Virkningen av offentlig privat samarbeid (OPS)

I deler av befolkningen råder det en holdning om at ”det spiller ingen rolle” hvem som finansierer og bygger ut offentlig infrastruktur bare vi får anskaffet det – det være seg veier, sykehus, skoler, omsorgsboliger eller andre offentlige behov. Dette er å lure seg selv og samfunnsfellesskapet – og meget kortsiktig tenkning.

Saken med OPS er dukket opp på nytt etter regjeringen har utsatt bygging av nytt sykehus i nærheten av Molde, grunnet manglende økonomi i Helse vest. Da rykker finansmannen Rune Gjeldsten (fra Molde) ut og tilbyr seg å bygge nytt sykehus i Molde – og hvor tanken er at staten skal leie tilbake – etter modellen om offentlig privat samarbeid (OPS).


Er det riktig at det offentlige skal bygge sykehus på elitens premisser?
Jeg har tidligere skrevet et inserat under tittelen ”sykehus for eliten”. Rune Gjeldstens tilbud handler om det samme.
Den rike eliten vil at flere sykehus rundt i Norge skal legges ned – betalt med skattebetalernes penger (det offentlige) - for å gi rom til å ”forsterke tilbudet og gi økt helsetrygghet” der hvor den rike eliten bor. Det vil si å etablere nye store sykehus ”utenfor stuedøra” der den rike eliten bor på bekostning av befolkningen andre steder. Fremdeles betalt av skattebetalerne – ikke av skatteflyktninger og nullskatteytere.
Det er jo slik at noen denne rike eliten har tilknytning til Molde.


Offentlig privat samarbeid (OPS)
Ordet ”privat” kommer av det latinske ordet ”privare”, som betyr ”å berøve”.
Privatisering av offentlige oppgaver betyr betegnende nok ikke annet en ”berøving av offentlig sektor”.

Privatisering og OPS er et system som er styrt gjennom markedsliberalismen – dvs først og fremst gjennom EU i vår verdensdel. Et system som Norge virkelig får føle gjennom EØS-avtalen.
OPS handler med andre ord om privatisering nærmere bestemt om ”berøving” av offentlige midler!

Offentlig privat samarbeid (OPS), er en samarbeidsform som innebærer at private tar helhetsansvaret for finansiering, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av privatfinansiert infrastruktur – over en periode på fra 10 til 25 år. I denne perioden leier det offentlig investeringsobjektet av private i fra 10 til 25 år – og hvor det offentlig forplikter seg til å kjøpe tilbake investeringen etter den avtalte leieperioden.

OPS kan sammenlignes med å gjøre et kjøp av en vare på avbetaling (utsatt betaling). For det første slipper man ikke unna å måtte betale. For det andre er like dyrt og ulønnsomt for det offentlige å kjøpe gjennom OPS-ordning som det er for en privatperson som kjøper en vare på avbetaling (det beregnes skyhøye renter ut fra risiko og det forhold at bankrentene kan komme til stige drastisk).

Erfaring fra OPS-avtaler i England, viser at private bare beriker seg på OPS-avtalene maksimalt – i betydningen minimalt/ ingen vedlikeholdskostnader på investeringsobjektet. Når den dagen hvor det offentlige overtar investeringen, så er den så nedslitt og forfallen at det offentlige ofte må bygge alt på nytt igjen.

OPS er en ordning som skjuler offentlig gjeld, noe som kan få katastrofale følger for den offentlige økonomien – når avdragene en gang skal tilbakebetales til de private. OPS-avtaler betyr blant annet at det offentliges tilbakebetaling av OPS-avdrag til private har prioritet foran befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester, skoletilbud til barn og unge, pensjoner og trygder til trygdede osv osv. På denne måten vil EU/ OECD ta knekken på velferdsordningen og velferdssamfunnet!

Derfor er offentlig privat samarbeid (OPS) det samme som å lure seg – det bør de merke seg de som hevder at ”det spiller ingen rolle” hvem som finansierer og bygger ut offentlig infrastruktur bare vi får den ønskede tjenesten”. OPS-kostnader kommer tilbake som en bumerang – det er uomtvistelig!

Merknad;
Internasjonalt viser det seg at det inngås i økende grad denne forpliktende partnerskap mellom næringslivet og det offentlige - i det som blir kalt Public Private Partnership (PPP). Det er dette som i Norge kalles for OPS, eller Offentlig Privat Samarbeid.

Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre, som er veldig for OPS-samarbeid i et og alt, er pr definisjon ikke annet en ”løpegutter” for EUs høyrepolitikk – hvor hensikten er å demontere og ødelegge (kvele) hele velferdssamfunnet med gjeld til den rike eliten!

Regjeringen fortjener ros for å si nei til Rune Gjeldstens tilbud!
Statsminister Jens Stoltenberg uttalte i til NRK nyttårsaften at han mener det er en dårlig ide å la private bygge ut sykehus fordi husleie er dyrere enn renter på egne investeringer. Statsministeren sa videre at Gjeldstens tilbud ikke er sjenerøst, men preget av at Rune Gjeldsten vil tjene penger. Han uttalte videre at Bondevik II-regjeringen avviste tilsvarende forslag i 2004, fordi det er dyrere for fellesskapet å betale husleie enn at vi betaler renter og avdrag på sykehus som vi eier selv.

Økonomiprofessor Bjarne Jensen uttrykte i samme nyhetsinnslag at det er en dårlig ide å la Bjørn Rune Gjelsten bygge nytt sykehus i Molde, for deretter å leie det ut til Helse Midt-Norge. Det er vi som er skattebetalere som må betale leiekostnadene. I det ligger den høyere finansieringskostnaden. Så dette er meningsløst forslag for en rik norsk stat, og mener at en slik avtale ville vært langt bedre for Gjelsten enn for staten.


Oslo, OPS-hovedstaden
Oslo - som har vært styrt av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre de seneste 15 årene – har privatisert, solgt offentlige eiendommer og verdier, og inngått OPS-avtaler over en lav sko. Det er en av konsekvensene ved å slippe Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre til makta. De vanskjøtter offentlig økonomi og verdier – eller sagt med andre ord - de berøver fellesskapets eiendeler og overfører den til rike privatpersoner.

I NRKs innslaget i Dagsrevyen nyttårsaften, ble to OPS-avtaler i Oslo kommune omtalt.
Det ene var Persbråten videregående skole, som er et OPS-samarbeid mellom Oslo kommune og Skanska. Hva priselappene her er blitt/ blir – ble ikke omtalt. Men vi fikk vel et sammenligningsgrunnlag under omtalen av den andre saken som gjelder Midtåsenhjemmet i Oslo.

Midtåsen sykehjem skulle være flaggskipet for Oslo kommunes satsing på Offentlig Privat Samarbeidet (OPS). Det drives i dag av det private selskapet Adecco helse AS:
Etter en tid la kommunerevisjonen fram en rapport (2004)- med knusende kritikk av hvordan byrådet i Oslo har håndtert avtalen mellom utbyggeren av sykehjemmet - selskapet Bjørndalen eiendom AS - og Oslo kommune. Det fremgår i rapporten at i bytte for utbyggingen - har Bjørndalen eiendom sikret seg en garantert leieinntekt fra Oslo kommune i 20 år.

Utbyggerne av Midtåsen sykehjem er finansmennene Atle Brynestad og Jan Petter Collier.

Kommunerevisjonen slår fast at Oslo kommune må stå ansvarlig for driften av selve sykehjemmet i 25 år, mens eierne av Bjørndalen eiendom, Jan Petter Collier og Atle Brynestad, får minst 100 millioner kroner mer i leie fra kommunen enn hva kommunen ville måtte betalt for tilsvarende sykehjem i egen regi.

Resultatet/ utslaget av en slik pengebruk/ politikken i praksis er kommet godt til uttrykk. Det blir ikke igjen penger til å bruke på pasientene som bor der.
Byråd Sylvi Listhaug fra Fremskrittspartiet - som er den ansvarlige for helse- og omsorgstjenestene i Oslo kommune – måtte nylig stå til rette for at pasienter i omsorgsboliger fikk maks 6 minutter å spise et måltid på, og tilsvarende bare 6 minutter pr toalettbesøk osv. Slik behandles eldre i Oslo, mens den samme byråden (Sylvi Listhaug – fra Fremskrittspartiet) sikrer at millioner av skattebetalernes penger renner inn i lommene på blant annet Collier og Brynestad.
Penger som kunne vært brukt på bedre omsorg for eldre!

Regjeringen fortjener ros for å si nei til offentlig privat samarbeid (EU/ OECD/ EØS-politikk), og ovennevnte viser hvorfor Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre så absolutt bør holdes vekke fra maktens korridorer – dersom man er opptatt av å bevare velferdssamfunnet!