Norge satt under administrasjon?

Aftenposten brakte den 01.03.2011 en artikkel som forteller at 8 000 EU-lover er innført i Norge. Norge har fått et eneste unntak – og det er Tunnelsikkerhetsloven.

EUs politikk, er ren høyrepolitikk og nedbygging av velferdsamfunnet, basert på markedsliberalisme/ nyliberalisme, og New Public Management sine regnskapsprinsipper. En politikk som overvåkes og håndheves av en like høyrepolitisk domstol (EU-domstolen).

Et argument fra ja til EU-tilhengerne er at man ønsker mest mulig standardisering av EU og norsk lovverk, ut fra konkurransehensyn.
EUs arbeidsmarkedspolitikk baseres på EUs tjenestedirektiv og EUs vikardirektiv – dvs den praksisen som Adecco har stått for ovenfor sine ansatte – og som er avdekket de siste dagene. Men dette gjelder flere vikarbyråer en bare Adecco viser det seg. Det vil si at innenfor vikarbyråbransjen generelt eksisterer det en arbeidsgiverpolitikk basert på løgn, svindel og lovbrudd, og hvor overskudd overføres til multinasjonale selskaper med hovedkontorer lavskatteland og/ eller skatteparadiser.

Hva slags rettigheter og plikter befolkningen har i et land, styres si stor grad av innholdet i lover som vedtas. Lover (rettigheter) har meget stor betydning for livskvaliteten for trygdede, barn og unge, samt arbeidstakere. Det er de samme gruppene som det ikke finnes rom og omsorg for i høyrepartiene. Det vil si de gruppene som høyrepartiene definerer som underklasser – som bit-for-bit mister sine opparbeidede rettigheter for å gi rom for skattelettelser og økt profitt for de rike.

Når EU har fått innført 8 000 lover i Norge på 20 år – hva velger vi politikere i Norge for da? Det virker jo som Norge gjennom EØS-avtalen er blitt satt under administrasjon av EU når det gjelder lovverk. Er det dette som er årsaken til at forskjellene mellom høyre- og venstreorienterte regjeringer er blitt bare helt marginale?

Bør ikke Norge nå gjøre som Sveits – å velge å stå utenfor både EU og EØS-avtalen? Eller vil vi fortsette å bli satt under administrasjon av EU?