste måten å hedre dem som er gått bort på, er å fortsette det arbeidet de trodde på” og ”ta Utøya tilbake” var budskapet til AUF-lederen Eskil Pedersen. Det er kloke ord som må følges opp.
Norge gav Nobels fredspris for noen år tilbake til Elie Wiesel. Han huskes best for uttrykket ”likegyldighet er folkets verste fiende”.
Likegyldigheten må aldri få ta overhånd. Historisk har det vært slik at når likegyldigheten tar overhånd – kan det gå meget ille for demokratiet. Den eneste måten å holde likegyldigheten på avstrand på, er gjennom å delta i samfunnet, debatter, beslutningsprosesser (politisk arbeid), bruke stemmeretten og sørge for å videreføre det demokratiet som sosialdemokratiet kjempet frem! Det handler om at vi må ta vare på hverandre. Det er det som gir ”håpet et nytt liv”!
fredag 29. juli 2011
Endre holdninger (politikk) eller endre retorikk?
Enkelte i Fremskrittspartiet har begynt å sette søkelyset på egen innvandringspolitikk – det er bra. Ser i nyhetene i dag (29.07) at Mandals ordfører Alf Gottfred Møll fra Fremskrittspartiet mener partiet må ta et oppgjør med sin egen retorikk i innvandringsdebatten.
Torsdag (28.07) - gikk Askøys Fremskrittspartiordfører Knut Hanselmann ut i Bergens Tidende - og ba sine partifeller ta et oppgjør med seg selv om måten de diskuterer på i innvandringsdebatter. Språkbruken må bli helt annerledes og mer saklig, sa Knut Hanselmann.
Etter mitt syn er holdningene i Fremskrittspartiets politikk som er feil! Fremskrittspartiet må erkjenne at vår del av verden er blitt et multikulturelt samfunn – det betyr at man må tilrettelegge politikken og samfunnspolitikken der etter. Min opplevelse er at Fremskrittspartiet ofte forsøker å fremstille virkeligheten – dvs en debattform - som bærer preg av at de snakker om ”dem” og ”vi”.
For å illustrere det - videreformidler jeg et sitat som Magnus Engen Marsdal skrev nylig angående Carl I. Hagens advarsel mot ”islamiseringen” av Europa, som ”fundamentalistene” står bak;
”… de har, på lik linje med Hitler, klarlagt for lenge siden at den langsiktige planen og det langsiktige målet er å islamisere verden. De er på god vei. De er kommet langt inn i Afrika. De er på god vei nå i Europa. Og da må vi kunne begynne å ta til motmæle!”.
Videre skrev Christian Tybring-Gjedde i Oslo Fremskrittsparti i Aftenposten nylig at Arbeiderpartiets innvandringspolitikk ”iver landet vårt i filler” og ”dolker vår egen kultur i ryggen”.
Slike utsagn vitner ikke om at brobygging toleranse og samhold har høyeste prioritet.
Det er forståelig at Fremskrittspartiet i disse dager har fått et dilemma – de vil gjerne beholde velgerne som stemmer på Fremskrittspartiet pga av partiets holdninger til integrerings- og mangfoldpolitikken, samtidig som de ønsker å distansere seg fra den samme politikken etter terroranslaget 22.07.2011.
Det er min påstand at ”holdningene (grunnholdningene)” endrer seg ikke i Fremskrittspartiets politikk om man forkler holdningene i nye ”innpakkede/ filtrerte” ord og uttrykk. Utfordringen til Fremskrittspartiet ligger i å endre holdningene og politikken sin – for da faller retorikken på plass av seg selv. Da blir det bedre samsvar mellom ”liv og lære”.
Torsdag (28.07) - gikk Askøys Fremskrittspartiordfører Knut Hanselmann ut i Bergens Tidende - og ba sine partifeller ta et oppgjør med seg selv om måten de diskuterer på i innvandringsdebatter. Språkbruken må bli helt annerledes og mer saklig, sa Knut Hanselmann.
Etter mitt syn er holdningene i Fremskrittspartiets politikk som er feil! Fremskrittspartiet må erkjenne at vår del av verden er blitt et multikulturelt samfunn – det betyr at man må tilrettelegge politikken og samfunnspolitikken der etter. Min opplevelse er at Fremskrittspartiet ofte forsøker å fremstille virkeligheten – dvs en debattform - som bærer preg av at de snakker om ”dem” og ”vi”.
For å illustrere det - videreformidler jeg et sitat som Magnus Engen Marsdal skrev nylig angående Carl I. Hagens advarsel mot ”islamiseringen” av Europa, som ”fundamentalistene” står bak;
”… de har, på lik linje med Hitler, klarlagt for lenge siden at den langsiktige planen og det langsiktige målet er å islamisere verden. De er på god vei. De er kommet langt inn i Afrika. De er på god vei nå i Europa. Og da må vi kunne begynne å ta til motmæle!”.
Videre skrev Christian Tybring-Gjedde i Oslo Fremskrittsparti i Aftenposten nylig at Arbeiderpartiets innvandringspolitikk ”iver landet vårt i filler” og ”dolker vår egen kultur i ryggen”.
Slike utsagn vitner ikke om at brobygging toleranse og samhold har høyeste prioritet.
Det er forståelig at Fremskrittspartiet i disse dager har fått et dilemma – de vil gjerne beholde velgerne som stemmer på Fremskrittspartiet pga av partiets holdninger til integrerings- og mangfoldpolitikken, samtidig som de ønsker å distansere seg fra den samme politikken etter terroranslaget 22.07.2011.
Det er min påstand at ”holdningene (grunnholdningene)” endrer seg ikke i Fremskrittspartiets politikk om man forkler holdningene i nye ”innpakkede/ filtrerte” ord og uttrykk. Utfordringen til Fremskrittspartiet ligger i å endre holdningene og politikken sin – for da faller retorikken på plass av seg selv. Da blir det bedre samsvar mellom ”liv og lære”.
fredag 22. juli 2011
Båtliv
Årlig får vi melding om stygge ulykker knyttet til båtliv, enkelte med dødelig utgang.
Hva kjennetegner store deler av dagens båtliv;
- Raske båter (kraftige, hurtige motorer), og ofte store båter
- Mange båtførere med liten (noen ganger kanskje ingen) erfaring fører disse raske båtene
- Inntak av rusmidler kombinert med båtkjøring
- Liten kontroll av båtlivet (liten risiko for å bli tatt ved uvettig kjøring)
Båter, båtplass, forsikringer mv, representerer så store økonomiske kostnader at denne moroa i all hovedsak er en greie for høyinntektsgrupper (de rike). Kan det være årsaken til at politikerne vegrer seg for å sette restriksjoner på båtlivet – dvs at eliten skal ha egne regler?
Drukningsulykker er også noe som ofte følger båtlivet. Tragiske ulykker i sommer har aktualisert spørsmålet om et generelt påbud om bruk av redningsvest i båter.
I dette spørsmålet uttrykte statsråd Trond Giske at dette ikke er aktuell politikk nå.
Hva rammer befolkningen i biltrafikken – biler er stort sett blitt allemannseie?
- Store biler har egen aldersgrense (krav til erfaringskompetanse)
- Raske biler – krever egne kjørebaner tilpasset formålet
- Krav om bruk av bilbelte (i motsatt fall bot)
- Alkoholforbud (brudd på promillegrenser kan medføre inndragning av førerkort)
- Blir en bilfører (sjåfør) involvert i ulykker, inndras førerkort, kan bli stilt for retten for drap/ utsatt andre for farlige situasjoner osv – for mulig brudd på ovennevnte regler.
Hovedbegrunnelsen for innføring av slike strenge restriksjoner i biltrafikken er ”hensynet til liv og helse”.
Man skulle tro at ”hensynet til liv og helse” gjelder like mye til ”vanns som lands”. Og en ulykke er like tragisk både på sjøen som på veien både for fattige som rike. Etter hvert som antall båter vokser i omfang – øker risikoen.
Er det ikke på tide at politikerne tar tak i problemene og likestiller atferd knyttet til båtliv tilsvarende som for bilkjøring?
Hva kjennetegner store deler av dagens båtliv;
- Raske båter (kraftige, hurtige motorer), og ofte store båter
- Mange båtførere med liten (noen ganger kanskje ingen) erfaring fører disse raske båtene
- Inntak av rusmidler kombinert med båtkjøring
- Liten kontroll av båtlivet (liten risiko for å bli tatt ved uvettig kjøring)
Båter, båtplass, forsikringer mv, representerer så store økonomiske kostnader at denne moroa i all hovedsak er en greie for høyinntektsgrupper (de rike). Kan det være årsaken til at politikerne vegrer seg for å sette restriksjoner på båtlivet – dvs at eliten skal ha egne regler?
Drukningsulykker er også noe som ofte følger båtlivet. Tragiske ulykker i sommer har aktualisert spørsmålet om et generelt påbud om bruk av redningsvest i båter.
I dette spørsmålet uttrykte statsråd Trond Giske at dette ikke er aktuell politikk nå.
Hva rammer befolkningen i biltrafikken – biler er stort sett blitt allemannseie?
- Store biler har egen aldersgrense (krav til erfaringskompetanse)
- Raske biler – krever egne kjørebaner tilpasset formålet
- Krav om bruk av bilbelte (i motsatt fall bot)
- Alkoholforbud (brudd på promillegrenser kan medføre inndragning av førerkort)
- Blir en bilfører (sjåfør) involvert i ulykker, inndras førerkort, kan bli stilt for retten for drap/ utsatt andre for farlige situasjoner osv – for mulig brudd på ovennevnte regler.
Hovedbegrunnelsen for innføring av slike strenge restriksjoner i biltrafikken er ”hensynet til liv og helse”.
Man skulle tro at ”hensynet til liv og helse” gjelder like mye til ”vanns som lands”. Og en ulykke er like tragisk både på sjøen som på veien både for fattige som rike. Etter hvert som antall båter vokser i omfang – øker risikoen.
Er det ikke på tide at politikerne tar tak i problemene og likestiller atferd knyttet til båtliv tilsvarende som for bilkjøring?
Statsgjeld og skattelette
Statsminister Jens Stoltenberg kommenterte den pågående finanskrisen i flere land i EU-området, og hvor statsgjeld er et av de største problemene. Stoltenberg kommenterte videre hvor feil politikk det er å innføre skattelettelser i nasjoner som etter hvert har fått stor statsgjeld. På dette punktet har Jens Stoltenberg helt rett!
Fremskrittspartiets nestleder, Per Arne Olsen, kommenterte – ikke uventet – denne påstanden, og hvor han uttrykte noe i retning av at disse gjeldsutsatte statene burde gitt ennå mer skattelette, for det ville ”gitt ennå flere arbeidsplasser” (underforstått mindre statsgjeld).
Dersom påstanden til Fremskrittspartiets nesteleder, Per Arne Olsen hadde vært korrekte – hvordan kan det da ha seg at for eksempel USA er så høy? Det samme gjelder mange andre EU-land som har gjennomført skattelette. Og hvordan kan det ha seg at stater som har gjennomført skattelettelser ofte har høy statsgjeld? Mens Norge – som har et relativt høyt skattenivå – har meget lav arbeidsledighet (blant de laveste i verden), og fremstilles som et land med ”pæeng på bok”. Kan det ha en sammenheng med at en sterk offentlig sektor generer arbeidsplasser og verdiskapning, samt et mer tidsriktig skattenivå?
Det viser at Fremskrittspartiets Per Arne Olsen påstand stemmer dårlig, og egentlig burde vel TV-repporteren vurdert å benyttet ”vær varsom plakaten” mot dette innslaget. På en annen side er det greit å få standfestet hvor langt unna virkeligheten Fremskrittspartiets politikk faktisk står!
Fremskrittspartiets nestleder, Per Arne Olsen, kommenterte – ikke uventet – denne påstanden, og hvor han uttrykte noe i retning av at disse gjeldsutsatte statene burde gitt ennå mer skattelette, for det ville ”gitt ennå flere arbeidsplasser” (underforstått mindre statsgjeld).
Dersom påstanden til Fremskrittspartiets nesteleder, Per Arne Olsen hadde vært korrekte – hvordan kan det da ha seg at for eksempel USA er så høy? Det samme gjelder mange andre EU-land som har gjennomført skattelette. Og hvordan kan det ha seg at stater som har gjennomført skattelettelser ofte har høy statsgjeld? Mens Norge – som har et relativt høyt skattenivå – har meget lav arbeidsledighet (blant de laveste i verden), og fremstilles som et land med ”pæeng på bok”. Kan det ha en sammenheng med at en sterk offentlig sektor generer arbeidsplasser og verdiskapning, samt et mer tidsriktig skattenivå?
Det viser at Fremskrittspartiets Per Arne Olsen påstand stemmer dårlig, og egentlig burde vel TV-repporteren vurdert å benyttet ”vær varsom plakaten” mot dette innslaget. På en annen side er det greit å få standfestet hvor langt unna virkeligheten Fremskrittspartiets politikk faktisk står!
Feil parti for majoriteten av "svenskehandlerne"?
Hovedorganisasjonen for handel og tjenester (HSH), som er en arbeidsgiverorganisasjon, har gjennomført en undersøkelse som viser at ”den typiske harryhandleren er ung, har lav utdanning, tjener lite, røyker og stemmer på Fremskrittspartiet. Rapporten slår fast at sjansen for at du har harryhandlet øker hvis du er under 30 år, bosatt på Østlandet og stemmer Fremskrittspartiet. Sjansen for at du er harryhandler øker ytterligere hvis du har lav utdanning og tilsvarende lav lønn” (sitat fra Aftenposten).
Gitt at lave lønninger er en medvirkende faktor til ”svenskehandel”, kan det være grunn for å se litt nærmere på hva Fremskrittspartiet står for politisk.
Fremskrittspartiet er imot landsomfattende tariffavtaler. Fremskrittspartiet var for innføring av EUs tjenestedirektiv. Fremskrittspartiet har i sitt partiprogram gått kraftig til angrep på LO – dvs fagorganisasjonen som organiserer flest av de utdanningsgruppene med lav utdanning og lønn. Fremskrittspartiet har programfestet at de vil svekke LOs posisjon i samfunnet. Summen av disse faktorene bør tilsi at Fremskrittspartiet er feil parti for disse ”svenskehandlerne” – fordi Fremskrittspartiet fører enn politikk hvor disse gruppene vil komme enda dårligere ut en de gjør i dag ut fra ovennevnte.
EUs tjenestedirektiv har medført at mange arbeidstakere i EU-land har fått halvert sin lønnsinntekt – spesielt innenfor konkurranseutsatt tjenestesektoren. Frykten for betydelig lønnsnedgang for Postansatte, var en viktig årsak til kampen mot – og dermed de rød-grønnes nei - til innføring av EUs postdirektiv (et vedtak som Høyre/ Fremskrittspartiet vil reversere om de får makt).
I dag bruker eksempelvis Tyskland 90 mrd kroner av statsbudsjettet til stønader til arbeidstakere som ikke lengre har en lønn som er til å leve av – og må derfor ha statstilskudd for å makte kostnadene knyttet til livsopphold. Det er denne utviklingen som ikke er ønskelig at blir innført i Norge.
Virkningen av innføringen av EUs tjenestedirektiv avsløres etter hvert også i Norge. I dagens Aftenposten (22.07) fremgår det at stuepikene ved Best Western Kampen hotell i Oslo får kr 41 pr time, og må jobbe syv dager i uken. Er det virkelig noen som ønsker en utvikling av et slikt arbeidsliv i Norge?
Den eneste arbeidstakerorganisasjonen som kjemper mot slik sosial dumping er LO. Det er trolig en av årsakene til Fremskrittspartiet vil svekke LO – Fremskrittspartiet vil allmenngjøre ”Adecco-tilstander” (sosial dumping) i norsk arbeidsliv.
Fremvekst av nye underklasser, og fjerning av viktige lønns- og arbeidsvilkår (herunder stillingsvernet) for arbeidstakere, er av de sakene som står øverst på dagsorden til både Høyre og Fremskrittspartiet (og hvor Venstre og Kristelig folkeparti i all hovedsak støtter en slik politikk).
Jo, mer vi nordmenn ”svenskehandler”, eller kjøper tjenester i virksomheter som driver med sosial dumping, jo mer øker presset på lønns- og arbeidsvilkårene ovenfor norske arbeidstakere på dagens tariffavtaler. En utvikling som også kan få konsekvenser for fremtidige pensjoner for angjeldende arbeidstakere. Dersom forannevnte utvikling blir en realitet – kan det få negative ringvirkninger mot alle velferdsordningene våre. Lavere lønninger genererer som kjent lavere skatteinngang og har virkninger på de offentlige utgiftene. Sosial dumping er på denne måten et kraftig angrep på velferdsordningene vi har i Norge.
(Det er selvsagt hyggelig for våre naboer at vår handel gir økt sysselsetting for dem - min bekymring går på lønnsnivået i hele EU/ EØS-området).
Vårt velferdssamfunn er avhengig av full sysselsetting, gode lønns- og arbeidsvilkår for alle, og en skatteinngang som er bærer velferdsordningenes kostnader. Derfor er full sysselsetting jobb nr 1 for LO.
Så min påstand er at Fremskrittspartiet et feil parti for majoriteten av svenskehandlerne dersom målet er økonomisk utvikling i tråd med levekostnadene.
Gitt at lave lønninger er en medvirkende faktor til ”svenskehandel”, kan det være grunn for å se litt nærmere på hva Fremskrittspartiet står for politisk.
Fremskrittspartiet er imot landsomfattende tariffavtaler. Fremskrittspartiet var for innføring av EUs tjenestedirektiv. Fremskrittspartiet har i sitt partiprogram gått kraftig til angrep på LO – dvs fagorganisasjonen som organiserer flest av de utdanningsgruppene med lav utdanning og lønn. Fremskrittspartiet har programfestet at de vil svekke LOs posisjon i samfunnet. Summen av disse faktorene bør tilsi at Fremskrittspartiet er feil parti for disse ”svenskehandlerne” – fordi Fremskrittspartiet fører enn politikk hvor disse gruppene vil komme enda dårligere ut en de gjør i dag ut fra ovennevnte.
EUs tjenestedirektiv har medført at mange arbeidstakere i EU-land har fått halvert sin lønnsinntekt – spesielt innenfor konkurranseutsatt tjenestesektoren. Frykten for betydelig lønnsnedgang for Postansatte, var en viktig årsak til kampen mot – og dermed de rød-grønnes nei - til innføring av EUs postdirektiv (et vedtak som Høyre/ Fremskrittspartiet vil reversere om de får makt).
I dag bruker eksempelvis Tyskland 90 mrd kroner av statsbudsjettet til stønader til arbeidstakere som ikke lengre har en lønn som er til å leve av – og må derfor ha statstilskudd for å makte kostnadene knyttet til livsopphold. Det er denne utviklingen som ikke er ønskelig at blir innført i Norge.
Virkningen av innføringen av EUs tjenestedirektiv avsløres etter hvert også i Norge. I dagens Aftenposten (22.07) fremgår det at stuepikene ved Best Western Kampen hotell i Oslo får kr 41 pr time, og må jobbe syv dager i uken. Er det virkelig noen som ønsker en utvikling av et slikt arbeidsliv i Norge?
Den eneste arbeidstakerorganisasjonen som kjemper mot slik sosial dumping er LO. Det er trolig en av årsakene til Fremskrittspartiet vil svekke LO – Fremskrittspartiet vil allmenngjøre ”Adecco-tilstander” (sosial dumping) i norsk arbeidsliv.
Fremvekst av nye underklasser, og fjerning av viktige lønns- og arbeidsvilkår (herunder stillingsvernet) for arbeidstakere, er av de sakene som står øverst på dagsorden til både Høyre og Fremskrittspartiet (og hvor Venstre og Kristelig folkeparti i all hovedsak støtter en slik politikk).
Jo, mer vi nordmenn ”svenskehandler”, eller kjøper tjenester i virksomheter som driver med sosial dumping, jo mer øker presset på lønns- og arbeidsvilkårene ovenfor norske arbeidstakere på dagens tariffavtaler. En utvikling som også kan få konsekvenser for fremtidige pensjoner for angjeldende arbeidstakere. Dersom forannevnte utvikling blir en realitet – kan det få negative ringvirkninger mot alle velferdsordningene våre. Lavere lønninger genererer som kjent lavere skatteinngang og har virkninger på de offentlige utgiftene. Sosial dumping er på denne måten et kraftig angrep på velferdsordningene vi har i Norge.
(Det er selvsagt hyggelig for våre naboer at vår handel gir økt sysselsetting for dem - min bekymring går på lønnsnivået i hele EU/ EØS-området).
Vårt velferdssamfunn er avhengig av full sysselsetting, gode lønns- og arbeidsvilkår for alle, og en skatteinngang som er bærer velferdsordningenes kostnader. Derfor er full sysselsetting jobb nr 1 for LO.
Så min påstand er at Fremskrittspartiet et feil parti for majoriteten av svenskehandlerne dersom målet er økonomisk utvikling i tråd med levekostnadene.
torsdag 21. juli 2011
Din fremtid krever nye politiske alternativer!
I alle såkalt vestlige land – har alle politiske partier omsvøpt markedsliberalismen som det eneste politiske alternativet. De politiske forskjellene mellom partiene og ideologiene er ikke lengre som de var – samfunnets utvikling er derimot blitt marginalisert slik at vi alle politisk er blitt ”slaver av/ prisgitt billigste – og som oftest det dårligste – anbudet.
Politikere flest evner ikke lengre å trekke de langsiktige linjene (visjonene), og samfunnet ”siler ofte informasjon (tilpasser) ” i de beslutningsprosessene som foregår, fremfor å slippe til mangfoldet synsvinkler. Dvs å forene moderne teknologi og vitenskap med erfaringskompetanse og innsikt i hvordan systemer fungerer er blitt en mangelvare. Derfor svikter mange av vår tids reformer (NAV, sykehusreformen, osv – og trolig også samhandlingsreformen) Byråkratiet er trolig blitt for overbefolket av høyt utdannede, med stort sett samme utdannelse, ideologi og vennskapskrets (impulser). Mens praktikerne, erfaringskompetansen i alt for stor grad blir marginalisert/ tilsidesatt.
Markedsliberalismen “kom, så og tapte”!
Jeg ser ingen fornuft i å satse på en “død hest” to ganger, slik USA og EU gjør det for tiden – som forsøker å gjenreise markedsliberalismen. Det eneste fornuftige alternativet er derfor å gjenreise tankene om fellesskap, solidaritet og en fordelingspolitikk som medfører at alle har en tro på fremtiden! Alternativet er sosiale og politiske kriser – med alle de ulemper det medfører!
Dagens markedsliberalistiske samfunn går ut på at “alle” skal grafse til seg av fellesskapets midler og eiendeler – uten “magemål” og forstand – og overlate det til noen få (en liten elite som kun tenker på seg og sine). Det gjøres i stedet for og omfordele til trygder, helse og omsorg, skole og utdanning, forskning, skape/ fornye infrastruktur mv. En slik politikk medfører at statskassa fort blir tom (slik USA og flere EU-land opplever i dag), og må ta opp lån for å fortsette festen og lukke øynene for hva som faktisk er i ferd med å skje. En slik politikk setter også begrensninger på utviklingen. Dette er høyrepolitikk i praksis – og som i hovedsak anføres av Fremskrittspartiet/ og Høyre.
Veldig mange markedsliberalistiske stater – blant annet USA – har nå en slik stor statsgjeld at situasjonen virker nesten uoverkommelig. USA og EU-landene har levd på forskudd, og overlater i dag et “konkursbo” til kommende generasjoner som de må blø for.
I USA eier 1 % befolkningen mer alene enn 90 % av de fattigste. Den samme utviklingen er vi på full fart inn i også i de markedsliberalistiske landene.
I USA ser vi i disse dager at den omtalte 1 % av befolkningen ikke vil bidra til å gjenreise balanse i statsgjelden – men mener at de 90 % fattigste skal påføres enda større belastninger for å dekke inn statsunderskuddet. Dvs at statsgjelden og finanskrisen - som markedsliberalistene har påført landet – brukes nå som virkemiddel til å flytte politikken ennå lengre til høyre. Når forstanden ikke er bedre – så forteller det om markedsliberalismen mørke side.
Situasjonen viser samtidig at politikerne har gitt fra seg så mye makt til kapitalkrefter og privatpersoner, og at politikerne har ”kompromisset” seg frem til sine politiske posisjoner (via valgkampbidrag, brorskapsordener m.v.), at de faktisk står handlingslammet tilbake til trekke i trådene for å komme ut av utføret. Og uten særlig grad av fremtidsvisjoner. Markedsliberalismen løsning synes å være påføre landene sine ennå mer statsgjeld (forstå det den som kan).
Velgerne har et stort ansvar!
Velgerne står i dag ovenfor et meget vanskelig – men viktig valg. Mange velgere og politikere kjenner ikke noe annet system (politisk alternativ) en markedsliberalisme og høyrepolitikk (EU-politikk – hvis direktiver implementeres på løpende bånd). Da skal det mot og kunnskap til for å meisle ut en alternativ politisk kurs – og en alternativ politisk og byråkratisk ledelse. Men det må til – markedsliberalismen har tapt – og det tapet trenger ingen reprise! Det må være mulig å lære av tidligere begåtte feil.
Dog er det slik at det er velgerne må ta ansvar og gradvis gjenreise en alternativ ledelse – et alternativ til markedsliberalismen (høyrepolitikken) – som må få avløsning! For det er ingen andre enn velgerne som kan gjøre det/ få til det i et demokratisk styresett!
Velferdssamfunnet er viktigere for de aller fleste av oss enn å holde liv i ”en død hest” (markedsliberalismen)! Trygghet for jobb, inntekt og et godt arbeidsmiljø er uvurderlig viktig!
Velgerne har et ansvar å finne frem til politikere (kandidater) og partier som representerer nytenkning, samfunnsansvar og felleskap - under mottoet ”frihet, likhet og brorskap”!
Politikere flest evner ikke lengre å trekke de langsiktige linjene (visjonene), og samfunnet ”siler ofte informasjon (tilpasser) ” i de beslutningsprosessene som foregår, fremfor å slippe til mangfoldet synsvinkler. Dvs å forene moderne teknologi og vitenskap med erfaringskompetanse og innsikt i hvordan systemer fungerer er blitt en mangelvare. Derfor svikter mange av vår tids reformer (NAV, sykehusreformen, osv – og trolig også samhandlingsreformen) Byråkratiet er trolig blitt for overbefolket av høyt utdannede, med stort sett samme utdannelse, ideologi og vennskapskrets (impulser). Mens praktikerne, erfaringskompetansen i alt for stor grad blir marginalisert/ tilsidesatt.
Markedsliberalismen “kom, så og tapte”!
Jeg ser ingen fornuft i å satse på en “død hest” to ganger, slik USA og EU gjør det for tiden – som forsøker å gjenreise markedsliberalismen. Det eneste fornuftige alternativet er derfor å gjenreise tankene om fellesskap, solidaritet og en fordelingspolitikk som medfører at alle har en tro på fremtiden! Alternativet er sosiale og politiske kriser – med alle de ulemper det medfører!
Dagens markedsliberalistiske samfunn går ut på at “alle” skal grafse til seg av fellesskapets midler og eiendeler – uten “magemål” og forstand – og overlate det til noen få (en liten elite som kun tenker på seg og sine). Det gjøres i stedet for og omfordele til trygder, helse og omsorg, skole og utdanning, forskning, skape/ fornye infrastruktur mv. En slik politikk medfører at statskassa fort blir tom (slik USA og flere EU-land opplever i dag), og må ta opp lån for å fortsette festen og lukke øynene for hva som faktisk er i ferd med å skje. En slik politikk setter også begrensninger på utviklingen. Dette er høyrepolitikk i praksis – og som i hovedsak anføres av Fremskrittspartiet/ og Høyre.
Veldig mange markedsliberalistiske stater – blant annet USA – har nå en slik stor statsgjeld at situasjonen virker nesten uoverkommelig. USA og EU-landene har levd på forskudd, og overlater i dag et “konkursbo” til kommende generasjoner som de må blø for.
I USA eier 1 % befolkningen mer alene enn 90 % av de fattigste. Den samme utviklingen er vi på full fart inn i også i de markedsliberalistiske landene.
I USA ser vi i disse dager at den omtalte 1 % av befolkningen ikke vil bidra til å gjenreise balanse i statsgjelden – men mener at de 90 % fattigste skal påføres enda større belastninger for å dekke inn statsunderskuddet. Dvs at statsgjelden og finanskrisen - som markedsliberalistene har påført landet – brukes nå som virkemiddel til å flytte politikken ennå lengre til høyre. Når forstanden ikke er bedre – så forteller det om markedsliberalismen mørke side.
Situasjonen viser samtidig at politikerne har gitt fra seg så mye makt til kapitalkrefter og privatpersoner, og at politikerne har ”kompromisset” seg frem til sine politiske posisjoner (via valgkampbidrag, brorskapsordener m.v.), at de faktisk står handlingslammet tilbake til trekke i trådene for å komme ut av utføret. Og uten særlig grad av fremtidsvisjoner. Markedsliberalismen løsning synes å være påføre landene sine ennå mer statsgjeld (forstå det den som kan).
Velgerne har et stort ansvar!
Velgerne står i dag ovenfor et meget vanskelig – men viktig valg. Mange velgere og politikere kjenner ikke noe annet system (politisk alternativ) en markedsliberalisme og høyrepolitikk (EU-politikk – hvis direktiver implementeres på løpende bånd). Da skal det mot og kunnskap til for å meisle ut en alternativ politisk kurs – og en alternativ politisk og byråkratisk ledelse. Men det må til – markedsliberalismen har tapt – og det tapet trenger ingen reprise! Det må være mulig å lære av tidligere begåtte feil.
Dog er det slik at det er velgerne må ta ansvar og gradvis gjenreise en alternativ ledelse – et alternativ til markedsliberalismen (høyrepolitikken) – som må få avløsning! For det er ingen andre enn velgerne som kan gjøre det/ få til det i et demokratisk styresett!
Velferdssamfunnet er viktigere for de aller fleste av oss enn å holde liv i ”en død hest” (markedsliberalismen)! Trygghet for jobb, inntekt og et godt arbeidsmiljø er uvurderlig viktig!
Velgerne har et ansvar å finne frem til politikere (kandidater) og partier som representerer nytenkning, samfunnsansvar og felleskap - under mottoet ”frihet, likhet og brorskap”!
65 % sier nei til EU
Over 65 % av befolkningen sier nei til EU, jf NRK.no
En viktig erkjennelse fremgår på VG.no (av Lars M. Glomnes VG), sitat;
Trond Giske erklærer EU-debatten død
Ap-kronprinsen: - Nei-siden har fått rett
EU-SKEPTIKER: - Jeg reiser mye rundt i næringslivet og det skjer jo ikke at
noen tar opp manglende EU-medlemskap som grunn til at de ikke får det
som de ønsker seg, sier næringsminister Trond Giske.
Krisen som rir EU viser at ikke engang nei-siden har vært pessimistiske nok til norsk medlemskap.
Fakta - Euro-krisen
• Hellas står på randen av konkurs. Dersom EUs finansministre ikke finner en løsning på den greske gjeldskrisen på et møte i dag, kan euroen falle som felles europeisk valuta.
• Siden mai i fjor har Hellas, Irland og Portugal fått totalt 256 milliarder euro (2000 mrd. kr) i kriselån.
Det sier næringsminister Trond Giske (Ap) til VG.
- En ting er at folk er for EU av ideologiske årsaker, men de fagøkonomene som argumenterte for at vi burde blitt del av eurosonen, ja de har vært på ville veier, sier Trond Giske.
Han sier nei-folket så til de grader har fått rett, når vi ser krisen som rir Europa.
Uenig med Johnsen
I gjeldstyngede Hellas kan ikke politikere bevege seg trygt på gaten og i Spania har hundretusener av unge mennesker demonstrert i ukevis.
Spørsmålet har blitt hvorvidt euroen vil overleve, og hvordan EU skal bevege seg fremover.
Finansminister og Ap-kollega Sigbjørn Johnsen sa i Aftenposten i går at det er for tidlig å avskrive Euroen.
- Det er altfor enkelt å si at euroen har vært mislykket, sa Johnsen.
Giske er uenig. Han sier virkeligheten har vist at ikke engang nei-folket har vært pessimistiske nok.
- Det var nok av kritiske økonomer som mente det å konstruere en felles valuta uten en felles finanspolitikk var en oppskrift på ulykke, men selv ikke vi på nei-siden kunne vel tro det skulle gå så ille, sier Giske.
Samtidig går Norge så det griner.
SV-leder Kristin Halvorsen hevdet mandag at ja-sidens argumenter er døde.
- Det er jeg helt enig med Kristin Halvorsen i, sier næringsministeren.
- Jeg reiser mye rundt i næringslivet og det skjer jo ikke at noen tar opp manglende EU-medlemskap som grunn til at de ikke får det som de ønsker seg.
- Bør EU-debatten nå legges på is i Norge?
- Ja. Jeg tror det er veldig lang tid før dette spørsmålet kommer opp igjen. Også fordi næringslivet er godt sikret i EØS-systemet. Vi er med der vi vil være med, også slipper vi de tingene som ikke er verdt det: euroen, fiskeripolitikken, landbrukspolitikken og felles utenrikspolitikk.
- Om det ikke er perfekt, er det den beste løsningen tilgjengelig, som vi bør kunne leve godt med, sier Giske.
Ser problemene
For tiden ferierer han i Portugal, der ser han noen av problemene på nært hold.
- Utfordringen er en felles valuta og en felles vekslingskurs uavhengig av situasjonen i hvert enkelt land. Særlig i de fattige landene er det vanskelig, men man ser problemer også i mer velstående land.
- Du mister renteverktøyet og vekslingskursen som verktøy for å passe på økonomien. Når du da ikke har en felles styring på finanspolitikken, må det bli problemer, sier næringsministeren.
Kommentar;
Dette er en viktig erkjennelse fra Trond Giske. Det som er synd er regjeringens politikk omfavner den markedsliberalistiske politikken som EU, USA og mange andre land fører. Det ene EU-direktivet etter det andre implementeres uten debatt. Det er ikke nok å bare si nei til EU, man må også ta avstand fra den politikken som føres – spesielt den økonomiske og mangel på fordeling av den, samt EUs negative syn på at arbeidstakere skal ha rettigheter og verdighet.
At 65 % av befolkningen nå sier nei til EU, bør tilsi at regjeringen og politikerne også endrer politikken! Ingen partier omfavner EU-politikken sterkere enn Fremskrittspartiet og Høyre! Det bør tilsi konsekvenser for Fremskrittspartiets og Høyres oppslutning på meningsmålingene - om det skal være samsvar mellom folkeviljen om hvilken politikk som skal føres – og hvilke partier som skal sitte med makten. Det blir liksom litt inkonsekvent å si nei til EU og EUs politikk på den ene siden, og stemme på partier som har til hensikt å føre EUs markedsliberalistiske politikk på den andre siden!
En viktig erkjennelse fremgår på VG.no (av Lars M. Glomnes VG), sitat;
Trond Giske erklærer EU-debatten død
Ap-kronprinsen: - Nei-siden har fått rett
EU-SKEPTIKER: - Jeg reiser mye rundt i næringslivet og det skjer jo ikke at
noen tar opp manglende EU-medlemskap som grunn til at de ikke får det
som de ønsker seg, sier næringsminister Trond Giske.
Krisen som rir EU viser at ikke engang nei-siden har vært pessimistiske nok til norsk medlemskap.
Fakta - Euro-krisen
• Hellas står på randen av konkurs. Dersom EUs finansministre ikke finner en løsning på den greske gjeldskrisen på et møte i dag, kan euroen falle som felles europeisk valuta.
• Siden mai i fjor har Hellas, Irland og Portugal fått totalt 256 milliarder euro (2000 mrd. kr) i kriselån.
Det sier næringsminister Trond Giske (Ap) til VG.
- En ting er at folk er for EU av ideologiske årsaker, men de fagøkonomene som argumenterte for at vi burde blitt del av eurosonen, ja de har vært på ville veier, sier Trond Giske.
Han sier nei-folket så til de grader har fått rett, når vi ser krisen som rir Europa.
Uenig med Johnsen
I gjeldstyngede Hellas kan ikke politikere bevege seg trygt på gaten og i Spania har hundretusener av unge mennesker demonstrert i ukevis.
Spørsmålet har blitt hvorvidt euroen vil overleve, og hvordan EU skal bevege seg fremover.
Finansminister og Ap-kollega Sigbjørn Johnsen sa i Aftenposten i går at det er for tidlig å avskrive Euroen.
- Det er altfor enkelt å si at euroen har vært mislykket, sa Johnsen.
Giske er uenig. Han sier virkeligheten har vist at ikke engang nei-folket har vært pessimistiske nok.
- Det var nok av kritiske økonomer som mente det å konstruere en felles valuta uten en felles finanspolitikk var en oppskrift på ulykke, men selv ikke vi på nei-siden kunne vel tro det skulle gå så ille, sier Giske.
Samtidig går Norge så det griner.
SV-leder Kristin Halvorsen hevdet mandag at ja-sidens argumenter er døde.
- Det er jeg helt enig med Kristin Halvorsen i, sier næringsministeren.
- Jeg reiser mye rundt i næringslivet og det skjer jo ikke at noen tar opp manglende EU-medlemskap som grunn til at de ikke får det som de ønsker seg.
- Bør EU-debatten nå legges på is i Norge?
- Ja. Jeg tror det er veldig lang tid før dette spørsmålet kommer opp igjen. Også fordi næringslivet er godt sikret i EØS-systemet. Vi er med der vi vil være med, også slipper vi de tingene som ikke er verdt det: euroen, fiskeripolitikken, landbrukspolitikken og felles utenrikspolitikk.
- Om det ikke er perfekt, er det den beste løsningen tilgjengelig, som vi bør kunne leve godt med, sier Giske.
Ser problemene
For tiden ferierer han i Portugal, der ser han noen av problemene på nært hold.
- Utfordringen er en felles valuta og en felles vekslingskurs uavhengig av situasjonen i hvert enkelt land. Særlig i de fattige landene er det vanskelig, men man ser problemer også i mer velstående land.
- Du mister renteverktøyet og vekslingskursen som verktøy for å passe på økonomien. Når du da ikke har en felles styring på finanspolitikken, må det bli problemer, sier næringsministeren.
Kommentar;
Dette er en viktig erkjennelse fra Trond Giske. Det som er synd er regjeringens politikk omfavner den markedsliberalistiske politikken som EU, USA og mange andre land fører. Det ene EU-direktivet etter det andre implementeres uten debatt. Det er ikke nok å bare si nei til EU, man må også ta avstand fra den politikken som føres – spesielt den økonomiske og mangel på fordeling av den, samt EUs negative syn på at arbeidstakere skal ha rettigheter og verdighet.
At 65 % av befolkningen nå sier nei til EU, bør tilsi at regjeringen og politikerne også endrer politikken! Ingen partier omfavner EU-politikken sterkere enn Fremskrittspartiet og Høyre! Det bør tilsi konsekvenser for Fremskrittspartiets og Høyres oppslutning på meningsmålingene - om det skal være samsvar mellom folkeviljen om hvilken politikk som skal føres – og hvilke partier som skal sitte med makten. Det blir liksom litt inkonsekvent å si nei til EU og EUs politikk på den ene siden, og stemme på partier som har til hensikt å føre EUs markedsliberalistiske politikk på den andre siden!
søndag 17. juli 2011
Hva slags rettssystem har vi fått?
Sak I (sakset fra Dagens Næringsliv 16.07)
Flere juseksperter reagerer på Norconsult-dommen i Oslo tingrett i går.
På den ene siden finner retten det bevist at selskapet Norconsult står ansvarlig for grov korrupsjon i forbindelse med ingeniørselskapets vannprosjekt i Dar es Salaam i Tanzania. Men samtidig slipper selskapet såkalt foretaksstraff, fordi konsekvensene av å bli dømt for korrupsjon i Norge er så alvorlige.
Retten legger nemlig vekt på at en korrupsjonsdom vil få dramatiske konsekvenser for Norconsult, som har 60 prosent av omsetningen fra det offentlige. Forskriften om offentlige anskaffelser sier at stat og kommune ikke kan kjøpe varer og tjenester fra selskaper som er dømt for korrupsjon. Dommerne mener utestengelse fra offentlige oppdrag vil «fremstå som nokså urimelig» og videre at «utestengelse har et udefinert omfang. Man vet ikke hvor lenge en eventuell utestengelse vil vare, eller hva bedriften må gjøre for å komme tilbake».
Dette er uvanlig argumentasjon og bryter med formålet med å straffe, sier jusprofessor Alf Petter Høgberg ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo til Dagens Næringsliv. Høgberg mener dommen undergraver reglene som er til for å bekjempe korrupsjon:
Sak II (sakset fra Fri fagbevegelse – 13.07)
Jørn Roar Rollstad tapte arbeidsrettssaken mot sin arbeidsgiver Avfallsservice AS i Troms, som GPS-overvåket Rollstad på jobben og sa ham opp. Fagforbundets advokat Kjetil Edvardsen er skuffet og overrasket.
Jørn Roar Rollstad krevde oppsigelsen ugyldig, subsidiært at oppsigelsen var usaklig, men fikk ikke rettens medhold. Han ble sagt opp i fjor da ledelsen i Avfallsservice AS gransket loggen fra GPS-ene som er montert i avfallsbilene, og oppdaget at sjåføren tok for lange pauser.
Advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet, som representerer Rollstad, sier at; Det er to tapere i denne saken. Den ene er min klient. Den andre er personvernet. Det står rett og slett ikke høyt i kurs i norske domstoler, skriver Edvardsen på Fagforbundets hjemmeside.
Fagforbundet og LO har reagert på bruken av GPS for å undersøke de ansatte. Datatilsynet har uttalt at denne formen for overvåking er ulovlig.
Kommentar;
Hva skjer i en domstol, eller med dommere i rettssak som reglerett tillater korrupsjon så fremt de har en avtale om leveranser til det offentlige? Hva skjer i en domstol, eller med dommere i rettssak som dømmer en person på bakgrunn av arbeidsgivers ulovlige overvåkning av ansatte?
Hvor er rettssikkerheten til ansatte – og hvordan skal arbeidstaker og arbeidsgiver kunne bygge opp tillit gjennom maktmisbruk? Hadde arbeidstakere med høyere utdanning kunne bli utsatt for noe lignende – og hvordan ville domstolene reagert i et slikt tilfelle?
Mine tanker går tilbake til et fjernsynsprogram (tror det var programposten Brennpunkt), hvor en person helt uforstående ikke skjønne hvordan han kunne tape en sak som synes helt opplagt. Det viste seg senere at dommeren, saksøkers advokat og saksøktes advokat var medlem i samme brorskapsorden – og hvor sannsynligheten virket ganske åpenbar at det var årsaken til at vedkommende tapte saken.
Både i Norconsult og Avfallsservicesaken må det være tillat å stille spørsmålet – hva får en embetsperson til å treffe konklusjoner i strid med lovverket og folks rettsfølelse? Det spørsmål bør få et svar! Det må være noe som ligger bak en slik handling!
Moral er; Dersom en arbeidstaker i et yrke som normalt rekrutteres blant arbeidstakere med midlere lavere kompetanse og lønn – så kan arbeidsgiver fritt velge metode – også ulovlige metoder - for at de ansatte man ikke liker skal miste jobb og inntekt.
Dersom det er personer med høyere utdannelse, stilling og har bekjentskaper i det offentlige – og driver med korrupsjon – belønnes man med å kunne fortsette som om intet straffbart har skjedd.
Hvordan tror domstolene at folk skal kunne ha tillit til et slikt system?
EU-domstolenes praksis, og EUs tjenestedirektivet umyndiggjøring av arbeidstakeres rettigheter (et direktiv som er vedtatt implementert i norsk lovgivning) er blitt retningsgivende for norsk rett. Vi har åpenbart fått en klassedomstol, hvor kapitalmakt står over lov og rett. Arbeidstakere i yrker som tilgjengelig for arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt er blitt mer eller mindre rettsløse!
Heldigvis har LO nå krevd en gjennomgang av overvåkningsmetoder og vilkår for bruk av disse – nettopp av hensyn til personvernet.
Avslutningsvis mener jeg ikke å forsvare misbruk av tillit verken hos arbeidstakere eller arbeidsgivere, men når begge sider misbruker tilliten – så blir det helt feil at noen skal miste jobben.
At en domstol forsvarer korrupsjon – finnes det ikke ord for. Her har domstolene på prinsipielt grunnlag etter mitt syn begått et overgrep i begge sakene.
Det virker som om domstolene er klassejus satt i system!
Flere juseksperter reagerer på Norconsult-dommen i Oslo tingrett i går.
På den ene siden finner retten det bevist at selskapet Norconsult står ansvarlig for grov korrupsjon i forbindelse med ingeniørselskapets vannprosjekt i Dar es Salaam i Tanzania. Men samtidig slipper selskapet såkalt foretaksstraff, fordi konsekvensene av å bli dømt for korrupsjon i Norge er så alvorlige.
Retten legger nemlig vekt på at en korrupsjonsdom vil få dramatiske konsekvenser for Norconsult, som har 60 prosent av omsetningen fra det offentlige. Forskriften om offentlige anskaffelser sier at stat og kommune ikke kan kjøpe varer og tjenester fra selskaper som er dømt for korrupsjon. Dommerne mener utestengelse fra offentlige oppdrag vil «fremstå som nokså urimelig» og videre at «utestengelse har et udefinert omfang. Man vet ikke hvor lenge en eventuell utestengelse vil vare, eller hva bedriften må gjøre for å komme tilbake».
Dette er uvanlig argumentasjon og bryter med formålet med å straffe, sier jusprofessor Alf Petter Høgberg ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo til Dagens Næringsliv. Høgberg mener dommen undergraver reglene som er til for å bekjempe korrupsjon:
Sak II (sakset fra Fri fagbevegelse – 13.07)
Jørn Roar Rollstad tapte arbeidsrettssaken mot sin arbeidsgiver Avfallsservice AS i Troms, som GPS-overvåket Rollstad på jobben og sa ham opp. Fagforbundets advokat Kjetil Edvardsen er skuffet og overrasket.
Jørn Roar Rollstad krevde oppsigelsen ugyldig, subsidiært at oppsigelsen var usaklig, men fikk ikke rettens medhold. Han ble sagt opp i fjor da ledelsen i Avfallsservice AS gransket loggen fra GPS-ene som er montert i avfallsbilene, og oppdaget at sjåføren tok for lange pauser.
Advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet, som representerer Rollstad, sier at; Det er to tapere i denne saken. Den ene er min klient. Den andre er personvernet. Det står rett og slett ikke høyt i kurs i norske domstoler, skriver Edvardsen på Fagforbundets hjemmeside.
Fagforbundet og LO har reagert på bruken av GPS for å undersøke de ansatte. Datatilsynet har uttalt at denne formen for overvåking er ulovlig.
Kommentar;
Hva skjer i en domstol, eller med dommere i rettssak som reglerett tillater korrupsjon så fremt de har en avtale om leveranser til det offentlige? Hva skjer i en domstol, eller med dommere i rettssak som dømmer en person på bakgrunn av arbeidsgivers ulovlige overvåkning av ansatte?
Hvor er rettssikkerheten til ansatte – og hvordan skal arbeidstaker og arbeidsgiver kunne bygge opp tillit gjennom maktmisbruk? Hadde arbeidstakere med høyere utdanning kunne bli utsatt for noe lignende – og hvordan ville domstolene reagert i et slikt tilfelle?
Mine tanker går tilbake til et fjernsynsprogram (tror det var programposten Brennpunkt), hvor en person helt uforstående ikke skjønne hvordan han kunne tape en sak som synes helt opplagt. Det viste seg senere at dommeren, saksøkers advokat og saksøktes advokat var medlem i samme brorskapsorden – og hvor sannsynligheten virket ganske åpenbar at det var årsaken til at vedkommende tapte saken.
Både i Norconsult og Avfallsservicesaken må det være tillat å stille spørsmålet – hva får en embetsperson til å treffe konklusjoner i strid med lovverket og folks rettsfølelse? Det spørsmål bør få et svar! Det må være noe som ligger bak en slik handling!
Moral er; Dersom en arbeidstaker i et yrke som normalt rekrutteres blant arbeidstakere med midlere lavere kompetanse og lønn – så kan arbeidsgiver fritt velge metode – også ulovlige metoder - for at de ansatte man ikke liker skal miste jobb og inntekt.
Dersom det er personer med høyere utdannelse, stilling og har bekjentskaper i det offentlige – og driver med korrupsjon – belønnes man med å kunne fortsette som om intet straffbart har skjedd.
Hvordan tror domstolene at folk skal kunne ha tillit til et slikt system?
EU-domstolenes praksis, og EUs tjenestedirektivet umyndiggjøring av arbeidstakeres rettigheter (et direktiv som er vedtatt implementert i norsk lovgivning) er blitt retningsgivende for norsk rett. Vi har åpenbart fått en klassedomstol, hvor kapitalmakt står over lov og rett. Arbeidstakere i yrker som tilgjengelig for arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt er blitt mer eller mindre rettsløse!
Heldigvis har LO nå krevd en gjennomgang av overvåkningsmetoder og vilkår for bruk av disse – nettopp av hensyn til personvernet.
Avslutningsvis mener jeg ikke å forsvare misbruk av tillit verken hos arbeidstakere eller arbeidsgivere, men når begge sider misbruker tilliten – så blir det helt feil at noen skal miste jobben.
At en domstol forsvarer korrupsjon – finnes det ikke ord for. Her har domstolene på prinsipielt grunnlag etter mitt syn begått et overgrep i begge sakene.
Det virker som om domstolene er klassejus satt i system!
Hva skjer med euroen og "utenforlandet" nå?
Situasjonen – spesielt i Hellas, Italia, Spania og Portugal – har gjort at statsledere i Europa går fra krisemøte til krisemøte. Årsaken er at systemet med felles mynt i EU – euroen – er i ferd med å kollapse. Det kan få store konsekvenser for mange banker.
EU har gjennomført en såkalt ”stresstest” på en del banker i EU/ EØS-området. Det viser seg at 8 banker står i fare for å kollapse, mens 16 andre banker er kommet i en såkalt faresone.
Men hvor er Høyre, markedsliberalistene og ja til EU-tilhengerne i disse dager? De prediket med store bokstaver for noen år tilbake at Norge også måtte knytte seg til euroen. Det å være ”utenfor-landet” kunne få store konsekvenser ble det hevdet, og hvor vi kunne tape mye ved å stå utenfor. Vi ble fortalt at euroen skulle ble en styrende global myntenhet, den skulle gi oss stabilitet i økonomien, og det skulle bli enklere å reise på tvers av landegrenser.
Vi må nok en gang fastslå at folket i Norge, men også folket i flere andre EU-land har bedre forstand – og har større fremsynthet enn markedsliberalistene (spekulantene), som har valgt å stå utenfor eurosonen!
Men vil Høyre og høyrepartiene, markedsliberalistene og ja til EU-tilhengerne innrømme det?
Det som er synd er at dersom euroen faller - får det konsekvenser for Norge også. Island, USA og mange EU-land betaler i dag dyrt for at "blårussen" fikk slippe til!
EU har gjennomført en såkalt ”stresstest” på en del banker i EU/ EØS-området. Det viser seg at 8 banker står i fare for å kollapse, mens 16 andre banker er kommet i en såkalt faresone.
Men hvor er Høyre, markedsliberalistene og ja til EU-tilhengerne i disse dager? De prediket med store bokstaver for noen år tilbake at Norge også måtte knytte seg til euroen. Det å være ”utenfor-landet” kunne få store konsekvenser ble det hevdet, og hvor vi kunne tape mye ved å stå utenfor. Vi ble fortalt at euroen skulle ble en styrende global myntenhet, den skulle gi oss stabilitet i økonomien, og det skulle bli enklere å reise på tvers av landegrenser.
Vi må nok en gang fastslå at folket i Norge, men også folket i flere andre EU-land har bedre forstand – og har større fremsynthet enn markedsliberalistene (spekulantene), som har valgt å stå utenfor eurosonen!
Men vil Høyre og høyrepartiene, markedsliberalistene og ja til EU-tilhengerne innrømme det?
Det som er synd er at dersom euroen faller - får det konsekvenser for Norge også. Island, USA og mange EU-land betaler i dag dyrt for at "blårussen" fikk slippe til!
lørdag 16. juli 2011
Nektet å leie ut til lesbiske
Jf, TV 2-nyheter har Kristelig folkepartipolitikeren Ståle Solberg (Østfold) gitt et lesbisk ektepar på boligjakt avslag. Årsak; Han trakk seg da han skjønte de to kvinnene var gift. Jf TV 2-nyheter ombestemte seg plutselig, og hvor én av grunnene for avslaget var kvinnenes seksuelle legning.
Toleransen, empatien og utviklingen har ikke kommet i deler av det såkalte ”kristne” miljøene. Nestekjærlighet, omtanke, og inkludering er ikke særlig fremtredende i de miljøene – stikk i strid med hva den såkalte læreboka (bibelen) sier.
Det alvorlige er, jf norsk lov, er at dette fortoner seg som særs diskriminerende – og et brudd på alminnelige rettigheter som gjelder i samfunnet.
En annen side – i skjerpende retning – er at en folkevalgt politiker ikke utviser bedre skjønn sett i forhold til rettigheter, lov og rett.
Det virker som at bare man er ”kristen nok”, så kan man sette seg over både sin egen bibel og lov og rett. Forstå det den som kan! Akseptabelt er det i hvert fall ikke.
Toleransen, empatien og utviklingen har ikke kommet i deler av det såkalte ”kristne” miljøene. Nestekjærlighet, omtanke, og inkludering er ikke særlig fremtredende i de miljøene – stikk i strid med hva den såkalte læreboka (bibelen) sier.
Det alvorlige er, jf norsk lov, er at dette fortoner seg som særs diskriminerende – og et brudd på alminnelige rettigheter som gjelder i samfunnet.
En annen side – i skjerpende retning – er at en folkevalgt politiker ikke utviser bedre skjønn sett i forhold til rettigheter, lov og rett.
Det virker som at bare man er ”kristen nok”, så kan man sette seg over både sin egen bibel og lov og rett. Forstå det den som kan! Akseptabelt er det i hvert fall ikke.
Barack Obama møter Dalai Lama
USAs president Barack Obama møter den tibetanske eksillederen Dalai Lama, for å understreke sterke støtte til bevaring av Tibets unike religiøs, kulturelle og språklige identitet og beskyttelse av tibetanernes menneskerettigheter (jf NRK.no). Det står det respekt av!
fredag 15. juli 2011
George W. Bush kan bli etterforsket for tortur
Aftenposten.no meddeler at Human Rights Watch vil etterforske Bush for bruk av tortur. Human Rights Watch mener at ansvaret for USAs bruk av tortur av terrormistenkte ligger hos eks-president George W. Bush.
Aftenposten skriver videre, sitat;
Human Rights Watch mener nylig frigitte dokumenter viser at tidligere president George W. Bush må etterforskes for tortur.
Også tidligere vise-president Dick Cheney, forsvarsminister Donald Rumsfeld og CIA-sjef George Tenet bør svare på anklagene i en amerikansk rettssak.
Det har vært flere anklager om at den forrige administrasjonen i USA tillot, og rettferdiggjorde, tortur. President George W. Bush har også innrømmet at han ga klarsignal til omstridte torturmetoder.
Men dette er første gangen den anerkjente menneskerettighetsgruppen
Human Rights Watch konkluderer at USA nå bør iverksette etterforskning av blant annet Bush.
Bakgrunnen er bruk av tortur og mishandling av fanger, CIAs hemmelige fengsler og praksisen med å sende fanger til andre land der de ble utsatt for misbruk.
Sitat slutt.
Det er godt at rettferdigheten går fremover, og det er på tide at det skjer. Vi husker jo straks invaderte Irak, ba George W, Bush om immunitet mot amerikanske borgere mot hva de foretok seg internasjonalt i kampen mot terror. Denne ”cowboyen” av en president har levd i den tro at han kunne sette internasjonal lov og rett til side.
Tidligere år var Bush invitert til å holde et foredrag i Sveits, men trakk seg, da han skjønte at det kunne få konsekvenser om han forlot hjemlandet.
George W. Bush igangsatte krigen mot Irak, ved å fabrikkere uriktige bevis - med påstand om produksjon av masseødeleggelsesvåpen, og ved å føre FN bak lyset for å få aksept for å gå til krig mot Irak, samt at han invaderte Afghanistan i strid med folkeretten.
Det er å håpe at president Barack Obama ikke legger hindringer i veien for en slik etterforskning. President Barack Obama har arvet galskapen av sin forgjenger – og kan fort havne i samme utføre om han ikke reverserer hva forgjengeren Bush stelte i stand.
George W. Bush bør også bli konfrontert med sin økonomiske politikk – parallelt med at han sto ansvarlig for to kriger. USA har havnet i et ufattelig økonomisk uføre – takket være markedsliberalismen – etter modell fra Reaganismen (tidligere president Ronald Reagan).
Aftenposten skriver videre, sitat;
Human Rights Watch mener nylig frigitte dokumenter viser at tidligere president George W. Bush må etterforskes for tortur.
Også tidligere vise-president Dick Cheney, forsvarsminister Donald Rumsfeld og CIA-sjef George Tenet bør svare på anklagene i en amerikansk rettssak.
Det har vært flere anklager om at den forrige administrasjonen i USA tillot, og rettferdiggjorde, tortur. President George W. Bush har også innrømmet at han ga klarsignal til omstridte torturmetoder.
Men dette er første gangen den anerkjente menneskerettighetsgruppen
Human Rights Watch konkluderer at USA nå bør iverksette etterforskning av blant annet Bush.
Bakgrunnen er bruk av tortur og mishandling av fanger, CIAs hemmelige fengsler og praksisen med å sende fanger til andre land der de ble utsatt for misbruk.
Sitat slutt.
Det er godt at rettferdigheten går fremover, og det er på tide at det skjer. Vi husker jo straks invaderte Irak, ba George W, Bush om immunitet mot amerikanske borgere mot hva de foretok seg internasjonalt i kampen mot terror. Denne ”cowboyen” av en president har levd i den tro at han kunne sette internasjonal lov og rett til side.
Tidligere år var Bush invitert til å holde et foredrag i Sveits, men trakk seg, da han skjønte at det kunne få konsekvenser om han forlot hjemlandet.
George W. Bush igangsatte krigen mot Irak, ved å fabrikkere uriktige bevis - med påstand om produksjon av masseødeleggelsesvåpen, og ved å føre FN bak lyset for å få aksept for å gå til krig mot Irak, samt at han invaderte Afghanistan i strid med folkeretten.
Det er å håpe at president Barack Obama ikke legger hindringer i veien for en slik etterforskning. President Barack Obama har arvet galskapen av sin forgjenger – og kan fort havne i samme utføre om han ikke reverserer hva forgjengeren Bush stelte i stand.
George W. Bush bør også bli konfrontert med sin økonomiske politikk – parallelt med at han sto ansvarlig for to kriger. USA har havnet i et ufattelig økonomisk uføre – takket være markedsliberalismen – etter modell fra Reaganismen (tidligere president Ronald Reagan).
onsdag 13. juli 2011
Finanskrisen som ingen ende vil ta - del II
I USA er det oppstått det en kan kalle en form for en politisk krise. En krise som kan utløse en sosial krise. Spørsmålet dreier seg om det er vilje til å øke USAs gjeldstak, økt skatt for å betjene USAs gigantgjeld, og tiltak for å stimulere til økt verdiskapning for å få den amerikanske økonomien på fote igjen. Forhandlingene mellom Republikanerne og Demokratene står i stampe om veien ut av det økonomiske uføre.
President Barack Obama forsøker å ta grep, men han og Demokratene forsøkes å bli gjort ansvarlig for det økonomiske kaoset som forgjengeren skapte - tidligere president George W. Bush. For nå sier Republikanerne til Barack Obama, jf medieoppslag, at ”gjeldstaket er ditt problem”! Republikanerne sier dette for ”ikke å tape ansikt” som det heter i mediene.
Det er ganske alvorlig når det største opposisjonspartiet ikke tar inn over seg hvilke store problemer USA står ovenfor – og heller ikke tar et medansvar!
Ved utgangen i 2007 kunne man lese i nyhetene at ” Den totale statsgjelden i USA var blitt notert til 9,13 billioner dollar. Gjelden økte med 5,7 billioner dollar fra president George W. Bush tok over styringen av landet i januar 2001 frem til 2007. Det ble antydet at gjelden den gangen ville passere 10 billioner før George W. Bush han takker for seg som president i 2009”. Disse spådommene har slått til! USAs finanskrise er med andre ord egentlig Republikanernes problem!
Det betyr at siden 2007 – når advarslene kom – kunne man igangsatt tiltak for å motvirke det uføret som USA nå er kommet opp i – men slik fungerer nyliberalismen. Der er det tut og kjør så lenge holder!
Men det bør ikke overraske noen at Republikanerne bakker ut når ting blir vanskelige. Slik har den rike eliten og høyrepartiene historisk alltid vært – også i Norge! Den rike eliten og høyrepartier fråtser av grådighet under oppturer – men tar halen under beina og stikker av/ fraskriver seg ansvar når det går dårlig, og overlater til skattebetalerne å ta ansvar! En vesentlig del av de rike elitens opptur de seneste årene – består i at USAs statsadministrasjon har delt ut ”overskudd” på lånte midler (underskudd i statsfinansene).
Når to ganske jevnstore partier som Republikanerne og Demokratene står mot hverandre slik som de gjør disse dager – og i en så alvorlig sak som hele USAs økonomiske situasjon – så er det i realiteten oppstått en politisk krise. De er begge markedsliberalistiske partier – som står for den samme politikken – og har således et ansvar.
President Barack Obama har svart på Republikanernes utspill med at han ikke kan garantere at pensjoner vil bli utbetalt i august hvis det ikke blir enighet om en heving av gjeldstaket. Dersom det blir en realitet – kan USA i også stå ovenfor en sosial krise – i tillegg til finansielle og politiske krisen.
USAs hovedproblem
Grovt sett kan man si at Republikanerne politikk ligger litt til høyre for Fremskrittspartiet sammenlignet med Norge, mens Demokratene politisk ligger et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiet sammenlignet med Norge. I USA har man derfor i realiteten ikke noen opposisjon – i vhert fall ikke ovenfor markedsliberalismen!
Fagforeningene (i USA) ligger med brukket rygg – slik som i alle andre land hvor markedsliberalismen/ høyrepartiene råder. Fagforeningsknusing og fjerning av lover som gir arbeidstakere innflytelse (dvs lover som går ut på å begrense demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser) er sak nr. 1 i alle høyrepartier over hele verden. Fremvekst av nye underklasser og økt fattigdom er markedsliberalistene/ høyrepartienes viktigste agenda ser ut til i praktisk politikk. På denne måten har nyliberalistene fått herje helt vilt og uhemmet i USA – og spesielt under Republikanerne (Ronald Reagen og George W. Bush).
USA kjenner i bunnen og grunnen ikke noe annet system en markedsliberalisme i en eller annen form. USA har heller ikke noe fremtredende politisk alternativ enn Demokratene og Republikanerne. Og USA har ingen fagforening som er sterk nok til å bidra/ fremme/ understøtte et alternativ til markedsliberalismen/ bremse nyliberalismen! Dessuten er ikke fagforeningene i USA politisk involvert som LO for eksempelvis er det i Norge.
Det virker som om Demokratene og Republikanerne har kappes om å vinne den rike elitens stemmer og gunst siden innføringen ”Reaganismen” (markedsliberalismen i dagens form). Det har trolig sammenheng med at det er den samme rike eliten som i stor grad finansierer valgkampene til begge partiene. Det har gitt den rike eliten enorm innflytelse politisk – og resultatet er at i USA eier 1 % av den rikeste befolkningen like mye som 90 % av befolkningen – som eier minst! For det første forteller det om hvilken enorm skjevdeling av rikdom og verdier som eksisterer i – og at USA i dag har et demokratisk underskudd, samt at de opplever konsekvensene av egen fordelingskrise (fravær av fagbevegelse). For det andre viser det hvilken makt kapitalen har over politikerne. En politikk som for øvrig er på lik linje med den Fremskrittspartiet vil innføre i Norge om de får makt.
USA underskudd er i dag på om lag 14 billioner dollar. Selv om man velger å øke gjeldstaket – så finnes det en grense for hvor langt den kan gå. Kan USA noen sinne komme på fote igjen?
Norge kan bli rammet
Det fremgår i mediene i dag at Norge også kan blir rammet av de pågående finanskrisene i EU og USA (og noen andre land). Det viser seg at oljefondet (pensjonsfondet) har investert i selskaper som kan bli rammet av finanskrisene.
Det er trist å registrere at den norske befolkningens penger (pensjonsfond) blir brukt til å drive opp aksjekurser – og dermed utbytter (+ bonuser/ lønninger/ opsjoner, pensjonsavtaler/ sluttpakker og andre frynsegoder) – til de mest grådige og egoistiske personene som finnes i de enkelte land, fremfor på å ruste opp Norge slik at vi har alternative inntektskilder den dagen oljen tar slutt.
Privatisering, anbud (med store overskudd), prosjekter med offentlig privat samarbeid (OPS) o.l er blitt anvendt i den hensikt at den rike eliten skal få tjukke sugerør ned i de enkelte statskassene, noe som driver de offentlige budsjettene kraftig opp.
Det som da har skjedd, er at Oljefondet (pensjonsfondet) har investert i flere land, samtidig som at i flere av de markedsliberalistiske landene de har investert i - har lånt penger på offentlige budsjetter i den hensikt å skaffe store overskudd på anbudskontrakter og prosjekter med offentlig privat samarbeid (OPS). Ordninger som kun tjener den rike eliten.
Noe av det verste som skjedde under Bondevik II-regjeringen (2001 – til 2005 – partiene Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre) – med Fremskrittspartiet som garantist, var at Norges bank ble ”privatisert”. Det medførte at politikere ble sparket ut av styret – og arenaen ble overlevert til private markedsliberalister. Med på lasset til Norges bank kom også Oljefondet utland (pensjonsfondet).
At Stoltenberg II og Stoltenberg III ikke har reversert denne privatiseringen av Norges bank – som Bondevik II/ Fremskrittspartiet gjennomførte - er for meg uforståelig. Historisk viser det seg at økonomien forvaltes best under demokratisk styring, kontroll og revisjon er min påstand – noe som dagens finanskriser etter mitt syn bekrefter. Deregulering av finansmarkedene har definitivt ikke vært noen suksess – det har blant annet Island fått erfare.
Hva gjør den rike eliten nå?
Vi ser i dag to trekk! Rentene øker – også på statsgjelden til flere land. Det betyr at arbeidstakere og de som avhengige av samfunnets støtteordninger, og fattige må betale prisene (innstramninger) for at de såkalte demokratiske valgte politikere har støttet markedsliberalismens høyrepolitikk fremfor å støtte den befolkningen de er valgt av og for.
Det andre trekket, er at finanseliten har kastet seg over med investeringer i land hvor fagforeninger er forbudt, hvor fagforeninger ofte fengsles, tortureres eller reglerett henrettes. I tillegg er mange av disse landene dønn korrupte. Dette er i land hvor det generelt ikke er noen arbeidsmiljølovgivning eller miljø-/ forurensingslovgivning av betydning. Hekker ikke forsikringer, pensjoner, sykelønn osv.
Markedsliberalismen må få en avløsning
Bankkrisene i Norge etter borgerlige regjeringer – siden Willoch-regjerningene (1981 og 1985/ hvor Arbeiderpartiet har måttet rydde opp hver gang), finanskrisen i Asia 2002/ 2003, og de ulike finanskrisene siden 2008, bør gi den lærdommen at markedsliberalismen/ høyrepolitikken må få avløsning!
Konklusjonen synes å være klar; Markedsliberalismen kom, så – og tapte!
President Barack Obama forsøker å ta grep, men han og Demokratene forsøkes å bli gjort ansvarlig for det økonomiske kaoset som forgjengeren skapte - tidligere president George W. Bush. For nå sier Republikanerne til Barack Obama, jf medieoppslag, at ”gjeldstaket er ditt problem”! Republikanerne sier dette for ”ikke å tape ansikt” som det heter i mediene.
Det er ganske alvorlig når det største opposisjonspartiet ikke tar inn over seg hvilke store problemer USA står ovenfor – og heller ikke tar et medansvar!
Ved utgangen i 2007 kunne man lese i nyhetene at ” Den totale statsgjelden i USA var blitt notert til 9,13 billioner dollar. Gjelden økte med 5,7 billioner dollar fra president George W. Bush tok over styringen av landet i januar 2001 frem til 2007. Det ble antydet at gjelden den gangen ville passere 10 billioner før George W. Bush han takker for seg som president i 2009”. Disse spådommene har slått til! USAs finanskrise er med andre ord egentlig Republikanernes problem!
Det betyr at siden 2007 – når advarslene kom – kunne man igangsatt tiltak for å motvirke det uføret som USA nå er kommet opp i – men slik fungerer nyliberalismen. Der er det tut og kjør så lenge holder!
Men det bør ikke overraske noen at Republikanerne bakker ut når ting blir vanskelige. Slik har den rike eliten og høyrepartiene historisk alltid vært – også i Norge! Den rike eliten og høyrepartier fråtser av grådighet under oppturer – men tar halen under beina og stikker av/ fraskriver seg ansvar når det går dårlig, og overlater til skattebetalerne å ta ansvar! En vesentlig del av de rike elitens opptur de seneste årene – består i at USAs statsadministrasjon har delt ut ”overskudd” på lånte midler (underskudd i statsfinansene).
Når to ganske jevnstore partier som Republikanerne og Demokratene står mot hverandre slik som de gjør disse dager – og i en så alvorlig sak som hele USAs økonomiske situasjon – så er det i realiteten oppstått en politisk krise. De er begge markedsliberalistiske partier – som står for den samme politikken – og har således et ansvar.
President Barack Obama har svart på Republikanernes utspill med at han ikke kan garantere at pensjoner vil bli utbetalt i august hvis det ikke blir enighet om en heving av gjeldstaket. Dersom det blir en realitet – kan USA i også stå ovenfor en sosial krise – i tillegg til finansielle og politiske krisen.
USAs hovedproblem
Grovt sett kan man si at Republikanerne politikk ligger litt til høyre for Fremskrittspartiet sammenlignet med Norge, mens Demokratene politisk ligger et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiet sammenlignet med Norge. I USA har man derfor i realiteten ikke noen opposisjon – i vhert fall ikke ovenfor markedsliberalismen!
Fagforeningene (i USA) ligger med brukket rygg – slik som i alle andre land hvor markedsliberalismen/ høyrepartiene råder. Fagforeningsknusing og fjerning av lover som gir arbeidstakere innflytelse (dvs lover som går ut på å begrense demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser) er sak nr. 1 i alle høyrepartier over hele verden. Fremvekst av nye underklasser og økt fattigdom er markedsliberalistene/ høyrepartienes viktigste agenda ser ut til i praktisk politikk. På denne måten har nyliberalistene fått herje helt vilt og uhemmet i USA – og spesielt under Republikanerne (Ronald Reagen og George W. Bush).
USA kjenner i bunnen og grunnen ikke noe annet system en markedsliberalisme i en eller annen form. USA har heller ikke noe fremtredende politisk alternativ enn Demokratene og Republikanerne. Og USA har ingen fagforening som er sterk nok til å bidra/ fremme/ understøtte et alternativ til markedsliberalismen/ bremse nyliberalismen! Dessuten er ikke fagforeningene i USA politisk involvert som LO for eksempelvis er det i Norge.
Det virker som om Demokratene og Republikanerne har kappes om å vinne den rike elitens stemmer og gunst siden innføringen ”Reaganismen” (markedsliberalismen i dagens form). Det har trolig sammenheng med at det er den samme rike eliten som i stor grad finansierer valgkampene til begge partiene. Det har gitt den rike eliten enorm innflytelse politisk – og resultatet er at i USA eier 1 % av den rikeste befolkningen like mye som 90 % av befolkningen – som eier minst! For det første forteller det om hvilken enorm skjevdeling av rikdom og verdier som eksisterer i – og at USA i dag har et demokratisk underskudd, samt at de opplever konsekvensene av egen fordelingskrise (fravær av fagbevegelse). For det andre viser det hvilken makt kapitalen har over politikerne. En politikk som for øvrig er på lik linje med den Fremskrittspartiet vil innføre i Norge om de får makt.
USA underskudd er i dag på om lag 14 billioner dollar. Selv om man velger å øke gjeldstaket – så finnes det en grense for hvor langt den kan gå. Kan USA noen sinne komme på fote igjen?
Norge kan bli rammet
Det fremgår i mediene i dag at Norge også kan blir rammet av de pågående finanskrisene i EU og USA (og noen andre land). Det viser seg at oljefondet (pensjonsfondet) har investert i selskaper som kan bli rammet av finanskrisene.
Det er trist å registrere at den norske befolkningens penger (pensjonsfond) blir brukt til å drive opp aksjekurser – og dermed utbytter (+ bonuser/ lønninger/ opsjoner, pensjonsavtaler/ sluttpakker og andre frynsegoder) – til de mest grådige og egoistiske personene som finnes i de enkelte land, fremfor på å ruste opp Norge slik at vi har alternative inntektskilder den dagen oljen tar slutt.
Privatisering, anbud (med store overskudd), prosjekter med offentlig privat samarbeid (OPS) o.l er blitt anvendt i den hensikt at den rike eliten skal få tjukke sugerør ned i de enkelte statskassene, noe som driver de offentlige budsjettene kraftig opp.
Det som da har skjedd, er at Oljefondet (pensjonsfondet) har investert i flere land, samtidig som at i flere av de markedsliberalistiske landene de har investert i - har lånt penger på offentlige budsjetter i den hensikt å skaffe store overskudd på anbudskontrakter og prosjekter med offentlig privat samarbeid (OPS). Ordninger som kun tjener den rike eliten.
Noe av det verste som skjedde under Bondevik II-regjeringen (2001 – til 2005 – partiene Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre) – med Fremskrittspartiet som garantist, var at Norges bank ble ”privatisert”. Det medførte at politikere ble sparket ut av styret – og arenaen ble overlevert til private markedsliberalister. Med på lasset til Norges bank kom også Oljefondet utland (pensjonsfondet).
At Stoltenberg II og Stoltenberg III ikke har reversert denne privatiseringen av Norges bank – som Bondevik II/ Fremskrittspartiet gjennomførte - er for meg uforståelig. Historisk viser det seg at økonomien forvaltes best under demokratisk styring, kontroll og revisjon er min påstand – noe som dagens finanskriser etter mitt syn bekrefter. Deregulering av finansmarkedene har definitivt ikke vært noen suksess – det har blant annet Island fått erfare.
Hva gjør den rike eliten nå?
Vi ser i dag to trekk! Rentene øker – også på statsgjelden til flere land. Det betyr at arbeidstakere og de som avhengige av samfunnets støtteordninger, og fattige må betale prisene (innstramninger) for at de såkalte demokratiske valgte politikere har støttet markedsliberalismens høyrepolitikk fremfor å støtte den befolkningen de er valgt av og for.
Det andre trekket, er at finanseliten har kastet seg over med investeringer i land hvor fagforeninger er forbudt, hvor fagforeninger ofte fengsles, tortureres eller reglerett henrettes. I tillegg er mange av disse landene dønn korrupte. Dette er i land hvor det generelt ikke er noen arbeidsmiljølovgivning eller miljø-/ forurensingslovgivning av betydning. Hekker ikke forsikringer, pensjoner, sykelønn osv.
Markedsliberalismen må få en avløsning
Bankkrisene i Norge etter borgerlige regjeringer – siden Willoch-regjerningene (1981 og 1985/ hvor Arbeiderpartiet har måttet rydde opp hver gang), finanskrisen i Asia 2002/ 2003, og de ulike finanskrisene siden 2008, bør gi den lærdommen at markedsliberalismen/ høyrepolitikken må få avløsning!
Konklusjonen synes å være klar; Markedsliberalismen kom, så – og tapte!
tirsdag 12. juli 2011
Finanskrisen synes å ikke ha noen ende
På nytt er forhandlingene om nytt budsjett, og taket på USAs statsgjeld brutt sammen. Dett er prisen amerikanerne må betale for 8 år med George W Bush og hans markedsliberalistiske høyrepolitikk, samt skattelettepolitikk (fortrinnsvis til den rike eliten). Spørsmålet er; Hvor har de ”økonomiske” rådgiverne vært under prosessen???
Ved utgangen i 2007 kunne man lese i nyhetene at ” Den totale statsgjelden i USA var blitt notert til 9,13 billioner dollar. Gjelden økte med 5,7 billioner dollar fra president George W. Bush tok over styringen av landet i januar 2001 frem til 2007. Det ble antydet at gjelden den gangen ville passere 10 billioner før George W. Bush han takker for seg som president i 2009”. Disse spådommene har slått til!
De rike i USA – de som fikk skatteletter under Bush – vil ikke være med på et pay-back-time, eller bidra til å ta ansvaret for det amerikanske samfunnet, når økonomien halter. De tviholder på sine privilegier!
I USA eier 1 % av den rikeste befolkningen like mye som 90 % av befolkningen – som eier minst! Det forteller om hvilken enorm skjevdeling av rikdom og verdier som eksisterer i – og det forteller om virkningen av ekstrem-nyliberalisme som har fått råde. En politikk som er på lik linje med den Fremskrittspartiet vil innføre i Norge om de får makt. Da president Bush innså konsekvensene av egen politikk – dvs da finanskrisen kom i 2008, og verbalt snakket om behovet for å stramme inn med økt kontroll av finansmarkedene – gikk Per Sandberg i Fremskrittspartiet ut og kalte den amerikanske presidenten for en ”sosialist” og mente at USA måtte åpne for ennå mer marked. Slå den – det viser til overmål hvor lite Fremskrittspartiet har skjønt av USA finanskrise!
Det vanskeligste spørsmålet i budsjettstriden i USA dreier seg om skatter. Både Republikanerne og Demokratene er enige om at statens utgifter må kuttes, men Demokratene vil i tillegg øke skattene for de rike. Det vil ikke Republikanerne gå med på. Da strander ”samarbeidet” og ansvaret.
Det viser at sterkt høyreorienterte partier verken vil dele eller fordele – og dermed mener at arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets støtteordninger er de som må betale for det økonomiske kaoset som den rike eliten og høyrepartiene har skapt.
Det paradoksale er at om lag 50 % av velgerne i USA vil ha gjeninnført det økonomiske vannstyret som Geroge W. Bush førte!
Hva skjer i Europa? I dag kan vi lese om børsras i hele Europa, og hvor frykten for at gjeldskrisen i Hellas sprer seg til Italia og Spania er årsaken. Frykten har sendt rentene på Italias og Spanias lån til rekordhøyder, og aksjekursene raser fortelles det. Europeiske aksjer falt tirsdag morgen over 3 prosent og har nå falt over 10 prosent i løpet av de siste sju dagene.
Den økonomiske situasjonen og politikken som høyreorienterte EU tvinger på land etter land, viser at høyrepartiene verken har lært av bankkrisen i Norge på begynnelsen av nittitallet, av Asia-krisen 2002/2003, eller av finanskrisen i USA som startet i 2008.
Det som skjer i USA og i EU er et resultat av at fagbevegelsen ligger med mer eller mindre brukket rygg. Det har kunnet skje ved at høyrepartiene har endret lovverket som har gitt fagforeninger makt, direkte fagforeningsknusing, og velorganisert stigmatisering av fagbevegelsen og arbeidstakere. Det viser hvor viktig det er å ha en sterk fagbevegelse (LO), som en viktig balanse og stabilisator i politikken.
Det som skjer i USA og EU er også en kraftig påminnelse om at Norge på nytt også kan bli rammet av finansurolighetene som skjer ute i verden. Det paradoksale er at om lag 50 % av befolkningen – jf meningsmålingene vil ha innført den samme politikken i Norge.
Forstå det den som kan! Har vi ikke fått nok av nyliberalismens herjinger rundt om i verden nå? Finanskrisen synes å være vedvarende - og høyrepartiene evner ikke å rydde opp i det kaoset de har skapt!
Ved utgangen i 2007 kunne man lese i nyhetene at ” Den totale statsgjelden i USA var blitt notert til 9,13 billioner dollar. Gjelden økte med 5,7 billioner dollar fra president George W. Bush tok over styringen av landet i januar 2001 frem til 2007. Det ble antydet at gjelden den gangen ville passere 10 billioner før George W. Bush han takker for seg som president i 2009”. Disse spådommene har slått til!
De rike i USA – de som fikk skatteletter under Bush – vil ikke være med på et pay-back-time, eller bidra til å ta ansvaret for det amerikanske samfunnet, når økonomien halter. De tviholder på sine privilegier!
I USA eier 1 % av den rikeste befolkningen like mye som 90 % av befolkningen – som eier minst! Det forteller om hvilken enorm skjevdeling av rikdom og verdier som eksisterer i – og det forteller om virkningen av ekstrem-nyliberalisme som har fått råde. En politikk som er på lik linje med den Fremskrittspartiet vil innføre i Norge om de får makt. Da president Bush innså konsekvensene av egen politikk – dvs da finanskrisen kom i 2008, og verbalt snakket om behovet for å stramme inn med økt kontroll av finansmarkedene – gikk Per Sandberg i Fremskrittspartiet ut og kalte den amerikanske presidenten for en ”sosialist” og mente at USA måtte åpne for ennå mer marked. Slå den – det viser til overmål hvor lite Fremskrittspartiet har skjønt av USA finanskrise!
Det vanskeligste spørsmålet i budsjettstriden i USA dreier seg om skatter. Både Republikanerne og Demokratene er enige om at statens utgifter må kuttes, men Demokratene vil i tillegg øke skattene for de rike. Det vil ikke Republikanerne gå med på. Da strander ”samarbeidet” og ansvaret.
Det viser at sterkt høyreorienterte partier verken vil dele eller fordele – og dermed mener at arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets støtteordninger er de som må betale for det økonomiske kaoset som den rike eliten og høyrepartiene har skapt.
Det paradoksale er at om lag 50 % av velgerne i USA vil ha gjeninnført det økonomiske vannstyret som Geroge W. Bush førte!
Hva skjer i Europa? I dag kan vi lese om børsras i hele Europa, og hvor frykten for at gjeldskrisen i Hellas sprer seg til Italia og Spania er årsaken. Frykten har sendt rentene på Italias og Spanias lån til rekordhøyder, og aksjekursene raser fortelles det. Europeiske aksjer falt tirsdag morgen over 3 prosent og har nå falt over 10 prosent i løpet av de siste sju dagene.
Den økonomiske situasjonen og politikken som høyreorienterte EU tvinger på land etter land, viser at høyrepartiene verken har lært av bankkrisen i Norge på begynnelsen av nittitallet, av Asia-krisen 2002/2003, eller av finanskrisen i USA som startet i 2008.
Det som skjer i USA og i EU er et resultat av at fagbevegelsen ligger med mer eller mindre brukket rygg. Det har kunnet skje ved at høyrepartiene har endret lovverket som har gitt fagforeninger makt, direkte fagforeningsknusing, og velorganisert stigmatisering av fagbevegelsen og arbeidstakere. Det viser hvor viktig det er å ha en sterk fagbevegelse (LO), som en viktig balanse og stabilisator i politikken.
Det som skjer i USA og EU er også en kraftig påminnelse om at Norge på nytt også kan bli rammet av finansurolighetene som skjer ute i verden. Det paradoksale er at om lag 50 % av befolkningen – jf meningsmålingene vil ha innført den samme politikken i Norge.
Forstå det den som kan! Har vi ikke fått nok av nyliberalismens herjinger rundt om i verden nå? Finanskrisen synes å være vedvarende - og høyrepartiene evner ikke å rydde opp i det kaoset de har skapt!
søndag 10. juli 2011
Fremskrittspartiet og bibliotek
Skatte- og avgiftspartiet for sosiale ulikheter – Fremskrittspartiet, tar opp igjen gammelt tankegods fra det samme parti fra 80-tallet. Fremskrittspartiet i Oslo vil innføre brukeravgift på kr 300.- pr år pr person for å benytte de offentlige bibliotekene. Carl I. Hagen stilte følgende spørsmål på 80-tallet – ”hvorfor skal bibliotekene være gratis”!
Dette er nok et angrep på fagbevegelsen, arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets trygder og støtteordninger fra Fremskrittspartiet!
Historikken er; Før 1888, var det bare de rike og de med kunnskap – dvs menn som hadde stemmerett i Norge. Allmenn skolegang var derfor en svært viktig kamp for fagbevegelsen! Retten til skolegang for alle vant fagbevegelsen frem med, men problemet var at arbeidstakernes barn hadde ikke råd til å kjøpe bøker – den luksusen tilhørte bare de rike. Dermed ble mange forhindret fra å gå på skolen – for de rike ville ikke dele solidarisk den gang som nå. Det problemet løste fagbevegelsen gjennom å etablere egne bibliotek – men som var åpent for alle – for at alle skulle få mulighet til skole og utdanning uavhengig av bakgrunn. Det er bakgrunnen for dannelsen av bibliotekene.
Bibliotektjenesten er i dag en del av det offentlige tjenestetilbudet, og er i dag – tillegg til å være bibliotek – et kulturelt samlingssted.
Det er derfor ikke overraskende at Fremskrittspartiet vil rasere dette tilbudet, så aggressive som Fremskrittspartiet er mot arbeidstakere, fagbevegelsen og de som er avhengig av samfunnets stønadsordninger!
”Folk har råd til å betale nå til dags”, sier leder Christian Tybring-Gjedde i Oslo Fremskrittspartiet til forslaget om å innføre årsavgift på biblioteket.
Det er familier som har flere barn + voksne, da blir det fort 1 500 til 2 000 kroner pr år. For de mange som må prioritere hver krone de bruker, er dette mange penger. Men Fremskrittspartiets politikk er bygd på å ta fra de som har lite og gi til de som har mye fra før av, så dette er ikke annet enn en del av partiets forventede politikk. For å kunne gi skattelette til de rike, må noen betale – det er altså brukerne av bibliotektjenester som skal betale den prisen i Oslo!
Det er greit at skatte- og avgiftspartiet for sosiale ulikheter – Fremskrittspartiet, er så tydelige på sin usosiale politikk i god tid før høstens valg.
Dette er nok et angrep på fagbevegelsen, arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets trygder og støtteordninger fra Fremskrittspartiet!
Historikken er; Før 1888, var det bare de rike og de med kunnskap – dvs menn som hadde stemmerett i Norge. Allmenn skolegang var derfor en svært viktig kamp for fagbevegelsen! Retten til skolegang for alle vant fagbevegelsen frem med, men problemet var at arbeidstakernes barn hadde ikke råd til å kjøpe bøker – den luksusen tilhørte bare de rike. Dermed ble mange forhindret fra å gå på skolen – for de rike ville ikke dele solidarisk den gang som nå. Det problemet løste fagbevegelsen gjennom å etablere egne bibliotek – men som var åpent for alle – for at alle skulle få mulighet til skole og utdanning uavhengig av bakgrunn. Det er bakgrunnen for dannelsen av bibliotekene.
Bibliotektjenesten er i dag en del av det offentlige tjenestetilbudet, og er i dag – tillegg til å være bibliotek – et kulturelt samlingssted.
Det er derfor ikke overraskende at Fremskrittspartiet vil rasere dette tilbudet, så aggressive som Fremskrittspartiet er mot arbeidstakere, fagbevegelsen og de som er avhengig av samfunnets stønadsordninger!
”Folk har råd til å betale nå til dags”, sier leder Christian Tybring-Gjedde i Oslo Fremskrittspartiet til forslaget om å innføre årsavgift på biblioteket.
Det er familier som har flere barn + voksne, da blir det fort 1 500 til 2 000 kroner pr år. For de mange som må prioritere hver krone de bruker, er dette mange penger. Men Fremskrittspartiets politikk er bygd på å ta fra de som har lite og gi til de som har mye fra før av, så dette er ikke annet enn en del av partiets forventede politikk. For å kunne gi skattelette til de rike, må noen betale – det er altså brukerne av bibliotektjenester som skal betale den prisen i Oslo!
Det er greit at skatte- og avgiftspartiet for sosiale ulikheter – Fremskrittspartiet, er så tydelige på sin usosiale politikk i god tid før høstens valg.
Fremskrittspartistyrte kommuner dårligst på skole!
Torsdag offentliggjorde Dagbladet en undersøkelse som viser at Fremskrittspartistyrte kommuner er de dårligste skolekommunene.
Ikke overraskende spør du meg. Fremskrittspartiets fremste mål er å gi skatte- og avgiftslette først og fremst til de rikeste, da blir ikke skole prioritert. Man kan ikke få både i pose og sekk - heter det i et utrrykk. For tiltak fra samfunnet som er innført for å utjamne forskjeller – og som kommer arbeidstakere og personer med midlere lavere inntekt og utdanning til gode – er ikke en del av Fremskrittspartiets politikk.
Os kommune (hvor Fremskrittspartiets Terje Søviknes er ordfører) er en lavinntektskommune, som det viser seg at bruker mindre penger på alle områder enn mange andre kommuner. I den grad pengebruk er en omregningsfaktor på skole – så er resultatet gitt.
Prinsipielt er det litt pussig at en lavinntektskommune – med lave offentlige ytelser fra før av som følge av lav skatteinngang – velger Fremskrittspartiet som sitt fremste parti, det vil si det partiet som vil ha enda mindre inngang på skatter og avgifter og enda dårligere velferdsytelser.
I Oslo går Fremskrittspartiet inn for å innføre en bibliotekavgift på kr 300.- pr år pr person. Dette er selvsagt for å gjøre det enda vanskeligere for fattige å tilegne seg kunnskaper. En av Fremskrittspartiets fremste mål – synes å være å skape grobunn for nye underklasser i samfunnet!
For alle dem som er opptatt av skole og utdanning for alle – viser undersøkelsen at Fremskrittspartiet ikke er noe alternativ. Greit å få stadfestet det man allerede vet – spesielt i et valgår!
Ikke overraskende spør du meg. Fremskrittspartiets fremste mål er å gi skatte- og avgiftslette først og fremst til de rikeste, da blir ikke skole prioritert. Man kan ikke få både i pose og sekk - heter det i et utrrykk. For tiltak fra samfunnet som er innført for å utjamne forskjeller – og som kommer arbeidstakere og personer med midlere lavere inntekt og utdanning til gode – er ikke en del av Fremskrittspartiets politikk.
Os kommune (hvor Fremskrittspartiets Terje Søviknes er ordfører) er en lavinntektskommune, som det viser seg at bruker mindre penger på alle områder enn mange andre kommuner. I den grad pengebruk er en omregningsfaktor på skole – så er resultatet gitt.
Prinsipielt er det litt pussig at en lavinntektskommune – med lave offentlige ytelser fra før av som følge av lav skatteinngang – velger Fremskrittspartiet som sitt fremste parti, det vil si det partiet som vil ha enda mindre inngang på skatter og avgifter og enda dårligere velferdsytelser.
I Oslo går Fremskrittspartiet inn for å innføre en bibliotekavgift på kr 300.- pr år pr person. Dette er selvsagt for å gjøre det enda vanskeligere for fattige å tilegne seg kunnskaper. En av Fremskrittspartiets fremste mål – synes å være å skape grobunn for nye underklasser i samfunnet!
For alle dem som er opptatt av skole og utdanning for alle – viser undersøkelsen at Fremskrittspartiet ikke er noe alternativ. Greit å få stadfestet det man allerede vet – spesielt i et valgår!
Konsekvenser av å privatisere lov og orden?
Lov og orden både bør og skal være et offentlig ansvar! Det er helt nødvendig av hensyn til en demokratisk styring, kontroll og revisjon på at rettssikkerheten blir ivaretatt etter lov og regler, og for at det offentlige skal ha et ansvar – også når noe går galt juridisk. Tjenestemenn -underlagt Lov om statens tjenestemenn (tjenestemannsloven) - setter visse krav og betingelser til utøvelsen av arbeidet som ”statens tjenestemenn/ embetsmenn”! Tjenestemannsloven er derfor et viktig redskap i arbeidet med å forebygge korrupsjon og korrupsjonskulturer. Bondevik II-regjeringen – som ble støttet av Fremskrittspartiet, ville endre viktige deler av Tjenestemannsloven – på viktige sider som har til hensikt å forebygge korrupsjon og korrupsjonskulturer.
Vi ser at høyrepartiene vil privatisere stadig mer av det som går på lov og orden. Ikke fordi at høyrepartiene har noe ønske om bedre soningsforhold, rehabilitering, eller forebygging. Høyrepartienes mål er trolig å gi private et tykt sugerør inn i statskassen, og fordi at privat kan ”lov og rett” lettere kjøpes for penger. Det være seg enten gjennom korrupsjonskulturer (eksempelvis brorskapsordener hvor enkelte tar vare på hverandre), eller gjennom korrupsjon.
I praksis viser det seg EU er blitt et politisk system for fri flyt av kriminalitet – som kanskje er mer synlig en de fire frihetene (fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft). Så ille – at Danmark har gått til det skritt å gjeninnføre grensekontroller – i strid med EUs offisielle politikk.
For noen få år tilbake fremkom det i nyhetene at majoriteten i vekterselskapene ikke hadde rent rulleblad – det viser en side ved privatisering av lov og rett.
I siste nummer av bladet ”Aktuell sikkerhet” fremgikk det et intervju med en tidligere kriminell. Vedkommende hevder å ha betalt kr 100 000.- for ”kjøpe seg friperiode” til å foreta et ran av en bank. Vedkommende hevder videre at flere kriminelle kjøper seg innsideinformasjon av vektere. Dersom de opplysningene stemmer – viser det at lov og orden kan kjøpes for penger – også i Norge.
Den 08.07 fremgikk det en vekter (utro tjener) i vaktselskapet Nokas ble filmet, og tatt med 54 kostbare mobiltelefoner fra firmaet Telefast i Sandefjord. I disse dager er vaktselskapet Nokas dømt til å betale over to millioner kroner for å ha hatt den utro tjeneren i sitt virke. De ansatte i Telefast ble først satt under mistanke – med det store ubehaget det medførte. 521 mobil telefoner skal angivelig ha blitt borte gjennom denne uredelige vekteren.
Nå har vekterselskapet Nokas bestemt seg for å anke dommen til Agder lagmannsrett – og med den lave rettssikkerheten som råder i den retten, skal det bli interessant å se hva utfallet blir på den saken.
Oslo kommune har tatt til orde for å få et eget ”bypoliti”. Det er ikke sagt noe om hvordan et eventuelt slik politi skal organiseres, men det kan ikke være tvil om at en eventuell slik etablering vil bidra til å undergrave det lov- og rettssystemet vi har i dag – som er under en landsdekkende demokratisk styring og kontroll! Slike tanker er høyst betenkelig! Det kan virke som – jf høyrepartienes tankesett - at skattepenger for en hver pris ikke må komme til anvendelse til trygder, stønader, helse og omsorg osv for de som trenger det mest, men i lommene til rike spekulanter.
Private vaktselskapers mørke side, kom for alvor til uttrykk i tilknytning til Black Water (USA), som ble hyret inn til krigsoperasjoner i Irak og Afghanistan. Black Water lagde et slags privat lov og orden system, hvor det hevdes at det var nok å eie ei klokke når man ble anholdt, så kunne man havne på Guantànamo-basen uten ved lov og dom – til tortur.
Nå ser vi at Høyre vil privatisere analyser av DNA-prøver. Et høyst tvilsomt eksperiment! Intet bevis er lettere å manipulere med enn nettopp DNA-bevis. Slik kan ikke overlates til private!
Tiden er kommet da man bør kreve en grundig konsekvensanalyse av hva man risikerer ved å privatisere lov og orden! Det bør være et minimumskrav før dette propagandamaskineriet til høyrepartiene (Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre) fortsetter med sin privatiseringsiver!
Vi ser at høyrepartiene vil privatisere stadig mer av det som går på lov og orden. Ikke fordi at høyrepartiene har noe ønske om bedre soningsforhold, rehabilitering, eller forebygging. Høyrepartienes mål er trolig å gi private et tykt sugerør inn i statskassen, og fordi at privat kan ”lov og rett” lettere kjøpes for penger. Det være seg enten gjennom korrupsjonskulturer (eksempelvis brorskapsordener hvor enkelte tar vare på hverandre), eller gjennom korrupsjon.
I praksis viser det seg EU er blitt et politisk system for fri flyt av kriminalitet – som kanskje er mer synlig en de fire frihetene (fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft). Så ille – at Danmark har gått til det skritt å gjeninnføre grensekontroller – i strid med EUs offisielle politikk.
For noen få år tilbake fremkom det i nyhetene at majoriteten i vekterselskapene ikke hadde rent rulleblad – det viser en side ved privatisering av lov og rett.
I siste nummer av bladet ”Aktuell sikkerhet” fremgikk det et intervju med en tidligere kriminell. Vedkommende hevder å ha betalt kr 100 000.- for ”kjøpe seg friperiode” til å foreta et ran av en bank. Vedkommende hevder videre at flere kriminelle kjøper seg innsideinformasjon av vektere. Dersom de opplysningene stemmer – viser det at lov og orden kan kjøpes for penger – også i Norge.
Den 08.07 fremgikk det en vekter (utro tjener) i vaktselskapet Nokas ble filmet, og tatt med 54 kostbare mobiltelefoner fra firmaet Telefast i Sandefjord. I disse dager er vaktselskapet Nokas dømt til å betale over to millioner kroner for å ha hatt den utro tjeneren i sitt virke. De ansatte i Telefast ble først satt under mistanke – med det store ubehaget det medførte. 521 mobil telefoner skal angivelig ha blitt borte gjennom denne uredelige vekteren.
Nå har vekterselskapet Nokas bestemt seg for å anke dommen til Agder lagmannsrett – og med den lave rettssikkerheten som råder i den retten, skal det bli interessant å se hva utfallet blir på den saken.
Oslo kommune har tatt til orde for å få et eget ”bypoliti”. Det er ikke sagt noe om hvordan et eventuelt slik politi skal organiseres, men det kan ikke være tvil om at en eventuell slik etablering vil bidra til å undergrave det lov- og rettssystemet vi har i dag – som er under en landsdekkende demokratisk styring og kontroll! Slike tanker er høyst betenkelig! Det kan virke som – jf høyrepartienes tankesett - at skattepenger for en hver pris ikke må komme til anvendelse til trygder, stønader, helse og omsorg osv for de som trenger det mest, men i lommene til rike spekulanter.
Private vaktselskapers mørke side, kom for alvor til uttrykk i tilknytning til Black Water (USA), som ble hyret inn til krigsoperasjoner i Irak og Afghanistan. Black Water lagde et slags privat lov og orden system, hvor det hevdes at det var nok å eie ei klokke når man ble anholdt, så kunne man havne på Guantànamo-basen uten ved lov og dom – til tortur.
Nå ser vi at Høyre vil privatisere analyser av DNA-prøver. Et høyst tvilsomt eksperiment! Intet bevis er lettere å manipulere med enn nettopp DNA-bevis. Slik kan ikke overlates til private!
Tiden er kommet da man bør kreve en grundig konsekvensanalyse av hva man risikerer ved å privatisere lov og orden! Det bør være et minimumskrav før dette propagandamaskineriet til høyrepartiene (Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre) fortsetter med sin privatiseringsiver!
fredag 8. juli 2011
USA og folkeretten
USA brøt folkeretten da de invaderte Afghanistan
I 2004 konkluderte amerikansk høyesterett med at fangene på Guantànamo rettigheter etter Genève-konvensjonene. På det meste har USA hatt 250 fanger – med bruk av tortur på Guantànamo.
Nylig henrettet USA en mexicaner – som ble nektet rettshjelp etter å ha blitt arrestert. Ytterligere 50 mexicanere er i samme situasjon i USA. Humberto Leal Garcia (38) ble torsdag henrettet med giftsprøyte i et fengsel i Huntsville, i delstaten Texas. Rettssikkerhet er noe en hver person har krav på! Det er nok en en rettighet som er beskyttet av Wien-konvensjonen.
Guantànamoleiren, og vilkårlige henrettelser, er med andre ord brudd på folkeretten!
Gjelder ikke folkeretten lengre i USA?
I 2004 konkluderte amerikansk høyesterett med at fangene på Guantànamo rettigheter etter Genève-konvensjonene. På det meste har USA hatt 250 fanger – med bruk av tortur på Guantànamo.
Nylig henrettet USA en mexicaner – som ble nektet rettshjelp etter å ha blitt arrestert. Ytterligere 50 mexicanere er i samme situasjon i USA. Humberto Leal Garcia (38) ble torsdag henrettet med giftsprøyte i et fengsel i Huntsville, i delstaten Texas. Rettssikkerhet er noe en hver person har krav på! Det er nok en en rettighet som er beskyttet av Wien-konvensjonen.
Guantànamoleiren, og vilkårlige henrettelser, er med andre ord brudd på folkeretten!
Gjelder ikke folkeretten lengre i USA?
Fremskrittspartiet har flest trygdede
Man har egentlig visst det, men nå har Sentio avdekket i en undersøkelse at Fremskrittspartiet har flest trygdede blant sine velgere.
Snakk om å bite seg selv i halen! Vi husker da pensjonsreformen ble behandlet i 2005 – da ville Fremskrittspartiet gjøre alle til minstepensjonister i den hensikt å minske de offentlige utgiftene – for å kunne gi skattelettelser til de rike!
I ettertid har Fremskrittspartiet forsøkt – på uredelig vis – fremstille seg som forsvarere av trygderettigheter. Uredelig – fordi de har lovet skatteletter – fortrinnsvis til de rike - opp mot 40 mrd kroner årlig. I tillegg er det avdekket en ubalanse mellom Fremskrittspartiets politiske lovnader og deres alternative statsbudsjett på 40 til 60 mrd årlig. Noen må betale denne prisen! Vi lærte av Fremskrittspartiet i 2001 – 2005, da de sammen med Bondevik II-regjeringen kuttet kr 20 000.- i ytelsene til langtids arbeidsledige. Har de trygdede glemt det?
De som har minst fra før – må betale prisen – det er kjernen i politikken til høyrepartiene.
Tragisk tanke – at trygdede stemmer på et parti som vil gi dem mindre trygghet og lavere trygdeytelser!
Snakk om å bite seg selv i halen! Vi husker da pensjonsreformen ble behandlet i 2005 – da ville Fremskrittspartiet gjøre alle til minstepensjonister i den hensikt å minske de offentlige utgiftene – for å kunne gi skattelettelser til de rike!
I ettertid har Fremskrittspartiet forsøkt – på uredelig vis – fremstille seg som forsvarere av trygderettigheter. Uredelig – fordi de har lovet skatteletter – fortrinnsvis til de rike - opp mot 40 mrd kroner årlig. I tillegg er det avdekket en ubalanse mellom Fremskrittspartiets politiske lovnader og deres alternative statsbudsjett på 40 til 60 mrd årlig. Noen må betale denne prisen! Vi lærte av Fremskrittspartiet i 2001 – 2005, da de sammen med Bondevik II-regjeringen kuttet kr 20 000.- i ytelsene til langtids arbeidsledige. Har de trygdede glemt det?
De som har minst fra før – må betale prisen – det er kjernen i politikken til høyrepartiene.
Tragisk tanke – at trygdede stemmer på et parti som vil gi dem mindre trygghet og lavere trygdeytelser!
tirsdag 5. juli 2011
Markedsliberalistene skaper økonomisk kaos!
Det meddeles i dag at USAs statskasse tom om én måned, dvs 2 august.
Om ikke forhandlingene mellom Demokratene og Republikanerne, om en heving av USAs gjeldstak kommer i havn om å øke USAs gjeldstak, vil det offentlige måtte holde tilbake pensjonsutbetalinger og lønn til offentlig ansatte for å unngå mislighold av statlige lån, heter det. I praksis betyr det at de fattigste må betale for en feilslått politikk!
USAs gjeldstak er satt til 14.294 milliarder dollar, dvs 76.926 milliarder norske kroner. Et nivå som allerede er overskredet.
Dette er konsekvensene av at det føres en markedsliberalistisk/ nyliberalistisk politikk – hvor demokratisk styring, kontroll og revisjon erstattes med kapitalmakt – i betydningen fordelingskrise! Dvs ”blårussens politikk”.
Først skapte markedsliberalistene/ nyliberalistene finanskrisene! I disse dager er de i ferd med å skape sosiale og politiske kriser rundt om i verden – gjennom å kreve at arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets støtteordninger må betale prisen for sin feilslåtte politikk– og for å få orden på statsgjelden (redde sin egen rikdom). Det eneste markedsliberalistene/ nyliberalistene har evnet å få til – er ikke annet enn en fordelingskrise!!! En fordelingskrise som ikke gjelder finanseliten.
I USA eier 1 % av den rikeste befolkningen like mye som 90 % av befolkningen – som eier minst! Det forteller om hvilken enorm skjevdeling av rikdom og verdier som USA er kommet opp i! Og det forteller om hvor galt det var/ er av markedsliberalistene å prioritere skattelettelser til de aller rikeste fremfor å fordele gjennom skattesystemet.
Legger man til grunn statistikken fra World Wealth report (“WWR”), sommeren 2010 dokumenterte at "de rike blir rikere igjen” – så blir markedsliberalistene/ nyliberalistene skjermet fra finanskrisene. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Dollarmillionærene i Asia økte sine formuer med hele 30,9 % osv osv – fremgår det i den samme rapporten.
Det betyr at finanseliten/markedsliberalistene i dag har så stor makt over politikere og politikken (og dermed demokratiet), at de unngår å bli rammet av de krisene de selv har skapt.
Det paradoksale er at - dersom man legger meningsmålinger/ gallupene til grunn i Norge – så vil om lag 50 % av norske velgere ha enda mer/ verre slik feilslått markedsliberalistisk / nyliberalistisk politikk innført i Norge, gjennom at de sympatiserer med Fremskrittspartiet og Høyre!
Dagens utfordring ligger i å få gjenskapt en solidarisk sosialdemokratisk politikk – dsv en fordelingspolitikk som tjener fellesskapet og samfunnet!!! Vi må sørge for å velge politikere som evener å gjenvinne makt og tillit! For alternativet er økonomisk kaos, og sosiale og politiske kriser! Det har USA og EU - til overmål - klart dokumnetert og bevist!
Om ikke forhandlingene mellom Demokratene og Republikanerne, om en heving av USAs gjeldstak kommer i havn om å øke USAs gjeldstak, vil det offentlige måtte holde tilbake pensjonsutbetalinger og lønn til offentlig ansatte for å unngå mislighold av statlige lån, heter det. I praksis betyr det at de fattigste må betale for en feilslått politikk!
USAs gjeldstak er satt til 14.294 milliarder dollar, dvs 76.926 milliarder norske kroner. Et nivå som allerede er overskredet.
Dette er konsekvensene av at det føres en markedsliberalistisk/ nyliberalistisk politikk – hvor demokratisk styring, kontroll og revisjon erstattes med kapitalmakt – i betydningen fordelingskrise! Dvs ”blårussens politikk”.
Først skapte markedsliberalistene/ nyliberalistene finanskrisene! I disse dager er de i ferd med å skape sosiale og politiske kriser rundt om i verden – gjennom å kreve at arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets støtteordninger må betale prisen for sin feilslåtte politikk– og for å få orden på statsgjelden (redde sin egen rikdom). Det eneste markedsliberalistene/ nyliberalistene har evnet å få til – er ikke annet enn en fordelingskrise!!! En fordelingskrise som ikke gjelder finanseliten.
I USA eier 1 % av den rikeste befolkningen like mye som 90 % av befolkningen – som eier minst! Det forteller om hvilken enorm skjevdeling av rikdom og verdier som USA er kommet opp i! Og det forteller om hvor galt det var/ er av markedsliberalistene å prioritere skattelettelser til de aller rikeste fremfor å fordele gjennom skattesystemet.
Legger man til grunn statistikken fra World Wealth report (“WWR”), sommeren 2010 dokumenterte at "de rike blir rikere igjen” – så blir markedsliberalistene/ nyliberalistene skjermet fra finanskrisene. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Dollarmillionærene i Asia økte sine formuer med hele 30,9 % osv osv – fremgår det i den samme rapporten.
Det betyr at finanseliten/markedsliberalistene i dag har så stor makt over politikere og politikken (og dermed demokratiet), at de unngår å bli rammet av de krisene de selv har skapt.
Det paradoksale er at - dersom man legger meningsmålinger/ gallupene til grunn i Norge – så vil om lag 50 % av norske velgere ha enda mer/ verre slik feilslått markedsliberalistisk / nyliberalistisk politikk innført i Norge, gjennom at de sympatiserer med Fremskrittspartiet og Høyre!
Dagens utfordring ligger i å få gjenskapt en solidarisk sosialdemokratisk politikk – dsv en fordelingspolitikk som tjener fellesskapet og samfunnet!!! Vi må sørge for å velge politikere som evener å gjenvinne makt og tillit! For alternativet er økonomisk kaos, og sosiale og politiske kriser! Det har USA og EU - til overmål - klart dokumnetert og bevist!
lørdag 2. juli 2011
Ad lov og rett til sjøs
Lov og rett til sjøs er et vanskelig og sammensatt spørsmål. I vår globaliserte verden, må regelen være at lov og rett til sjøs bygge på internasjonale avtaler, og gjennom et internasjonalt samarbeid.
Piratvirksomhet – blant i Adenbukta, indiske hav har satt saken på dagsorden.
Den norske regjeringen har i disse dager åpnet for at norsk registrerte skip kan få ha egne private vakter om bord. Skal man legge medier omtale til grunn, har noen skip allerede benyttet seg av private vakter på skip. Dersom det er tilfelle – betyr det at skip kan ha brutt prinsippet om at lov og rett skal bygge på demokratiske prinsipper og internasjonal rett, og at viktige spørsmål knyttet menneskerettigheter og rettssikkerhet kan ha blitt satt til side. Det norske vedtaket betyr at man har åpnet for at privat – i praksis kapitalistisk rett – råder, og som nevnt ikke på prinsipper bygd på internasjonal rett.
Eller sagt med andre ord; Man kan trygt fastslå at det mange opplever som EUs grunnprinsipp - om at lov og rett skal bygge på klassejus (kapitalmakt) og ikke på demokratisk rett - gradvis brer om seg.
Skipsredere har lenge krevd at norske myndigheter skal bidra mer aktivt med bekjempelse av piratvirksomheten i Adenbukta. Og norske myndigheter har tidligere deltatt med fregatten “Fridtjof Nansen” i Adenbukta – i kampen mot piratvirksomheten i Adenbukta.
En stor andel av det norske folk har liten forståelse for at norske myndigheter deltar i denne type operasjoner. Ikke fordi at nordmenn ikke er opptatt av lov og rett, men fordi at de fleste av skipsrederne – er “skattepirater” i betydning av at flere har flyttet sine virksomheter og kapital til adresser i skatteparadiser. Disse skipsrederne har dermed meldt seg ut av samfunnet både nasjonalt og internasjonalt – ved ikke å økonomisk bidra til oppbygging av et fellesskap bygd på demokrati (herunder demokratisk lov og rett).
Det at regjeringen åpner for bruk av private selskaper - med formål å drive “krigslignende handlinger” til sjøs har to minst sider.
Den ene siden er at man vet ikke hvem – og hvilken agenda de private vakt-/ krigerselskapene har politisk, og dermed heller ikke selskapenes etiske holdninger sett i forhold til lov og rett. Eksempelvis har det amerikanske selskapet “Black Water” vært i søkelyset for sin usedvanlige brutale og vilkårlige atferd i Irak og i krigene Afghanistan. Det at regjeringen nå har åpnet for adgang til bruk av private vakt- og krigsselskap, kan dermed skape et internasjonalt “marked” på privat lov og rett ingen er tjent med (som nevnt kan det bety en nedprioritere internasjonal offentlig rett til havs).
I et intervju med en tidligere kriminell i blandet “Aktuell sikkerhet” nylig, uttalte vedkommende at før et bankran vedkommende var delaktig i, betalte vedkommende penger til et vekterselskap i forkant for å “kjøpe” seg nødvendig “arbeidsro” ved utøvelse av den kriminelle handlingen. Videre hevder den sammen personen at kriminelle nettverk har brukt mye penger til vekterselskaper for å få nettopp “innsideinformasjon”. Det kan bety at lov og rett utenfor demokratisk styring, kontroll og revisjon kan være en risiko – gjennom at det ligger utenfor offentlige myndighetskontroll.
Den andre siden er betenkeligheten er at Høyesterett i Norge nylig har åpnet for bruk av anonyme vitner i bekjempelsen av kriminalitet begått av personer med opprinnelse utenfor Norge. Det er ganske oppsiktsvekkende at norsk Høyesterett åpner for å legalisere et slikt system med anonyme vitner– fordi det åpner for et regime utenfor demokratiske rettsprinsipper. Men i praksis hadde Høyesterett ikke så mange andre muligheter enn å åpne for systemet med bruk av anonyme kilder/ vitner – det er allerede en vel anvendt rettslig metode brukt mot nordmenn gjennom årtider.
Fjerningen av Gerd Liv Valla som LO-leder, handlet minst like om en politisk motivert handling som påstanden om mulig mobbing (en påstand jeg hevde inntil det motsatte er bevist). I hvert fall er/var grunnlaget for mulig mobbing så tynt og svakt – at det kom aldri til noen rettsak! I saken mot Gerd Liv Valle ble det anvendt en lagdommer, en jurist og en psykiater, for å gi gransknings-/ sakkyndigutvalg en form for legitimitet, og til å utarbeide en “rapport”. Som “sannhetsgrunnlag” benyttet dette granskningsutvalget (Fougner-utvalget) seg av nettopp anonyme kilder og anonyme vitner. Gerd Liv Valla ble stående uten muligheter til å kunne forsvare seg mot påståtte beskyldninger og udokumenterte påstander.
Bruk av anonyme kilder/ anonyme vitner er med andre ord en helt vanlig taktikk som anvendes i norsk rett når man målet er et “ønsket resultat”! Avgjørelsen til Høyesterett om bruk anonyme kilder/ vitner, viser i tillegg hvor lemfeldig domstolene er i forhold til spørsmål om rettssikkerhet! I tillegg viser det at dommere og advokater sitter på “alle sider av bordet”!!! Skremmende!
Min opplevelse av Høyesteretts anerkjennelse om bruk av anonyme kilder/vitner brukt rettslig, og regjeringens anerkjennelse om bruk av private vakt- og krigsselskap er en skremmende utvikling sett i forhold til alminnelig rettssikkerhet. Kan det være nok et knefall for EU?
Spørsmålet handler til syvende og sist om; Skal hensynet til personer som er oppført i likningsoversikter med kr 0.- i inntekt, kr 0.- i skatt – og ofte med kr 0.- i formuer, og med mer eller mindre hemmelige kontoer i skatteparadis (personer som har meldt seg ut av samfunnets spilleregler) – bestemme lov og rett? Eller skal lov og rett overlates til demokratiske beslutningsorganer og internasjonal rett?
Tatt i betraktning opplysninger som er gitt – om hvor mye skip forurenser miljøet, er det i seg selv oppsiktsvekkende at eiere disse skipene kan slippe unna skatter og avgifter– og at på til får mer eller mindre fritt leide til bruk av hemmelige kontoer i skatteparadiser. Noen må betale for den forurensningsprisen også! Men skipsfartseliten skal ikke bli stilt til ansvar verken for miljøbelastninger, eller bidra til fellesskapet – og dermed lov og rett!
Piratvirksomhet – blant i Adenbukta, indiske hav har satt saken på dagsorden.
Den norske regjeringen har i disse dager åpnet for at norsk registrerte skip kan få ha egne private vakter om bord. Skal man legge medier omtale til grunn, har noen skip allerede benyttet seg av private vakter på skip. Dersom det er tilfelle – betyr det at skip kan ha brutt prinsippet om at lov og rett skal bygge på demokratiske prinsipper og internasjonal rett, og at viktige spørsmål knyttet menneskerettigheter og rettssikkerhet kan ha blitt satt til side. Det norske vedtaket betyr at man har åpnet for at privat – i praksis kapitalistisk rett – råder, og som nevnt ikke på prinsipper bygd på internasjonal rett.
Eller sagt med andre ord; Man kan trygt fastslå at det mange opplever som EUs grunnprinsipp - om at lov og rett skal bygge på klassejus (kapitalmakt) og ikke på demokratisk rett - gradvis brer om seg.
Skipsredere har lenge krevd at norske myndigheter skal bidra mer aktivt med bekjempelse av piratvirksomheten i Adenbukta. Og norske myndigheter har tidligere deltatt med fregatten “Fridtjof Nansen” i Adenbukta – i kampen mot piratvirksomheten i Adenbukta.
En stor andel av det norske folk har liten forståelse for at norske myndigheter deltar i denne type operasjoner. Ikke fordi at nordmenn ikke er opptatt av lov og rett, men fordi at de fleste av skipsrederne – er “skattepirater” i betydning av at flere har flyttet sine virksomheter og kapital til adresser i skatteparadiser. Disse skipsrederne har dermed meldt seg ut av samfunnet både nasjonalt og internasjonalt – ved ikke å økonomisk bidra til oppbygging av et fellesskap bygd på demokrati (herunder demokratisk lov og rett).
Det at regjeringen åpner for bruk av private selskaper - med formål å drive “krigslignende handlinger” til sjøs har to minst sider.
Den ene siden er at man vet ikke hvem – og hvilken agenda de private vakt-/ krigerselskapene har politisk, og dermed heller ikke selskapenes etiske holdninger sett i forhold til lov og rett. Eksempelvis har det amerikanske selskapet “Black Water” vært i søkelyset for sin usedvanlige brutale og vilkårlige atferd i Irak og i krigene Afghanistan. Det at regjeringen nå har åpnet for adgang til bruk av private vakt- og krigsselskap, kan dermed skape et internasjonalt “marked” på privat lov og rett ingen er tjent med (som nevnt kan det bety en nedprioritere internasjonal offentlig rett til havs).
I et intervju med en tidligere kriminell i blandet “Aktuell sikkerhet” nylig, uttalte vedkommende at før et bankran vedkommende var delaktig i, betalte vedkommende penger til et vekterselskap i forkant for å “kjøpe” seg nødvendig “arbeidsro” ved utøvelse av den kriminelle handlingen. Videre hevder den sammen personen at kriminelle nettverk har brukt mye penger til vekterselskaper for å få nettopp “innsideinformasjon”. Det kan bety at lov og rett utenfor demokratisk styring, kontroll og revisjon kan være en risiko – gjennom at det ligger utenfor offentlige myndighetskontroll.
Den andre siden er betenkeligheten er at Høyesterett i Norge nylig har åpnet for bruk av anonyme vitner i bekjempelsen av kriminalitet begått av personer med opprinnelse utenfor Norge. Det er ganske oppsiktsvekkende at norsk Høyesterett åpner for å legalisere et slikt system med anonyme vitner– fordi det åpner for et regime utenfor demokratiske rettsprinsipper. Men i praksis hadde Høyesterett ikke så mange andre muligheter enn å åpne for systemet med bruk av anonyme kilder/ vitner – det er allerede en vel anvendt rettslig metode brukt mot nordmenn gjennom årtider.
Fjerningen av Gerd Liv Valla som LO-leder, handlet minst like om en politisk motivert handling som påstanden om mulig mobbing (en påstand jeg hevde inntil det motsatte er bevist). I hvert fall er/var grunnlaget for mulig mobbing så tynt og svakt – at det kom aldri til noen rettsak! I saken mot Gerd Liv Valle ble det anvendt en lagdommer, en jurist og en psykiater, for å gi gransknings-/ sakkyndigutvalg en form for legitimitet, og til å utarbeide en “rapport”. Som “sannhetsgrunnlag” benyttet dette granskningsutvalget (Fougner-utvalget) seg av nettopp anonyme kilder og anonyme vitner. Gerd Liv Valla ble stående uten muligheter til å kunne forsvare seg mot påståtte beskyldninger og udokumenterte påstander.
Bruk av anonyme kilder/ anonyme vitner er med andre ord en helt vanlig taktikk som anvendes i norsk rett når man målet er et “ønsket resultat”! Avgjørelsen til Høyesterett om bruk anonyme kilder/ vitner, viser i tillegg hvor lemfeldig domstolene er i forhold til spørsmål om rettssikkerhet! I tillegg viser det at dommere og advokater sitter på “alle sider av bordet”!!! Skremmende!
Min opplevelse av Høyesteretts anerkjennelse om bruk av anonyme kilder/vitner brukt rettslig, og regjeringens anerkjennelse om bruk av private vakt- og krigsselskap er en skremmende utvikling sett i forhold til alminnelig rettssikkerhet. Kan det være nok et knefall for EU?
Spørsmålet handler til syvende og sist om; Skal hensynet til personer som er oppført i likningsoversikter med kr 0.- i inntekt, kr 0.- i skatt – og ofte med kr 0.- i formuer, og med mer eller mindre hemmelige kontoer i skatteparadis (personer som har meldt seg ut av samfunnets spilleregler) – bestemme lov og rett? Eller skal lov og rett overlates til demokratiske beslutningsorganer og internasjonal rett?
Tatt i betraktning opplysninger som er gitt – om hvor mye skip forurenser miljøet, er det i seg selv oppsiktsvekkende at eiere disse skipene kan slippe unna skatter og avgifter– og at på til får mer eller mindre fritt leide til bruk av hemmelige kontoer i skatteparadiser. Noen må betale for den forurensningsprisen også! Men skipsfartseliten skal ikke bli stilt til ansvar verken for miljøbelastninger, eller bidra til fellesskapet – og dermed lov og rett!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
