Ad lov og rett til sjøs

Lov og rett til sjøs er et vanskelig og sammensatt spørsmål. I vår globaliserte verden, må regelen være at lov og rett til sjøs bygge på internasjonale avtaler, og gjennom et internasjonalt samarbeid.
Piratvirksomhet – blant i Adenbukta, indiske hav har satt saken på dagsorden.

Den norske regjeringen har i disse dager åpnet for at norsk registrerte skip kan få ha egne private vakter om bord. Skal man legge medier omtale til grunn, har noen skip allerede benyttet seg av private vakter på skip. Dersom det er tilfelle – betyr det at skip kan ha brutt prinsippet om at lov og rett skal bygge på demokratiske prinsipper og internasjonal rett, og at viktige spørsmål knyttet menneskerettigheter og rettssikkerhet kan ha blitt satt til side. Det norske vedtaket betyr at man har åpnet for at privat – i praksis kapitalistisk rett – råder, og som nevnt ikke på prinsipper bygd på internasjonal rett.
Eller sagt med andre ord; Man kan trygt fastslå at det mange opplever som EUs grunnprinsipp - om at lov og rett skal bygge på klassejus (kapitalmakt) og ikke på demokratisk rett - gradvis brer om seg.

Skipsredere har lenge krevd at norske myndigheter skal bidra mer aktivt med bekjempelse av piratvirksomheten i Adenbukta. Og norske myndigheter har tidligere deltatt med fregatten “Fridtjof Nansen” i Adenbukta – i kampen mot piratvirksomheten i Adenbukta.

En stor andel av det norske folk har liten forståelse for at norske myndigheter deltar i denne type operasjoner. Ikke fordi at nordmenn ikke er opptatt av lov og rett, men fordi at de fleste av skipsrederne – er “skattepirater” i betydning av at flere har flyttet sine virksomheter og kapital til adresser i skatteparadiser. Disse skipsrederne har dermed meldt seg ut av samfunnet både nasjonalt og internasjonalt – ved ikke å økonomisk bidra til oppbygging av et fellesskap bygd på demokrati (herunder demokratisk lov og rett).

Det at regjeringen åpner for bruk av private selskaper - med formål å drive “krigslignende handlinger” til sjøs har to minst sider.
Den ene siden er at man vet ikke hvem – og hvilken agenda de private vakt-/ krigerselskapene har politisk, og dermed heller ikke selskapenes etiske holdninger sett i forhold til lov og rett. Eksempelvis har det amerikanske selskapet “Black Water” vært i søkelyset for sin usedvanlige brutale og vilkårlige atferd i Irak og i krigene Afghanistan. Det at regjeringen nå har åpnet for adgang til bruk av private vakt- og krigsselskap, kan dermed skape et internasjonalt “marked” på privat lov og rett ingen er tjent med (som nevnt kan det bety en nedprioritere internasjonal offentlig rett til havs).

I et intervju med en tidligere kriminell i blandet “Aktuell sikkerhet” nylig, uttalte vedkommende at før et bankran vedkommende var delaktig i, betalte vedkommende penger til et vekterselskap i forkant for å “kjøpe” seg nødvendig “arbeidsro” ved utøvelse av den kriminelle handlingen. Videre hevder den sammen personen at kriminelle nettverk har brukt mye penger til vekterselskaper for å få nettopp “innsideinformasjon”. Det kan bety at lov og rett utenfor demokratisk styring, kontroll og revisjon kan være en risiko – gjennom at det ligger utenfor offentlige myndighetskontroll.

Den andre siden er betenkeligheten er at Høyesterett i Norge nylig har åpnet for bruk av anonyme vitner i bekjempelsen av kriminalitet begått av personer med opprinnelse utenfor Norge. Det er ganske oppsiktsvekkende at norsk Høyesterett åpner for å legalisere et slikt system med anonyme vitner– fordi det åpner for et regime utenfor demokratiske rettsprinsipper. Men i praksis hadde Høyesterett ikke så mange andre muligheter enn å åpne for systemet med bruk av anonyme kilder/ vitner – det er allerede en vel anvendt rettslig metode brukt mot nordmenn gjennom årtider.

Fjerningen av Gerd Liv Valla som LO-leder, handlet minst like om en politisk motivert handling som påstanden om mulig mobbing (en påstand jeg hevde inntil det motsatte er bevist). I hvert fall er/var grunnlaget for mulig mobbing så tynt og svakt – at det kom aldri til noen rettsak! I saken mot Gerd Liv Valle ble det anvendt en lagdommer, en jurist og en psykiater, for å gi gransknings-/ sakkyndigutvalg en form for legitimitet, og til å utarbeide en “rapport”. Som “sannhetsgrunnlag” benyttet dette granskningsutvalget (Fougner-utvalget) seg av nettopp anonyme kilder og anonyme vitner. Gerd Liv Valla ble stående uten muligheter til å kunne forsvare seg mot påståtte beskyldninger og udokumenterte påstander.

Bruk av anonyme kilder/ anonyme vitner er med andre ord en helt vanlig taktikk som anvendes i norsk rett når man målet er et “ønsket resultat”! Avgjørelsen til Høyesterett om bruk anonyme kilder/ vitner, viser i tillegg hvor lemfeldig domstolene er i forhold til spørsmål om rettssikkerhet! I tillegg viser det at dommere og advokater sitter på “alle sider av bordet”!!! Skremmende!

Min opplevelse av Høyesteretts anerkjennelse om bruk av anonyme kilder/vitner brukt rettslig, og regjeringens anerkjennelse om bruk av private vakt- og krigsselskap er en skremmende utvikling sett i forhold til alminnelig rettssikkerhet. Kan det være nok et knefall for EU?

Spørsmålet handler til syvende og sist om; Skal hensynet til personer som er oppført i likningsoversikter med kr 0.- i inntekt, kr 0.- i skatt – og ofte med kr 0.- i formuer, og med mer eller mindre hemmelige kontoer i skatteparadis (personer som har meldt seg ut av samfunnets spilleregler) – bestemme lov og rett? Eller skal lov og rett overlates til demokratiske beslutningsorganer og internasjonal rett?
Tatt i betraktning opplysninger som er gitt – om hvor mye skip forurenser miljøet, er det i seg selv oppsiktsvekkende at eiere disse skipene kan slippe unna skatter og avgifter– og at på til får mer eller mindre fritt leide til bruk av hemmelige kontoer i skatteparadiser. Noen må betale for den forurensningsprisen også! Men skipsfartseliten skal ikke bli stilt til ansvar verken for miljøbelastninger, eller bidra til fellesskapet – og dermed lov og rett!