Båtliv

Årlig får vi melding om stygge ulykker knyttet til båtliv, enkelte med dødelig utgang.

Hva kjennetegner store deler av dagens båtliv;

- Raske båter (kraftige, hurtige motorer), og ofte store båter

- Mange båtførere med liten (noen ganger kanskje ingen) erfaring fører disse raske båtene

- Inntak av rusmidler kombinert med båtkjøring

- Liten kontroll av båtlivet (liten risiko for å bli tatt ved uvettig kjøring)

Båter, båtplass, forsikringer mv, representerer så store økonomiske kostnader at denne moroa i all hovedsak er en greie for høyinntektsgrupper (de rike). Kan det være årsaken til at politikerne vegrer seg for å sette restriksjoner på båtlivet – dvs at eliten skal ha egne regler?

Drukningsulykker er også noe som ofte følger båtlivet. Tragiske ulykker i sommer har aktualisert spørsmålet om et generelt påbud om bruk av redningsvest i båter.

I dette spørsmålet uttrykte statsråd Trond Giske at dette ikke er aktuell politikk nå.

Hva rammer befolkningen i biltrafikken – biler er stort sett blitt allemannseie?

- Store biler har egen aldersgrense (krav til erfaringskompetanse)

- Raske biler – krever egne kjørebaner tilpasset formålet

- Krav om bruk av bilbelte (i motsatt fall bot)

- Alkoholforbud (brudd på promillegrenser kan medføre inndragning av førerkort)

- Blir en bilfører (sjåfør) involvert i ulykker, inndras førerkort, kan bli stilt for retten for drap/ utsatt andre for farlige situasjoner osv – for mulig brudd på ovennevnte regler.

Hovedbegrunnelsen for innføring av slike strenge restriksjoner i biltrafikken er ”hensynet til liv og helse”.

Man skulle tro at ”hensynet til liv og helse” gjelder like mye til ”vanns som lands”. Og en ulykke er like tragisk både på sjøen som på veien både for fattige som rike. Etter hvert som antall båter vokser i omfang – øker risikoen.

Er det ikke på tide at politikerne tar tak i problemene og likestiller atferd knyttet til båtliv tilsvarende som for bilkjøring?