Din fremtid krever nye politiske alternativer!

I alle såkalt vestlige land – har alle politiske partier omsvøpt markedsliberalismen som det eneste politiske alternativet. De politiske forskjellene mellom partiene og ideologiene er ikke lengre som de var – samfunnets utvikling er derimot blitt marginalisert slik at vi alle politisk er blitt ”slaver av/ prisgitt billigste – og som oftest det dårligste – anbudet.

Politikere flest evner ikke lengre å trekke de langsiktige linjene (visjonene), og samfunnet ”siler ofte informasjon (tilpasser) ” i de beslutningsprosessene som foregår, fremfor å slippe til mangfoldet synsvinkler. Dvs å forene moderne teknologi og vitenskap med erfaringskompetanse og innsikt i hvordan systemer fungerer er blitt en mangelvare. Derfor svikter mange av vår tids reformer (NAV, sykehusreformen, osv – og trolig også samhandlingsreformen) Byråkratiet er trolig blitt for overbefolket av høyt utdannede, med stort sett samme utdannelse, ideologi og vennskapskrets (impulser). Mens praktikerne, erfaringskompetansen i alt for stor grad blir marginalisert/ tilsidesatt.

Markedsliberalismen “kom, så og tapte”!
Jeg ser ingen fornuft i å satse på en “død hest” to ganger, slik USA og EU gjør det for tiden – som forsøker å gjenreise markedsliberalismen. Det eneste fornuftige alternativet er derfor å gjenreise tankene om fellesskap, solidaritet og en fordelingspolitikk som medfører at alle har en tro på fremtiden! Alternativet er sosiale og politiske kriser – med alle de ulemper det medfører!

Dagens markedsliberalistiske samfunn går ut på at “alle” skal grafse til seg av fellesskapets midler og eiendeler – uten “magemål” og forstand – og overlate det til noen få (en liten elite som kun tenker på seg og sine). Det gjøres i stedet for og omfordele til trygder, helse og omsorg, skole og utdanning, forskning, skape/ fornye infrastruktur mv. En slik politikk medfører at statskassa fort blir tom (slik USA og flere EU-land opplever i dag), og må ta opp lån for å fortsette festen og lukke øynene for hva som faktisk er i ferd med å skje. En slik politikk setter også begrensninger på utviklingen. Dette er høyrepolitikk i praksis – og som i hovedsak anføres av Fremskrittspartiet/ og Høyre.

Veldig mange markedsliberalistiske stater – blant annet USA – har nå en slik stor statsgjeld at situasjonen virker nesten uoverkommelig. USA og EU-landene har levd på forskudd, og overlater i dag et “konkursbo” til kommende generasjoner som de må blø for.
I USA eier 1 % befolkningen mer alene enn 90 % av de fattigste. Den samme utviklingen er vi på full fart inn i også i de markedsliberalistiske landene.

I USA ser vi i disse dager at den omtalte 1 % av befolkningen ikke vil bidra til å gjenreise balanse i statsgjelden – men mener at de 90 % fattigste skal påføres enda større belastninger for å dekke inn statsunderskuddet. Dvs at statsgjelden og finanskrisen - som markedsliberalistene har påført landet – brukes nå som virkemiddel til å flytte politikken ennå lengre til høyre. Når forstanden ikke er bedre – så forteller det om markedsliberalismen mørke side.

Situasjonen viser samtidig at politikerne har gitt fra seg så mye makt til kapitalkrefter og privatpersoner, og at politikerne har ”kompromisset” seg frem til sine politiske posisjoner (via valgkampbidrag, brorskapsordener m.v.), at de faktisk står handlingslammet tilbake til trekke i trådene for å komme ut av utføret. Og uten særlig grad av fremtidsvisjoner. Markedsliberalismen løsning synes å være påføre landene sine ennå mer statsgjeld (forstå det den som kan).

Velgerne har et stort ansvar!
Velgerne står i dag ovenfor et meget vanskelig – men viktig valg. Mange velgere og politikere kjenner ikke noe annet system (politisk alternativ) en markedsliberalisme og høyrepolitikk (EU-politikk – hvis direktiver implementeres på løpende bånd). Da skal det mot og kunnskap til for å meisle ut en alternativ politisk kurs – og en alternativ politisk og byråkratisk ledelse. Men det må til – markedsliberalismen har tapt – og det tapet trenger ingen reprise! Det må være mulig å lære av tidligere begåtte feil.

Dog er det slik at det er velgerne må ta ansvar og gradvis gjenreise en alternativ ledelse – et alternativ til markedsliberalismen (høyrepolitikken) – som må få avløsning! For det er ingen andre enn velgerne som kan gjøre det/ få til det i et demokratisk styresett!

Velferdssamfunnet er viktigere for de aller fleste av oss enn å holde liv i ”en død hest” (markedsliberalismen)! Trygghet for jobb, inntekt og et godt arbeidsmiljø er uvurderlig viktig!

Velgerne har et ansvar å finne frem til politikere (kandidater) og partier som representerer nytenkning, samfunnsansvar og felleskap - under mottoet ”frihet, likhet og brorskap”!