New Public Management (NPM) er en betegnelse på markedsteoretisk styringssystem, og som det har blitt sterkt fokusert på innenfor offentlig sektor. Markedsliberalisme er et annet ord som ofte anvendes. Ord som konkurranseutsetting, privatisering, internprissetting, stykkprisfinansiering er kjennetegn på denne styringsformen – spesielt innenfor offentlig sektor.
Det innebærer en innføring av kvantitativ målstyring – i kombinasjon med økonomiske belønningssystemer, og bruk av kontrakter. Det følges sjelden økonomiske og menneskelige ressurser med til å overvåke at kontraktenes innhold og politiske mål blir fulgt opp.
Markedsliberalismen (NPM) bærer sterkt preg av pulverisering av ansvar, og hvor opprettelse av statlige og kommunale aksjeselskaper/ foretak – styrt etter aksjeloven og privat revisjon mv – er en del av tenkningen. Det innebærer en alvorlig svekkelse av demokratisk politisk styring, kontroll og revisjon.
I styringssystemer hvor markedsliberalisme råder, ser vi en sterk tendens til at skattelette (spesielt ovenfor de som har mye fra før av) er en viktig del av politikken. Det har den konsekvens at velferdsordninger og fellesskapsløsninger bygges ned / forvitrer – og det oppstår stor grad av det som kalles “nyfattigdom” – dvs et system hvor mange stenges ute fra deltakelse i viktige samfunnsarenaer.
Markedsliberalisme og dets regnskapssystemer er ikke svaret på fellesskapets utfordringer og mål om likeverd og menneskeverd! Markedsliberalismen virker slik at forskjellene i samfunnet øker betydelig – og hvor skille går mellom hva som er ”lønnsomt” og hva som er ”mindre lønnsomt”. Noen mennesker blir dermed definert som “lønnsomme”, mens andre er “mindre lønnsomme”.
Det er på tide å reise en debatt om det er ønskelig med fortsatt markedsliberalisme innenfor offentlig sektor?
søndag 27. september 2009
lørdag 26. september 2009
En viktig erkjennelse fra Erna Solberg!
I tilknytning til Riksrevisjonen knusende dom om virkningene av markedsliberalismen (New Public Management) og konsekvensene av dereguleringen av Statens vegvesen, kom det en viktig erkjennelse fra Erna Solberg, Høyres leder!
Erna Solberg uttalte på ”Redaksjon 21” (NRK) 24.09. noe slikt som at ”kontrollrutinene på anbudskontraktene er for dårlige” og at det er årsaken til dårlig veivedlikehold, strøing og brøyting.
Det er grunn til å minne at det var Bondevik II-regjeringen – med støtte fra Fremskrittspartiet – som i 2003 deregulerte systemet i Statens vegvesen og dermed står ansvarlig for den utviklingen som Riksrevisjonen nå har avslørt. Det var også Bondevik II-regjeringen – med støtte fra Fremskrittspartiet – som samtidig har ansvaret for de (manglende) kontrollrutinene som ble etablert den gangen! Erna Solberg var en del av den regjeringen! Erna Solberg er med andre ord medansvarlig for at Bondevik II-regjeringen ikke leverte gode nok kontrollrutiner!
Privatisering av offentlig virksomhet og bruk av anbud – med innføring av systematisk politisk initiert sosial dumping av arbeidstakernes lønns – og arbeidsvilkår var langt mer viktigere for Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiet, enn hensynet til kontrollrutiner og kompetanse på anbudskontraktene, samt hensynet til trafikksikkerhet og tilsyn/ kontroll på hvordan skattebetalernes penger blir brukt.
I samme program (Redaksjon 21 24.09) gikk Erna Solberg ennå lengre, og hyllet ordningen med offentlig privat samarbeid (OPS). OPS er en form for avbetalingssystem, hvor private finansierer og bygger veier (infrastruktur), og står for vedlikehold av veiene et visst antall år. Dette er den dyreste form for veibygging det er mulig å få til, og hvor det ofte oppstår med enda mer bruk av anbud gjennom bruk av underleverandører. OPS er et system som kan sammenlignes med når vi som vanlig forbruker handler på avbetaling – dvs det er kostbart system, og man blir bundet av å måtte betale avbetalingsrater over lang tid.
Erna Solbergs viktige erkjennelse viser at offentlig infrastruktur er best tjent med å ligge under forvaltningen, med politisk demokratisk styring, kontroll og revisjon. Riksrevisjonens rapport er en viktig erkjennelse på at markedsliberalisme og deregulering av Statens vegvesen ikke er løsningen på fellesskapets samferdselsutfordringer!
Erna Solberg uttalte på ”Redaksjon 21” (NRK) 24.09. noe slikt som at ”kontrollrutinene på anbudskontraktene er for dårlige” og at det er årsaken til dårlig veivedlikehold, strøing og brøyting.
Det er grunn til å minne at det var Bondevik II-regjeringen – med støtte fra Fremskrittspartiet – som i 2003 deregulerte systemet i Statens vegvesen og dermed står ansvarlig for den utviklingen som Riksrevisjonen nå har avslørt. Det var også Bondevik II-regjeringen – med støtte fra Fremskrittspartiet – som samtidig har ansvaret for de (manglende) kontrollrutinene som ble etablert den gangen! Erna Solberg var en del av den regjeringen! Erna Solberg er med andre ord medansvarlig for at Bondevik II-regjeringen ikke leverte gode nok kontrollrutiner!
Privatisering av offentlig virksomhet og bruk av anbud – med innføring av systematisk politisk initiert sosial dumping av arbeidstakernes lønns – og arbeidsvilkår var langt mer viktigere for Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiet, enn hensynet til kontrollrutiner og kompetanse på anbudskontraktene, samt hensynet til trafikksikkerhet og tilsyn/ kontroll på hvordan skattebetalernes penger blir brukt.
I samme program (Redaksjon 21 24.09) gikk Erna Solberg ennå lengre, og hyllet ordningen med offentlig privat samarbeid (OPS). OPS er en form for avbetalingssystem, hvor private finansierer og bygger veier (infrastruktur), og står for vedlikehold av veiene et visst antall år. Dette er den dyreste form for veibygging det er mulig å få til, og hvor det ofte oppstår med enda mer bruk av anbud gjennom bruk av underleverandører. OPS er et system som kan sammenlignes med når vi som vanlig forbruker handler på avbetaling – dvs det er kostbart system, og man blir bundet av å måtte betale avbetalingsrater over lang tid.
Erna Solbergs viktige erkjennelse viser at offentlig infrastruktur er best tjent med å ligge under forvaltningen, med politisk demokratisk styring, kontroll og revisjon. Riksrevisjonens rapport er en viktig erkjennelse på at markedsliberalisme og deregulering av Statens vegvesen ikke er løsningen på fellesskapets samferdselsutfordringer!
fredag 25. september 2009
Riksrevisjonen knuser "Fremskrittspartipolitikk"!
Bondevik II-regjeringen, med støtte fra Fremskrittspartiet, deregulerte Statens vegvesen og innført anbud på vedlikehold, strøing og brøyting av det offentlige vegnettet i 2003. Dereguleringen, dvs nedbyggingen av Statens vegvesen, medførte at en betydelig del av kompetanse forsvant ut fra Statens vegvesen, og utløste blant annet følgende tre forhold:
- Politikerne mistet styring, kontroll og revisjon av arbeidets utførelse, ved at ansvaret for innholdet i anbudskontraktens utførelse er overlatt til eiere av anbudsoppdraget. Brukerne opplever dette slik som at det er oppstått en pulverisering av ansvaret for standarden på veinettet, herunder strøing og brøyting. Dereguleringen innebærer at Statens vegvesen operer som oppdragsgiver (bestiller), mens private utfører arbeidet gjennom såkalte funksjonskontrakter.
- Dereguleringen innbærer betydelig tap av viktig kompetanse i Statens vegvesen (det offentlige), og gjør Statens vegvesen sårbar ovenfor eksempelvis kyniske spekulanter som ønsker seg et sugerør ned i statskassa.
- Bruk av anbud har den svakhet at størrelsen på fortjenesten til eier av anbudskontrakten, er avhengig av sosial dumping på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, og/ eller tariffhopping, at det oppstår dårligst (billigst) kvalitet på oppdraget som utføres, og gjennom at anbudsinnehaver balanserer på kontraktens ytterkant hva angår innsats (aktivitet som generer kostnader).
Dette er markedsliberalisme (New Public Management) i praksis – og helt i tråd med målsettingen og den politikken som høyrepartiene – og spesielt den som Fremskrittspartiet står for.
Om lag 2,1 mrd kr anvendes årlig på drifts- og vedlikeholdsoppgaver av det offentlige veinettet.
Opprettelsen av aksjeselskapet Mesta AS – utskilt fra Statens vegvesen, og full konkurranseutsettelse ble satt i gang fra 2003.
Etter at denne omstillingen ble gjennomført, har kvaliteten på veinettet blitt dårligere er Riksrevisjonen konklusjon. Hvilket innebærer at det kan føre til ulykker. Riksrevisjonens rapport er en meget alvorlig påminnelse om markedsliberalismens konsekvenser!
Fra nyttår, er det nye omorganiseringer på gang (forvaltningsreformen)– hvilket innebærer at fylkeskommunene overtar en veimasse med store mangler, fordi kvaliteten på veistandarden over tid er bygd ned. Det er bekymringsfullt. Når fylkeskommunene overtar, er det en ytterligere risiko for økt bruk av anbud, og med påfølgende politisk styrt sosial dumping på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Det er bekymringsfullt.
Erna Solberg, Høyres leder, uttalte på ”redaksjon 21” (NRK) 24.09. at ”kontrollrutinene er for dårlig”. Det var en viktig erkjennelse fra Høyres leder på dårlig håndverk fra Bondevik II-regjeringen – med støtte fra Fremskrittspartiet – som står ansvarlig for at det deregulerte systemet ble etablert. Privatisering av offentlig virksomhet – og innføring av systematisk politisk initiert sosial dumping av arbeidstakernes lønns – og arbeidsvilkår var langt mer viktigere for Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiet, enn hensynet til trafikksikkerhet - og tilsyn/ kontroll over hvordan skattebetalernes penger blir brukt.
I Sverige gjennomført man en tilsvarende deregulering av det svenske Vägverket for noen år siden, og høstet samme type erfaringer som de Riksrevisjonen nå presenterer– hvilket medførte at det svenske Vägverket har tatt tilbake ansvaret for det meste innenfor vedlikehold, brøyting og strøing. Det burde vi kanskje gjøre i Norge også - fremfor å fortsette videre på markedsliberalistenes løp (forvaltningsreformen).
Kravet må derfor være at Statens vegvesen tar tilbake det ansvaret de hadde fra før 2003, og at politikerne tar tilbake styringen, kontroll og revisjon av Statens vegvesen.
- Politikerne mistet styring, kontroll og revisjon av arbeidets utførelse, ved at ansvaret for innholdet i anbudskontraktens utførelse er overlatt til eiere av anbudsoppdraget. Brukerne opplever dette slik som at det er oppstått en pulverisering av ansvaret for standarden på veinettet, herunder strøing og brøyting. Dereguleringen innebærer at Statens vegvesen operer som oppdragsgiver (bestiller), mens private utfører arbeidet gjennom såkalte funksjonskontrakter.
- Dereguleringen innbærer betydelig tap av viktig kompetanse i Statens vegvesen (det offentlige), og gjør Statens vegvesen sårbar ovenfor eksempelvis kyniske spekulanter som ønsker seg et sugerør ned i statskassa.
- Bruk av anbud har den svakhet at størrelsen på fortjenesten til eier av anbudskontrakten, er avhengig av sosial dumping på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, og/ eller tariffhopping, at det oppstår dårligst (billigst) kvalitet på oppdraget som utføres, og gjennom at anbudsinnehaver balanserer på kontraktens ytterkant hva angår innsats (aktivitet som generer kostnader).
Dette er markedsliberalisme (New Public Management) i praksis – og helt i tråd med målsettingen og den politikken som høyrepartiene – og spesielt den som Fremskrittspartiet står for.
Om lag 2,1 mrd kr anvendes årlig på drifts- og vedlikeholdsoppgaver av det offentlige veinettet.
Opprettelsen av aksjeselskapet Mesta AS – utskilt fra Statens vegvesen, og full konkurranseutsettelse ble satt i gang fra 2003.
Etter at denne omstillingen ble gjennomført, har kvaliteten på veinettet blitt dårligere er Riksrevisjonen konklusjon. Hvilket innebærer at det kan føre til ulykker. Riksrevisjonens rapport er en meget alvorlig påminnelse om markedsliberalismens konsekvenser!
Fra nyttår, er det nye omorganiseringer på gang (forvaltningsreformen)– hvilket innebærer at fylkeskommunene overtar en veimasse med store mangler, fordi kvaliteten på veistandarden over tid er bygd ned. Det er bekymringsfullt. Når fylkeskommunene overtar, er det en ytterligere risiko for økt bruk av anbud, og med påfølgende politisk styrt sosial dumping på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. Det er bekymringsfullt.
Erna Solberg, Høyres leder, uttalte på ”redaksjon 21” (NRK) 24.09. at ”kontrollrutinene er for dårlig”. Det var en viktig erkjennelse fra Høyres leder på dårlig håndverk fra Bondevik II-regjeringen – med støtte fra Fremskrittspartiet – som står ansvarlig for at det deregulerte systemet ble etablert. Privatisering av offentlig virksomhet – og innføring av systematisk politisk initiert sosial dumping av arbeidstakernes lønns – og arbeidsvilkår var langt mer viktigere for Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiet, enn hensynet til trafikksikkerhet - og tilsyn/ kontroll over hvordan skattebetalernes penger blir brukt.
I Sverige gjennomført man en tilsvarende deregulering av det svenske Vägverket for noen år siden, og høstet samme type erfaringer som de Riksrevisjonen nå presenterer– hvilket medførte at det svenske Vägverket har tatt tilbake ansvaret for det meste innenfor vedlikehold, brøyting og strøing. Det burde vi kanskje gjøre i Norge også - fremfor å fortsette videre på markedsliberalistenes løp (forvaltningsreformen).
Kravet må derfor være at Statens vegvesen tar tilbake det ansvaret de hadde fra før 2003, og at politikerne tar tilbake styringen, kontroll og revisjon av Statens vegvesen.
lørdag 19. september 2009
Mens vi vneter på Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett!
En eller annen gang etter 13. oktober vil Fremskrittspartiet måtte legge frem sitt alternative statsbudsjett for 2010. Det samme budsjettet bør også inneholde opplysninger som viser hvilken retning Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for perioden 2011 – 2013 også vil se ut! De alternative statsbudsjettene vil da vise hvordan Fremskrittspartiet ville styrt landet dersom Frp hadde sittet ved makten.
Under årets Stortingsvalgkamp, avslørte programleder Pål T. Jørgensen (TV 2), at det Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsløfte ville beløpe seg til ca 70 mrd kr + at Frp har fremmet mange valgløfter som i sum minst vil koste 30 mrd kr i tillegg. Det vil si at Frp mangler mer enn 100 mrd kr for at det skal bli samsvar mellom forventet økonomi statsbudsjettene - og hva Frp faktisk vil ha til rådighet økonomisk etter innfrielse av skatte- og avgiftslettelser + gitte tilleggsbevilgninger til lovede valgløfter.
Ut fra en slik synsvinkel skal det bli interessant å se om Fremskrittspartiet makter å fremlegge et budsjett som at det er samsvar mellom alt hva Frp har lovet velgerne under valget, og de økonomiske ressursene de ville hatt med sitt skatte- og avgiftsopplegg. I de alternative budsjettene, vil Fremskrittspartiet måtte vise på hvilken måte de skal få økonomisk inndekning for sin (overbuds)politikk
Under årets Stortingsvalgkamp, avslørte programleder Pål T. Jørgensen (TV 2), at det Fremskrittspartiets skatte- og avgiftsløfte ville beløpe seg til ca 70 mrd kr + at Frp har fremmet mange valgløfter som i sum minst vil koste 30 mrd kr i tillegg. Det vil si at Frp mangler mer enn 100 mrd kr for at det skal bli samsvar mellom forventet økonomi statsbudsjettene - og hva Frp faktisk vil ha til rådighet økonomisk etter innfrielse av skatte- og avgiftslettelser + gitte tilleggsbevilgninger til lovede valgløfter.
Ut fra en slik synsvinkel skal det bli interessant å se om Fremskrittspartiet makter å fremlegge et budsjett som at det er samsvar mellom alt hva Frp har lovet velgerne under valget, og de økonomiske ressursene de ville hatt med sitt skatte- og avgiftsopplegg. I de alternative budsjettene, vil Fremskrittspartiet måtte vise på hvilken måte de skal få økonomisk inndekning for sin (overbuds)politikk
Om Venstres holdninger i arbeidstakerspørsmål
Hvorfor gikk det så galt for partiet Venstre ved årets Stortingsvalget i år? I tiden som kommer vil det nok komme mange analyser og forklaringer. Ved en nærmere gjennomgang, viser det seg at Venstre har utviklet seg til å bli et arbeiderfiendtlig parti, som på arbeidstakerspørsmål ligger helt på likelinje med Fremskrittspartiet.
Det er trolig også en forklaring på tilbakegangen. Lars Sponheim hadde åpenbart en drøm om å bli Siv Jensens/ Fremskrittspartiets Venstrehånd i arbeidet med å svekke arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår – og kjempe mot arbeidstakernes viktigste kampsaker.
LO stilte alle de politiske partiene 41 spørsmål, basert på de viktigste sakene som LOs medlemmer var opptatt av foran årets Stortingsvalg. Av de 13 viktigste sakene for LO-medlemmene, viser en gjennomgang at Venstre støtter ikke 11 av disse sakene, svarte ikke på et av spørsmålene, og var bare enig i et av spørsmålene.
Det har selvsagt arbeidstakere, eller ”lønnsmottakere” som Venstrefolk gjerne kaller det – oppdaget, og tatt hensyn til ved sin stemmegivning.
La oss se på disse 13 sakene:
1, Venstre støtter ikke;
Arbeid til alle/ lovfetet rett til heltidsstilling
2, Venstre støtter ikke;
Ingen svekkelse av sykelønnsordningen
3, Venstre støtter ikke;
Ingen konkurranseutsetting, anbud og privatisering av offentlig virksomhet
4, Venstre støtter ikke;
Nei til sosial dumping/ at ordningen med solidaransvar videreutvikles
5, Venstre støtter ikke;
Innsynsrett for tillitsvalgte i forbindelse med allmenngjøring av lov og avtaleverk
6, Venstre støtter ikke;
At ordningen med midlertidige ansettelser strammes inn
7, Venstre støtter ikke;
Ingen begrensninger i streikeretten
9, Venstre støtter ikke;
Etter- og videreutdanning og videreutvikling av denne, og at det etableres en ordning med kompetansetillitsvalgte
10, Venstre støtter ikke;
Ordningen med livslang læring/ at retten til lærlingerplasser og opplæringsplasser lovfestes etter videregående kurs trinn II
12, Venstre støtter ikke;
Gode pensjonsordninger/ at det garanteres for en statlig medvirkning til den tariffestede ordningen med avtalefester pensjon (AFP)
13, Venstre støtter ikke;
Utdanning/ at den offentlige skolen styrkes ved at privatskoletilbudet ikke økes
8, Venstre svarte ikke på spørsmålet:
At politikerne brukes statlig eierskap som et aktivt virkemiddel i næringspolitikken
11, dette punktet var det eneste punktet av 13 som Venstre støttet LO på;
Likestilling/ Utvikle ordningen med foreldrepermisjon/ og at far gis full selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon/foreldrepenger
Svare viser helt klart at Venstre er ikke lengre et sentrumsparti i spørsmål som angår arbeidstakere (eller ”lønnsmottakere” som Venstrefolk pleier å si). Venstre er blitt et markedsliberalistisk parti på like linje med Fremskrittspartiet!
Heldigvis var den ekstreme, uansvarlige og usammenhengende økonomiske politikken til Fremskrittspartiet med på å hindre at Venstre kunne bli med i en regjering som inkluderte Fremskrittspartiet.
Summen av ovenfor nevnte faktorer, og rot på borgerlig side, vil sikre norske arbeidstakere langt tryggere og bedre lønns- og arbeidsvilkår enn om vi hadde fått et borgerlig flertall!
Det er trolig også en forklaring på tilbakegangen. Lars Sponheim hadde åpenbart en drøm om å bli Siv Jensens/ Fremskrittspartiets Venstrehånd i arbeidet med å svekke arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår – og kjempe mot arbeidstakernes viktigste kampsaker.
LO stilte alle de politiske partiene 41 spørsmål, basert på de viktigste sakene som LOs medlemmer var opptatt av foran årets Stortingsvalg. Av de 13 viktigste sakene for LO-medlemmene, viser en gjennomgang at Venstre støtter ikke 11 av disse sakene, svarte ikke på et av spørsmålene, og var bare enig i et av spørsmålene.
Det har selvsagt arbeidstakere, eller ”lønnsmottakere” som Venstrefolk gjerne kaller det – oppdaget, og tatt hensyn til ved sin stemmegivning.
La oss se på disse 13 sakene:
1, Venstre støtter ikke;
Arbeid til alle/ lovfetet rett til heltidsstilling
2, Venstre støtter ikke;
Ingen svekkelse av sykelønnsordningen
3, Venstre støtter ikke;
Ingen konkurranseutsetting, anbud og privatisering av offentlig virksomhet
4, Venstre støtter ikke;
Nei til sosial dumping/ at ordningen med solidaransvar videreutvikles
5, Venstre støtter ikke;
Innsynsrett for tillitsvalgte i forbindelse med allmenngjøring av lov og avtaleverk
6, Venstre støtter ikke;
At ordningen med midlertidige ansettelser strammes inn
7, Venstre støtter ikke;
Ingen begrensninger i streikeretten
9, Venstre støtter ikke;
Etter- og videreutdanning og videreutvikling av denne, og at det etableres en ordning med kompetansetillitsvalgte
10, Venstre støtter ikke;
Ordningen med livslang læring/ at retten til lærlingerplasser og opplæringsplasser lovfestes etter videregående kurs trinn II
12, Venstre støtter ikke;
Gode pensjonsordninger/ at det garanteres for en statlig medvirkning til den tariffestede ordningen med avtalefester pensjon (AFP)
13, Venstre støtter ikke;
Utdanning/ at den offentlige skolen styrkes ved at privatskoletilbudet ikke økes
8, Venstre svarte ikke på spørsmålet:
At politikerne brukes statlig eierskap som et aktivt virkemiddel i næringspolitikken
11, dette punktet var det eneste punktet av 13 som Venstre støttet LO på;
Likestilling/ Utvikle ordningen med foreldrepermisjon/ og at far gis full selvstendig opptjeningsrett til foreldrepermisjon/foreldrepenger
Svare viser helt klart at Venstre er ikke lengre et sentrumsparti i spørsmål som angår arbeidstakere (eller ”lønnsmottakere” som Venstrefolk pleier å si). Venstre er blitt et markedsliberalistisk parti på like linje med Fremskrittspartiet!
Heldigvis var den ekstreme, uansvarlige og usammenhengende økonomiske politikken til Fremskrittspartiet med på å hindre at Venstre kunne bli med i en regjering som inkluderte Fremskrittspartiet.
Summen av ovenfor nevnte faktorer, og rot på borgerlig side, vil sikre norske arbeidstakere langt tryggere og bedre lønns- og arbeidsvilkår enn om vi hadde fått et borgerlig flertall!
onsdag 16. september 2009
Ny regjering bør gi rom for en egen miljøvernminister!
Tidligere leder i Arbeiderpartiet, Reiulf Steen, ønsker seg en egen miljøvernminister, ut fra at ”i lys av klimakrisen må dette feltet gis høyere prioritet”. I dag er det slik at statsråd Erik Solheim er statsråd både for ”miljø og utvikling”.
Det kan virke som om at man i land med sterke innslag av markedsliberalisme og New Public Management (NPM), er det liten plass for høyt fokus på en målrettet og helhetlig miljøpolitikk. Det vil åpenbart være av stor betydning om Norge kan bli enda tydeligere på miljøvern! Derfor har Reiulf Steen et poeng i at miljøvern bør gis høyere prioritet.
Årets Stortingsvalg viser at miljøpartiene fikk en sterk tilbakegang, det er i seg selv en grunn til at den nye regjeringen bør sterkere inn på banen i miljøpolitikken.
Klima- og miljøutfordringene, nedsmelting av polområdene, mer ekstremvær m.v, gjør at vi må sette strenge krav til en aktiv nasjonal og internasjonal klimapolitikk. Utslipp av klimagasser og annen forurensning må reduseres! Målene i Kyoto-avtalen er et viktig mål å støtte opp om for Norge og verdenssamfunnet.
Derfor bør Arbeiderpartiet sterkt vurdere å opprette en egen ministerpost med ansvar for miljø og klima.
Det kan virke som om at man i land med sterke innslag av markedsliberalisme og New Public Management (NPM), er det liten plass for høyt fokus på en målrettet og helhetlig miljøpolitikk. Det vil åpenbart være av stor betydning om Norge kan bli enda tydeligere på miljøvern! Derfor har Reiulf Steen et poeng i at miljøvern bør gis høyere prioritet.
Årets Stortingsvalg viser at miljøpartiene fikk en sterk tilbakegang, det er i seg selv en grunn til at den nye regjeringen bør sterkere inn på banen i miljøpolitikken.
Klima- og miljøutfordringene, nedsmelting av polområdene, mer ekstremvær m.v, gjør at vi må sette strenge krav til en aktiv nasjonal og internasjonal klimapolitikk. Utslipp av klimagasser og annen forurensning må reduseres! Målene i Kyoto-avtalen er et viktig mål å støtte opp om for Norge og verdenssamfunnet.
Derfor bør Arbeiderpartiet sterkt vurdere å opprette en egen ministerpost med ansvar for miljø og klima.
tirsdag 15. september 2009
Fremskrittspartiet må ta sitt ansvar for de borgerlige tapte valget
Siv Jensen må bære ansvaret for tapet på borglig side, og takk for det – å skylde på Venstre og Lars Sponheim blir helt feil!
Siv Jensen skapte et kaos for seg selv da hun ble kjørt så grunndig til verks på sin økonomiske politikk som hun ble. Det må være flaut å være Fremskrittspartivelger/medlem slik hun gikk frem!!! Seriøse politikere kunne jo ikke samarbeide på et slikt grunnlag. Venstre og Kristelig folkeparti viste ansvarlighet – men skapte med sin ansvarlighet et kaos på borgerlig side som verken Høyre eller Fremskrittspartiet klarte å forholde seg til.
Regnefeilen på hvor mye økonomi man hadde til rådighet til å oppfylle valgløftene som Frp lovet, ble gjennomskuet. Bergninger viste at skatte- og avgiftslettelsene som Frp lovet ble på 70 mrd kr), og beregnet økte kostnader i form av ny valgløfter ble på omlag 30 mrd. Det viser at Fremskrittspartiet hadde gjort en regnefeil på minst 100 mrd kr (godt gjort)!
I selvforsvar, og for å unngå å bli satt i søkelyset selv, velger de sure og fornærmede Carl I. Hagen og Siv Jensen å legge skylden over på Lars Sponheim og Venstre. Noe så simpelt!!! Carl og Siv har i sin naivitet ment at Venstre skulle gi avkall på sin politikk og sine verdier og gå inn for Fremskrittspartiet sin politikk – bare for at Siv skulle bli statsminister.
Det så lenge meget mørkt ut på meningsmålingene om at Siv Jensen kunne blitt statsminister, men slik ble det ikke – heldigvis!!! Poenget er at det er Siv Jensen som ødela for seg selv og for den borgerlige seieren. Siv Jensen er verken strategisk eller innehar diplomatiske samarbeidsevner.
Å skylde på Lars Sponheim og Venstre for egen dumhet – er ikke bare skivebom – men et regelrett vådeskudd!!! Siv (og Carl) – vær voksen å ta ditt/deres ansvar – ikke skyld på andre!!!
Siv Jensen skapte et kaos for seg selv da hun ble kjørt så grunndig til verks på sin økonomiske politikk som hun ble. Det må være flaut å være Fremskrittspartivelger/medlem slik hun gikk frem!!! Seriøse politikere kunne jo ikke samarbeide på et slikt grunnlag. Venstre og Kristelig folkeparti viste ansvarlighet – men skapte med sin ansvarlighet et kaos på borgerlig side som verken Høyre eller Fremskrittspartiet klarte å forholde seg til.
Regnefeilen på hvor mye økonomi man hadde til rådighet til å oppfylle valgløftene som Frp lovet, ble gjennomskuet. Bergninger viste at skatte- og avgiftslettelsene som Frp lovet ble på 70 mrd kr), og beregnet økte kostnader i form av ny valgløfter ble på omlag 30 mrd. Det viser at Fremskrittspartiet hadde gjort en regnefeil på minst 100 mrd kr (godt gjort)!
I selvforsvar, og for å unngå å bli satt i søkelyset selv, velger de sure og fornærmede Carl I. Hagen og Siv Jensen å legge skylden over på Lars Sponheim og Venstre. Noe så simpelt!!! Carl og Siv har i sin naivitet ment at Venstre skulle gi avkall på sin politikk og sine verdier og gå inn for Fremskrittspartiet sin politikk – bare for at Siv skulle bli statsminister.
Det så lenge meget mørkt ut på meningsmålingene om at Siv Jensen kunne blitt statsminister, men slik ble det ikke – heldigvis!!! Poenget er at det er Siv Jensen som ødela for seg selv og for den borgerlige seieren. Siv Jensen er verken strategisk eller innehar diplomatiske samarbeidsevner.
Å skylde på Lars Sponheim og Venstre for egen dumhet – er ikke bare skivebom – men et regelrett vådeskudd!!! Siv (og Carl) – vær voksen å ta ditt/deres ansvar – ikke skyld på andre!!!
søndag 13. september 2009
Slik vil Fremskrittspartiet undergrave dine faglige rettigheter!
Fremskrittspartiet, er sannsynligvis det mest EU-vennlige partiet som vi har Norge, men som ikke vil si det offentlig - har trolig hentet sitt standpunkt om 60 timers arbeidsuke fra EU.
Tidligere i år uttalte Euro-LO: - For første gang vedtar EU en lov som forverrer arbeidsvilkår.
Arbeids- og sosialministrene i EU vil innføre en maksimal arbeidstid som kan settes til 60 timer i uka - regna som et gjennomsnitt over tre måneder.
Omtrent på samme tidspunkt som at dette ble kjent, adopterte Fremskrittspartiet dette standpunkt (arbeiderfiendtlige som Fremskrittspartiet er) og vil ha innført en slik ordning her i Norge.
Den norske Arbeidsmiljøloven av 1977, hadde en grense på 48 timers arbeidsuke, under forutsetning av at det foreligger en avtale om gjennomsnittberegning av arbeidstiden.
EU vedtok i 1993 et direktiv som satte den ukentlige arbeidstida til høyst 48 timer.
Så åpnet man i Arbeidsmiljøloven for i 1977 - og gjentatt i Arbeidsmiljøloven gjeldende fra 2006, at der hvor det foreligger tariffavtale, kan man lokalt avtale å utvide grensen til 10 timer pr dag og 54 timer pr uke.
Det reelle i Fremskrittspartiets forslag, er at de vil øke grensen fra 48 timer til 60 timer som en generell ordning - også på steder hvor det ikke er opprettet tariffavtale! Det er alarmerende!
Det er et kraftig angrep på arbeidstakerens beskyttelse av fritiden, og det er et alvorlig angrep på tariffavtalene og fagbevegelsen. Det er faktisk et forsøk på fagforeningsknusing - gjennom å sette tillitsvalgte på sidelinjen i slike spørsmål!!! En ikke uventet handling når det kommer fra Fremskrittspartiet.
Nå er det slik at der hvor det foreligger en tariffavtale - så vil fagforeningene fortsatt ha makt til å kunne stoppe slik vanvidd.
Problemet er at der hvor det ikke er tariffavtale, og hvor det med et slikt forslag kan åpnes for at blir en normaltilstand opp mot 60 timers arbeidsuke. Det betyr også at det kan oppstå en konkurransevridning til fordel for uorganisert arbeidskraft. Dvs en ordning som i første rekke er tilpasset utenlandsk innleid arbeidskraft/ innleid arbeidskraft - ofte på kontrakter med sosial dumping. Det kan bety at arbeidsgivere foretrekker utenlandsk uorganisert arbeidskraft/ ikke-organiserte som da vil bli foretrukket fremfor organisert norsk arbeidskraft. Fremskrittspartiets hensikt er selvsagt at Frp vil ha en allmenn opphevelse av beskyttelsen av arbeidstiden/ sosial dumping/ fagforeningsknusing ovenfor alle norske arbeidstakere (slik blant annet arbeidstakere i England fikk oppleve det under Thatcher-regimet).
Hvordan skal man da kunne få opprettholde likelønn og høy sysselsetting blant kvinner under svangerskap og/ eller med helt små barn med slike arbeidstidsordninger?
Hva slags arbeidsliv ønsker vi for fremtiden - det er spørsmålet her!!!
Fremskrittspartiet er med et slikt utspill uten tvil et arbeiderfiendtlig parti. Ser forresten i Aftenposten i dag (13.09) at Margareth Thatcher og Ronald Reagan er Siv Jensens (leder i Fremskrittspartiet) sine store forbilder. Det forteller alt om Fremskrittspartiets syn på norske arbeidstakere!
Arbeidstakere - si nei til Fremskrittspartiet!!!
Det gjør du best ved å stemme på en av følgende partier:
- Arbeiderpartiet
- Sosialistisk venstreparti
- Senterpartiet
- Rødt
Tidligere i år uttalte Euro-LO: - For første gang vedtar EU en lov som forverrer arbeidsvilkår.
Arbeids- og sosialministrene i EU vil innføre en maksimal arbeidstid som kan settes til 60 timer i uka - regna som et gjennomsnitt over tre måneder.
Omtrent på samme tidspunkt som at dette ble kjent, adopterte Fremskrittspartiet dette standpunkt (arbeiderfiendtlige som Fremskrittspartiet er) og vil ha innført en slik ordning her i Norge.
Den norske Arbeidsmiljøloven av 1977, hadde en grense på 48 timers arbeidsuke, under forutsetning av at det foreligger en avtale om gjennomsnittberegning av arbeidstiden.
EU vedtok i 1993 et direktiv som satte den ukentlige arbeidstida til høyst 48 timer.
Så åpnet man i Arbeidsmiljøloven for i 1977 - og gjentatt i Arbeidsmiljøloven gjeldende fra 2006, at der hvor det foreligger tariffavtale, kan man lokalt avtale å utvide grensen til 10 timer pr dag og 54 timer pr uke.
Det reelle i Fremskrittspartiets forslag, er at de vil øke grensen fra 48 timer til 60 timer som en generell ordning - også på steder hvor det ikke er opprettet tariffavtale! Det er alarmerende!
Det er et kraftig angrep på arbeidstakerens beskyttelse av fritiden, og det er et alvorlig angrep på tariffavtalene og fagbevegelsen. Det er faktisk et forsøk på fagforeningsknusing - gjennom å sette tillitsvalgte på sidelinjen i slike spørsmål!!! En ikke uventet handling når det kommer fra Fremskrittspartiet.
Nå er det slik at der hvor det foreligger en tariffavtale - så vil fagforeningene fortsatt ha makt til å kunne stoppe slik vanvidd.
Problemet er at der hvor det ikke er tariffavtale, og hvor det med et slikt forslag kan åpnes for at blir en normaltilstand opp mot 60 timers arbeidsuke. Det betyr også at det kan oppstå en konkurransevridning til fordel for uorganisert arbeidskraft. Dvs en ordning som i første rekke er tilpasset utenlandsk innleid arbeidskraft/ innleid arbeidskraft - ofte på kontrakter med sosial dumping. Det kan bety at arbeidsgivere foretrekker utenlandsk uorganisert arbeidskraft/ ikke-organiserte som da vil bli foretrukket fremfor organisert norsk arbeidskraft. Fremskrittspartiets hensikt er selvsagt at Frp vil ha en allmenn opphevelse av beskyttelsen av arbeidstiden/ sosial dumping/ fagforeningsknusing ovenfor alle norske arbeidstakere (slik blant annet arbeidstakere i England fikk oppleve det under Thatcher-regimet).
Hvordan skal man da kunne få opprettholde likelønn og høy sysselsetting blant kvinner under svangerskap og/ eller med helt små barn med slike arbeidstidsordninger?
Hva slags arbeidsliv ønsker vi for fremtiden - det er spørsmålet her!!!
Fremskrittspartiet er med et slikt utspill uten tvil et arbeiderfiendtlig parti. Ser forresten i Aftenposten i dag (13.09) at Margareth Thatcher og Ronald Reagan er Siv Jensens (leder i Fremskrittspartiet) sine store forbilder. Det forteller alt om Fremskrittspartiets syn på norske arbeidstakere!
Arbeidstakere - si nei til Fremskrittspartiet!!!
Det gjør du best ved å stemme på en av følgende partier:
- Arbeiderpartiet
- Sosialistisk venstreparti
- Senterpartiet
- Rødt
Miljø- og klimapolitikk på borgerlig side?
Etter å ha fulgt med på partilederdebattene til NRK og TV 2, så synes det åpenbart at miljø- og klimapolitikken er en totalt tapt sak om det skulle skje at det blir et borgerlig flertall etter Stortingsvalget på mandag (14.09). Du kan bidra til å forhindre det – bruk derfor stemmeretten!
På den ene siden ser vi at Fremskrittspartiet ikke vil vedkjenne seg at slike problemer finnes, eller at klimaendringene i stor grad er skapt av menneskeheten. På den andre siden forsøker Venstre (det minste partiet på borgerlig side) forgjeves å påpeke at miljø- og klimautfordringer finnes.
Kristelig folkeparti forsøker – nærmest i en bisetning – å påpeke tiltak mot klimatrusselen på noen enkelte områder (satsing på tog og lignende), men står uten en helhetlig offensiv miljø- og klimapolitikk.
Så står Høyre med en fot i Fremskrittspartiets miljø- og klima-bed (som er fraværende) og en fot i Kristelig folkepartis bed (som er uten en helhet).
Blant de rød-grønne er det to partier (Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet) som flagger miljø- og klimapolitikk meget høyt, og Arbeiderpartiet flagger saken ganske høyt. I tillegg flagger partiet Rødt miljø- og klimapolitikken meget høyt.
På 80-tallet leste jeg på en plakat ”Vi har ikke arvet jorden for å forbruke den – vi har den til låns fra våre barn barns barn”. Det er kloke ord!
Klima- og miljøutfordringene, nedsmelting av polområdene, mer ekstremvær m.v, gjør at vi må sette strenge krav til en aktiv nasjonal og internasjonal klimapolitikk. Utslipp av klimagasser og annen forurensning må reduseres! Målene i Kyoto-avtalen er et viktig mål å støtte opp om for Norge og verdenssamfunnet.
Skal man nå disse målene, vil det være helt feil å satse på et borgerlig flertall ved årets Stortingsvalg, og tro at Venstre vil ha noen som helst gjennomslag for miljøpolitikken med det utgangspunktet som de har!
Er miljø- og klimapolitikk viktig for deg? Da lønner det seg å stemme ”rød-grønt”, dvs:
- Arbeiderpartiet
- Sosialistisk venstreparti
- Senterpartiet
- Rødt
På den ene siden ser vi at Fremskrittspartiet ikke vil vedkjenne seg at slike problemer finnes, eller at klimaendringene i stor grad er skapt av menneskeheten. På den andre siden forsøker Venstre (det minste partiet på borgerlig side) forgjeves å påpeke at miljø- og klimautfordringer finnes.
Kristelig folkeparti forsøker – nærmest i en bisetning – å påpeke tiltak mot klimatrusselen på noen enkelte områder (satsing på tog og lignende), men står uten en helhetlig offensiv miljø- og klimapolitikk.
Så står Høyre med en fot i Fremskrittspartiets miljø- og klima-bed (som er fraværende) og en fot i Kristelig folkepartis bed (som er uten en helhet).
Blant de rød-grønne er det to partier (Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet) som flagger miljø- og klimapolitikk meget høyt, og Arbeiderpartiet flagger saken ganske høyt. I tillegg flagger partiet Rødt miljø- og klimapolitikken meget høyt.
På 80-tallet leste jeg på en plakat ”Vi har ikke arvet jorden for å forbruke den – vi har den til låns fra våre barn barns barn”. Det er kloke ord!
Klima- og miljøutfordringene, nedsmelting av polområdene, mer ekstremvær m.v, gjør at vi må sette strenge krav til en aktiv nasjonal og internasjonal klimapolitikk. Utslipp av klimagasser og annen forurensning må reduseres! Målene i Kyoto-avtalen er et viktig mål å støtte opp om for Norge og verdenssamfunnet.
Skal man nå disse målene, vil det være helt feil å satse på et borgerlig flertall ved årets Stortingsvalg, og tro at Venstre vil ha noen som helst gjennomslag for miljøpolitikken med det utgangspunktet som de har!
Er miljø- og klimapolitikk viktig for deg? Da lønner det seg å stemme ”rød-grønt”, dvs:
- Arbeiderpartiet
- Sosialistisk venstreparti
- Senterpartiet
- Rødt
lørdag 12. september 2009
Hvorfor fordekker Fremskrittspartiet sitt EU-standpunkt?
EU-saken er komplisert, og det vil alltid være argumenter for og imot innenfor alle partiene. For å få et riktig beslutningsgrunnlag er det viktig å få frem alle for og imot-forslag/ synspunkter. Det er jo derfor vi har, betaler/lønner politikere - for at de skal bringe til torgs synspunkter og standpunkter - slik at demokratiske beslutningsprosesser kan gjennomføres!
I Fremskrittspartiet kan de ha et eller flere agendaer for å opptre som det gjør - dvs og ikke flagge et standpunkt, et eller flere av disse årsakene kan være;
- Fremskrittspartiet har som overordnet policy å si ja til alt i politikken - basert på populisme. Standpunkter som er vanskelige - i den forstand at det for noen velgere kan skape inntrykk av et slags nei (negativt inntrykk på noen), skal ikke Fremskrittspartiet ta standpunkt til - eller uttale seg om. Det er det jeg kaller en politisk fordummingsprosess og fordekking av en politisk debatt.
- Fremskrittspartiet velger å ikke uttale seg om EU-saken nå fordi Frp-ledelsen har som policy å ville bruke sin posisjon dersom de får stor nok oppslunting/makt til å gjennomføre et ja-standpunkt i EU-saken (Fremskrittspartiet endrer jo standpunkt hele tiden – og er ikke til å stole på). Frp vet at de fleste rike - de som økonomisk vil tjene stort et EU-medlemskap - og som gir større valgkampbidrag til Fremskrittspartiet, vil ha Norge inn i EU (blant annet for å fremme sosial dumping/ nedbygging av velferdssystemer). Det er disse rike personene Frp-tillitsvalgte egentlig vil hjelpe med å få Norge inn i EU. Derfor tror jeg – inntil det motsatte er bevist - at sentralledelsen i Fremskrittspartiet er for EU-medlemskap mer enn noen andre politikere. Men Frp-tillitsvalgte vet samtidig at et flertall av Frps velgere/ sympatisører (blant annet flertallet av de som er imot en hver form for innvandring) sannsynligvis er imot norsk EU-medlemskap. Det gjør saken betent og vanskelig. Derfor velger sentralledelsen i Frp å tie om sitt EU-standpunkt. Det kan jo bety at nei til EU-fløyen kan få seg en meget ubehagelig overraskelse den dagen sentralledelsen i Frp toner flagg i EU-saken.
- Frp-tillitsvalgte vet at den dagen partiledelsen flagger sitt egentlige ja-standpunkt - så vil de få en kraftig avskalling av sympatisører/ velgere. Ut fra en slik tenkning er det mer bekvemt å gjøre en politisk tjenesteforsømmelse ved ikke å ha noe standpunkt (dvs holde tilbake opplysninger). Det kaller jeg politisk feighet!
- Det kan være at uenigheten i EU-saken mellom sentrale partiskikkelser på fylkes- og riksnivå er meget stor enten for eller imot EU-medlemskap, og at Frp-ledelsen frykter en offentlig uenighet om det blir en debatt. Det kan jo virke uheldig foran et valg. Slike offentlige uenigheter kan jo ende opp med partisplittelser - vi husker jo dannelsen av partiet Demokratene, eksklusjonene på Bolkesjø ("dolkesjø"), prosessen mot Vidar Kleppe og Jan Simonsen mv mv for noen år siden. Ut fra en slik tenkning – dvs frykt for mye internt bråk - så forsøkes EU-spørsmålet ties i hjel så lenge det er mulig. Husfreden er viktigere.
Det kan også være andre grunner, men jeg mener det grenser til en slags tjenesteforsømmelse av den enkelte politiker ikke å bekjenne sitt standpunkt i et så viktig spørsmål - politikere er tross alt betalt for ha standpunkter. Blant annet Arbeiderpartiet lever godt med et ja og en nei-fløy i forhold til EU-saken, men man kjenner heldigvis kandidatenes standpunkt i EU-saken.
Men en konklusjon er klar; I EU-saken kan man ikke stole på Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets politikere.
I Fremskrittspartiet kan de ha et eller flere agendaer for å opptre som det gjør - dvs og ikke flagge et standpunkt, et eller flere av disse årsakene kan være;
- Fremskrittspartiet har som overordnet policy å si ja til alt i politikken - basert på populisme. Standpunkter som er vanskelige - i den forstand at det for noen velgere kan skape inntrykk av et slags nei (negativt inntrykk på noen), skal ikke Fremskrittspartiet ta standpunkt til - eller uttale seg om. Det er det jeg kaller en politisk fordummingsprosess og fordekking av en politisk debatt.
- Fremskrittspartiet velger å ikke uttale seg om EU-saken nå fordi Frp-ledelsen har som policy å ville bruke sin posisjon dersom de får stor nok oppslunting/makt til å gjennomføre et ja-standpunkt i EU-saken (Fremskrittspartiet endrer jo standpunkt hele tiden – og er ikke til å stole på). Frp vet at de fleste rike - de som økonomisk vil tjene stort et EU-medlemskap - og som gir større valgkampbidrag til Fremskrittspartiet, vil ha Norge inn i EU (blant annet for å fremme sosial dumping/ nedbygging av velferdssystemer). Det er disse rike personene Frp-tillitsvalgte egentlig vil hjelpe med å få Norge inn i EU. Derfor tror jeg – inntil det motsatte er bevist - at sentralledelsen i Fremskrittspartiet er for EU-medlemskap mer enn noen andre politikere. Men Frp-tillitsvalgte vet samtidig at et flertall av Frps velgere/ sympatisører (blant annet flertallet av de som er imot en hver form for innvandring) sannsynligvis er imot norsk EU-medlemskap. Det gjør saken betent og vanskelig. Derfor velger sentralledelsen i Frp å tie om sitt EU-standpunkt. Det kan jo bety at nei til EU-fløyen kan få seg en meget ubehagelig overraskelse den dagen sentralledelsen i Frp toner flagg i EU-saken.
- Frp-tillitsvalgte vet at den dagen partiledelsen flagger sitt egentlige ja-standpunkt - så vil de få en kraftig avskalling av sympatisører/ velgere. Ut fra en slik tenkning er det mer bekvemt å gjøre en politisk tjenesteforsømmelse ved ikke å ha noe standpunkt (dvs holde tilbake opplysninger). Det kaller jeg politisk feighet!
- Det kan være at uenigheten i EU-saken mellom sentrale partiskikkelser på fylkes- og riksnivå er meget stor enten for eller imot EU-medlemskap, og at Frp-ledelsen frykter en offentlig uenighet om det blir en debatt. Det kan jo virke uheldig foran et valg. Slike offentlige uenigheter kan jo ende opp med partisplittelser - vi husker jo dannelsen av partiet Demokratene, eksklusjonene på Bolkesjø ("dolkesjø"), prosessen mot Vidar Kleppe og Jan Simonsen mv mv for noen år siden. Ut fra en slik tenkning – dvs frykt for mye internt bråk - så forsøkes EU-spørsmålet ties i hjel så lenge det er mulig. Husfreden er viktigere.
Det kan også være andre grunner, men jeg mener det grenser til en slags tjenesteforsømmelse av den enkelte politiker ikke å bekjenne sitt standpunkt i et så viktig spørsmål - politikere er tross alt betalt for ha standpunkter. Blant annet Arbeiderpartiet lever godt med et ja og en nei-fløy i forhold til EU-saken, men man kjenner heldigvis kandidatenes standpunkt i EU-saken.
Men en konklusjon er klar; I EU-saken kan man ikke stole på Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets politikere.
fredag 11. september 2009
Gjør din plikt - krev din rett!
Ad Stortingsvalget 2009:
Demokrati handler om deltakelse – Din deltakelse!
Den som ikke benytter seg av stemmeretten – gir samtidig avkall på sin del av demokratiet!
Nobels fredsprisvinner, Elie Wiesel, har uttrykt at ”likegyldigheten er folkets verste fiende”
Derfor; Bruk stemmeretten!
La ikke likegyldigheten bli ditt bidrag til demokratiet!
Demokrati handler om deltakelse – Din deltakelse!
Den som ikke benytter seg av stemmeretten – gir samtidig avkall på sin del av demokratiet!
Nobels fredsprisvinner, Elie Wiesel, har uttrykt at ”likegyldigheten er folkets verste fiende”
Derfor; Bruk stemmeretten!
La ikke likegyldigheten bli ditt bidrag til demokratiet!
Fremskrittspartiets ensporede utenrikspolitikk!
Man skulle tro at politikere hadde et perspektiv på politikken som ivaretar hele samfunnet – ut fra en tanke om at ”hva tjener samfunnet”. Denne tanken virker til å være ganske fjern for Fremskrittspartiet – for der synes politikken å være snevret inn til ”hva tjener Fremskrittspartiet” i et nokså ensporet perspektiv!
Når det gjelder den største og viktigste saken for Norge internasjonalt er spørsmålet om Norges tilknytning til EU. Her opplever vi at Fremskrittspartiet pålegger sine tillitsvalgte til ikke å uttale seg. Det er trolig intet parti som er mer for norsk EU-medlemskap en Fremskrittspartiet ut fra de holdningene – spesielt ovenfor arbeidstakere - som generelt råder i partiprogrammene og praktisk politikk. Men den dagen Fremskrittspartiet uttaler seg om sitt standpunkt i EU-saken, så vet de at medlemstallet og velgeroppslutningen trolig vil falle dramatisk!
Når det gjelder den verdensomspennende finanskrisen som har vart over lang tid, har den knapt vært tema i Fremskrittspartiet. Siv Jensen, Fremskrittspartiets leder, nevnte finanskrisen kun en eneste gang under landsmøtetalen sin. Det forteller veldig mye om hvor lite Fremskrittspartiet er opptatt av internasjonal politikk!
Så er det blitt kritisert under valgkampen at Fremskrittspartiet virker fraværende i internasjonal politikk, da kom det opp noen hastesaker.
Nå vil Fremskrittspartiet;
- Ta penger fra Petroleumsfondet til å investere i atomvåpenproduksjon (hvis ikke vi gjør det – så gjør noen andre det er Fremskrittspartiet forkraklede holdning)
- Mer penger og økt innsats til Afghanistan (en meningsløs krig som også president Barack Ombama er i ferd med å få problemer med også)
- Mer støtte til Israel – helt ukritisk (for å sanke stemmer hos kristenfolket – uavhengig av og ukritisk i forhold til de masseødeleggelsene og angrepene på sivile i Gaza tidligere i år)
- Redusere den økonomiske støtten til FN (en totalt irrasjonell holdning sett i forhold til FN innsats internasjonalt)
- Betydelig mindre u-hjelp til Afrika (noe som kan medføre at folk i nød blir drevet på flukt)
- Fremskrittspartiet ønsker bruk av leiesoldater til farlige oppdrag fremfor soldater som er underlagt demokratisk styring og kontroll (det sitter to personer i fengsel i Kongo for tiden som pr definisjon kan kalles leiesoldater jf medieopplysninger).
Kan norske velgere tillate seg at slike ensporede holdninger og meningsløse standpunkter skal få slippe til innen utenriks- og sikkerhetspolitikken?
Det sikreste man kan gjøre for å unngå det, er ved å stemme på de ”rød-grønne (Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet), eller Rødt!
Ha et godt valg!
Når det gjelder den største og viktigste saken for Norge internasjonalt er spørsmålet om Norges tilknytning til EU. Her opplever vi at Fremskrittspartiet pålegger sine tillitsvalgte til ikke å uttale seg. Det er trolig intet parti som er mer for norsk EU-medlemskap en Fremskrittspartiet ut fra de holdningene – spesielt ovenfor arbeidstakere - som generelt råder i partiprogrammene og praktisk politikk. Men den dagen Fremskrittspartiet uttaler seg om sitt standpunkt i EU-saken, så vet de at medlemstallet og velgeroppslutningen trolig vil falle dramatisk!
Når det gjelder den verdensomspennende finanskrisen som har vart over lang tid, har den knapt vært tema i Fremskrittspartiet. Siv Jensen, Fremskrittspartiets leder, nevnte finanskrisen kun en eneste gang under landsmøtetalen sin. Det forteller veldig mye om hvor lite Fremskrittspartiet er opptatt av internasjonal politikk!
Så er det blitt kritisert under valgkampen at Fremskrittspartiet virker fraværende i internasjonal politikk, da kom det opp noen hastesaker.
Nå vil Fremskrittspartiet;
- Ta penger fra Petroleumsfondet til å investere i atomvåpenproduksjon (hvis ikke vi gjør det – så gjør noen andre det er Fremskrittspartiet forkraklede holdning)
- Mer penger og økt innsats til Afghanistan (en meningsløs krig som også president Barack Ombama er i ferd med å få problemer med også)
- Mer støtte til Israel – helt ukritisk (for å sanke stemmer hos kristenfolket – uavhengig av og ukritisk i forhold til de masseødeleggelsene og angrepene på sivile i Gaza tidligere i år)
- Redusere den økonomiske støtten til FN (en totalt irrasjonell holdning sett i forhold til FN innsats internasjonalt)
- Betydelig mindre u-hjelp til Afrika (noe som kan medføre at folk i nød blir drevet på flukt)
- Fremskrittspartiet ønsker bruk av leiesoldater til farlige oppdrag fremfor soldater som er underlagt demokratisk styring og kontroll (det sitter to personer i fengsel i Kongo for tiden som pr definisjon kan kalles leiesoldater jf medieopplysninger).
Kan norske velgere tillate seg at slike ensporede holdninger og meningsløse standpunkter skal få slippe til innen utenriks- og sikkerhetspolitikken?
Det sikreste man kan gjøre for å unngå det, er ved å stemme på de ”rød-grønne (Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet), eller Rødt!
Ha et godt valg!
EU-saken er viktig på valgdagen 14. september!
EU-spørsmål skulle bli en del av valgkampen var Høyre målsetting. Med det faktum at det ikke ble slik som Høyre ville – kan for uheldige konsekvenser for det store nei-flertallet det er i befolkningen mot et norsk EU-medlemskap om vi ikke er våkne på valgdagen!
Fremskrittspartiet er trolig for Norsk EU-medlemskap mer enn noe annet norsk parti – men Frp velger å føre velgerne bak lyset i EU-spørsmålet (munnkurv) ved ikke å uttale seg, fordi da vet de at antall medlemmer og velgeroppslutning vil falle dramatisk. Vi vet at høyresiden i Arbeiderpartiet, og som har enorm makt i Arbeiderpartiet, er for EU-medlemskap, og jobber i den retningen.
Til tross for at nei til EU-tilhengerne i Norge har et solid flertall i forhold til ja-siden, så registrerer jeg at partiene Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti – er vår eneste og viktigste garantist mot EU-medlemskap! Pr dato har ikke SV og SP den oppslutningen de burde ha med tanke på EU-spørsmålet. Det er ganske alarmerende for EU-saken!
Det vil være alvorlig fro EU-saken om de borgerlige får flertall. Det viktigste nå er å sikre et rød-grønt flertall – det er den beste garantien mot dannelse av norsk medlemskap i EU!!
Med et borgerlig flertall etter 14. september, vil få et meget akselererende arbeidstempo i retning av å få Norge inn i EU. Derfor er enormt viktig for alle norske arbeidstakere at vi får beholde ei rød-grønn regjering etter valget + en sterk allianse som kan sette foten ned mot norsk EU-medlemskap sammen med den rød-grønne regjeringen! Det er viktig i kampen mot sosial dumping!
Er du mot norsk EU-medlemskap; Stem ”rød-grønt” eller partiet Rødt!
Godt valg!
Fremskrittspartiet er trolig for Norsk EU-medlemskap mer enn noe annet norsk parti – men Frp velger å føre velgerne bak lyset i EU-spørsmålet (munnkurv) ved ikke å uttale seg, fordi da vet de at antall medlemmer og velgeroppslutning vil falle dramatisk. Vi vet at høyresiden i Arbeiderpartiet, og som har enorm makt i Arbeiderpartiet, er for EU-medlemskap, og jobber i den retningen.
Til tross for at nei til EU-tilhengerne i Norge har et solid flertall i forhold til ja-siden, så registrerer jeg at partiene Senterpartiet og Sosialistisk venstreparti – er vår eneste og viktigste garantist mot EU-medlemskap! Pr dato har ikke SV og SP den oppslutningen de burde ha med tanke på EU-spørsmålet. Det er ganske alarmerende for EU-saken!
Det vil være alvorlig fro EU-saken om de borgerlige får flertall. Det viktigste nå er å sikre et rød-grønt flertall – det er den beste garantien mot dannelse av norsk medlemskap i EU!!
Med et borgerlig flertall etter 14. september, vil få et meget akselererende arbeidstempo i retning av å få Norge inn i EU. Derfor er enormt viktig for alle norske arbeidstakere at vi får beholde ei rød-grønn regjering etter valget + en sterk allianse som kan sette foten ned mot norsk EU-medlemskap sammen med den rød-grønne regjeringen! Det er viktig i kampen mot sosial dumping!
Er du mot norsk EU-medlemskap; Stem ”rød-grønt” eller partiet Rødt!
Godt valg!
torsdag 10. september 2009
Høyres systematiske motarbeidelse av velferdsstaten!
Høyre forsøker å fremstille seg som den store velferdsforkjemperen. Det er feil fra ende til annen. Høyre er – og blir et NEI-parti i forhold viktige velferdssaker som kommer arbeidstakere og funksjonshemmede til gode. La oss se på noen slike eksempler:
Før 1898 var det bare rike og velutdannede som hadde stemmerett. Og da det var snakk om å allmenngjøre stemmeretten for menn, så registrerer jeg at:
- I 1898, Høyre stemte mot allmenn stemmerett for menn
- I 1913, Høyre stemte mot allmenn stemmerett for kvinner
- I 1919, Høyre stemte mot innføring av 8 timers arbeidsdag
- I 1936, Høyre stemte mot innføring av alderstrygd
- I 1937, Høyre stemte mot innføring av trygd for blinde og uføre
- I 1947, Høyre stemte mot opprettelse av Statens lånekasse for utdanning
- I 1959, Høyre stemte mot innføring av arbeidsledighetstrygd
- I 1961, Høyre stemte mot innføring av uføretrygd
- I 1967, Høyre avsto fra å stemme over forslaget om innføring av folkepensjon (Folketrygden), da de var kraftig imot forslaget, men valgte å ikke stemme for å unngå dissentere mot egen regjering
- I 1981, Høyre stemte mot innføring av ordningen med barneombud
- I 1991, Høyre stemte mot innføring av skolefritidsordningen
- I 1994, Høyre stemte mot lovfestet rett til videreutdanning
I opposisjon, registrerer jeg at Høyre nå forsøker å fremstille seg et slags ”arbeiderparti” som er opptatt av den allmenne velferdsstat for alle som bor her i landet. Det samme gjorde Høyres søsterparti i Sverige ved Fredrik Langfeldt før han ble statsminister. Etter at Langfeldt ble statsminister, ser vi et systematisk arbeid for å undergrave velferdsstaten, og forringelser i arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår.
Er du opptatt av velferdsstaten og videreutvikling av denne?
Stem på partiene: Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet, eller rødt – de står på arbeidstakernes side!
God valg!
Før 1898 var det bare rike og velutdannede som hadde stemmerett. Og da det var snakk om å allmenngjøre stemmeretten for menn, så registrerer jeg at:
- I 1898, Høyre stemte mot allmenn stemmerett for menn
- I 1913, Høyre stemte mot allmenn stemmerett for kvinner
- I 1919, Høyre stemte mot innføring av 8 timers arbeidsdag
- I 1936, Høyre stemte mot innføring av alderstrygd
- I 1937, Høyre stemte mot innføring av trygd for blinde og uføre
- I 1947, Høyre stemte mot opprettelse av Statens lånekasse for utdanning
- I 1959, Høyre stemte mot innføring av arbeidsledighetstrygd
- I 1961, Høyre stemte mot innføring av uføretrygd
- I 1967, Høyre avsto fra å stemme over forslaget om innføring av folkepensjon (Folketrygden), da de var kraftig imot forslaget, men valgte å ikke stemme for å unngå dissentere mot egen regjering
- I 1981, Høyre stemte mot innføring av ordningen med barneombud
- I 1991, Høyre stemte mot innføring av skolefritidsordningen
- I 1994, Høyre stemte mot lovfestet rett til videreutdanning
I opposisjon, registrerer jeg at Høyre nå forsøker å fremstille seg et slags ”arbeiderparti” som er opptatt av den allmenne velferdsstat for alle som bor her i landet. Det samme gjorde Høyres søsterparti i Sverige ved Fredrik Langfeldt før han ble statsminister. Etter at Langfeldt ble statsminister, ser vi et systematisk arbeid for å undergrave velferdsstaten, og forringelser i arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår.
Er du opptatt av velferdsstaten og videreutvikling av denne?
Stem på partiene: Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet, eller rødt – de står på arbeidstakernes side!
God valg!
LO-stolhet!
Det er morsomt å stå på stand, og spesielt morsomt når stolte LO-veteraner dukker opp!
I dag dukket en meget stolt - tidligere medlem i Norsk jernbaneforbund - på en tillyst LO-stand i gågata på Kongsvinger. Han ville gjerne få vise frem medlemsboka si fra den gangen han meldte seg inn i fagforeningen. Den viste at vedkommende har vært LO-medlem siden 1. mai 1946 – innmeldt på selveste arbeidernes frihetsdag - og hadde dermed hele 63 års medlemskap. Slik står det respekt av!Han viste en stolthet som man skal lete lenger etter – og han var stolt over å ha vært med på (LO)laget som har vært drivkraften i fremveksten av velferdssamfunnet!
Det neste han viste frem, var den første arbeidskontrakten han fikk fra 01.05.1946 – fra Brøttum sag i Ringsaker. Der fremgikk en litt spesiell møte å fastsettelønn på, for der sto det at lønnen ble fastsatt til kroner 1 – en og 7/10 dels øre.Slike flotte opplevelser gjør det morsomt og lærerikt å stå på stand – og det er kjempeflott å møte veteranene som har vært på å bygge det lønns-, lov- og arbeidsvilkår som vi har i dag!
Opplevelsen var så flott at jeg fikk lyst til å dele den med dere!
Stem på partiene som støtter fagbevegelsen! Dvs Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet og rødt!Godt valg!
I dag dukket en meget stolt - tidligere medlem i Norsk jernbaneforbund - på en tillyst LO-stand i gågata på Kongsvinger. Han ville gjerne få vise frem medlemsboka si fra den gangen han meldte seg inn i fagforeningen. Den viste at vedkommende har vært LO-medlem siden 1. mai 1946 – innmeldt på selveste arbeidernes frihetsdag - og hadde dermed hele 63 års medlemskap. Slik står det respekt av!Han viste en stolthet som man skal lete lenger etter – og han var stolt over å ha vært med på (LO)laget som har vært drivkraften i fremveksten av velferdssamfunnet!
Det neste han viste frem, var den første arbeidskontrakten han fikk fra 01.05.1946 – fra Brøttum sag i Ringsaker. Der fremgikk en litt spesiell møte å fastsettelønn på, for der sto det at lønnen ble fastsatt til kroner 1 – en og 7/10 dels øre.Slike flotte opplevelser gjør det morsomt og lærerikt å stå på stand – og det er kjempeflott å møte veteranene som har vært på å bygge det lønns-, lov- og arbeidsvilkår som vi har i dag!
Opplevelsen var så flott at jeg fikk lyst til å dele den med dere!
Stem på partiene som støtter fagbevegelsen! Dvs Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet og rødt!Godt valg!
onsdag 9. september 2009
Vil du miste kollektive tariffavtaler og kollektiv streikerett?
KOLLEKTIVE TARIFFAVTALER OG STREIKERETT
Har du råd til å miste kollektive tariffavtaler og den kollektive streikeretten? Det er det Stortingsvalget handler om på mandag den 14.09.2009!
Det er ditt ansvar å beholde dagens kollektive tariffavtaler og streikerett – og det gjør du gjennom å stemme på partiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet og Rødt!
I Fremskrittspartiets valgprogram står det at Fremskrittspartiet vil, sitat; ”Sikre den enkelte arbeidstakers makt på bekostning av LO-toppene. FrP er imot landsomfattende tariffavtaler fordi vi vil gi makten til de lokale fagforeningene og de enkelte ansatte”.
I de seneste dagene har også Høyre ved Erna Solberg gått ut og angrepet LO, og vil åpenbart redusere LO sin makt.
Dersom de borgerlige partiene får flertall etter årets Stortingsvalg, så er det meget sannsynlig at LO blir forsøkt vingeklippet, samt at vernebestemmelsene på arbeidstid, ansettelser og oppsigelsesvernet i Arbeidsmiljøloven blir fjernet (Gjeninnfører arbeidsmiljøloven som Bondevik II-regjeringen/Fremskrittspartiet innførte våren 2005, men som den rød-grønne regjeringen reverserte høsten 2005).
Med et sterkt Høyre og et sterkt Fremskrittspartiet etter 14. september, er det meget sannsynlig at Høyre og Fremskrittspartiet sammen, eller hver for seg, vil gjøre alt de kan for å svekke LO og forsøke å fjerne kollektive tariffavtaler/streikerett.
Hva svarte partiene til LO (LOs 41 spørsmål til de politiske partiene)
- Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet er også motstandere av tiltak mot sosial dumping!
- Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet er imot å gi tillitsvalgte innsynsrett i lønns- og arbeidskontrakter – og dermed motvirke at tillitsvalgte hindrer sosial dumping – noe som kan undergrave hele det norske lønns- og avtalesystemet.
- Når det gjelder begrensninger i streikeretten, er Venstre og Fremskrittspartiet de to partiene som har sagt at de vil begrense streikeretten!
LO er den hovedsammenslutningen som organiserer flest blant arbeidstakere med lavere og midlere inntekter. Erfaringen viser at det er de med lavere og midlere inntekter som er mest avhengig av å beholde kollektive tariffavtaler/ streikerett – både for å beholde et anstendig lønnsnivå – men også for å unngå å bli ofret for sosial dumping!
Hvorfor går Fremskrittspartiet og Høyre så sterkt ut mot LO ensidig? Selvsagt er det i den hensikt å angripe de med lavere og midlere inntekter – og etter hvert gi disse arbeidstakerne enda dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Det er jo det som er høyrepolitikk.
For det er slik at dersom de med lavere og midlere lønns- og arbeidsvilkår for enda mindre lønn – så frigis det midler til å øke lønningene til høytlønnede/utbytte til virksomhetseierne enda mer.
Det skaper økte forskjeller mellom folk, og det gir mindre til fordeling.
Når de med lavere eller midlere, som er et stort antall av norske arbeidstakere, får mindre lønn – blir det lavere lønninger å betale skatt av – det gir enda mindre skattepenger inn til staten. Samtidig vil Høyre og Fremskrittspartiet gi store skattekutt blant de høyt lønnede. Dette er høyresiden metodikk for å knuse velferdsstaten i en bit-for-bit-politikk!
Er du opptatt av å ha trygge gode lønninger, en trygg arbeidsplass og et bedre arbeidsmiljø – så hjelp din fagforening med å få til det! Er du interessert i å opprettholde en god velferdsstat som er der når du trenger hjelp!
Da kan du bidra til å sikre det ved å stemme på en av følgende partier; Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet eller Rødt!
Godt valg!
Har du råd til å miste kollektive tariffavtaler og den kollektive streikeretten? Det er det Stortingsvalget handler om på mandag den 14.09.2009!
Det er ditt ansvar å beholde dagens kollektive tariffavtaler og streikerett – og det gjør du gjennom å stemme på partiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet og Rødt!
I Fremskrittspartiets valgprogram står det at Fremskrittspartiet vil, sitat; ”Sikre den enkelte arbeidstakers makt på bekostning av LO-toppene. FrP er imot landsomfattende tariffavtaler fordi vi vil gi makten til de lokale fagforeningene og de enkelte ansatte”.
I de seneste dagene har også Høyre ved Erna Solberg gått ut og angrepet LO, og vil åpenbart redusere LO sin makt.
Dersom de borgerlige partiene får flertall etter årets Stortingsvalg, så er det meget sannsynlig at LO blir forsøkt vingeklippet, samt at vernebestemmelsene på arbeidstid, ansettelser og oppsigelsesvernet i Arbeidsmiljøloven blir fjernet (Gjeninnfører arbeidsmiljøloven som Bondevik II-regjeringen/Fremskrittspartiet innførte våren 2005, men som den rød-grønne regjeringen reverserte høsten 2005).
Med et sterkt Høyre og et sterkt Fremskrittspartiet etter 14. september, er det meget sannsynlig at Høyre og Fremskrittspartiet sammen, eller hver for seg, vil gjøre alt de kan for å svekke LO og forsøke å fjerne kollektive tariffavtaler/streikerett.
Hva svarte partiene til LO (LOs 41 spørsmål til de politiske partiene)
- Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet er også motstandere av tiltak mot sosial dumping!
- Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet er imot å gi tillitsvalgte innsynsrett i lønns- og arbeidskontrakter – og dermed motvirke at tillitsvalgte hindrer sosial dumping – noe som kan undergrave hele det norske lønns- og avtalesystemet.
- Når det gjelder begrensninger i streikeretten, er Venstre og Fremskrittspartiet de to partiene som har sagt at de vil begrense streikeretten!
LO er den hovedsammenslutningen som organiserer flest blant arbeidstakere med lavere og midlere inntekter. Erfaringen viser at det er de med lavere og midlere inntekter som er mest avhengig av å beholde kollektive tariffavtaler/ streikerett – både for å beholde et anstendig lønnsnivå – men også for å unngå å bli ofret for sosial dumping!
Hvorfor går Fremskrittspartiet og Høyre så sterkt ut mot LO ensidig? Selvsagt er det i den hensikt å angripe de med lavere og midlere inntekter – og etter hvert gi disse arbeidstakerne enda dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Det er jo det som er høyrepolitikk.
For det er slik at dersom de med lavere og midlere lønns- og arbeidsvilkår for enda mindre lønn – så frigis det midler til å øke lønningene til høytlønnede/utbytte til virksomhetseierne enda mer.
Det skaper økte forskjeller mellom folk, og det gir mindre til fordeling.
Når de med lavere eller midlere, som er et stort antall av norske arbeidstakere, får mindre lønn – blir det lavere lønninger å betale skatt av – det gir enda mindre skattepenger inn til staten. Samtidig vil Høyre og Fremskrittspartiet gi store skattekutt blant de høyt lønnede. Dette er høyresiden metodikk for å knuse velferdsstaten i en bit-for-bit-politikk!
Er du opptatt av å ha trygge gode lønninger, en trygg arbeidsplass og et bedre arbeidsmiljø – så hjelp din fagforening med å få til det! Er du interessert i å opprettholde en god velferdsstat som er der når du trenger hjelp!
Da kan du bidra til å sikre det ved å stemme på en av følgende partier; Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet eller Rødt!
Godt valg!
tirsdag 8. september 2009
Fremskrittspartiet har innsett at slaget er tapt!
FREMSKRITTSPARTIET HAR INNSETT AT SLAGET ER TAPT!
Siv Jensen har innsett at slaget er tapt! Hun har i realiteten startet opp valgkampen for 2013. Det kan ikke være tvil etter hennes opptreden i mediene 07.09. Hun opptrådte som en furten, fornærmet sutrekopp!
Først var det en pressekonferanse på Stortinget mellom Erna Solberg (Høyre) og Fremskrittspartiets Siv Jensen (Fremskrittspartiet). Her skulle de vise for omverdenen at de var ”venner”.
I mangel på respekt for en politisk motstander, kommer Siv Jensen for sent til tillyst pressekonferanse. Og når hun (Siv Jensen) omsider kommer, går hun rett i strupen på, og fyrer hun løs på Erna fordi det er lansert en ”Bondevik III-modell” som et mulig regjeringsalternativ, dvs et regjeringsalternativ som ikke inkluderer Fremskrittspartiet. Siv Jensen spiller rollen som en meget amper og fornærmet dame, og later som Fremskrittspartiet har makt nok til å torpedere det meste av det en eventuell ”Bondevik III-modell” fremme til fordel for Fremskrittspartiets politikk. Slik er selvsagt ikke realitetene.
Hva var seerne vitne til her? Jo, Siv Jensen har innsett at slaget er tapt – og det hun gjorde var i realiteten å startet opp opposisjonspolitikk med tanke på valget i 2013! Og hun fikk til overmål demonstrert at diplomatiske evner og respekt nok ovenfor politiske motstandere til å kunne bekle en eventuell statsministerpost!
Selv Frp 2, unnskyld TV 2, Fremskrittspartiets egen nyhetspåvirker (ikke nyhetsformidler) har nå vendt Fremskrittspartiet ryggen, og programleder Pål T. Jørgensen kjørte Fremskrittspartiets Siv Jensen så grundig til veggs på skattespørsmålet at det må være direkte flaut og pinelig å være medlem/ tilhenger av et slikt parti. Maken til tafatthet fra en partileder (Siv Jensen) skal man lete lenge etter – dvs etter å ha blitt konfrontert med realitetene!
På Fremskrittspartiets landsmøte, gikk Fremskrittspartiet ut og lovte 50 mrd kr i skattelette. Det standpunktet ble opprettholdt inntil NRK i en utspørring fikk presset Siv Jensen til å innrømme at det var et fantasibeløp i forhold til alle lovnadene Fremskrittspartiet har fremmet ovenfor velgerne, og som skal finansieres. Da reduserte Siv Jensen – på direkten - anslaget på skattelette til 29 mrd kr (pytt – pytt – et sprik 20 mrd kr er da ingenting i Fremskrittspartiet).
Frp 2, unnskyld TV 2, hadde regnet på tallene og kommet frem til at skatte- og avgiftsletten som Fremskrittspartiet har lovet velgerne sine i partiprogrammet beløper seg til hele 70 mrd kr.
Det viser bare at Fremskrittspartiet har ikke peiling på verken konsekvenser, eller kostnadsbildet på alt det røret de serverer av lovnader til velgerne om dagen.
I tillegg påpekte programleder På T. Jørgensen kostnadene med alle de lovnadene som Fremskrittspartiet har fremmet til vei og infrastruktur, skole, sykehus, eldreomsorg mv, og mente at det nå er et gap på +/- 100 mrd kr mellom hva Fremskrittspartiet kan forvente å ha av penger til disposisjon og hva de har lovet å gi til velgerne. Svaret på disse realitetene gjorde at Siv Jensen febrilsk forsøkte å finne frem til et svar som er helt på jodet. Vi fikk se en Siv jensen som en tafatt og nærmest handlingslammet leder.
Det viser seg at ikke engang Frp 2, unnskyld TV 2, lenger tror på Fremskrittspartiets rørete politikk – sannheten måtte engang komme for dagen – selv for TV 2 (etter at seertallene synker).
Tenke seg til, i sommer, mens verden var full av tunge nyheter, så brukte TV 2 et stort - langt innslag på gratisreklame for Fremskrittspartiet, hvor den eneste nyheten var at Fremskrittspartiet var på en campingplass på Bø og drakk alkohol og spilte golf (Se og Hør 2?).
Konklusjonen er klar; Det virker som om Siv Jensen har innsett at slaget er tapt, Fremskrittspartiet faller på meningsmålingene, og det hun i realiteten nå gjør - er å innta rollen som opposisjonspolitiker og drive valgkamp for 2013. Det viste Siv Jensen til overmål ovenfor Erna Solberg (Høyre) i går – slik oppfører man seg ikke ovenfor en mulig samarbeidspartner som det Jensen her gjorde!
En stemme på Fremskrittspartiet ved årets valg – er med andre ord en bortkastet stemme!
Siv Jensen har innsett at slaget er tapt! Hun har i realiteten startet opp valgkampen for 2013. Det kan ikke være tvil etter hennes opptreden i mediene 07.09. Hun opptrådte som en furten, fornærmet sutrekopp!
Først var det en pressekonferanse på Stortinget mellom Erna Solberg (Høyre) og Fremskrittspartiets Siv Jensen (Fremskrittspartiet). Her skulle de vise for omverdenen at de var ”venner”.
I mangel på respekt for en politisk motstander, kommer Siv Jensen for sent til tillyst pressekonferanse. Og når hun (Siv Jensen) omsider kommer, går hun rett i strupen på, og fyrer hun løs på Erna fordi det er lansert en ”Bondevik III-modell” som et mulig regjeringsalternativ, dvs et regjeringsalternativ som ikke inkluderer Fremskrittspartiet. Siv Jensen spiller rollen som en meget amper og fornærmet dame, og later som Fremskrittspartiet har makt nok til å torpedere det meste av det en eventuell ”Bondevik III-modell” fremme til fordel for Fremskrittspartiets politikk. Slik er selvsagt ikke realitetene.
Hva var seerne vitne til her? Jo, Siv Jensen har innsett at slaget er tapt – og det hun gjorde var i realiteten å startet opp opposisjonspolitikk med tanke på valget i 2013! Og hun fikk til overmål demonstrert at diplomatiske evner og respekt nok ovenfor politiske motstandere til å kunne bekle en eventuell statsministerpost!
Selv Frp 2, unnskyld TV 2, Fremskrittspartiets egen nyhetspåvirker (ikke nyhetsformidler) har nå vendt Fremskrittspartiet ryggen, og programleder Pål T. Jørgensen kjørte Fremskrittspartiets Siv Jensen så grundig til veggs på skattespørsmålet at det må være direkte flaut og pinelig å være medlem/ tilhenger av et slikt parti. Maken til tafatthet fra en partileder (Siv Jensen) skal man lete lenge etter – dvs etter å ha blitt konfrontert med realitetene!
På Fremskrittspartiets landsmøte, gikk Fremskrittspartiet ut og lovte 50 mrd kr i skattelette. Det standpunktet ble opprettholdt inntil NRK i en utspørring fikk presset Siv Jensen til å innrømme at det var et fantasibeløp i forhold til alle lovnadene Fremskrittspartiet har fremmet ovenfor velgerne, og som skal finansieres. Da reduserte Siv Jensen – på direkten - anslaget på skattelette til 29 mrd kr (pytt – pytt – et sprik 20 mrd kr er da ingenting i Fremskrittspartiet).
Frp 2, unnskyld TV 2, hadde regnet på tallene og kommet frem til at skatte- og avgiftsletten som Fremskrittspartiet har lovet velgerne sine i partiprogrammet beløper seg til hele 70 mrd kr.
Det viser bare at Fremskrittspartiet har ikke peiling på verken konsekvenser, eller kostnadsbildet på alt det røret de serverer av lovnader til velgerne om dagen.
I tillegg påpekte programleder På T. Jørgensen kostnadene med alle de lovnadene som Fremskrittspartiet har fremmet til vei og infrastruktur, skole, sykehus, eldreomsorg mv, og mente at det nå er et gap på +/- 100 mrd kr mellom hva Fremskrittspartiet kan forvente å ha av penger til disposisjon og hva de har lovet å gi til velgerne. Svaret på disse realitetene gjorde at Siv Jensen febrilsk forsøkte å finne frem til et svar som er helt på jodet. Vi fikk se en Siv jensen som en tafatt og nærmest handlingslammet leder.
Det viser seg at ikke engang Frp 2, unnskyld TV 2, lenger tror på Fremskrittspartiets rørete politikk – sannheten måtte engang komme for dagen – selv for TV 2 (etter at seertallene synker).
Tenke seg til, i sommer, mens verden var full av tunge nyheter, så brukte TV 2 et stort - langt innslag på gratisreklame for Fremskrittspartiet, hvor den eneste nyheten var at Fremskrittspartiet var på en campingplass på Bø og drakk alkohol og spilte golf (Se og Hør 2?).
Konklusjonen er klar; Det virker som om Siv Jensen har innsett at slaget er tapt, Fremskrittspartiet faller på meningsmålingene, og det hun i realiteten nå gjør - er å innta rollen som opposisjonspolitiker og drive valgkamp for 2013. Det viste Siv Jensen til overmål ovenfor Erna Solberg (Høyre) i går – slik oppfører man seg ikke ovenfor en mulig samarbeidspartner som det Jensen her gjorde!
En stemme på Fremskrittspartiet ved årets valg – er med andre ord en bortkastet stemme!
Fremskrittspartiet har innsett at slaget er tapt!
Siv Jensen har innsett at slaget er tapt! Hun har i realiteten startet opp valgkampen for 2013. Det kan ikke være tvil etter hennes opptreden i mediene 07.09. Hun opptrådte som en furten, fornærmet sutrekopp!
Først var det en pressekonferanse på Stortinget mellom Erna Solberg (Høyre) og Fremskrittspartiets Siv Jensen (Fremskrittspartiet). Her skulle de vise for omverdenen at de var ”venner”.
I mangel på respekt for en politisk motstander, kommer Siv Jensen for sent til tillyst pressekonferanse. Og når hun (Siv Jensen) omsider kommer, går hun rett i strupen på, og fyrer hun løs på Erna fordi det er lansert en ”Bondevik III-modell” som et mulig regjeringsalternativ, dvs et regjeringsalternativ som ikke inkluderer Fremskrittspartiet. Siv Jensen spiller rollen som en meget amper og fornærmet dame, og later som Fremskrittspartiet har makt nok til å torpedere det meste av det en eventuell ”Bondevik III-modell” fremme til fordel for Fremskrittspartiets politikk. Slik er selvsagt ikke realitetene.
Hva var seerne vitne til her? Jo, Siv Jensen har innsett at slaget er tapt – og det hun gjorde var i realiteten å startet opp opposisjonspolitikk med tanke på valget i 2013! Og hun fikk til overmål demonstrert at diplomatiske evner og respekt nok ovenfor politiske motstandere til å kunne bekle en eventuell statsministerpost!
Selv Frp 2, unnskyld TV 2, Fremskrittspartiets egen nyhetspåvirker (ikke nyhetsformidler) har nå vendt Fremskrittspartiet ryggen, og programleder Pål T. Jørgensen kjørte Fremskrittspartiets Siv Jensen så grundig til veggs på skattespørsmålet at det må være direkte flaut og pinelig å være medlem/ tilhenger av et slikt parti. Maken til tafatthet fra en partileder (Siv Jensen) skal man lete lenge etter – dvs etter å ha blitt konfrontert med realitetene!
På Fremskrittspartiets landsmøte, gikk Fremskrittspartiet ut og lovte 50 mrd kr i skattelette. Det standpunktet ble opprettholdt inntil NRK i en utspørring fikk presset Siv Jensen til å innrømme at det var et fantasibeløp i forhold til alle lovnadene Fremskrittspartiet har fremmet ovenfor velgerne, og som skal finansieres. Da reduserte Siv Jensen – på direkten - anslaget på skattelette til 29 mrd kr (pytt – pytt – et sprik 20 mrd kr er da ingenting i Fremskrittspartiet).
Frp 2, unnskyld TV 2, hadde regnet på tallene og kommet frem til at skatte- og avgiftsletten som Fremskrittspartiet har lovet velgerne sine i partiprogrammet beløper seg til hele 70 mrd kr.
Det viser bare at Fremskrittspartiet har ikke peiling på verken konsekvenser, eller kostnadsbildet på alt det røret de serverer av lovnader til velgerne om dagen.
I tillegg påpekte programleder På T. Jørgensen kostnadene med alle de lovnadene som Fremskrittspartiet har fremmet til vei og infrastruktur, skole, sykehus, eldreomsorg mv, og mente at det nå er et gap på +/- 100 mrd kr mellom hva Fremskrittspartiet kan forvente å ha av penger til disposisjon og hva de har lovet å gi til velgerne. Svaret på disse realitetene gjorde at Siv Jensen febrilsk forsøkte å finne frem til et svar som er helt på jodet. Vi fikk se en Siv jensen som en tafatt og nærmest handlingslammet leder.
Det viser seg at ikke engang Frp 2, unnskyld TV 2, lenger tror på Fremskrittspartiets rørete politikk – sannheten måtte engang komme for dagen – selv for TV 2 (etter at seertallene synker).
Tenke seg til, i sommer, mens verden var full av tunge nyheter, så brukte TV 2 et stort - langt innslag på gratisreklame for Fremskrittspartiet, hvor den eneste nyheten var at Fremskrittspartiet var på en campingplass på Bø og drakk alkohol og spilte golf (Se og Hør 2?).
Konklusjonen er klar; Det virker som om Siv Jensen har innsett at slaget er tapt, Fremskrittspartiet faller på meningsmålingene, og det hun i realiteten nå gjør - er å innta rollen som opposisjonspolitiker og drive valgkamp for 2013. Det viste Siv Jensen til overmål ovenfor Erna Solberg (Høyre) i går – slik oppfører man seg ikke ovenfor en mulig samarbeidspartner som det Jensen her gjorde!
En stemme på Fremskrittspartiet ved årets valg – er med andre ord en bortkastet stemme!
Først var det en pressekonferanse på Stortinget mellom Erna Solberg (Høyre) og Fremskrittspartiets Siv Jensen (Fremskrittspartiet). Her skulle de vise for omverdenen at de var ”venner”.
I mangel på respekt for en politisk motstander, kommer Siv Jensen for sent til tillyst pressekonferanse. Og når hun (Siv Jensen) omsider kommer, går hun rett i strupen på, og fyrer hun løs på Erna fordi det er lansert en ”Bondevik III-modell” som et mulig regjeringsalternativ, dvs et regjeringsalternativ som ikke inkluderer Fremskrittspartiet. Siv Jensen spiller rollen som en meget amper og fornærmet dame, og later som Fremskrittspartiet har makt nok til å torpedere det meste av det en eventuell ”Bondevik III-modell” fremme til fordel for Fremskrittspartiets politikk. Slik er selvsagt ikke realitetene.
Hva var seerne vitne til her? Jo, Siv Jensen har innsett at slaget er tapt – og det hun gjorde var i realiteten å startet opp opposisjonspolitikk med tanke på valget i 2013! Og hun fikk til overmål demonstrert at diplomatiske evner og respekt nok ovenfor politiske motstandere til å kunne bekle en eventuell statsministerpost!
Selv Frp 2, unnskyld TV 2, Fremskrittspartiets egen nyhetspåvirker (ikke nyhetsformidler) har nå vendt Fremskrittspartiet ryggen, og programleder Pål T. Jørgensen kjørte Fremskrittspartiets Siv Jensen så grundig til veggs på skattespørsmålet at det må være direkte flaut og pinelig å være medlem/ tilhenger av et slikt parti. Maken til tafatthet fra en partileder (Siv Jensen) skal man lete lenge etter – dvs etter å ha blitt konfrontert med realitetene!
På Fremskrittspartiets landsmøte, gikk Fremskrittspartiet ut og lovte 50 mrd kr i skattelette. Det standpunktet ble opprettholdt inntil NRK i en utspørring fikk presset Siv Jensen til å innrømme at det var et fantasibeløp i forhold til alle lovnadene Fremskrittspartiet har fremmet ovenfor velgerne, og som skal finansieres. Da reduserte Siv Jensen – på direkten - anslaget på skattelette til 29 mrd kr (pytt – pytt – et sprik 20 mrd kr er da ingenting i Fremskrittspartiet).
Frp 2, unnskyld TV 2, hadde regnet på tallene og kommet frem til at skatte- og avgiftsletten som Fremskrittspartiet har lovet velgerne sine i partiprogrammet beløper seg til hele 70 mrd kr.
Det viser bare at Fremskrittspartiet har ikke peiling på verken konsekvenser, eller kostnadsbildet på alt det røret de serverer av lovnader til velgerne om dagen.
I tillegg påpekte programleder På T. Jørgensen kostnadene med alle de lovnadene som Fremskrittspartiet har fremmet til vei og infrastruktur, skole, sykehus, eldreomsorg mv, og mente at det nå er et gap på +/- 100 mrd kr mellom hva Fremskrittspartiet kan forvente å ha av penger til disposisjon og hva de har lovet å gi til velgerne. Svaret på disse realitetene gjorde at Siv Jensen febrilsk forsøkte å finne frem til et svar som er helt på jodet. Vi fikk se en Siv jensen som en tafatt og nærmest handlingslammet leder.
Det viser seg at ikke engang Frp 2, unnskyld TV 2, lenger tror på Fremskrittspartiets rørete politikk – sannheten måtte engang komme for dagen – selv for TV 2 (etter at seertallene synker).
Tenke seg til, i sommer, mens verden var full av tunge nyheter, så brukte TV 2 et stort - langt innslag på gratisreklame for Fremskrittspartiet, hvor den eneste nyheten var at Fremskrittspartiet var på en campingplass på Bø og drakk alkohol og spilte golf (Se og Hør 2?).
Konklusjonen er klar; Det virker som om Siv Jensen har innsett at slaget er tapt, Fremskrittspartiet faller på meningsmålingene, og det hun i realiteten nå gjør - er å innta rollen som opposisjonspolitiker og drive valgkamp for 2013. Det viste Siv Jensen til overmål ovenfor Erna Solberg (Høyre) i går – slik oppfører man seg ikke ovenfor en mulig samarbeidspartner som det Jensen her gjorde!
En stemme på Fremskrittspartiet ved årets valg – er med andre ord en bortkastet stemme!
søndag 6. september 2009
Mer velferd - nei til privatisering!
Velferdssystemet og ytelsene på disse er viktig for de fleste nordmenn! Velferdssystemet sikrer fordeling, støtteordninger når vi blir syke og/ eller eldre, gratis skolegang og utbygging av infrastruktur mv mv
Dette spørsmålet var så viktig blant LO-medlemmene, at det ble et av 41 spørsmål som LO stilte til de politiske partiene til besvarelse.
Den beste måten i sikre gode velferdstjenester på, er at disse skjer i regi av det offentlige – dvs. under demokratisk politisk styring, kontroll og revisjon.
Erfaringer fra vårt naboland Sverige, viser at eksempelvis privatisering av eldreomsorg ikke har gitt brukerne noe kvalitativt bedre og billigere omsorg – slik som høyrepartiene forespeilte velgerne foran valget i 2006. Nei, i stedet berettes det om konkurser, eldre som ikke får oppfylt det de skal ha etter anbudspapirene, manglende medisinsk oppfølging (koster for mye), og om private som sender regner til kommunen for omsorg for personer som for lenge siden er avgått med døden osv osv. Slike besettelser viser at omsorgstjenester trenger offentlige godkjenninger og tilsyn!
De svenske kommunene blir stadig fattigere, fordi statsminister Fredrik Langfeldt prioriterer skattelette fremfor økonomiske overføringer til kommunene. Det betyr at anbudskontraktene får dårligere og dårligere innhold fordi kommunene ikke lenger har økonomi til de kvalitativt beste omsorgstilbudene – slik de i utgangspunktet har ansvaret for. Men det er slik i Sverige – som ellers, er lommeboka tom – så er den tom (Skattelettelser ble ansett som viktigere enn det å gi god offentlig omsorg til de som trenger det).
Høyrepartiene i Norge har samme politikken som Sverige som sin agenda. De vil privatisere, gi skattelette (antydet til mellom 30 og 50 mrd kr), og Fremskrittspartiet vil i tillegg selge ut virksomheter som i dag gir staten ca 17,4 mrd kroner i utbytte osv osv. Dette vil helt klart svekke den offentlige økonomien – slik at stat og kommuner vil måtte bygge ned velferden sett i forhold til dagens nivå.
Svarene fra de politiske partiene, viser at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre – viser at de vil privatisere velferden. Det betyr at de går i samme retning som Sverige – dvs å privatisere og bygge ned velferden.
Mens partiene Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk venstreparti (SV), Senterpartiet (SP), Rødt, og Miljøpartiet de grønne (MDG) støtter LO sitt krav om ”ingen konkurranseutsetting, anbud og privatisering av offentlig virksomhet”.
Kristelig folkeparti (Krf) ønsker ikke privatisering av området helse- og omsorgstjenester.
Spørsmålet LO stilte til de politiske partiene var: ”Vil partiet si nei til konkurranseutsetting, anbud og privatisering av offentlige velferdstjenester”.
Når LO stilte dette spørsmålet, så har det også sammenheng med at private ofte tilbyr langt dårligere lønns- og arbeidsvilkår for sine ansatte, spesielt hva angår pensjonsrettigheter. I de tilfeller hvor velferdstilbud privatiseres fra offentlig til privat – så handler det med andre ord om offentlig sosial dumping.
Ønsker du ”mer velferd” – handler det om å si ”nei til privatisering”!
Hjelp dine fagforeningskolleger og stem på de partiene som sier nei til slik privatisering, dvs partiene Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk venstreparti (SV), Senterpartiet (SP), Rødt, og Miljøpartiet de grønne (MDG), og hvor
Kristelig folkeparti (Krf) ikke ønsker privatisering på punktet ”helse- og omsorgstjenester”.
Godt valg!
Dette spørsmålet var så viktig blant LO-medlemmene, at det ble et av 41 spørsmål som LO stilte til de politiske partiene til besvarelse.
Den beste måten i sikre gode velferdstjenester på, er at disse skjer i regi av det offentlige – dvs. under demokratisk politisk styring, kontroll og revisjon.
Erfaringer fra vårt naboland Sverige, viser at eksempelvis privatisering av eldreomsorg ikke har gitt brukerne noe kvalitativt bedre og billigere omsorg – slik som høyrepartiene forespeilte velgerne foran valget i 2006. Nei, i stedet berettes det om konkurser, eldre som ikke får oppfylt det de skal ha etter anbudspapirene, manglende medisinsk oppfølging (koster for mye), og om private som sender regner til kommunen for omsorg for personer som for lenge siden er avgått med døden osv osv. Slike besettelser viser at omsorgstjenester trenger offentlige godkjenninger og tilsyn!
De svenske kommunene blir stadig fattigere, fordi statsminister Fredrik Langfeldt prioriterer skattelette fremfor økonomiske overføringer til kommunene. Det betyr at anbudskontraktene får dårligere og dårligere innhold fordi kommunene ikke lenger har økonomi til de kvalitativt beste omsorgstilbudene – slik de i utgangspunktet har ansvaret for. Men det er slik i Sverige – som ellers, er lommeboka tom – så er den tom (Skattelettelser ble ansett som viktigere enn det å gi god offentlig omsorg til de som trenger det).
Høyrepartiene i Norge har samme politikken som Sverige som sin agenda. De vil privatisere, gi skattelette (antydet til mellom 30 og 50 mrd kr), og Fremskrittspartiet vil i tillegg selge ut virksomheter som i dag gir staten ca 17,4 mrd kroner i utbytte osv osv. Dette vil helt klart svekke den offentlige økonomien – slik at stat og kommuner vil måtte bygge ned velferden sett i forhold til dagens nivå.
Svarene fra de politiske partiene, viser at Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre – viser at de vil privatisere velferden. Det betyr at de går i samme retning som Sverige – dvs å privatisere og bygge ned velferden.
Mens partiene Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk venstreparti (SV), Senterpartiet (SP), Rødt, og Miljøpartiet de grønne (MDG) støtter LO sitt krav om ”ingen konkurranseutsetting, anbud og privatisering av offentlig virksomhet”.
Kristelig folkeparti (Krf) ønsker ikke privatisering av området helse- og omsorgstjenester.
Spørsmålet LO stilte til de politiske partiene var: ”Vil partiet si nei til konkurranseutsetting, anbud og privatisering av offentlige velferdstjenester”.
Når LO stilte dette spørsmålet, så har det også sammenheng med at private ofte tilbyr langt dårligere lønns- og arbeidsvilkår for sine ansatte, spesielt hva angår pensjonsrettigheter. I de tilfeller hvor velferdstilbud privatiseres fra offentlig til privat – så handler det med andre ord om offentlig sosial dumping.
Ønsker du ”mer velferd” – handler det om å si ”nei til privatisering”!
Hjelp dine fagforeningskolleger og stem på de partiene som sier nei til slik privatisering, dvs partiene Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk venstreparti (SV), Senterpartiet (SP), Rødt, og Miljøpartiet de grønne (MDG), og hvor
Kristelig folkeparti (Krf) ikke ønsker privatisering på punktet ”helse- og omsorgstjenester”.
Godt valg!
Sykelønnsordningen må beholdes!
For norske arbeidstakere er det viktig å opprettholde dagens sykelønnsordning i de neste fire årene (2009 – 2013), og det samme gjelder avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen).
LO-medlemmene fant dette spørsmålet så viktig, at det kom på listen over 41 spørsmål som LO sendte de politiske partiene til besvarelse. Spørsmålet om hvordan de politiske partiene vil stille seg til dagens sykelønnsordning ble formulert slik;
- Vil partiet beholde dagens sykelønnsordning uendret?
En gjennomgang av svarene, viser at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil åpne for å gjøre endringer i dagens sykelønnsordning fordi de mener at sykefraværet og kostnadene med den er for høye.
I prinsippet er Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre åpne for en videreføring av IA-avtalen i en eller annen form også etter 2009 (da dagens IA-avtale utløper og eventuelt må fornyes). Men det tyder på at nevnte partier (H, Krf og V) vil stramme inn på dagens ordninger. Fremskrittspartiet skriver at de var imot å gjøre endringer i IA-avtalen i 2006 – men skriver intet om hva de vil gjøre med IA-avtalen etter avtalens utløp i 2009.
Partiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet de grønne og Rødt – skriver i svarene til LO at de vil beholde dagens sykelønnsordning.
Det er grunn til å se litt nærmere på Fremskrittspartiets svar til LO fordi det skaper rom for en dobbeltkommunikasjon – som ikke er uvanlig fenomen fra den kanten. En debattant – som representerer Fremskrittspartiet - er freidig nok til å hevde at, sitat; ”LO hevder i sin brosjyre at vi ikke vil opprettholde sykelønnsordningen. Det er løgn. Har du svar på hvorfor LO sier dette? Frp ville til og med utvide den…(sykelønnsordningen)”.
Det er ikke det som står i Fremskrittspartiets tilsvar til LO!
Svaret som ble gitt fra Fremskrittspartiet til LO er som følger, sitat: ”Fremskrittspartiet sto i første rekke for å forsvare IA-avtalen da regjeringen sommeren 2006 ensidig ville endre denne uten å involvere verken LO eller NHO. I likhet med de øvrige partier mener FrP at sykefraværet i Norge er altfor høyt. Det er viktig med tiltak som kan begrense fraværet, men det er også viktig at partene i arbeidslivet medvirker til dette”.Det Fremskrittspartiet gjør er å henvise til historien (2006), ikke hva de vil gjøre med IA-avtalen når den går ut i løpet av 2009. Vil de stemme for å fornye den – det sier de ingenting om! Fremskrittspartiet skriver at de vil “begrense” sykefraværet – og oppskriften vet vi jo fra tidligere behandling av sykelønnsordningen fra Fremskrittspartiet – dvs gjennom innføring av karensdager.
Man kan i hvert fall fastslå at Fremskrittspartiet vil ”endre” på eksisterende sykelønnsordning for ”å begrense fraværet” – det opplever jeg som det motsatte av “styrke/utvide”.
I Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre tror man visst at folk blir friske bare de får mindre penger!
For kort tid tilbake snakket jeg med en bussjåfør i 40-50-årene som uttrykte seg omtrent slik;
”Tidligere har jeg vært skeptisk til de høye skattene og avgiftene vi har her i Norge. Det var jeg helt til jeg ble alvorlig syk, og sykmeldt for første gang i hele mitt liv. Jeg måtte gjennom en operasjon, med påfølgende opptrening etterpå og var borte fra jobben i 5 – 6 måneder. For det første – for en flott service jeg fikk innen helse- og rehabiliteringsvesenet. Med hus, gjeld og familie slapp jeg unna alle økonomiske bekymringer – takket være det flotte velferdstilbudet som staten har, og jeg ble frisk. Jeg kommer aldri til å klage på skatten mer – alle kan før eller siden komme til å trenge de tilbudene som velferdsstaten yter”.
Er du opptatt av å beholde dagens sykelønnsordning og dagens IA-avtale – på dagens nivå, da er det disse partiene du kan stole på:
Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet de grønne, og Rødt!
Godt valg!
LO-medlemmene fant dette spørsmålet så viktig, at det kom på listen over 41 spørsmål som LO sendte de politiske partiene til besvarelse. Spørsmålet om hvordan de politiske partiene vil stille seg til dagens sykelønnsordning ble formulert slik;
- Vil partiet beholde dagens sykelønnsordning uendret?
En gjennomgang av svarene, viser at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil åpne for å gjøre endringer i dagens sykelønnsordning fordi de mener at sykefraværet og kostnadene med den er for høye.
I prinsippet er Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre åpne for en videreføring av IA-avtalen i en eller annen form også etter 2009 (da dagens IA-avtale utløper og eventuelt må fornyes). Men det tyder på at nevnte partier (H, Krf og V) vil stramme inn på dagens ordninger. Fremskrittspartiet skriver at de var imot å gjøre endringer i IA-avtalen i 2006 – men skriver intet om hva de vil gjøre med IA-avtalen etter avtalens utløp i 2009.
Partiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet de grønne og Rødt – skriver i svarene til LO at de vil beholde dagens sykelønnsordning.
Det er grunn til å se litt nærmere på Fremskrittspartiets svar til LO fordi det skaper rom for en dobbeltkommunikasjon – som ikke er uvanlig fenomen fra den kanten. En debattant – som representerer Fremskrittspartiet - er freidig nok til å hevde at, sitat; ”LO hevder i sin brosjyre at vi ikke vil opprettholde sykelønnsordningen. Det er løgn. Har du svar på hvorfor LO sier dette? Frp ville til og med utvide den…(sykelønnsordningen)”.
Det er ikke det som står i Fremskrittspartiets tilsvar til LO!
Svaret som ble gitt fra Fremskrittspartiet til LO er som følger, sitat: ”Fremskrittspartiet sto i første rekke for å forsvare IA-avtalen da regjeringen sommeren 2006 ensidig ville endre denne uten å involvere verken LO eller NHO. I likhet med de øvrige partier mener FrP at sykefraværet i Norge er altfor høyt. Det er viktig med tiltak som kan begrense fraværet, men det er også viktig at partene i arbeidslivet medvirker til dette”.Det Fremskrittspartiet gjør er å henvise til historien (2006), ikke hva de vil gjøre med IA-avtalen når den går ut i løpet av 2009. Vil de stemme for å fornye den – det sier de ingenting om! Fremskrittspartiet skriver at de vil “begrense” sykefraværet – og oppskriften vet vi jo fra tidligere behandling av sykelønnsordningen fra Fremskrittspartiet – dvs gjennom innføring av karensdager.
Man kan i hvert fall fastslå at Fremskrittspartiet vil ”endre” på eksisterende sykelønnsordning for ”å begrense fraværet” – det opplever jeg som det motsatte av “styrke/utvide”.
I Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre tror man visst at folk blir friske bare de får mindre penger!
For kort tid tilbake snakket jeg med en bussjåfør i 40-50-årene som uttrykte seg omtrent slik;
”Tidligere har jeg vært skeptisk til de høye skattene og avgiftene vi har her i Norge. Det var jeg helt til jeg ble alvorlig syk, og sykmeldt for første gang i hele mitt liv. Jeg måtte gjennom en operasjon, med påfølgende opptrening etterpå og var borte fra jobben i 5 – 6 måneder. For det første – for en flott service jeg fikk innen helse- og rehabiliteringsvesenet. Med hus, gjeld og familie slapp jeg unna alle økonomiske bekymringer – takket være det flotte velferdstilbudet som staten har, og jeg ble frisk. Jeg kommer aldri til å klage på skatten mer – alle kan før eller siden komme til å trenge de tilbudene som velferdsstaten yter”.
Er du opptatt av å beholde dagens sykelønnsordning og dagens IA-avtale – på dagens nivå, da er det disse partiene du kan stole på:
Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet, Miljøpartiet de grønne, og Rødt!
Godt valg!
onsdag 2. september 2009
For arbeidstakernes rettigheter er valgresultatet avgjørende!
Forskjellen mellom Høyre/Fremskrittspartiet og de rød-grønne!
Er du opptatt av hvordan du har det på jobb? At du har trygge gode ansettelsesavtaler, et godt arbeidsmiljø, og ei lønn som er til å leve av?
Da kan det være nyttig å sette seg inn i hva årets Stortingsvalg faktisk handler om!
I disse dager går Erna Solberg, høyres leder, og erklærer krig mot LO - Norges største demokratiske organisasjon! Erna sier at hun vil ”ta makten fra LO”. Da er det åpenbart at hun vil arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår til livs.
Siv Jensen følte seg smigret når hun tidligere i år ble omtalt som Norges svar på Englands tidligere statsminister – Margareth Thatcher. Fjerning av arbeidstidskapitelet – eller ”fleksibilitet” (slik at du kan bli satt til å jobbe 13 timer pr dag, 60 timer pr uke – kan bli en realitet), innføring av ordninger med permanente midlertidig ansettelser kan bli en realitet, samt at vi kan vente en oppmyking av stillingsvernet i Arbeidsmiljøloven.
Hva var det velgerne sa ja til i England i sin tid – dvs da Margareth Thatcher stilte til valg. ”La hun få prøve seg” var det mange velgere som mente. Det samme er det mange som mener i Norge om dagen også i forhold til Fremskrittspartiet – ”la de få prøve seg”. Men det kan være et forsøkseksperiment med fatale konesekvenser for norske arbeidstakere!
Hva var det Margareth Thatcher gjorde i England i sin regjeringsperiode – og som er til felles med holdningene og det som står i partiprogrammene til Høyre Fremskrittspartiet i dag?
Fremskrittspartiet og Høyre vil endre lovgivningen som regulerer partsforholdet i arbeidslivet, det vil si – de vil endre lovene til fordel for arbeidsgiverne – og med tilsvarende til ulempe for arbeidstakerne.
I England i dag (etter Margareth Thatcher-perioden), kan eksempelvis en arbeidstaker bli usakelig oppsagt av arbeidsgiver. Går arbeidstakeren til retten – og at på til vinner rettssaken – er arbeidsgiver ikke forpliktet til å ta tilbake vedkommende i arbeid. Det som var av stillingsvernet er fjernet!
I England, er det opp til arbeidsgiveren å bestemme hvorvidt en arbeidstaker får ferie eller ikke – tilsvarende om man har rett til ha fritid eller ikke (arbeidstidsreguleringer er fjernet). En hotellansatt berettet at vedkommende normalt arbeidet til alle døgnets tider, og at vedkommende ikke hadde hatt ferie på 7 år, noe han ønsket. Arbeidsgiveren gav klar beskjed: Du må gjerne ta ferie, men når du kommer tilbake er den annen som har overtatt jobben din – for det er mange arbeidsledige som vil ha jobb. Slike arbeidsforhold kaller Høyre og Fremskrittspartiet for ”fleksibilitet” i arbeidslivet – og vil innføre tilsvarende i Norge!
En tillitsvalgt i Yorkshire beretter fra en virksomhet med rundt 800 ansatte; Vi som er fast ansatt, dvs ca 10 % av arbeidsstokken, har greie lønns- og arbeidsvilkår. Men de som har begynt i arbeid etter at Thatcher hadde endret lovene, har det ikke så greit. 90 % av de ansatte er innleid arbeidskraft på midlertidige ansettelser, og blir avlønnet etter lovbestemt minstelønn, og er i prinsippet mer eller mindre rettsløs i arbeidslivet. Disse arbeidstakerne vet aldri om seks-måneders-kontraktene vil bli fornyet neste gang (når kontrakten løper ut). Arbeidsgiverne ser på det som grei måte å drive utstøting av arbeidstakere på. Fremskrittspartiet og Høyre har programfestet at de vil ha mer bruk av ”midlertidig ansatte”, dvs – slik vi Høyre og Fremskrittspartiet utvikle arbeidslivet i Norge – midletidig ansettelser anses for H/Frp til å være fremtidens arbeidsmarked. Eller som Fremskrittspartiet sier det: ”Dersom en lov er til hinder for Fremskrittspartiets politikk, så endrer vil loven”.
Kun velgerne i Norge kan hindre en slik utvikling – ved å stemme nei til Høyrepartiene ved årets Stortingsvalg!
Fremskrittspartiet vil avskaffe landsdekkende tariffavtaler. I andre land hvor man ikke har landsdekkende tariffavtaler, opplever vi at myndighetene har vært nødt til å gå inn å lovregulere en garantert minstelønn. I USA, er det mange som går på mistelønnsavtaler, og hvor mange familier må ha to-tre jobber for å holde ”hodet over vann” økonomisk. Slike tilstander kan vi få i Norge også, dersom Høyre og Fremskrittspartiet lykkes med å vingeklippe LOs makt og fjerne landsdekkende tariffavtaler.
Vi må huske på at dersom vil får en Høyre/ Fremskrittspartiregjering – så vil det bli den mest mørkeblå høyredominerte regjeringen som Norge noen gang har hatt!
Derfor er holdningen med at ”det kan ikke være så farlig om Fremskrittspartiet får prøve seg” en livsfarlig politikk – og må forhindres. På bare 100 dager kan vil oppleve at alle de rettighetene som arbeidstakerne har fremforhandlet i fellesskap opp gjennom tidene - blir strøket med et pennestrøk. Ny lovforslag ligger i skuffen og venter – de som Bondevik II-regjeringen/Fremskrittspartiet vedtok – men som de rød-grønne reverserte!
Arbeidstakerne trenger en regjering som lytter til - og jobber for arbeidstakernes interesser – ikke ei regjering som jobber mot oss og mot våre rettigheter!
Derfor:
Vern om lovbestemt beskyttelse av fritiden, retten til fast stilling, rett til heltid – med deltid som en mulighet, retten til å ha et stillingsvern mv.
Det gjør du best med å stemme rød-grønt ved årets Stortingsvalg– dvs at da stemmer du over retten til ”tryggere jobb og et bedre arbeidsmiljø (LO Stat sitt slagord).
Er du opptatt av hvordan du har det på jobb? At du har trygge gode ansettelsesavtaler, et godt arbeidsmiljø, og ei lønn som er til å leve av?
Da kan det være nyttig å sette seg inn i hva årets Stortingsvalg faktisk handler om!
I disse dager går Erna Solberg, høyres leder, og erklærer krig mot LO - Norges største demokratiske organisasjon! Erna sier at hun vil ”ta makten fra LO”. Da er det åpenbart at hun vil arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår til livs.
Siv Jensen følte seg smigret når hun tidligere i år ble omtalt som Norges svar på Englands tidligere statsminister – Margareth Thatcher. Fjerning av arbeidstidskapitelet – eller ”fleksibilitet” (slik at du kan bli satt til å jobbe 13 timer pr dag, 60 timer pr uke – kan bli en realitet), innføring av ordninger med permanente midlertidig ansettelser kan bli en realitet, samt at vi kan vente en oppmyking av stillingsvernet i Arbeidsmiljøloven.
Hva var det velgerne sa ja til i England i sin tid – dvs da Margareth Thatcher stilte til valg. ”La hun få prøve seg” var det mange velgere som mente. Det samme er det mange som mener i Norge om dagen også i forhold til Fremskrittspartiet – ”la de få prøve seg”. Men det kan være et forsøkseksperiment med fatale konesekvenser for norske arbeidstakere!
Hva var det Margareth Thatcher gjorde i England i sin regjeringsperiode – og som er til felles med holdningene og det som står i partiprogrammene til Høyre Fremskrittspartiet i dag?
Fremskrittspartiet og Høyre vil endre lovgivningen som regulerer partsforholdet i arbeidslivet, det vil si – de vil endre lovene til fordel for arbeidsgiverne – og med tilsvarende til ulempe for arbeidstakerne.
I England i dag (etter Margareth Thatcher-perioden), kan eksempelvis en arbeidstaker bli usakelig oppsagt av arbeidsgiver. Går arbeidstakeren til retten – og at på til vinner rettssaken – er arbeidsgiver ikke forpliktet til å ta tilbake vedkommende i arbeid. Det som var av stillingsvernet er fjernet!
I England, er det opp til arbeidsgiveren å bestemme hvorvidt en arbeidstaker får ferie eller ikke – tilsvarende om man har rett til ha fritid eller ikke (arbeidstidsreguleringer er fjernet). En hotellansatt berettet at vedkommende normalt arbeidet til alle døgnets tider, og at vedkommende ikke hadde hatt ferie på 7 år, noe han ønsket. Arbeidsgiveren gav klar beskjed: Du må gjerne ta ferie, men når du kommer tilbake er den annen som har overtatt jobben din – for det er mange arbeidsledige som vil ha jobb. Slike arbeidsforhold kaller Høyre og Fremskrittspartiet for ”fleksibilitet” i arbeidslivet – og vil innføre tilsvarende i Norge!
En tillitsvalgt i Yorkshire beretter fra en virksomhet med rundt 800 ansatte; Vi som er fast ansatt, dvs ca 10 % av arbeidsstokken, har greie lønns- og arbeidsvilkår. Men de som har begynt i arbeid etter at Thatcher hadde endret lovene, har det ikke så greit. 90 % av de ansatte er innleid arbeidskraft på midlertidige ansettelser, og blir avlønnet etter lovbestemt minstelønn, og er i prinsippet mer eller mindre rettsløs i arbeidslivet. Disse arbeidstakerne vet aldri om seks-måneders-kontraktene vil bli fornyet neste gang (når kontrakten løper ut). Arbeidsgiverne ser på det som grei måte å drive utstøting av arbeidstakere på. Fremskrittspartiet og Høyre har programfestet at de vil ha mer bruk av ”midlertidig ansatte”, dvs – slik vi Høyre og Fremskrittspartiet utvikle arbeidslivet i Norge – midletidig ansettelser anses for H/Frp til å være fremtidens arbeidsmarked. Eller som Fremskrittspartiet sier det: ”Dersom en lov er til hinder for Fremskrittspartiets politikk, så endrer vil loven”.
Kun velgerne i Norge kan hindre en slik utvikling – ved å stemme nei til Høyrepartiene ved årets Stortingsvalg!
Fremskrittspartiet vil avskaffe landsdekkende tariffavtaler. I andre land hvor man ikke har landsdekkende tariffavtaler, opplever vi at myndighetene har vært nødt til å gå inn å lovregulere en garantert minstelønn. I USA, er det mange som går på mistelønnsavtaler, og hvor mange familier må ha to-tre jobber for å holde ”hodet over vann” økonomisk. Slike tilstander kan vi få i Norge også, dersom Høyre og Fremskrittspartiet lykkes med å vingeklippe LOs makt og fjerne landsdekkende tariffavtaler.
Vi må huske på at dersom vil får en Høyre/ Fremskrittspartiregjering – så vil det bli den mest mørkeblå høyredominerte regjeringen som Norge noen gang har hatt!
Derfor er holdningen med at ”det kan ikke være så farlig om Fremskrittspartiet får prøve seg” en livsfarlig politikk – og må forhindres. På bare 100 dager kan vil oppleve at alle de rettighetene som arbeidstakerne har fremforhandlet i fellesskap opp gjennom tidene - blir strøket med et pennestrøk. Ny lovforslag ligger i skuffen og venter – de som Bondevik II-regjeringen/Fremskrittspartiet vedtok – men som de rød-grønne reverserte!
Arbeidstakerne trenger en regjering som lytter til - og jobber for arbeidstakernes interesser – ikke ei regjering som jobber mot oss og mot våre rettigheter!
Derfor:
Vern om lovbestemt beskyttelse av fritiden, retten til fast stilling, rett til heltid – med deltid som en mulighet, retten til å ha et stillingsvern mv.
Det gjør du best med å stemme rød-grønt ved årets Stortingsvalg– dvs at da stemmer du over retten til ”tryggere jobb og et bedre arbeidsmiljø (LO Stat sitt slagord).
tirsdag 1. september 2009
Er Siv jensen egnet til å være statsminister?
Dagens VG oppslag får meg til stusse om Siv Jensen i det hele tatt er egnet til å være partileder? Dagens utspill bør i hvert fall være et bidrag til egen ”dødsdom” som fremtidig statsministerkandidat!
Siv Jensen skal nå ha oppmerksomhet på alt – og får det så det virkelig holder noe særlig Frp 2, unnskyld TV 2, bidrar sterkt til. Det har nok falt damen fra Fremskrittspartiet meget tungt for brystet at hun ikke har fått oppmerksomhet også klær, bein og miniskjørt. Da er det bare en måte å få det på – nemlig ved å oppkonstruere et fokus med påstand på diskriminering. Så spesiell føler Fremskrittspartiets leder seg.
I tillegg er det slik at Fremskrittspartiets Siv Jensen - forsøker ved en hver anledning - å fremstå som et mobbeoffer i debatter. I dag er det - jf VG - sittestolene og kameraene til NRK som er problemet. Og hvor det skapes et inntrykk av NRK bevisst har valgt spesielle stoler i den hensikt å diskriminere Siv Jensen – hvor det i følge Jensen kan virke som om hun går i miniskjørt. Hvem bryr seg om Siv Jensen går i miniskjørt – eller burka for den saks skyld, det er vel det politiske budskapet som bør telle! Hvor blir det av Fremskrittspartiet politikk Siv? Er det ikke den du lenger ønsker å formidle til velgerne? Eller begynner det å bli så mange huller i argumentasjon til Fremskrittspartiet at det er vin og brennevin på bensinstasjonen, kutte ut helsekontroll på eldre bilførere, og øke hastighetene til 110 km/t, og miniskjørtsom har overtatt arenaen? Og så diskriminering da.
Nå er det slik at alle deltakere på fjernsyn må regne med det er kameraer som fanger opp det meste av det som skjer i et studio, og her behandles alle deltakerne likt! Men i følge Siv Jensen er det bare Siv Jensen som diskrimineres.
I den grad noe er oppsiktsvekkende, så må det være at Siv Jensen kritiserer TV 2! Fjernsynsstasjonen som konstant ligger på to hjul og helikopter i Fremskrittsparti, slik at fjernsynsseere skal bli påminnet flere ganger i døgnet om at Fremskrittsparti eksisterer. Nå er situasjonen blitt den at TV 2 har overfokusert på Fremskrittspartiet - så ekstremt - over så langt tid, at det er mange som ikke gidder å slå på aktualitets- og nyhetssendinger lenger.
Det som er positivt at Siv Jensen opptrer slik hun gjør (blant annet dagens VG-oppslag) – er at det bare viser at hun er totalt uegnet som statsministerkandidat. Ved siden av at hun misbruker sin posisjon for å få (medie)oppmerksomhet! Konklusjonen er helt klar; Siv Jensen er ikke diskriminert i valgsendingene. Kledningene er Siv Jensens ansvar – ikke verken TV 2 eller NRK sitt! Dette tøvet burde ikke VG dekket!
Siv Jensen skal nå ha oppmerksomhet på alt – og får det så det virkelig holder noe særlig Frp 2, unnskyld TV 2, bidrar sterkt til. Det har nok falt damen fra Fremskrittspartiet meget tungt for brystet at hun ikke har fått oppmerksomhet også klær, bein og miniskjørt. Da er det bare en måte å få det på – nemlig ved å oppkonstruere et fokus med påstand på diskriminering. Så spesiell føler Fremskrittspartiets leder seg.
I tillegg er det slik at Fremskrittspartiets Siv Jensen - forsøker ved en hver anledning - å fremstå som et mobbeoffer i debatter. I dag er det - jf VG - sittestolene og kameraene til NRK som er problemet. Og hvor det skapes et inntrykk av NRK bevisst har valgt spesielle stoler i den hensikt å diskriminere Siv Jensen – hvor det i følge Jensen kan virke som om hun går i miniskjørt. Hvem bryr seg om Siv Jensen går i miniskjørt – eller burka for den saks skyld, det er vel det politiske budskapet som bør telle! Hvor blir det av Fremskrittspartiet politikk Siv? Er det ikke den du lenger ønsker å formidle til velgerne? Eller begynner det å bli så mange huller i argumentasjon til Fremskrittspartiet at det er vin og brennevin på bensinstasjonen, kutte ut helsekontroll på eldre bilførere, og øke hastighetene til 110 km/t, og miniskjørtsom har overtatt arenaen? Og så diskriminering da.
Nå er det slik at alle deltakere på fjernsyn må regne med det er kameraer som fanger opp det meste av det som skjer i et studio, og her behandles alle deltakerne likt! Men i følge Siv Jensen er det bare Siv Jensen som diskrimineres.
I den grad noe er oppsiktsvekkende, så må det være at Siv Jensen kritiserer TV 2! Fjernsynsstasjonen som konstant ligger på to hjul og helikopter i Fremskrittsparti, slik at fjernsynsseere skal bli påminnet flere ganger i døgnet om at Fremskrittsparti eksisterer. Nå er situasjonen blitt den at TV 2 har overfokusert på Fremskrittspartiet - så ekstremt - over så langt tid, at det er mange som ikke gidder å slå på aktualitets- og nyhetssendinger lenger.
Det som er positivt at Siv Jensen opptrer slik hun gjør (blant annet dagens VG-oppslag) – er at det bare viser at hun er totalt uegnet som statsministerkandidat. Ved siden av at hun misbruker sin posisjon for å få (medie)oppmerksomhet! Konklusjonen er helt klar; Siv Jensen er ikke diskriminert i valgsendingene. Kledningene er Siv Jensens ansvar – ikke verken TV 2 eller NRK sitt! Dette tøvet burde ikke VG dekket!
Fremskrittspartiet; Med bløff skal valget vinnes!
Med bløff skal valget vinnes synes å være Siv Jensen og Fremskrittspartiet motto.
Under debatt med debatt med Jens Stoltenberg på TV 2 , den 12. august, hevdet Siv Jensen at ved en pumpepris på 12 kroner, så gikk ni kroner til staten i form av avgifter. Dette er feil.
I følge Dagbladet er det bekreftet av både Finansdepartementet og Norsk petroleumsinstititutt (oljeselskapenes egen interesseorganisasjon) at det riktige tallet er kr, 7.70!
Også i denne saken er det stor forskjell i tankesettet mellom Fremskrittspartiets verden og den verden vi andre lever i. Hjelpe meg om disse får makt.
I fjernsynsintervju, hevdet Siv Jensen hevdet at 2/3 av hva vi betaler på en liters pris til kr 12.-, går nærmere bestemt kr. 9 i avgifter til staten. Slike forsøker Siv Jensen å skape forakt for staten. 2/3 av kr. 12.- = kr. 9.-? Hoderegning er visst ikke Siv Jensens sterke side!
Stem rød-grønt - de kan man stole på!
Under debatt med debatt med Jens Stoltenberg på TV 2 , den 12. august, hevdet Siv Jensen at ved en pumpepris på 12 kroner, så gikk ni kroner til staten i form av avgifter. Dette er feil.
I følge Dagbladet er det bekreftet av både Finansdepartementet og Norsk petroleumsinstititutt (oljeselskapenes egen interesseorganisasjon) at det riktige tallet er kr, 7.70!
Også i denne saken er det stor forskjell i tankesettet mellom Fremskrittspartiets verden og den verden vi andre lever i. Hjelpe meg om disse får makt.
I fjernsynsintervju, hevdet Siv Jensen hevdet at 2/3 av hva vi betaler på en liters pris til kr 12.-, går nærmere bestemt kr. 9 i avgifter til staten. Slike forsøker Siv Jensen å skape forakt for staten. 2/3 av kr. 12.- = kr. 9.-? Hoderegning er visst ikke Siv Jensens sterke side!
Stem rød-grønt - de kan man stole på!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
