Trine Skei Grande (Venstre) er ute med uttalelser igjen. Skei Grande uttaler denne gangen at ”opposisjonen og en rekke organisasjoner vil styrke uorganisertes rettigheter. LO sier nei. Gjett hvem det rød-grønne flertallet på Stortinget hører på. LO har fått så stor makt over Arbeiderpartiet at universelle rettigheter for arbeidstakere ikke lenger er viktig for det største regjeringspartiet når LO vil ha monopol på de samme rettighetene”.
Venstre og Fremskrittspartiet er selvsagt ikke opptatt av å styrke arbeidstakeres rettigheter – verken for organiserte eller uorganiserte. Nevnte partier er kun ute etter å forrykke maktbalansen mellom arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden (arbeidsgiverne/ kapitalen)! Ingen må tro noe annet!
Det har vært en bred oppfatning at Fremskrittspartiet er det mest arbeiderrettighetsfiendtlige partiet i Norge – med standpunkter som handler om fagforeningsknusing. I lengre tid har man oversett partiet Venstre – som man etter hvert har oppdaget at har nådd Fremskrittspartiets høyder i disse spørsmålene – og kanskje sågar har overgått Fremskrittspartiet?
Det mest alvorlige - i måten Fremskrittspartiet og Venstre opererer på – er at Fremskrittspartiet/ Venstre truer trepartssamarbeidet! Det som oppleves som suksesskriteriet for at Norge er blitt det velferdssamfunnet som man har fått til, med lav arbeidsledighet og gode velferdsordninger osv.
Venstres utspill handler om å styrke gratispassasjerene sine rettigheter (de uorganisertes rettigheter). Det er dårlig skjult at Fremskrittspartiet og Venstre vil lage universelle løsninger som tilsynelatende virker forlokkende – men som høyrepartiene gradvis kan svekke dersom de blir gjennomført. Hensikten er selvsagt å få flere til ikke å organisere seg.
Dette er en gammel oppskrift fra USA og flere EU-land, hvor fagbevegelsen ligger med brukket rygg mange steder som følge av innføring av ”universelle” ordninger. Et eksempel; I USA har man innført en universell ordning med ”lovfestet minstelønn”. Da ordningen ble innført – ble den oppfattet som god. Problemet er at fra 1997 til 2007 ble ikke satsene justert/ forhøyet i takt med prisstigningen for øvrig. I 2007 ble den lovfestede minstelønnen økt fra 5,15 til 7,25 dollar timen, det vil si fra 32 til 45 kroner. Og ikke uventet hevdet den amerikanske industri, og særlig varehandelen, at en slik heving vil skade økonomien uten omtanke for at ei timelønn på 32 kroner er umulig å leve av. Slik fungerer ”universelle ordninger” under markedsliberalistiske/ nyliberalistiske regimer.
Det er lyspunkter! Trenden synes å være snudd, fagbevegelsen i USA er blitt mer aktive igjen, samt at fagbevegelsen i England, Hellas og andre steder vekkes til live igjen. De faglige rettighetene må gjenkjempes på ny!
Men den ubalansen som over tid har oppstått mellom fagforeningsmakt på den ene siden, og arbeidsgivermakt (kapitalmakt) på den andre siden, har forårsaket mye sosial nød, økte forskjeller og urettferdighet i mange land.
Hvorfor skal arbeidstakere godta at arbeidstakernes rettigheter skrues tilbake til slik de var på 1880-tallet? Vi trenger et organisert samfunn, med fagforeninger, arbeidsgiverforeninger og en sterk offentlig sektor! Kort sagt vi trenger fortsatt et land som hevder seg blant de beste i verden å leve i – noe Fremskrittspartiet og Venstre synes å være imot!
mandag 28. mars 2011
søndag 27. mars 2011
Politikere og sosial dumping
Følgende setninger er hentet ut fra en sak på nettet i dag (27.03) fra Bergen;
- Lærervikarene fikk beskjed om å melde seg hos et vikarbyrå, hvis de ønsket nye oppdrag. Skolene ble i fjor høst pålagt å la bemanningsbyråene skaffe lærervikarer
- Timelønnen falt fra 400 til 199 kroner
- Det var fortvilende. Jeg kan ikke leve på en slik lønn, sier en vikar.
- I vår inngikk Bergen kommune rammeavtaler om lærervikarer med fire bemanningsbyråer. I et rundskriv fra byrådsavdeling for barnehage og skole til skolelederne sendt i september i fjor høst heter det at avtalen "er meget god i forhold til pris". Siden vikarbudsjettene kan være "trange" bes skolene "utnytte denne fordelen på best mulig måte".
En lærervikar forteller at;
- Timelønnen lå på over 400 kroner, en timelønn som inkluderer godtgjørelse for for- og etterarbeid, i tråd med tariff. Timelønnen hos vikarbyrået ble en ganske annen.
- Jeg måtte forhandle og diskutere meg opp til en timelønn på 199 kroner, sier vikaren.
- Ingen av vikarene BT har vært i kontakt med, våger å stå frem på grunn av frykt for problemer.
Ved skolen som akkurat disse vikarene jobber, snudde ledelsen etter noen uker. Skolen returnerte til praksisen de hadde før rammeavtalene og hyrte inn sine egne vikarer.
Politikerne har ansvaret;
- Byråd for skole og barnehage er Filip Rygg (Kristelig folkeparti)
- Finansbyråd Liv Røssland (Frp) har ansvaret for rammeavtalene.
Kommentar;
Dette er politisk initiert sosial dumping satt i system. At slik skjer i borgerlig styrte kommuner overrasker jo ingen. Dette er jo markedsliberalistenes/ nyliberalistenes politikk, basert på regnskapsmodellene til New Public Management (NPM). Trenger man å si noe mer?
Det er heldigvis snart kommune- og fylkestingsvalg. Alle som er opptatt av at arbeidstakere skal ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår, og som mener at det offentlige bør gå foran å utvise en anstendig personalpolitikk, har muligheten til å bruke stemmeseddelen på partier og enkeltpersoner som skygger unna markedsliberalismen! I hvert fall om man vil unngå nye episoder som disse opplysningene fra Bergen kommune!
Husk – neste gang kan det være deg som markedsliberalistene rammer på tilsvarende måte!
Implementeringen av EUs tjenestedirektiv i norsk lovgivning begynner i virke etter sin hensikt ser det ut til - akkurat slik man fryktet på forhånd!
.
- Lærervikarene fikk beskjed om å melde seg hos et vikarbyrå, hvis de ønsket nye oppdrag. Skolene ble i fjor høst pålagt å la bemanningsbyråene skaffe lærervikarer
- Timelønnen falt fra 400 til 199 kroner
- Det var fortvilende. Jeg kan ikke leve på en slik lønn, sier en vikar.
- I vår inngikk Bergen kommune rammeavtaler om lærervikarer med fire bemanningsbyråer. I et rundskriv fra byrådsavdeling for barnehage og skole til skolelederne sendt i september i fjor høst heter det at avtalen "er meget god i forhold til pris". Siden vikarbudsjettene kan være "trange" bes skolene "utnytte denne fordelen på best mulig måte".
En lærervikar forteller at;
- Timelønnen lå på over 400 kroner, en timelønn som inkluderer godtgjørelse for for- og etterarbeid, i tråd med tariff. Timelønnen hos vikarbyrået ble en ganske annen.
- Jeg måtte forhandle og diskutere meg opp til en timelønn på 199 kroner, sier vikaren.
- Ingen av vikarene BT har vært i kontakt med, våger å stå frem på grunn av frykt for problemer.
Ved skolen som akkurat disse vikarene jobber, snudde ledelsen etter noen uker. Skolen returnerte til praksisen de hadde før rammeavtalene og hyrte inn sine egne vikarer.
Politikerne har ansvaret;
- Byråd for skole og barnehage er Filip Rygg (Kristelig folkeparti)
- Finansbyråd Liv Røssland (Frp) har ansvaret for rammeavtalene.
Kommentar;
Dette er politisk initiert sosial dumping satt i system. At slik skjer i borgerlig styrte kommuner overrasker jo ingen. Dette er jo markedsliberalistenes/ nyliberalistenes politikk, basert på regnskapsmodellene til New Public Management (NPM). Trenger man å si noe mer?
Det er heldigvis snart kommune- og fylkestingsvalg. Alle som er opptatt av at arbeidstakere skal ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår, og som mener at det offentlige bør gå foran å utvise en anstendig personalpolitikk, har muligheten til å bruke stemmeseddelen på partier og enkeltpersoner som skygger unna markedsliberalismen! I hvert fall om man vil unngå nye episoder som disse opplysningene fra Bergen kommune!
Husk – neste gang kan det være deg som markedsliberalistene rammer på tilsvarende måte!
Implementeringen av EUs tjenestedirektiv i norsk lovgivning begynner i virke etter sin hensikt ser det ut til - akkurat slik man fryktet på forhånd!
.
Reaganisme/ Thatcherisme - lever den fortsatt?
Innføring av markedsliberalismen/ nyliberalismen kom med tidligere president Ronald Reagan (USA) og tidligere Margareth Thatcher (Storbritannia). Et vesentlig og viktig moment for markedsliberalistene – etterkommerne av Reaganismen/ Thatcherismen - har vært/ og er å svekke fagbevegelsen og kollektive avtaler/ løsninger. Og i tillegg - å overføre alle vesentlige offentlige beslutninger på vegne av befolkningen fra demokratisk valgte beslutningsorgan over til mer eller mindre lukkede styrerom gjennom privatisering, anbud og styrer og råd i AS og foretaksvirksomheter m.v. Styrerommene besettes med mannskap – som oftest er håndplukket fra ”gutte- og jenteklubben grei” – dvs fra fora hvor arbeidstakere (og andre befolkningsgrupper) ikke er særlig representert.
I går (26.03) ble det gjennomført store demonstrasjon fra fagbevegelsen i England, mot den høyredominerte regjeringen i England som åpenbart vil fullføre Margareth Thatcher sitt verk. Denne gangen handlet det om å demonstrere mot de offentlige kuttene i velferdsordningene.
I USA pågår kampen mot fagforeningene for fullt. Økonomiske krisetider brukes som alibi til å angripe landet fagforeninger. Republikanerne vil fullføre Ronald Reagens verk vedrørende ”Union busting” – dvs fagforeningsknusing. LO Aktuelt omtalte dette nylig i en artikkel. Men republikanernes kamp mot fagbevegelsen medfører til mobilisering av fagforeningene i USA – akkurat som det vi ser i England.
Statusen er som følger fra USA;
Republikanerne i Wisconsin har satt i gang en kampanje, hvor planen er at stat etter stat, land etter land skal følge etter med å fjerne lover som gir fagforeninger rettigheter. I første omgang handler dette om å innføre lover som vil redusere forhandlingsrettigheter til fagforeningene, samt redusere deres innflytelse i samfunnet og på arbeidsplassene. I Madison (Wisconsin) er det blitt gjennomført demonstrasjoner mot utviklingen som samlet nærmere 150 000 mennesker.
I fem stater er det innført lovgivning som innebærer at kollektive forhandlingsrettigheter er ulovlige – disse statene er Texas, Virginia, Sør-Carolina, Nord-Carolina og Georgia.
I 10 stater er det innført lover som innskrenker kollektive forhandlingsrettigheter – det gjelder statene Wisconsin, Colorado, Nebraska, Nevada, Oklahoma, New Hampshire, New Mexico, Washington, Alaska og Arizona.
I Wisconsin har guvernør Scott Walker innført en lov som fratar offentlig ansatte kollektive forhandlingsrettigheter allerede.
Det planlegges innført lover som reduserer forhandlingsrettigheter og minske fagforeningenes innflytelse i ytterligere 9 stater – disse er Ohio, Maine, Michigan, Iowa, Idaho, Indiana, Kansas, New Jersey og Tennessee.
I tillegg går republikanerne inn for kraftige økonomiske kutt som vil ramme offentlig ansatte, og dermed også befolkningen for øvrig.
EU og markedsliberalistene
I EU ser vi at arven etter Reaganismen og Thatcherismen lever i beste velgående. Vaxhall-dommen/ Rüffert-dommen, EUs tjenstedirektiv, vikardirektiv mv. understreker det.
I Norge ser vi at høyrepartiene jobber i samme retning. I 2005 ville høyrepartiene innføre en arbeidsmiljølov som dramatisk ville ha redusert arbeidstakernes lovbeskyttelse dramatisk. Høyrepartiene vil redusere fagforeningsfradraget på selvangivelsen.
I disse dager, bruker Høyrepartiene (og NHO) bruker Adecco-saken i den hensikt å hevde at Arbeidsmiljøloven er for streng – og må mykes opp (gjøres mer fleksibel), og at fagforeningene har for mye makt mht til oppsett av skift- og turnusplaner mv. Underforstått, høyrepartiene vil føre en politikk hvor arbeidstakere skal gå tilbake til 1880-tallet mht arbeidsdagens lengde, hvor arbeidsdagene den gangen var 13 til 16timer (uten overtidsbetaling).
Fremskrittspartiet har i sitt program stadfestet at de vil redusere LO sin makt og innflytelse. Og slik kan vi fortsette. Høyrepartiene/ markedsliberalistene har aldri stått på arbeidstakernes side – selv om de forsøker å pakke inn sine standpunkter i bomull i den hensikt å forsøke å få noen til å tro noe annet. USA bør ikke være noe eksempel til etterfølgelse!
Hvilket arbeidsliv, og hvilke arbeidsvilkår som skal gjelde – handler om min og din bruk av stemmeretten! Arbeidstakere er avhengig av partier som lytter til, og jobber med oss – ikke mot oss.
I går (26.03) ble det gjennomført store demonstrasjon fra fagbevegelsen i England, mot den høyredominerte regjeringen i England som åpenbart vil fullføre Margareth Thatcher sitt verk. Denne gangen handlet det om å demonstrere mot de offentlige kuttene i velferdsordningene.
I USA pågår kampen mot fagforeningene for fullt. Økonomiske krisetider brukes som alibi til å angripe landet fagforeninger. Republikanerne vil fullføre Ronald Reagens verk vedrørende ”Union busting” – dvs fagforeningsknusing. LO Aktuelt omtalte dette nylig i en artikkel. Men republikanernes kamp mot fagbevegelsen medfører til mobilisering av fagforeningene i USA – akkurat som det vi ser i England.
Statusen er som følger fra USA;
Republikanerne i Wisconsin har satt i gang en kampanje, hvor planen er at stat etter stat, land etter land skal følge etter med å fjerne lover som gir fagforeninger rettigheter. I første omgang handler dette om å innføre lover som vil redusere forhandlingsrettigheter til fagforeningene, samt redusere deres innflytelse i samfunnet og på arbeidsplassene. I Madison (Wisconsin) er det blitt gjennomført demonstrasjoner mot utviklingen som samlet nærmere 150 000 mennesker.
I fem stater er det innført lovgivning som innebærer at kollektive forhandlingsrettigheter er ulovlige – disse statene er Texas, Virginia, Sør-Carolina, Nord-Carolina og Georgia.
I 10 stater er det innført lover som innskrenker kollektive forhandlingsrettigheter – det gjelder statene Wisconsin, Colorado, Nebraska, Nevada, Oklahoma, New Hampshire, New Mexico, Washington, Alaska og Arizona.
I Wisconsin har guvernør Scott Walker innført en lov som fratar offentlig ansatte kollektive forhandlingsrettigheter allerede.
Det planlegges innført lover som reduserer forhandlingsrettigheter og minske fagforeningenes innflytelse i ytterligere 9 stater – disse er Ohio, Maine, Michigan, Iowa, Idaho, Indiana, Kansas, New Jersey og Tennessee.
I tillegg går republikanerne inn for kraftige økonomiske kutt som vil ramme offentlig ansatte, og dermed også befolkningen for øvrig.
EU og markedsliberalistene
I EU ser vi at arven etter Reaganismen og Thatcherismen lever i beste velgående. Vaxhall-dommen/ Rüffert-dommen, EUs tjenstedirektiv, vikardirektiv mv. understreker det.
I Norge ser vi at høyrepartiene jobber i samme retning. I 2005 ville høyrepartiene innføre en arbeidsmiljølov som dramatisk ville ha redusert arbeidstakernes lovbeskyttelse dramatisk. Høyrepartiene vil redusere fagforeningsfradraget på selvangivelsen.
I disse dager, bruker Høyrepartiene (og NHO) bruker Adecco-saken i den hensikt å hevde at Arbeidsmiljøloven er for streng – og må mykes opp (gjøres mer fleksibel), og at fagforeningene har for mye makt mht til oppsett av skift- og turnusplaner mv. Underforstått, høyrepartiene vil føre en politikk hvor arbeidstakere skal gå tilbake til 1880-tallet mht arbeidsdagens lengde, hvor arbeidsdagene den gangen var 13 til 16timer (uten overtidsbetaling).
Fremskrittspartiet har i sitt program stadfestet at de vil redusere LO sin makt og innflytelse. Og slik kan vi fortsette. Høyrepartiene/ markedsliberalistene har aldri stått på arbeidstakernes side – selv om de forsøker å pakke inn sine standpunkter i bomull i den hensikt å forsøke å få noen til å tro noe annet. USA bør ikke være noe eksempel til etterfølgelse!
Hvilket arbeidsliv, og hvilke arbeidsvilkår som skal gjelde – handler om min og din bruk av stemmeretten! Arbeidstakere er avhengig av partier som lytter til, og jobber med oss – ikke mot oss.
lørdag 26. mars 2011
EU, EØS, og hva er alternativet?
Regjeringen har satt ned et utvalg som skal evaluere alle Norges avtaler med EU. Det skaper naturligvis en ny debatt hos mange om Norges forhold til EU.
Men hva er alternativet til EØS og eventuelt medlemskap i EU? Her er det mitt syn at vi mangler folkeopplysning i dette landet. Ergo blir den utredningen som regjeringen har satt i gang etter mitt syn helt feil, og skjer på feil grunnlag – gitt at utvalgets konklusjoner skal danne grunnlag for hvilken tilknytning folket og politikere i Norge mener at landet skal ha til EU og EØS i fremtiden.
Etter min oppfatning trenger vi en grundig folkeopplysning og alternativer til både EU-medlemskap og EØS-avtalen! Eksempelvis står Sveits helt utenfor både EU og EØS-avtalen, og de greier seg utmerket, og de samarbeider utmerket godt med så vel EU-land som andre land. Sveits har gode tilganger på markedene i EU-landene, samtidig som de slipper unna det enorme regulerings- og massebyråkratiet som er innført i EU.
I demokratiets navn, bør regjeringen snarest kunne avgi en utredning ovenfor det norske folk om alternativene til EU-medlemskap og EØS-avtalen!
EU – høyrepolitikkens høyborg
EUs politikk baseres i all hovedsak på markedsliberalismen/ nyliberalismen, og regnskapssystemene tilknyttet New Public Management-filosofien (NPM). Dvs den politikken som tidligere president Ronald Reagan (USA) og tidligere statsminister Margareth Thatcher (Storbritannia) innførte – en politikk som består av en dønn høyrepolitikk.
EUs hovedproblem i dag er mangel på demokratiske beslutningsprosesser. Det har over tid skjedd en systematisk overføring av makt fra politisk demokratisk beslutningsfora over til mer eller mindre lukkede styrerom i ulike selskaper – som en konsekvens av privatisering, AS-ifisering og anbudsutsettelser av offentlige tjenester og selskaper mv. Det vil si at det stort sett bare er medlemmene av ”gutte- og jenteklubben grei” som ivaretar demokratiske styringsprinsipper på vegne av folket (EU-statene).
Kommunikasjonen i EU foregår stort sett bare mellom politikere og ”gutte- og jenteklubben grei (de med styreverv)” og deres lobbyister. Arbeidstakere og folket stenges mer og mer ute fra beslutningsprosesser. Det avspeiler seg på valgresultatet ved siste EU-valg, hvor bare ca 43 % av EUs stemmeberettigede benyttet seg av stemmeretten. Dvs at demokratiet forvitrer og erstattes av en form for likegyldighet blant velgerne.
Satt på spissen kan man si at EU beveger seg i retning av der hvor Norge befant seg før 1889 – dvs fra den tiden arbeidstakere ikke hadde stemmerett i Norge. Stemmeretten den gangen var forbeholdt kapitaleierne, jordeierne og de med utdannelse. Konklusjonen er at det er arbeidstakerne og andre befolkningsgrupper som taper demokratisk på EUs politikk.
EØS-avtalen og lov- og rett
Hovedproblemet for norske borgere, er at norske lover ikke vedtas med bakgrunn i norske velgere sine verdier og holdinger. Det vil si at EUs lover innføres i stort antall i form av direktiver gjennom EØS-avtalen – lover som baserer seg på EU sine holdninger og verdier, og som overvåkes av en domstol som åpenbart avsier politiske dommer (og ikke dommer på hva man antar er folkeretten sitt syn, og det folk oppfatter som alminnelig rettssikkerhet).
Det er vel nok å henvise til EUs tjenestedirektiv, EUs vikardirektiv, og EUs datalagringsdirektiv som viser ordninger med systematisk sosial dumping ovenfor arbeidstakere – og som EU står bak! Markedsliberalistene/ nyliberalistene kaller dette ”nødvendig modernisering av lovverket”, mens arbeidstakerne – som vil tape stort på disse (og andre) ordningene, er stort sett imot disse lovene/ direktivene.
Så min konklusjon er at – dersom vi går inn i en ny EU-debatt – at regjeringen må komme med en skikkelig utredning om alternativene til EU-medlemskap/ og/ eller EØS-tilknytning!
Det ønsker i hvert fall alle de som er for demokratiske beslutningsprosesser - dvs vi som ikke ønsker å videreføre den ”husmannskontrakten” som EØS-avtalen representerer.
Vi trenger folkeopplysning om alternativene!
Men hva er alternativet til EØS og eventuelt medlemskap i EU? Her er det mitt syn at vi mangler folkeopplysning i dette landet. Ergo blir den utredningen som regjeringen har satt i gang etter mitt syn helt feil, og skjer på feil grunnlag – gitt at utvalgets konklusjoner skal danne grunnlag for hvilken tilknytning folket og politikere i Norge mener at landet skal ha til EU og EØS i fremtiden.
Etter min oppfatning trenger vi en grundig folkeopplysning og alternativer til både EU-medlemskap og EØS-avtalen! Eksempelvis står Sveits helt utenfor både EU og EØS-avtalen, og de greier seg utmerket, og de samarbeider utmerket godt med så vel EU-land som andre land. Sveits har gode tilganger på markedene i EU-landene, samtidig som de slipper unna det enorme regulerings- og massebyråkratiet som er innført i EU.
I demokratiets navn, bør regjeringen snarest kunne avgi en utredning ovenfor det norske folk om alternativene til EU-medlemskap og EØS-avtalen!
EU – høyrepolitikkens høyborg
EUs politikk baseres i all hovedsak på markedsliberalismen/ nyliberalismen, og regnskapssystemene tilknyttet New Public Management-filosofien (NPM). Dvs den politikken som tidligere president Ronald Reagan (USA) og tidligere statsminister Margareth Thatcher (Storbritannia) innførte – en politikk som består av en dønn høyrepolitikk.
EUs hovedproblem i dag er mangel på demokratiske beslutningsprosesser. Det har over tid skjedd en systematisk overføring av makt fra politisk demokratisk beslutningsfora over til mer eller mindre lukkede styrerom i ulike selskaper – som en konsekvens av privatisering, AS-ifisering og anbudsutsettelser av offentlige tjenester og selskaper mv. Det vil si at det stort sett bare er medlemmene av ”gutte- og jenteklubben grei” som ivaretar demokratiske styringsprinsipper på vegne av folket (EU-statene).
Kommunikasjonen i EU foregår stort sett bare mellom politikere og ”gutte- og jenteklubben grei (de med styreverv)” og deres lobbyister. Arbeidstakere og folket stenges mer og mer ute fra beslutningsprosesser. Det avspeiler seg på valgresultatet ved siste EU-valg, hvor bare ca 43 % av EUs stemmeberettigede benyttet seg av stemmeretten. Dvs at demokratiet forvitrer og erstattes av en form for likegyldighet blant velgerne.
Satt på spissen kan man si at EU beveger seg i retning av der hvor Norge befant seg før 1889 – dvs fra den tiden arbeidstakere ikke hadde stemmerett i Norge. Stemmeretten den gangen var forbeholdt kapitaleierne, jordeierne og de med utdannelse. Konklusjonen er at det er arbeidstakerne og andre befolkningsgrupper som taper demokratisk på EUs politikk.
EØS-avtalen og lov- og rett
Hovedproblemet for norske borgere, er at norske lover ikke vedtas med bakgrunn i norske velgere sine verdier og holdinger. Det vil si at EUs lover innføres i stort antall i form av direktiver gjennom EØS-avtalen – lover som baserer seg på EU sine holdninger og verdier, og som overvåkes av en domstol som åpenbart avsier politiske dommer (og ikke dommer på hva man antar er folkeretten sitt syn, og det folk oppfatter som alminnelig rettssikkerhet).
Det er vel nok å henvise til EUs tjenestedirektiv, EUs vikardirektiv, og EUs datalagringsdirektiv som viser ordninger med systematisk sosial dumping ovenfor arbeidstakere – og som EU står bak! Markedsliberalistene/ nyliberalistene kaller dette ”nødvendig modernisering av lovverket”, mens arbeidstakerne – som vil tape stort på disse (og andre) ordningene, er stort sett imot disse lovene/ direktivene.
Så min konklusjon er at – dersom vi går inn i en ny EU-debatt – at regjeringen må komme med en skikkelig utredning om alternativene til EU-medlemskap/ og/ eller EØS-tilknytning!
Det ønsker i hvert fall alle de som er for demokratiske beslutningsprosesser - dvs vi som ikke ønsker å videreføre den ”husmannskontrakten” som EØS-avtalen representerer.
Vi trenger folkeopplysning om alternativene!
Helse, arbeid, partipolitikk og virkeligheten
Over det ganske land er det avdekket uverdige arbeidsvilkår innenfor omsorgssektoren hvor bruk av private vikar- og bemanningsbyråer har vært det gjennomgående temaet. Det er avdekket at ansatte er blitt benyttet til doble/ trippel skift, lange skift, og hvor arbeidstakere har måttet sove i bombekjellere og biler mellom vaktene. På toppen av det hele – er berørte arbeidstakerne blitt fratatt retten til overtidsgodtgjørelse og andre tillegg. Ikke bare i vikar- og bemanningsbyråer – mens også innen det offentlige/ offentlige selskaper.
I tillegg er det avdekket at mange steder er det for lav grunnbemanning – hvilket har øket presset på arbeidstakere langt ut over hva som er akseptabelt.
Det var avsløringene rundt selskapet Adecco – som la grunnlaget for den debatten som føres i disse dager.
Ingen må tro at denne formen for lønns- og personalpolitikk skjer bare innenfor helsesektoren. Det forekommer generelt i veldig mange andre typer jobber og sektorer også. Ikke minst hos underleverandører. Alle har – eller bør ha visst om - at denne ukulturen har skjedd over veldig mange år både innen offentlig og privat sektor, og selvsagt i varierende grad. Det var først når mediene la trykk på saken – at flere har begynt å skjønne alvoret i det som skjer innenfor arbeidslivet.
De tilstandene som er avdekket innenfor Adecco og andre virksomheter, undergraver alt av lov- og avtaleverk som er ment til å beskytte arbeidstakere mot nettopp rovdrift, yrkesskader/ yrkesslitasje i tidlig alder, og sosial dumping.
Arbeidsmiljøloven sier at vi skal ha ”helsefremmende arbeidsplasser”. Det gjelder åpenbart ikke for arbeidstakere – hovedsakelig – de med midlere/ lavere utdanning og lønn. Dvs de mest sårbare arbeidstakergruppene – ofte på skift- og turnusordninger. Det har ”Adecco-avsløringene” veldig klart tydeliggjort.
Det er grunn til å fremheve at mens det forventes at arbeidstakere skal jobbe til ca fylte 70 år, er den reelle avgangsalderen (generelt) i Norge mellom 59 og 60 år. Dvs arbeidstakere er utslitt lenge før oppnådd forventet pensjonsalder. De arbeidstakergruppene som drar statistikken ned, er nettopp skift- og turnusarbeidere – hvor gjennomsnittelig avgangsalder er ca 55 år. Helsearbeidere slutter i snitt når de er 53 år.
Det betyr at vi trenger en strengere håndheving av Arbeidsmiljøloven enn hva tilfellet er i dag – og ikke det motsatte!
Feilslått politikk
I disse dager ser vi at alle politiske fløyer forsøker å score politiske poeng på denne ”Adecco-saken” (underforstått andre firmaer som driver tilsvarende personalpolitikk). Men ingen partier tar opp den egentlige årsaken til at denne ukulturen innenfor arbeidslivet har oppstått/ og oppstår. Hovedgrunnen er innføringen av markedsliberalismen/ nyliberalismen! Sekundærgrunnen er innføringen av regnskapssystemene til New Public Management-filosofien. Dvs den politikken som tidligere president Ronald Reagan (USA) og tidligere statsminister Margareth Thatcher (Storbritannia) innførte – og som består av en dønn høyrepolitikk! Markedsliberalismen råder dessverre i dag i alle politiske partier. Og det er avslørt at bruk av vikarer, deltid/ lave stillingsbrøker, anbud, privatisering, bruk av vikar- og bemanningsbyråer anvendes ikke bare i Fremskrittsparti- og Høyrestyrte kommuner og fylkeskommuner – det foregår over alt, også i kommuner som styres av venstresidens partier.
Høyrepartiene (og NHO) bruker Adecco-saken i den hensikt å hevde at Arbeidsmiljøloven er for streng - og må mykes opp (gjøres mer fleksibel), og at fagforeningene har for mye makt mht til oppsett av skift- og turnusplaner mv. Underforstått, høyrepartiene vil føre en politikk hvor arbeidstakere skal gå tilbake til 1880-tallet mht arbeidsdagens lengde, hvor arbeidsdagene den gangen var 13 til 16 timer (uten overtidsbetaling).
Partiene på venstresiden, har verbalt kritisert sterkt ”Adecco-tilstandene”, og det er bra! Men når de samme partiene likevel vil ha bruk av vikarer, deltid/ lave stillingsbrøker, anbud, privatisering, bruk av vikar- og bemanningsbyråer mange steder – basert på markedsliberalismens premisser, kan man dessverre ikke forvente noen særlige forbedringer på sikt.
Sosial dumping – eneste mulighet til fortjeneste
Det er slik i dag at prisene på faste innkjøps- og driftskostnader til virksomhetene – er blitt presset til det ytterste. Det betyr at det er bare helt marginale forskjeller mellom det offentlige betaler kontra hva det private må betale på innkjøp på ordinære driftskostnader. Det vil si at det eneste stedet virksomhetene kan hente ut profitt på i dag – er på systematisk sosial dumping på de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.
Da Oppegård kommune nylig overtok driften av Greverud sykehjem fra Adecco, fikk flere av de ansatte et lønnsløft som de knapt kunne drømt om. Timelønnen økte fra kr 142 pr time – opp til kroner i timelønn til kr 168,58, som er satsen for en ansatt med over 20 års ansiennitet, men uten formell kompetanse. I tillegg økte ulempetillegget på kvelden med mellom kr 12 og kr 23 kroner pr time, mens ulempetillegget i helgene økte med 11 kroner timen.
Det vil si at skattebetalernes penger i Oppegård kommune – ved Greverud sykehjem – går, etter avsløringene om ”Adecco-tilstandene” til lønnsutjamning, fremfor på lønninger og bonuser til grådige ledere i private vikar- og bemanningsbyråer, samt til overskudd som ofte føres ut av landet – tidvis til skatteparadiser.
Arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår må komme først!
Ved høstens kommune- og fylkestingsvalg kan velgerne påvirke hva slags politikk som skal føres på kommune- og fylkesnivå de fire neste årene.
I disse dager har listekandidatene og de politiske partiene mulighet til å vise hvor de står i forhold til arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, samt hvilken personalpolitikk som skal råde. Hvordan finner man ut det? Jo, det er mitt personlige syn at de politikerne/ politiske partiet som fortsatt vil ha bruk av vikarer, deltid/ lave stillingsbrøker, anbud, privatisering, bruk av vikar- og bemanningsbyråer – basert på markedsliberalismens premisser – ønsker fortsatt sosial dumping og dermed økte lønnsforskjeller i Norge. De politikerne/ politiske partier som flagger at de vil ha en politikk hvor arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår – og en allmenn personalpolitikk går foran markedsliberalismen og nyliberalisme – de står på arbeidstakernes side. I betydning anstendige lønns- og arbeidsvilkår under begrepene solidaritet, frihet, likhet og brorskap! Samt at det skal føres en personalpolitikk basert på helsefremmende arbeidsplasser.
Det norske samfunnet har nå – og det meget godt – fått avdekket at markedsliberalisme/ nyliberalisme ikke er løsningen for å få til en anstendig lønns- og personalpolitikk!
I tillegg er det avdekket at mange steder er det for lav grunnbemanning – hvilket har øket presset på arbeidstakere langt ut over hva som er akseptabelt.
Det var avsløringene rundt selskapet Adecco – som la grunnlaget for den debatten som føres i disse dager.
Ingen må tro at denne formen for lønns- og personalpolitikk skjer bare innenfor helsesektoren. Det forekommer generelt i veldig mange andre typer jobber og sektorer også. Ikke minst hos underleverandører. Alle har – eller bør ha visst om - at denne ukulturen har skjedd over veldig mange år både innen offentlig og privat sektor, og selvsagt i varierende grad. Det var først når mediene la trykk på saken – at flere har begynt å skjønne alvoret i det som skjer innenfor arbeidslivet.
De tilstandene som er avdekket innenfor Adecco og andre virksomheter, undergraver alt av lov- og avtaleverk som er ment til å beskytte arbeidstakere mot nettopp rovdrift, yrkesskader/ yrkesslitasje i tidlig alder, og sosial dumping.
Arbeidsmiljøloven sier at vi skal ha ”helsefremmende arbeidsplasser”. Det gjelder åpenbart ikke for arbeidstakere – hovedsakelig – de med midlere/ lavere utdanning og lønn. Dvs de mest sårbare arbeidstakergruppene – ofte på skift- og turnusordninger. Det har ”Adecco-avsløringene” veldig klart tydeliggjort.
Det er grunn til å fremheve at mens det forventes at arbeidstakere skal jobbe til ca fylte 70 år, er den reelle avgangsalderen (generelt) i Norge mellom 59 og 60 år. Dvs arbeidstakere er utslitt lenge før oppnådd forventet pensjonsalder. De arbeidstakergruppene som drar statistikken ned, er nettopp skift- og turnusarbeidere – hvor gjennomsnittelig avgangsalder er ca 55 år. Helsearbeidere slutter i snitt når de er 53 år.
Det betyr at vi trenger en strengere håndheving av Arbeidsmiljøloven enn hva tilfellet er i dag – og ikke det motsatte!
Feilslått politikk
I disse dager ser vi at alle politiske fløyer forsøker å score politiske poeng på denne ”Adecco-saken” (underforstått andre firmaer som driver tilsvarende personalpolitikk). Men ingen partier tar opp den egentlige årsaken til at denne ukulturen innenfor arbeidslivet har oppstått/ og oppstår. Hovedgrunnen er innføringen av markedsliberalismen/ nyliberalismen! Sekundærgrunnen er innføringen av regnskapssystemene til New Public Management-filosofien. Dvs den politikken som tidligere president Ronald Reagan (USA) og tidligere statsminister Margareth Thatcher (Storbritannia) innførte – og som består av en dønn høyrepolitikk! Markedsliberalismen råder dessverre i dag i alle politiske partier. Og det er avslørt at bruk av vikarer, deltid/ lave stillingsbrøker, anbud, privatisering, bruk av vikar- og bemanningsbyråer anvendes ikke bare i Fremskrittsparti- og Høyrestyrte kommuner og fylkeskommuner – det foregår over alt, også i kommuner som styres av venstresidens partier.
Høyrepartiene (og NHO) bruker Adecco-saken i den hensikt å hevde at Arbeidsmiljøloven er for streng - og må mykes opp (gjøres mer fleksibel), og at fagforeningene har for mye makt mht til oppsett av skift- og turnusplaner mv. Underforstått, høyrepartiene vil føre en politikk hvor arbeidstakere skal gå tilbake til 1880-tallet mht arbeidsdagens lengde, hvor arbeidsdagene den gangen var 13 til 16 timer (uten overtidsbetaling).
Partiene på venstresiden, har verbalt kritisert sterkt ”Adecco-tilstandene”, og det er bra! Men når de samme partiene likevel vil ha bruk av vikarer, deltid/ lave stillingsbrøker, anbud, privatisering, bruk av vikar- og bemanningsbyråer mange steder – basert på markedsliberalismens premisser, kan man dessverre ikke forvente noen særlige forbedringer på sikt.
Sosial dumping – eneste mulighet til fortjeneste
Det er slik i dag at prisene på faste innkjøps- og driftskostnader til virksomhetene – er blitt presset til det ytterste. Det betyr at det er bare helt marginale forskjeller mellom det offentlige betaler kontra hva det private må betale på innkjøp på ordinære driftskostnader. Det vil si at det eneste stedet virksomhetene kan hente ut profitt på i dag – er på systematisk sosial dumping på de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.
Da Oppegård kommune nylig overtok driften av Greverud sykehjem fra Adecco, fikk flere av de ansatte et lønnsløft som de knapt kunne drømt om. Timelønnen økte fra kr 142 pr time – opp til kroner i timelønn til kr 168,58, som er satsen for en ansatt med over 20 års ansiennitet, men uten formell kompetanse. I tillegg økte ulempetillegget på kvelden med mellom kr 12 og kr 23 kroner pr time, mens ulempetillegget i helgene økte med 11 kroner timen.
Det vil si at skattebetalernes penger i Oppegård kommune – ved Greverud sykehjem – går, etter avsløringene om ”Adecco-tilstandene” til lønnsutjamning, fremfor på lønninger og bonuser til grådige ledere i private vikar- og bemanningsbyråer, samt til overskudd som ofte føres ut av landet – tidvis til skatteparadiser.
Arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår må komme først!
Ved høstens kommune- og fylkestingsvalg kan velgerne påvirke hva slags politikk som skal føres på kommune- og fylkesnivå de fire neste årene.
I disse dager har listekandidatene og de politiske partiene mulighet til å vise hvor de står i forhold til arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, samt hvilken personalpolitikk som skal råde. Hvordan finner man ut det? Jo, det er mitt personlige syn at de politikerne/ politiske partiet som fortsatt vil ha bruk av vikarer, deltid/ lave stillingsbrøker, anbud, privatisering, bruk av vikar- og bemanningsbyråer – basert på markedsliberalismens premisser – ønsker fortsatt sosial dumping og dermed økte lønnsforskjeller i Norge. De politikerne/ politiske partier som flagger at de vil ha en politikk hvor arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår – og en allmenn personalpolitikk går foran markedsliberalismen og nyliberalisme – de står på arbeidstakernes side. I betydning anstendige lønns- og arbeidsvilkår under begrepene solidaritet, frihet, likhet og brorskap! Samt at det skal føres en personalpolitikk basert på helsefremmende arbeidsplasser.
Det norske samfunnet har nå – og det meget godt – fått avdekket at markedsliberalisme/ nyliberalisme ikke er løsningen for å få til en anstendig lønns- og personalpolitikk!
mandag 21. mars 2011
Arbeidstidsbestemmelser - det offentlige må vise vei!
Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid gjelder for alle!
Det er avdekket brudd på arbeidstidsbestemmelsene – i virksomheter innenfor offentlig sektor. Det kan være klokt å ta en granskning på eget initiativ i egen virksomhet – og ikke nødvendigvis vente på at ett eller annet tilsynsorgan skal dukke opp – dersom man ikke allerede er i gang med en slik prosess.
Det er Stortinget som vedtar gjeldende lover – også de som gjelder for det norske arbeidsliv. De lovene som blir vedtatt, er demokratisk vedtatte lover – som er satt for å gi innbyggerne rettigheter, beskyttelse og rettssikkerhet. Det betyr at staten har et særlig ansvar for å etterleve de lovene som blir vedtatt. Det samme kravet om å følge regelverket må også gjelde i selskaper hvor det offentlige er eier, eller deleier.
Fylkeskommuner og kommuner, er statens forlengende arm – og har de samme kravene på seg til å følge vedtatt lov- og avtaleverk.
Adecco-avsløringene er bare toppen av isfjellet, og knapt nok det. Det innebærer at det nå er et behov for en grundig etterkontroll i alle deler av offentlig sektor for å påse at lov- og avtaleverket etterleves!
De arbeidstakere som utnyttes i form av sosial dumping og urimelig arbeidspress, er som oftest unge arbeidstakere, og man finner fenomenet som oftest innenfor yrker som i hovedsak sysselsetter arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt og utdanning – og som er veldig avhengig av den inntekten de får.
Hvorvidt lov- og avtaleverket følges – handler til syvende og sist om hvilket arbeidsmarked vi ønsker å ha i dette landet – også i fremtiden!
Markedsliberalisme/ nyliberalisme, New Public Management (NPM) og internasjonalisering
Markedsliberalisme/ nyliberalisme, New Public Management (NPM) og internasjonalisering, har en fellesnevner. Det er å bygge ned/ svekke tilsyns- og kontrollmyndigheter, fordyre offentlige tjenester, og gjennom internasjonalisering å gjøre det vanskeligere å spore opp og kontrollere svart økonomi, hemmelige kontoer i skatteparadiser osv, og dermed undra store beløp fra beskatning.
Det er også slik at markedsliberalisme/ nyliberalisme, New Public Management (NPM) har som formål og AS-ifisere, privatisere, og anbuds utsette offentlige oppdrag m.v. Det vil si å overføre demokratisk folkevalgt makt over til private – ofte kyniske, grådige spekulanter.
Vi ser at gjennom AS-ifisering og privatisering, så velges det private revisjonsfirmaer, jf aksjeloven. Det vil si at man velger – ofte internasjonale – private revisjonsbyråer, som ofte opererer med helt andre etiske og moralske spilleregler enn offentlig revisjon (les eksempler som Nedre Romerike vannverk-saken, saken ved Undervisningsbygg AS, Enron-skandalen m.fl.).
Markedsliberalisme/ nyliberalisme, New Public Management (NPM) har medført et stort inntog av bemannings- og vikarbyråselskaper til å dekke opp arbeidskraftbehov i virksomheter – ofte velges byråer med internasjonale forgreninger. I Norge regner man med at det finnes ca 2 000 slike vikar/ bemanningsbyråer – hvor noen opererer med særlig strenge krav i arbeidskontrakter i form av “skremsler”. De verste eksemplene på arbeidskontraktene som arbeidstakere har måttet underskrive på for å få jobb – har inneholdt punkter som;
- Det er forbudt å snakke med andre enn elder om hva slags lønn man får
- All kontakt om arbeidsforhold pålegges at skal skje via ledelsen på vikar-/ bemanningsbyrået (en sak mellom den enkelte og byråets ledelse). Underforstått - det er forbudt å oppsøke og/ eller varsle tilsyn og fagforening om kritikkverdige forhold, og/ eller organisere seg.
- Arbeidstakeren forplikter seg til ensidig å bare snakke positivt om selskapet utad – både utleieselskap og innleieselskap.
- På toppen av det har det forekommet at arbeidstakere har måttet skrive under på at dersom noen av ovenfor nevnte punkter ikke overholdes – og blir kjent, kan arbeidstakeren bli stilt personlig økonomisk ansvarlig for selskapets eventuelle omdømmetap for skaden som oppstår – og for all fremtid.
Det betyr at det blant vikar-/ bemanningsbyråene forekommer at driften baseres på fryktbasert ledelse!
Hvor er det offentliges egne tilsyn?
I hver kommune/ fylkeskommune skal det være et eget demokratisk valgt kontrollorgan, som sammen med revisjonen skal gjennomgå driften i den enkelte kommune/ fylkeskommune. Hvor er disse kontrollorganene i disse dager?
Det er snart kommune- og fylkestingsvalg! Nå har de politiske partiene virkelig muligheter til å vise hvor de står politisk i forhold til arbeidstakernes rettigheter – gjennom å aktivisere - og eventuelt avdekke mislighetsforhold knyttet til Arbeidsmiljøloven og tariffavtalene i egne kommunale virksomheter, og ovenfor innleid arbeidskraft.
De politiske partiene som går i bresjen med å få gjennomført en slik granskning, synliggjør samtidig hvor de står politisk - sett i forhold til ufrivillig (Uønsket) deltid, sosial dumping osv – og hva slags lønns- og personalpolitikk det enkelte politiske parti mener at det offentlige bør stå for! Dvs forhold som har betydning for hvordan arbeidstakere bør bruke sin stemmerett ved kommende kommune- og fylkestingsvalg! Spesielt gjelder det offentlig ansatte, fordi de – når de bruker stemmeretten – også er med på å bestemme hvilke parti(er) som skal bli deres arbeidsgiver de fire neste årene.
Dersom arbeidet ikke allerede er i gang – så bør alle offentlige virksomheter foreta en egen kartlegging av egen virksomhet.
Privat offentlig drift er ingen løsning?
Det er slik i dag at prisene på faste innkjøps- og driftskostnader til virksomhetene - presset til det ytterste, så det er bare helt marginale forskjeller mellom det offentlige betaler kontra hva det private må betale på ordinære driftskostnader. Det betyr at det eneste stedet virksomhetene kan hente ut profitt på i dag – er på systematisk sosial dumping på de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Dvs en lønns- og personalpolitikk som det offentlige så absolutt må avstå fra.
En Fafo-rapport konkluderer med at det i snitt er kr 35 – 40 000.- i forskjell i lønninger mellom private og offentlige ansatte i sammenlignbare stillinger. Se bare på Adecco, som lot arbeidstakere jobbe opp mot 100 timer pr uke – 3 uker i strekk uten fridag – uten overtid, måtte sove i kjellerlokaler, unndro pensjonsforpliktelser, brukte fiktive vaktplaner osv osv. Slik blir det privat overskudd av! Overskudd som føre ut av landet – fremfor på utvikling av kompetanse og arbeidsplasser i Norge!
Det er kommune- og fylkestingsvalg til høsten! Dersom den enkelte velger ønsker økt og bedre kvalitet på forhold som omsorgs-, skole-, helsetjenester mv mv, bør benytte stemmeseddelen på de partiene som ønsker ryddige lønns- og arbeidsforhold for ansatte i sin kommune.
Dersom velgerne ønsker at skatte- og avgifts penger, som det offentlige tar inn, skal gå til kvalitative mål for offentlig sektor – fremfor på privat profitt, har også en unik mulighet til å påvirke akkurat det valget via sin stemmeseddel gjennom å stemme på partier som avstår fra privatisering og AS-ifisering og lignende!
Det er avdekket brudd på arbeidstidsbestemmelsene – i virksomheter innenfor offentlig sektor. Det kan være klokt å ta en granskning på eget initiativ i egen virksomhet – og ikke nødvendigvis vente på at ett eller annet tilsynsorgan skal dukke opp – dersom man ikke allerede er i gang med en slik prosess.
Det er Stortinget som vedtar gjeldende lover – også de som gjelder for det norske arbeidsliv. De lovene som blir vedtatt, er demokratisk vedtatte lover – som er satt for å gi innbyggerne rettigheter, beskyttelse og rettssikkerhet. Det betyr at staten har et særlig ansvar for å etterleve de lovene som blir vedtatt. Det samme kravet om å følge regelverket må også gjelde i selskaper hvor det offentlige er eier, eller deleier.
Fylkeskommuner og kommuner, er statens forlengende arm – og har de samme kravene på seg til å følge vedtatt lov- og avtaleverk.
Adecco-avsløringene er bare toppen av isfjellet, og knapt nok det. Det innebærer at det nå er et behov for en grundig etterkontroll i alle deler av offentlig sektor for å påse at lov- og avtaleverket etterleves!
De arbeidstakere som utnyttes i form av sosial dumping og urimelig arbeidspress, er som oftest unge arbeidstakere, og man finner fenomenet som oftest innenfor yrker som i hovedsak sysselsetter arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt og utdanning – og som er veldig avhengig av den inntekten de får.
Hvorvidt lov- og avtaleverket følges – handler til syvende og sist om hvilket arbeidsmarked vi ønsker å ha i dette landet – også i fremtiden!
Markedsliberalisme/ nyliberalisme, New Public Management (NPM) og internasjonalisering
Markedsliberalisme/ nyliberalisme, New Public Management (NPM) og internasjonalisering, har en fellesnevner. Det er å bygge ned/ svekke tilsyns- og kontrollmyndigheter, fordyre offentlige tjenester, og gjennom internasjonalisering å gjøre det vanskeligere å spore opp og kontrollere svart økonomi, hemmelige kontoer i skatteparadiser osv, og dermed undra store beløp fra beskatning.
Det er også slik at markedsliberalisme/ nyliberalisme, New Public Management (NPM) har som formål og AS-ifisere, privatisere, og anbuds utsette offentlige oppdrag m.v. Det vil si å overføre demokratisk folkevalgt makt over til private – ofte kyniske, grådige spekulanter.
Vi ser at gjennom AS-ifisering og privatisering, så velges det private revisjonsfirmaer, jf aksjeloven. Det vil si at man velger – ofte internasjonale – private revisjonsbyråer, som ofte opererer med helt andre etiske og moralske spilleregler enn offentlig revisjon (les eksempler som Nedre Romerike vannverk-saken, saken ved Undervisningsbygg AS, Enron-skandalen m.fl.).
Markedsliberalisme/ nyliberalisme, New Public Management (NPM) har medført et stort inntog av bemannings- og vikarbyråselskaper til å dekke opp arbeidskraftbehov i virksomheter – ofte velges byråer med internasjonale forgreninger. I Norge regner man med at det finnes ca 2 000 slike vikar/ bemanningsbyråer – hvor noen opererer med særlig strenge krav i arbeidskontrakter i form av “skremsler”. De verste eksemplene på arbeidskontraktene som arbeidstakere har måttet underskrive på for å få jobb – har inneholdt punkter som;
- Det er forbudt å snakke med andre enn elder om hva slags lønn man får
- All kontakt om arbeidsforhold pålegges at skal skje via ledelsen på vikar-/ bemanningsbyrået (en sak mellom den enkelte og byråets ledelse). Underforstått - det er forbudt å oppsøke og/ eller varsle tilsyn og fagforening om kritikkverdige forhold, og/ eller organisere seg.
- Arbeidstakeren forplikter seg til ensidig å bare snakke positivt om selskapet utad – både utleieselskap og innleieselskap.
- På toppen av det har det forekommet at arbeidstakere har måttet skrive under på at dersom noen av ovenfor nevnte punkter ikke overholdes – og blir kjent, kan arbeidstakeren bli stilt personlig økonomisk ansvarlig for selskapets eventuelle omdømmetap for skaden som oppstår – og for all fremtid.
Det betyr at det blant vikar-/ bemanningsbyråene forekommer at driften baseres på fryktbasert ledelse!
Hvor er det offentliges egne tilsyn?
I hver kommune/ fylkeskommune skal det være et eget demokratisk valgt kontrollorgan, som sammen med revisjonen skal gjennomgå driften i den enkelte kommune/ fylkeskommune. Hvor er disse kontrollorganene i disse dager?
Det er snart kommune- og fylkestingsvalg! Nå har de politiske partiene virkelig muligheter til å vise hvor de står politisk i forhold til arbeidstakernes rettigheter – gjennom å aktivisere - og eventuelt avdekke mislighetsforhold knyttet til Arbeidsmiljøloven og tariffavtalene i egne kommunale virksomheter, og ovenfor innleid arbeidskraft.
De politiske partiene som går i bresjen med å få gjennomført en slik granskning, synliggjør samtidig hvor de står politisk - sett i forhold til ufrivillig (Uønsket) deltid, sosial dumping osv – og hva slags lønns- og personalpolitikk det enkelte politiske parti mener at det offentlige bør stå for! Dvs forhold som har betydning for hvordan arbeidstakere bør bruke sin stemmerett ved kommende kommune- og fylkestingsvalg! Spesielt gjelder det offentlig ansatte, fordi de – når de bruker stemmeretten – også er med på å bestemme hvilke parti(er) som skal bli deres arbeidsgiver de fire neste årene.
Dersom arbeidet ikke allerede er i gang – så bør alle offentlige virksomheter foreta en egen kartlegging av egen virksomhet.
Privat offentlig drift er ingen løsning?
Det er slik i dag at prisene på faste innkjøps- og driftskostnader til virksomhetene - presset til det ytterste, så det er bare helt marginale forskjeller mellom det offentlige betaler kontra hva det private må betale på ordinære driftskostnader. Det betyr at det eneste stedet virksomhetene kan hente ut profitt på i dag – er på systematisk sosial dumping på de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Dvs en lønns- og personalpolitikk som det offentlige så absolutt må avstå fra.
En Fafo-rapport konkluderer med at det i snitt er kr 35 – 40 000.- i forskjell i lønninger mellom private og offentlige ansatte i sammenlignbare stillinger. Se bare på Adecco, som lot arbeidstakere jobbe opp mot 100 timer pr uke – 3 uker i strekk uten fridag – uten overtid, måtte sove i kjellerlokaler, unndro pensjonsforpliktelser, brukte fiktive vaktplaner osv osv. Slik blir det privat overskudd av! Overskudd som føre ut av landet – fremfor på utvikling av kompetanse og arbeidsplasser i Norge!
Det er kommune- og fylkestingsvalg til høsten! Dersom den enkelte velger ønsker økt og bedre kvalitet på forhold som omsorgs-, skole-, helsetjenester mv mv, bør benytte stemmeseddelen på de partiene som ønsker ryddige lønns- og arbeidsforhold for ansatte i sin kommune.
Dersom velgerne ønsker at skatte- og avgifts penger, som det offentlige tar inn, skal gå til kvalitative mål for offentlig sektor – fremfor på privat profitt, har også en unik mulighet til å påvirke akkurat det valget via sin stemmeseddel gjennom å stemme på partier som avstår fra privatisering og AS-ifisering og lignende!
mandag 7. mars 2011
Ny EU-måling!
Ny EU-måling viser at 64,9 prosent av de spurte sier nei til EU, mens 24,9 prosent sier ja til EU. 10,2 prosent svarer at de ikke vet hva som er best for landet.
Det er hyggelig oppmuntring for alle de som er i mot norsk EU-medlemskap, og det viser at den politiske EU-tilnærmingen de seneste årene ikke står er i samsvar med folkeviljen.
.
Det er hyggelig oppmuntring for alle de som er i mot norsk EU-medlemskap, og det viser at den politiske EU-tilnærmingen de seneste årene ikke står er i samsvar med folkeviljen.
.
onsdag 2. mars 2011
Norge satt under administrasjon?
Aftenposten brakte den 01.03.2011 en artikkel som forteller at 8 000 EU-lover er innført i Norge. Norge har fått et eneste unntak – og det er Tunnelsikkerhetsloven.
EUs politikk, er ren høyrepolitikk og nedbygging av velferdsamfunnet, basert på markedsliberalisme/ nyliberalisme, og New Public Management sine regnskapsprinsipper. En politikk som overvåkes og håndheves av en like høyrepolitisk domstol (EU-domstolen).
Et argument fra ja til EU-tilhengerne er at man ønsker mest mulig standardisering av EU og norsk lovverk, ut fra konkurransehensyn.
EUs arbeidsmarkedspolitikk baseres på EUs tjenestedirektiv og EUs vikardirektiv – dvs den praksisen som Adecco har stått for ovenfor sine ansatte – og som er avdekket de siste dagene. Men dette gjelder flere vikarbyråer en bare Adecco viser det seg. Det vil si at innenfor vikarbyråbransjen generelt eksisterer det en arbeidsgiverpolitikk basert på løgn, svindel og lovbrudd, og hvor overskudd overføres til multinasjonale selskaper med hovedkontorer lavskatteland og/ eller skatteparadiser.
Hva slags rettigheter og plikter befolkningen har i et land, styres si stor grad av innholdet i lover som vedtas. Lover (rettigheter) har meget stor betydning for livskvaliteten for trygdede, barn og unge, samt arbeidstakere. Det er de samme gruppene som det ikke finnes rom og omsorg for i høyrepartiene. Det vil si de gruppene som høyrepartiene definerer som underklasser – som bit-for-bit mister sine opparbeidede rettigheter for å gi rom for skattelettelser og økt profitt for de rike.
Når EU har fått innført 8 000 lover i Norge på 20 år – hva velger vi politikere i Norge for da? Det virker jo som Norge gjennom EØS-avtalen er blitt satt under administrasjon av EU når det gjelder lovverk. Er det dette som er årsaken til at forskjellene mellom høyre- og venstreorienterte regjeringer er blitt bare helt marginale?
Bør ikke Norge nå gjøre som Sveits – å velge å stå utenfor både EU og EØS-avtalen? Eller vil vi fortsette å bli satt under administrasjon av EU?
EUs politikk, er ren høyrepolitikk og nedbygging av velferdsamfunnet, basert på markedsliberalisme/ nyliberalisme, og New Public Management sine regnskapsprinsipper. En politikk som overvåkes og håndheves av en like høyrepolitisk domstol (EU-domstolen).
Et argument fra ja til EU-tilhengerne er at man ønsker mest mulig standardisering av EU og norsk lovverk, ut fra konkurransehensyn.
EUs arbeidsmarkedspolitikk baseres på EUs tjenestedirektiv og EUs vikardirektiv – dvs den praksisen som Adecco har stått for ovenfor sine ansatte – og som er avdekket de siste dagene. Men dette gjelder flere vikarbyråer en bare Adecco viser det seg. Det vil si at innenfor vikarbyråbransjen generelt eksisterer det en arbeidsgiverpolitikk basert på løgn, svindel og lovbrudd, og hvor overskudd overføres til multinasjonale selskaper med hovedkontorer lavskatteland og/ eller skatteparadiser.
Hva slags rettigheter og plikter befolkningen har i et land, styres si stor grad av innholdet i lover som vedtas. Lover (rettigheter) har meget stor betydning for livskvaliteten for trygdede, barn og unge, samt arbeidstakere. Det er de samme gruppene som det ikke finnes rom og omsorg for i høyrepartiene. Det vil si de gruppene som høyrepartiene definerer som underklasser – som bit-for-bit mister sine opparbeidede rettigheter for å gi rom for skattelettelser og økt profitt for de rike.
Når EU har fått innført 8 000 lover i Norge på 20 år – hva velger vi politikere i Norge for da? Det virker jo som Norge gjennom EØS-avtalen er blitt satt under administrasjon av EU når det gjelder lovverk. Er det dette som er årsaken til at forskjellene mellom høyre- og venstreorienterte regjeringer er blitt bare helt marginale?
Bør ikke Norge nå gjøre som Sveits – å velge å stå utenfor både EU og EØS-avtalen? Eller vil vi fortsette å bli satt under administrasjon av EU?
tirsdag 1. mars 2011
Vikarbyråene og politikk
Dagbladet (01.03.2011) tar i dag opp temaet ”Hvor er du, Jens?”
Saken gjelder selvsagt avsløringene om sosial dumping, uverdige arbeidsforhold, løgn, svindel og lovbrudd synes å være satt i system – i profitten tjeneste i vikarbyråer. Det samme spørsmål (hvor er du – Jens) har mange stilt seg de siste dagene. De mange spør – hvis ikke Arbeiderpartiet tar dette spørsmålet på alvor – hvem andre gjør det?
I dag har bystyret i Oslo sagt opp alle avtaler med Adecco, med bakgrunn i de ulovlighetene ved Ammerudlunden og Midtåsen pleiehjem.
Oslo styres av Høyre og Fremskrittspartiet – og helt uventet bryter de alle kontrakter med Adecco. Presset ble for stort.
Dette er meget overraskende fra den politiske kanten – fordi Adecco faktisk fører den arbeidsgiverpolitikken som Fremskrittspartiet og Høyere faktisk er 100 % enig at skal gjelde for arbeidstakere! Det vises i denne sammenheng til den Arbeidsmiljøloven som Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre (Bondevik II-regjeringen med Fremskrittspartiet som garantisk for politikken) vedtok den 06.06.2005 – en lov som heldigvis aldri ble satt ut i livet pga regjeringsskifte. Videre vises det til avstemninger i Stortinget, og skrift og utsagn som ellers gis fra nevnte partiet i spørsmål som har med arbeidstakere å gjøre.
Kan Fremskrittspartiet og Høyres atferd ovenfor Adecco i Oslo ha sammenheng med at det er valgår? Hva Fremskrittspartiet og Høyre egentlig står for – står jo både i valgprogrammene, og det fremgår i avstemninger i Stortinget og andre dokumenter. Hva Fremskrittspartiet og Høyre mener etter kommune- og fylkestingsvalget er avsluttet er et meget åpent spørsmål.
Arbeidstakere har historikk aldri hatt noen støtte i Høyre og Fremskrittspartiet tidligere – og det er neppe realistisk å tro annet enn at Fremskrittspartiet/ Høyre forsøker å ri på en stemningsbølge akkurat nå!
Det spørsmålet mange stiller seg er; Hvorfor er Jens Stoltenberg – og den rød-grønne regjeringen - så fraværende vedrørende å ta et oppgjør med de uverdige arbeidsforholdene som er avdekket blant mange av de som jobber i vikar- og bemanningsbyråer, men også mange andre av arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt.
Den lønns- og personalpolitikken som Adecco sto/ står for, er helt identisk med hvordan jeg oppfatter intensjonene med EUs tjeneste- og vikardirektiv – og i tråd med intensjonene i dommer fattet av EU-domstolene – hvor arbeidstakere uten utdanning er mer eller mindre verdiløse mht rettigheter. De er blitt den nye underklassen!
Overvåking av ansatte er blitt virkelig satt i system de seneste årene både på arbeidsplasser og i det åpne rom.
I disse dager jobber regjeringen og opposisjonspartier med om man skal implementere EU datalagringsdirektiv i norsk lovgivning eller ikke. Friskt i minne om hvordan e-post, sms, Facebook, Twitter m.fl. lagde bølger i Tunisia, Egypt og delvis i Libya – de seneste ukene, er det nærliggende å tro at overvåking av arbeidstakere politisk sett vil øke betydelig.
Det er grunn til å understreke at det er markedsliberalistene som vedtok å innføre EUs tjenestedirektiv. Det er markedsliberalistene som vil innføre EUs vikardirektivet. Og det er markedsliberalistene som vil innføre datalagringsdirektivet. Blant markedsliberalistene/ EU-tilhengere finner man mange i toppledelsen i Arbeiderpartiet.
Kan det være slik at det er det som årsaken til den enorme passiviteten fra Arbeiderpartiet sin side i spørsmålene knyttet til vikar- og bemanningsbyråer, sosial dumping, løgn, svindel og lovbrudd m.v – som synes å være satt i system i denne bransjen. Alt ut fra nyliberalismens grådighetskultur. Er årsaken til passiviteten redsel for å falle i unåde hos toppledelsen i EU, og/ eller vanskeliggjøre jobben til generalsekretæren i Europarådet (Torbjørn Jagland)?
Utspillene til Martin Kolberg, Hanne Bjurstrøm og Tor Hagebakken i saken, blir tynt i forhold til hva som forventes av Arbeiderpartiet i arbeidstakerspørsmål.
Det er mange som også forventer at arbeiderpartirepresentanter rundt om i offentlige verv blir frarådet fra å inngå nye/ fornye kontrakter med bemanningsbyråer, og i stedet at det offentlige satser på gode arbeidskontraker og egne vikartjenester.
Og hvor er Siv Jensen og Erna Solberg? Er Høyre og Fremskrittspartiet i Oslo blitt de sorte fårene – siden de tar et oppgjør med Adeccos uverdige lønns- og personalpolitikk? Tause er de i hvert fall – ikke uventet når man leser disse partienes valgprogrammer.
Journalist Stein AAbø stilte spørsmålet – hvor er du, Jens? Det samme spørsmålet har flere andre også reist!
Står du sammen med EU, Fremskrittspartiet og Høyre (Adecco), eller står du på arbeidstakernes side?
Saken gjelder selvsagt avsløringene om sosial dumping, uverdige arbeidsforhold, løgn, svindel og lovbrudd synes å være satt i system – i profitten tjeneste i vikarbyråer. Det samme spørsmål (hvor er du – Jens) har mange stilt seg de siste dagene. De mange spør – hvis ikke Arbeiderpartiet tar dette spørsmålet på alvor – hvem andre gjør det?
I dag har bystyret i Oslo sagt opp alle avtaler med Adecco, med bakgrunn i de ulovlighetene ved Ammerudlunden og Midtåsen pleiehjem.
Oslo styres av Høyre og Fremskrittspartiet – og helt uventet bryter de alle kontrakter med Adecco. Presset ble for stort.
Dette er meget overraskende fra den politiske kanten – fordi Adecco faktisk fører den arbeidsgiverpolitikken som Fremskrittspartiet og Høyere faktisk er 100 % enig at skal gjelde for arbeidstakere! Det vises i denne sammenheng til den Arbeidsmiljøloven som Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre (Bondevik II-regjeringen med Fremskrittspartiet som garantisk for politikken) vedtok den 06.06.2005 – en lov som heldigvis aldri ble satt ut i livet pga regjeringsskifte. Videre vises det til avstemninger i Stortinget, og skrift og utsagn som ellers gis fra nevnte partiet i spørsmål som har med arbeidstakere å gjøre.
Kan Fremskrittspartiet og Høyres atferd ovenfor Adecco i Oslo ha sammenheng med at det er valgår? Hva Fremskrittspartiet og Høyre egentlig står for – står jo både i valgprogrammene, og det fremgår i avstemninger i Stortinget og andre dokumenter. Hva Fremskrittspartiet og Høyre mener etter kommune- og fylkestingsvalget er avsluttet er et meget åpent spørsmål.
Arbeidstakere har historikk aldri hatt noen støtte i Høyre og Fremskrittspartiet tidligere – og det er neppe realistisk å tro annet enn at Fremskrittspartiet/ Høyre forsøker å ri på en stemningsbølge akkurat nå!
Det spørsmålet mange stiller seg er; Hvorfor er Jens Stoltenberg – og den rød-grønne regjeringen - så fraværende vedrørende å ta et oppgjør med de uverdige arbeidsforholdene som er avdekket blant mange av de som jobber i vikar- og bemanningsbyråer, men også mange andre av arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt.
Den lønns- og personalpolitikken som Adecco sto/ står for, er helt identisk med hvordan jeg oppfatter intensjonene med EUs tjeneste- og vikardirektiv – og i tråd med intensjonene i dommer fattet av EU-domstolene – hvor arbeidstakere uten utdanning er mer eller mindre verdiløse mht rettigheter. De er blitt den nye underklassen!
Overvåking av ansatte er blitt virkelig satt i system de seneste årene både på arbeidsplasser og i det åpne rom.
I disse dager jobber regjeringen og opposisjonspartier med om man skal implementere EU datalagringsdirektiv i norsk lovgivning eller ikke. Friskt i minne om hvordan e-post, sms, Facebook, Twitter m.fl. lagde bølger i Tunisia, Egypt og delvis i Libya – de seneste ukene, er det nærliggende å tro at overvåking av arbeidstakere politisk sett vil øke betydelig.
Det er grunn til å understreke at det er markedsliberalistene som vedtok å innføre EUs tjenestedirektiv. Det er markedsliberalistene som vil innføre EUs vikardirektivet. Og det er markedsliberalistene som vil innføre datalagringsdirektivet. Blant markedsliberalistene/ EU-tilhengere finner man mange i toppledelsen i Arbeiderpartiet.
Kan det være slik at det er det som årsaken til den enorme passiviteten fra Arbeiderpartiet sin side i spørsmålene knyttet til vikar- og bemanningsbyråer, sosial dumping, løgn, svindel og lovbrudd m.v – som synes å være satt i system i denne bransjen. Alt ut fra nyliberalismens grådighetskultur. Er årsaken til passiviteten redsel for å falle i unåde hos toppledelsen i EU, og/ eller vanskeliggjøre jobben til generalsekretæren i Europarådet (Torbjørn Jagland)?
Utspillene til Martin Kolberg, Hanne Bjurstrøm og Tor Hagebakken i saken, blir tynt i forhold til hva som forventes av Arbeiderpartiet i arbeidstakerspørsmål.
Det er mange som også forventer at arbeiderpartirepresentanter rundt om i offentlige verv blir frarådet fra å inngå nye/ fornye kontrakter med bemanningsbyråer, og i stedet at det offentlige satser på gode arbeidskontraker og egne vikartjenester.
Og hvor er Siv Jensen og Erna Solberg? Er Høyre og Fremskrittspartiet i Oslo blitt de sorte fårene – siden de tar et oppgjør med Adeccos uverdige lønns- og personalpolitikk? Tause er de i hvert fall – ikke uventet når man leser disse partienes valgprogrammer.
Journalist Stein AAbø stilte spørsmålet – hvor er du, Jens? Det samme spørsmålet har flere andre også reist!
Står du sammen med EU, Fremskrittspartiet og Høyre (Adecco), eller står du på arbeidstakernes side?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
