Når jeg har omtalt den verdensomspennende finanskrisen som ”elitens finanskrise”, så har det skjedd av to grunner;
- Det er finanseliten som står bak ”elitens finanskrise”
- Det er finanseliten som tjener på ”elitens finanskrise”
- Det er finanseliten som står bak at arbeidstakere, trygdede og fattig må betale for ”elitens finanskrise”
Beviset er kommet i den siste ”World Wealth Report”!
Verdier som arbeidstakere har skapt – forsvinner normalt ikke. Det betyr at noen må tjene også på ”finanskrisene” – et eller annet sted i systemet.
"World Wealth Report (WWR) sier i disse dager at - "de rike blir rikere igjen!". Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Dollarmillionærene i Asia økte sine formuer med hele 30,9 % osv osv fremgår det i rapporten.
Imens har myndighetene i mange land gått inn med betydelige summer, for å holde sysselsetting/ vareetterspørselen oppe. Det at det sprøytes inn ekstra kapital gir selvsagt utslag på inntektene til finanseliten, som fritt kan flytte sin kapital rundt omkring i skatteparadiser, korrupte regimer osv. Alt for å kunne berike seg selv ytterligere!
Hele EU sliter på grunn av elitens finanskrise. Det politiske lederskapet i EU har havnet helt i fanget på finanseliten, og den demokratiske styringen og kontrollen med finansinstitusjonene synes å mangle fullstendig!
Det må EUs arbeidstakere, trygdede og fattige betale for i dag - EU landene kutter/ fryser lønninger og offentlige budsjetter i stort mon. Og gammel gjeld må betales fordi skatte- og avgiftssystemene er kommet helt ut av kontroll i forhold til landenes offentlige budsjetter.
EU (tidligere EEC) var i utgangspunktet et stabiliserende ideologisk godt prosjekt - den gangen det var basert på en ideologi om allianse og varig fred i Europa (etter to verdenskriger).
I dag er EU-landene blitt krigsmakter som opererer ute i verden (Irak, Afghanistan)
Så kom markedsliberalismen - det forandret EU til å bli ren økonomisk høyrepolitikk.
Nå har nyliberalismen (grådighetskulturen) overtatt fullstendig - og høyrepolitikken i EU er blitt meget mørke blå, og med EU-domstollen som den øverste og mektigste overvåker. Landene skal utvikles med økte klasseforskjeller og nye fattigdomsgrupper.
Finanskrisen (blant eliten) i USA, Islandog Hellas er gode eksempler på hvordan nyliberalismen har ødelagt enkelte av landenes økonomi.
Europas statsledere, dvs Europas "Siv Jenseener og Erna Solbergere" (blårussen) dagdrømmeri om et utvidet EU og innføring av euro som felles myntenhet – synes i disse dager å slå sprekker. Nå kan det vise seg at EUs økonomiske prosjekt kan ende opp med en økonomisk fadese.
Hvor lenge skal Europas og verdens arbeidstakere, trygdede og fattige finne seg i at finanseliten herjer slik – og uten å ta et større internasjonalt ansvar. Det eneste som teller for dem – er den utviklingen som World Wealth report legger for dagen!
lørdag 26. juni 2010
Er det ikke noe merkelig.....
Er det ikke noe merkelig at de rikeste her i landet – er kjøpmenn, eller har vært det og solgt seg ut? Er det ikke noe merkelig at det i et land med bare 4,7 millioner innbyggere – med så store arealer, og dets topografi og sprette befolkning, er mulig å tjene seg så rike – så raskt som disse har greid?
Det kan være mange muligheter til det, men det bør være grunnlag for en bred analyse på hvordan dette er mulig.
- Kan det være at regnskapssystemene er for fleksible, og at kontroll og revisjonssystemene innehar mangler?
- Kan det være at globaliseringssamfunnet gjør at kjøpmennene kan presse produsentene urimelig hardt – et system som genererer økt fattigdom ute i verden?
- Kan det over tid ha vært for stort press på lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte (urimelig skjev deling av overskuddet)?
- Er det for dårlig kontroll med momssystemene, svinn (nasking) og avskrivningssystemene?
Jeg er verken kjøpmann eller økonom – men det må være feil og mangler i et system hvor dette har vært mulig.
Den gangen momsen ble innført – erstattet av omsetningsavgiften – ble jeg meget skeptisk. I hvert fall vil jeg vil påstå at den tidligere omsetningsavgiften var mer effektiv for innkrevning av avgifter enn momsen. Momsen kan man etter mitt skjønn lett trikse med - det var ikke fullt så enkelt med ordningen med omsetningsavgift.
Et eksempel; Om en butikk tok inn 100 skjorter, er det mulig for innehaveren å eksempelvis oppgi at 20 skjorter ble solgt til 100 % pris, mens 80 skjorter ble solgt med 50 % rabatt – og oppgir momsavregning etter det. Ingen kan kontrollere om dette tallet stemmer. Kanskje det faktiske forhold er kjøpmannen solgte 80 av skjortene til full pris, og 20 skjorter til 50 % rabatt – og beholder mellomlegget selv.
I et system med omsetningsavgift, måtte man betale avgift av det beløpet som ble slått inn som salgssum!
Det må også være grunnlag for å stille spørsmål ved avansesystemet i Norge også. Før OL i 1994, møtte jeg på noen tyske turister i gågata på Lillehammer. Utenfor butikken sto det et skilt med teksten 30 – 70 % rabatt. Den ene av disse tyske turistene spurte meg hva det skiltet betydde – hvorpå jeg svarte på det. Da klødde vedkommende seg i hodet og sa noe slikt som at ”30 – 70 % rabatt - da må det være noe feil på de opprinnelige prisene.
Jeg vet ikke hvor svakhetene ligger, men det ville vært på sin plass om noen kunne gi et godt dokumentert svar på hvordan det er mulig at landets rikeste, på bare noen få år, og med en befolkning på bare 4,7 millioner innbyggere, er blitt så enormt rike på å selge matvarer!
Det vitner om et system som er helt ute av kontroll!
Det kan være mange muligheter til det, men det bør være grunnlag for en bred analyse på hvordan dette er mulig.
- Kan det være at regnskapssystemene er for fleksible, og at kontroll og revisjonssystemene innehar mangler?
- Kan det være at globaliseringssamfunnet gjør at kjøpmennene kan presse produsentene urimelig hardt – et system som genererer økt fattigdom ute i verden?
- Kan det over tid ha vært for stort press på lønns- og arbeidsvilkårene for de ansatte (urimelig skjev deling av overskuddet)?
- Er det for dårlig kontroll med momssystemene, svinn (nasking) og avskrivningssystemene?
Jeg er verken kjøpmann eller økonom – men det må være feil og mangler i et system hvor dette har vært mulig.
Den gangen momsen ble innført – erstattet av omsetningsavgiften – ble jeg meget skeptisk. I hvert fall vil jeg vil påstå at den tidligere omsetningsavgiften var mer effektiv for innkrevning av avgifter enn momsen. Momsen kan man etter mitt skjønn lett trikse med - det var ikke fullt så enkelt med ordningen med omsetningsavgift.
Et eksempel; Om en butikk tok inn 100 skjorter, er det mulig for innehaveren å eksempelvis oppgi at 20 skjorter ble solgt til 100 % pris, mens 80 skjorter ble solgt med 50 % rabatt – og oppgir momsavregning etter det. Ingen kan kontrollere om dette tallet stemmer. Kanskje det faktiske forhold er kjøpmannen solgte 80 av skjortene til full pris, og 20 skjorter til 50 % rabatt – og beholder mellomlegget selv.
I et system med omsetningsavgift, måtte man betale avgift av det beløpet som ble slått inn som salgssum!
Det må også være grunnlag for å stille spørsmål ved avansesystemet i Norge også. Før OL i 1994, møtte jeg på noen tyske turister i gågata på Lillehammer. Utenfor butikken sto det et skilt med teksten 30 – 70 % rabatt. Den ene av disse tyske turistene spurte meg hva det skiltet betydde – hvorpå jeg svarte på det. Da klødde vedkommende seg i hodet og sa noe slikt som at ”30 – 70 % rabatt - da må det være noe feil på de opprinnelige prisene.
Jeg vet ikke hvor svakhetene ligger, men det ville vært på sin plass om noen kunne gi et godt dokumentert svar på hvordan det er mulig at landets rikeste, på bare noen få år, og med en befolkning på bare 4,7 millioner innbyggere, er blitt så enormt rike på å selge matvarer!
Det vitner om et system som er helt ute av kontroll!
Fremskrittspartiet og tilsyn/ kontroll
Fra den dagen Fremskrittspartiet ble dannet, så har Fremskrittspartiet gått til frontalangrep på offentlige virksomheter (fremstilt som late udugelige byråkrater), og særlig alt som har med tilsyn og kontrollorganer å gjøre. Fremskrittspartiets har tillegg, i sine alternative statsbudsjett, foreslått store kutt i bevilgningene til tilsyn/ kontrollorgan. Denne hetsen mot tilsyn/ kontrollorgan har skjedd under mottoet at folk må ha ”frihet til å gjøre som de vil”!
Ikke vanskelig å skjønne hvorfor Fremskrittspartiet vil ha slutt på alle tilsyn/ kontrollorgan. Administrasjonssjef Liv Løberg (Fremskrittspartiet) i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, er avslørt i å ha forfalsket studiepapirene sine – og det ganske grovt. Liv Løberg har innehatt en rekke politiske tillitsverv i Fremskrittspartiet jf en offentliggjort CV. Tilegnede politiske verv i kombinasjon med uriktige studiepapirer (med høyere utdanning) har trolig gitt henne fordeler på uredelig vis.
Fremskrittspartiets nestformann Per Arne Olsen kjempet for, jf Tønsberg Blad, som daværende ordøfrer i Tønsberg om å utvide et boligprosjektet i Tønsbergs strandkant. Det er nå avdekket at Per Arne Olsen, og Fremskrittspartiets gruppeleder i bystyret, Bent Moldvær, fikk kjøpe hver sin leilighet direkte av utbygger. Alle andre måtte trekke lodd for å få sette seg på liste.
Den 02.02.2010 fremgikk det at Fremskrittspartiets nestleder, og tidligere Tønsberg-ordfører Per Arne Olsen, var satt under gransking for kjøp og salg av ungboleiligheter i Tønsberg. Det viser seg at Fremskrittspartiets Per Arne Olsen og tvillingbroren Pål W. Olsen, satt i sentrale verv i boligbyggelaget og kommunestyret hvor de to kjøpte og solgte ungboleiligheter med god fortjeneste. Per Arne Olsen fikk etter innside-utspillene sviende kritikk fra etikkutvalget i Kommunenes sentralforbund.
Det er slik at det opp igjennom tidene er blitt avslørt uredeligheter hos medlemmer i andre politiske partier – som heldigvis er blitt avslørt og tatt – selv om det sikkert bare er ”toppen av isfjellet”. Men når det gjelder Fremskrittspartiet, så virker det ganske påfallende at Fremskrittspartiet systematisk hele veien – og så til de grader – kjemper for avvikling av alt som har med kontroll- og tilsynsorgan i offentlig regi. Jeg vil påstå at de mange avsløringene vi har fått, og med flere innblandinger fra tillitsvalgte i fra nettopp Fremskrittspartiet, viser at vi trenger flere og ennå sterkere tilsyns- og kontrollorganer.
Fremskrittspartiet kjemper for et tilnærmelsesvis anarki i forhold til tilsyns- og kontrollorganer (og lov- og orden skal tilsynelatende bare gjelde våre nye landsmenn slik som de ordlegger seg). Saken er at dette handler om velgernes tillit og troverdighet til vårt demokrati, og dermed også våre politiske demokratiske valgte organer! Ovennevnte saker fra Fremskrittspartiet bidrar jo ikke akkurat til å styrke den troverdigheten.
Ikke vanskelig å skjønne hvorfor Fremskrittspartiet vil ha slutt på alle tilsyn/ kontrollorgan. Administrasjonssjef Liv Løberg (Fremskrittspartiet) i Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, er avslørt i å ha forfalsket studiepapirene sine – og det ganske grovt. Liv Løberg har innehatt en rekke politiske tillitsverv i Fremskrittspartiet jf en offentliggjort CV. Tilegnede politiske verv i kombinasjon med uriktige studiepapirer (med høyere utdanning) har trolig gitt henne fordeler på uredelig vis.
Fremskrittspartiets nestformann Per Arne Olsen kjempet for, jf Tønsberg Blad, som daværende ordøfrer i Tønsberg om å utvide et boligprosjektet i Tønsbergs strandkant. Det er nå avdekket at Per Arne Olsen, og Fremskrittspartiets gruppeleder i bystyret, Bent Moldvær, fikk kjøpe hver sin leilighet direkte av utbygger. Alle andre måtte trekke lodd for å få sette seg på liste.
Den 02.02.2010 fremgikk det at Fremskrittspartiets nestleder, og tidligere Tønsberg-ordfører Per Arne Olsen, var satt under gransking for kjøp og salg av ungboleiligheter i Tønsberg. Det viser seg at Fremskrittspartiets Per Arne Olsen og tvillingbroren Pål W. Olsen, satt i sentrale verv i boligbyggelaget og kommunestyret hvor de to kjøpte og solgte ungboleiligheter med god fortjeneste. Per Arne Olsen fikk etter innside-utspillene sviende kritikk fra etikkutvalget i Kommunenes sentralforbund.
Det er slik at det opp igjennom tidene er blitt avslørt uredeligheter hos medlemmer i andre politiske partier – som heldigvis er blitt avslørt og tatt – selv om det sikkert bare er ”toppen av isfjellet”. Men når det gjelder Fremskrittspartiet, så virker det ganske påfallende at Fremskrittspartiet systematisk hele veien – og så til de grader – kjemper for avvikling av alt som har med kontroll- og tilsynsorgan i offentlig regi. Jeg vil påstå at de mange avsløringene vi har fått, og med flere innblandinger fra tillitsvalgte i fra nettopp Fremskrittspartiet, viser at vi trenger flere og ennå sterkere tilsyns- og kontrollorganer.
Fremskrittspartiet kjemper for et tilnærmelsesvis anarki i forhold til tilsyns- og kontrollorganer (og lov- og orden skal tilsynelatende bare gjelde våre nye landsmenn slik som de ordlegger seg). Saken er at dette handler om velgernes tillit og troverdighet til vårt demokrati, og dermed også våre politiske demokratiske valgte organer! Ovennevnte saker fra Fremskrittspartiet bidrar jo ikke akkurat til å styrke den troverdigheten.
torsdag 24. juni 2010
Statsform, ordner og demokrati!
Det er trist at man i et såkalt demokrati ikke har innrettet styresettet slik at folket kan velge sine ledere og statsform. Kongehuset er umoderne og avleggs i et demokrati og bør avløses av en annen statsform!
Dette synet har ingenting å gjøre med kongefamilien verken i Norge eller i andre land – men synspunktet bygger på det prinsipp at folket bør få velge sine ledere på demokratisk vise - dersom vi skal ha et fullverdig demokrati. Hvordan utvikler så monarkiet seg?
Trygve Hegnar har en kommentar på lederplass i Finansavisen, angående at Ari Behn har mottatt en oransje orden fra Nederland, en artikkel som også har fått omtale i Dagbladet, sitater;
Ari Behn ble gitt ordenen som kommandør med stjerne av fyrstehuset Oraniens Kroneorden da Nederlands dronning Beatrix var på statsbesøk i Norge for noen uker siden.
I siste nummer av finansbladet Kapital går Hegnar til angrep på det flotte korset med oransje bånd Behn bar rundt halsen under bryllupet til svenske kronprinsesse Victoria og prins Daniel.
Hva har så Ari Behn gjort for å bli kommandør med stjerne av fyrstehuset Oraniens Kroneorden? Ingen ting. Absolutt ingen ting. Han har vel knapt vært i Nederland, skriver Hegnar på lederplass i finansbladet.
Han mener at Behn lenge har savnet glitter og stas i form av ordner man henger på dressjakken, og at kong Harald og dronning Sonja har hatt en finger med i spillet for å skaffe ham det.
Her har vår dronning og konge utvist usedvanlig dårlig dømmekraft, skriver han.
Det er nesten for dumt at svigersønnen blir kommandør bare fordi han er svigersønn. Kongehuset og monarkiet er en operetteverden. Det er ikke kvaliteter og bragder som gir de mange fargerike medaljer og bånd de pryder kjoler og jakker med. Det er juggel og juks.
Sitat slutt.
Og her er jeg bare helt enig med Trygve Hegnar. Ordener mister troverdighet om det ikke følger noen bragder/ kvaliteter med slike utgivelser!
Når vi snakker om utmerkelser, så er det også noe underlig vedrørende hvem som mottar Kongens fortjenestemedaljer også. Her kan vi virkelig snakke om klassesamfunn! Hvorfor er det slik at rike/ høyt utdannede alltid får Kongens fortjenestemedalje i gull, mens man unntaksvis gir borgere med midlere/ lavere utdanning og inntekt (formue) Kongens fortjenestemedalje i sølv? Jeg mener også at det er flere med midlere/ lavere inntekt (kompetanse) som aldri får den oppmerksomheten de fortjener!
Min påstand er at ordningen med Kongens fortjenestemedalje sementerer opprettholdelse av et klassesamfunn. Ordningen med at Kongens fortjenestemedaljer opprettholder og videreutvikler – etter mitt skjønn – klasseforskjeller mellom eliten og resten av befolkningen. Og jeg mener at dagens praksis (skjevdeling), med åpenbare klasseforskjeller ved utdeling av fortjenestemedaljer, verken tjener kongehuset eller demokratiet! Det blir ”juggel og juks” som Hegnar så riktig påpeker.
Enten man har et kongehus, eller en annen statsform, så er det slik at det enkelte land alltid vil ha ”fortjenestemedaljer” i en eller annen form. Og slik vil det sikkert også alltid være i fremtiden.
Den eneste måten å få en mulig slutt på dette med at kongehuset (eventuelt annen statsform) stadfester klasseforskjeller på (skjevdeler) – er at det kun deles ut fortjenestemedaljer i gull – dvs at ordningen med fortjenestemedaljer i sølv utgår!
Da kan man risikere at mange kvinner og menn, som gjør store bragder – men tilhører de med midlere kompetanse og lønn (formue) – ikke får noen medaljer over hode. Javel – la gå med det, men da får i hvert fall Trygve Hegnar rett – det er og blir bare juggel og juks!
Dog – jeg tror det blir mindre juggel og juks med et fullverdig demokrati og en annen statsform! Omgangskretsen til demokratisk valgte ledere, vil sikkert ikke så ensidig begrense seg til finans- og utdanningseliten!
Dette synet har ingenting å gjøre med kongefamilien verken i Norge eller i andre land – men synspunktet bygger på det prinsipp at folket bør få velge sine ledere på demokratisk vise - dersom vi skal ha et fullverdig demokrati. Hvordan utvikler så monarkiet seg?
Trygve Hegnar har en kommentar på lederplass i Finansavisen, angående at Ari Behn har mottatt en oransje orden fra Nederland, en artikkel som også har fått omtale i Dagbladet, sitater;
Ari Behn ble gitt ordenen som kommandør med stjerne av fyrstehuset Oraniens Kroneorden da Nederlands dronning Beatrix var på statsbesøk i Norge for noen uker siden.
I siste nummer av finansbladet Kapital går Hegnar til angrep på det flotte korset med oransje bånd Behn bar rundt halsen under bryllupet til svenske kronprinsesse Victoria og prins Daniel.
Hva har så Ari Behn gjort for å bli kommandør med stjerne av fyrstehuset Oraniens Kroneorden? Ingen ting. Absolutt ingen ting. Han har vel knapt vært i Nederland, skriver Hegnar på lederplass i finansbladet.
Han mener at Behn lenge har savnet glitter og stas i form av ordner man henger på dressjakken, og at kong Harald og dronning Sonja har hatt en finger med i spillet for å skaffe ham det.
Her har vår dronning og konge utvist usedvanlig dårlig dømmekraft, skriver han.
Det er nesten for dumt at svigersønnen blir kommandør bare fordi han er svigersønn. Kongehuset og monarkiet er en operetteverden. Det er ikke kvaliteter og bragder som gir de mange fargerike medaljer og bånd de pryder kjoler og jakker med. Det er juggel og juks.
Sitat slutt.
Og her er jeg bare helt enig med Trygve Hegnar. Ordener mister troverdighet om det ikke følger noen bragder/ kvaliteter med slike utgivelser!
Når vi snakker om utmerkelser, så er det også noe underlig vedrørende hvem som mottar Kongens fortjenestemedaljer også. Her kan vi virkelig snakke om klassesamfunn! Hvorfor er det slik at rike/ høyt utdannede alltid får Kongens fortjenestemedalje i gull, mens man unntaksvis gir borgere med midlere/ lavere utdanning og inntekt (formue) Kongens fortjenestemedalje i sølv? Jeg mener også at det er flere med midlere/ lavere inntekt (kompetanse) som aldri får den oppmerksomheten de fortjener!
Min påstand er at ordningen med Kongens fortjenestemedalje sementerer opprettholdelse av et klassesamfunn. Ordningen med at Kongens fortjenestemedaljer opprettholder og videreutvikler – etter mitt skjønn – klasseforskjeller mellom eliten og resten av befolkningen. Og jeg mener at dagens praksis (skjevdeling), med åpenbare klasseforskjeller ved utdeling av fortjenestemedaljer, verken tjener kongehuset eller demokratiet! Det blir ”juggel og juks” som Hegnar så riktig påpeker.
Enten man har et kongehus, eller en annen statsform, så er det slik at det enkelte land alltid vil ha ”fortjenestemedaljer” i en eller annen form. Og slik vil det sikkert også alltid være i fremtiden.
Den eneste måten å få en mulig slutt på dette med at kongehuset (eventuelt annen statsform) stadfester klasseforskjeller på (skjevdeler) – er at det kun deles ut fortjenestemedaljer i gull – dvs at ordningen med fortjenestemedaljer i sølv utgår!
Da kan man risikere at mange kvinner og menn, som gjør store bragder – men tilhører de med midlere kompetanse og lønn (formue) – ikke får noen medaljer over hode. Javel – la gå med det, men da får i hvert fall Trygve Hegnar rett – det er og blir bare juggel og juks!
Dog – jeg tror det blir mindre juggel og juks med et fullverdig demokrati og en annen statsform! Omgangskretsen til demokratisk valgte ledere, vil sikkert ikke så ensidig begrense seg til finans- og utdanningseliten!
onsdag 23. juni 2010
Rettssikkerhet?
Nok et eksempel på hvordan dommere, domstoler og rettssikkerheten fungerer i praksis. Riktig nok er hendelsen fra USA, men saken viser til overmål;
- Hvordan klassejusen fungerer (de rike vil og skal få mer)
- Hvordan personlige motiv kan påvirke en rettsavgjørelse basert på tilfeldig skjønn (farse) – og ikke ut fra nasjonale interesser, demokratiske vedtak og hvordan lovverket skal forstås
- Trolig ligger det ”brorskapsbånd”/ eventuelt lojalitet mot forretningsvenner i denne dommerens rettsavgjørelse (felles interesser)
Sånn sett følger denne dommeren et mønster hvor saken like godt kunne vært hentet ut fra det norske rettsystem. Nyhetene forteller følgende i dag, sitat;
Dommer hadde oljeinteresser (av Stine Barstad)
Den føderale dommeren som i går overprøvde Obamas boreforbud, hadde selv aksjer i oljeindustrien.
Dommer Martin Feldman, som i går konkluderte med at Obama ikke hadde grunnlag for å forby all dypvannsboring i seks måneder, hadde selv interesser i oljebransjen, skriver nyhetsbyrået AP.
Miljøorganisasjoner har i dag hevdet at beslutningen må oppheves på grunn av Feldmans mulige interessekonflikter. De peker på at dommeren oppga i deklareringsskjemaer for 2008 at han eide aksjer i Transocean, som også er involvert i ulykkesbrønnen i Mexicogulfen.
Feldmann solgte samme året sine aksjer i Haliburton. Han skal også ha hatt aksjer i Ocean Energy, Quicksilver Resources, Prospect Energy, Peabody Energy, Pengrowth Energy Trust, Atlas Energy Resources, og Parker Drilling.
Sitat slutt!
Hvordan skal folk kunne få tillit til vårt markedsliberalistiske lov og rett-system – styrt av grådighet?
Når skal vi få et kontrollorgan (tilsyn) som kan kontrollere at rettssikkerheten fungerer som den skal? Og når skal dommere kunne miste sin immunitet, og blir stilt til ansvar rettslig når de opptrer i strid med demokratisk vedtatte retningslinjer for lov og rett?
Og endelig - når skal rettssikkerhet bli et tema i internasjonal politikk?
- Hvordan klassejusen fungerer (de rike vil og skal få mer)
- Hvordan personlige motiv kan påvirke en rettsavgjørelse basert på tilfeldig skjønn (farse) – og ikke ut fra nasjonale interesser, demokratiske vedtak og hvordan lovverket skal forstås
- Trolig ligger det ”brorskapsbånd”/ eventuelt lojalitet mot forretningsvenner i denne dommerens rettsavgjørelse (felles interesser)
Sånn sett følger denne dommeren et mønster hvor saken like godt kunne vært hentet ut fra det norske rettsystem. Nyhetene forteller følgende i dag, sitat;
Dommer hadde oljeinteresser (av Stine Barstad)
Den føderale dommeren som i går overprøvde Obamas boreforbud, hadde selv aksjer i oljeindustrien.
Dommer Martin Feldman, som i går konkluderte med at Obama ikke hadde grunnlag for å forby all dypvannsboring i seks måneder, hadde selv interesser i oljebransjen, skriver nyhetsbyrået AP.
Miljøorganisasjoner har i dag hevdet at beslutningen må oppheves på grunn av Feldmans mulige interessekonflikter. De peker på at dommeren oppga i deklareringsskjemaer for 2008 at han eide aksjer i Transocean, som også er involvert i ulykkesbrønnen i Mexicogulfen.
Feldmann solgte samme året sine aksjer i Haliburton. Han skal også ha hatt aksjer i Ocean Energy, Quicksilver Resources, Prospect Energy, Peabody Energy, Pengrowth Energy Trust, Atlas Energy Resources, og Parker Drilling.
Sitat slutt!
Hvordan skal folk kunne få tillit til vårt markedsliberalistiske lov og rett-system – styrt av grådighet?
Når skal vi få et kontrollorgan (tilsyn) som kan kontrollere at rettssikkerheten fungerer som den skal? Og når skal dommere kunne miste sin immunitet, og blir stilt til ansvar rettslig når de opptrer i strid med demokratisk vedtatte retningslinjer for lov og rett?
Og endelig - når skal rettssikkerhet bli et tema i internasjonal politikk?
mandag 21. juni 2010
Ad rettssikkerheten i Norge!
Jf en undersøkelse utført av TV 2, fremgår det at følgende spørsmål ble stilt våre Stortingsrepresentanter på Stortinget;
– ”Er rettsikkerheten god nok for mennesker som av ulike årsaker opplever at de ikke får innfridd sine lovmessige rettigheter”?
Ni av ti stortingspolitikere svarer da ”nei”.
Generelt et det slik at rettssikkerheten i Norge er altfor dårlig – spesielt i rettsapparatet! Dommerne følger som hovedregel ikke ord og tekst i lovverket, lover som Stortinget har vedtatt gjennom demokratiske prosesser, men baserer sine avgjørelser som oftest på tilfeldig synsing – ofte med meget stor grad av klassejus/ brorskapsjus! I sine synsinger, benytter domstolene som oftest private ”sakkyndige/ granskere” (dvs personer som ikke er bundet av norsk lov – og som samtidig er gitt immunitet mot å bli straffeforfulgt ved uredelig/ uriktig håndverk).
Hvordan de sakkyndige kan operere - kom veldig godt til syne under prosessen mot Gerd Liv Valla. Da kom det frem at de sakkyndige benytter seg av hemmelige vitner, udokumenterte påstander, tilfeldige postulater, i spedt egne politiske holdninger og syn osv. Den verste mangelen ved bruk av sakkyndige, er at de sakkyndige ikke er underlagt noen form for regler, eller etiske og moralske standarder for hvordan de skal jobbe osv. De står i prinsippet helt fritt – og uten kontroll i forhold til eksempelvis mulig korrupsjon/ korrupsjonkulturer og lignende.
Jeg er meget forundret at ikke 10 av 10 Stortingsrepresentanter svarte nei da de ble spurt. Det er ikke mulig av et anstendig menneske i Norge å påstå at rettssikkerheten i Norge er god!
– ”Er rettsikkerheten god nok for mennesker som av ulike årsaker opplever at de ikke får innfridd sine lovmessige rettigheter”?
Ni av ti stortingspolitikere svarer da ”nei”.
Generelt et det slik at rettssikkerheten i Norge er altfor dårlig – spesielt i rettsapparatet! Dommerne følger som hovedregel ikke ord og tekst i lovverket, lover som Stortinget har vedtatt gjennom demokratiske prosesser, men baserer sine avgjørelser som oftest på tilfeldig synsing – ofte med meget stor grad av klassejus/ brorskapsjus! I sine synsinger, benytter domstolene som oftest private ”sakkyndige/ granskere” (dvs personer som ikke er bundet av norsk lov – og som samtidig er gitt immunitet mot å bli straffeforfulgt ved uredelig/ uriktig håndverk).
Hvordan de sakkyndige kan operere - kom veldig godt til syne under prosessen mot Gerd Liv Valla. Da kom det frem at de sakkyndige benytter seg av hemmelige vitner, udokumenterte påstander, tilfeldige postulater, i spedt egne politiske holdninger og syn osv. Den verste mangelen ved bruk av sakkyndige, er at de sakkyndige ikke er underlagt noen form for regler, eller etiske og moralske standarder for hvordan de skal jobbe osv. De står i prinsippet helt fritt – og uten kontroll i forhold til eksempelvis mulig korrupsjon/ korrupsjonkulturer og lignende.
Jeg er meget forundret at ikke 10 av 10 Stortingsrepresentanter svarte nei da de ble spurt. Det er ikke mulig av et anstendig menneske i Norge å påstå at rettssikkerheten i Norge er god!
Vi ha tilbake Statens vegvesen!
I Sverige tok politikerne for neon år siden tilbake styringen og kontrollen med de oppgavene som det svenske statlige Vägverket utførte tidligere. Svenskene har hatt sitt ”Mesta”, konkurransesetting, anbud mv – men fant ut at det var en dårlig løsning for landet og innnbyggerne – og tok oppgavene og ansvaret tilbake. Og innbyggerne fikk merke et betydelig oppsving på veivedlikehold og brøyting straks Vägverket tok tilbake de arbeidsoppgavene de tidligere hadde.
Det manglet derfor ikke på advarsler mot å dele opp statens vegvesen i Norge – basert på kunnskap fra Sverige, men Bondevik II-regjeringen vendte det døve øret til. Markedsøkonomi, New Public Management, og omorganiseringer (EU-politikk) var viktigere.
Nå har tre Stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet blitt enige om at Bondevik II-regjeringen foretok et feilgrep da drifts- og vedlikeholdsavdelingen i Statens Vegvesen ble lagt ned, og selskapet Mesta ble opprettet. En viktig erkjennelse som fortjener en stor honnør!
LO Stats fylkeskartell i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus, har i lengre tid påpekt utviklingen i Sverige, og anmodet om å reorganisere Statens Vegvesen tilbake til den opprinnelige forvaltningen, og tilbakeføre produksjons- og vedlikeholdsavdelingene tilbake til Statens vegvesen. Nå ser det ut til at fylkeskartellenes standpunkt er blitt hørt!
Dette er en viktig milepel på veien til å få satt Statens vegvesen i stand til å ta det helhetlige ansvaret for statens vegnett! Det er å håpe at de tre Stortingsrepresentantene får sitt forslag vedtatt!
Det manglet derfor ikke på advarsler mot å dele opp statens vegvesen i Norge – basert på kunnskap fra Sverige, men Bondevik II-regjeringen vendte det døve øret til. Markedsøkonomi, New Public Management, og omorganiseringer (EU-politikk) var viktigere.
Nå har tre Stortingsrepresentanter fra Arbeiderpartiet blitt enige om at Bondevik II-regjeringen foretok et feilgrep da drifts- og vedlikeholdsavdelingen i Statens Vegvesen ble lagt ned, og selskapet Mesta ble opprettet. En viktig erkjennelse som fortjener en stor honnør!
LO Stats fylkeskartell i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus, har i lengre tid påpekt utviklingen i Sverige, og anmodet om å reorganisere Statens Vegvesen tilbake til den opprinnelige forvaltningen, og tilbakeføre produksjons- og vedlikeholdsavdelingene tilbake til Statens vegvesen. Nå ser det ut til at fylkeskartellenes standpunkt er blitt hørt!
Dette er en viktig milepel på veien til å få satt Statens vegvesen i stand til å ta det helhetlige ansvaret for statens vegnett! Det er å håpe at de tre Stortingsrepresentantene får sitt forslag vedtatt!
søndag 20. juni 2010
Jevnaker-konflikten må få et etterspill, også politisk!
Den 10 uker lange streiken hos entreprenørfirmaet Åsmund Pettersen & sønn er slutt – uten resultat. Dette er en skremmende utvikling! De organiserte arbeiderne streiket for retten til å få en tariffavtale. Årsaken til at arbeidsgiveren ikke ville underskrive en tariffavtale – er kostnader knyttet til avtalefestet pensjon (AFP)! Streiken ble støttet av så vel Norsk arbeidsmandsforbund som av LO.
Årsaken til at streiken ble avblåst, er at bedriften har drevet med utstrakt streikebryteri. Firmaet Åsmund Pettersen & sønn på Jevnaker har gått til det skritt å ansatte nye folk etter at deler av arbeidsstokken gikk ut i streik. Og det hevdes i tillegg at kommuner har gitt oppdrag til Åsmund Pettersen & sønn etter at konflikten startet. Hvor er politikerne i forhold til konfliktretten og arbeidstakerne? Dette er meget skuffende gjort av politikerne i angjeldende kommune(r)!
Det interessante i denne saken, er de st borgerlige partiene (ikke uventet) støttet Åsmund Pettersen & sønn fullt ut i denne saken – med Fremskrittspartiet (Frp) i spissen. Men det er bra at Fremskrittspartiet viser frem sitt sanne ansikt – så arbeiderfiendtlige som de er. Det bør kunne spore til ytterligere fall på meningsmåligene.
Det mest skuffende i denne saken er at partiene som står nærmest LO ikke har gjort mer enn de har i denne saken! Spesielt – som nevnt - det forhold at kommuner har gitt oppdrag til Åsmund Pettersen og sønn under konflikten uten synlig motstand. Det må få et politisk etterspill – og krav om at saken forfølges politisk inntil saken mot Åsmund Pettersen & sønn er løst!
Arbeiderpartiet – og de rød-grønne er helt avhengig av LO for vinne valg – har de lokale politikerne glemt det?
Parallelt har Arbeidstilsynet har i disse dager avdekket det trolig verste tilfellet av sosial dumping i Norge i disse dager. Det viser seg at byggefirmaet HA Bygg AS på Herøy har betalt lønn helt ned i kr 7.70 pr time til bulgarske arbeidere!
De med midlere/ lavere kompetanse rammes først!
Det føres i dag en meget aggressiv kampanje mot arbeidstakere verden over – med mål om økte forskjeller i arbeidslivet – inklusive sosial dumping på lønns- og arbeidsvilkår! De med midlere/ lavere kompetanse rammes først i denne kampanjen. men erfaringene fra England under/ etter Thatcher-regimet, viser at også middelklassen blir ofret når nyliberalistene finner det for godt – og det ikke mulig å hente særlig mer hos arbeiderklassen!
Jeg husker ikke om det var på slutten av 80-tallet, eller om det var i begynnelsen på 90-tallet, men det var snakk om i media at en kommune skulle sette ut renholdet på anbud. Jeg traff da en varaordfører i angjeldende kommune, og som tilhørte Arbeiderpartiet politisk. Jeg forsøkte da å advare mot slik anbudsutsetting - ut fra at det kunne bety dårligere lønns- og arbeidsvilkår for renholdsbetjentene, og anbefalte da Arbeiderpartiet om å si nei til et slikt forslag. Da svarte denne varaordføreren (omtrent) slik; ”Det kan vi ikke. Det er så mye penger å spare for kommunen ved bruk å ta i bruk anbud, at dette forslaget er helt nødvendig å vedta for at kommunen skal klare andre forpliktelser. Dessuten handler jo dette bare om noen vaskekjerringer”.
Etter innføring av markedsøkonomi og nyliberalistiske holdninger, samt regnskapssystemer knyttet til New Public Management, ser vi at det foregår et systematisk angrep og sosial dumping på yrkesgrupper som normalt rekrutteres blant arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning. Dette er høyrepolitikk på sitt verste, og er samtidig EUs sin overordnede politikk – å fremskaffe en ny underklasse (fattigklasse). Da er det tragisk å registrere at arbeidere, som er kommet seg inn i posisjoner i Arbeiderpartiet omtaler disse arbeidstakerne som vi snakker om - at ”det handler jo bare om noen…”, og dermed har disse representantene adoptert høyrepartienes ideologi og tankegods!
Prisen for at Norge har vedtatt å implementere EUs tjenestedirektiv?
Norge har vedtatt å implementere EUs tjenestedirektiv i norsk lovgivning – det sørget Jens Stoltenberg for! Han garanterte samtidig for at det ikke skulle medføre mer sosial dumping (og hva om/ når det eventuelt blir regjeringsskifte?). Hva er det som skjer nå?
Det er klart at arbeidsgiversiden etter å ha ”vunnet” saken på Jevnaker vil bli tøffere enn noen gang – mot arbeidstakere. Og Åsmund Pettersen & sønn gjør jo egentlig bare det EU-landene har bedt sine medlemsland om å gjøre – og som er ønskelig fra EU sin side at EØS-landene følger opp. Det vil si å drive en massiv sosial dumping, fagforeningsknusing og knallhard beskjæring av lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i yrkesgrupper med lavere og midlere utdanning og inntekt. Det kan firmaer med holdninger og etikk tilsvarende som Åsmund Pettersen & sønn trygt gjøre – for EU-domstolen har talt – og de sier at slik skal det være (de har EUs domstol i ryggen)! Det er helt legalt ut fra EUs tjenestedirektiv (å drive sosial dumping), et direktiv som har sitt utspring i de fire frihetene – fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.
Åsmund Pettersen & sønn har vunnet over fagforeningen, og har nådd frem med sosial dumping, og de ”knuser” streikeretten som virkemiddel! Åsmund Pettersen & sønn er blitt seierherren på EUs politikk i Norge – dvs i form av sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår! Gjett om Åsmund Pettersen & sønn kommer til å bli hyllet av og blant de mer eller mindre useriøse arbeidsgiverne. Om resultatet blir stående - er det fritt frem for arbeidsgiversiden å fremme en politikk som har som formål å knuse den norske fagbevegelsen – slik nyliberalistene mer eller mindre har greid det i EU! Åsmund Pettersen & sønn har sågar fått medhold i at streikebryteri er helt legalt – ”det handler jo bare om noen arbeidere” - for å forfølge tankegangen til en tidligere varaordfører.
Historie
Historien forteller oss om hvordan arbeidstakere har måttet kjempet for å oppnå anstendige lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Og disse konfliktene ble gjennomført da stor fattigdom preget arbeiderfamiliene, men de sto på og vant frem til slutt. Kampen for en inntekt som er til å leve av vant over fattigdommen.
Randsfjord-konflikten varte fra 1930 til 1934, og handlet om retten til å få tegnet en tariffavtale for fløtere og skogarbeidere.
Fra 1929 til 1931 (22 mnd) ble Folldal-konflikten gjennomført, og handlet om retten til å få en tariffavtale for gruvearbeiderne i Folldal gruver.
Kampen om retten til en tariffavtale hos Åsmund Pettersen & sønn, handler om at vi arbeidstakere må stå sammen og vinne frem med den samme iver og glød som de streikende arbeidstakerne gjorde det ved Randsfjord og i Folldal. Og det handler om en lojalitet fra norske arbeidstakere med de som har vært i streik gjennom å boikotte Åsmund Pettersen & sønn inntil en tariffavtale er innvilget og undertenget.
Streikevåpenet må revurderes!
Jevnaker-konflikten aktualiserer to problemstillinger!
Den ene er at det må bli innført tariffavgift ovenfor (snylterne) de uorganiserte! Dette kan være et virkemiddel for å gjøre det enklere å få opprettet/ beholde inngåtte tariffavtaler.
Det andre er å gi streikeretten et reelt innhold, dvs vi kan ikke akseptere at streikebryteri blir legalisert – for da vil ikke streikevåpenet lengre ha noe verdi!
Sympatistreik blant leverandører og underleverandører er et av de tiltakene det snakkes om som virkemiddel mot arbeidstakere på nivået med Åsmund Pettersen & sønn.
Det må i hvert fall være et ufravikelig krav ovenfor arbeidsgivere – med umiddelbar virkning - at innen det offentlige (kommuner, fylkeskommer, staten), må det være krav til ordnede lønns- og arbeidsvilkår hos både leverandører og underleverandører.
LO-leder Roar Flåthen har signalisert at det kan bli foretatt en grunndigere evaluering både av Jevnaker-konflikten, og av streikevåpenet i sin helhet - slik som arbeidslivet generelt synes å utvikle seg!
Nå må de norske arbeidstakere samlet kjenne sin besøkelsestid – ellers ender vi opp slik som i EU-landene i disse dage, dvs med kutt i lønninger og kutt i velferdsordninger – dvs en demontering av velferdssamfunnet! Norge trenger seriøse arbeidsgivere med respekt for sine arbeidstakere og deres behov – vi trenger ikke Åsmund Pettersen & sønn – og likesinnede! Måtte han bli den eneste!
Arbeiderpartiet må bestemme seg for de skal være et parti for arbeidstakere eller ikke – det er ikke mulig å tjene to herrer samtidig!
Årsaken til at streiken ble avblåst, er at bedriften har drevet med utstrakt streikebryteri. Firmaet Åsmund Pettersen & sønn på Jevnaker har gått til det skritt å ansatte nye folk etter at deler av arbeidsstokken gikk ut i streik. Og det hevdes i tillegg at kommuner har gitt oppdrag til Åsmund Pettersen & sønn etter at konflikten startet. Hvor er politikerne i forhold til konfliktretten og arbeidstakerne? Dette er meget skuffende gjort av politikerne i angjeldende kommune(r)!
Det interessante i denne saken, er de st borgerlige partiene (ikke uventet) støttet Åsmund Pettersen & sønn fullt ut i denne saken – med Fremskrittspartiet (Frp) i spissen. Men det er bra at Fremskrittspartiet viser frem sitt sanne ansikt – så arbeiderfiendtlige som de er. Det bør kunne spore til ytterligere fall på meningsmåligene.
Det mest skuffende i denne saken er at partiene som står nærmest LO ikke har gjort mer enn de har i denne saken! Spesielt – som nevnt - det forhold at kommuner har gitt oppdrag til Åsmund Pettersen og sønn under konflikten uten synlig motstand. Det må få et politisk etterspill – og krav om at saken forfølges politisk inntil saken mot Åsmund Pettersen & sønn er løst!
Arbeiderpartiet – og de rød-grønne er helt avhengig av LO for vinne valg – har de lokale politikerne glemt det?
Parallelt har Arbeidstilsynet har i disse dager avdekket det trolig verste tilfellet av sosial dumping i Norge i disse dager. Det viser seg at byggefirmaet HA Bygg AS på Herøy har betalt lønn helt ned i kr 7.70 pr time til bulgarske arbeidere!
De med midlere/ lavere kompetanse rammes først!
Det føres i dag en meget aggressiv kampanje mot arbeidstakere verden over – med mål om økte forskjeller i arbeidslivet – inklusive sosial dumping på lønns- og arbeidsvilkår! De med midlere/ lavere kompetanse rammes først i denne kampanjen. men erfaringene fra England under/ etter Thatcher-regimet, viser at også middelklassen blir ofret når nyliberalistene finner det for godt – og det ikke mulig å hente særlig mer hos arbeiderklassen!
Jeg husker ikke om det var på slutten av 80-tallet, eller om det var i begynnelsen på 90-tallet, men det var snakk om i media at en kommune skulle sette ut renholdet på anbud. Jeg traff da en varaordfører i angjeldende kommune, og som tilhørte Arbeiderpartiet politisk. Jeg forsøkte da å advare mot slik anbudsutsetting - ut fra at det kunne bety dårligere lønns- og arbeidsvilkår for renholdsbetjentene, og anbefalte da Arbeiderpartiet om å si nei til et slikt forslag. Da svarte denne varaordføreren (omtrent) slik; ”Det kan vi ikke. Det er så mye penger å spare for kommunen ved bruk å ta i bruk anbud, at dette forslaget er helt nødvendig å vedta for at kommunen skal klare andre forpliktelser. Dessuten handler jo dette bare om noen vaskekjerringer”.
Etter innføring av markedsøkonomi og nyliberalistiske holdninger, samt regnskapssystemer knyttet til New Public Management, ser vi at det foregår et systematisk angrep og sosial dumping på yrkesgrupper som normalt rekrutteres blant arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning. Dette er høyrepolitikk på sitt verste, og er samtidig EUs sin overordnede politikk – å fremskaffe en ny underklasse (fattigklasse). Da er det tragisk å registrere at arbeidere, som er kommet seg inn i posisjoner i Arbeiderpartiet omtaler disse arbeidstakerne som vi snakker om - at ”det handler jo bare om noen…”, og dermed har disse representantene adoptert høyrepartienes ideologi og tankegods!
Prisen for at Norge har vedtatt å implementere EUs tjenestedirektiv?
Norge har vedtatt å implementere EUs tjenestedirektiv i norsk lovgivning – det sørget Jens Stoltenberg for! Han garanterte samtidig for at det ikke skulle medføre mer sosial dumping (og hva om/ når det eventuelt blir regjeringsskifte?). Hva er det som skjer nå?
Det er klart at arbeidsgiversiden etter å ha ”vunnet” saken på Jevnaker vil bli tøffere enn noen gang – mot arbeidstakere. Og Åsmund Pettersen & sønn gjør jo egentlig bare det EU-landene har bedt sine medlemsland om å gjøre – og som er ønskelig fra EU sin side at EØS-landene følger opp. Det vil si å drive en massiv sosial dumping, fagforeningsknusing og knallhard beskjæring av lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i yrkesgrupper med lavere og midlere utdanning og inntekt. Det kan firmaer med holdninger og etikk tilsvarende som Åsmund Pettersen & sønn trygt gjøre – for EU-domstolen har talt – og de sier at slik skal det være (de har EUs domstol i ryggen)! Det er helt legalt ut fra EUs tjenestedirektiv (å drive sosial dumping), et direktiv som har sitt utspring i de fire frihetene – fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.
Åsmund Pettersen & sønn har vunnet over fagforeningen, og har nådd frem med sosial dumping, og de ”knuser” streikeretten som virkemiddel! Åsmund Pettersen & sønn er blitt seierherren på EUs politikk i Norge – dvs i form av sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår! Gjett om Åsmund Pettersen & sønn kommer til å bli hyllet av og blant de mer eller mindre useriøse arbeidsgiverne. Om resultatet blir stående - er det fritt frem for arbeidsgiversiden å fremme en politikk som har som formål å knuse den norske fagbevegelsen – slik nyliberalistene mer eller mindre har greid det i EU! Åsmund Pettersen & sønn har sågar fått medhold i at streikebryteri er helt legalt – ”det handler jo bare om noen arbeidere” - for å forfølge tankegangen til en tidligere varaordfører.
Historie
Historien forteller oss om hvordan arbeidstakere har måttet kjempet for å oppnå anstendige lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Og disse konfliktene ble gjennomført da stor fattigdom preget arbeiderfamiliene, men de sto på og vant frem til slutt. Kampen for en inntekt som er til å leve av vant over fattigdommen.
Randsfjord-konflikten varte fra 1930 til 1934, og handlet om retten til å få tegnet en tariffavtale for fløtere og skogarbeidere.
Fra 1929 til 1931 (22 mnd) ble Folldal-konflikten gjennomført, og handlet om retten til å få en tariffavtale for gruvearbeiderne i Folldal gruver.
Kampen om retten til en tariffavtale hos Åsmund Pettersen & sønn, handler om at vi arbeidstakere må stå sammen og vinne frem med den samme iver og glød som de streikende arbeidstakerne gjorde det ved Randsfjord og i Folldal. Og det handler om en lojalitet fra norske arbeidstakere med de som har vært i streik gjennom å boikotte Åsmund Pettersen & sønn inntil en tariffavtale er innvilget og undertenget.
Streikevåpenet må revurderes!
Jevnaker-konflikten aktualiserer to problemstillinger!
Den ene er at det må bli innført tariffavgift ovenfor (snylterne) de uorganiserte! Dette kan være et virkemiddel for å gjøre det enklere å få opprettet/ beholde inngåtte tariffavtaler.
Det andre er å gi streikeretten et reelt innhold, dvs vi kan ikke akseptere at streikebryteri blir legalisert – for da vil ikke streikevåpenet lengre ha noe verdi!
Sympatistreik blant leverandører og underleverandører er et av de tiltakene det snakkes om som virkemiddel mot arbeidstakere på nivået med Åsmund Pettersen & sønn.
Det må i hvert fall være et ufravikelig krav ovenfor arbeidsgivere – med umiddelbar virkning - at innen det offentlige (kommuner, fylkeskommer, staten), må det være krav til ordnede lønns- og arbeidsvilkår hos både leverandører og underleverandører.
LO-leder Roar Flåthen har signalisert at det kan bli foretatt en grunndigere evaluering både av Jevnaker-konflikten, og av streikevåpenet i sin helhet - slik som arbeidslivet generelt synes å utvikle seg!
Nå må de norske arbeidstakere samlet kjenne sin besøkelsestid – ellers ender vi opp slik som i EU-landene i disse dage, dvs med kutt i lønninger og kutt i velferdsordninger – dvs en demontering av velferdssamfunnet! Norge trenger seriøse arbeidsgivere med respekt for sine arbeidstakere og deres behov – vi trenger ikke Åsmund Pettersen & sønn – og likesinnede! Måtte han bli den eneste!
Arbeiderpartiet må bestemme seg for de skal være et parti for arbeidstakere eller ikke – det er ikke mulig å tjene to herrer samtidig!
lørdag 19. juni 2010
Høyre går frem - Fremskrittspartiet går tilbake!
Tegneren ”Herb” har en god illustrert tegning i Oppland arbeiderblad den 18.06, en treffende tegning som kan være en god forklaring på Høyres fremgang i disse dager.
Tegningen viser Høyre-leder Erna Solberg og Per Kristian Foss, som sitter godt bundet til masta på en båt (båten med navnet ”Høyre”), og som seiler på en ”stor blå bølge”. Tegningen har fått navnet ”På høyrebølgen”. På seilet står følgende (meget godt formulerte) tekst; ”Den som ingenting gjør, gjør ingenting galt”! Hvor på Erna formaner til Per Kristian at ”sitt stille i båten”.
Og akkurat det er problemet hos opposisjonen i disse dager – de gjør ingenting, og virker helt tafatte!
Det kan ha to forklaringer;
- Den ene er at Stoltenberg III-regjeringen har lagt seg så langt til høyre politisk – dvs et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiets politikk – som gjør at det ikke er mulig å drive opposisjonspolitikk for opposisjonen. (Det er vanskelig å drive opposisjon på egen politikk og standpunkter.
- Det andre er at høyrepolitikken har fått meget dårlige kår i USA og i EU – etter at høyrepolitikere har lagt grunnlaget for – og skapt en gedigen finanskrise for finanseliten. Og at det dermed har oppstått en internasjonal ide-tørke på ny høyrepolitikk. Det kan virke som om norske høyrepolitikerne ikke er oppfinnsomme nok/ eller har evner til å ha egne tanker og meninger – slik at de er avhengig av å blåkopiere høyrepolitikk fra høyrepartier i andre land for å kunne tilegne seg standpunkter på hva de skal mene her i Norge. (Det er oppstått en mangel på politiske forbilder).
Jeg har tidligere skrevet om at etter tidligere president George W. Bush gikk av som president i USA, er det fullstendig idetørke i Fremskrittspartiet – det er fullstendig stopp. Og jeg har så langt fått rett i den påstanden. Etter Stortingsvalget høsten 2009 har Fremskrittspartiet knapt vært i mediene med utspill, men bare ”kokt suppe på gammel spiker”.
En ting er i hvert fall sikkert. Man merker at Sosialistisk venstreparti og Senderparti har fått mindre oppslutning og dermed mindre Stortingsgrupper etter valget i 2009!!! Og i tillegg at ”noen” fikk fjernet Gerd Liv Valla som LO leder og medlem av Arbeiderpartis sentralstyre. Arbeiderpartiet har politisk manøvrert seg meget kraftig til høyre etter valget i 2009 (noe som også gradvis skjedde etter at Gerd Liv Valla gikk av i 2007).
Da Tony Blair ble statsminister i Storbritannia – observerte jeg at Jens Stoltenberg var full av beundring for Tony Blair og Blairs politikk. Tony Blair førte Labour langt til høyre politisk når han tok over makten – politisk på nivå med Høyres politikk i Norge, men var likevel en sterk motvekt mot Thatcherismen (Margareth Thatcher) som tilsvarte Fremskrittspartiets politikk her i Norge. Da Stoltenberg dannet Stoltenberg I-regjeringen i 2000 – var den politisk en slags ”Blair-kopi”. En politikk som velgerne sa meget klart nei til ved Stortingsvalget i 2001.
Under valgkampen til nåværende president i USA, Barack Obama, ble Jens Stoltenberg også helt betatt av Obamas valgkamp og politikk. Barack Obamas politikk er – målt mot norsk politikk – en mellomting mellom Erna Solberg (Høyre) og Siv Jensen (Fremskrittspartiet). Det å legge bak seg Arbeiderpartiets grunnleggende ideologi og politisk fundament – til fordel for høyrepolitikk/ New Public Management - straffer seg på dagens meningsmålinger for Arbeiderpartiet.
Men en ting skal Stoltenberg III-regjeringen ha – i motsetning til opposisjonen – de ”gjør de noe” (selv om jeg er sterkt uenig i den høyrevridningen (New Public Management-preget) som mye av den politikken til Stolternberg III-regjeringen fører har fått.
Forleden ble det stilt mistillitsforslag mot statsråd Terje Riis-Johansen (Sp). Grunnlaget var mistilliten var en slags ”millimetermåling” på graden av hva slags informasjon Stortinget (opposisjonen) hadde fått angående renseanlegget på Mongstad. En sak som jeg mener har kommet helt ut av sine proporsjoner! Og hvem fremsatte mistillitsforslaget – jo selvsagt Fremskrittspartiets Siv Jensen (de øvrige partilederne er selvsagt kloke nok til kun å støtte forslaget – ikke fremsette det).
Men er ikke dette løpet fra opposisjonen et misbruk på instituttet om bruk av ”mistillitsforslag”? Er slik ”millimetermåling” - på grad av informasjon - grunnlag nok for å fremme mistillit? Burde ikke en kritikk/ refs vært nok? Hva er realitetene i saken?
Jeg registrerte at Siv Jensen forsøkte å hausse opp saken i media – helt ut av sakens proporsjoner (med litt støtte fra Erna Solberg). Jeg mener denne saken er meget betydelig overdrevet av opposisjonen! Men det er vel slik at når opposisjonen ikke har noen politikk å drive opposisjon på, så er det vel den eneste måten å få oppmerksomhet på å fremme mistillitsforslag.
Når opposisjonspartiene (Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre) lever etter prinsippet at ”den som ingenting gjør, gjør ingenting galt”, så kan heller ikke opposisjonen være/ bli noe korrektiv til regjeringen og regjerings politikk heller.
Nå er det sommerferie på Stortinget, og vi velgere vil politisk ha en like stille sommer som den vi har hatt det etter valget i 2009. Med en totalt handlingslammet opposisjon, og med en opposisjon full av mangler på alternative politisk standpunkter – og med en internasjonal tørke på høyrepolitiske ideer (som kan kopieres og overføres til Norge), så blir det en tam sommer. Høyrepolitikken og Ne Public Management-tenkningen tar jo Stoltenberg III-regjeringen seg av uavhengig av opposisjonen!
God Sommer!
Tegningen viser Høyre-leder Erna Solberg og Per Kristian Foss, som sitter godt bundet til masta på en båt (båten med navnet ”Høyre”), og som seiler på en ”stor blå bølge”. Tegningen har fått navnet ”På høyrebølgen”. På seilet står følgende (meget godt formulerte) tekst; ”Den som ingenting gjør, gjør ingenting galt”! Hvor på Erna formaner til Per Kristian at ”sitt stille i båten”.
Og akkurat det er problemet hos opposisjonen i disse dager – de gjør ingenting, og virker helt tafatte!
Det kan ha to forklaringer;
- Den ene er at Stoltenberg III-regjeringen har lagt seg så langt til høyre politisk – dvs et sted mellom Høyre og Fremskrittspartiets politikk – som gjør at det ikke er mulig å drive opposisjonspolitikk for opposisjonen. (Det er vanskelig å drive opposisjon på egen politikk og standpunkter.
- Det andre er at høyrepolitikken har fått meget dårlige kår i USA og i EU – etter at høyrepolitikere har lagt grunnlaget for – og skapt en gedigen finanskrise for finanseliten. Og at det dermed har oppstått en internasjonal ide-tørke på ny høyrepolitikk. Det kan virke som om norske høyrepolitikerne ikke er oppfinnsomme nok/ eller har evner til å ha egne tanker og meninger – slik at de er avhengig av å blåkopiere høyrepolitikk fra høyrepartier i andre land for å kunne tilegne seg standpunkter på hva de skal mene her i Norge. (Det er oppstått en mangel på politiske forbilder).
Jeg har tidligere skrevet om at etter tidligere president George W. Bush gikk av som president i USA, er det fullstendig idetørke i Fremskrittspartiet – det er fullstendig stopp. Og jeg har så langt fått rett i den påstanden. Etter Stortingsvalget høsten 2009 har Fremskrittspartiet knapt vært i mediene med utspill, men bare ”kokt suppe på gammel spiker”.
En ting er i hvert fall sikkert. Man merker at Sosialistisk venstreparti og Senderparti har fått mindre oppslutning og dermed mindre Stortingsgrupper etter valget i 2009!!! Og i tillegg at ”noen” fikk fjernet Gerd Liv Valla som LO leder og medlem av Arbeiderpartis sentralstyre. Arbeiderpartiet har politisk manøvrert seg meget kraftig til høyre etter valget i 2009 (noe som også gradvis skjedde etter at Gerd Liv Valla gikk av i 2007).
Da Tony Blair ble statsminister i Storbritannia – observerte jeg at Jens Stoltenberg var full av beundring for Tony Blair og Blairs politikk. Tony Blair førte Labour langt til høyre politisk når han tok over makten – politisk på nivå med Høyres politikk i Norge, men var likevel en sterk motvekt mot Thatcherismen (Margareth Thatcher) som tilsvarte Fremskrittspartiets politikk her i Norge. Da Stoltenberg dannet Stoltenberg I-regjeringen i 2000 – var den politisk en slags ”Blair-kopi”. En politikk som velgerne sa meget klart nei til ved Stortingsvalget i 2001.
Under valgkampen til nåværende president i USA, Barack Obama, ble Jens Stoltenberg også helt betatt av Obamas valgkamp og politikk. Barack Obamas politikk er – målt mot norsk politikk – en mellomting mellom Erna Solberg (Høyre) og Siv Jensen (Fremskrittspartiet). Det å legge bak seg Arbeiderpartiets grunnleggende ideologi og politisk fundament – til fordel for høyrepolitikk/ New Public Management - straffer seg på dagens meningsmålinger for Arbeiderpartiet.
Men en ting skal Stoltenberg III-regjeringen ha – i motsetning til opposisjonen – de ”gjør de noe” (selv om jeg er sterkt uenig i den høyrevridningen (New Public Management-preget) som mye av den politikken til Stolternberg III-regjeringen fører har fått.
Forleden ble det stilt mistillitsforslag mot statsråd Terje Riis-Johansen (Sp). Grunnlaget var mistilliten var en slags ”millimetermåling” på graden av hva slags informasjon Stortinget (opposisjonen) hadde fått angående renseanlegget på Mongstad. En sak som jeg mener har kommet helt ut av sine proporsjoner! Og hvem fremsatte mistillitsforslaget – jo selvsagt Fremskrittspartiets Siv Jensen (de øvrige partilederne er selvsagt kloke nok til kun å støtte forslaget – ikke fremsette det).
Men er ikke dette løpet fra opposisjonen et misbruk på instituttet om bruk av ”mistillitsforslag”? Er slik ”millimetermåling” - på grad av informasjon - grunnlag nok for å fremme mistillit? Burde ikke en kritikk/ refs vært nok? Hva er realitetene i saken?
Jeg registrerte at Siv Jensen forsøkte å hausse opp saken i media – helt ut av sakens proporsjoner (med litt støtte fra Erna Solberg). Jeg mener denne saken er meget betydelig overdrevet av opposisjonen! Men det er vel slik at når opposisjonen ikke har noen politikk å drive opposisjon på, så er det vel den eneste måten å få oppmerksomhet på å fremme mistillitsforslag.
Når opposisjonspartiene (Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre) lever etter prinsippet at ”den som ingenting gjør, gjør ingenting galt”, så kan heller ikke opposisjonen være/ bli noe korrektiv til regjeringen og regjerings politikk heller.
Nå er det sommerferie på Stortinget, og vi velgere vil politisk ha en like stille sommer som den vi har hatt det etter valget i 2009. Med en totalt handlingslammet opposisjon, og med en opposisjon full av mangler på alternative politisk standpunkter – og med en internasjonal tørke på høyrepolitiske ideer (som kan kopieres og overføres til Norge), så blir det en tam sommer. Høyrepolitikken og Ne Public Management-tenkningen tar jo Stoltenberg III-regjeringen seg av uavhengig av opposisjonen!
God Sommer!
fredag 18. juni 2010
Om grunnlaget for årets streiker!
Felles for årsakene til årets streiker og lønnsforhandlinger, har vært/ er at arbeidsgiverne har gått til sterke angrep på arbeidstakernes sentrale forhandlingsrett og innholdet i flere av de sentrale inngåtte avtalene.
I flere av de gjennomførte/ pågående streikene har vi opplevd sterke påstander om streikebryteri, og/ eller forsøk på sådanne fra arbeidsgiversiden. Blant annet påstander om at enkelte arbeidsgivere har leid inn arbeidskraft utenfra til å overta de streikendes jobber. Respekten for partsforholdet forsøkes på denne måten undergravd. Arbeidsgiverne er blitt mer kyniske!
Regjeringens vedtak om å implementere EUs tjenestedirektiv, og dermed implementering av EU domstolenes avgjørelser i norsk lovgivning – innebærer en legalisering om at arbeidsgiversiden i sterkere grad kan forsøke å knuse fagbevegelsen, samt å forsøke å knuse arbeidstakernes opparbeidede rettigheter på lønns- og arbeidsvilkår. Det vil si å innføre legalisering av sosial dumping ovenfor arbeidstakere – spesielt innenfor yrker som normalt rekrutteres blant arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt.
Hvor hadde norske arbeidstakere stått i dag om ikke fagbevegelsen (LO) gjennom årene har fått kjempet igjennom stemmeretten for arbeidstakere, samt det lov- og avtaleverket vi har i dag (dvs dagens arbeidstvist/ tjenestetvistlov, tariffavtaler, ferielov, arbeidsmiljølov, sykepenger osv)?
I dag er det flere fagorganisasjoner på arbeidstakersiden, som står mer eller mindre på arbeidsgivernes side – og som sammen med arbeidsgiverne vil fjerne deler av den sentrale forhandlingsretten. De er så kortsiktige at de vil selge opparbeidede rettigheter mot penger. I tillegg er det mange arbeidstakere som velger å være uorganiserte – dvs snyltere!
Noen mener at ”streik” er utgått på dato, og slike signaler kommer gjerne fra utdanningseliten (som burde vite bedre), samt finanseliten. Mange av disse mener igjen at fagforeninger ikke skal engasjere seg i politiske saker – og det til tross for at fagforeningenes fundament – lovgivningen er et politisk anliggende. Lovgivning som er kommet i stand gjennom det faglig politiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. Det merkelig er at de samme personene som mener streik er utgått på dato/ at fagforeninger ikke skal arbeide politisk - nevner aldri at arbeidsgiverorganisasjonene må slutte å være politiske – eller at lockout (arbeidsgivernes virkemiddel) skal fjernes som et kampmiddel.
Slike ytringer som nevnt bærer preg av historieløshet! Man burde vite at arbeidstakerne sluttet seg til et organisert fellesskap i hovedsak i årene etter 1848 og frem til i dag. LO ble stiftet i 1899. Året etter besluttet arbeidsgiversiden å etablere Norsk arbeidsgiverforening – som senere har skiftet navn til Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Arbeidslivet er organisert med en arbeidsgiverside og en arbeidstakerside – og med et lovverk som gir partene ”kjøreregler”.
For tiden pågår det en streik blant vekterne. De krever å få oppjustert sin lønn til å bli 85 % av gjennomsnittelig industriarbeiders lønn, samt en opptrapping opp til industriarbeiderlønn over en periode på tre år.
Petter Furulund i NHO kommenterte dette kravet med å karakterisere motparten som ”barn i en leketøysbutikk” og at de tillitsvalgte var umodne. Han tilføyer også at arbeidsgiverne ikke har mer penger å gi enn det som allerede er tilbudt, og at Riksmeglingsmannen ble underrettet om dette før meglingen begynte.
Det er helt utrolig at en NHO-leder kan uttale seg på en slik måte! Det er jo en ren provokasjon som mer trigger konflikt mer enn å forsøke å dempe konflikter. Vekternes krav er ikke mer enn rett og rimelig – målt mot den lønnsmessige utviklingen arbeidstakere har oppnådd/ er i ferd med å oppnå i andre bransjer.
Streikevåpenet er derfor fortsatt viktig – det viser blant annet vekterstreiken!
Eller for å ta streiken i Operaen, her gikk regjeringen – ved statsråd Anniken Huitfeldt – tilbake på noe arbeidsgiver og arbeidstakerne er enige om. Saken gjaldt 6 kultursteder, hvor et partssammensatt utvalg var enige om en opptrappingsplan på lønn. Under tidligere kulturminister Trond Giskes tid, fikk 3 av kulturstedene hevet sine lønninger, og partene var enige om at nå skulle de 3 andre kulturstedene få det samme (deriblant Operaen) – noe departementet gav uttrykk for at de ville slutte seg til. Det virker derfor meget useriøst at Kulturdepartementet og statsråd Anniken Huitfeldt ved innledningen til årets oppgjør valgte å gå tilbake på det partene allerede hadde blitt enige om.
Det er ikke slik man forventer fra en rød-grønn regjering, men må vel ses i sammenheng med at den sittende regjeringen stort sett bare består av yngre statsråder, statssekretærer og rådgivere – med høy utdanning og dermed liten eller ingen erfaring fra annet enn politisk arbeid. Det er dog skremmende for utviklingen av partsforholdet i arbeidslivet at man politisk ikke respekterer inngått avtaler, og at man har så liten innsikt i spillereglene for tarifforhandlinger som omfatter arbeidstakersiden.
I dagens samfunn ville det være en ren ønsketenkning å forsøke å finne et annet egnet kampmiddel enn streik og lockout. Streik er et lovlig virkemiddel for arbeidstakerne, og lockout er et lovlig virkemiddel for arbeidsgiverne. Det er slik vi har organisert vårt arbeidsliv her i Norge – og lovgivningen politikerne har gitt oss - er arbeidsgiverne og arbeidstakernes kjøreregler for konfliktløsning. Dette er etablerte lover og regler som høyrepartiene og EU vil svekke ovenfor arbeidstakersiden – begrenset til arbeidstakere i yrker som i hovedsak rekrutteres fra arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt. Landet trenger derfor et sterkt LO for å motvirke at opparbeidede rettigheter, og velferdssamfunnet – som institusjon – smuldrer bort!
Høyrepartienes, finans- og utdanningselitens utspill om å overføre lokal lønnsforhandlinger til den enkelte virksomhet, samt innføre en ordning med lokal lønnsnemd for å fastsette lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere, vil være det samme som å føre oss tilbake til den tiden hvor arbeidstakere ”sto med lua i handa” ovenfor arbeidsgiveren. Dit skal vi aldri igjen!
Men streikevåpenet trengs å forsterkes og forbedres! Arbeidsgiversidens opptreden mange steder under årets mange tariffoppgjør nødvendiggjør en debatt om hvordan streikevåpenet kan forsterkes og forbedres!
I flere av de gjennomførte/ pågående streikene har vi opplevd sterke påstander om streikebryteri, og/ eller forsøk på sådanne fra arbeidsgiversiden. Blant annet påstander om at enkelte arbeidsgivere har leid inn arbeidskraft utenfra til å overta de streikendes jobber. Respekten for partsforholdet forsøkes på denne måten undergravd. Arbeidsgiverne er blitt mer kyniske!
Regjeringens vedtak om å implementere EUs tjenestedirektiv, og dermed implementering av EU domstolenes avgjørelser i norsk lovgivning – innebærer en legalisering om at arbeidsgiversiden i sterkere grad kan forsøke å knuse fagbevegelsen, samt å forsøke å knuse arbeidstakernes opparbeidede rettigheter på lønns- og arbeidsvilkår. Det vil si å innføre legalisering av sosial dumping ovenfor arbeidstakere – spesielt innenfor yrker som normalt rekrutteres blant arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt.
Hvor hadde norske arbeidstakere stått i dag om ikke fagbevegelsen (LO) gjennom årene har fått kjempet igjennom stemmeretten for arbeidstakere, samt det lov- og avtaleverket vi har i dag (dvs dagens arbeidstvist/ tjenestetvistlov, tariffavtaler, ferielov, arbeidsmiljølov, sykepenger osv)?
I dag er det flere fagorganisasjoner på arbeidstakersiden, som står mer eller mindre på arbeidsgivernes side – og som sammen med arbeidsgiverne vil fjerne deler av den sentrale forhandlingsretten. De er så kortsiktige at de vil selge opparbeidede rettigheter mot penger. I tillegg er det mange arbeidstakere som velger å være uorganiserte – dvs snyltere!
Noen mener at ”streik” er utgått på dato, og slike signaler kommer gjerne fra utdanningseliten (som burde vite bedre), samt finanseliten. Mange av disse mener igjen at fagforeninger ikke skal engasjere seg i politiske saker – og det til tross for at fagforeningenes fundament – lovgivningen er et politisk anliggende. Lovgivning som er kommet i stand gjennom det faglig politiske samarbeidet mellom LO og Arbeiderpartiet. Det merkelig er at de samme personene som mener streik er utgått på dato/ at fagforeninger ikke skal arbeide politisk - nevner aldri at arbeidsgiverorganisasjonene må slutte å være politiske – eller at lockout (arbeidsgivernes virkemiddel) skal fjernes som et kampmiddel.
Slike ytringer som nevnt bærer preg av historieløshet! Man burde vite at arbeidstakerne sluttet seg til et organisert fellesskap i hovedsak i årene etter 1848 og frem til i dag. LO ble stiftet i 1899. Året etter besluttet arbeidsgiversiden å etablere Norsk arbeidsgiverforening – som senere har skiftet navn til Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). Arbeidslivet er organisert med en arbeidsgiverside og en arbeidstakerside – og med et lovverk som gir partene ”kjøreregler”.
For tiden pågår det en streik blant vekterne. De krever å få oppjustert sin lønn til å bli 85 % av gjennomsnittelig industriarbeiders lønn, samt en opptrapping opp til industriarbeiderlønn over en periode på tre år.
Petter Furulund i NHO kommenterte dette kravet med å karakterisere motparten som ”barn i en leketøysbutikk” og at de tillitsvalgte var umodne. Han tilføyer også at arbeidsgiverne ikke har mer penger å gi enn det som allerede er tilbudt, og at Riksmeglingsmannen ble underrettet om dette før meglingen begynte.
Det er helt utrolig at en NHO-leder kan uttale seg på en slik måte! Det er jo en ren provokasjon som mer trigger konflikt mer enn å forsøke å dempe konflikter. Vekternes krav er ikke mer enn rett og rimelig – målt mot den lønnsmessige utviklingen arbeidstakere har oppnådd/ er i ferd med å oppnå i andre bransjer.
Streikevåpenet er derfor fortsatt viktig – det viser blant annet vekterstreiken!
Eller for å ta streiken i Operaen, her gikk regjeringen – ved statsråd Anniken Huitfeldt – tilbake på noe arbeidsgiver og arbeidstakerne er enige om. Saken gjaldt 6 kultursteder, hvor et partssammensatt utvalg var enige om en opptrappingsplan på lønn. Under tidligere kulturminister Trond Giskes tid, fikk 3 av kulturstedene hevet sine lønninger, og partene var enige om at nå skulle de 3 andre kulturstedene få det samme (deriblant Operaen) – noe departementet gav uttrykk for at de ville slutte seg til. Det virker derfor meget useriøst at Kulturdepartementet og statsråd Anniken Huitfeldt ved innledningen til årets oppgjør valgte å gå tilbake på det partene allerede hadde blitt enige om.
Det er ikke slik man forventer fra en rød-grønn regjering, men må vel ses i sammenheng med at den sittende regjeringen stort sett bare består av yngre statsråder, statssekretærer og rådgivere – med høy utdanning og dermed liten eller ingen erfaring fra annet enn politisk arbeid. Det er dog skremmende for utviklingen av partsforholdet i arbeidslivet at man politisk ikke respekterer inngått avtaler, og at man har så liten innsikt i spillereglene for tarifforhandlinger som omfatter arbeidstakersiden.
I dagens samfunn ville det være en ren ønsketenkning å forsøke å finne et annet egnet kampmiddel enn streik og lockout. Streik er et lovlig virkemiddel for arbeidstakerne, og lockout er et lovlig virkemiddel for arbeidsgiverne. Det er slik vi har organisert vårt arbeidsliv her i Norge – og lovgivningen politikerne har gitt oss - er arbeidsgiverne og arbeidstakernes kjøreregler for konfliktløsning. Dette er etablerte lover og regler som høyrepartiene og EU vil svekke ovenfor arbeidstakersiden – begrenset til arbeidstakere i yrker som i hovedsak rekrutteres fra arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt. Landet trenger derfor et sterkt LO for å motvirke at opparbeidede rettigheter, og velferdssamfunnet – som institusjon – smuldrer bort!
Høyrepartienes, finans- og utdanningselitens utspill om å overføre lokal lønnsforhandlinger til den enkelte virksomhet, samt innføre en ordning med lokal lønnsnemd for å fastsette lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere, vil være det samme som å føre oss tilbake til den tiden hvor arbeidstakere ”sto med lua i handa” ovenfor arbeidsgiveren. Dit skal vi aldri igjen!
Men streikevåpenet trengs å forsterkes og forbedres! Arbeidsgiversidens opptreden mange steder under årets mange tariffoppgjør nødvendiggjør en debatt om hvordan streikevåpenet kan forsterkes og forbedres!
Fordelingspolitikk - hvor ble du av?
Norske arbeidstakere taper i forhold til bedriftseierne. Det er slått fast i nasjonalregnskapet knyttet til summen av inntektene som følger av norsk produksjon.
Fordelingspolitikken spiller mer og mer fallitt!
Statistikken viser at mens arbeidstakerne i 1988 fikk 74 % av inntektene, så fikk arbeidstakerne bare 53 % i 2006.
Foran hvert eneste lønnsoppgjør hører vi finanseliten, næringslivets hovedorganisasjoner og utdanningseliten at dersom arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt får lønnsøkning, så får vi tap av arbeidsplasser, økt inflasjon, økte renter, konkurranseevnen svekkes osv osv.
Det som faktisk skjer, er at det er eierne får mer av kaka – men det at finanseliten får større utbytte (i stedet for arbeidstakerne) har ingen virkning verken på tap av arbeidsplasser, økt inflasjon, økte renter, eller konkurranseevnen svekkes mv.
Poenget er at det er de samme pengene vi fordeler, og kroneverdien er den samme uavhengig av om det er eierne eller arbeidstakerne som får dem – problemet nå er vi har fått en meget merkbar skjevfordeling. Har fordelingspolitikken spilt fallitt? Har finanseliten og utdanningseliten oppnådd sitt mål, dvs EU/ høyrepartienes sitt overordnede – å fremskaffe en nye fattigdomsklasser?
Fordelingspolitikken spiller mer og mer fallitt!
Statistikken viser at mens arbeidstakerne i 1988 fikk 74 % av inntektene, så fikk arbeidstakerne bare 53 % i 2006.
Foran hvert eneste lønnsoppgjør hører vi finanseliten, næringslivets hovedorganisasjoner og utdanningseliten at dersom arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt får lønnsøkning, så får vi tap av arbeidsplasser, økt inflasjon, økte renter, konkurranseevnen svekkes osv osv.
Det som faktisk skjer, er at det er eierne får mer av kaka – men det at finanseliten får større utbytte (i stedet for arbeidstakerne) har ingen virkning verken på tap av arbeidsplasser, økt inflasjon, økte renter, eller konkurranseevnen svekkes mv.
Poenget er at det er de samme pengene vi fordeler, og kroneverdien er den samme uavhengig av om det er eierne eller arbeidstakerne som får dem – problemet nå er vi har fått en meget merkbar skjevfordeling. Har fordelingspolitikken spilt fallitt? Har finanseliten og utdanningseliten oppnådd sitt mål, dvs EU/ høyrepartienes sitt overordnede – å fremskaffe en nye fattigdomsklasser?
Smålig av Stein Erik Hagen!
I VG den 18.06 beklager Stein Erik Hagen, milliardæren, seg over politikerne i Oslo. Stein Erik Hagen kaller det ”smålig” at ordfører Fabian Stang ikke får en markering i rådhuset ved sitt giftemål i dag.
Jeg synes det er ”smålig” av Stein Erik Hagen å komme med slike kommentarer. Spesielt etter å ha vært i søkelyset for å ha fått ”sponset” varmeanlegget til svømmebassenget sitt – etter å ha gjort seg selv til skatteflyktning!
Private giftemål er ikke et offentlig anliggende!
Jeg synes det er ”smålig” av Stein Erik Hagen å komme med slike kommentarer. Spesielt etter å ha vært i søkelyset for å ha fått ”sponset” varmeanlegget til svømmebassenget sitt – etter å ha gjort seg selv til skatteflyktning!
Private giftemål er ikke et offentlig anliggende!
Trond Giske er passiv i forhold til Dnb NOR dommen!
Dnb NOR ble av tingeretten dømt til å betale tilbake et tap Ivar Petter Røeggens ledd som følge av dommen som fastslår at Dnb NOR har gitt for dårlig informasjon om et såkalt strukturert spareprodukt.
Den dommen er blitt anket av Dnb NOR, noe som på ingen måte er overraskende. Den rike finanseliten er jo vant til at de norske domstolene – med sin gjennomgående klassejus og uredelighet – vil komme eliten til unnsetning til slutt i forhold til tingrettens dom.
Kristelig folkeparti, ved Hans Olav Syversen, fremsatte krav om at regjeringen må bruke sin eiermakt for å stanse en eventuell anke. Han mener at staten som er storeier i DnB Nor, bør sette en høy etisk standard ved statlig eierskap, og viser til kravene i Eierskapsmeldingen. Syversen pekte videre på at Regjeringens passivitet i forhold til dommen er fullstendig uakseptabel, og han hevdet at det vitner om en mangel på vilje og evne til å ta inn over seg finanskrisens lærdommer i praksis.
Syversens sak ble tatt opp i Stortinget, og jf Aftenposten 18.06 fremgår det sitat: ”Giske vil ikke instruere Dnb NOR. Næringsminister Trond Giske (Ap) avviser kravet fra Kristelig folkeparti om å stanse anken fra Dnb NOR i den såkalte Røeggen-saken. Vi kan ikke blande oss inn i denne konkrete saken. Det er selskapet selv som håndterer spørsmålet om dommen skal ankes”- Det uttalte Trond Giske i Stortinget den 17.06.
Det også kommet fram at dersom saken skal gå løpet i gjennom i rettssystemet, kan 1 850 andre lignende saker bli foreldet, som ligger til behandling i klagenemda.
Giskes slutning her forteller ganske klart;
- Om Regjeringens holdning til disse såkalte strukturerte spareproduktene – dvs en stilletiende anerkjennelse av disse produktene som stor medeier i Dnb NOR.
- Det forteller også om hvilken holdning regjeringen har ovenfor de 1 850 som risikerer å få sine krav foreldet.
Men man blir jo ikke overrasket over slike slutninger fra Trond Giske, for han har åpenbart glemt ideologien i Arbeiderpartiet. Det viste han til overmål når han (Trond Giske);
- Inviterte de rike kommende arvingene til finanseliten i Norge i et særskilt utvalg som skal forvalte hele nasjonens oljeformue. Også barn av finanseliten som verken har skattet eller bodd i Norge. Utvalget skal være uten innblanding fra andre. Hva slags demokrati er det? Det vitner om en forrakt med hele nasjonens verdier og fremtid andre enn eliten.
- Tilsynelatende jobber bare for seg selv og finanseliten – og ensidig hjelper finanseliten til å etablere og formere sin rikdom i utlandet. Giske røkte jo ”fredspipe” med Kjell Inge Røkke i Kina, og Stein Erik Hagen i Asia.
Jobber Trond Giske for å få seg stilling noe i likhet med hva tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen – med timelønn på kr 6 500.-?
I hvert fall begynner skuffelsene å bli mange fra Trond Giske sin side etter hvert – og arbeidstakerne i Norge kan jeg ikke huske sist han nevnte eller var opptatt av.
Den dommen er blitt anket av Dnb NOR, noe som på ingen måte er overraskende. Den rike finanseliten er jo vant til at de norske domstolene – med sin gjennomgående klassejus og uredelighet – vil komme eliten til unnsetning til slutt i forhold til tingrettens dom.
Kristelig folkeparti, ved Hans Olav Syversen, fremsatte krav om at regjeringen må bruke sin eiermakt for å stanse en eventuell anke. Han mener at staten som er storeier i DnB Nor, bør sette en høy etisk standard ved statlig eierskap, og viser til kravene i Eierskapsmeldingen. Syversen pekte videre på at Regjeringens passivitet i forhold til dommen er fullstendig uakseptabel, og han hevdet at det vitner om en mangel på vilje og evne til å ta inn over seg finanskrisens lærdommer i praksis.
Syversens sak ble tatt opp i Stortinget, og jf Aftenposten 18.06 fremgår det sitat: ”Giske vil ikke instruere Dnb NOR. Næringsminister Trond Giske (Ap) avviser kravet fra Kristelig folkeparti om å stanse anken fra Dnb NOR i den såkalte Røeggen-saken. Vi kan ikke blande oss inn i denne konkrete saken. Det er selskapet selv som håndterer spørsmålet om dommen skal ankes”- Det uttalte Trond Giske i Stortinget den 17.06.
Det også kommet fram at dersom saken skal gå løpet i gjennom i rettssystemet, kan 1 850 andre lignende saker bli foreldet, som ligger til behandling i klagenemda.
Giskes slutning her forteller ganske klart;
- Om Regjeringens holdning til disse såkalte strukturerte spareproduktene – dvs en stilletiende anerkjennelse av disse produktene som stor medeier i Dnb NOR.
- Det forteller også om hvilken holdning regjeringen har ovenfor de 1 850 som risikerer å få sine krav foreldet.
Men man blir jo ikke overrasket over slike slutninger fra Trond Giske, for han har åpenbart glemt ideologien i Arbeiderpartiet. Det viste han til overmål når han (Trond Giske);
- Inviterte de rike kommende arvingene til finanseliten i Norge i et særskilt utvalg som skal forvalte hele nasjonens oljeformue. Også barn av finanseliten som verken har skattet eller bodd i Norge. Utvalget skal være uten innblanding fra andre. Hva slags demokrati er det? Det vitner om en forrakt med hele nasjonens verdier og fremtid andre enn eliten.
- Tilsynelatende jobber bare for seg selv og finanseliten – og ensidig hjelper finanseliten til å etablere og formere sin rikdom i utlandet. Giske røkte jo ”fredspipe” med Kjell Inge Røkke i Kina, og Stein Erik Hagen i Asia.
Jobber Trond Giske for å få seg stilling noe i likhet med hva tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen – med timelønn på kr 6 500.-?
I hvert fall begynner skuffelsene å bli mange fra Trond Giske sin side etter hvert – og arbeidstakerne i Norge kan jeg ikke huske sist han nevnte eller var opptatt av.
torsdag 17. juni 2010
Småfolket!
BPs svenske styreformann Carl-Henric Svanberg kalte de som rammes av oljeutslippet i Mexicogolfen, som «småfolk». Utrykket ble brukt da han skulle be om unnskyldning for oljeutslippet og uttrykke medfølelse med dem som berøres av miljøkatastrofen.
Nå kalles uttalelsen en ”glipp”. Antakeligvis er ikke denne en glipp, men et dagligdags uttrykk og en sjargong hos den delen av finanseliten som befinner seg i BP. Det er slik at interne innlærte uttrykk og sjargonger (stammespråk) før eller siden når offentligheten.
”Småfolk” er antakeligvis et begrep som BP-ledelsen bruker ovenfor seg selv, for å rettferdiggjøre egen grådighetskultur, egen atferd og for mangelfulle sikrings- og beredskapsordninger knyttet til sin virksomhet.
BP er nylig blitt avslørt i å ha gitt uriktige opplysninger omkring størrelse og omfang av blow-out-ulykken i Mexicogolfen ovenfor politiske myndigheter i USA – trolig av samme grunn. BP-ledelsen tror selv at denne ulykken kun vil ramme ”småfolket”. De feilberegnet og undervurderte president Barack Obama. Nå må de stå til ansvar for skadevirkningene.
De virkelige ”småfolkene” i BP-systemet er ledelsen, som i sin grådighet slurver med sikkerheten, og at på til forsøker å feilinformere om blow-out-ulykkens omfang og skadevirkning! Disse ”småfolkene i BP” har nå møtt ”småfolket” med president Barack Obama (demokratiet) i spissen!
Nå kalles uttalelsen en ”glipp”. Antakeligvis er ikke denne en glipp, men et dagligdags uttrykk og en sjargong hos den delen av finanseliten som befinner seg i BP. Det er slik at interne innlærte uttrykk og sjargonger (stammespråk) før eller siden når offentligheten.
”Småfolk” er antakeligvis et begrep som BP-ledelsen bruker ovenfor seg selv, for å rettferdiggjøre egen grådighetskultur, egen atferd og for mangelfulle sikrings- og beredskapsordninger knyttet til sin virksomhet.
BP er nylig blitt avslørt i å ha gitt uriktige opplysninger omkring størrelse og omfang av blow-out-ulykken i Mexicogolfen ovenfor politiske myndigheter i USA – trolig av samme grunn. BP-ledelsen tror selv at denne ulykken kun vil ramme ”småfolket”. De feilberegnet og undervurderte president Barack Obama. Nå må de stå til ansvar for skadevirkningene.
De virkelige ”småfolkene” i BP-systemet er ledelsen, som i sin grådighet slurver med sikkerheten, og at på til forsøker å feilinformere om blow-out-ulykkens omfang og skadevirkning! Disse ”småfolkene i BP” har nå møtt ”småfolket” med president Barack Obama (demokratiet) i spissen!
onsdag 16. juni 2010
Styrehonorarer
Når arbeidstakere – hovedsakelig de med midlere/ lavere kompetansenivå skulle stille lønnskrav ved årets tariffoppgjør – så ble dette møtt med motstand fra utdannings- og finanseliten. Lønnskrav fra arbeidstakerne kan i følge utdannings-/ finanseliten medføre tap av arbeidsplasser, konkurranseevnen svekkes, inflasjon, økte renter osv osv osv (hakk i plata). I år ligger lønnsøkning for vanlige arbeidstakere på +/ - 3 %.
Nyliberalistene – støttet av utdanningseliten – fikk gjennomslag for innføring av markedsliberalisme, samt å splitte offentlig sektor fra forvaltning over til ulike selskapsformer, privatisering, bruk av anbud, og dermed kaste demokratisk styring, kontroll og revisjon av offentlige selskaper (folkets eiendom) på båten. I stedet As-ifiserte man, lagde foretak og BA-selskaper av offentlige selskaper, og erstattet demokratisk styring, kontroll og revisjon av selskapene med en gjeng styrevervsgrossister. De ble plukket av og blant gutte-/ jenteklubben grei – og som sørger for å velge hverandre inn i mange forskjellige selskaper. De kontrollerer og styrer Norge i dag! Denne gjengen har samme utdannelse, går i hverandres selskaper, og er med i samme brorskapsforeninger.
For lederne i virksomhetene betydde denne overgangen (omorganiseringen) en frigjøring fra statens lønnssystem. Med frittstående selskaper, og med styremedlemmer fra gutte-/ jenteklubben grei, ble det fritt frem for disse til å fastsette egne lønninger, bonuser, pensjonsavtaler, sluttpakker, opsjonsavtaler og masse andre frynsegoder for disse lederne. Grådighetskulturen var etablert!
For aksjonærene betyr det utbytte, politisk initiert sosial dumping på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår – fortrinnsvis på yrker som i hovedsak rekrutteres fra de med midlere/ lavere utdanning og inntekt (de som hadde minst fra før av).
Styrevervsgrossister har fått det ekstra fett økonomisk. Det er jo ikke uvanlig at disse håndplukkede, grådige, nyliberalistene av og blant gutte-/ jenteklubben grei har 5 – 20 forskjellige styreverv på en og samme tid – i tillegg til ordinær jobb. Hvor store er disse tilleggshonorarene?
Nå har styrehonorarene i NSB blitt justert. Ikke med 3 % - men 5 % økning.
Mens lønnskrav fra arbeidstakerne i følge utdannings-/ finanseliten kan medføre tap av arbeidsplasser, konkurranseevnen, inflasjon, økte renter osv osv osv, så er det ingen slike heftelser/ farer forbundet med lønnsøkning til de med høyere utdanning og ledere.
Styrelederen i NSB får nå en tilleggslønn, bare på dette ene vervet på kr 346 500 pr år, nestlederen får kr 210 000 pr år, mens styremedlemmene får kr 173 000 pr år. Dette systemet har politikerne skapt for nyliberalistene og gutte-/ jenteklubben grei! Gutte-/ jenteklubben grei har så stor makt at den rød-grønne regjeringen ikke makter å skaffe en eneste styrerepresentant som sosialdemokratiske holdninger og verdier inn i disse styrene.
Det er bare en ting å si – verden vil bedras!
Nyliberalistene – støttet av utdanningseliten – fikk gjennomslag for innføring av markedsliberalisme, samt å splitte offentlig sektor fra forvaltning over til ulike selskapsformer, privatisering, bruk av anbud, og dermed kaste demokratisk styring, kontroll og revisjon av offentlige selskaper (folkets eiendom) på båten. I stedet As-ifiserte man, lagde foretak og BA-selskaper av offentlige selskaper, og erstattet demokratisk styring, kontroll og revisjon av selskapene med en gjeng styrevervsgrossister. De ble plukket av og blant gutte-/ jenteklubben grei – og som sørger for å velge hverandre inn i mange forskjellige selskaper. De kontrollerer og styrer Norge i dag! Denne gjengen har samme utdannelse, går i hverandres selskaper, og er med i samme brorskapsforeninger.
For lederne i virksomhetene betydde denne overgangen (omorganiseringen) en frigjøring fra statens lønnssystem. Med frittstående selskaper, og med styremedlemmer fra gutte-/ jenteklubben grei, ble det fritt frem for disse til å fastsette egne lønninger, bonuser, pensjonsavtaler, sluttpakker, opsjonsavtaler og masse andre frynsegoder for disse lederne. Grådighetskulturen var etablert!
For aksjonærene betyr det utbytte, politisk initiert sosial dumping på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår – fortrinnsvis på yrker som i hovedsak rekrutteres fra de med midlere/ lavere utdanning og inntekt (de som hadde minst fra før av).
Styrevervsgrossister har fått det ekstra fett økonomisk. Det er jo ikke uvanlig at disse håndplukkede, grådige, nyliberalistene av og blant gutte-/ jenteklubben grei har 5 – 20 forskjellige styreverv på en og samme tid – i tillegg til ordinær jobb. Hvor store er disse tilleggshonorarene?
Nå har styrehonorarene i NSB blitt justert. Ikke med 3 % - men 5 % økning.
Mens lønnskrav fra arbeidstakerne i følge utdannings-/ finanseliten kan medføre tap av arbeidsplasser, konkurranseevnen, inflasjon, økte renter osv osv osv, så er det ingen slike heftelser/ farer forbundet med lønnsøkning til de med høyere utdanning og ledere.
Styrelederen i NSB får nå en tilleggslønn, bare på dette ene vervet på kr 346 500 pr år, nestlederen får kr 210 000 pr år, mens styremedlemmene får kr 173 000 pr år. Dette systemet har politikerne skapt for nyliberalistene og gutte-/ jenteklubben grei! Gutte-/ jenteklubben grei har så stor makt at den rød-grønne regjeringen ikke makter å skaffe en eneste styrerepresentant som sosialdemokratiske holdninger og verdier inn i disse styrene.
Det er bare en ting å si – verden vil bedras!
Dnb NOR anker dommen om for dårlig informasjon ved sparing
Så er det fastslått at DnB Nor anker dommen fra Oslo tingrett som fastslår at selskapet har gitt for dårlig informasjon om et såkalt strukturert spareprodukt jf TV 2. Et spareprodukt som påførte kunden Ivar Petter Røeggen et tap på 230.000 kroner. Dnb NOR ble dømt til å betale tilbake Røeggens innskudd.
At saken blir anket av Dnb NOR er jo ingen overraskelse – men er det nødvendig? Den rike finanseliten vil jo ikke tape økonomisk på en slik dom – de bare øker renter og gebyrer over på brukerne – og aller mest over på lån og renter for de med svakest betalingsevne. På denne måten unngår eliten å bli rammet av slike dommer.
Eller er det slik at den rike finanseliten vil ha en rettslig dom som gir finansinstitusjonene (eliten) anledning til lure/ jukse kunder? Det vil jo ikke overraske noen om den klassejusen, som råder i norsk rett, avsier en slik dom! Og jo høyere opp man kommer i rettssystemet – jo høyere virker det som at klassejusen råder. Skal i hvert fall bli spennende å se utviklingen!
Når man ser på hvordan dommere, advokater, politimestere og andre innflytelsesrike personer fremstår som medlemmer i broderskapsorganisasjoner (frimurerlosjen oa), er det grunn til å mistenke at den virkelige domstolen i enkelte saker kan foregå utenfor rettslokalene tatt i betraktning den klassejusen som ofte råder.
Saken er at dersom dommerne evnet å forholde seg til tekstene i lover, forskrifter, avtaler og lignende, hvor alle på tiltalebenken ble behandlet likt uavhengig av kjønn og status – så hadde det ikke vært noe problem. Problemet er at domstolene og dommerne kun forholder seg til tekstene i lover, forskrifter og avtaler i de tilfeller det kan ramme arbeidstakere (de med midlere/ lavere utdanning og inntekt) negativt. Når den rike eliten står tiltalt, så henlegges saken/ frikjennes de/ saken etterforskes i et slikt tempo at foreldelsesfrister trer inn/ eller at man foretar synsing/ skjønnsmessig vurdering – dvs at sakene underlegges en behandling på tvers av tekstene og innholdet i lover/ forskrifter/ avtaler mv. Erfaringen er at den rike eliten har så godt som 100 % immunitet mot å bryte demokratisk vedtatte lover, forskrifter og avtaler!
Meget overraskende dukket opp en uttalelse fra et medlem av Gudeklubben – unnskyld – Kristelig folkeparti ved Hans Olav Syversen, som krever at regjeringen nå bruker sin eiermakt for å stanse en eventuell anke. Han mener jf Frp 2, unnskyld - TV 2, at staten er storeier i DnB Nor, og at kravene i Eierskapsmeldingen krever en høy etisk standard ved statlig eierskap. Syversen sier videre til TV 2 at ”Regjeringens passivitet er fullstendig uakseptabel og vitner om en mangel på vilje og evne til å ta inn over seg finanskrisens lærdommer i praksis. Regjeringens passive opptreden blir ikke bedre ved at den uttrykkelig har lovt velgerne et aktivt statlig eierskap”.
I denne saken har Syversen helt rett – noe som kan komme 1 850 lignende saker til gode – som står i kø hos Bankklagenemnda.
Stopp derfor anken! Eliten taper som nevnt ikke noe økonomisk – det sørger de selv for. Men for arbeidstakere og de med midlere utdanning og inntekt betyr det man får en dom som forbyr eliten kan tillate seg å lure og jukse til seg de mindre bemidlede sine penger og verdier. Det vil være et enormt fremskritt i retning av mindre klassejus i det norske rettssystem – og livet i brorskapsorganisasjonene går sikkert like godt som før!
At saken blir anket av Dnb NOR er jo ingen overraskelse – men er det nødvendig? Den rike finanseliten vil jo ikke tape økonomisk på en slik dom – de bare øker renter og gebyrer over på brukerne – og aller mest over på lån og renter for de med svakest betalingsevne. På denne måten unngår eliten å bli rammet av slike dommer.
Eller er det slik at den rike finanseliten vil ha en rettslig dom som gir finansinstitusjonene (eliten) anledning til lure/ jukse kunder? Det vil jo ikke overraske noen om den klassejusen, som råder i norsk rett, avsier en slik dom! Og jo høyere opp man kommer i rettssystemet – jo høyere virker det som at klassejusen råder. Skal i hvert fall bli spennende å se utviklingen!
Når man ser på hvordan dommere, advokater, politimestere og andre innflytelsesrike personer fremstår som medlemmer i broderskapsorganisasjoner (frimurerlosjen oa), er det grunn til å mistenke at den virkelige domstolen i enkelte saker kan foregå utenfor rettslokalene tatt i betraktning den klassejusen som ofte råder.
Saken er at dersom dommerne evnet å forholde seg til tekstene i lover, forskrifter, avtaler og lignende, hvor alle på tiltalebenken ble behandlet likt uavhengig av kjønn og status – så hadde det ikke vært noe problem. Problemet er at domstolene og dommerne kun forholder seg til tekstene i lover, forskrifter og avtaler i de tilfeller det kan ramme arbeidstakere (de med midlere/ lavere utdanning og inntekt) negativt. Når den rike eliten står tiltalt, så henlegges saken/ frikjennes de/ saken etterforskes i et slikt tempo at foreldelsesfrister trer inn/ eller at man foretar synsing/ skjønnsmessig vurdering – dvs at sakene underlegges en behandling på tvers av tekstene og innholdet i lover/ forskrifter/ avtaler mv. Erfaringen er at den rike eliten har så godt som 100 % immunitet mot å bryte demokratisk vedtatte lover, forskrifter og avtaler!
Meget overraskende dukket opp en uttalelse fra et medlem av Gudeklubben – unnskyld – Kristelig folkeparti ved Hans Olav Syversen, som krever at regjeringen nå bruker sin eiermakt for å stanse en eventuell anke. Han mener jf Frp 2, unnskyld - TV 2, at staten er storeier i DnB Nor, og at kravene i Eierskapsmeldingen krever en høy etisk standard ved statlig eierskap. Syversen sier videre til TV 2 at ”Regjeringens passivitet er fullstendig uakseptabel og vitner om en mangel på vilje og evne til å ta inn over seg finanskrisens lærdommer i praksis. Regjeringens passive opptreden blir ikke bedre ved at den uttrykkelig har lovt velgerne et aktivt statlig eierskap”.
I denne saken har Syversen helt rett – noe som kan komme 1 850 lignende saker til gode – som står i kø hos Bankklagenemnda.
Stopp derfor anken! Eliten taper som nevnt ikke noe økonomisk – det sørger de selv for. Men for arbeidstakere og de med midlere utdanning og inntekt betyr det man får en dom som forbyr eliten kan tillate seg å lure og jukse til seg de mindre bemidlede sine penger og verdier. Det vil være et enormt fremskritt i retning av mindre klassejus i det norske rettssystem – og livet i brorskapsorganisasjonene går sikkert like godt som før!
tirsdag 15. juni 2010
Dnb NOR dømt for dårlig informasjon om sparing
Det er lenge mellom hver gang man opplever noe som kan ramme finanseliten negativt i vårt såkalte ”rettsvesen” – som jeg velger kaller ”klassejusens urettsvesen”.
Det blir spennende å se om denne dommen blir stående, for dersom dommen ankes – har man erfaring for at klassejusen står sterkere jo høyere opp i rettssystemet man kommer. Men saken er foreløpig at DnB NOR i Oslo tingrett er blitt dømt for å ha gitt for dårlig informasjon om en av sine spareprodukter. Saksøker Ivar Petter Røeggen fikk medhold i at DnB NOR hadde gitt for dårlig informasjon om et såkalt strukturert spareprodukt, noe som har medført at han tapte 230.000 kroner på sine pengeplasseringer etter råd fra banken.
Nyliberalistenes drøm om lønnspålegg (forfremmelser), bonuser, pensjonsavtaler, sluttpakker, opsjoner, + masse andre frynsegoder, gjør at store deler av det norske bankvesenet fremstår som de rene kjeltringene på flere av sine produkter. Men denne uredeligheten har frem til nå blitt stilletiende godtatt - fordi systemet er styrt av finanseliten – som ser økte utbytter, honorarer mv i å lure kunder. Uredelighet har ingen grenser så lenge det blir definert under begrepet ”et marked”.
En slik konklusjon kan man trekke ut fra at retten mener at ”Røeggen fikk for dårlig informasjon om produktene han investerte i, og at det er stor sannsynlighet for at Røeggen ikke ville inngått avtalen om han fikk riktig informasjon”.
Retten sier videre at Røeggen ”ble lurt til å kjøpe et produkt som ikke hadde de egenskaper som banken hevdet”.
Røeggens advokat John Christian Elden sier at ”det var bare en som kunne tjene på dette og det var banken selv og ikke kunden”.
Saken åpner for at mange andre bankkunder, som har tapt penger på tilsvarende måte, nå kan få tilsvarende erstatninger fra bankene. Da oppstår sannsynligvis følgende scenario – at alle kostnadene kastes over på andre forbrukere – spesielt de fattigste lånekundene/ sparekundene, dvs de med de dyreste lånene fra før av/ og med de laveste innskuddsrenter. Disse kundene blir av bankene (markedet) definert til å ha ”høy risiko og lavere betalingsevne” enn de rike (eliten). Dermed kan samfunnet risikere at dommen bare får symbolsk betydning for utbytte- og honorarpolitikken til finanseliten (eierne) av bankene. Kanskje var det nettopp av den grunn at Oslo tingrett (som er en del av klassejusens urettvesen) lot kunden (Røeggen) vinne saken – for de vet at dommen med all sannsynlighet ikke vil få økonomiske konsekvenser for verken banken, eller utbyttepolitikken til aksjonærene – eller styrehonorarene til bankstyrene.
Konklusjon (nok en gang); Eliten vinner hver gang – og de fattigste må bære de største byrdene! Dog har Røeggen fått en oppreisning – gratulerer!
Det blir spennende å se om denne dommen blir stående, for dersom dommen ankes – har man erfaring for at klassejusen står sterkere jo høyere opp i rettssystemet man kommer. Men saken er foreløpig at DnB NOR i Oslo tingrett er blitt dømt for å ha gitt for dårlig informasjon om en av sine spareprodukter. Saksøker Ivar Petter Røeggen fikk medhold i at DnB NOR hadde gitt for dårlig informasjon om et såkalt strukturert spareprodukt, noe som har medført at han tapte 230.000 kroner på sine pengeplasseringer etter råd fra banken.
Nyliberalistenes drøm om lønnspålegg (forfremmelser), bonuser, pensjonsavtaler, sluttpakker, opsjoner, + masse andre frynsegoder, gjør at store deler av det norske bankvesenet fremstår som de rene kjeltringene på flere av sine produkter. Men denne uredeligheten har frem til nå blitt stilletiende godtatt - fordi systemet er styrt av finanseliten – som ser økte utbytter, honorarer mv i å lure kunder. Uredelighet har ingen grenser så lenge det blir definert under begrepet ”et marked”.
En slik konklusjon kan man trekke ut fra at retten mener at ”Røeggen fikk for dårlig informasjon om produktene han investerte i, og at det er stor sannsynlighet for at Røeggen ikke ville inngått avtalen om han fikk riktig informasjon”.
Retten sier videre at Røeggen ”ble lurt til å kjøpe et produkt som ikke hadde de egenskaper som banken hevdet”.
Røeggens advokat John Christian Elden sier at ”det var bare en som kunne tjene på dette og det var banken selv og ikke kunden”.
Saken åpner for at mange andre bankkunder, som har tapt penger på tilsvarende måte, nå kan få tilsvarende erstatninger fra bankene. Da oppstår sannsynligvis følgende scenario – at alle kostnadene kastes over på andre forbrukere – spesielt de fattigste lånekundene/ sparekundene, dvs de med de dyreste lånene fra før av/ og med de laveste innskuddsrenter. Disse kundene blir av bankene (markedet) definert til å ha ”høy risiko og lavere betalingsevne” enn de rike (eliten). Dermed kan samfunnet risikere at dommen bare får symbolsk betydning for utbytte- og honorarpolitikken til finanseliten (eierne) av bankene. Kanskje var det nettopp av den grunn at Oslo tingrett (som er en del av klassejusens urettvesen) lot kunden (Røeggen) vinne saken – for de vet at dommen med all sannsynlighet ikke vil få økonomiske konsekvenser for verken banken, eller utbyttepolitikken til aksjonærene – eller styrehonorarene til bankstyrene.
Konklusjon (nok en gang); Eliten vinner hver gang – og de fattigste må bære de største byrdene! Dog har Røeggen fått en oppreisning – gratulerer!
mandag 14. juni 2010
Finansavgift!
Høyrepolitikk fungerer ikke! Selv høyrefolk ute i Europa skjønner det etter hvert – men ikke før finanskrisen virkelig har nådd dem inn på beinmargen. Det fremgår i dagens nyheter, sitat; ”Det må innføres en avgift på finanstransaksjoner, krever Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Nicolas Sarkozy. De to tar samtidig til orde for å kreve skatt fra banker for å sikre finansiering til framtidige krisetiltak”.
Det tok mer enn to år før høyrefolk i Europa oppdaget det som rammet USA i 2008. I Norge sover Høyre – og Fremskrittspartiet i særdeleshet – takket være oljefinansene.
EUs høyrepolitikk, og innstramningspolitikk ovenfor alminnelige lønnsmottakere og trygdede (de med midlere/ lavere utdanning og inntekt) merkes nå i hele det økonomiske systemet. ”Skruen kan ikke strammes lengre ovenfor de med midlere/ lavere inntekt” – da er det middelklassen som etter hvert må betale gildet i form av finansavgifter. Slik fungerer den massive sosiale dumpingen som har funnet sted i EU-landene – og alt i et krampaktig forsøk på å redde luftslottet med euroen!
Takk og pris for at høyrepartiene ikke vant valget i 2009 i Norge!!!
Når det er sagt; Det er på tide at det innføres finansavgift også her i Norge – eliten har sluppet altfor billig unna det faktum at norske skattebetalere og småaksjonærer måtte redde nyliberalistenes herjinger på 90-tallet i Norge. Poenget er at Norge må innføre finansskatt ut fra mål om utjamning – ikke som i EU – hvor feilslått EU/ høyrepolitikk er årsaken.
Heldigvis har det norske folket forstått viktigheten og betydningen av å stå utenfor EU!!!
Det tok mer enn to år før høyrefolk i Europa oppdaget det som rammet USA i 2008. I Norge sover Høyre – og Fremskrittspartiet i særdeleshet – takket være oljefinansene.
EUs høyrepolitikk, og innstramningspolitikk ovenfor alminnelige lønnsmottakere og trygdede (de med midlere/ lavere utdanning og inntekt) merkes nå i hele det økonomiske systemet. ”Skruen kan ikke strammes lengre ovenfor de med midlere/ lavere inntekt” – da er det middelklassen som etter hvert må betale gildet i form av finansavgifter. Slik fungerer den massive sosiale dumpingen som har funnet sted i EU-landene – og alt i et krampaktig forsøk på å redde luftslottet med euroen!
Takk og pris for at høyrepartiene ikke vant valget i 2009 i Norge!!!
Når det er sagt; Det er på tide at det innføres finansavgift også her i Norge – eliten har sluppet altfor billig unna det faktum at norske skattebetalere og småaksjonærer måtte redde nyliberalistenes herjinger på 90-tallet i Norge. Poenget er at Norge må innføre finansskatt ut fra mål om utjamning – ikke som i EU – hvor feilslått EU/ høyrepolitikk er årsaken.
Heldigvis har det norske folket forstått viktigheten og betydningen av å stå utenfor EU!!!
søndag 13. juni 2010
Ad kommunevalget i Oslo i 2011
Kommunevalget i Oslo i 2011
I disse dager pågår det en diskusjon om hvem som bør bli kandidater til de mest fremtredende posisjonene til kommunevalget i Oslo. Det er bra!
Det å inneha makten i Norges hovedstad, er av stor betydning også for hvilken politikk som føres på riksplan. Oslo-valget er derfor viktig å vinne!
Sosialdemokratiske velgere ønsker at det skal føres en sosial demokratisk politikk. Det vil si en politikk bygd på demokrati, med folkevalgt demokratisk styring, kontroll og revisjon av velferdssamfunnets og fellesskapets velferdstjenester og behov.
Skal sosialdemokratene vinne valget Oslo, er det av stor betydning å finne frem til gode kandidater med sosialdemokratiske verdier, holdninger og evner til å styre hovedstaden i en sosialdemokratisk retning – dvs kandidater som innehar standpunkter om et sterkt forsvar av et inkluderende og trygt velferdssamfunn for alle!
Den sosialdemokratiske politikken som planlegges ført i Oslo de neste fire årene, må da være et klart alternativ til den politikken som føres av Høyre og Fremskrittspartiet i dag (med Venstre og Kristelig folkeparti som støttehjul). I motsatt fall kan man risikere et fortsatt Høyre/ Fremskrittspartistyre i Oslo. Lav valgoppslutning blant sosialdemokrater om sosialdemokratisk politikk, i mangel på en sådan politikk kan eksempelvis være et resultat, dersom Oslo arbeiderparti satser på kandidater som i holdninger og verdier representerer en politikk som ligger et sted mellom den politikken som Høyre og Fremskrittspartiet fører i dag.
Tidligere har det utad rådet en holdning i Arbeiderpartiet om at det viktigste er å stemme på partiets valgprogram – og at det er det man stemmer på – ikke på kandidatene. Så feil kan man ta er siste års erfaringer! Den taktikken fungerer ikke engang til verken i Oslo eller andre steder (det finnes mange ”ulver i fåreklær”). Vi har (dessverre) fått mange valgte kandidater – både i Storting, fylkesting og kommunestyrer, som jobber kun for seg selv og sine egne interesser – og ikke for partiets verdier, holdninger og politikk. Det gjelder selvsagt i alle partier – og slik skaper politikerforakt!
I Oslo registrer jeg at de som representerer Arbeiderpartiets høyreside, forsøker å dominere nominasjonsdebatten.
Det Oslo (og andre kommuner) trenger er en kandidat- og politisk debatt - bygd på verdier, holdninger og evner til å føre en sosialdemokratisk politikk. For Oslo betyr det en debatt om et reelt politisk alternativ til den politikken som føres i dagens Oslo! Akkurat den debatten føler jeg er fraværende i Oslo for tiden – der virker det som om at man diskuterer kandidater først – ikke hvilken politikk som skal føres.
I disse dager pågår det en diskusjon om hvem som bør bli kandidater til de mest fremtredende posisjonene til kommunevalget i Oslo. Det er bra!
Det å inneha makten i Norges hovedstad, er av stor betydning også for hvilken politikk som føres på riksplan. Oslo-valget er derfor viktig å vinne!
Sosialdemokratiske velgere ønsker at det skal føres en sosial demokratisk politikk. Det vil si en politikk bygd på demokrati, med folkevalgt demokratisk styring, kontroll og revisjon av velferdssamfunnets og fellesskapets velferdstjenester og behov.
Skal sosialdemokratene vinne valget Oslo, er det av stor betydning å finne frem til gode kandidater med sosialdemokratiske verdier, holdninger og evner til å styre hovedstaden i en sosialdemokratisk retning – dvs kandidater som innehar standpunkter om et sterkt forsvar av et inkluderende og trygt velferdssamfunn for alle!
Den sosialdemokratiske politikken som planlegges ført i Oslo de neste fire årene, må da være et klart alternativ til den politikken som føres av Høyre og Fremskrittspartiet i dag (med Venstre og Kristelig folkeparti som støttehjul). I motsatt fall kan man risikere et fortsatt Høyre/ Fremskrittspartistyre i Oslo. Lav valgoppslutning blant sosialdemokrater om sosialdemokratisk politikk, i mangel på en sådan politikk kan eksempelvis være et resultat, dersom Oslo arbeiderparti satser på kandidater som i holdninger og verdier representerer en politikk som ligger et sted mellom den politikken som Høyre og Fremskrittspartiet fører i dag.
Tidligere har det utad rådet en holdning i Arbeiderpartiet om at det viktigste er å stemme på partiets valgprogram – og at det er det man stemmer på – ikke på kandidatene. Så feil kan man ta er siste års erfaringer! Den taktikken fungerer ikke engang til verken i Oslo eller andre steder (det finnes mange ”ulver i fåreklær”). Vi har (dessverre) fått mange valgte kandidater – både i Storting, fylkesting og kommunestyrer, som jobber kun for seg selv og sine egne interesser – og ikke for partiets verdier, holdninger og politikk. Det gjelder selvsagt i alle partier – og slik skaper politikerforakt!
I Oslo registrer jeg at de som representerer Arbeiderpartiets høyreside, forsøker å dominere nominasjonsdebatten.
Det Oslo (og andre kommuner) trenger er en kandidat- og politisk debatt - bygd på verdier, holdninger og evner til å føre en sosialdemokratisk politikk. For Oslo betyr det en debatt om et reelt politisk alternativ til den politikken som føres i dagens Oslo! Akkurat den debatten føler jeg er fraværende i Oslo for tiden – der virker det som om at man diskuterer kandidater først – ikke hvilken politikk som skal føres.
lørdag 12. juni 2010
Ofotbanen drift AS er konkurs
Det fremgår at det private togselskapet Ofotbanen drift AS er konkurs. I 2002 ble Ofotbanen AS etablert ? men ble slått konkurs i 2008. Selskapet gjenoppsto under navnet Ofotbanen drift AS
For tiden er det minst 6 jernbaneselskapet som driver konkurranse på godstrafikk her i Norge.
Høsten 2009 hadde selskapet CargoNet AS også store økonomiske problemer, og det var nær ved at selskapet måtte innstille togavganger ? blant annet på Raumabanen. CargoNet ble reddet politisk, alternativt vil Norges flotteste jernbanestrekning ? Raumabanen ? blitt lagt ned.
Det merkelige er, at togene stort sett går fullastet med gods. Problemet er at prisene presses ned så sterkt at tjenestene er ikke lønnsomme. Slik undergraves mulighetene for en satsing på jernbanen generelt i Norge. Dagens gamle utslitte jernbane anvendes til privat/ offentlig profittering på det som er igjen av jernbane i Norge ? ikke på nyvinning og nysatsing.
Innføringen av markedsliberalisme, nyliberalisme (New Public Management) har sin prise. Og hvem må betale regningen for galskapen til slutt ? selvsagt skattebetalerne.
Innen samferdsel, opptrer politikerne i Norge som om vi er 47 millioner innbyggere ? i et land på størrelse med størrelse og topografi som Danmark, ikke som et land med bare ca 4,7 mill innbyggere og vårt lands størrelse og topografi. Norske politikere var (er) ?bevisstløse i gjerningsøyemed? når de gjorde om NSB fra forvaltning over til (BA)/ AS-selskap ? og med utskilling av Jernbaneverket.
Hvordan det generelt har vært i selskapet Ofotbanen drift AS (og tidligere Ofotbanen AS) vet vi lite om. Men generelt fungerer fisjoner/ AS-ifisering slik;
- Det gir store inntektsmuligheter for styrevervsgrossister (eliten) ? ofte med en meget sterkt utpreget grådighetskultur (åpner for mangedobling av vanlige årsinntekter).
- Styrevervsgrossistene blant eliten ? er slag klubb som tilsynelatende fungerer slik at de beskytter hverandre, og gir hverandre nye oppdrag uansett hvor udugelige de er ? også når det går galt.
- Systemet gir også rom for konkursryttere ? som spekulerer i konkurser ? og lar skattebetalerne/ brukere betale
regningen.
- Gir rom for sosial dumping for arbeidstakere som i hovedsak rekrutteres fra midlere/ lavere utdanningsgrupper og inntektsgrupper.
- Gir rom for fagforeningsknusing ? som i all hovedsak rammer arbeidstakere fra midlere/ lavere utdannings- og inntektsgrupper.
- Skaper uttrygge arbeidsplasser - hovedsakelig for arbeidstakere som rekrutteres fra grupper med mildere/ lavere utdanning og lønn. Perioder uten inntekt vil gi lavere uttelling på pensjonsytelser når man blir pensjonist - gir økte klasseforskjeller og fremvekst av nye fattigdomsklasser.
Skal vi ha en miljøvennlig satsing på gods og kollektivtransport, er det på tide at politikerne tar tilbake demokratisk styring, kontroll og revisjon av jernbanedriften. Et befolkningsmessig lite land som Norge har ikke økonomisk rygg til å bære denne eksperimenteringen innen samferdsel.
Fremskrittspartiet må ta hovedansvaret av denne galskapen, som krevde Bondevik II-regjeringens avgang om ikke NSB og Posten ble AS-ifisert (og hvor bankdelen og forvaltningen av store deler av Postbanken ble gitt bort ?gratis? (store samfunnsverdier) til DnbNor). Men nyliberalismens politikk består jo utelukkende i at eliten skal stimuleres på bekostning av vitale samfunnsinteresser!
Nyliberalistene vant frem ovenfor den norske jernbanen ? og politikerne virker helt tafatte, holdningsløse, og nuten visjoner med tanke på å ta tilbake demokratisk styring og kontroll av samferdselen i Norge. Politikerne har degradert seg selv til å skrive ut sjekker til oppdragsgivere på samferdsel, og til å dekke tapene når noen går konkurs. Samtidig som at de har overlatt til styrevervsgrossistene å avgjøre størrelsene på honorarene og utbyttepolitikken. Er det slik norske skattebetalere og velgere vil ha det?
For tiden er det minst 6 jernbaneselskapet som driver konkurranse på godstrafikk her i Norge.
Høsten 2009 hadde selskapet CargoNet AS også store økonomiske problemer, og det var nær ved at selskapet måtte innstille togavganger ? blant annet på Raumabanen. CargoNet ble reddet politisk, alternativt vil Norges flotteste jernbanestrekning ? Raumabanen ? blitt lagt ned.
Det merkelige er, at togene stort sett går fullastet med gods. Problemet er at prisene presses ned så sterkt at tjenestene er ikke lønnsomme. Slik undergraves mulighetene for en satsing på jernbanen generelt i Norge. Dagens gamle utslitte jernbane anvendes til privat/ offentlig profittering på det som er igjen av jernbane i Norge ? ikke på nyvinning og nysatsing.
Innføringen av markedsliberalisme, nyliberalisme (New Public Management) har sin prise. Og hvem må betale regningen for galskapen til slutt ? selvsagt skattebetalerne.
Innen samferdsel, opptrer politikerne i Norge som om vi er 47 millioner innbyggere ? i et land på størrelse med størrelse og topografi som Danmark, ikke som et land med bare ca 4,7 mill innbyggere og vårt lands størrelse og topografi. Norske politikere var (er) ?bevisstløse i gjerningsøyemed? når de gjorde om NSB fra forvaltning over til (BA)/ AS-selskap ? og med utskilling av Jernbaneverket.
Hvordan det generelt har vært i selskapet Ofotbanen drift AS (og tidligere Ofotbanen AS) vet vi lite om. Men generelt fungerer fisjoner/ AS-ifisering slik;
- Det gir store inntektsmuligheter for styrevervsgrossister (eliten) ? ofte med en meget sterkt utpreget grådighetskultur (åpner for mangedobling av vanlige årsinntekter).
- Styrevervsgrossistene blant eliten ? er slag klubb som tilsynelatende fungerer slik at de beskytter hverandre, og gir hverandre nye oppdrag uansett hvor udugelige de er ? også når det går galt.
- Systemet gir også rom for konkursryttere ? som spekulerer i konkurser ? og lar skattebetalerne/ brukere betale
regningen.
- Gir rom for sosial dumping for arbeidstakere som i hovedsak rekrutteres fra midlere/ lavere utdanningsgrupper og inntektsgrupper.
- Gir rom for fagforeningsknusing ? som i all hovedsak rammer arbeidstakere fra midlere/ lavere utdannings- og inntektsgrupper.
- Skaper uttrygge arbeidsplasser - hovedsakelig for arbeidstakere som rekrutteres fra grupper med mildere/ lavere utdanning og lønn. Perioder uten inntekt vil gi lavere uttelling på pensjonsytelser når man blir pensjonist - gir økte klasseforskjeller og fremvekst av nye fattigdomsklasser.
Skal vi ha en miljøvennlig satsing på gods og kollektivtransport, er det på tide at politikerne tar tilbake demokratisk styring, kontroll og revisjon av jernbanedriften. Et befolkningsmessig lite land som Norge har ikke økonomisk rygg til å bære denne eksperimenteringen innen samferdsel.
Fremskrittspartiet må ta hovedansvaret av denne galskapen, som krevde Bondevik II-regjeringens avgang om ikke NSB og Posten ble AS-ifisert (og hvor bankdelen og forvaltningen av store deler av Postbanken ble gitt bort ?gratis? (store samfunnsverdier) til DnbNor). Men nyliberalismens politikk består jo utelukkende i at eliten skal stimuleres på bekostning av vitale samfunnsinteresser!
Nyliberalistene vant frem ovenfor den norske jernbanen ? og politikerne virker helt tafatte, holdningsløse, og nuten visjoner med tanke på å ta tilbake demokratisk styring og kontroll av samferdselen i Norge. Politikerne har degradert seg selv til å skrive ut sjekker til oppdragsgivere på samferdsel, og til å dekke tapene når noen går konkurs. Samtidig som at de har overlatt til styrevervsgrossistene å avgjøre størrelsene på honorarene og utbyttepolitikken. Er det slik norske skattebetalere og velgere vil ha det?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
