Organisasjonsretten og trepartssamarbeidet

I Norge har man fremdeles en sterk grad av trekantsamarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, ved siden av offentlige myndigheter. Dette har vært en viktig bærebjelke for utviklingen av arbeidsplasser, lav arbeidsledighet, et sterkt velferdssamfunn, og at Norge fremstår som et moderne vekstsamfunn.


Utviklingen i Europa (EU)
I Europa har EU sørget for å svekke fagbevegelsen betydelig, blant annet gjennom å fjerne lovgivning som har sikret fagbevegelsen sterk medinnflytelse, og bedrevet sterk grad av fagforeningsknusing.

Svekkelsen av fagbevegelsen betyr også svekkelse for partiene på venstresiden! Der har meddført at høyrepartiene har fått mer eller mindre totaldominans i EU.

I dag betaler mange EU-landene en høy pris for at de har svekket fagbevegelsen. Arbeidsledigheten er skyhøy, statsgjelda er blitt uhåndtering i flere land, og finans og utdanningseliten har tatt over styringen - med dønn høyrepolitikk (”Fremskrittspartipolitikk”).

Høyrepolitikken (”Fremskrittspartipolitikken”) - i et finansielt EU som går på felgen - går ut på at finans- og utdanningseliten beskytter sine privilegier, mens arbeidstakere, fattige og trygdede er de som må betale prisen for elitens feilslåtte politikk. Det skjer i form av kutt i lønninger, pensjoner, trygder, sosiale stønader og andre velferdsgoder – over hele EU. Det betyr svekket kjøpekraft og stagnasjon for folk i EU, mens den rike eliten flytter pengene dit det er mer avkastning å hente.

Folket i EU har stort sett bare et våpen igjen - etter at fagbevegelsen mer eller mindre er knust, og det er å ty til demonstrasjoner – noe som skjer i flere av EU-landene for tiden (og som enkelte ganger kommer ut av kontroll).
Det nye er at finans- og utdanningseliten lytter ikke lengre til folket! De har stålsatt seg i sin grådighetskultur! EU – elitens politikk – er overordnet den politikken folket vil ha. Trygdede fattige og arbeidstakere blir med andre ord behandlet som luft!
På sidelinjen av denne utviklingen, ser det ut til å vokse frem ytterliggående høyreekstreme grupper. Det er en uheldig utviking. Imens sitter finans- og utdanningseliten passive og ensidig beskytter seg og sine privilegier!


Noen vil trekantsamarbeidet til livs også i Norge
Det fremgikk i et inserat (av Kjell Werner) at advokat Nicolay Skarning mener det er en skam at 600.000 uorganiserte arbeidstakere ikke har rett på informasjon og drøftelse, dersom det er aktuelt med permittering ved bedriften. Skarnings uttalelse – slik den er referert – kan ikke bety annet enn et angrep på fagbevegelsen og trekantsamarbeidet i Norge. Dvs det jeg opplever som en videreføring av den politikken som jeg opplever at EU har utviklet og utvikler (EU-tilpasning).

Nestleder i LO, Tor-Arne Solbakken sier i en kommentar at ”det er bare Hovedavtalen i arbeidslivet som sikrer slike rettigheter. Lovverket gir ingen beskyttelse i så måte, og oppfordrer folk til å melde seg inn i LO

Venstre-leder Trine Skei Grande uttaler i samme inseratet at lovgiverne på Stortinget må sikre rettigheter for uorganiserte arbeidstakere ved permitteringer.


Organiser dere!
Ingen kan være uenig med Tor-Arne Solbakken her; Organiser dere!!!

I arbeidet med å videreutvikle det suksessfulle trekantsamarbeidet trenger ikke samfunnet gratispassasjerer! Demokrati handler om deltakelse – og det betyr at ingen kan ”melde seg ut” og stå på utsiden, og at på til kreve de samme rettigheter! Derfor er det viktig – for ivaretakelsen av demokratiet – at folk organiserer seg, samt melder seg inn i politiske partier som støtter de sakene vi er opptatt av.


Retten til informasjons-, drøftings- og forhandlingsrett har vært en kampsak.
Informasjons-, drøftings- og forhandlingsretten for arbeidstakere er ikke noen rettigheter arbeidstakere har fått gratis. De rettighetene er blitt kjempet frem gjennom opprettelse av tariffavtaler – og hvor arbeidstakerne dermed har fått rettigheter etter hovedavtalene mellom partene (arbeidsgiver og arbeidstakersiden).

Mange arbeidsgivere har vært, og er motvillige til å gi arbeidstakere slike rettigheter, og mange arbeidstakere har virkelig måttet kjempet seg frem til slike rettigheter opp igjennom tidene – og har måttet betale for det både sosialt og økonomisk. Her skal jeg nevne et par slike konflikter – streiker som fant sted da fattigdommen virkelig rådet i Norge;

- Randsfjord-konflikten varte fra 1930 til 1934, og handlet om retten til å få tegnet en tariffavtale for fløtere og skogarbeidere.
- Fra 1929 til 1931 (22 mnd) ble Folldal-konflikten gjennomført, og handlet om retten til å få en tariffavtale for gruvearbeiderne i Folldal gruver.

- I disse dager pågår det en streik ved Bekken & Strøm på Gjøvik – om retten til å få en tariffavtale – og dermed informasjons-, drøftings-, og forhandlingsrett etter Hovedavtalen. Disse kjemper i dag en viktig kamp for retten til å være organisert – som er en menneskerett! Disse må også betale for det økonomisk gjennom å leve på streikebidrag!

Med disse realitetene i arbeidslivet, og oppnådde rettigheter for arbeidstakere, blir det helt urimelig om uorganiserte (gratispassasjerene) skal rett til selvstendig informasjons- og drøfterett!


Partier som vil fagbevegelsen til livs
Det er to partier som spesielt og særlig vil fagbevegelsen og LO til livs, og det er Venstre (fremsatt av tidligere Venstreleder Lars Sponheim foran valget i 2009), og Fremskrittspartiet (som har det programfestet at de skal ”knuse” LO).
Disse partiene (ved siden av Høyre og Kristelig folkeparti) har som mål å knuse fagbevegelsen på linje med det som skjer i EU – for målsettingen til disse partiene er jo økte klasseforskjeller (og fremvekst av underklasser) – spesielt for arbeidstakere med midlere og lavere utdanning og inntekt.

Målet er lønnsnedgang, svekkelse av pensjoner og trygder, samt svekkelse av sosiale stønader m.v. – dvs nedbygging av velferdssamfunnet på samme måte som i EU og mange andre land. Klassesamfunnet står i fare for å komme tilbake!

Det vi trenger er en sterk internasjonal fagbevegelse som kan stå imot høyrekreftene i arbeidet for fred og solidaritet (Det internasjonale LO – dvs ILO)!