Trond Giske har signalisert at dersom ikke styrene i statlige selskaper begrenser utviklingen i lederlønninger, så vil han vurdere å skifte ut styrerepresentantene.
Det synes jeg Trond Giske skal gjøre med en gang! Skift dem ut! Er det på et område hvor det er på sin plass å statuere noen eksempler – så er det akkurat på grådighetskulturen til en del ledere!
Uansett hvor dårlige eller gode disse lederne er på å levere resultater, så heves lønningene i et tempo som mangler sidestykke. Hvert år har styrene fått pekefingeren fra sentrale politikere mot å eskalere lederlønningene - så lenge jeg kan huske – men hukommelsen for grådighet synes å være ekstremt kort (om det overhode forekommer).
Tiden er kommet for å utvise handling – ikke bare tomme trusler!
Gitt at man kommer frem til at styrerepresentanter skal skiftes ut – hvilket det bør – er det viktig å rekruttere andre krefter fra andre miljøer enn styrevervgrossistene i den meget snevre “gutte-/ jenteklubben grei”, som stort sett bare sitter og beskytter seg og sine.
Det er ulike typer for grådighetskulturer – som når de kommer utenfor kontroll – er årsaken til flere av finanskrisene som har funnet sted. Derfor bør det offentlige vise moderasjon og måtehold mht lederlønninger!
LO tar ansvar for hele samfunnsutviklingen hver gang det kommer et tariffoppgjør– fordi jobb nr 1 i LO - er jobb til alle! LO fremmer derfor lønnskrav på et helhetlig grunnlag. Derav har Norge blant annet en arbeidsledighet som er blant den laveste sett i internasjonal sammenheng, samtidig som at de aller fleste opplever en kjøpekrafts forbedring hvert år. Det er på tide at ledere også bidrar til å ta et helhetlig samfunnsansvar.
Derfor håper jeg at Giske tar trusselen på alvor og statuerer noen eksempler de nærmeste månedene, og får inn noen nye krefter i en del styrer i tråd med demokratiske prinsipper for representasjon!
Det hilses velkommen! Grådighetskulturen innenfor en del offentlige virksomheter koster samfunnet enormt med penger, som i neste omgang går ut over samfunnets velferdsordninger.
Nå ligger ballen hos deg Trond Giske!
mandag 31. januar 2011
Er norske soldater klare som EU-soldater?
Dagsavisen 31.01 har en artikkel under tittelen “Ola soldat klar til kamp under EU-flagg”.
En felles sikkerhets- og forsvarspolitikk i EU, og Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen, kan medføre at norske soldater kan få ordre om å kjempe under EU-flagg der hvor EU-bestemmer.
Dagsavisen omtaler det slik at norske soldater kan bli sendt på skarpe oppdrag og brukes i stridssammenheng, og hvor det er EUs stats- og regjeringssjefer som tar beslutningen om når og hvor eventuelt styrkes kan brukes.
Norge kan fortsatt nekte å delta gjennom å benytte seg av reservasjonsretten, og forskere definerer det til kun å være en teoretisk mulighet – og mener at det vil være “ekstremt vanskelig å si nei i det øyeblikket EU bestemmer seg for at det skal settes inn en slik styrke”.
Dette setter Norges deltakelse i EØS-avtalen i et spesielt lys, og bør være et argument for å si opp hele avtalen, og følge Sveits sitt eksempel om å stå utenfor EU-systemet!
Det norske forsvaret har vært bygd på det prinsippet at det skal være et konvensjonelt forsvar av landet – ikke et angrepsforsvar. Så alarmerende sterkt som det norske forsvaret er blitt bygd ned de seneste årene, vil det være det i hvert fall være helt feil å benytte forsvarsressurser andre steder enn i Norge.
Irak og Afghanistankrigene bør være en lærepenge – ikke bare for Norge – men også EU.
Tidligere president George W. Bush brukte uredelige metoder for å få mange land til å sette inn soldater i krig – under dekke av kampen mot terror – dvs USAs kriger!
Som grunnlag for å gå til krig mot Irak, benyttet USA falske bevis om fremstilling av masseødeleggelsesvåpen som grunnlag for å gå til krig. Invasjonskrigen i Afghanistan, er uomtvistelig en krig i strid med folkeretten, og hvor tidligere president George W. Bush forledet hele FN-instituttet, og dermed har medført et meget svekket FN i spørsmålet om troverdighet i fredsspørsmål.
Norge har deltatt i begge krigene. Det samme har flere EU-land. Forsvarssamarbeid, og definisjon av “allierte” fikk under George W. Bush en ny dimensjon - i den forstand at “allierte” ble en del av USAs angreps- og invasjonsstyrker.
Det er flere grunner til at jeg mener at Norge bør står uten for EUs egen hærstyrke og flagg.
• Norge er ikke medlem av EU, og har dermed heller ikke stemmerett når EU skal fatte sine beslutninger. Det vil være udemokratisk å innlemme Norge i kriger/ krigshandlinger som Norge ikke er en del av – eller ønsker å være en del av.
• Norges forsvar er bygget på prinsippet om at det skal være et konvensjonelt forsvar av Norge – ikke som et mulig angreps- og invasjonsstyrker i EU. Slik bør det fortsatt være.
• Norges nei til EU, bør legge klare føringer for at norske soldater skal underlegges norsk flagg (eventuelt FN) – ikke EU sitt flagg – som eventuelt kan sette Norge i et spesielt og uønsket dårlig lys.
Norges opptreden i Irak og Afghanistankrigen gjør at jeg mener at Norge bør vurdere å overlate til en annen nasjon å dele ut fremtidige Nobels fredspriser. For meg blir det veldig spesielt at Norge – som en del av USAs angreps- og invasjonsstyrker, og enda til i strid med folkeretten og rettslig grunnlag - har en rolle med utdeling av en fredspriser. Like spesielt vil det være om Norge skal ha oppgaven med å dele ut fredspriser samtidig som norske soldater eventuelt blir en del av EUs angreps- og invasjonsstyrker. Habilitet og troverdighet blir ikke spesielt fremtredende når fredspriser skal deles ut, om dette med at norske soldater skal delta under EUs flagg blir en realitet.
Derfor mener jeg at norske soldater ikke er klare for å delta under EU-flagg, og under kommando av et (EU)styre som Norge ikke er en del av. Her må det ikke være tvil om at reservasjonsretten bør gjelde!
Også denne saken bør være et viktig bidrag for å få Norge ut av EØS-avtalen!
En felles sikkerhets- og forsvarspolitikk i EU, og Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen, kan medføre at norske soldater kan få ordre om å kjempe under EU-flagg der hvor EU-bestemmer.
Dagsavisen omtaler det slik at norske soldater kan bli sendt på skarpe oppdrag og brukes i stridssammenheng, og hvor det er EUs stats- og regjeringssjefer som tar beslutningen om når og hvor eventuelt styrkes kan brukes.
Norge kan fortsatt nekte å delta gjennom å benytte seg av reservasjonsretten, og forskere definerer det til kun å være en teoretisk mulighet – og mener at det vil være “ekstremt vanskelig å si nei i det øyeblikket EU bestemmer seg for at det skal settes inn en slik styrke”.
Dette setter Norges deltakelse i EØS-avtalen i et spesielt lys, og bør være et argument for å si opp hele avtalen, og følge Sveits sitt eksempel om å stå utenfor EU-systemet!
Det norske forsvaret har vært bygd på det prinsippet at det skal være et konvensjonelt forsvar av landet – ikke et angrepsforsvar. Så alarmerende sterkt som det norske forsvaret er blitt bygd ned de seneste årene, vil det være det i hvert fall være helt feil å benytte forsvarsressurser andre steder enn i Norge.
Irak og Afghanistankrigene bør være en lærepenge – ikke bare for Norge – men også EU.
Tidligere president George W. Bush brukte uredelige metoder for å få mange land til å sette inn soldater i krig – under dekke av kampen mot terror – dvs USAs kriger!
Som grunnlag for å gå til krig mot Irak, benyttet USA falske bevis om fremstilling av masseødeleggelsesvåpen som grunnlag for å gå til krig. Invasjonskrigen i Afghanistan, er uomtvistelig en krig i strid med folkeretten, og hvor tidligere president George W. Bush forledet hele FN-instituttet, og dermed har medført et meget svekket FN i spørsmålet om troverdighet i fredsspørsmål.
Norge har deltatt i begge krigene. Det samme har flere EU-land. Forsvarssamarbeid, og definisjon av “allierte” fikk under George W. Bush en ny dimensjon - i den forstand at “allierte” ble en del av USAs angreps- og invasjonsstyrker.
Det er flere grunner til at jeg mener at Norge bør står uten for EUs egen hærstyrke og flagg.
• Norge er ikke medlem av EU, og har dermed heller ikke stemmerett når EU skal fatte sine beslutninger. Det vil være udemokratisk å innlemme Norge i kriger/ krigshandlinger som Norge ikke er en del av – eller ønsker å være en del av.
• Norges forsvar er bygget på prinsippet om at det skal være et konvensjonelt forsvar av Norge – ikke som et mulig angreps- og invasjonsstyrker i EU. Slik bør det fortsatt være.
• Norges nei til EU, bør legge klare føringer for at norske soldater skal underlegges norsk flagg (eventuelt FN) – ikke EU sitt flagg – som eventuelt kan sette Norge i et spesielt og uønsket dårlig lys.
Norges opptreden i Irak og Afghanistankrigen gjør at jeg mener at Norge bør vurdere å overlate til en annen nasjon å dele ut fremtidige Nobels fredspriser. For meg blir det veldig spesielt at Norge – som en del av USAs angreps- og invasjonsstyrker, og enda til i strid med folkeretten og rettslig grunnlag - har en rolle med utdeling av en fredspriser. Like spesielt vil det være om Norge skal ha oppgaven med å dele ut fredspriser samtidig som norske soldater eventuelt blir en del av EUs angreps- og invasjonsstyrker. Habilitet og troverdighet blir ikke spesielt fremtredende når fredspriser skal deles ut, om dette med at norske soldater skal delta under EUs flagg blir en realitet.
Derfor mener jeg at norske soldater ikke er klare for å delta under EU-flagg, og under kommando av et (EU)styre som Norge ikke er en del av. Her må det ikke være tvil om at reservasjonsretten bør gjelde!
Også denne saken bør være et viktig bidrag for å få Norge ut av EØS-avtalen!
søndag 30. januar 2011
EØS-avtalen bør vrakes!
NRK meddeler at EØS-reglene gjør at norske turnuskandidater må stå i kø for turnusplass på sykehus, mens Norge må ta i mot utlendinger – og hvor flere ikke kan kommunisere med pasientene som følge av språkvansker. Årsaken er EUs frie arbeidsmarked, som gjør at alle søkere står likt når turnusplassene skal fordeles.
I praksis betyr ovennevnte at EUs regelverk står over hensynet til pasientsikkerhet.
Det oppgis at det kan oppstå situasjoner hvor turnusleger ikke spør om hjelp av sine kolleger når de er i tvil av språklig art. Det er de som ikke spør er de farligste oppgis det, fordi de ikke ser sin egen inkompetanse.
Jeg har ved noen anledninger hevdet at i mange viktige politiske spørsmål som angår folks hverdag, så spiller det liten rolle hvem som sitter med regjeringsmakt i Norge, fordi det er EU gjennom EØS-avtalen som bestemmer hva den til en hver tid sittende regjering skal mene og gjøre. Denne saken vedrørende turnusleger viser en slik sak.
Hva innebærer det politisk at den til en hver tid sittende regjering er henvist til å føre EU sin politikk på diktat? EU/ EU-domstolenes politikk kan best sammenlignes med partiprogrammene som til Høyre og Fremskrittspartiet. Når Norge så mottar de daglige direktivene fra EU, så har det som konsekvens at den sosialdemokratiske profilen blir veldig lite synlig til fordel for høyrepolitikk og New Public Management – for EU bestemmer for oss - gjennom EØS-avtalen – hva norsk politikk skal være i svært mange spørsmål. Hva slags demokrati er det?
Nei – fri oss fra EØS-avtalen, og fri oss fra EU! Gjør som Sveits – de holder seg klokelig vekk fra denne galskapen – fordi de setter demokratiet og selvråderetten høyest!
Omtalte sak er nok en grunn til at EØS-avtalen bør vrakes!
I praksis betyr ovennevnte at EUs regelverk står over hensynet til pasientsikkerhet.
Det oppgis at det kan oppstå situasjoner hvor turnusleger ikke spør om hjelp av sine kolleger når de er i tvil av språklig art. Det er de som ikke spør er de farligste oppgis det, fordi de ikke ser sin egen inkompetanse.
Jeg har ved noen anledninger hevdet at i mange viktige politiske spørsmål som angår folks hverdag, så spiller det liten rolle hvem som sitter med regjeringsmakt i Norge, fordi det er EU gjennom EØS-avtalen som bestemmer hva den til en hver tid sittende regjering skal mene og gjøre. Denne saken vedrørende turnusleger viser en slik sak.
Hva innebærer det politisk at den til en hver tid sittende regjering er henvist til å føre EU sin politikk på diktat? EU/ EU-domstolenes politikk kan best sammenlignes med partiprogrammene som til Høyre og Fremskrittspartiet. Når Norge så mottar de daglige direktivene fra EU, så har det som konsekvens at den sosialdemokratiske profilen blir veldig lite synlig til fordel for høyrepolitikk og New Public Management – for EU bestemmer for oss - gjennom EØS-avtalen – hva norsk politikk skal være i svært mange spørsmål. Hva slags demokrati er det?
Nei – fri oss fra EØS-avtalen, og fri oss fra EU! Gjør som Sveits – de holder seg klokelig vekk fra denne galskapen – fordi de setter demokratiet og selvråderetten høyest!
Omtalte sak er nok en grunn til at EØS-avtalen bør vrakes!
Oslo Høyre dropper 90-års-garantien!
Oslo-ordfører Fabian Stang (Høyre) og byrådsleder Stian Berger Røsland (Høyre) har fremmet et forslag om at alle over 90 år skal få sykehjemsplass hvis de ønsker det - som en eldregaranti. Men årsmøte i Oslo Høyres årsmøte sa lørdag nei til dette forslaget. Jf Aftenposten falt forslaget fordi Seniorsaken skal ha advart sterkt mot å vedta at alder skulle være avgjørende for om man har krav på sykehjemsplass.
Det er et viktig signal – for hva Høyre står for! Og ikke overraskende spør du meg. ”Trygghet” for andre enn den rike eliten har aldri preget Høyres politisk verken historisk eller i dag.
Når kommune- og fylkestingsvalget nærmer seg til høsten, vil vi nok få høre og bli påminnet om at den rød-grønne regjeringen svikter de eldre - kjenner jeg Høyre (og Fremskrittspartiet) rett.
Men generelt hjelper det ikke hvor mye penger den rød-grønne regjeringen bevilger til kommunene, når Høyre (og Fremskrittspartiet) søler bort pengene på andre ting enn det de skal brukes til.
Eksempelvis i i Oslo driver Høyre (og Fremskrittspartiet) politisk initiert prissamarbeid med spekulative investorer. Blant annet gjennom utbyggingsprosjekter knyttet til offentlig privat samarbeid (OPS).
Jf en revisjonsrapport for Oslo kommune, viser det seg at gjennom en OPS-avtale inngått mellom Oslo kommune og investorene Jan Erik Collier og Atle Brynestad, vedrørende byggingen av Mitdtåsen omsorgshjem, er det avslørt at OPS-utbyggingen vil fordyre prosjektet med ca 100 millioner kroner – kontra om Oslo kommune hadde stått for drift og utbygging selv. Er ikke dette en form for ”prissamarbeid” også? Og er det etisk riktig at slike investorer sitter igjen med så mye penger på et slikt enkeltprosjekt?
Eksemplet viser at pengene brukt til andre ting enn eldreomsorg.
I tillegg vil inngåtte OPS-investeringer medføre at Oslo kommune opparbeider seg store gjeldsposter, som fremtidens skattebetalere må betale for. For OPS-lånene – fungerer som, og er minst like kostbare som avbetalingssystemer ellers. Låm som en dag må tilbakebetales. Har Oslo kommune penger til både å betale tilbake dyre OPS-lån, og samtidig ta hånd den fremtidige eldreomsorgen, når den dagen kommer OPS-avtalene skal tilbakebetales (om 20 - 25 år)? Det er det store spørsmålet.
Det er min påstand at Høyre og Fremskrittspartiet i Oslo lever på forskudd ved sine opprettelser av OPS-kontrakter. OPS-gjeld er også en form for fordekt gjeld for Oslo kommune.
Men med Høyres (og Fremskrittspartiets) sterke motstand mot velferdsordninger som er universelle, så er ikke dette noen overraskelse. I hvert fall er det ingen overraskelse at 90-års-garantien falt! Og siden det viser seg at Oslo kommune bruker "eldrepenger" på OPS-ordninger og lignenede, blir det ikke mye igjen til faktisk eldreosmorg. Høyre er Høyre! Dermed passer ikke 90-års-garantien inn!
Det er et viktig signal – for hva Høyre står for! Og ikke overraskende spør du meg. ”Trygghet” for andre enn den rike eliten har aldri preget Høyres politisk verken historisk eller i dag.
Når kommune- og fylkestingsvalget nærmer seg til høsten, vil vi nok få høre og bli påminnet om at den rød-grønne regjeringen svikter de eldre - kjenner jeg Høyre (og Fremskrittspartiet) rett.
Men generelt hjelper det ikke hvor mye penger den rød-grønne regjeringen bevilger til kommunene, når Høyre (og Fremskrittspartiet) søler bort pengene på andre ting enn det de skal brukes til.
Eksempelvis i i Oslo driver Høyre (og Fremskrittspartiet) politisk initiert prissamarbeid med spekulative investorer. Blant annet gjennom utbyggingsprosjekter knyttet til offentlig privat samarbeid (OPS).
Jf en revisjonsrapport for Oslo kommune, viser det seg at gjennom en OPS-avtale inngått mellom Oslo kommune og investorene Jan Erik Collier og Atle Brynestad, vedrørende byggingen av Mitdtåsen omsorgshjem, er det avslørt at OPS-utbyggingen vil fordyre prosjektet med ca 100 millioner kroner – kontra om Oslo kommune hadde stått for drift og utbygging selv. Er ikke dette en form for ”prissamarbeid” også? Og er det etisk riktig at slike investorer sitter igjen med så mye penger på et slikt enkeltprosjekt?
Eksemplet viser at pengene brukt til andre ting enn eldreomsorg.
I tillegg vil inngåtte OPS-investeringer medføre at Oslo kommune opparbeider seg store gjeldsposter, som fremtidens skattebetalere må betale for. For OPS-lånene – fungerer som, og er minst like kostbare som avbetalingssystemer ellers. Låm som en dag må tilbakebetales. Har Oslo kommune penger til både å betale tilbake dyre OPS-lån, og samtidig ta hånd den fremtidige eldreomsorgen, når den dagen kommer OPS-avtalene skal tilbakebetales (om 20 - 25 år)? Det er det store spørsmålet.
Det er min påstand at Høyre og Fremskrittspartiet i Oslo lever på forskudd ved sine opprettelser av OPS-kontrakter. OPS-gjeld er også en form for fordekt gjeld for Oslo kommune.
Men med Høyres (og Fremskrittspartiets) sterke motstand mot velferdsordninger som er universelle, så er ikke dette noen overraskelse. I hvert fall er det ingen overraskelse at 90-års-garantien falt! Og siden det viser seg at Oslo kommune bruker "eldrepenger" på OPS-ordninger og lignenede, blir det ikke mye igjen til faktisk eldreosmorg. Høyre er Høyre! Dermed passer ikke 90-års-garantien inn!
lørdag 29. januar 2011
Mafiatilstander og prissamarbeid
Prissamarbeid er ikke annet enn svindel, men når Fremskrittspartiet igjen driver sin ”værhanepolitikk”, så møter de seg selv i døra.
Det er avdekket mistanke om et omfattende prissamarbeid mellom Veidekke og NCC Roads på asfaltarbeid i Norge. Det kan være snakk om svindel mot det offentlige/ Statens vegvesen på flere 100 millioner. Hvilket pr definisjon er en kriminell handling.
Per Sandberg (Fremskrittspartiet) slår på stortromma igjen og kaller dette for ”mafiatilstander”. En påstand jeg for så vidt kan være enig i dersom det slik at påstått prissamarbeid har funnet sted. Men da har jeg et spørsmål til Fremskrittspartiet;
Hva kaller Fremskrittspartiet den ”tilstanden” som det samme Fremskrittspartiet binger skattebetalerne i - gjennom eksempelvis å inngå finansierings-/ utbyggingsformer som offentlig privat samarbeid (OPS)?
I Oslo kommune – som styres av Høyre og Fremskrittspartiet – er det inngått en OPS-avtale mellom Oslo kommune og investorene Jan Erik Collier og Atle Brynestad vedrørende byggingen av Mitdtåsen omsorgshjem. Jf kommunerevisjonen er det avslørt at OPS-utbyggingen vil fordyre utbyggingen med ca 100 millioner kroner – kontra om Oslo kommune hadde stått for drift og utbygging selv. Er ikke dette en form for ”prissamarbeid” også?
Jf Sandbergs konklusjon, driver altså Fremskrittspartiet ”prissamarbeid” i Oslo med skattebetalernes penger, og dermed er vel det også en form for ”mafiatilstander”? Hva vil Fremskrittspartiet gjøre med det?
Da nye Holmekollen skulle bygges, så skulle den utbyggingen opprinnelig kostet ca 300 mill kroner, men endte opp med en kostnad på vel 1,3 mrd kroner. Fremskrittspartibyråden i Oslo bommet altså med 1 mrd kroner. Værhanepolitikken – og filosofien ”tenk på et tall” gjelder også innen Fremskrittspartiets økonomiske politikk virker det som.
Men når Holmenkollen skulle bygges, så benyttet Fremskrittspartiet seg av konsulenter for den nette sum av 400 mill kroner – noe som ikke var en del av forutsetningen på byggesummen på ca 300 mill kroner.
Vi har fått en indikasjon på hva prisen for konsulenter er gjennom tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen, som gjennom selskapet First House tar kr 4 000.- pr time for å gi råd.
I tillegg er det slik at konsulenter ofte fører timer enten de står i dusjen, er på golfbanen, eller jobber. Mitt spørsmål er; Er det ikke en form for prissamarbeid å benytte konsulenter også – på tvers av forutsetningene som lå til grunn for byggingen av nye Holmenkollen? Kan Fremskrittspartiet fortelle meg hva slags ”tilstand” dette er?
Høsten 2007 kom det frem at Fremskrittspartiet/ Høyre hadde solgt unna kommunale eiendommer og verdier for 13 mrd kroner Oslo over 10 år. Og mye er sikkert solgt/ privatisert siden 2007 også!
Det er fremkommet – i media - at mange av disse eiendommene er solgt til latterlige lave dumpingpriser til spekulanter. Er ikke dette (dumpingpriser) også en form for prissamarbeid? Kan Fremskrittspartiet fortelle meg hva slags ”tilstand” dette er?
I 2003 og 2004 forsøkte Fremskrittspartiet/ Høyre å selge aksjene i kraftselskapet Hafslund til det finske selskapet Fortun. Fremskrittspartiet/ Høyre brukte (sløste bort) mer en 10 millioner av skattebetalernes penger på å utrede salget/ privatiseringen.
I august 2007, kom det frem at Oslo kommune hadde tjent 2,3 mrd kroner i utbytte på kraftaksjene over 4 år. Likevel går Fremskrittspartiet fortsatt inn for å selge Oslo kommunes aksjepost på 54 % i Hafslund.
Dersom et slikt salg eventuelt finner sted, vil sannsynligvis strømmen bli enda dyrere i Norge, for eventuelt privat kjøper vil selge strømmen der man får mest igjen – og det er gjennom å føre strømmen ut av landet – eller selge til samme pris som høyeste byder i Norge (der hvor man får mest). Er ikke dette også en form for prissamarbeid? Hva slags ”tilstand” er dette. Kan Fremskrittspartiet forklare meg det?
Jeg er glad jeg ikke befinner med i en ”Fremskrittspartitilstand”, for det må være tilstand – som gjennom konkludert atferd fra Fremskrittspartiets side i mange saker – er det nærmeste man komme til Per Sandbergs definisjon av en ”mafiatilstand”.
Det er avdekket mistanke om et omfattende prissamarbeid mellom Veidekke og NCC Roads på asfaltarbeid i Norge. Det kan være snakk om svindel mot det offentlige/ Statens vegvesen på flere 100 millioner. Hvilket pr definisjon er en kriminell handling.
Per Sandberg (Fremskrittspartiet) slår på stortromma igjen og kaller dette for ”mafiatilstander”. En påstand jeg for så vidt kan være enig i dersom det slik at påstått prissamarbeid har funnet sted. Men da har jeg et spørsmål til Fremskrittspartiet;
Hva kaller Fremskrittspartiet den ”tilstanden” som det samme Fremskrittspartiet binger skattebetalerne i - gjennom eksempelvis å inngå finansierings-/ utbyggingsformer som offentlig privat samarbeid (OPS)?
I Oslo kommune – som styres av Høyre og Fremskrittspartiet – er det inngått en OPS-avtale mellom Oslo kommune og investorene Jan Erik Collier og Atle Brynestad vedrørende byggingen av Mitdtåsen omsorgshjem. Jf kommunerevisjonen er det avslørt at OPS-utbyggingen vil fordyre utbyggingen med ca 100 millioner kroner – kontra om Oslo kommune hadde stått for drift og utbygging selv. Er ikke dette en form for ”prissamarbeid” også?
Jf Sandbergs konklusjon, driver altså Fremskrittspartiet ”prissamarbeid” i Oslo med skattebetalernes penger, og dermed er vel det også en form for ”mafiatilstander”? Hva vil Fremskrittspartiet gjøre med det?
Da nye Holmekollen skulle bygges, så skulle den utbyggingen opprinnelig kostet ca 300 mill kroner, men endte opp med en kostnad på vel 1,3 mrd kroner. Fremskrittspartibyråden i Oslo bommet altså med 1 mrd kroner. Værhanepolitikken – og filosofien ”tenk på et tall” gjelder også innen Fremskrittspartiets økonomiske politikk virker det som.
Men når Holmenkollen skulle bygges, så benyttet Fremskrittspartiet seg av konsulenter for den nette sum av 400 mill kroner – noe som ikke var en del av forutsetningen på byggesummen på ca 300 mill kroner.
Vi har fått en indikasjon på hva prisen for konsulenter er gjennom tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen, som gjennom selskapet First House tar kr 4 000.- pr time for å gi råd.
I tillegg er det slik at konsulenter ofte fører timer enten de står i dusjen, er på golfbanen, eller jobber. Mitt spørsmål er; Er det ikke en form for prissamarbeid å benytte konsulenter også – på tvers av forutsetningene som lå til grunn for byggingen av nye Holmenkollen? Kan Fremskrittspartiet fortelle meg hva slags ”tilstand” dette er?
Høsten 2007 kom det frem at Fremskrittspartiet/ Høyre hadde solgt unna kommunale eiendommer og verdier for 13 mrd kroner Oslo over 10 år. Og mye er sikkert solgt/ privatisert siden 2007 også!
Det er fremkommet – i media - at mange av disse eiendommene er solgt til latterlige lave dumpingpriser til spekulanter. Er ikke dette (dumpingpriser) også en form for prissamarbeid? Kan Fremskrittspartiet fortelle meg hva slags ”tilstand” dette er?
I 2003 og 2004 forsøkte Fremskrittspartiet/ Høyre å selge aksjene i kraftselskapet Hafslund til det finske selskapet Fortun. Fremskrittspartiet/ Høyre brukte (sløste bort) mer en 10 millioner av skattebetalernes penger på å utrede salget/ privatiseringen.
I august 2007, kom det frem at Oslo kommune hadde tjent 2,3 mrd kroner i utbytte på kraftaksjene over 4 år. Likevel går Fremskrittspartiet fortsatt inn for å selge Oslo kommunes aksjepost på 54 % i Hafslund.
Dersom et slikt salg eventuelt finner sted, vil sannsynligvis strømmen bli enda dyrere i Norge, for eventuelt privat kjøper vil selge strømmen der man får mest igjen – og det er gjennom å føre strømmen ut av landet – eller selge til samme pris som høyeste byder i Norge (der hvor man får mest). Er ikke dette også en form for prissamarbeid? Hva slags ”tilstand” er dette. Kan Fremskrittspartiet forklare meg det?
Jeg er glad jeg ikke befinner med i en ”Fremskrittspartitilstand”, for det må være tilstand – som gjennom konkludert atferd fra Fremskrittspartiets side i mange saker – er det nærmeste man komme til Per Sandbergs definisjon av en ”mafiatilstand”.
Når "gutte-/ jenteklubben grei" styrer
Det meddeles at kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget vil innkalle styrelederen NSB til høring - etter at NSB-styret doblet godtgjørelsen til sin toppsjef i løpet av to år.
Hva med i stedet å bruke krefter på å arbeide for at NSB og Jernbaneverket slås sammen til et selskap igjen, og at skattepengene benyttes på drift, vedlikehold og utbygging av jernbanen – fremfor på lederlønninger, anbud og konsulentbruk?
Hva med i stedet å sørge for at politikerne tar tilbake demokratiet, makta, styringen, kontrollen og revisjonen av jernbaneselskapene, og andre statlige selskaper – fremfor at medlemmer av ”gutte-/jenteklubben grei” får drive sin udemokratiske, private og grådige politikk, basert på EU sin politikk/ New Public Management (NPM).
Det viser seg at fem selskaper økte sine sjefsgodtgjørelser med mer enn én million kroner fra 2007 til 2009. Blant disse var Entra Eiendom, Kongsberg, NSB, Telenor og Statkraft.
Videre viser undersøkelser at i 26 av 43 selskaper hadde sjefene høyere lønnsutvikling enn gjennomsnittet ellers.
Siden politikerne har gitt fra seg all makt og myndighet, og dermed alle virkemidler til kunne stoppe grådighetskulturen til ”Gutte- og jenteklubben grei”, så bli innkalling til høring i Stortinget i praksis bare et spill for galleriet.
Hallgeir Langeland, SVs mann i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, er en person jeg normalt har stor sans for. Han sier til VG at han vil vite hvorfor NSB-sjef Einar Engers godtgjørelse økte med 135 prosent mens mange tog sto stille. Denne gangen er jeg ikke helt enig i at dette er hovedproblemet.
Hovedproblemet er, og som man må ta en alvorlig gjennomgang på; Hvorfor tok politikerne og ”privatiserte” NSB (og andre selskaper)? Man kan ikke forvente annet enn private løsninger (dvs grådighetskultur i særklasse) - når politikerne selv valgte å ”privatisere” NSB og andre offentlige selskaper.
Jeg har nok vært litt naiv i et spørsmål. Jeg trodde politikere ble valgt for å drive politikk! Etter at politikerne har ”privatisert” så god som hele det offentlige (til styrene – i mer eller mindre lukkede styrerom i selskapsstyrte offentlige virksomheter), fremstår politikerne mer eller mindre bare som et umyndiggjort ”kontrollutvalg”. Samtidig som politikerne er de som skriver ut ”sjekkene” (bevilgningene) til de samme offentlige selskapene.
Hvor blir det av demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser i et slikt system? Er det ikke på tide at ”gutte-/ jenteklubben grei” får avløsning til fordel for befolkningen og demokratiet? Og at politikere gjør det de er valgt til – dvs drive politikk!
Hva med i stedet å bruke krefter på å arbeide for at NSB og Jernbaneverket slås sammen til et selskap igjen, og at skattepengene benyttes på drift, vedlikehold og utbygging av jernbanen – fremfor på lederlønninger, anbud og konsulentbruk?
Hva med i stedet å sørge for at politikerne tar tilbake demokratiet, makta, styringen, kontrollen og revisjonen av jernbaneselskapene, og andre statlige selskaper – fremfor at medlemmer av ”gutte-/jenteklubben grei” får drive sin udemokratiske, private og grådige politikk, basert på EU sin politikk/ New Public Management (NPM).
Det viser seg at fem selskaper økte sine sjefsgodtgjørelser med mer enn én million kroner fra 2007 til 2009. Blant disse var Entra Eiendom, Kongsberg, NSB, Telenor og Statkraft.
Videre viser undersøkelser at i 26 av 43 selskaper hadde sjefene høyere lønnsutvikling enn gjennomsnittet ellers.
Siden politikerne har gitt fra seg all makt og myndighet, og dermed alle virkemidler til kunne stoppe grådighetskulturen til ”Gutte- og jenteklubben grei”, så bli innkalling til høring i Stortinget i praksis bare et spill for galleriet.
Hallgeir Langeland, SVs mann i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, er en person jeg normalt har stor sans for. Han sier til VG at han vil vite hvorfor NSB-sjef Einar Engers godtgjørelse økte med 135 prosent mens mange tog sto stille. Denne gangen er jeg ikke helt enig i at dette er hovedproblemet.
Hovedproblemet er, og som man må ta en alvorlig gjennomgang på; Hvorfor tok politikerne og ”privatiserte” NSB (og andre selskaper)? Man kan ikke forvente annet enn private løsninger (dvs grådighetskultur i særklasse) - når politikerne selv valgte å ”privatisere” NSB og andre offentlige selskaper.
Jeg har nok vært litt naiv i et spørsmål. Jeg trodde politikere ble valgt for å drive politikk! Etter at politikerne har ”privatisert” så god som hele det offentlige (til styrene – i mer eller mindre lukkede styrerom i selskapsstyrte offentlige virksomheter), fremstår politikerne mer eller mindre bare som et umyndiggjort ”kontrollutvalg”. Samtidig som politikerne er de som skriver ut ”sjekkene” (bevilgningene) til de samme offentlige selskapene.
Hvor blir det av demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser i et slikt system? Er det ikke på tide at ”gutte-/ jenteklubben grei” får avløsning til fordel for befolkningen og demokratiet? Og at politikere gjør det de er valgt til – dvs drive politikk!
fredag 28. januar 2011
En tanke til debatt!
Tenk på følgende virksomheter/ samfunnsordninger?
- Sykehusene (klager på sykehustilbudet/ nedleggelser – de rike kjøper egne forsikringer, høyt utdannede får helseforsikringer som en del av arbeidskontrakten sin))
- Strømproduksjon/ strømforsyning (høyre priser/ for dårlig kapasitet)
- NAV (leverer ikke tjenester til de som trenger det)
- NSB (store forsinkelsesproblemer/ nedslitt materielle/ for dårlig kapasitet)
- Jernbaneverket (er så nedbemannet og fratatt kompetanse at har et enormt etterslep)
- Statens veivesen (er så nedbemannet og fratatt kompetanse at det har oppstått et enormt etterslep)
- Mesta (veier får mangelfull vedlikehold/ dårlig brøyting/ strøing – mange oppgaver delegeres til underleverandører)
- Boligmarkedet (stenger mange unge, og arbeidstakere/ trygdede med lavere utdanning og inntekt ute av boligmarkedet)
- Fattigdom (høyrepolitikk har ingen fordelingspolitikk – bare grådighet og egoisme forbeholdt de med høyere utdanning og inntekter)
- Helse- og omsorgstjenester (eldreomsorg – eller mangel på sådan, gjør at de rike kjøper seg særordninger, de med lavere/ midlere inntekt og utdanning henvises til køer)
- Sosial dumping (markedsliberalistenes viktigste virkemidler for å fremskaffe nye underklasser og betydelige klasseforskjeller)
- Reduksjoner i trygder og stønader for de med midlere og lavere utdanning og formuer (et politisk styrt og adoptert system fra markedsliberalsimen/ EU for å fremskaffe nye underklasser og store klasseforskjeller blant de eldre)
- Norges bank er blitt privatisert (politikerne er kastet ut av styrene)
- Privatiseringen av Norges bank har også den konsekvens at det som fremstilles som hele nasjonens eiendom – oljefondet – er privatisert (penger fra fondet benyttes bare dersom det er meget begunstiget for den rike eliten)
- For mange av eliten har fått tjukke rør ned i statskassen og fellesskapets interesser.
- Osv osv.
Ovenfor nevnte ordninger – kritiseres den rød-grønne regjeringen for daglig at er for dårlig! Opposisjonspartiene er den sterke pådriver og kritiker! De eneste som kan kritiseres for at det er blitt slik er markedsliberalistene/ nyliberalistene – der er Høyre og Fremskrittspartiet de verste pådriverne.
New Public Management (NPM)
Hva kjennetegner ovennevnte virksomheter/ ordninger?
De er offer for New Public Management-tenkning og dets regnskapssystemer
De er enten;
a) Privatisert i den forstand at det offentlige har overlatt all styring, kontroll og revisjon til en liten privat elite – styrevervsgrossistene – tilhørende ”gutte-/ jenteklubbe grei”. Styrt av grådighetskulturer!
b) Eller;
Fratatt egen kompetanse, slik at de må benytte private konsulenter som vi vet tar +/ - kr 4 000.- pr time (jf tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen i First House). Generelt ser vi at slike konsulenter skriver timer døgnet rundt enten de sover, står i dusjen eller er på golfbanen. (Merknad; Høyre går ut i dag og tilbyr at yrkesgrupper som normalt rekrutterer de med midlere/ lavere utdanning i hovedsak skal tilbys deltidsstillinger – dvs de skal ikke ha ei lønn som er til å leve av)
Dvs demokratiet har tapt – vi har fått et samfunn styrt av og for eliten!
Hva betyr ovennevnte konkret?
I klartekst betyr det at høyrepolitikken (”Fremskrittspartipolitikken”) har vunnet frem på alle plan som har betydning for folks hverdag. EU (høyrepolitikken) har fått all makt – og EØS-avtalen fremstår som at den helt ensidig er bygget på EU sine interesser. Norge har en reservasjonsrett – som ingen tør å bruke!
Hva gjør de rød-grønne partiene?
Overalt i Europa og i verden mister sosialdemokratiet oppslutning og makt. Det er bare å se på hva som skjedde i Sverige ved siste valg! En politikk med økte forskjeller, økt arbeidsledighet (spesielt blant unge), kutt i pensjoner og stønader osv osv brer om seg. Folket stemmer frem en slik politikk! I Norge viser meningsmålingene at mer enn 50 % av befolkningen ønsker mer av den politikken som Island, Hellas, USA, Irland, Spania m.fl. for tiden er inne i – dvs økonomisk kaos.
Det som i tillegg skjer – der hvor ”Høyre-/ Fremskrittspartipolitikken” råder (USA/ Island/ EU-land etter EU-land osv). Jo, det skyhøy statsgjeld, finanskriser, kutt, kutt og atter kutt i velferdsordninger osv – mens den rike eliten flytter penger til skatteparadiser og lignende og tjener mer enn de noen gang har gjort jf World Wealth report.
Politikerne har gitt fra seg all makt, styring, kontroll og revisjon + statsgjeld til den rike eliten. Politikerne er blitt handlingslammet og kan ikke påvirke noe som helst. Bare se på president Barack Ombama i USA – han får nesten ikke gjennomført noe annet en republikansk politikk – for det er republikanerne (de rike eliten) som eier/ besitter posisjoner som styrer nærmest alt av verdier i USA. Det er ikke rom demokratiske og solidariske beslutninger i nevneverdig grad. ”Høyre-/ Fremskrittspartipolitikken” har all makt (den amerikanske gutt-/ jenteklubben grei).
Hvorfor skjer det samme i Norge?
Jo, fordi de sosialdemokratiske partiene spiller ensidig bare på høyresidens banehalvdel, de leker bare med eliten, de slipper bare elitens folk i posisjoner, styrer og råd – dvs ”gutte- og jenteklubben grei”.
De politiske forskjellene blir for utydelige – og den delen av befolkningen med midlere/ lavere inntekt og utdanning overses/ glemmes! Solidaritetsbegrepet er blitt for diffust!
De mest fremskutte plassene på valglistene forbeholdes EU-tilhengere/ nyliberalsitene, og er mer opptatt av å lage kompromissløsninger med ”Fremskrittspartipolitiske holdninger” fremfor å finne egne sosialdemokratiske løsninger på utfordringene.
Hva må rød-grønne partiene gjøre for å komme på offensiven?
De rød-grønne partiene må ta tilbake sosialdemokratiets verdier – dvs de må tydeliggjøre forskjellene i politikken.
Å inngå forlik med ”Fremskrittsparti-/ Høyre- /EU-saker”, som (del)privatisering av statoil, Hydro, helsereformer, NAV-reformer, osv, osv – har ikke noe med solidariske sosialdemokratisk politikk å gjøre.
De rød-grønne partiene må ta tilbake makta, styring, kontroll og revisjon på de områdene som ble nevnt innledningsvis! Det må bli demokratisk styring på alle de forhold som handler om omsorg, trygghet og miljø for en samlet befolkning.
Kort og godt – de sosialdemokratiske partiene – må ta avstand nyliberalismen i sin nåværende form som ensidig hele veien bare tilgodeser elitegruppene. De sosialdemokratiske partiene må finne alternativet til New Public Management og dets regnskapssystemer. De rød-grønne må være der folket er – kort og godt demokratisk styring må tilbake!
Kort og godt; Sosialdemokratiet må fremstå som et reelt alternativ til ”Høyre-, Fremskrittsparti-, EU-politikken.
Første skritt er å si nei til EØS-avtalen!
Sosialdemokratiet må søke makt!
- Sykehusene (klager på sykehustilbudet/ nedleggelser – de rike kjøper egne forsikringer, høyt utdannede får helseforsikringer som en del av arbeidskontrakten sin))
- Strømproduksjon/ strømforsyning (høyre priser/ for dårlig kapasitet)
- NAV (leverer ikke tjenester til de som trenger det)
- NSB (store forsinkelsesproblemer/ nedslitt materielle/ for dårlig kapasitet)
- Jernbaneverket (er så nedbemannet og fratatt kompetanse at har et enormt etterslep)
- Statens veivesen (er så nedbemannet og fratatt kompetanse at det har oppstått et enormt etterslep)
- Mesta (veier får mangelfull vedlikehold/ dårlig brøyting/ strøing – mange oppgaver delegeres til underleverandører)
- Boligmarkedet (stenger mange unge, og arbeidstakere/ trygdede med lavere utdanning og inntekt ute av boligmarkedet)
- Fattigdom (høyrepolitikk har ingen fordelingspolitikk – bare grådighet og egoisme forbeholdt de med høyere utdanning og inntekter)
- Helse- og omsorgstjenester (eldreomsorg – eller mangel på sådan, gjør at de rike kjøper seg særordninger, de med lavere/ midlere inntekt og utdanning henvises til køer)
- Sosial dumping (markedsliberalistenes viktigste virkemidler for å fremskaffe nye underklasser og betydelige klasseforskjeller)
- Reduksjoner i trygder og stønader for de med midlere og lavere utdanning og formuer (et politisk styrt og adoptert system fra markedsliberalsimen/ EU for å fremskaffe nye underklasser og store klasseforskjeller blant de eldre)
- Norges bank er blitt privatisert (politikerne er kastet ut av styrene)
- Privatiseringen av Norges bank har også den konsekvens at det som fremstilles som hele nasjonens eiendom – oljefondet – er privatisert (penger fra fondet benyttes bare dersom det er meget begunstiget for den rike eliten)
- For mange av eliten har fått tjukke rør ned i statskassen og fellesskapets interesser.
- Osv osv.
Ovenfor nevnte ordninger – kritiseres den rød-grønne regjeringen for daglig at er for dårlig! Opposisjonspartiene er den sterke pådriver og kritiker! De eneste som kan kritiseres for at det er blitt slik er markedsliberalistene/ nyliberalistene – der er Høyre og Fremskrittspartiet de verste pådriverne.
New Public Management (NPM)
Hva kjennetegner ovennevnte virksomheter/ ordninger?
De er offer for New Public Management-tenkning og dets regnskapssystemer
De er enten;
a) Privatisert i den forstand at det offentlige har overlatt all styring, kontroll og revisjon til en liten privat elite – styrevervsgrossistene – tilhørende ”gutte-/ jenteklubbe grei”. Styrt av grådighetskulturer!
b) Eller;
Fratatt egen kompetanse, slik at de må benytte private konsulenter som vi vet tar +/ - kr 4 000.- pr time (jf tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen i First House). Generelt ser vi at slike konsulenter skriver timer døgnet rundt enten de sover, står i dusjen eller er på golfbanen. (Merknad; Høyre går ut i dag og tilbyr at yrkesgrupper som normalt rekrutterer de med midlere/ lavere utdanning i hovedsak skal tilbys deltidsstillinger – dvs de skal ikke ha ei lønn som er til å leve av)
Dvs demokratiet har tapt – vi har fått et samfunn styrt av og for eliten!
Hva betyr ovennevnte konkret?
I klartekst betyr det at høyrepolitikken (”Fremskrittspartipolitikken”) har vunnet frem på alle plan som har betydning for folks hverdag. EU (høyrepolitikken) har fått all makt – og EØS-avtalen fremstår som at den helt ensidig er bygget på EU sine interesser. Norge har en reservasjonsrett – som ingen tør å bruke!
Hva gjør de rød-grønne partiene?
Overalt i Europa og i verden mister sosialdemokratiet oppslutning og makt. Det er bare å se på hva som skjedde i Sverige ved siste valg! En politikk med økte forskjeller, økt arbeidsledighet (spesielt blant unge), kutt i pensjoner og stønader osv osv brer om seg. Folket stemmer frem en slik politikk! I Norge viser meningsmålingene at mer enn 50 % av befolkningen ønsker mer av den politikken som Island, Hellas, USA, Irland, Spania m.fl. for tiden er inne i – dvs økonomisk kaos.
Det som i tillegg skjer – der hvor ”Høyre-/ Fremskrittspartipolitikken” råder (USA/ Island/ EU-land etter EU-land osv). Jo, det skyhøy statsgjeld, finanskriser, kutt, kutt og atter kutt i velferdsordninger osv – mens den rike eliten flytter penger til skatteparadiser og lignende og tjener mer enn de noen gang har gjort jf World Wealth report.
Politikerne har gitt fra seg all makt, styring, kontroll og revisjon + statsgjeld til den rike eliten. Politikerne er blitt handlingslammet og kan ikke påvirke noe som helst. Bare se på president Barack Ombama i USA – han får nesten ikke gjennomført noe annet en republikansk politikk – for det er republikanerne (de rike eliten) som eier/ besitter posisjoner som styrer nærmest alt av verdier i USA. Det er ikke rom demokratiske og solidariske beslutninger i nevneverdig grad. ”Høyre-/ Fremskrittspartipolitikken” har all makt (den amerikanske gutt-/ jenteklubben grei).
Hvorfor skjer det samme i Norge?
Jo, fordi de sosialdemokratiske partiene spiller ensidig bare på høyresidens banehalvdel, de leker bare med eliten, de slipper bare elitens folk i posisjoner, styrer og råd – dvs ”gutte- og jenteklubben grei”.
De politiske forskjellene blir for utydelige – og den delen av befolkningen med midlere/ lavere inntekt og utdanning overses/ glemmes! Solidaritetsbegrepet er blitt for diffust!
De mest fremskutte plassene på valglistene forbeholdes EU-tilhengere/ nyliberalsitene, og er mer opptatt av å lage kompromissløsninger med ”Fremskrittspartipolitiske holdninger” fremfor å finne egne sosialdemokratiske løsninger på utfordringene.
Hva må rød-grønne partiene gjøre for å komme på offensiven?
De rød-grønne partiene må ta tilbake sosialdemokratiets verdier – dvs de må tydeliggjøre forskjellene i politikken.
Å inngå forlik med ”Fremskrittsparti-/ Høyre- /EU-saker”, som (del)privatisering av statoil, Hydro, helsereformer, NAV-reformer, osv, osv – har ikke noe med solidariske sosialdemokratisk politikk å gjøre.
De rød-grønne partiene må ta tilbake makta, styring, kontroll og revisjon på de områdene som ble nevnt innledningsvis! Det må bli demokratisk styring på alle de forhold som handler om omsorg, trygghet og miljø for en samlet befolkning.
Kort og godt – de sosialdemokratiske partiene – må ta avstand nyliberalismen i sin nåværende form som ensidig hele veien bare tilgodeser elitegruppene. De sosialdemokratiske partiene må finne alternativet til New Public Management og dets regnskapssystemer. De rød-grønne må være der folket er – kort og godt demokratisk styring må tilbake!
Kort og godt; Sosialdemokratiet må fremstå som et reelt alternativ til ”Høyre-, Fremskrittsparti-, EU-politikken.
Første skritt er å si nei til EØS-avtalen!
Sosialdemokratiet må søke makt!
torsdag 27. januar 2011
OL-debatt igjen?
Gerhard Heiberg ønsker en ny debatt om Norge bør søke et nytt OL, med Oslo som vertsby. Det skal ha fremkommet på Statens Idrettskonferanse i Tønsberg.
Min holdning til dette er at Oslo hadde sitt OL i 1952, og 1994 (nærmere bestemt Aker brygge). Det var mange som fikk tykke sugerør inn i statskassa, og ordnet seg kontrakter og posisjoner til seg selv og sine – med tilhørende belønningssystemer! Så i 1994 er det min påstand at det var Oslo som hadde OL, og at det i prinsippet bare var lekene som fysisk ble gjennomført på Lillehammer. Ordfører Audun Tron måtte som kjent legge ned veto for å kunne beholde en representant i den norske OL-komiteen (Peter Rønningen).
OL var og ble et arrangement i all hovedsak for den rike eliten, og arrangementet gav den rike elitens muligheter til å invitere rike forretningsforbindelser fra inn- og utlandet – til en idrettsfest.
Arbeidstakere og andre fikk aller nådigst lov til å stille opp på gratis dugnad - som løpegutter/ løpejenter - for den rike eliten!
Med OL på Lillehammer, fikk den rike eliten tilrettelagt infrastrukturen for å få bygge sine palasser på henholdsvis Hafjell og Kvitfjell - til priser som arbeidstakere og trygdede bare kan drømme om.
Slik jeg ser det, er ikke OL noe annet enn et instrument for tydeliggjøre klasseforskjellene samfunnet – og for at den rike eliten skal få demonstrere sin overlegenhet.
Min holdning er;
Prinsipielt bør Norge si nei til et nytt OL - skattebetalernes penger skal ikke gå til festarrangementer som i all hovedsak er tilrettelagt for den rike eliten og deres venner
Subsidiært - dersom Norge skal søke på et nytt OL en gang til - må samfunnet denne gangen være rause nok til å godta at andre enn Oslo får gjennomføre OL nok en gang. I tillegg – dersom samfunnet skal bidra med å finansiere et nytt OL-arrangement – må arrangementene i meget betydelig grad bli allmenngjort for hele befolkningen.
Min holdning til dette er at Oslo hadde sitt OL i 1952, og 1994 (nærmere bestemt Aker brygge). Det var mange som fikk tykke sugerør inn i statskassa, og ordnet seg kontrakter og posisjoner til seg selv og sine – med tilhørende belønningssystemer! Så i 1994 er det min påstand at det var Oslo som hadde OL, og at det i prinsippet bare var lekene som fysisk ble gjennomført på Lillehammer. Ordfører Audun Tron måtte som kjent legge ned veto for å kunne beholde en representant i den norske OL-komiteen (Peter Rønningen).
OL var og ble et arrangement i all hovedsak for den rike eliten, og arrangementet gav den rike elitens muligheter til å invitere rike forretningsforbindelser fra inn- og utlandet – til en idrettsfest.
Arbeidstakere og andre fikk aller nådigst lov til å stille opp på gratis dugnad - som løpegutter/ løpejenter - for den rike eliten!
Med OL på Lillehammer, fikk den rike eliten tilrettelagt infrastrukturen for å få bygge sine palasser på henholdsvis Hafjell og Kvitfjell - til priser som arbeidstakere og trygdede bare kan drømme om.
Slik jeg ser det, er ikke OL noe annet enn et instrument for tydeliggjøre klasseforskjellene samfunnet – og for at den rike eliten skal få demonstrere sin overlegenhet.
Min holdning er;
Prinsipielt bør Norge si nei til et nytt OL - skattebetalernes penger skal ikke gå til festarrangementer som i all hovedsak er tilrettelagt for den rike eliten og deres venner
Subsidiært - dersom Norge skal søke på et nytt OL en gang til - må samfunnet denne gangen være rause nok til å godta at andre enn Oslo får gjennomføre OL nok en gang. I tillegg – dersom samfunnet skal bidra med å finansiere et nytt OL-arrangement – må arrangementene i meget betydelig grad bli allmenngjort for hele befolkningen.
onsdag 26. januar 2011
Tariffavtale undertegnes ved Bekke & Strøm
Gratulerer med vel utført jobb! De streikende arbeiderne ved Bekken & Strøm har vunnet en kjempestor seier på vegne av alle arbeidstakere i Norge! Ikke minst i kampen mot sosial dumping.
Det ble en stor seier for LO og LO-forbundene – som er den siste skansen igjen i det norske samfunn som arbeider for sosial utjamning og mot sosial dumping!
Seieren viser også hvor viktig kampen er for alle norske arbeidstakere – at Fremskrittspartiet aldri kommer til makten i Norge! Det er ikke uten grunn at Fremskrittspartiet har programfestet at de vil ”knuse” LO. Det er selvsagt i den hensikt å svekke fagbevegelsen slik at det ikke er mulig å verken å kjempe for – eller streike for å oppnå et verdig liv både på jobb og privat! Fremskrittspartiet vil ikke ha slike aksjoner som de som har funnet sted på Gjøvik hos Bekken & Strøm.
Heldigvis – for norske arbeidstakere - ble det slik i Bekken & Strøm-konflikten at tilhengerne av fagforeningsknuserpartiet Fremskrittspartiet – ikke vant ikke frem!
I morgen (27.01) signeres tariffavtalen, og streiken hos Bekken & Strøm er dermed slutt.
Oslo Tingrett har i en dom vedrørende lovligheten av boikott og sympatiaksjoner mot Bekken & Strøm, slått fast LO, Fellesforbundet, Handel og kontor, og Norsk Transportarbeiderforbund har opptrådt helt korrekt i samsvar med norske lover og regler.
NB!
Norske arbeidstakere må merke seg at dersom Fremskrittspartiet og Høyre kommer til makta, har de signalisert at de vil endre flere lover i arbeidslovgivningen, og hvor hensikten er å frata fagbevegelsen betydelig rettigheter som gir rett til kollektivt å kjempe for arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Fremskrittspartiet og Høyre (og markedsliberalistene) vil innføre EUs arbeidsgiverlovgivning i den hensikt å knuse fagbevegelsen – slik EU har maktet i store deler av Europa! Økonomisk kaos synes å være viktigere for høyrepartiene – enn å ha en sterk, samarbeidende og ansvarlig fagbevegelse!
Til de streikene som har stått løpet ut; Gratulerer – og takk for innsatsen!
Det ble en stor seier for LO og LO-forbundene – som er den siste skansen igjen i det norske samfunn som arbeider for sosial utjamning og mot sosial dumping!
Seieren viser også hvor viktig kampen er for alle norske arbeidstakere – at Fremskrittspartiet aldri kommer til makten i Norge! Det er ikke uten grunn at Fremskrittspartiet har programfestet at de vil ”knuse” LO. Det er selvsagt i den hensikt å svekke fagbevegelsen slik at det ikke er mulig å verken å kjempe for – eller streike for å oppnå et verdig liv både på jobb og privat! Fremskrittspartiet vil ikke ha slike aksjoner som de som har funnet sted på Gjøvik hos Bekken & Strøm.
Heldigvis – for norske arbeidstakere - ble det slik i Bekken & Strøm-konflikten at tilhengerne av fagforeningsknuserpartiet Fremskrittspartiet – ikke vant ikke frem!
I morgen (27.01) signeres tariffavtalen, og streiken hos Bekken & Strøm er dermed slutt.
Oslo Tingrett har i en dom vedrørende lovligheten av boikott og sympatiaksjoner mot Bekken & Strøm, slått fast LO, Fellesforbundet, Handel og kontor, og Norsk Transportarbeiderforbund har opptrådt helt korrekt i samsvar med norske lover og regler.
NB!
Norske arbeidstakere må merke seg at dersom Fremskrittspartiet og Høyre kommer til makta, har de signalisert at de vil endre flere lover i arbeidslovgivningen, og hvor hensikten er å frata fagbevegelsen betydelig rettigheter som gir rett til kollektivt å kjempe for arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Fremskrittspartiet og Høyre (og markedsliberalistene) vil innføre EUs arbeidsgiverlovgivning i den hensikt å knuse fagbevegelsen – slik EU har maktet i store deler av Europa! Økonomisk kaos synes å være viktigere for høyrepartiene – enn å ha en sterk, samarbeidende og ansvarlig fagbevegelse!
Til de streikene som har stått løpet ut; Gratulerer – og takk for innsatsen!
Høyrepolitikk = sosial dumping!
Det offentlige bør ta tilbake makta, styringen, kontrollen og revisjonen på tjenester som utføres der det er mulig innen forvaltningen, og i selskaper som det offentlige helt eller delvis er eiere av!
Det avdekkes mer og mer at anbud har til hensikt å gi eierne av anbudskontrakter skyhøye lønninger, bonuser og muligheter å trikse økonomisk mellom underselskaper og skape økte forskjeller. Ikke for å gi billigere, og kvalitativt bedre tjenester - slik markedsliberalistene har forsøkt å innbille velgerne siden begynnelsen av 1980-tallet (Kåre Willoch-regjeringen fra Høyre).
Det er avdekket at mens eierne av anbudskontrakter utviser en massiv og stadig større grådighetskultur, så har de ansatte - som har gått fra offentlige til private virksomheter - fått nedsatt sine lønns- og arbeidsavtaler på i snitt 35 000 kroner (jf Fafo-undersøkelser). I Oslo – som styres av Høyre og Fremskrittspartiet – er ikke det nok.
Det er avslørt i disse dager i Oslo-skolene får renholdsansatte luselønninger, og hvor selskapene Askeladden renhold og Adecco har betalt lønninger helt ned mot kr 105 pr time.
Markedsliberalistene – styrt av New Public Management – dvs si de politikerne som ikke vil tilbakeføre offentlig renhold tilbake til forvaltningen, er å anse som tilhengere av sosial dumping vil jeg påstå.
Høyre og Fremskrittspartiet har uttalt at det overhode ikke aktuelt å gjøre noe med anbudspolitikken. Det vil si at særlig Høyre og Fremskrittspartiet har til hensikt å øke forskjellene dramatisk – og gjenskape underklasser blant arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt.
At sosial dumping forekommer der det anvendes anbudssystemer – bør ikke overraske noen! Det er villet politikk – styrt av EU – dvs betyr også at markedsliberalistene ikke har til hensikt å gjøre noe som helst verken med sosial dumpingproblemene eller den økte fattigdommen.
Den siste skansen som er igjen for å forsøke – og har kraft og styrke til å påvirke til å få til en mest solidarisk lønnspolitikk for arbeidstakere - er LO. Alle bør merke seg hvor tause, passive og handlingslammede Høyre og Fremskrittspartiet er når sosial dumping blir avdekket!
Det avdekkes mer og mer at anbud har til hensikt å gi eierne av anbudskontrakter skyhøye lønninger, bonuser og muligheter å trikse økonomisk mellom underselskaper og skape økte forskjeller. Ikke for å gi billigere, og kvalitativt bedre tjenester - slik markedsliberalistene har forsøkt å innbille velgerne siden begynnelsen av 1980-tallet (Kåre Willoch-regjeringen fra Høyre).
Det er avdekket at mens eierne av anbudskontrakter utviser en massiv og stadig større grådighetskultur, så har de ansatte - som har gått fra offentlige til private virksomheter - fått nedsatt sine lønns- og arbeidsavtaler på i snitt 35 000 kroner (jf Fafo-undersøkelser). I Oslo – som styres av Høyre og Fremskrittspartiet – er ikke det nok.
Det er avslørt i disse dager i Oslo-skolene får renholdsansatte luselønninger, og hvor selskapene Askeladden renhold og Adecco har betalt lønninger helt ned mot kr 105 pr time.
Markedsliberalistene – styrt av New Public Management – dvs si de politikerne som ikke vil tilbakeføre offentlig renhold tilbake til forvaltningen, er å anse som tilhengere av sosial dumping vil jeg påstå.
Høyre og Fremskrittspartiet har uttalt at det overhode ikke aktuelt å gjøre noe med anbudspolitikken. Det vil si at særlig Høyre og Fremskrittspartiet har til hensikt å øke forskjellene dramatisk – og gjenskape underklasser blant arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt.
At sosial dumping forekommer der det anvendes anbudssystemer – bør ikke overraske noen! Det er villet politikk – styrt av EU – dvs betyr også at markedsliberalistene ikke har til hensikt å gjøre noe som helst verken med sosial dumpingproblemene eller den økte fattigdommen.
Den siste skansen som er igjen for å forsøke – og har kraft og styrke til å påvirke til å få til en mest solidarisk lønnspolitikk for arbeidstakere - er LO. Alle bør merke seg hvor tause, passive og handlingslammede Høyre og Fremskrittspartiet er når sosial dumping blir avdekket!
tirsdag 25. januar 2011
Fremskrittspartipolitikere og revisjon
PricewaterhouseCoopers (PwC) har konkludert med at tidligere ordfører i Tønsberg, Per Arne Olsen (Fremskrittspartiet) og varaordfører, Bent Moldvær (Fremskrittspartiet) har brutt de etiske retningslinjene i Tønsberg kommune gjennom de eiendomskjøpene de gjorde på særvilkår (jf Aftenposten 25-01-2011).
For kort tid siden kom Vestfold politidistrikt frem til at verken tidligere ordfører i Tønsberg Per Arne Olsen, eller lokalpolitiker Bent Moldvær, har gjort seg skyldige i noe straffbart i forbindelse med den omtalte bolighandelen i Tønsberg kommune. Jeg mente den gang, og mener fortsatt at riksadvokaten bør se på henleggelsen – fordi det nå foreligger to revisjonsrapporter med samme konklusjon. Dvs at PricewaterhouseCoopers er kommet frem til den samme konklusjonen som kommunerevisjonen.
Det er merkelig at to revisjonsfirmaer kommer frem til en stikk motsatt konklusjon enn politiet - som ikke fant holdepunkter for å si at det har funnet sted en særskilt tildeling av leiligheter til Per Arne Olsen og Bent Moldvær.
Min opplevelse av lov- og rettssystemet i Vestfold, er et sted der klassejusen lever i beste velgående, så påtalemyndighetenes (politiets) konklusjon er ikke på noen måte overraskende.
Håper derfor at riksadvokaten setter et spørsmålstegn ved de sprikende konklusjonene mellom to revisjonsfirmaer og påtalemyndighetene og beordrer enn gjennomgang.
Som jeg har nevnt før - denne saken handler om velgeres tillit politikere, det om tillitsvalgtes etiske og moralske holdninger til demokratiet. Derfor er det – generelt - totalt uakseptabelt dersom det er slik at politikere benytter seg av sine posisjoner for å tilegne seg urettmessige fordeler, gitt at revisjonsrapportenes konklusjoner er de riktige.
Etter å ha bivånet praktiseringen av lov og rett i Vestfold i flere saker gjennom flere år – og registrert hvordan den fungerer, har jeg langt større tillit til revisjonen enn til påtalemyndighetene. Jeg føler meg ikke trygg på denne saken før riksadvokaten eller annen instans med tillit har vurdert saken. Sånn er det bare! Derfor denne anmodningen.
For kort tid siden kom Vestfold politidistrikt frem til at verken tidligere ordfører i Tønsberg Per Arne Olsen, eller lokalpolitiker Bent Moldvær, har gjort seg skyldige i noe straffbart i forbindelse med den omtalte bolighandelen i Tønsberg kommune. Jeg mente den gang, og mener fortsatt at riksadvokaten bør se på henleggelsen – fordi det nå foreligger to revisjonsrapporter med samme konklusjon. Dvs at PricewaterhouseCoopers er kommet frem til den samme konklusjonen som kommunerevisjonen.
Det er merkelig at to revisjonsfirmaer kommer frem til en stikk motsatt konklusjon enn politiet - som ikke fant holdepunkter for å si at det har funnet sted en særskilt tildeling av leiligheter til Per Arne Olsen og Bent Moldvær.
Min opplevelse av lov- og rettssystemet i Vestfold, er et sted der klassejusen lever i beste velgående, så påtalemyndighetenes (politiets) konklusjon er ikke på noen måte overraskende.
Håper derfor at riksadvokaten setter et spørsmålstegn ved de sprikende konklusjonene mellom to revisjonsfirmaer og påtalemyndighetene og beordrer enn gjennomgang.
Som jeg har nevnt før - denne saken handler om velgeres tillit politikere, det om tillitsvalgtes etiske og moralske holdninger til demokratiet. Derfor er det – generelt - totalt uakseptabelt dersom det er slik at politikere benytter seg av sine posisjoner for å tilegne seg urettmessige fordeler, gitt at revisjonsrapportenes konklusjoner er de riktige.
Etter å ha bivånet praktiseringen av lov og rett i Vestfold i flere saker gjennom flere år – og registrert hvordan den fungerer, har jeg langt større tillit til revisjonen enn til påtalemyndighetene. Jeg føler meg ikke trygg på denne saken før riksadvokaten eller annen instans med tillit har vurdert saken. Sånn er det bare! Derfor denne anmodningen.
Statens vegvesen må få ansvaret tilbake
Så er det avdekker at Kolo Veidekke og NCC Roads - i perioden fra 1996 til 2009 - skal de to største entreprenørene i asfaltbransjen ha samarbeidet ulovlig prissamarbeid i Midt-Norge. Omfanget på hva dette kan ha kostet norske skattebetalere er ennå ikke kjent.
Hva er viktigst – at skattebetalernes og fellesskapets penger blir brukt til drift, vedlikehold og utbygging av infrastrukturen, eller til uriktig og urettmessige fortjenester/ bonuser til eliten i store selskap?
Dersom trafikksikkerhet drift, vedlikehold og utbygging av infrastrukturen er viktigst, er dette nok et bevis på at det er på tide at
politikerne tar tilbake makta, styring, kontroll og revisjon over utbygging infrastrukturen.
Høyrepolitikken, EU-politikken – dvs New Public Management og markedsliberalistisk tankegang synes å være begrenset til å gi noen få rike personer tykke sugerør inn i kommune- og statskassene. Omsorgen for fellesskapet og fellesskapets interesser synes å bli satt fullstendig til side til fordel for fortjenester, bonuser, sluttpakker, pensjonsavtaler og frynsegoder i bøtter og spann hos den rike eliten! Avsløringene viser i praksis at denne rike eliten ikke tilliten verdig – og avsløringene retter mistanke om prissamarbeidet kan være toppstyrt og ganske langt ned i organisasjonen!
Hva er viktigst – at skattebetalernes og fellesskapets penger blir brukt til drift, vedlikehold og utbygging av infrastrukturen, eller til uriktig og urettmessige fortjenester/ bonuser til eliten i store selskap?
Dersom trafikksikkerhet drift, vedlikehold og utbygging av infrastrukturen er viktigst, er dette nok et bevis på at det er på tide at
politikerne tar tilbake makta, styring, kontroll og revisjon over utbygging infrastrukturen.
Høyrepolitikken, EU-politikken – dvs New Public Management og markedsliberalistisk tankegang synes å være begrenset til å gi noen få rike personer tykke sugerør inn i kommune- og statskassene. Omsorgen for fellesskapet og fellesskapets interesser synes å bli satt fullstendig til side til fordel for fortjenester, bonuser, sluttpakker, pensjonsavtaler og frynsegoder i bøtter og spann hos den rike eliten! Avsløringene viser i praksis at denne rike eliten ikke tilliten verdig – og avsløringene retter mistanke om prissamarbeidet kan være toppstyrt og ganske langt ned i organisasjonen!
fredag 21. januar 2011
Hva slags opposisjon har vi?
Maria Amelie-saken har utløst en meget spesiell situasjon i den betydning at opposisjonspartiene utøver et nærmest anarki mot vedtatte lover.
Da dagens innvandringslover ble (revidert og) vedtatt (2005), var det Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre som hadde makta – med Fremskrittspartiet som støtteparti/ og garantist for regjeringens politikk (Bondevik II-regjeringen)!
I disse dager hamrer – særlig Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre løs på den rød-grønne regjeringen – med alle verdens utfall i Maria Amelie-saken. Regjeringen blir sågar beskyldt for politisk å stå til “høyre for Fremskrittspartiet” i innvandringsspørsmål!
Det betyr i klartekst - at opposisjonspartiene uriktig beskylder dagens rød-grønne regjering for å stå til “høyre” for Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre (Bondevik II-regjeringen), og støttepartiet Fremskrittspartiet – fordi dagens regjering fører akkurat den politikken som Bondevik II-regjeringen vedtok at Norge skal føre i innvandrerspørsmål i 2005!
Evner ikke dagens opposisjonsparti å stå ved den politikken de selv har innført når de satt i regjering?
Høyre, Kristelig folkeparti og Venstres opptreden i denne saken grenser til hodeløst anarki i et forsøk på å sverte/ sette den sittende rød-grønne regjeringen i et dårlig lys.
Hva slags demokrati er det Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre ønsker seg om samfunnet ikke skal følge demokratisk vedtatte lover og avtaler? Er virkelig Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre blitt så hemningsløst tomme for egne saker og politikk – at de må ty til tilnærmelsesvis anarkistiske holdninger for å få medieoppmerksomhet?
Det er på tide at valgkomiteene i de politiske partiene er seg bevisst på hvilke holdninger, lojalitet og respekt listekandidater har til demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser - før de blir valgt!
Dagens opposisjonspartier bidrar sterkt til å fremheve politikerforakt og undergrave hele demokratiet – i et forsøk på å komme til regjeringskontorene – og hvor de sannsynligvis bare vil videreføre de lovene de vedtok i 2005. Dvs gjøre akkurat det samme som dagens rød-grønne regjering gjør i Maria Amelie-saken.
Det er jammen godt vi har den rød-grønne regjeringen - som tar ansvar for demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser, og som står fast på å følge vedtatte spilleregler (lover og regelverk)! I hvert fall inntil noe annet er bestemt - på demokratisk vis!
Da dagens innvandringslover ble (revidert og) vedtatt (2005), var det Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre som hadde makta – med Fremskrittspartiet som støtteparti/ og garantist for regjeringens politikk (Bondevik II-regjeringen)!
I disse dager hamrer – særlig Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre løs på den rød-grønne regjeringen – med alle verdens utfall i Maria Amelie-saken. Regjeringen blir sågar beskyldt for politisk å stå til “høyre for Fremskrittspartiet” i innvandringsspørsmål!
Det betyr i klartekst - at opposisjonspartiene uriktig beskylder dagens rød-grønne regjering for å stå til “høyre” for Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre (Bondevik II-regjeringen), og støttepartiet Fremskrittspartiet – fordi dagens regjering fører akkurat den politikken som Bondevik II-regjeringen vedtok at Norge skal føre i innvandrerspørsmål i 2005!
Evner ikke dagens opposisjonsparti å stå ved den politikken de selv har innført når de satt i regjering?
Høyre, Kristelig folkeparti og Venstres opptreden i denne saken grenser til hodeløst anarki i et forsøk på å sverte/ sette den sittende rød-grønne regjeringen i et dårlig lys.
Hva slags demokrati er det Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre ønsker seg om samfunnet ikke skal følge demokratisk vedtatte lover og avtaler? Er virkelig Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre blitt så hemningsløst tomme for egne saker og politikk – at de må ty til tilnærmelsesvis anarkistiske holdninger for å få medieoppmerksomhet?
Det er på tide at valgkomiteene i de politiske partiene er seg bevisst på hvilke holdninger, lojalitet og respekt listekandidater har til demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser - før de blir valgt!
Dagens opposisjonspartier bidrar sterkt til å fremheve politikerforakt og undergrave hele demokratiet – i et forsøk på å komme til regjeringskontorene – og hvor de sannsynligvis bare vil videreføre de lovene de vedtok i 2005. Dvs gjøre akkurat det samme som dagens rød-grønne regjering gjør i Maria Amelie-saken.
Det er jammen godt vi har den rød-grønne regjeringen - som tar ansvar for demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser, og som står fast på å følge vedtatte spilleregler (lover og regelverk)! I hvert fall inntil noe annet er bestemt - på demokratisk vis!
lørdag 15. januar 2011
Saken til Maria Amelie
Det er flott at folk engasjerer seg og bryr seg. Det gjør vi for generelt for lite av her i landet. Christoffer Kile Gjerstad – en ung gutt som sakte ble pint til døde over flere år – han ble bare 10 år gammel. Noen barn i Alvdal har i flere år vært utsatt for incest og omsorgssvikt av egne foreldre/ pårørende – det viser at det å bry seg ikke alltid står i fremste rekke i befolkningen.
Regjeringen opptrådt korrekt!
Så langt har UDI, domstolen og regjeringen opptrådt helt korrekt i Marie Amelie-saken!
Problemet med Marie Amelie-saken - er at saken vil virke ødeleggende på hele flyktningerstatusen som begrep – dersom hun får opphold i Norge.
Marie Amelie søkte om opphold i Norge ut fra ”beskyttelsesbehov”. Saken og realiteten er - at hver dag sendes det ut både voksne og barn fra Norge – som har opplevd mye grusomt og tragisk/ leit i livet. Fordi grunnlaget for oppholdstillatelse i Norge ikke er til stede ut fra dagens lovgivning. Ingen stiller opp for dem – deres historie forblir taus!
Marie Ameli har ikke vært i nærheten av å oppleve det som mange av de som sendes ut av Norge daglig – og hvor mange er barn. Det må ingen glemme!
Marie Ameli har under sitt ulovlige opphold skaffet seg en utdannelse, og er i dag i en situasjon hvor har et stort potensial for å få seg jobber hvor som helst - i de fleste land. Og det i motsetning til mange av de som sendes ut daglig – som har langt dårligere odds mot seg.
Anarki?
Marie Ameli har forsøkt sin sak om ”beskyttelsesbehov” for domstolene – og ikke vunnet frem – dvs av en demokratisk fungerende domstol. Saken er blitt behandlet i UDI – med et klart negativt utfall, og departementet/ regjeringen har konkludert likeså. ”Beskyttelsesbehovet” er ikke tilstede!
Marie Ameli har fått behandlet sin sak etter Innvandringsloven av 30.07.2005, som ble vedtatt mens Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre hadde makta (Bondevik II-regjeringen) – som ble støttet av Fremskrittspartiet. Det vil si dagens opposisjonspartier har ansvaret for den loven som ble vedtatt.
Innvandrerloven er demokratisk vedtatt av Stortinget – og som UDI, domstolene og den rød-grønne regjeringen lojalt har fulgt! Marie Amelie har med andre ord søkt om opphold i Norge på feil grunnlag.
Den oppmerksomheten som denne saken har fått etter hvert, viser nærmest anarkistiske tilstander i forhold til Storting (lovgivende myndighet), domstol, lov og rett. Og det av de partiene som har vært med på å vedta loven, sammen med – i hovedsak – kultureliten. Det mener jeg er det alvorlige i saken. Hvorfor slik ulik behandling av folk?
Respekt for vedtak
Marie Ameli har oppholdt seg ulovlig i landet gjennom flere år, og nektet å akseptere et vedtak om utvisning. Det er fremkommet at hun har opptrådt under falsk identitet, og i mellomtiden tatt seg en god utdanning, og hun må åpenbart også ha livnært seg på en eller annen måte unntatt fra offentligheten.
Det i seg selv setter et spørsmålstegn med hva slags kontroll myndighetene har med hvem som oppholder seg i landet, og generelt hvilke motiver de kan ha for sitt opphold. Mange offentlig ledd synes å ha sviktet sin rolle også. Det kan være et signal utad mot miljøer som ikke er ønsket her i landet.
Skal det forhold - ikke å etterkomme demokratiske vedtak belønnes? Mitt svar på det er nei!
Myndighetene viser ingen nåde mot norske innbyggere når vedtak og beslutninger er fattet mot dem – i hvert ikke ovenfor arbeidstakere/ trygdede med midlere/ lavere utdanning, inntekt og formue (klassejusen lever). Det finnes ekstremt sjelden eller aldri formidlende omstendigheter!
Vinner kulturelitens protester frem?
Presset er blitt enormt stort. Der kjendisene er, der er pressen. Der kjendiser og pressen er – der er politikerne. Regjeringen kan bli tvunget til rettrett – fordi de partiene som har ansvaret for dagens utlendingslov, og som innførte dagens saksbehandlingspraksis har glemt hva de var med på.
Klassesamfunnet og urettens verden lever!
Jeg ønsker Marie Amelie alt godt! Hun virker til å være en flott person – men ”beskyttelsesbehov” - som kvalifiserer til opphold, er dokumentert at ikke er til stede. Hun søkte om opphold på feil grunnlag. Reglene må være like for alle.
Regjeringen opptrådt korrekt!
Så langt har UDI, domstolen og regjeringen opptrådt helt korrekt i Marie Amelie-saken!
Problemet med Marie Amelie-saken - er at saken vil virke ødeleggende på hele flyktningerstatusen som begrep – dersom hun får opphold i Norge.
Marie Amelie søkte om opphold i Norge ut fra ”beskyttelsesbehov”. Saken og realiteten er - at hver dag sendes det ut både voksne og barn fra Norge – som har opplevd mye grusomt og tragisk/ leit i livet. Fordi grunnlaget for oppholdstillatelse i Norge ikke er til stede ut fra dagens lovgivning. Ingen stiller opp for dem – deres historie forblir taus!
Marie Ameli har ikke vært i nærheten av å oppleve det som mange av de som sendes ut av Norge daglig – og hvor mange er barn. Det må ingen glemme!
Marie Ameli har under sitt ulovlige opphold skaffet seg en utdannelse, og er i dag i en situasjon hvor har et stort potensial for å få seg jobber hvor som helst - i de fleste land. Og det i motsetning til mange av de som sendes ut daglig – som har langt dårligere odds mot seg.
Anarki?
Marie Ameli har forsøkt sin sak om ”beskyttelsesbehov” for domstolene – og ikke vunnet frem – dvs av en demokratisk fungerende domstol. Saken er blitt behandlet i UDI – med et klart negativt utfall, og departementet/ regjeringen har konkludert likeså. ”Beskyttelsesbehovet” er ikke tilstede!
Marie Ameli har fått behandlet sin sak etter Innvandringsloven av 30.07.2005, som ble vedtatt mens Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre hadde makta (Bondevik II-regjeringen) – som ble støttet av Fremskrittspartiet. Det vil si dagens opposisjonspartier har ansvaret for den loven som ble vedtatt.
Innvandrerloven er demokratisk vedtatt av Stortinget – og som UDI, domstolene og den rød-grønne regjeringen lojalt har fulgt! Marie Amelie har med andre ord søkt om opphold i Norge på feil grunnlag.
Den oppmerksomheten som denne saken har fått etter hvert, viser nærmest anarkistiske tilstander i forhold til Storting (lovgivende myndighet), domstol, lov og rett. Og det av de partiene som har vært med på å vedta loven, sammen med – i hovedsak – kultureliten. Det mener jeg er det alvorlige i saken. Hvorfor slik ulik behandling av folk?
Respekt for vedtak
Marie Ameli har oppholdt seg ulovlig i landet gjennom flere år, og nektet å akseptere et vedtak om utvisning. Det er fremkommet at hun har opptrådt under falsk identitet, og i mellomtiden tatt seg en god utdanning, og hun må åpenbart også ha livnært seg på en eller annen måte unntatt fra offentligheten.
Det i seg selv setter et spørsmålstegn med hva slags kontroll myndighetene har med hvem som oppholder seg i landet, og generelt hvilke motiver de kan ha for sitt opphold. Mange offentlig ledd synes å ha sviktet sin rolle også. Det kan være et signal utad mot miljøer som ikke er ønsket her i landet.
Skal det forhold - ikke å etterkomme demokratiske vedtak belønnes? Mitt svar på det er nei!
Myndighetene viser ingen nåde mot norske innbyggere når vedtak og beslutninger er fattet mot dem – i hvert ikke ovenfor arbeidstakere/ trygdede med midlere/ lavere utdanning, inntekt og formue (klassejusen lever). Det finnes ekstremt sjelden eller aldri formidlende omstendigheter!
Vinner kulturelitens protester frem?
Presset er blitt enormt stort. Der kjendisene er, der er pressen. Der kjendiser og pressen er – der er politikerne. Regjeringen kan bli tvunget til rettrett – fordi de partiene som har ansvaret for dagens utlendingslov, og som innførte dagens saksbehandlingspraksis har glemt hva de var med på.
Klassesamfunnet og urettens verden lever!
Jeg ønsker Marie Amelie alt godt! Hun virker til å være en flott person – men ”beskyttelsesbehov” - som kvalifiserer til opphold, er dokumentert at ikke er til stede. Hun søkte om opphold på feil grunnlag. Reglene må være like for alle.
Når "nordavinden blåser fra alle kanter"!
Fremskrittspartiet er et parti som driver værhanepolitikk i stor stil i håp om å kapre noen nye velgere. Fremskrittspartiet har trolig hentet en stor del av oppslutningen sin ved å – uriktig - fremstå som et parti som ønsker å føre en meget restriktiv innvandingspolitikk. I disse dager har fått opplevd at denne restriktiviteten på innvandringspolitikk ikke stikker særlig dypt i Fremskrittspartiet. Jeg opplever derfor at Fremskrittspartiet forsøker å kapre stemmer på innvandringspolitikk – på uriktig grunnlag! Eller kom Fremskrittspartiets egentlige syn til overflaten? Dvs at Fremskrittspartiet er like innvandrer vennlige/ uvennlige (alt etter som man tolker det) som alle andre partier?
Da saken vedrørende Maria Amelie dukket opp, er det en sak som åpenbart ville mobilisere oppmerksomhet. Da kom ”værhanene” i Fremskrittspartiet på banen – og luktet mulig nye stemmer. Da gikk Fremskrittspartiet umiddelbart ut og kritiserte regjeringen, og gav full støtte til Maria Amelie, og fremstilte regjeringen som nærmest umenneskelige som ikke tar hensyn. Dette blir for meg dobbeltkommunikasjon av store dimensjoner fra Fremskrittspartiet. Så min konklusjon er følgende; Enten fremstår Fremskrittspartiet - med Maria Amelie-saken - som et parti full av selvmotsigelser, eller så fremstår Fremskrittspartiets nå med sin egentlige innvandrerpolitikk – som er på linje med alle andre partier! Det bør folk merke seg! Innvandringspolitikk er ikke lengre noen grunn til at tilhengere av en mer restriktiv innvandringspolitikk skal stemme på Fremskrittspartiet!
Den 30. juli 2005 trådte den nye innvandringsloven i kraft. Det betyr at den loven ble vedtatt av Høyre, Kristelig folkepart og Venstre i Bondevik II-regjeringen, med Fremskrittspartiet som støtteparti og garantist for den regjeringens politikk. Det betyr at Fremskrittspartiet i all hovedsak står bak den innvandringspolitikken som faktisk føres i dag.
Det som egentlig er morsomst, er å være vitne til hvilket kaos, og fullt av selvmotsigelser osv, som oppstår i Fremskrittspartiet når ”nordavinden blåser fra alle kanter” (for å sitere Flåklypa-filmen). Når Fremskrittspartiet skal forsøke å kapre stemmer på stemningsbølger, ser vi nok et tilfelle hvor Fremskrittspartiet plutselig må være FOR noe de egentlig er IMOT – men som de egentlig er FOR – men som det er greit å være IMOT når det passer seg! ….eller var det motsatt…., ikke greit å holde styr på meningene til et parti hvor ”nordavinden blåser fra alle kanter” hele tiden!
Da saken vedrørende Maria Amelie dukket opp, er det en sak som åpenbart ville mobilisere oppmerksomhet. Da kom ”værhanene” i Fremskrittspartiet på banen – og luktet mulig nye stemmer. Da gikk Fremskrittspartiet umiddelbart ut og kritiserte regjeringen, og gav full støtte til Maria Amelie, og fremstilte regjeringen som nærmest umenneskelige som ikke tar hensyn. Dette blir for meg dobbeltkommunikasjon av store dimensjoner fra Fremskrittspartiet. Så min konklusjon er følgende; Enten fremstår Fremskrittspartiet - med Maria Amelie-saken - som et parti full av selvmotsigelser, eller så fremstår Fremskrittspartiets nå med sin egentlige innvandrerpolitikk – som er på linje med alle andre partier! Det bør folk merke seg! Innvandringspolitikk er ikke lengre noen grunn til at tilhengere av en mer restriktiv innvandringspolitikk skal stemme på Fremskrittspartiet!
Den 30. juli 2005 trådte den nye innvandringsloven i kraft. Det betyr at den loven ble vedtatt av Høyre, Kristelig folkepart og Venstre i Bondevik II-regjeringen, med Fremskrittspartiet som støtteparti og garantist for den regjeringens politikk. Det betyr at Fremskrittspartiet i all hovedsak står bak den innvandringspolitikken som faktisk føres i dag.
Det som egentlig er morsomst, er å være vitne til hvilket kaos, og fullt av selvmotsigelser osv, som oppstår i Fremskrittspartiet når ”nordavinden blåser fra alle kanter” (for å sitere Flåklypa-filmen). Når Fremskrittspartiet skal forsøke å kapre stemmer på stemningsbølger, ser vi nok et tilfelle hvor Fremskrittspartiet plutselig må være FOR noe de egentlig er IMOT – men som de egentlig er FOR – men som det er greit å være IMOT når det passer seg! ….eller var det motsatt…., ikke greit å holde styr på meningene til et parti hvor ”nordavinden blåser fra alle kanter” hele tiden!
torsdag 13. januar 2011
Hvor er "reklamebyrået" til Høyre og Fremskrittspartiet i dag?
På flere av de sosiale mediene, opererer en flokk med anonyme personer som forsøker å bringe den rød-grønne regjeringen i et negativt lys. Det er vi blitt vant til. Men svartmalingen blir jo tidvis så overdrevet og feilaktig at få tar dem seriøst.
I Aftenposten i dag (13.01.2011) fremkommer det at Fremskrittspartiet under valgkampen i 2007 lovet innbyggerne i Oslo at alle dobbeltrom på sykehjemmene skulle opphøre i løpet av 2008. Det fremgår også det fremgår i Oslo Fremskrittsparti sitt valgprogram.
Byråd Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet), med ansvar for omsorgtjenestene i Oslo, (byråden som av mange omtales som byråden for ansvarsfraskrivelse), har sviktet sitt eget partis (Fremskrittspartiets) politikk og lovnader!
Det fremkom i Aftenposten i dag (13.01.2011) at det fremdeles er 324 eldre på dobbeltrom. Og i år er det 2011 – ikke 2008.
Men Fremskrittspartiet og Høyre er jo overhode ikke opptatt av om pleietrengende får de pleien de trenger. Nei, det eneste Fremskrittspartiet er opptatt av (virker det til) er å sørge for de rike får fylt opp lommebøkene, på bekostning av omsorg og pleie av pleietrengende. Da Midtåsen omsorgshjem ble bygd, inngikk enn Høyre og Fremskrittspart en finansieringsform, som sikrer at Jan Petter Collier og Atle Brynestad får minst 100 millioner kroner mer i leie fra kommunen enn hva kommunen ville måtte betalt for tilsvarende sykehjem dersom de hadde bygd i egen regi.
Med denne type sløsing med skattebetalernes penger i Oslo (samt støtte til å varme opp svømmebassenget til Stein Erik Hagen), så har det medført at pleietrengende enkelte steder har fått bare 6 minutter til bespisning, og maks 6 minutter pr toalettbesøk osv osv.
Så hvor er ”reklamebyrået” for Høre og Fremskrittspartiet i dag? Er de blitt tause? Hvorfor sier de ingenting om denne realiteten!
Det viser at Høyre/ Fremskrittspartiets ”reklamebyrå” virkelig sitter i et glasshus – og fremstår som kunnskapsløse i forhold til den politikken nevnte partier fører der de har makt. Eller er det ikke ”stuerent” å beskrive hvordan egenpolitikk er – som tidvis fremstår som hjerterå!
I Aftenposten i dag (13.01.2011) fremkommer det at Fremskrittspartiet under valgkampen i 2007 lovet innbyggerne i Oslo at alle dobbeltrom på sykehjemmene skulle opphøre i løpet av 2008. Det fremgår også det fremgår i Oslo Fremskrittsparti sitt valgprogram.
Byråd Sylvi Listhaug (Fremskrittspartiet), med ansvar for omsorgtjenestene i Oslo, (byråden som av mange omtales som byråden for ansvarsfraskrivelse), har sviktet sitt eget partis (Fremskrittspartiets) politikk og lovnader!
Det fremkom i Aftenposten i dag (13.01.2011) at det fremdeles er 324 eldre på dobbeltrom. Og i år er det 2011 – ikke 2008.
Men Fremskrittspartiet og Høyre er jo overhode ikke opptatt av om pleietrengende får de pleien de trenger. Nei, det eneste Fremskrittspartiet er opptatt av (virker det til) er å sørge for de rike får fylt opp lommebøkene, på bekostning av omsorg og pleie av pleietrengende. Da Midtåsen omsorgshjem ble bygd, inngikk enn Høyre og Fremskrittspart en finansieringsform, som sikrer at Jan Petter Collier og Atle Brynestad får minst 100 millioner kroner mer i leie fra kommunen enn hva kommunen ville måtte betalt for tilsvarende sykehjem dersom de hadde bygd i egen regi.
Med denne type sløsing med skattebetalernes penger i Oslo (samt støtte til å varme opp svømmebassenget til Stein Erik Hagen), så har det medført at pleietrengende enkelte steder har fått bare 6 minutter til bespisning, og maks 6 minutter pr toalettbesøk osv osv.
Så hvor er ”reklamebyrået” for Høre og Fremskrittspartiet i dag? Er de blitt tause? Hvorfor sier de ingenting om denne realiteten!
Det viser at Høyre/ Fremskrittspartiets ”reklamebyrå” virkelig sitter i et glasshus – og fremstår som kunnskapsløse i forhold til den politikken nevnte partier fører der de har makt. Eller er det ikke ”stuerent” å beskrive hvordan egenpolitikk er – som tidvis fremstår som hjerterå!
søndag 9. januar 2011
Hvilke kritterier legges til grunn for utdeling av priser på den årlige idrettsgallaen?
Er det trynefaktoren? Er det de med det mest vellykkede utseende og utstråling som velges? Er det hva som selger i mediene? Er det anseelse internasjonalt? Er det slik at en idrettsperson ikke kan vinne flere år på rad? Eller er det andre kriterier? Jeg kan vanskelig se at det er idrettsprestasjonene som alltid er det mest fremtredende.
Når Thor Hushovd fikk hele tre priser, og Petter Northug ikke fikk noen, så må det være andre grunner enn idrettsprestasjoner som legges til grunn for de årlige utdelingene. Er en VM-medalje i sykling bedre en tre OL-gull, og sammenlagtseier i verdenscupen?
Den profesjonelle idretten er det mange år siden jeg sluttet å følge med på! Men jeg storkoser meg når barn og unge – på amatørnivå konkurrerer! Det er ekte glede og sorger, oppturer og nedturer! Og for en kjempeinnsats mange trenere, foreldre, politikere og støttespillere legger ned for å gi de mange unge disse opplevelsene
Men idretten har etter hvert utviklet seg til et verdensmesterskap i dop, bestikkelser, korrupsjonskulturer – drevet fram av en markeds- og økonomikultur. Og trolig er det også mye svart økonomi i enkelte kretser!
Mange idrettsstjerner har tjent mye penger. De tilhører dermed eliten! De har fått fortrinnsrett til blant annet helsetjenester. Noen er blitt skatteflyktninger. Det er takken for alt Norge og norske myndigheter har lagt til rette for at utøverne har fått lagt forholdene til rette for at idrettsutøvere skal få utvikle seg. Så vidt jeg vet er Thor Hushovd blant dem som har rømt landet.
Mediene hjelper også til. For noen år siden, var det en idrettsutøver som vant flere konkurranser. Da kom det frem i en kommentar på fjernsynet noe slikt som at “nå tikker pengene inn på kontoen! Godt at idrettsforbundene har gode jurister som hjelper til slik at de får lavest mulig skatt”! Det virker til å ha blitt en del av idrettskulturen – å unngå å bidra til samfunnsfellesskapet!
At kong Harald får hedersprisen, tar jeg som et bidrag til å legitimerer denne kulturen.
Når Thor Hushovd fikk hele tre priser, og Petter Northug ikke fikk noen, så må det være andre grunner enn idrettsprestasjoner som legges til grunn for de årlige utdelingene. Er en VM-medalje i sykling bedre en tre OL-gull, og sammenlagtseier i verdenscupen?
Den profesjonelle idretten er det mange år siden jeg sluttet å følge med på! Men jeg storkoser meg når barn og unge – på amatørnivå konkurrerer! Det er ekte glede og sorger, oppturer og nedturer! Og for en kjempeinnsats mange trenere, foreldre, politikere og støttespillere legger ned for å gi de mange unge disse opplevelsene
Men idretten har etter hvert utviklet seg til et verdensmesterskap i dop, bestikkelser, korrupsjonskulturer – drevet fram av en markeds- og økonomikultur. Og trolig er det også mye svart økonomi i enkelte kretser!
Mange idrettsstjerner har tjent mye penger. De tilhører dermed eliten! De har fått fortrinnsrett til blant annet helsetjenester. Noen er blitt skatteflyktninger. Det er takken for alt Norge og norske myndigheter har lagt til rette for at utøverne har fått lagt forholdene til rette for at idrettsutøvere skal få utvikle seg. Så vidt jeg vet er Thor Hushovd blant dem som har rømt landet.
Mediene hjelper også til. For noen år siden, var det en idrettsutøver som vant flere konkurranser. Da kom det frem i en kommentar på fjernsynet noe slikt som at “nå tikker pengene inn på kontoen! Godt at idrettsforbundene har gode jurister som hjelper til slik at de får lavest mulig skatt”! Det virker til å ha blitt en del av idrettskulturen – å unngå å bidra til samfunnsfellesskapet!
At kong Harald får hedersprisen, tar jeg som et bidrag til å legitimerer denne kulturen.
Kommune- og fylkestingsvalget - et valg mellom trygghet eller utrygghet!
Årets kommune- og fylkestingsvalg (2011) har den fordelen at det bør fremstå tydeligere enn noen gang at valget står mellom trygghet og utrygghet for kommende generasjoners velgere og skattebetalere.
Hva kjennetegner Fremskrittspartiet og Høyre der de har makt?
Fremskrittspartiet og Høyre har regjert i Oslo i 13 år. Hva har skjedd i disse 13 årene? Jo, det er salg og privatisering av fellesskapets verdier over en lav sko, og ofte til latterlige dumpingpriser til iskalde kyniske spekulanter. Flertallet av Oslos borgere sitter igjen med ”smulene”.
Sløsing med skattebetalernes penger og verdier er med andre ord det som kjennetegner Fremskrittspartiets og Høyres politikk!
Privatisering
Fremskrittspartiet og Høyre svermer til privatisering! Ordet ”privat” kommer av det latinske ordet ”privare”, som betyr ”å berøve”.
Privatisering av offentlige oppgaver betyr betegnende nok ikke annet en ”berøving av offentlig sektor”. Det vil si den politikken som markedsliberalistene står for!
Det kan være lurt å kikke på litt historikken fra privatiseringshistoriene til Fremskrittspartiet og Høyre både nasjonalt, og der de har makt.
Den gangen oljeproduksjonen kom i gang i Nordsjøen – så ble det proklamert at dette var ”hele nasjonens eiendom”. Siden den gang har det blitt nedsalg av statsaksjer i oljeselskapene, og ”hele nasjonens eiendom” er mer eller mindre redusert til at staten bare får inntekter på oljeskatt, og noen enkeltpersoner har fått grove, tjukke sugerør ned i statskassa. Det sistnevnte skyldes markedsliberalismen – et fenomen som det skal medgis at strekker lengre enn til Fremskrittspartiet og Høyre.
I Stortingsreferatene fra 1975, den gangen Carl I Hagen var med i Anders Langes parti – forløperen til Fremskrittspartiet – ble det sagt slik fra Stortingets talerstol;
“Vi foreslår derfor å selge rettigheter som Statoil har blant annet i Statfjord-feltet til andre. Så vidt vi har undersøkt, er det i dag ikke noe problem å selge rettigheter for 10 milliarder kroner. Da får vi en reell inntekt fra et reelt salg som vi ikke kunne gjøre om selv om oljeprisen går nedover”.
Slik ville altså Fremskrittspartiet (Anders Langes parti) rane oljeverdiene fra det norske folk!
Privatisering i Oslo kommune
Høsten 2007 kom det frem at Fremskrittspartiet/ Høyre hadde solgt unna eiendommer og verdier for 13 mrd kroner Oslo. Og mye er sikkert solgt/ privatisert siden 2007 også!
I 2003 og 2004 forsøkte Fremskrittspartiet/ Høyre å selge aksjene i kraftselskapet Hafslund til det finske selskapet Fortun. Hafslund ble ikke solgt pga at kommunene mente de fikk for lav pris – men Fremskrittspartiet/ Høyre brukte (sløste bort) mer en 10 millioner av skattebetalernes penger på å utrede salget.
I august 2007, kom det frem at Oslo kommune hadde tjent 2,3 mrd kroner i utbytte på 4 år. Likevel går Fremskrittspartiet fortsatt inn for å selge Oslo kommunes aksjepost på 54 % i Hafslund, jf uttalelser fra Fremskrittspartiets Henning Holstad, gjengitt i Aftenposten.
Penger fra salg av fellesskapets eiendommer og verdier i Oslo kommune, har selvsagt gått med til å finansiere kommunens velferdstilbud i disse 13 årene. Men hva kommer til å skje når det ikke er noe mer igjen av eiendommer og verdier å selge? Det kommer til å bli en meget ubehagelig opplevelse for Oslo kommune og Oslo kommunes tjenestetilbud!
Slik kan det bli i resten av landet – og Høyre og Fremskrittspartiet får makt.
Offentlig privat samarbeid (OPS)
Etter at EU begynte med prosjekter finansiert gjennom offentlig privat samarbeid (OPS), så har denne finansieringsformen adoptert av markedsliberalister også her i Norge. Det handler i praksis om å gi rike, iskalde spekulanter tykke sugerør inn i kommune- og fylkestingenes pengebinger (og i statskassen – i de tilfeller hvor OPS-prosjekter etableres på riksplan).
Det at det offentlige finansierer infrastruktur gjennom OPS-finansiering, er en form å skjule offentlig gjeld på. Gjeld som en gang skal tilbakebetales – og som fremtidige generasjoner skattebetalere må betale for – bare for at vi med dagens gårdighetskultur skal kunne leve over evne i dag. Det betyr at vi er i ferd med å rane fremtidens skattebetalere for de fleste velferdsordningene vi har i dag – for det vil bli meget krevende å opprettholde dagens velferdssamfunn og dets kostnader, samtidig som store gjeldsposter skal tilbakebetales når lånene forfaller. Markedsliberalistene er med andre ord i ferd med å demontere hele velferdssamfunnet!
Offentlig privat samarbeid (OPS), er en samarbeidsform som innebærer at private tar helhetsansvaret for finansiering, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av privatfinansiert infrastruktur – over en periode på fra 10 til 25 år. I denne perioden leier det offentlig investeringsobjektet av private i fra 10 til 25 år – og hvor det offentlig forplikter seg til å kjøpe tilbake investeringen etter den avtalte leieperioden.
OPS kan sammenlignes med å gjøre et kjøp av en vare på avbetaling (utsatt betaling). For det første slipper man ikke unna å måtte betale. For det andre er like dyrt og ulønnsomt for det offentlige å kjøpe gjennom OPS-ordning som det er for en privatperson som kjøper en vare på avbetaling (det beregnes skyhøye renter ut fra risiko og det forhold at bankrentene kan komme til stige drastisk).
Erfaring fra OPS-avtaler i England, viser at private bare beriker seg på OPS-avtalene maksimalt – i betydningen minimalt/ ingen vedlikeholdskostnader på investeringsobjektet. Når den dagen hvor det offentlige overtar investeringen, så er den så nedslitt og forfallen at det offentlige ofte må bygge alt på nytt igjen.
Oslo er blitt OPS-hovedstaden
I et NRK innslag i Dagsrevyen nyttårsaften (2010), ble to OPS-avtaler i Oslo kommune omtalt.
Det ene var Persbråten videregående skole, som er et OPS-samarbeid mellom Oslo kommune og Skanska. Hva priselappene her er blitt/ blir – ble ikke omtalt. Men vi fikk vel et sammenligningsgrunnlag under omtalen av den andre saken som gjelder Midtåsenhjemmet i Oslo.
Midtåsen sykehjem skulle være flaggskipet for Oslo kommunes satsing på Offentlig Privat Samarbeidet (OPS). Det drives i dag av det private selskapet Adecco helse AS.
Etter en tid la kommunerevisjonen fram en rapport (2004)- med knusende kritikk av hvordan byrådet i Oslo har håndtert avtalen mellom utbyggeren av sykehjemmet – selskapet Bjørndalen eiendom AS – og Oslo kommune. Det fremgår i rapporten at i bytte for utbyggingen – har Bjørndalen eiendom sikret seg en garantert leieinntekt fra Oslo kommune i 20 år.
Utbyggerne av Midtåsen sykehjem er finansmennene Atle Brynestad og Jan Petter Collier.
Kommunerevisjonen slår fast at Oslo kommune må stå ansvarlig for driften av selve sykehjemmet i 25 år, mens eierne av Bjørndalen eiendom, Jan Petter Collier og Atle Brynestad, får minst 100 millioner kroner mer i leie fra kommunen enn hva kommunen ville måtte betalt for tilsvarende sykehjem i egen regi.
Dersom Rune Gjeldsten hadde fått bygge ut sykehuset i Molde gjennom et OPS-prosjekt, er det antydet at Rune Gjeldsten ville sittet igjen med en fortjeneste på ca 500 mill kroner på prosjektet, sammenlignet med om det offentlige bygger ut selv.
Resultatet/ utslaget av en slik pengebruk/ politikken i praksis er helt klart; Det blir ikke igjen mye offentlige midler til å bruke på pasientene og pasientbehandling dersom private rike spekulanter skal kunne berike seg på denne måten!
Et eksempel på det er byråd Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet (omtales som byråden for ansvarsfraskrivelse) – som er den ansvarlige for helse- og omsorgstjenestene i Oslo kommune – måtte nylig stå til rette for at pasienter i omsorgsboliger fikk maks 6 minutter å spise et måltid på, og tilsvarende bare 6 minutter pr toalettbesøk osv. Slik behandles eldre i Oslo, mens den samme byråden (Sylvi Listhaug – fra Fremskrittspartiet) sikrer at millioner av skattebetalernes penger renner inn i lommene på blant annet Collier og Brynestad.
Bruk av konsulenter
Det å bruke eksterne konsulenter, fremfor å bygge opp og besitte egen kompetanse er også noe som kjennetegner markedsliberalismen. Det er svindyrt for skattebetalerne – og er nok et system som anvendes for at skattepengene går til å berike grådige spekulanter fremfor å bruke pengene på det kvalitative innholdet på skolene/ brukerne på pleie- og omsorgshjem/ pasientbehandling på sykehus og nedkorting av sykehuskøer/ utbygging av vei og jernbane osv osv.
Hva en konsulenttjeneste koster, kom klart til uttrykk da tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen gikk over til First House – hvor han nå får kr 4 000.- pr time for å gi råd! Råd som grovt sett ikke består i annet enn å oversette tankegods fra markedsliberalistene i EU (dvs høyrepolitikk).
Det at det offentlige ikke selv besitter egen kompetanse og gjør seg avhengige av private, gjør at det offentlige blir avhengige de samme konsulentene for all fremtid. Konsulentbruk er virkelig berøving av offentlig sektor, og det undergraver hele vårt demokrati - som på denne måten i stor grad overlates til private dyrkjøpte konsulenter
Når Oslo kommune skulle bygge ut nye Holmenkollen, ble det eksempelvis brukt ca 440 millioner på konsulenter og ledelse. Anlegget fikk en gigantisk sprekk – og endte på en sluttsum på 1,8 mrd kroner. Da Oslo søkte om VM i 2005, skulle nyanlegget opprinnelig koste 110 mill kroner. Denne kostnadssprekken var tidligere idrettsbyråd – Anette Wiig Bryn (Fremskrittspartiet) sitt ansvar.
Samfunnssabotørene
Når man ser på hva ”Fremskrittspartipolitikken” (den som ville blitt ført om Fremskrittspartiet hadde hatt makta) har ført til i land som USA, Island, Irland, Hellas, Spania, Italia med flere – så er ikke det mye å skryte av. Finanskrisene og bankkonkursene har stått i kø – og mange arbeidstakere/ trygdede har mistet sparepengene og de private pensjonsordningene de hadde tegnet i disse konkursbankene!
Når man ser hvordan Fremskrittspartiet og Høyre har ført sin politikk i Oslo, så viser det hvilken retning det går. Demokratisk folkevalgt makt overføres til private, og demokratisk styring, kontroll og revisjon av velferdssamfunnets velferdstjenester forvitrer i en bit-for-bit politikk.
Har skattebetalerne – i hvert fall arbeidstakere og trygdede – virkelig råd til å slippe disse samfunnssabotørene til makten på nytt ved årets kommune- og fylkestingsvalget 2011 – og i landet forøvrig? For Fremskrittsparti- og Høyrepolitikken er den samme over alt hvor de har makt/ eller får makt. Den går ut på å raserer hele velferdssamfunnet, og hvor de frarøver innbyggernes skattepenger og verdier over til rike, grådige spekulanter – som ofte er skatteflyktninger, og mer eller mindre nullskatteytere, og noen med - mer eller mindre - hemmelige kontoer i skatteparadiser!
Nei – stopp galskapen mens det ennå er mulig!
Arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt
Arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt har all grunn til å være på vakt mot markedsliberalistisk politikk! Erfaringen viser at der hvor nyliberalismen/ markedsliberalismen står sterkt, vil arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt oppleve stort bruk av midlertidig ansettelser, lave stillingsbrøker, anbud – med tilhørende sosial dumping, stort bruk av innleid arbeidskraft (hvor arbeidstaker grupper settes opp mot hver andre i et splitt og hersk spill), bruk av tilkallingsvikarer osv osv! Dette er former som benyttes for å undergrave arbeidstakeres beskyttelse av fritiden – og gjøre arbeidstakere tilgjengelig for arbeidsgiver 24 timer i døgnet – uten å måtte betale for ulempene som arbeidstakerne utsettes for.
Denne form for sysselsetting gjør at arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt ikke får en lønn som er til å leve av. I Tyskland bruker den tyske stat 90 mrd kroner i sosiale stønader til arbeidstakere som ikke oppnår ei lønn som er til å leve av på slike ordninger.
Fremskrittspartiet og Høyre i særdeleshet, og markedsliberalistene i alminnelighet – har som formål å fremskaffe nye underklasser.
Ydmyking av fattige
For kort tid tilbake, kom det frem at Fremskrittsparti-/ Høyrestyrte Oslo, sender (jager) fattige fra sosialkontorene (uten at de får hjelp), over til suppekjøkkenene til frivillige organisasjoner. Alt for å ydmyke de fattige.
Trygghet eller utrygghet!
Kommune- og fylkestingsvalget i 2011 er – i hvert fall for arbeidstakere med midlere/ lavere kompetanse og/ eller lønn og trygdede – handler om valget mellom trygghet eller økt utrygghet!
Det viktigste tiltaket mot utrygghet er å holde vandalene Fremskrittspartiet og Høyre langt unna makt!
Ha et godt valgår!
Hva kjennetegner Fremskrittspartiet og Høyre der de har makt?
Fremskrittspartiet og Høyre har regjert i Oslo i 13 år. Hva har skjedd i disse 13 årene? Jo, det er salg og privatisering av fellesskapets verdier over en lav sko, og ofte til latterlige dumpingpriser til iskalde kyniske spekulanter. Flertallet av Oslos borgere sitter igjen med ”smulene”.
Sløsing med skattebetalernes penger og verdier er med andre ord det som kjennetegner Fremskrittspartiets og Høyres politikk!
Privatisering
Fremskrittspartiet og Høyre svermer til privatisering! Ordet ”privat” kommer av det latinske ordet ”privare”, som betyr ”å berøve”.
Privatisering av offentlige oppgaver betyr betegnende nok ikke annet en ”berøving av offentlig sektor”. Det vil si den politikken som markedsliberalistene står for!
Det kan være lurt å kikke på litt historikken fra privatiseringshistoriene til Fremskrittspartiet og Høyre både nasjonalt, og der de har makt.
Den gangen oljeproduksjonen kom i gang i Nordsjøen – så ble det proklamert at dette var ”hele nasjonens eiendom”. Siden den gang har det blitt nedsalg av statsaksjer i oljeselskapene, og ”hele nasjonens eiendom” er mer eller mindre redusert til at staten bare får inntekter på oljeskatt, og noen enkeltpersoner har fått grove, tjukke sugerør ned i statskassa. Det sistnevnte skyldes markedsliberalismen – et fenomen som det skal medgis at strekker lengre enn til Fremskrittspartiet og Høyre.
I Stortingsreferatene fra 1975, den gangen Carl I Hagen var med i Anders Langes parti – forløperen til Fremskrittspartiet – ble det sagt slik fra Stortingets talerstol;
“Vi foreslår derfor å selge rettigheter som Statoil har blant annet i Statfjord-feltet til andre. Så vidt vi har undersøkt, er det i dag ikke noe problem å selge rettigheter for 10 milliarder kroner. Da får vi en reell inntekt fra et reelt salg som vi ikke kunne gjøre om selv om oljeprisen går nedover”.
Slik ville altså Fremskrittspartiet (Anders Langes parti) rane oljeverdiene fra det norske folk!
Privatisering i Oslo kommune
Høsten 2007 kom det frem at Fremskrittspartiet/ Høyre hadde solgt unna eiendommer og verdier for 13 mrd kroner Oslo. Og mye er sikkert solgt/ privatisert siden 2007 også!
I 2003 og 2004 forsøkte Fremskrittspartiet/ Høyre å selge aksjene i kraftselskapet Hafslund til det finske selskapet Fortun. Hafslund ble ikke solgt pga at kommunene mente de fikk for lav pris – men Fremskrittspartiet/ Høyre brukte (sløste bort) mer en 10 millioner av skattebetalernes penger på å utrede salget.
I august 2007, kom det frem at Oslo kommune hadde tjent 2,3 mrd kroner i utbytte på 4 år. Likevel går Fremskrittspartiet fortsatt inn for å selge Oslo kommunes aksjepost på 54 % i Hafslund, jf uttalelser fra Fremskrittspartiets Henning Holstad, gjengitt i Aftenposten.
Penger fra salg av fellesskapets eiendommer og verdier i Oslo kommune, har selvsagt gått med til å finansiere kommunens velferdstilbud i disse 13 årene. Men hva kommer til å skje når det ikke er noe mer igjen av eiendommer og verdier å selge? Det kommer til å bli en meget ubehagelig opplevelse for Oslo kommune og Oslo kommunes tjenestetilbud!
Slik kan det bli i resten av landet – og Høyre og Fremskrittspartiet får makt.
Offentlig privat samarbeid (OPS)
Etter at EU begynte med prosjekter finansiert gjennom offentlig privat samarbeid (OPS), så har denne finansieringsformen adoptert av markedsliberalister også her i Norge. Det handler i praksis om å gi rike, iskalde spekulanter tykke sugerør inn i kommune- og fylkestingenes pengebinger (og i statskassen – i de tilfeller hvor OPS-prosjekter etableres på riksplan).
Det at det offentlige finansierer infrastruktur gjennom OPS-finansiering, er en form å skjule offentlig gjeld på. Gjeld som en gang skal tilbakebetales – og som fremtidige generasjoner skattebetalere må betale for – bare for at vi med dagens gårdighetskultur skal kunne leve over evne i dag. Det betyr at vi er i ferd med å rane fremtidens skattebetalere for de fleste velferdsordningene vi har i dag – for det vil bli meget krevende å opprettholde dagens velferdssamfunn og dets kostnader, samtidig som store gjeldsposter skal tilbakebetales når lånene forfaller. Markedsliberalistene er med andre ord i ferd med å demontere hele velferdssamfunnet!
Offentlig privat samarbeid (OPS), er en samarbeidsform som innebærer at private tar helhetsansvaret for finansiering, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av privatfinansiert infrastruktur – over en periode på fra 10 til 25 år. I denne perioden leier det offentlig investeringsobjektet av private i fra 10 til 25 år – og hvor det offentlig forplikter seg til å kjøpe tilbake investeringen etter den avtalte leieperioden.
OPS kan sammenlignes med å gjøre et kjøp av en vare på avbetaling (utsatt betaling). For det første slipper man ikke unna å måtte betale. For det andre er like dyrt og ulønnsomt for det offentlige å kjøpe gjennom OPS-ordning som det er for en privatperson som kjøper en vare på avbetaling (det beregnes skyhøye renter ut fra risiko og det forhold at bankrentene kan komme til stige drastisk).
Erfaring fra OPS-avtaler i England, viser at private bare beriker seg på OPS-avtalene maksimalt – i betydningen minimalt/ ingen vedlikeholdskostnader på investeringsobjektet. Når den dagen hvor det offentlige overtar investeringen, så er den så nedslitt og forfallen at det offentlige ofte må bygge alt på nytt igjen.
Oslo er blitt OPS-hovedstaden
I et NRK innslag i Dagsrevyen nyttårsaften (2010), ble to OPS-avtaler i Oslo kommune omtalt.
Det ene var Persbråten videregående skole, som er et OPS-samarbeid mellom Oslo kommune og Skanska. Hva priselappene her er blitt/ blir – ble ikke omtalt. Men vi fikk vel et sammenligningsgrunnlag under omtalen av den andre saken som gjelder Midtåsenhjemmet i Oslo.
Midtåsen sykehjem skulle være flaggskipet for Oslo kommunes satsing på Offentlig Privat Samarbeidet (OPS). Det drives i dag av det private selskapet Adecco helse AS.
Etter en tid la kommunerevisjonen fram en rapport (2004)- med knusende kritikk av hvordan byrådet i Oslo har håndtert avtalen mellom utbyggeren av sykehjemmet – selskapet Bjørndalen eiendom AS – og Oslo kommune. Det fremgår i rapporten at i bytte for utbyggingen – har Bjørndalen eiendom sikret seg en garantert leieinntekt fra Oslo kommune i 20 år.
Utbyggerne av Midtåsen sykehjem er finansmennene Atle Brynestad og Jan Petter Collier.
Kommunerevisjonen slår fast at Oslo kommune må stå ansvarlig for driften av selve sykehjemmet i 25 år, mens eierne av Bjørndalen eiendom, Jan Petter Collier og Atle Brynestad, får minst 100 millioner kroner mer i leie fra kommunen enn hva kommunen ville måtte betalt for tilsvarende sykehjem i egen regi.
Dersom Rune Gjeldsten hadde fått bygge ut sykehuset i Molde gjennom et OPS-prosjekt, er det antydet at Rune Gjeldsten ville sittet igjen med en fortjeneste på ca 500 mill kroner på prosjektet, sammenlignet med om det offentlige bygger ut selv.
Resultatet/ utslaget av en slik pengebruk/ politikken i praksis er helt klart; Det blir ikke igjen mye offentlige midler til å bruke på pasientene og pasientbehandling dersom private rike spekulanter skal kunne berike seg på denne måten!
Et eksempel på det er byråd Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet (omtales som byråden for ansvarsfraskrivelse) – som er den ansvarlige for helse- og omsorgstjenestene i Oslo kommune – måtte nylig stå til rette for at pasienter i omsorgsboliger fikk maks 6 minutter å spise et måltid på, og tilsvarende bare 6 minutter pr toalettbesøk osv. Slik behandles eldre i Oslo, mens den samme byråden (Sylvi Listhaug – fra Fremskrittspartiet) sikrer at millioner av skattebetalernes penger renner inn i lommene på blant annet Collier og Brynestad.
Bruk av konsulenter
Det å bruke eksterne konsulenter, fremfor å bygge opp og besitte egen kompetanse er også noe som kjennetegner markedsliberalismen. Det er svindyrt for skattebetalerne – og er nok et system som anvendes for at skattepengene går til å berike grådige spekulanter fremfor å bruke pengene på det kvalitative innholdet på skolene/ brukerne på pleie- og omsorgshjem/ pasientbehandling på sykehus og nedkorting av sykehuskøer/ utbygging av vei og jernbane osv osv.
Hva en konsulenttjeneste koster, kom klart til uttrykk da tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssen gikk over til First House – hvor han nå får kr 4 000.- pr time for å gi råd! Råd som grovt sett ikke består i annet enn å oversette tankegods fra markedsliberalistene i EU (dvs høyrepolitikk).
Det at det offentlige ikke selv besitter egen kompetanse og gjør seg avhengige av private, gjør at det offentlige blir avhengige de samme konsulentene for all fremtid. Konsulentbruk er virkelig berøving av offentlig sektor, og det undergraver hele vårt demokrati - som på denne måten i stor grad overlates til private dyrkjøpte konsulenter
Når Oslo kommune skulle bygge ut nye Holmenkollen, ble det eksempelvis brukt ca 440 millioner på konsulenter og ledelse. Anlegget fikk en gigantisk sprekk – og endte på en sluttsum på 1,8 mrd kroner. Da Oslo søkte om VM i 2005, skulle nyanlegget opprinnelig koste 110 mill kroner. Denne kostnadssprekken var tidligere idrettsbyråd – Anette Wiig Bryn (Fremskrittspartiet) sitt ansvar.
Samfunnssabotørene
Når man ser på hva ”Fremskrittspartipolitikken” (den som ville blitt ført om Fremskrittspartiet hadde hatt makta) har ført til i land som USA, Island, Irland, Hellas, Spania, Italia med flere – så er ikke det mye å skryte av. Finanskrisene og bankkonkursene har stått i kø – og mange arbeidstakere/ trygdede har mistet sparepengene og de private pensjonsordningene de hadde tegnet i disse konkursbankene!
Når man ser hvordan Fremskrittspartiet og Høyre har ført sin politikk i Oslo, så viser det hvilken retning det går. Demokratisk folkevalgt makt overføres til private, og demokratisk styring, kontroll og revisjon av velferdssamfunnets velferdstjenester forvitrer i en bit-for-bit politikk.
Har skattebetalerne – i hvert fall arbeidstakere og trygdede – virkelig råd til å slippe disse samfunnssabotørene til makten på nytt ved årets kommune- og fylkestingsvalget 2011 – og i landet forøvrig? For Fremskrittsparti- og Høyrepolitikken er den samme over alt hvor de har makt/ eller får makt. Den går ut på å raserer hele velferdssamfunnet, og hvor de frarøver innbyggernes skattepenger og verdier over til rike, grådige spekulanter – som ofte er skatteflyktninger, og mer eller mindre nullskatteytere, og noen med - mer eller mindre - hemmelige kontoer i skatteparadiser!
Nei – stopp galskapen mens det ennå er mulig!
Arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt
Arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt har all grunn til å være på vakt mot markedsliberalistisk politikk! Erfaringen viser at der hvor nyliberalismen/ markedsliberalismen står sterkt, vil arbeidstakere med midlere/ lavere inntekt oppleve stort bruk av midlertidig ansettelser, lave stillingsbrøker, anbud – med tilhørende sosial dumping, stort bruk av innleid arbeidskraft (hvor arbeidstaker grupper settes opp mot hver andre i et splitt og hersk spill), bruk av tilkallingsvikarer osv osv! Dette er former som benyttes for å undergrave arbeidstakeres beskyttelse av fritiden – og gjøre arbeidstakere tilgjengelig for arbeidsgiver 24 timer i døgnet – uten å måtte betale for ulempene som arbeidstakerne utsettes for.
Denne form for sysselsetting gjør at arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt ikke får en lønn som er til å leve av. I Tyskland bruker den tyske stat 90 mrd kroner i sosiale stønader til arbeidstakere som ikke oppnår ei lønn som er til å leve av på slike ordninger.
Fremskrittspartiet og Høyre i særdeleshet, og markedsliberalistene i alminnelighet – har som formål å fremskaffe nye underklasser.
Ydmyking av fattige
For kort tid tilbake, kom det frem at Fremskrittsparti-/ Høyrestyrte Oslo, sender (jager) fattige fra sosialkontorene (uten at de får hjelp), over til suppekjøkkenene til frivillige organisasjoner. Alt for å ydmyke de fattige.
Trygghet eller utrygghet!
Kommune- og fylkestingsvalget i 2011 er – i hvert fall for arbeidstakere med midlere/ lavere kompetanse og/ eller lønn og trygdede – handler om valget mellom trygghet eller økt utrygghet!
Det viktigste tiltaket mot utrygghet er å holde vandalene Fremskrittspartiet og Høyre langt unna makt!
Ha et godt valgår!
fredag 7. januar 2011
Om uredelig sakkyndige
Følgende er sakset fra Aftenpostens nettside:
Vil kurse dommere
- Norske rettseksperter bør være gode nok.
AV KARINE ØSTTVEIT KRISTIN STOLTENBERG
Tiden er overmoden for å løse problemet med partiske sakkyndige. Det hevder flere tungvektere innen justissektoren. En av dem er lederen av det såkalte Røsæg-utvalget, som allerede for ti år siden slo fast at norske rettseksperter ikke var gode nok. Det samme gjorde et annet utvalg.
- Jeg mener fortsatt at de rådene vi ga, var gode. De burde ha vært gjennomført, sier jusprofessor Erik Røsæg.
Utvalget ønsket å opprette en nøytral oppnevningsinstans i sivile saker. Den skulle sikre at ekspertene var habile.
Ber om oppfølging
I gårsdagens A-magasin pekte flere på farene ved inhabile eksperter, økonomiske bindinger mellom partene, samt at retten blir gjort til en vitenskapelig markedsplass der det blir vanskelig for dommerne å velge i virvaret av sakkyndiges ulike standpunkt. Direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen mener oppfølgingen av utredningene ikke har vært helhjertet. Tiltak som er gjennomført, har kommet sent.
- Problemer rundt sakkyndige er utredet på kryss og tvers de senere årene. Mye er foreslått som burde følges opp, sier Langbach.
Han mener det er åpenbart at ting kan bli bedre. Det sier han til tross for at han synes dagens regler i all hovedsak er greie nok – dersom de følges.
- Noe av det viktigste nå er å få styrket og bevisstgjort dommerne i grunn- og etterutdanningen, sier Langbach.
Tillitsproblem
Han peker på at utvelgelsen av sakkyndige er blitt mer problematisk enn tidligere, særlig fordi sakkyndige og advokater er mer spesialiserte, mens dommerne er generalister.
- I straffesaker kan dommere rådføre seg med Den rettsmedisinske kommisjon. I sivile saker har de ikke et slikt tilbud. Derfor kunne det vært behov for en rådgivende instans, sier Langbach.
Lederen i Stortingets justiskomité, Per Sandberg (Frp), mener det nå er påtrengende å diskutere metoder for å styrke rettssikkerheten. Bedre dommerutdannelse og egen kommisjon for å vurdere sakkyndiges erklæringer i sivile saker, er to mulige løsninger.
- Vi står overfor et alvorlig tillitsproblem for domstolene hvis det som nå er kommet frem stemmer, sier Sandberg.
Også Høyres André Oktay Dahl og Arbeiderpartiets Jan Bøhler mener man må gjøre mer for å forebygge feil. I statsbudsjettet fremgår det at dommere, advokater og sakkyndige nå skal kurses. Det skal også kartlegges hvordan sakkyndigvurderinger inngår i domstolers beslutningsgrunnlag. I tillegg vil Justisdepartementet se på regelverket for sakkyndige og vurdere reformbehov.
- Jeg får mange henvendelser fra mennesker som sier de opplever at sakkyndige er partiske. Det er svært alvorlig hvis man taper en rettssak fordi det har vært bindinger mellom en sakkyndig og den ene parten, sier Oktay Dahl. Også lederen av Dommerforeningen, Håvard Holm, vil ta opp problemstillingene internt i foreningen.
…….
Hovedproblemet ligger nok i at dommere sitter på ”alle sider av bordet (Gerd Liv Valla-saken – hvor dommere også kan være sakkyndige)”, i tillegg til brorskapsklubber, og yrkes- og vennskapskameraderi!
At vi har et lov- og rettssystem som tillater bruk av anonyme kilder, hemmelige vitner, siling av opplysninger/ bevis og annet, lager et rettssystem totalt uten rettssikkerhet, er helt utrolig/ uvirkelig. At en person er høyt utdannet, og bestått juridisk eksamen – er ikke synonymt med at man er redelighet og lovlydig, med etiske og moralske holdninger.
Et annet problem i norsk rettssystem, er at forklaringer som gis til såkalte ”sakkyndig”, og hva som blir sagt i domstoler ikke blir tatt opp ved hjelp av audiovisuelt utstyr. Da ville det vært mulig å etterprøve uriktig fremsatte påstander. Det helt forkastelig at dommere kan sitte på bakrommet å sile ut opplysninger i en sak (dvs sile ut hva som skal føres inn i dommene).
Noen dommere egner seg bedre som kriminalforfattere (med fri fantasi), enn at det er de som utsteder dommer.
Det vi trenger er etiske retningslinjer for sakkyndiges arbeid, med muligheter for å etterprøve uriktige fremsatte påstander (ofte anonymt). Å kurse sommere er ikke å ta problemet på alvor. Fougner-utvalget i Gerd Liv Valla saken - som var politisk - viser hvordan båndene virker mellom fagprofesjonene sakkyndige, advokater og dommere!
Vil kurse dommere
- Norske rettseksperter bør være gode nok.
AV KARINE ØSTTVEIT KRISTIN STOLTENBERG
Tiden er overmoden for å løse problemet med partiske sakkyndige. Det hevder flere tungvektere innen justissektoren. En av dem er lederen av det såkalte Røsæg-utvalget, som allerede for ti år siden slo fast at norske rettseksperter ikke var gode nok. Det samme gjorde et annet utvalg.
- Jeg mener fortsatt at de rådene vi ga, var gode. De burde ha vært gjennomført, sier jusprofessor Erik Røsæg.
Utvalget ønsket å opprette en nøytral oppnevningsinstans i sivile saker. Den skulle sikre at ekspertene var habile.
Ber om oppfølging
I gårsdagens A-magasin pekte flere på farene ved inhabile eksperter, økonomiske bindinger mellom partene, samt at retten blir gjort til en vitenskapelig markedsplass der det blir vanskelig for dommerne å velge i virvaret av sakkyndiges ulike standpunkt. Direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen mener oppfølgingen av utredningene ikke har vært helhjertet. Tiltak som er gjennomført, har kommet sent.
- Problemer rundt sakkyndige er utredet på kryss og tvers de senere årene. Mye er foreslått som burde følges opp, sier Langbach.
Han mener det er åpenbart at ting kan bli bedre. Det sier han til tross for at han synes dagens regler i all hovedsak er greie nok – dersom de følges.
- Noe av det viktigste nå er å få styrket og bevisstgjort dommerne i grunn- og etterutdanningen, sier Langbach.
Tillitsproblem
Han peker på at utvelgelsen av sakkyndige er blitt mer problematisk enn tidligere, særlig fordi sakkyndige og advokater er mer spesialiserte, mens dommerne er generalister.
- I straffesaker kan dommere rådføre seg med Den rettsmedisinske kommisjon. I sivile saker har de ikke et slikt tilbud. Derfor kunne det vært behov for en rådgivende instans, sier Langbach.
Lederen i Stortingets justiskomité, Per Sandberg (Frp), mener det nå er påtrengende å diskutere metoder for å styrke rettssikkerheten. Bedre dommerutdannelse og egen kommisjon for å vurdere sakkyndiges erklæringer i sivile saker, er to mulige løsninger.
- Vi står overfor et alvorlig tillitsproblem for domstolene hvis det som nå er kommet frem stemmer, sier Sandberg.
Også Høyres André Oktay Dahl og Arbeiderpartiets Jan Bøhler mener man må gjøre mer for å forebygge feil. I statsbudsjettet fremgår det at dommere, advokater og sakkyndige nå skal kurses. Det skal også kartlegges hvordan sakkyndigvurderinger inngår i domstolers beslutningsgrunnlag. I tillegg vil Justisdepartementet se på regelverket for sakkyndige og vurdere reformbehov.
- Jeg får mange henvendelser fra mennesker som sier de opplever at sakkyndige er partiske. Det er svært alvorlig hvis man taper en rettssak fordi det har vært bindinger mellom en sakkyndig og den ene parten, sier Oktay Dahl. Også lederen av Dommerforeningen, Håvard Holm, vil ta opp problemstillingene internt i foreningen.
…….
Hovedproblemet ligger nok i at dommere sitter på ”alle sider av bordet (Gerd Liv Valla-saken – hvor dommere også kan være sakkyndige)”, i tillegg til brorskapsklubber, og yrkes- og vennskapskameraderi!
At vi har et lov- og rettssystem som tillater bruk av anonyme kilder, hemmelige vitner, siling av opplysninger/ bevis og annet, lager et rettssystem totalt uten rettssikkerhet, er helt utrolig/ uvirkelig. At en person er høyt utdannet, og bestått juridisk eksamen – er ikke synonymt med at man er redelighet og lovlydig, med etiske og moralske holdninger.
Et annet problem i norsk rettssystem, er at forklaringer som gis til såkalte ”sakkyndig”, og hva som blir sagt i domstoler ikke blir tatt opp ved hjelp av audiovisuelt utstyr. Da ville det vært mulig å etterprøve uriktig fremsatte påstander. Det helt forkastelig at dommere kan sitte på bakrommet å sile ut opplysninger i en sak (dvs sile ut hva som skal føres inn i dommene).
Noen dommere egner seg bedre som kriminalforfattere (med fri fantasi), enn at det er de som utsteder dommer.
Det vi trenger er etiske retningslinjer for sakkyndiges arbeid, med muligheter for å etterprøve uriktige fremsatte påstander (ofte anonymt). Å kurse sommere er ikke å ta problemet på alvor. Fougner-utvalget i Gerd Liv Valla saken - som var politisk - viser hvordan båndene virker mellom fagprofesjonene sakkyndige, advokater og dommere!
Fremskrittspartiet og "vanlige folk"!
Nå heter det ikke lengre ”folk flest” i Fremskrittspartiet – nå heter det ”vanlige folk”.
Fremskrittspartiet forsøker å skru opp velgernes forventninger ved å late som de snakker til nettopp ”vanlige folk” når det står et mikrofonstativ eller en journalist foran en Fremskrittspartipolitiker. Alt for å forsøke å kapre stemmer på uredelig vis!
I et debattprogram på NRK den 06.01, uttrykte Fremskrittspartiet leder – Siv Jensen – stor bekymring for alle ”vanlige folk” som ikke makter å betale regningene sine hver måned.
Men la oss se på hva Siv Jensen egentlig sa til ”vanlige folk”;
Sosialistisk venstrepartis leder, Kristin Halvorsen, kommenterte i samme debattprogram at dersom man følger Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 (det budsjettet som ville blitt brukt om Fremskrittspartiet hadde hatt regjeringsmakt), så ville ”vanlige folk” (de som Fremskrittspartiets leder Siv Jensen påpekte at ikke klarer å betale regningene sine), fått en skattelette på ca kr 1 000.- pr år. Det vil si ca kr 83,- i skattelette pr måned. Mens mangemillionærene ville fått i snitt kr 100 000.- i skattelette pr år. Det vil si ca kr 8 333.- pr måned. Det er en differanse i snitt på kr 8 250.- i skattelette pr måned. Så rørende er hjelpen til ”vanlige folk” fra Fremskrittspartiet! Merk dere det!
De ”vanlige folkene” som ikke makter å betale månedlige regninger i dag, vil neppe makte det med Fremskrittspartiets skattelette til denne målgruppen heller.
Fremskrittspartiet er akkurat slik som enkelte predikanter er; De ”taler i tunger”!
Fremskrittspartiet forsøker å skru opp velgernes forventninger ved å late som de snakker til nettopp ”vanlige folk” når det står et mikrofonstativ eller en journalist foran en Fremskrittspartipolitiker. Alt for å forsøke å kapre stemmer på uredelig vis!
I et debattprogram på NRK den 06.01, uttrykte Fremskrittspartiet leder – Siv Jensen – stor bekymring for alle ”vanlige folk” som ikke makter å betale regningene sine hver måned.
Men la oss se på hva Siv Jensen egentlig sa til ”vanlige folk”;
Sosialistisk venstrepartis leder, Kristin Halvorsen, kommenterte i samme debattprogram at dersom man følger Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 (det budsjettet som ville blitt brukt om Fremskrittspartiet hadde hatt regjeringsmakt), så ville ”vanlige folk” (de som Fremskrittspartiets leder Siv Jensen påpekte at ikke klarer å betale regningene sine), fått en skattelette på ca kr 1 000.- pr år. Det vil si ca kr 83,- i skattelette pr måned. Mens mangemillionærene ville fått i snitt kr 100 000.- i skattelette pr år. Det vil si ca kr 8 333.- pr måned. Det er en differanse i snitt på kr 8 250.- i skattelette pr måned. Så rørende er hjelpen til ”vanlige folk” fra Fremskrittspartiet! Merk dere det!
De ”vanlige folkene” som ikke makter å betale månedlige regninger i dag, vil neppe makte det med Fremskrittspartiets skattelette til denne målgruppen heller.
Fremskrittspartiet er akkurat slik som enkelte predikanter er; De ”taler i tunger”!
Fremskittspartiet og strømregninger
Fremskrittspartiet og strømregninger
Igjen - på et debattprogram i NRK uttrykte Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen – ”rørende omsorg for vanlige folks” strømregninger. Men hvem er så disse ”vanlige folkene” sett med Fremskrittspartiets øyne?
Det er selvsagt en årsak til at Fremskrittspartiet vil at regjeringen skal kutte i strømprisene til “vanlige folk”.
I et tidligere tilsvarende debattprogram på NRK før julen 2010, kom det frem at Fremskrittspartiets forslag til besparelse på strømregningene - til de samfunnsgruppene som Arbeiderpartiet definerer som ”vanlige folk”, vil utgjøre bare ca kr 30.- pr mnd.
Når Fremskrittspartiets tillitsvalgte generelt, og partileder Siv Jensen, snakker om “Vanlige folk” – så tolker jeg det til å være mangemillionærene Norge. Dvs de millionærene som besitter fra en til tre store boliger spredt rundt i landet, og tilsvarende antall med hytter (ved sjøen og på fjellet o.l), inklusive svømmebassenger, varmekabler på gårdsplassen/ garasjer/ parkeringsplasser/ uteplasser/ heiser osv osv.
Det vil i hvert fall være slik at det er innehaverne av slike fasiliteter som vil tjene på Siv Jensen politikk – fordi det er de som er de store strømforbrukerne og har de virkelig store strømutgiftene på husholdninger.
Den rød-grønne regjeringen har visst styrke i denne saken, og vil i stedet gi økte bostøtteordninger til de vanskeligstilte ved midlertidig å øke disse summene med kr 2 500 pr mnd, og for å hjelpe disse med strømregningene en ellers vanskelig situasjon! Det er mye mer solidarisk og målrettet løsning!
Dette er nok en sak som viser at Fremskrittspartiet svikter ”vanlige folk” – slik ”vanlige folk” definerer dette begrepet! Men det er slik at Fremskrittspartiets tillitsvalgte alltid ”taler i tunger” (som det heter i et bregrep). Alt for å skape forhåpninger hos ”vanlige folk” – men hvor den egentlige hensikten er å omfordele økonomi og verdier fra fattige over til de rike!
Igjen - på et debattprogram i NRK uttrykte Fremskrittspartiets leder, Siv Jensen – ”rørende omsorg for vanlige folks” strømregninger. Men hvem er så disse ”vanlige folkene” sett med Fremskrittspartiets øyne?
Det er selvsagt en årsak til at Fremskrittspartiet vil at regjeringen skal kutte i strømprisene til “vanlige folk”.
I et tidligere tilsvarende debattprogram på NRK før julen 2010, kom det frem at Fremskrittspartiets forslag til besparelse på strømregningene - til de samfunnsgruppene som Arbeiderpartiet definerer som ”vanlige folk”, vil utgjøre bare ca kr 30.- pr mnd.
Når Fremskrittspartiets tillitsvalgte generelt, og partileder Siv Jensen, snakker om “Vanlige folk” – så tolker jeg det til å være mangemillionærene Norge. Dvs de millionærene som besitter fra en til tre store boliger spredt rundt i landet, og tilsvarende antall med hytter (ved sjøen og på fjellet o.l), inklusive svømmebassenger, varmekabler på gårdsplassen/ garasjer/ parkeringsplasser/ uteplasser/ heiser osv osv.
Det vil i hvert fall være slik at det er innehaverne av slike fasiliteter som vil tjene på Siv Jensen politikk – fordi det er de som er de store strømforbrukerne og har de virkelig store strømutgiftene på husholdninger.
Den rød-grønne regjeringen har visst styrke i denne saken, og vil i stedet gi økte bostøtteordninger til de vanskeligstilte ved midlertidig å øke disse summene med kr 2 500 pr mnd, og for å hjelpe disse med strømregningene en ellers vanskelig situasjon! Det er mye mer solidarisk og målrettet løsning!
Dette er nok en sak som viser at Fremskrittspartiet svikter ”vanlige folk” – slik ”vanlige folk” definerer dette begrepet! Men det er slik at Fremskrittspartiets tillitsvalgte alltid ”taler i tunger” (som det heter i et bregrep). Alt for å skape forhåpninger hos ”vanlige folk” – men hvor den egentlige hensikten er å omfordele økonomi og verdier fra fattige over til de rike!
Riksadvokaten bør se på henleggelsen
Vestfold politidistrikt er kommet frem til at verken tidligere ordfører i Tønsberg Per Arne Olsen, eller lokalpolitiker Bent Moldvær, har gjort seg skyldige i noe straffbart i forbindelse med en bolighandel i Tønsberg kommune.
Politiet mener at politiet ikke har holdepunkter for å si at det har funnet sted en særskilt tildeling av leiligheter til Per Arne Olsen og Bent Moldvær, er konklusjonen.
Det foreligger med andre ord et sprik mellom revisjonens og påtalemyndighetenes vurdering.
Min opplevelse av lov- og rettssystemet i Vestfold, er at klassejusen lever i beste velgående, mens folk lenger ned på rangstigen (vergeløse) ikke har interesse (eksempelvis Christoffer Kile Gjerstad-saken – saken hans ble også henlagt).
Denne saken handler om tillit, og bør derfor av prinsipielle grunner ses på av offentlig myndighet utenfor Vestfold fylke, eksempelvis kan Riksadvokaten være en naturlig instans.
Etter å ha bivånet praktiseringen av lov og rett i Vestfold i flere saker – og hvordan den fungerer, har jeg større tillit til revisjon enn til påtalemyndighetene. Jeg føler meg ikke trygg på denne saken før andre har vurdert den.
Politiet mener at politiet ikke har holdepunkter for å si at det har funnet sted en særskilt tildeling av leiligheter til Per Arne Olsen og Bent Moldvær, er konklusjonen.
Det foreligger med andre ord et sprik mellom revisjonens og påtalemyndighetenes vurdering.
Min opplevelse av lov- og rettssystemet i Vestfold, er at klassejusen lever i beste velgående, mens folk lenger ned på rangstigen (vergeløse) ikke har interesse (eksempelvis Christoffer Kile Gjerstad-saken – saken hans ble også henlagt).
Denne saken handler om tillit, og bør derfor av prinsipielle grunner ses på av offentlig myndighet utenfor Vestfold fylke, eksempelvis kan Riksadvokaten være en naturlig instans.
Etter å ha bivånet praktiseringen av lov og rett i Vestfold i flere saker – og hvordan den fungerer, har jeg større tillit til revisjon enn til påtalemyndighetene. Jeg føler meg ikke trygg på denne saken før andre har vurdert den.
Bedriver Høyre informasjonssvindel?
Bedriver Høyre informasjonssvindel? Det spørsmålet er det grunnlag for å stille seg.
For tiden driver Høyre en kampanje hvor de hevder at privatisering, og ordninger med offentlig privat samarbeid (OPS) på utbygging av infrastruktur fungerer bra.
Som eksempel på at det har gått bra med ”privatisering/ konkurranseutsetting” - skyver Høyre en rapport utarbeidet av Transportøkonomisk Institutt foran seg - om påståtte ”positive” erfaringer med konkurranseutsetting/ privatisering av Gjøvikbanen AS.
Her må man legge til grunn at Transportøkonomisk institutt har utarbeidet rapporten på basis av hva man vet om driften av Gjøvikbanen AS pr dato – og det vil jeg påstå at blir et altfor snevert grunnlag å trekke konklusjoner på.
Høyrepolitikere (ved siden av Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre) hevder for tiden følgende påstand – og som kan sammenfattes slik;
Konkurranseutsettingen av Gjøvikbanen AS, har bidratt til lavere kostnader for det offentlige, og bedre tilbud for passasjerene, uten at dette har gått på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser.
Med en slik påstand er spørsmålet; Hvem er rådgivere for Høyre i samferdselsspørsmål???
Poenget er at det ikke mulig å trekke noen økonomiske konklusjoner, og effekter av konkurranseutsettingen på Gjøvikbanen AS, før etter 10 til 15 års drift!!! Dvs etter at man får på bordet drift- og vedlikeholdskostnader som følge av slitasjer, samt reelle opplæringskostnader på personalet.
Vi må huske på at da Gjøvikbanen AS startet opp, fikk de nyrenovert og nyoppusset materiell (ved siden av en aksjekapital på kr 16 mill) – og infrastrukturen fikk fullt ettersyn og vedlikehold. Disse kostnadene/ utgiftene er ikke belastet Gjøvikbanen AS.
Det er først i løpet av de kommende årene at Gjøvikbanen AS begynner å få vedlikeholdskostnader osv – etter hvert som slitasjeskadene oppstår. Det er slike kostnader som etter hvert kan bli ganske dyre også for Gjøvikbanen AS (på lik linje med andre selskaper). Derfor mener jeg at dagens drift på Gjøvikbanen AS tegner et feil bilde av hva faktiske kostnader kan bli sett over en 10 – 15 årsperiode!
NSB er dømt til å ha kostnader knyttet å drifte egne verksteder, samt egne systemer for avvikshåndtering. Dette er tjenester som Gjøvikbanen AS kjøper kun når det trengs. Da er det for det første ikke like konkurransevilkår. For det andre blir det helt feil å kun anvendes dagens kostnader for Gjøvikbanen AS – dvs før selskapet får full effekt av opplærings-, drift- og vedlikeholdskostnader.
Gjøvikbanen AS “arvet” ferdig opplært personell, inkl periodiske pålagte etterkontroller. Å utdanne en lokomotivfører/ konduktør tar 2 – 3 år. Nå vil Gjøvikbanen AS etter hvert oppleve at ansatte slutter i Gjøvikbanen AS – og går over i andre jobber. Videre vil enkelte gå over i pensjonsrekkene osv. Denne virkeligheten vil generere nye høye kostnader på opplæring mv, kostnader som Gjøvikbanen AS etter hvert også må bære.
Ved virksomhetsoverdragelser, er det helt normalt – og lovbestemt - at arbeidstakeren får med seg lønns- og avtalevilkår over i nytt selskap. Derfor har de ansatte fått beholde lønns- og arbeidsvilkårene de hadde i NSB. Kjenner ikke Høyrepolitikere til arbeidslivslovene – og de rettighetene om ligger der?
Konklusjonene fra analyser OPS-prosjekter som hittil er gjennomført, er at man får raskere utbygging. Men der stopper også fordelene – i hvert fall etter den erfaringen man har pr i dag. Kostnadene for det offentlig blir formidable mye høyere med OPS–finansiering, kontra om det offentlige bygger ut infrastrukturen selv, samtidig som at OPS representerer en form for skjult offentlig gjeld – gjeld som en gang tilbakebetales av skattebetalerne! Det betyr at skattene må settes kraftig opp i fremtiden om man skal beholde velferdsordningene på minst samme nivå som i dag – og i tillegg tilbakebetale gjeld.
OPS er en form for avbetalingssystem – og som minst (jeg gjentar minst) er like dyrt for det offentlige - som når en privatkunde kjøper en vare på avbetaling. Det betyr – at dersom man velger OPS-utbygginger – så det blir mindre penger igjen til andre offentlige tjenester, fordi en større andel av pengene vil gå med til å betale avdrag og rentekostnader til private. Penger som i stedet kunne blitt anvendt på ny infrastruktur og bedre offentlige tjenester forøvrig!
Etter min oppfatning blir det også helt feil å bruke skattebetalernes penger til skyhøye lønninger, utbytte, bonusordninger, sluttpakker, pensjonsordninger mv – fremfor på tjenester som kommer alle innbyggere til gode. Det er ikke så merkelig at vi får stor offentlig fattigdom, når privatpersoner gis anledning til å berike seg selv så grådig som blant annet OPS-ordninger gir anledning til.
I følge en Fafo-undersøkelse, viser det seg at ansatte går ned med kr 35 – 40 000.- i lønn pr år ved anbud/ konkurranseutsetting. Anbud/ konkurranseutsetting er derfor ikke annet en politisk initiert sosial dumping – dvs høyrepolitikk/ EU-politikk!
Med bakgrunn i ovenstående, er det et spørsmål om ikke Høyre (støttet av Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre) regelrett utøver en informasjonsvirksomhet som grenser til opplysningssvindel – i et forsøk på å få ”kjøpe” seg stemmer/ velgeroppslutning på uriktig grunnlag. Jeg mener at det er langt på vei er et bedrageri å forsøke å lure velgere til å stemme for å bruke skattepenger på de dyreste løsningene for samfunnet og fellesskapet!
Spørsmålet er i hvert fall stilt!
For tiden driver Høyre en kampanje hvor de hevder at privatisering, og ordninger med offentlig privat samarbeid (OPS) på utbygging av infrastruktur fungerer bra.
Som eksempel på at det har gått bra med ”privatisering/ konkurranseutsetting” - skyver Høyre en rapport utarbeidet av Transportøkonomisk Institutt foran seg - om påståtte ”positive” erfaringer med konkurranseutsetting/ privatisering av Gjøvikbanen AS.
Her må man legge til grunn at Transportøkonomisk institutt har utarbeidet rapporten på basis av hva man vet om driften av Gjøvikbanen AS pr dato – og det vil jeg påstå at blir et altfor snevert grunnlag å trekke konklusjoner på.
Høyrepolitikere (ved siden av Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre) hevder for tiden følgende påstand – og som kan sammenfattes slik;
Konkurranseutsettingen av Gjøvikbanen AS, har bidratt til lavere kostnader for det offentlige, og bedre tilbud for passasjerene, uten at dette har gått på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser.
Med en slik påstand er spørsmålet; Hvem er rådgivere for Høyre i samferdselsspørsmål???
Poenget er at det ikke mulig å trekke noen økonomiske konklusjoner, og effekter av konkurranseutsettingen på Gjøvikbanen AS, før etter 10 til 15 års drift!!! Dvs etter at man får på bordet drift- og vedlikeholdskostnader som følge av slitasjer, samt reelle opplæringskostnader på personalet.
Vi må huske på at da Gjøvikbanen AS startet opp, fikk de nyrenovert og nyoppusset materiell (ved siden av en aksjekapital på kr 16 mill) – og infrastrukturen fikk fullt ettersyn og vedlikehold. Disse kostnadene/ utgiftene er ikke belastet Gjøvikbanen AS.
Det er først i løpet av de kommende årene at Gjøvikbanen AS begynner å få vedlikeholdskostnader osv – etter hvert som slitasjeskadene oppstår. Det er slike kostnader som etter hvert kan bli ganske dyre også for Gjøvikbanen AS (på lik linje med andre selskaper). Derfor mener jeg at dagens drift på Gjøvikbanen AS tegner et feil bilde av hva faktiske kostnader kan bli sett over en 10 – 15 årsperiode!
NSB er dømt til å ha kostnader knyttet å drifte egne verksteder, samt egne systemer for avvikshåndtering. Dette er tjenester som Gjøvikbanen AS kjøper kun når det trengs. Da er det for det første ikke like konkurransevilkår. For det andre blir det helt feil å kun anvendes dagens kostnader for Gjøvikbanen AS – dvs før selskapet får full effekt av opplærings-, drift- og vedlikeholdskostnader.
Gjøvikbanen AS “arvet” ferdig opplært personell, inkl periodiske pålagte etterkontroller. Å utdanne en lokomotivfører/ konduktør tar 2 – 3 år. Nå vil Gjøvikbanen AS etter hvert oppleve at ansatte slutter i Gjøvikbanen AS – og går over i andre jobber. Videre vil enkelte gå over i pensjonsrekkene osv. Denne virkeligheten vil generere nye høye kostnader på opplæring mv, kostnader som Gjøvikbanen AS etter hvert også må bære.
Ved virksomhetsoverdragelser, er det helt normalt – og lovbestemt - at arbeidstakeren får med seg lønns- og avtalevilkår over i nytt selskap. Derfor har de ansatte fått beholde lønns- og arbeidsvilkårene de hadde i NSB. Kjenner ikke Høyrepolitikere til arbeidslivslovene – og de rettighetene om ligger der?
Konklusjonene fra analyser OPS-prosjekter som hittil er gjennomført, er at man får raskere utbygging. Men der stopper også fordelene – i hvert fall etter den erfaringen man har pr i dag. Kostnadene for det offentlig blir formidable mye høyere med OPS–finansiering, kontra om det offentlige bygger ut infrastrukturen selv, samtidig som at OPS representerer en form for skjult offentlig gjeld – gjeld som en gang tilbakebetales av skattebetalerne! Det betyr at skattene må settes kraftig opp i fremtiden om man skal beholde velferdsordningene på minst samme nivå som i dag – og i tillegg tilbakebetale gjeld.
OPS er en form for avbetalingssystem – og som minst (jeg gjentar minst) er like dyrt for det offentlige - som når en privatkunde kjøper en vare på avbetaling. Det betyr – at dersom man velger OPS-utbygginger – så det blir mindre penger igjen til andre offentlige tjenester, fordi en større andel av pengene vil gå med til å betale avdrag og rentekostnader til private. Penger som i stedet kunne blitt anvendt på ny infrastruktur og bedre offentlige tjenester forøvrig!
Etter min oppfatning blir det også helt feil å bruke skattebetalernes penger til skyhøye lønninger, utbytte, bonusordninger, sluttpakker, pensjonsordninger mv – fremfor på tjenester som kommer alle innbyggere til gode. Det er ikke så merkelig at vi får stor offentlig fattigdom, når privatpersoner gis anledning til å berike seg selv så grådig som blant annet OPS-ordninger gir anledning til.
I følge en Fafo-undersøkelse, viser det seg at ansatte går ned med kr 35 – 40 000.- i lønn pr år ved anbud/ konkurranseutsetting. Anbud/ konkurranseutsetting er derfor ikke annet en politisk initiert sosial dumping – dvs høyrepolitikk/ EU-politikk!
Med bakgrunn i ovenstående, er det et spørsmål om ikke Høyre (støttet av Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre) regelrett utøver en informasjonsvirksomhet som grenser til opplysningssvindel – i et forsøk på å få ”kjøpe” seg stemmer/ velgeroppslutning på uriktig grunnlag. Jeg mener at det er langt på vei er et bedrageri å forsøke å lure velgere til å stemme for å bruke skattepenger på de dyreste løsningene for samfunnet og fellesskapet!
Spørsmålet er i hvert fall stilt!
lørdag 1. januar 2011
Tvangssammenslåing av kommuner
Demokrati – det koster – og det skal koste, fordi demokrati er den eneste farbare vei til fred og stabilitet internasjonalt. Ivaretakelsen av demokratiet er helt avgjørende som grunnlag for å opprettholde et troverdig lov- og rettssamfunn, med tilhørende rettssikkerhet. Det gjelder også i lokalsamfunnet.
Demokratiet er under sterkt press.
Demokratiet er under sterkt press. Det påvirkes i stor grad av den politiske utviklingen i EU, som gjennom EØS-avtalen, bidrar til å undergrave hele demokratiet også i Norge!
På den ene siden, er det slik at valgdeltakelsen ved siste valg til EU-parlamentet, var på bare 43,2 %. Det betyr at EU-parlamentets avgjørelser mangler legitimitet i majoriteten av befolkningen.
Samtidig er det slik at stadig mer makt samles i EUs sentrale beslutningsorganer, hvor vi opplever at hemmelighold, håpløse beslutningsprosesser - langt vekk fra folket det angår, og med et håpløst (mer eller mindre lukket) byråkrati, skaper avmakt i befolkningen.
På den andre siden er det slik at all politikk i EU er basert på høyrepolitikk, på et politisk nivå som tilsvarer hva Fremskrittspartiet ville ført av politikk om de hadde hatt makta i Norge. EUs politikk er med andre ord en politikk bygd av og for utdannings- og finanseliten.
Valg i EU-land handler er ikke om reell valgmulighet om det skal føres en sosialdemokratisk politikk, sentrumspolitikk, eller høyrepolitikk. I stedet handler om hvem (hvilken person) som skal få sitte i førersete, og føre EUs høyrepolitikk, fastlagt av Brüssel – i det enkelte EU-land. De uttallige EU-direktivene som produseres på løpende bånd – gir lite rom for annen politikk. Kanskje er det hovedårsaken til at nesten alle EU-land har fått høyreregjeringer – dvs at politisk likegyldighet er i ferd med å ta overhånd som en konsekvens at det ikke finnes politiske alternativer?
Tenk deg, det som egentlig burde vært utenkelig i et demokratisk system, at EUs president (øverste leder) – Herman Van Rompuy, er en president uten velgere bak seg! Eliten har bare utpekt ham - som EUs president (”EU-demokrati”) – EUs fremste talsperson.
Denne form for demokrati – ”EU-demokrati” (hvor eliten utpeker hvem som skal sitte med makta), er i stor grad gjennomført i Norge gjennom EØS-avtalen. Behandlingen av EUS tjenestedirektiv er et eksempel på det. I Norge fører man en krig mot offentlig sektor. Det gjennomfører AS-ifisering (samt foretaksmodeller og stiftelser) – og oppbygging av interkommunalt samarbeid - og offentlige selskaper, hvoretter eliten balt politikere i stor grad utpeker (håndplukker) styremedlemmer blant ”gutte- og jenteklubben grei” til styrene (dvs personer med de ”riktige meningene og holdningene” etter nyliberalismens styringsprinsipper).
I den grad EU-byråkratiet i EU har kontakt med folk utenfor eget nett, skjer det i all hovedsak via lobbyister. Det skal visstnok være ca 6 000 slike lobbyister til en hver tid i Brüssel.
Fra Norge, vet vi at lobbyister som Bjarne Håkon Hanssen (tidligere statsråd/ Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet), tar kr 4 000.- pr time for slikt arbeid. Det forteller noe om hvem som har økonomi til å drive påvirkning på europeisk politikk, og prisen gir vel også et klart bilde av hvem disse representerer (dvs eliten/ høyrepolitikk).
Sammenslåing/ tvangssammenslåing av kommuner handler om mye av det samme i form av å overføre velgermakt til eliten!
Utstenging av grupper
1.
EUs tjenestedirektiv, og press fra arbeidsgiversiden, har medført utstrakt bruk av midlertidig ansatte, innleie av arbeidstakere fra vikarbyråer, lave stillingsbrøker, tilkallingsvikarer og lignende. Disse arbeidstakerne tvinges til å være disponibel for arbeidsgiver 24 timer for å ha lønn det er mulig å leve av (i håp om å en ledig vakt).
2.
I tillegg har vi fått mer døgnåpne arbeidsplasser – dvs folk som jobber på ubekvemme arbeidstider (som samtidg har utløst utidig press på arbeidstidskapitelet i Arbeidsmiljøloven og ubekvemstillegg knyttet til ubekvem arbeidstid).
Punkt 1 og 2 ovenfor har følgende effekter;
- Arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt må jobbe når lag, foreninger og politiske partier har sine møter – dvs at man har oppnådd en utestenging av store arbeidstakergrupper fra å delta i demokratiseringsprosesser, og viktig beslutningsfora.
- Arbeidstakere som oppsøker fagforeninger/ fagorganiserer, eller er politisk engasjerte, seg kan siles ut og erstattes av ”medgjørlige” medarbeidere.
- Arbeidstakere som stiller krav til lønn og arbeidsforhold – kan utelukkes fra å få videre oppdrag.
- Systemet åpner for sosial dumping – og økte klasseforskjeller
Dette er velkjent høyrepolitikk/ EU-politikk – en politikk som innebærer at eliten skal kunne ha full kontroll på arbeidstakernes aktiviteter! Innføring av et eventuelt EUs datalagringsdirektiv er trolig et viktig virkemiddel i samme gate.
Kommunekonflikter slutter aldri
Sammenslåing av kommuner har man erfaring fra at fungerer dårlig, og at gamle konflikter slutter sjelden å opphøre. Et eksempel på det er Ringsaker kommune. I 1964 ble kommunene Furnes, Ringsaker og Nes kommune slått sammen til det som heter Ringsaker kommune i dag. Etter sammenslåingen, ble tettstedene Moelv og Brumunddal hovedsetene i den nye kommunen – mens Nes ble mer eller mindre tilsidesatt (oversett).
Da Brumunddal på denne tiden fikk hotell, måtte Moelv få det samme. Da Brumunddal fikk Kino – måtte Moelv få det samme. I dag er det ikke noe hotell verken i Moelv eller Brumunddal, og så vidt jeg vet verken kino i Brumunddal eller på Moelv. Gjennom intern ”krig” ødela man grunnlaget for hverandre.
Da det skulle opprettes Vinmonopol, forsøkte man å etablere et stort kjøpesenter på Rudshøgda – som ligger omtrent midt mellom Moelv og Brumunddal. I dette tilfellet kunne man røyke fredspipe på begge stedene. Nå vil de gjerne ha vært sitt Vinmonopol – fordi begge stedene har fått bystatus.
Nylig fikk både Brumunddal og Moelv bystatus (den eneste kommunen jeg vet om som har to byer i kommunen). Da byene skulle åpnes, hadde de åpningsfeiring på samme dag. Underforstått modølene måtte forhindres fra få reise til Brumunddal på åpningsfeiring og motsatt. Det samme mønsteret følges når Mart’n tilstelninger skal avholdes (avholdes på samme dager). I stedet for å hjelpe hverandre til bygge seg opp hver andres tettsteder – lager de hindringer for hverandre. Brumunddal og Moelv er for øvrig de eneste byene jeg vet om som ikke har egne hoteller.
Slik har disse kommunene holdt på i 46 år! Det viser bare hvor langt tid det tar å omstille lokalsamfunn!
Er det slik vi ønsker å utvikle norske lokalsamfunn – fullt av lokale intriger mellom de store tettstedene, og hvor de små (som tidligere Nes kommune) blir glemt?
Jeg mener ikke å henge ut Ringsaker kommune negativt på noen måte, men det viser eksempler på hvor vanskelig det er å få til geografiske gode løsninger som tilgodeser alle regionene og bryte ned etablerte kulturer. Det er bare slik vi mennesker er.
Folket sier nei til sammenslåing av kommuner
Sammenslåing av kommuner handler - som nevnt - i bunn og grunn om det samme som i EU – dvs å undergrave demokratiet – og overføre mer makt til byråkrati og private.
Undersøkelser viser 71 % av befolkningen sier nei til kommunesammenslåinger, jf en undersøkelse gjengitt i Klassekampen (27.12.2010). Videre sier den samme undersøkelsen at det bare de rikeste personene som sier ja til sammenslåinger – dvs at det er elitens prosjekt! Dvs dette er høyrepolitisk eksperiment.
Trolig liten økonomisk gevinst
Det er noen som tror at det er mulig å spare veldig mye ved sammenslåing av kommuner. Sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv, tror jeg det er grunnleggende feil, blant annet fordi;
- Arbeidsoppgavene blir ikke borte fordi om man får færre kommuner
- Sentralisering, betyr mer reisevirksomhet, økte reisekostnader/og mye av arbeidstiden går med til reising fremfor på oppgaveløsning. Det krever økt byråkrati.
- Bosetningen flytter ikke (i hvert fall lite), hvilket betyr at infrastrukturen og kostnaden med den vil forbli stort sett den samme uavhengig av om man slår sammen kommuner eller ikke.
- I det alt vesentlige, kan man kanskje spare inn på rådmannsstillinger og noen ordførere i beste fall, mens man får økte kostnader på saksbehandling (for å kompensere at mer av arbeidstiden går med til reising).
Derfor tror jeg at elitens argumentasjon for sammenslåing av kommuner ikke skyldes økonomiske forhold (er bare et vikarierende motiv), men at man ikke ønsker/ ønsker å innsnevre deltakelse fra arbeidstakere og trygdede (grupper som ikke tilhører eliten og/ eller brorskapsordener). Dvs at kommunesammenslåing er en videreføring av ”EU-demokratiet” på lokalt nivå.
I den grad et kompetansenivå er/ blir svakt i små kommuner i dag , bør man eventuelt vurdere å legge slike tjenester/ arbeidsoppgaver på et annet forvaltningsnivå (stat, fylke eller fylkesmannsembetet).
Konsekvenser for lokaldemokratiet ved sentralisering
Konsekvensene vil slå ulikt ut geografisk dersom man går til det skritt å slå sammen kommuner, men det er grunn til å peke på noen forhold/ mulige konsekvenser ved en eventuell kommunesammenslåing;
- I geografisk større kommuner, vil folk sjeldnere treffe politisk valgte, spesielt politikere i sentrale posisjoner, dvs politikere som vil få betydelig mer arbeidsmengde i storkommunene – og med andre ord mindre tid til kontakt med grunnplanet.
- Folk med lang reisevei fra kommunesentra, kommer i enda mindre grad en i dag til å engasjere seg politisk/ reise på møter i viktige beslutningsfora
- Ungdom som bor langt fra kommunesentra, vil oppleve det som vanskelig å fatte interesse for deltakelse i politisk arbeid grunnet geografiske avstander.
- Det kan skje at de tidligere folkerike kommunene – i en storkommune – vil ”kuppe” plasser på valglistene, og skyve kandidater fra tidligere småkommuner nedover på lista (økte konflikter). Det vil si maktforskyvninger.
- Færre folkevalgte - kan innebære/ medføre at storkommunene velger å;
a) Delegere mer makt til byråkratiet
b) Brukere opplever lengre saksbehandlingstid (flere instanser å forholde seg til)
c) Kreve at det stort sett bare er folk med høyere kompetanse som gis anledning til å bekle viktige politiske posisjoner – fordi det anses som ”nødvendig” (dvs økte muligheter til å utestenge arbeidstakere/ trygdede med midlere/ lavere kompetanse fra politiske verv – en sak som for øvrig synes å være en viktig innenfor EU)
d) Store kommuner vil i større grad være opptatt av prinsipielle spørsmål og standpunkt, og mindre opptatt av spørsmål som angår folks hverdag på detaljnivå (dvs et system som skaper distanse til velgerne)
- Eiendommer og verdier (aksjeposter) i de kommunene som blir lagt ned, kan lettere bli privatisert (solgt) eller AS-fisert eller lignende.
- Representanter fra ”storkommunesentra” vil kunne kuppe styreverv i interkommunale selskaper på bekostning av lokale interesser.
- Det vil trolig bli flere tilfeller av sentralisering av skoler og helse- og omsorgsinstitusjoner – noe som kan bety økt privatisering på steder hvor skoler legges ned.
- Storkommune vil trolig skape større utfordringer for kvalitative gode revisorkontroller (kontroll).
- Summen av ovennevnte punkter, kan bety at valgdeltakelsen går ned – samtidig som at færre politikere en tidligere får tilført enda mer makt (samme trend som i EU).
Hovedproblemet er at de som ønsker tvangssammenslåing av kommuner i stor grad bare hevder at ”alt skal bli så mye bedre”, uten at de verken konkret kan si hva som blir bedre, eller hvordan de tenker seg å beholde velgere, og deltakelse i demokratiseringsprosesser. Prosesser som minst må opprettholdes på dagens nivå – og aller helst på et langt bedre nivå enn hva tilfellet er i dag.
Bondevik II-regjeringen, brukte økonomi og økonomiske virkemidler for slå beina under kommunene, og kommunenes muligheter til utvikling. Mange kommuner ble tvunget til å selge verdier (kraftselskaper o.l – noe de angrer bitert i dag), og noen følte seg ”tvunget” til å spekulere på børs (Terra-kommunene).
Denne politikken har hatt den konsekvens at de store merkevarekjedene har overtatt markedene i mange kommuner, fordi de lokale butikken er har maktet konkurransen fra de store kjedene, og EØS-avtalen setter forbud mot å benytte andre enn laveste anbud. Altså forbud mot å støtte lokal virksomhet. Det har den konsekvens at eierne av kjedene trekker mange skattekroner ut av kommunene – vekk fra lokal beskatning. Noe som hemmer kommunene økonomisk, og dermed kreativitet og ny vekst i kommunene.
Husk derfor; Det er en meget stor sannsynlighet for – i hvert fall om Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre kommer til makten – at de igjen vil ”sultefore” kommunene frem til sammenslåing/ forringelse av demokratiet – og salg av offentlige verdier – ofte til dumpingpriser. De har gjort det før (2001 – 2005).
Oppsummert;
- Sammenslåing av kommuner, og spesielt tvangssammenslåing av kommuner, synes å være et spill initiert av eliten.
- Den samme eliten synes å være preget av et tankegods fra EU, som innebærer mer makt over til byråkrati/ oppnevnte personer – fremfor på demokratisk valgte representanter til viktige funksjoner
- Den samme eliten vil gjøre det vanskeligere for velgere å komme i kontakt med folkevalgte – og gjøre det vanskeligere for lokale folk å kunne delta i demokratisk valgte verv (i og med at det blir færre folkevalgte i sum/ innsnevring av demokratiet)
- Eliten gjennomfører en rekke tiltak innenfor arbeid/ yrkesdeltakelse, som har den konsekvens at arbeidstakere i yrker - som normalt rekrutterer de med midlere/ lavere utdanning inntekt, samt grupper (unge/ uføre) – får det vanskeligere med å kunne delta i politikken og viktige politiske fora.
I den grad kommuner ønsker å slå seg sammen, må dette skje ut fra frivillighet og egne ønsker – ikke som et sentralt krav – eller press - fra eliten!
Demokratiet er under sterkt press.
Demokratiet er under sterkt press. Det påvirkes i stor grad av den politiske utviklingen i EU, som gjennom EØS-avtalen, bidrar til å undergrave hele demokratiet også i Norge!
På den ene siden, er det slik at valgdeltakelsen ved siste valg til EU-parlamentet, var på bare 43,2 %. Det betyr at EU-parlamentets avgjørelser mangler legitimitet i majoriteten av befolkningen.
Samtidig er det slik at stadig mer makt samles i EUs sentrale beslutningsorganer, hvor vi opplever at hemmelighold, håpløse beslutningsprosesser - langt vekk fra folket det angår, og med et håpløst (mer eller mindre lukket) byråkrati, skaper avmakt i befolkningen.
På den andre siden er det slik at all politikk i EU er basert på høyrepolitikk, på et politisk nivå som tilsvarer hva Fremskrittspartiet ville ført av politikk om de hadde hatt makta i Norge. EUs politikk er med andre ord en politikk bygd av og for utdannings- og finanseliten.
Valg i EU-land handler er ikke om reell valgmulighet om det skal føres en sosialdemokratisk politikk, sentrumspolitikk, eller høyrepolitikk. I stedet handler om hvem (hvilken person) som skal få sitte i førersete, og føre EUs høyrepolitikk, fastlagt av Brüssel – i det enkelte EU-land. De uttallige EU-direktivene som produseres på løpende bånd – gir lite rom for annen politikk. Kanskje er det hovedårsaken til at nesten alle EU-land har fått høyreregjeringer – dvs at politisk likegyldighet er i ferd med å ta overhånd som en konsekvens at det ikke finnes politiske alternativer?
Tenk deg, det som egentlig burde vært utenkelig i et demokratisk system, at EUs president (øverste leder) – Herman Van Rompuy, er en president uten velgere bak seg! Eliten har bare utpekt ham - som EUs president (”EU-demokrati”) – EUs fremste talsperson.
Denne form for demokrati – ”EU-demokrati” (hvor eliten utpeker hvem som skal sitte med makta), er i stor grad gjennomført i Norge gjennom EØS-avtalen. Behandlingen av EUS tjenestedirektiv er et eksempel på det. I Norge fører man en krig mot offentlig sektor. Det gjennomfører AS-ifisering (samt foretaksmodeller og stiftelser) – og oppbygging av interkommunalt samarbeid - og offentlige selskaper, hvoretter eliten balt politikere i stor grad utpeker (håndplukker) styremedlemmer blant ”gutte- og jenteklubben grei” til styrene (dvs personer med de ”riktige meningene og holdningene” etter nyliberalismens styringsprinsipper).
I den grad EU-byråkratiet i EU har kontakt med folk utenfor eget nett, skjer det i all hovedsak via lobbyister. Det skal visstnok være ca 6 000 slike lobbyister til en hver tid i Brüssel.
Fra Norge, vet vi at lobbyister som Bjarne Håkon Hanssen (tidligere statsråd/ Stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet), tar kr 4 000.- pr time for slikt arbeid. Det forteller noe om hvem som har økonomi til å drive påvirkning på europeisk politikk, og prisen gir vel også et klart bilde av hvem disse representerer (dvs eliten/ høyrepolitikk).
Sammenslåing/ tvangssammenslåing av kommuner handler om mye av det samme i form av å overføre velgermakt til eliten!
Utstenging av grupper
1.
EUs tjenestedirektiv, og press fra arbeidsgiversiden, har medført utstrakt bruk av midlertidig ansatte, innleie av arbeidstakere fra vikarbyråer, lave stillingsbrøker, tilkallingsvikarer og lignende. Disse arbeidstakerne tvinges til å være disponibel for arbeidsgiver 24 timer for å ha lønn det er mulig å leve av (i håp om å en ledig vakt).
2.
I tillegg har vi fått mer døgnåpne arbeidsplasser – dvs folk som jobber på ubekvemme arbeidstider (som samtidg har utløst utidig press på arbeidstidskapitelet i Arbeidsmiljøloven og ubekvemstillegg knyttet til ubekvem arbeidstid).
Punkt 1 og 2 ovenfor har følgende effekter;
- Arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt må jobbe når lag, foreninger og politiske partier har sine møter – dvs at man har oppnådd en utestenging av store arbeidstakergrupper fra å delta i demokratiseringsprosesser, og viktig beslutningsfora.
- Arbeidstakere som oppsøker fagforeninger/ fagorganiserer, eller er politisk engasjerte, seg kan siles ut og erstattes av ”medgjørlige” medarbeidere.
- Arbeidstakere som stiller krav til lønn og arbeidsforhold – kan utelukkes fra å få videre oppdrag.
- Systemet åpner for sosial dumping – og økte klasseforskjeller
Dette er velkjent høyrepolitikk/ EU-politikk – en politikk som innebærer at eliten skal kunne ha full kontroll på arbeidstakernes aktiviteter! Innføring av et eventuelt EUs datalagringsdirektiv er trolig et viktig virkemiddel i samme gate.
Kommunekonflikter slutter aldri
Sammenslåing av kommuner har man erfaring fra at fungerer dårlig, og at gamle konflikter slutter sjelden å opphøre. Et eksempel på det er Ringsaker kommune. I 1964 ble kommunene Furnes, Ringsaker og Nes kommune slått sammen til det som heter Ringsaker kommune i dag. Etter sammenslåingen, ble tettstedene Moelv og Brumunddal hovedsetene i den nye kommunen – mens Nes ble mer eller mindre tilsidesatt (oversett).
Da Brumunddal på denne tiden fikk hotell, måtte Moelv få det samme. Da Brumunddal fikk Kino – måtte Moelv få det samme. I dag er det ikke noe hotell verken i Moelv eller Brumunddal, og så vidt jeg vet verken kino i Brumunddal eller på Moelv. Gjennom intern ”krig” ødela man grunnlaget for hverandre.
Da det skulle opprettes Vinmonopol, forsøkte man å etablere et stort kjøpesenter på Rudshøgda – som ligger omtrent midt mellom Moelv og Brumunddal. I dette tilfellet kunne man røyke fredspipe på begge stedene. Nå vil de gjerne ha vært sitt Vinmonopol – fordi begge stedene har fått bystatus.
Nylig fikk både Brumunddal og Moelv bystatus (den eneste kommunen jeg vet om som har to byer i kommunen). Da byene skulle åpnes, hadde de åpningsfeiring på samme dag. Underforstått modølene måtte forhindres fra få reise til Brumunddal på åpningsfeiring og motsatt. Det samme mønsteret følges når Mart’n tilstelninger skal avholdes (avholdes på samme dager). I stedet for å hjelpe hverandre til bygge seg opp hver andres tettsteder – lager de hindringer for hverandre. Brumunddal og Moelv er for øvrig de eneste byene jeg vet om som ikke har egne hoteller.
Slik har disse kommunene holdt på i 46 år! Det viser bare hvor langt tid det tar å omstille lokalsamfunn!
Er det slik vi ønsker å utvikle norske lokalsamfunn – fullt av lokale intriger mellom de store tettstedene, og hvor de små (som tidligere Nes kommune) blir glemt?
Jeg mener ikke å henge ut Ringsaker kommune negativt på noen måte, men det viser eksempler på hvor vanskelig det er å få til geografiske gode løsninger som tilgodeser alle regionene og bryte ned etablerte kulturer. Det er bare slik vi mennesker er.
Folket sier nei til sammenslåing av kommuner
Sammenslåing av kommuner handler - som nevnt - i bunn og grunn om det samme som i EU – dvs å undergrave demokratiet – og overføre mer makt til byråkrati og private.
Undersøkelser viser 71 % av befolkningen sier nei til kommunesammenslåinger, jf en undersøkelse gjengitt i Klassekampen (27.12.2010). Videre sier den samme undersøkelsen at det bare de rikeste personene som sier ja til sammenslåinger – dvs at det er elitens prosjekt! Dvs dette er høyrepolitisk eksperiment.
Trolig liten økonomisk gevinst
Det er noen som tror at det er mulig å spare veldig mye ved sammenslåing av kommuner. Sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv, tror jeg det er grunnleggende feil, blant annet fordi;
- Arbeidsoppgavene blir ikke borte fordi om man får færre kommuner
- Sentralisering, betyr mer reisevirksomhet, økte reisekostnader/og mye av arbeidstiden går med til reising fremfor på oppgaveløsning. Det krever økt byråkrati.
- Bosetningen flytter ikke (i hvert fall lite), hvilket betyr at infrastrukturen og kostnaden med den vil forbli stort sett den samme uavhengig av om man slår sammen kommuner eller ikke.
- I det alt vesentlige, kan man kanskje spare inn på rådmannsstillinger og noen ordførere i beste fall, mens man får økte kostnader på saksbehandling (for å kompensere at mer av arbeidstiden går med til reising).
Derfor tror jeg at elitens argumentasjon for sammenslåing av kommuner ikke skyldes økonomiske forhold (er bare et vikarierende motiv), men at man ikke ønsker/ ønsker å innsnevre deltakelse fra arbeidstakere og trygdede (grupper som ikke tilhører eliten og/ eller brorskapsordener). Dvs at kommunesammenslåing er en videreføring av ”EU-demokratiet” på lokalt nivå.
I den grad et kompetansenivå er/ blir svakt i små kommuner i dag , bør man eventuelt vurdere å legge slike tjenester/ arbeidsoppgaver på et annet forvaltningsnivå (stat, fylke eller fylkesmannsembetet).
Konsekvenser for lokaldemokratiet ved sentralisering
Konsekvensene vil slå ulikt ut geografisk dersom man går til det skritt å slå sammen kommuner, men det er grunn til å peke på noen forhold/ mulige konsekvenser ved en eventuell kommunesammenslåing;
- I geografisk større kommuner, vil folk sjeldnere treffe politisk valgte, spesielt politikere i sentrale posisjoner, dvs politikere som vil få betydelig mer arbeidsmengde i storkommunene – og med andre ord mindre tid til kontakt med grunnplanet.
- Folk med lang reisevei fra kommunesentra, kommer i enda mindre grad en i dag til å engasjere seg politisk/ reise på møter i viktige beslutningsfora
- Ungdom som bor langt fra kommunesentra, vil oppleve det som vanskelig å fatte interesse for deltakelse i politisk arbeid grunnet geografiske avstander.
- Det kan skje at de tidligere folkerike kommunene – i en storkommune – vil ”kuppe” plasser på valglistene, og skyve kandidater fra tidligere småkommuner nedover på lista (økte konflikter). Det vil si maktforskyvninger.
- Færre folkevalgte - kan innebære/ medføre at storkommunene velger å;
a) Delegere mer makt til byråkratiet
b) Brukere opplever lengre saksbehandlingstid (flere instanser å forholde seg til)
c) Kreve at det stort sett bare er folk med høyere kompetanse som gis anledning til å bekle viktige politiske posisjoner – fordi det anses som ”nødvendig” (dvs økte muligheter til å utestenge arbeidstakere/ trygdede med midlere/ lavere kompetanse fra politiske verv – en sak som for øvrig synes å være en viktig innenfor EU)
d) Store kommuner vil i større grad være opptatt av prinsipielle spørsmål og standpunkt, og mindre opptatt av spørsmål som angår folks hverdag på detaljnivå (dvs et system som skaper distanse til velgerne)
- Eiendommer og verdier (aksjeposter) i de kommunene som blir lagt ned, kan lettere bli privatisert (solgt) eller AS-fisert eller lignende.
- Representanter fra ”storkommunesentra” vil kunne kuppe styreverv i interkommunale selskaper på bekostning av lokale interesser.
- Det vil trolig bli flere tilfeller av sentralisering av skoler og helse- og omsorgsinstitusjoner – noe som kan bety økt privatisering på steder hvor skoler legges ned.
- Storkommune vil trolig skape større utfordringer for kvalitative gode revisorkontroller (kontroll).
- Summen av ovennevnte punkter, kan bety at valgdeltakelsen går ned – samtidig som at færre politikere en tidligere får tilført enda mer makt (samme trend som i EU).
Hovedproblemet er at de som ønsker tvangssammenslåing av kommuner i stor grad bare hevder at ”alt skal bli så mye bedre”, uten at de verken konkret kan si hva som blir bedre, eller hvordan de tenker seg å beholde velgere, og deltakelse i demokratiseringsprosesser. Prosesser som minst må opprettholdes på dagens nivå – og aller helst på et langt bedre nivå enn hva tilfellet er i dag.
Bondevik II-regjeringen, brukte økonomi og økonomiske virkemidler for slå beina under kommunene, og kommunenes muligheter til utvikling. Mange kommuner ble tvunget til å selge verdier (kraftselskaper o.l – noe de angrer bitert i dag), og noen følte seg ”tvunget” til å spekulere på børs (Terra-kommunene).
Denne politikken har hatt den konsekvens at de store merkevarekjedene har overtatt markedene i mange kommuner, fordi de lokale butikken er har maktet konkurransen fra de store kjedene, og EØS-avtalen setter forbud mot å benytte andre enn laveste anbud. Altså forbud mot å støtte lokal virksomhet. Det har den konsekvens at eierne av kjedene trekker mange skattekroner ut av kommunene – vekk fra lokal beskatning. Noe som hemmer kommunene økonomisk, og dermed kreativitet og ny vekst i kommunene.
Husk derfor; Det er en meget stor sannsynlighet for – i hvert fall om Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre kommer til makten – at de igjen vil ”sultefore” kommunene frem til sammenslåing/ forringelse av demokratiet – og salg av offentlige verdier – ofte til dumpingpriser. De har gjort det før (2001 – 2005).
Oppsummert;
- Sammenslåing av kommuner, og spesielt tvangssammenslåing av kommuner, synes å være et spill initiert av eliten.
- Den samme eliten synes å være preget av et tankegods fra EU, som innebærer mer makt over til byråkrati/ oppnevnte personer – fremfor på demokratisk valgte representanter til viktige funksjoner
- Den samme eliten vil gjøre det vanskeligere for velgere å komme i kontakt med folkevalgte – og gjøre det vanskeligere for lokale folk å kunne delta i demokratisk valgte verv (i og med at det blir færre folkevalgte i sum/ innsnevring av demokratiet)
- Eliten gjennomfører en rekke tiltak innenfor arbeid/ yrkesdeltakelse, som har den konsekvens at arbeidstakere i yrker - som normalt rekrutterer de med midlere/ lavere utdanning inntekt, samt grupper (unge/ uføre) – får det vanskeligere med å kunne delta i politikken og viktige politiske fora.
I den grad kommuner ønsker å slå seg sammen, må dette skje ut fra frivillighet og egne ønsker – ikke som et sentralt krav – eller press - fra eliten!
Virkningen av offentlig privat samarbeid (OPS)
I deler av befolkningen råder det en holdning om at ”det spiller ingen rolle” hvem som finansierer og bygger ut offentlig infrastruktur bare vi får anskaffet det – det være seg veier, sykehus, skoler, omsorgsboliger eller andre offentlige behov. Dette er å lure seg selv og samfunnsfellesskapet – og meget kortsiktig tenkning.
Saken med OPS er dukket opp på nytt etter regjeringen har utsatt bygging av nytt sykehus i nærheten av Molde, grunnet manglende økonomi i Helse vest. Da rykker finansmannen Rune Gjeldsten (fra Molde) ut og tilbyr seg å bygge nytt sykehus i Molde – og hvor tanken er at staten skal leie tilbake – etter modellen om offentlig privat samarbeid (OPS).
Er det riktig at det offentlige skal bygge sykehus på elitens premisser?
Jeg har tidligere skrevet et inserat under tittelen ”sykehus for eliten”. Rune Gjeldstens tilbud handler om det samme.
Den rike eliten vil at flere sykehus rundt i Norge skal legges ned – betalt med skattebetalernes penger (det offentlige) - for å gi rom til å ”forsterke tilbudet og gi økt helsetrygghet” der hvor den rike eliten bor. Det vil si å etablere nye store sykehus ”utenfor stuedøra” der den rike eliten bor på bekostning av befolkningen andre steder. Fremdeles betalt av skattebetalerne – ikke av skatteflyktninger og nullskatteytere.
Det er jo slik at noen denne rike eliten har tilknytning til Molde.
Offentlig privat samarbeid (OPS)
Ordet ”privat” kommer av det latinske ordet ”privare”, som betyr ”å berøve”.
Privatisering av offentlige oppgaver betyr betegnende nok ikke annet en ”berøving av offentlig sektor”.
Privatisering og OPS er et system som er styrt gjennom markedsliberalismen – dvs først og fremst gjennom EU i vår verdensdel. Et system som Norge virkelig får føle gjennom EØS-avtalen.
OPS handler med andre ord om privatisering nærmere bestemt om ”berøving” av offentlige midler!
Offentlig privat samarbeid (OPS), er en samarbeidsform som innebærer at private tar helhetsansvaret for finansiering, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av privatfinansiert infrastruktur – over en periode på fra 10 til 25 år. I denne perioden leier det offentlig investeringsobjektet av private i fra 10 til 25 år – og hvor det offentlig forplikter seg til å kjøpe tilbake investeringen etter den avtalte leieperioden.
OPS kan sammenlignes med å gjøre et kjøp av en vare på avbetaling (utsatt betaling). For det første slipper man ikke unna å måtte betale. For det andre er like dyrt og ulønnsomt for det offentlige å kjøpe gjennom OPS-ordning som det er for en privatperson som kjøper en vare på avbetaling (det beregnes skyhøye renter ut fra risiko og det forhold at bankrentene kan komme til stige drastisk).
Erfaring fra OPS-avtaler i England, viser at private bare beriker seg på OPS-avtalene maksimalt – i betydningen minimalt/ ingen vedlikeholdskostnader på investeringsobjektet. Når den dagen hvor det offentlige overtar investeringen, så er den så nedslitt og forfallen at det offentlige ofte må bygge alt på nytt igjen.
OPS er en ordning som skjuler offentlig gjeld, noe som kan få katastrofale følger for den offentlige økonomien – når avdragene en gang skal tilbakebetales til de private. OPS-avtaler betyr blant annet at det offentliges tilbakebetaling av OPS-avdrag til private har prioritet foran befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester, skoletilbud til barn og unge, pensjoner og trygder til trygdede osv osv. På denne måten vil EU/ OECD ta knekken på velferdsordningen og velferdssamfunnet!
Derfor er offentlig privat samarbeid (OPS) det samme som å lure seg – det bør de merke seg de som hevder at ”det spiller ingen rolle” hvem som finansierer og bygger ut offentlig infrastruktur bare vi får den ønskede tjenesten”. OPS-kostnader kommer tilbake som en bumerang – det er uomtvistelig!
Merknad;
Internasjonalt viser det seg at det inngås i økende grad denne forpliktende partnerskap mellom næringslivet og det offentlige - i det som blir kalt Public Private Partnership (PPP). Det er dette som i Norge kalles for OPS, eller Offentlig Privat Samarbeid.
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre, som er veldig for OPS-samarbeid i et og alt, er pr definisjon ikke annet en ”løpegutter” for EUs høyrepolitikk – hvor hensikten er å demontere og ødelegge (kvele) hele velferdssamfunnet med gjeld til den rike eliten!
Regjeringen fortjener ros for å si nei til Rune Gjeldstens tilbud!
Statsminister Jens Stoltenberg uttalte i til NRK nyttårsaften at han mener det er en dårlig ide å la private bygge ut sykehus fordi husleie er dyrere enn renter på egne investeringer. Statsministeren sa videre at Gjeldstens tilbud ikke er sjenerøst, men preget av at Rune Gjeldsten vil tjene penger. Han uttalte videre at Bondevik II-regjeringen avviste tilsvarende forslag i 2004, fordi det er dyrere for fellesskapet å betale husleie enn at vi betaler renter og avdrag på sykehus som vi eier selv.
Økonomiprofessor Bjarne Jensen uttrykte i samme nyhetsinnslag at det er en dårlig ide å la Bjørn Rune Gjelsten bygge nytt sykehus i Molde, for deretter å leie det ut til Helse Midt-Norge. Det er vi som er skattebetalere som må betale leiekostnadene. I det ligger den høyere finansieringskostnaden. Så dette er meningsløst forslag for en rik norsk stat, og mener at en slik avtale ville vært langt bedre for Gjelsten enn for staten.
Oslo, OPS-hovedstaden
Oslo - som har vært styrt av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre de seneste 15 årene – har privatisert, solgt offentlige eiendommer og verdier, og inngått OPS-avtaler over en lav sko. Det er en av konsekvensene ved å slippe Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre til makta. De vanskjøtter offentlig økonomi og verdier – eller sagt med andre ord - de berøver fellesskapets eiendeler og overfører den til rike privatpersoner.
I NRKs innslaget i Dagsrevyen nyttårsaften, ble to OPS-avtaler i Oslo kommune omtalt.
Det ene var Persbråten videregående skole, som er et OPS-samarbeid mellom Oslo kommune og Skanska. Hva priselappene her er blitt/ blir – ble ikke omtalt. Men vi fikk vel et sammenligningsgrunnlag under omtalen av den andre saken som gjelder Midtåsenhjemmet i Oslo.
Midtåsen sykehjem skulle være flaggskipet for Oslo kommunes satsing på Offentlig Privat Samarbeidet (OPS). Det drives i dag av det private selskapet Adecco helse AS:
Etter en tid la kommunerevisjonen fram en rapport (2004)- med knusende kritikk av hvordan byrådet i Oslo har håndtert avtalen mellom utbyggeren av sykehjemmet - selskapet Bjørndalen eiendom AS - og Oslo kommune. Det fremgår i rapporten at i bytte for utbyggingen - har Bjørndalen eiendom sikret seg en garantert leieinntekt fra Oslo kommune i 20 år.
Utbyggerne av Midtåsen sykehjem er finansmennene Atle Brynestad og Jan Petter Collier.
Kommunerevisjonen slår fast at Oslo kommune må stå ansvarlig for driften av selve sykehjemmet i 25 år, mens eierne av Bjørndalen eiendom, Jan Petter Collier og Atle Brynestad, får minst 100 millioner kroner mer i leie fra kommunen enn hva kommunen ville måtte betalt for tilsvarende sykehjem i egen regi.
Resultatet/ utslaget av en slik pengebruk/ politikken i praksis er kommet godt til uttrykk. Det blir ikke igjen penger til å bruke på pasientene som bor der.
Byråd Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet - som er den ansvarlige for helse- og omsorgstjenestene i Oslo kommune – måtte nylig stå til rette for at pasienter i omsorgsboliger fikk maks 6 minutter å spise et måltid på, og tilsvarende bare 6 minutter pr toalettbesøk osv. Slik behandles eldre i Oslo, mens den samme byråden (Sylvi Listhaug – fra Fremskrittspartiet) sikrer at millioner av skattebetalernes penger renner inn i lommene på blant annet Collier og Brynestad.
Penger som kunne vært brukt på bedre omsorg for eldre!
Regjeringen fortjener ros for å si nei til offentlig privat samarbeid (EU/ OECD/ EØS-politikk), og ovennevnte viser hvorfor Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre så absolutt bør holdes vekke fra maktens korridorer – dersom man er opptatt av å bevare velferdssamfunnet!
Saken med OPS er dukket opp på nytt etter regjeringen har utsatt bygging av nytt sykehus i nærheten av Molde, grunnet manglende økonomi i Helse vest. Da rykker finansmannen Rune Gjeldsten (fra Molde) ut og tilbyr seg å bygge nytt sykehus i Molde – og hvor tanken er at staten skal leie tilbake – etter modellen om offentlig privat samarbeid (OPS).
Er det riktig at det offentlige skal bygge sykehus på elitens premisser?
Jeg har tidligere skrevet et inserat under tittelen ”sykehus for eliten”. Rune Gjeldstens tilbud handler om det samme.
Den rike eliten vil at flere sykehus rundt i Norge skal legges ned – betalt med skattebetalernes penger (det offentlige) - for å gi rom til å ”forsterke tilbudet og gi økt helsetrygghet” der hvor den rike eliten bor. Det vil si å etablere nye store sykehus ”utenfor stuedøra” der den rike eliten bor på bekostning av befolkningen andre steder. Fremdeles betalt av skattebetalerne – ikke av skatteflyktninger og nullskatteytere.
Det er jo slik at noen denne rike eliten har tilknytning til Molde.
Offentlig privat samarbeid (OPS)
Ordet ”privat” kommer av det latinske ordet ”privare”, som betyr ”å berøve”.
Privatisering av offentlige oppgaver betyr betegnende nok ikke annet en ”berøving av offentlig sektor”.
Privatisering og OPS er et system som er styrt gjennom markedsliberalismen – dvs først og fremst gjennom EU i vår verdensdel. Et system som Norge virkelig får føle gjennom EØS-avtalen.
OPS handler med andre ord om privatisering nærmere bestemt om ”berøving” av offentlige midler!
Offentlig privat samarbeid (OPS), er en samarbeidsform som innebærer at private tar helhetsansvaret for finansiering, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av privatfinansiert infrastruktur – over en periode på fra 10 til 25 år. I denne perioden leier det offentlig investeringsobjektet av private i fra 10 til 25 år – og hvor det offentlig forplikter seg til å kjøpe tilbake investeringen etter den avtalte leieperioden.
OPS kan sammenlignes med å gjøre et kjøp av en vare på avbetaling (utsatt betaling). For det første slipper man ikke unna å måtte betale. For det andre er like dyrt og ulønnsomt for det offentlige å kjøpe gjennom OPS-ordning som det er for en privatperson som kjøper en vare på avbetaling (det beregnes skyhøye renter ut fra risiko og det forhold at bankrentene kan komme til stige drastisk).
Erfaring fra OPS-avtaler i England, viser at private bare beriker seg på OPS-avtalene maksimalt – i betydningen minimalt/ ingen vedlikeholdskostnader på investeringsobjektet. Når den dagen hvor det offentlige overtar investeringen, så er den så nedslitt og forfallen at det offentlige ofte må bygge alt på nytt igjen.
OPS er en ordning som skjuler offentlig gjeld, noe som kan få katastrofale følger for den offentlige økonomien – når avdragene en gang skal tilbakebetales til de private. OPS-avtaler betyr blant annet at det offentliges tilbakebetaling av OPS-avdrag til private har prioritet foran befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester, skoletilbud til barn og unge, pensjoner og trygder til trygdede osv osv. På denne måten vil EU/ OECD ta knekken på velferdsordningen og velferdssamfunnet!
Derfor er offentlig privat samarbeid (OPS) det samme som å lure seg – det bør de merke seg de som hevder at ”det spiller ingen rolle” hvem som finansierer og bygger ut offentlig infrastruktur bare vi får den ønskede tjenesten”. OPS-kostnader kommer tilbake som en bumerang – det er uomtvistelig!
Merknad;
Internasjonalt viser det seg at det inngås i økende grad denne forpliktende partnerskap mellom næringslivet og det offentlige - i det som blir kalt Public Private Partnership (PPP). Det er dette som i Norge kalles for OPS, eller Offentlig Privat Samarbeid.
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre, som er veldig for OPS-samarbeid i et og alt, er pr definisjon ikke annet en ”løpegutter” for EUs høyrepolitikk – hvor hensikten er å demontere og ødelegge (kvele) hele velferdssamfunnet med gjeld til den rike eliten!
Regjeringen fortjener ros for å si nei til Rune Gjeldstens tilbud!
Statsminister Jens Stoltenberg uttalte i til NRK nyttårsaften at han mener det er en dårlig ide å la private bygge ut sykehus fordi husleie er dyrere enn renter på egne investeringer. Statsministeren sa videre at Gjeldstens tilbud ikke er sjenerøst, men preget av at Rune Gjeldsten vil tjene penger. Han uttalte videre at Bondevik II-regjeringen avviste tilsvarende forslag i 2004, fordi det er dyrere for fellesskapet å betale husleie enn at vi betaler renter og avdrag på sykehus som vi eier selv.
Økonomiprofessor Bjarne Jensen uttrykte i samme nyhetsinnslag at det er en dårlig ide å la Bjørn Rune Gjelsten bygge nytt sykehus i Molde, for deretter å leie det ut til Helse Midt-Norge. Det er vi som er skattebetalere som må betale leiekostnadene. I det ligger den høyere finansieringskostnaden. Så dette er meningsløst forslag for en rik norsk stat, og mener at en slik avtale ville vært langt bedre for Gjelsten enn for staten.
Oslo, OPS-hovedstaden
Oslo - som har vært styrt av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre de seneste 15 årene – har privatisert, solgt offentlige eiendommer og verdier, og inngått OPS-avtaler over en lav sko. Det er en av konsekvensene ved å slippe Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre til makta. De vanskjøtter offentlig økonomi og verdier – eller sagt med andre ord - de berøver fellesskapets eiendeler og overfører den til rike privatpersoner.
I NRKs innslaget i Dagsrevyen nyttårsaften, ble to OPS-avtaler i Oslo kommune omtalt.
Det ene var Persbråten videregående skole, som er et OPS-samarbeid mellom Oslo kommune og Skanska. Hva priselappene her er blitt/ blir – ble ikke omtalt. Men vi fikk vel et sammenligningsgrunnlag under omtalen av den andre saken som gjelder Midtåsenhjemmet i Oslo.
Midtåsen sykehjem skulle være flaggskipet for Oslo kommunes satsing på Offentlig Privat Samarbeidet (OPS). Det drives i dag av det private selskapet Adecco helse AS:
Etter en tid la kommunerevisjonen fram en rapport (2004)- med knusende kritikk av hvordan byrådet i Oslo har håndtert avtalen mellom utbyggeren av sykehjemmet - selskapet Bjørndalen eiendom AS - og Oslo kommune. Det fremgår i rapporten at i bytte for utbyggingen - har Bjørndalen eiendom sikret seg en garantert leieinntekt fra Oslo kommune i 20 år.
Utbyggerne av Midtåsen sykehjem er finansmennene Atle Brynestad og Jan Petter Collier.
Kommunerevisjonen slår fast at Oslo kommune må stå ansvarlig for driften av selve sykehjemmet i 25 år, mens eierne av Bjørndalen eiendom, Jan Petter Collier og Atle Brynestad, får minst 100 millioner kroner mer i leie fra kommunen enn hva kommunen ville måtte betalt for tilsvarende sykehjem i egen regi.
Resultatet/ utslaget av en slik pengebruk/ politikken i praksis er kommet godt til uttrykk. Det blir ikke igjen penger til å bruke på pasientene som bor der.
Byråd Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet - som er den ansvarlige for helse- og omsorgstjenestene i Oslo kommune – måtte nylig stå til rette for at pasienter i omsorgsboliger fikk maks 6 minutter å spise et måltid på, og tilsvarende bare 6 minutter pr toalettbesøk osv. Slik behandles eldre i Oslo, mens den samme byråden (Sylvi Listhaug – fra Fremskrittspartiet) sikrer at millioner av skattebetalernes penger renner inn i lommene på blant annet Collier og Brynestad.
Penger som kunne vært brukt på bedre omsorg for eldre!
Regjeringen fortjener ros for å si nei til offentlig privat samarbeid (EU/ OECD/ EØS-politikk), og ovennevnte viser hvorfor Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre så absolutt bør holdes vekke fra maktens korridorer – dersom man er opptatt av å bevare velferdssamfunnet!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
