Siv Jensen mener lave bevilgninger har skylda for sykehusskandalen på sykehuset Asker og Bærum, og forsøker å legge skylden og ansvaret over på regjeringen. Jensen sier videre at hun frykter at flere sykehus har trikset på tilsvarende måte for å spare penger.
Markedsliberalismen har feilet – også innen sykehusvesenet - det er det som er problemet! Det er partiene som innførte modellen med ”foretak” fremfor forvaltning - som må ta ansvaret for denne utviklingen!
Ordningen med markedsliberalisme og New Public Management har skapt et system med såkalte ”lønnsomme” og ”ulønnsomme” pasienter. Dette kombinert med funksjonsdeling av sykehustjenester har medført at mens enkelte sykehus gjør ”gode penger” på såkalte ”lønnsomme” pasienter, så går det dårlig på sykehus som må bære hovedansvaret for såkalte ”ulønnsomme” pasienter. Slike økonomisk skjevdelingssystemer benyttes da til premiere/ slakte henholdsvis ”lønnsomme” og ”ulønnsomme” sykehus. Det betyr nedbemanninger på mange sykehus,
Funksjonsdeling, og ofte lang reisevei for pasienter som følge funksjonsdeling av sykehusene, og lang reisevei til/ fra møter og lignende som følge av sentralisering av helseforetakenes administrasjoner, gjør at dyrekjøpt kompetanse går med til å kjøre til og fra møter fremfor på å utføre helsetjenester.
I tillegg vet vi at ofte feil kompetanse benyttes på feil arbeidsoppgaver, som utløser dette dårlig effektiv utnyttelse av havnede kompetanse. Det ble opplyst for en tid tilbake at mens svenske og finske leger benyttet opp mot 80 % av arbeidstiden på legeoppgaver, så er tallet for norske leger ca 55 – 60 % av arbeidstiden som anvendes til legeoppgaver. Dvs at resten av tiden benyttes til oppgaver som godt kunne vært utført av andre.
Etter hvert har jeg registrert at hver gang noe ikke går % på skinner i de fristilte offentlige virksomhetene, så ropes det etter av skattebetalernes penger til private/ de fristilte statlige selskapene. Men spørsmålet er; Blir tilleggsmidlene benytter til det de egentlig er ment for? Jeg tviler på det alltid skjer. Mønsteret er at hver gang det offentlige tilleggsbevilger til ulike statlige virksomheter som hevder at de ”trenger” det, så går det generelt lite eller ingenting til opprinnelig formål. Det vi derimot registrerer er at lønningene og administrative kostnader stiger dramatisk. Her ser vi igjen markedsliberalismen (Høyrepolitikken) i praksis, spesielt mht til utviklingen på lederlønningene!
Det er på tide at politikerne tar tilbake makta – og styring, kontroll og revisjon av helseforetakene. Skottland har gjort det – de oppdaget at markedsliberalistiske prinsipper ikke er egnet på helsetjenester. Pasienter må få tilgang på helsetjenester når de trenger det. Men slike vesentligheter får jo ikke markedsliberalister som Siv Jensen i Fremskrittspartiet med seg!
tirsdag 26. januar 2010
mandag 25. januar 2010
Mann frøs i hjel!
Det meldes at en eldre mann i Bærum har frosset i hjel. Den eldre mannen skal visst nok ikke ha betalt strømregningen, noe som innebar at strømleverandøren stengte av strømmen til mannens leilighet. Dødsfallet skal ha skjedd midt i januar under den verste kuldeperioden så langt i år.
Strømleverandøren er selvsagt ute og skylder på at alle (markedsliberalistiske) lover og regler er fulgt i saken – og dermed ikke bebreides.
Nå vet vi ikke hva som er årsaken til at strømregningen ikke er betalt, om det skyldes sykdomsbilde, nedsatt funksjonsevne, økonomiske vanskeligheter – eller andre forhold. Men det viser en av markedsliberalismens mørke sider – man stenger strømtilførselen først og spør siden. Strøminntekter som har betydning for selskapets utbytte, lederlønninger, bonusordninger, pensjonsavtaler, sluttpakker osv osv synes å gå foran hensynet til oppsøkende årsaksforhold og menneskelige hensyn.
Norge er et rikt land på kraftressurser. Kraftselskapene kunne aldri blitt realisert om ikke den norske stat (norske skattebetalere) hadde gått inn som økonomiske garantister for de lånene som ble tatt opp for å bygge ut kraftverkene og kraftforsyningsnettet. Et kraftnett som ble bygd ut til hver enkel husstand takket være et kollektivt (felleskap) krafttak som sikret en slik finansiering. Det innebar at alle strømbrukere betalte litt overpris på strømforbruket, men dette overskuddet ble brukt slik at alle fikk tilgang på strømressursene. Men det var inntil markedsliberalistene fikk endret energiloven i 1991, og kraftforsyningene mer eller mindre er ”privatisert”, og er satt utenfor demokratisk offentlig styring, kontroll og revisjon.
Strømproduksjonen og styringen av denne er i dag overlatt til styrevervsgrossister i ”gutte-/ jenteklubben grei” gjennom AS-ifisering.
Markedsliberalistene har sørget for inntjening og penger går foran menneskelige hensyn! Det er takken norske skattebetalere - som garantister for kraftutbyggingene får, og takken norske strømforbrukere får tilbake for å bidratt til å få bygget ut et kollektivt kraftnett. Det norske folk er fraranet en hver mulighet for demokratisk påvirkning på kraftproduksjonen, og de verdiene som er bygd opp - markedsliberalistene vant igjen!
Strømleverandøren er selvsagt ute og skylder på at alle (markedsliberalistiske) lover og regler er fulgt i saken – og dermed ikke bebreides.
Nå vet vi ikke hva som er årsaken til at strømregningen ikke er betalt, om det skyldes sykdomsbilde, nedsatt funksjonsevne, økonomiske vanskeligheter – eller andre forhold. Men det viser en av markedsliberalismens mørke sider – man stenger strømtilførselen først og spør siden. Strøminntekter som har betydning for selskapets utbytte, lederlønninger, bonusordninger, pensjonsavtaler, sluttpakker osv osv synes å gå foran hensynet til oppsøkende årsaksforhold og menneskelige hensyn.
Norge er et rikt land på kraftressurser. Kraftselskapene kunne aldri blitt realisert om ikke den norske stat (norske skattebetalere) hadde gått inn som økonomiske garantister for de lånene som ble tatt opp for å bygge ut kraftverkene og kraftforsyningsnettet. Et kraftnett som ble bygd ut til hver enkel husstand takket være et kollektivt (felleskap) krafttak som sikret en slik finansiering. Det innebar at alle strømbrukere betalte litt overpris på strømforbruket, men dette overskuddet ble brukt slik at alle fikk tilgang på strømressursene. Men det var inntil markedsliberalistene fikk endret energiloven i 1991, og kraftforsyningene mer eller mindre er ”privatisert”, og er satt utenfor demokratisk offentlig styring, kontroll og revisjon.
Strømproduksjonen og styringen av denne er i dag overlatt til styrevervsgrossister i ”gutte-/ jenteklubben grei” gjennom AS-ifisering.
Markedsliberalistene har sørget for inntjening og penger går foran menneskelige hensyn! Det er takken norske skattebetalere - som garantister for kraftutbyggingene får, og takken norske strømforbrukere får tilbake for å bidratt til å få bygget ut et kollektivt kraftnett. Det norske folk er fraranet en hver mulighet for demokratisk påvirkning på kraftproduksjonen, og de verdiene som er bygd opp - markedsliberalistene vant igjen!
søndag 24. januar 2010
Er det noe rart om det går galt med norsk jernbane?
Stortinget skal gjenspeile befolkningen, det er en grei sak. Men av og til må man lure på om de ulike partiene har funnet de riktige personene til å fremme sitt parti?
Det nye Stortinget har fått mange nye og unge representanter, og enkelte bærer preg av å komme rett fra skolebenken, og uten yrkeserfaring – og noen er ikke kommet lenger. Erfaringskompetanse kan man ikke forlange at de unge har for mye av – men en hvis innsikt må man forvente av våre fremste folkevalgte har. I hvert fall må man forlange et minimum av empati og forståelse for hvordan ting henger sammen på viktige samfunnsområder.
Måten enkelte Stortingspolitikere uttaler seg på, stiller spørsmålstegn ved hvorvidt enkelte politikere bør beskyttes mot seg selv?
Den 21.01.2010 fremgår det i Dagens Næringsliv et intervju med Knut Arild Hareide (Kristelig folkeparti) som viser hvor lite faktisk kunnskap det er mulig å besitte når man uttaler seg i en sak. Ikke rart om det går dårlig for norsk jernbane når våre fremste politikere har så lav innsikt som avsløres nedenfor, sitat fra Dagens Næringsliv:
Hareide uttaler: ”Norsk jernbane skal ha mer penger. Men det er all grunn til å se på måten Jernbaneverket bruker pengene på – om det kan gjøres bedre. Det er trolig mye å lære av både Danmark og Sverige”. Videre, sies det, sitat: ”Jernbanen i Sverige frakter fire til seks ganger så mye gods og passasjerer som norsk jernbane. Men den svenske jernbanen har bare dobbelt så mange ansatte og dobbelt så stort budsjett for drift og vedlikehold”.
Det er riktig at Norge burde ha lært av hva Sverige og Danmark har gjort med sitt jernbanenett gjennom flere tiår – men mens svenskene og danskene har vært våkne, har norske politikere sovet i god dvalesøvn! Saken er at norske politikere vil ikke lære av svenskene og danskene – norske politikere vil ha gods og passasjertrafikk fra bane over på veg!!! Det er sannheten!
Mye av problemene skyldes også jernbaneselskapenes ledelse også. Eksempelvis mente tidligere NSB-leder, Osmund Ueland, at kjøp av krengetog vil medføre at vi ikke trengte ytterligere investeringer? og slik er det i stor grad blitt. I tillegg ble flere verksteder lagt ned fordi man mente at nytt materiell trengte mindre vedlikehold. Det er blitt lengre mellom hvert jernbaneverksted å få utbedret feil på også. Osmund Ueland er den jernbanelederen som mest har sverget til markedsliberalisme og New Public Management - det viser ettertiden - etter at forvaltningsbedriften ble deregulert!
Men Knut Arild Hareide; I Sverige og Danmark har man gjennom de siste tiårene investert kontinuerlig i moderne jernbanetrasseer og nytt materiell, blant annet ved å bygge dobbeltsporet høyhastighetsbaner. I tillegg bygges vei og jernbane side om side parallelt – det gir opptil 30 % lavere totalkostnader mot om man bygger ut i to separate prosjekter. Det gir både mer vei og mer jernbane for skattebetalernes penger – slik tenker ikke norske politikere. Har du ikke fått med deg dette – Hareide?
Det er slik at ny og relativt nye jernbanetraseer og materiell krever ikke så mye drift og vedlikeholdskostnader som gamle investeringer. I Norge har vi jernbanetraseer som hovedsakelige ble bygd mellom 1854 og 1911 – og stort sett enkeltsporet jernbane, med møteplasser neon få steder slik at det skal være mulig for tog å komme forbi hverandre. Det er også slik at jernbanetraseene i Norge er meget svingete/ kurvete – hvilket også gir økte belastninger og slitasjer på materiell og skinnestreng. Da blir drift og vedlikehold straks dyrere. I Sverige har man funnet ut at det er ulønnsomt med slike forhistoriske levninger av jernbane – derfor har de både investert og fornyet. Å sammenligne Norge og Sverige er derfor ikke relevant. At en Stortingsrepresentant ikke skaffer seg bedre bakgrunnsstoff før det konkluderes slik Hareide har gjort - er bare helt utrolig. Hareide viser seg å være like tafatt og innholdsløst som regjeringsmedlemmene i Bondevik II-regjeringen. Slik gir ikke mye håp for en fremtidig jernbane i Norge!
I Sverige og Danmark har man beholdt en hvis andel med folk med jernbanekompetanse innenfor jernbaneselskapene. De er tilstedeværende i stor grad for å forebygge – og dermed hindre - driftsavvik. I Norge har man i stor grad gitt folk med jernbanekompetanse sparken, og i stor grad pasifisert dem på ventelønn og fortidspensjonering (belaste trygdebudsjettene). I Norge har man sett det som viktigere at private får reparere på jernbanenettet, dvs at viser det seg at reparer sine egne feil om igjen og om igjen – gjennom anbud – slik at private kan få kjempestore utbytte, sluttpakker, opsjoner, pensjonsavtaler osv osv (dvs alt som hører markedsliberalismen og New Public Management til). Slik holder vi på fremfor å sørge for at pengene går med til å satse på jernbanen! Bondevik II-regjeringen var ekstrem på dette feltet med anbud og si opp jernbanen egen kompetanse – Hareide! Kanskje Kristelig folkeparti burde ta litt selvkritikk!
Det eneste som Norge har satset på jernbane de seneste tiårene, er i hovedsak Gardermobanen og området rundt Lysaker. Når eliten på ”Aker brygge” ikke lenger kunne ”spasere” til ”sin” flyplass (Fornebu), så måtte det tas av skattebetalernes penger og lage en høyhastighetsbane - spesielt tilpasset for dem til den nye flyplassen på Gardermoen. I tillegg er det slik at eliten ikke vil menge seg med andre folk – dermed ble det viktig å skape klasseskille – og dermed fikk eliten et eget jernbaneselskap med all mulig fortrinnsrett for sine tog på strekningen Oslo Gardermoen (Flytoget).
Hareide – et råd; Innhent et minimum av kunnskap av kunnskap om den norske jernbanen kontra andre land – ikke gjør saken vondt verre for dagens jernbane!
Det nye Stortinget har fått mange nye og unge representanter, og enkelte bærer preg av å komme rett fra skolebenken, og uten yrkeserfaring – og noen er ikke kommet lenger. Erfaringskompetanse kan man ikke forlange at de unge har for mye av – men en hvis innsikt må man forvente av våre fremste folkevalgte har. I hvert fall må man forlange et minimum av empati og forståelse for hvordan ting henger sammen på viktige samfunnsområder.
Måten enkelte Stortingspolitikere uttaler seg på, stiller spørsmålstegn ved hvorvidt enkelte politikere bør beskyttes mot seg selv?
Den 21.01.2010 fremgår det i Dagens Næringsliv et intervju med Knut Arild Hareide (Kristelig folkeparti) som viser hvor lite faktisk kunnskap det er mulig å besitte når man uttaler seg i en sak. Ikke rart om det går dårlig for norsk jernbane når våre fremste politikere har så lav innsikt som avsløres nedenfor, sitat fra Dagens Næringsliv:
Hareide uttaler: ”Norsk jernbane skal ha mer penger. Men det er all grunn til å se på måten Jernbaneverket bruker pengene på – om det kan gjøres bedre. Det er trolig mye å lære av både Danmark og Sverige”. Videre, sies det, sitat: ”Jernbanen i Sverige frakter fire til seks ganger så mye gods og passasjerer som norsk jernbane. Men den svenske jernbanen har bare dobbelt så mange ansatte og dobbelt så stort budsjett for drift og vedlikehold”.
Det er riktig at Norge burde ha lært av hva Sverige og Danmark har gjort med sitt jernbanenett gjennom flere tiår – men mens svenskene og danskene har vært våkne, har norske politikere sovet i god dvalesøvn! Saken er at norske politikere vil ikke lære av svenskene og danskene – norske politikere vil ha gods og passasjertrafikk fra bane over på veg!!! Det er sannheten!
Mye av problemene skyldes også jernbaneselskapenes ledelse også. Eksempelvis mente tidligere NSB-leder, Osmund Ueland, at kjøp av krengetog vil medføre at vi ikke trengte ytterligere investeringer? og slik er det i stor grad blitt. I tillegg ble flere verksteder lagt ned fordi man mente at nytt materiell trengte mindre vedlikehold. Det er blitt lengre mellom hvert jernbaneverksted å få utbedret feil på også. Osmund Ueland er den jernbanelederen som mest har sverget til markedsliberalisme og New Public Management - det viser ettertiden - etter at forvaltningsbedriften ble deregulert!
Men Knut Arild Hareide; I Sverige og Danmark har man gjennom de siste tiårene investert kontinuerlig i moderne jernbanetrasseer og nytt materiell, blant annet ved å bygge dobbeltsporet høyhastighetsbaner. I tillegg bygges vei og jernbane side om side parallelt – det gir opptil 30 % lavere totalkostnader mot om man bygger ut i to separate prosjekter. Det gir både mer vei og mer jernbane for skattebetalernes penger – slik tenker ikke norske politikere. Har du ikke fått med deg dette – Hareide?
Det er slik at ny og relativt nye jernbanetraseer og materiell krever ikke så mye drift og vedlikeholdskostnader som gamle investeringer. I Norge har vi jernbanetraseer som hovedsakelige ble bygd mellom 1854 og 1911 – og stort sett enkeltsporet jernbane, med møteplasser neon få steder slik at det skal være mulig for tog å komme forbi hverandre. Det er også slik at jernbanetraseene i Norge er meget svingete/ kurvete – hvilket også gir økte belastninger og slitasjer på materiell og skinnestreng. Da blir drift og vedlikehold straks dyrere. I Sverige har man funnet ut at det er ulønnsomt med slike forhistoriske levninger av jernbane – derfor har de både investert og fornyet. Å sammenligne Norge og Sverige er derfor ikke relevant. At en Stortingsrepresentant ikke skaffer seg bedre bakgrunnsstoff før det konkluderes slik Hareide har gjort - er bare helt utrolig. Hareide viser seg å være like tafatt og innholdsløst som regjeringsmedlemmene i Bondevik II-regjeringen. Slik gir ikke mye håp for en fremtidig jernbane i Norge!
I Sverige og Danmark har man beholdt en hvis andel med folk med jernbanekompetanse innenfor jernbaneselskapene. De er tilstedeværende i stor grad for å forebygge – og dermed hindre - driftsavvik. I Norge har man i stor grad gitt folk med jernbanekompetanse sparken, og i stor grad pasifisert dem på ventelønn og fortidspensjonering (belaste trygdebudsjettene). I Norge har man sett det som viktigere at private får reparere på jernbanenettet, dvs at viser det seg at reparer sine egne feil om igjen og om igjen – gjennom anbud – slik at private kan få kjempestore utbytte, sluttpakker, opsjoner, pensjonsavtaler osv osv (dvs alt som hører markedsliberalismen og New Public Management til). Slik holder vi på fremfor å sørge for at pengene går med til å satse på jernbanen! Bondevik II-regjeringen var ekstrem på dette feltet med anbud og si opp jernbanen egen kompetanse – Hareide! Kanskje Kristelig folkeparti burde ta litt selvkritikk!
Det eneste som Norge har satset på jernbane de seneste tiårene, er i hovedsak Gardermobanen og området rundt Lysaker. Når eliten på ”Aker brygge” ikke lenger kunne ”spasere” til ”sin” flyplass (Fornebu), så måtte det tas av skattebetalernes penger og lage en høyhastighetsbane - spesielt tilpasset for dem til den nye flyplassen på Gardermoen. I tillegg er det slik at eliten ikke vil menge seg med andre folk – dermed ble det viktig å skape klasseskille – og dermed fikk eliten et eget jernbaneselskap med all mulig fortrinnsrett for sine tog på strekningen Oslo Gardermoen (Flytoget).
Hareide – et råd; Innhent et minimum av kunnskap av kunnskap om den norske jernbanen kontra andre land – ikke gjør saken vondt verre for dagens jernbane!
Ad sykehus og ventetid
Har markedsliberalistene og systemet med New Public Management greid det igjen? Har ordningen/ systemet med lønnsomme og ulønnsomme pasienter på sykehusene slått til med negativt fortegn ovenfor de som trenger rask behandling? Dvs EUs helsesystem i praksis!
Denne uka ble det kjent at kan ha foregått datofiksing på ventelistene ved Sykehuset Asker og Bærum, slik at enkelte pasientgrupper har måttet vente lenge på behandling. Det er fremkommet at Helse¬tilsynet har mottatt opplysninger om at datoendringene kan være gjort bevisst. De øvrige av landets sykehus kan også vente seg tilsyn på de samme påstandene – det er bra!
Nå er det på tide at norske politikere gjør det samme som i Skottland, ta styringen og kontrollen tilbake til det offentlige! La oss få en slutt på å øse penger i et system hvor det eneste sikre er at lønns og bonussystemene øker! Det er på tide å få demokratisk styring, kontroll og revisjon tilbake i helsevesenet – og hvor offentlighetsloven og Lov om statens tjenestemenn er retningsgivende. I hvert fall dersom vi ønsker det beste for våre pasienter og de som trenger våre helsetjenester!
Denne uka ble det kjent at kan ha foregått datofiksing på ventelistene ved Sykehuset Asker og Bærum, slik at enkelte pasientgrupper har måttet vente lenge på behandling. Det er fremkommet at Helse¬tilsynet har mottatt opplysninger om at datoendringene kan være gjort bevisst. De øvrige av landets sykehus kan også vente seg tilsyn på de samme påstandene – det er bra!
Nå er det på tide at norske politikere gjør det samme som i Skottland, ta styringen og kontrollen tilbake til det offentlige! La oss få en slutt på å øse penger i et system hvor det eneste sikre er at lønns og bonussystemene øker! Det er på tide å få demokratisk styring, kontroll og revisjon tilbake i helsevesenet – og hvor offentlighetsloven og Lov om statens tjenestemenn er retningsgivende. I hvert fall dersom vi ønsker det beste for våre pasienter og de som trenger våre helsetjenester!
Ad Islandskrisen
Fra et nettintervju for kort tid tilbake med en stundent. Jeg synes studenten stilte meget gode spørsmål med stor relevans for Islandssaken. Både spørsmålene og svarene synes jeg kan være greit å dele med flere:
.....
Student;
Spørsmål angående gjeldskrisen på Island
Hvorfor blir gjelden til en privatbank overført til en nasjonalgjeld? Når det var Björgólfur Thor Björgólfsson som skaffet seg gjelden gjennom sin private bank Icesave/Landsbanki i England? Hvilke avtaler i Icesave-avtalen vil være en ulempe for Islandsbefolkning?
Svar;
Finanskrisen på Island skyldes nok i stor grad markedsliberalismen med fri flyt av Islands valuta gjennom EØS-systemet, og det faktum at politikerne hadde overlatt for mye av demokratisk styring, kontroll og revisjon av finansinstitusjonene til private. Island var og er avhengig av å ha et bankvesen. Siden 85 % av Islands bankvesen var knyttet til de tre største bankene (Kaupthing, Landsbanki og Glitnir) – og som alle havnet problemer, var det naturlig at den Islandske stat gikk inn for å redde valutainstitusjonene.
Det største problemet med Icesave-avtalen er at den er knyttet til at EU ønsker å gi lånet gjennom Det internasjonale pengefondet (IMF) og ikke som er fritt lån. Det vil si at det kreves at Icesave-avtalen må undertegnesav islendingene først – før eventuelle lån kan gis. Problemet for islendingene er Icesave-avtalen vil forgjelde hele det Islandske folket, og sette store begrensninger på landets handlefrihet. Senterpartiet fremmet et forslag om å gi Island et selvstendig lån fra Norge på opp mot 100 mrd kroner, burde etter mitt syn vært realisert. Norge burde gått foran som det gode eksemplet!
.....
Student;
Jón Ásgeir Jóhannesson har et stort forretningsimperium. Er han innblandet i gjelden Island nå står ovenfor?
Svar;
Dette blir rene spekulasjoner, og hvor jeg håper at etterforskning til Eva Joly etter hvert vil avdekke de ulike ansvarsforhold. Jóhannesson bygde opp et imperium anslått til å være verdt om lag 1 000 mrd Islandse kroner – hovedsakelig på lånte midler, og hvor mye ble belånt i Islandse banker. Jóhannesson ble dømt til fengselstraff på tre måneder, etter tiltale som i utgangspunktet var på 40 punkter, hvorav tiltalepunktene inneholdt blant annet mistanke om misbruk av stillingen, svik, underslag og ulovlige overdragelser av aksjer. Manglende politiressurser oppgis som årsak til at retten ikke kom til bunns i alle tiltalepunktene. Jeg mistenker i hvert fall Jóhannesson for stor grad av passivitet i forhold til å oppklare egne transaksjoner – dvs at jeg har en mistanke (inntil det motsatte er bevist) om at han har et ansvar for store deler av den krisen Island står ovenfor.
.....
Student;
Store deler av næring og forretningsdrivende selskaper på Island har flyttet sin gjeld til utenlandske banker. Var dette starten på den økonomiske kollapsen på Island? Er det på en måte deres egen skyld?
Svar;
Her er jeg litt usikker, men saken er trolig at bankene – i høykonjunkturperioden – investerte vel kraftig i utlandet. Når så fallet i kursen på islandske kroner kom, ble det trolig oppstarten til problemene på Island - i form av stor uro på finansmarkedene. De private bankenes store utenlandsgjeld, kombinert med en kunstig økning i Islands nasjonalprodukt. Økningen i Islands nasjonalprodukt skjedde i stor grad som følge av utenlandsgjeld og ikke på faktisk verdiskapning – disse faktorene tror jeg bidro til kollapsen.
Skylden her vil jeg dele mellom politikere som på den ene siden deregulerte store deler av finansstyringen til private. På den andre siden skyldes at de private bankene utviste altfor stor passivitet i sine rapporteringer til myndighetene om den faktiske situasjonen. Det verste synes å være at deler av næringslivet fikk informasjon hele veien, og sørget for å berge sine interesser utenlands. De svek sitt eget folk!
.....
Student;
Hvordan ser fremtiden ut for å få en avtale med Nederland og England som går under rentenivået på 5,55 %? Hvordan blir forholdet videre nå med Norge, Eøs-avtalen og Eu-medlemskapet for Island?
Svar;
Slik jeg ser det, bruker EU finanskrisen meget kynisk ovenfor så vel Island som Norge, fordi de gjerne vil ha med både Norge og Island inn i EU!
Det skal bli spennende å se resultatet av folkeavstemningen angående Icesave-avtalen. Folkeavstemningen i seg selv, kan være et godt forhandlingskort på fastsettelse av et eventuelt rentenivå. Jeg mener at land som både Nederland og England har gamblet vel mye i denne saken – og tapt, og dermed har de et betydelig medansvar for sine feilslåtte lån (investeringer). Ingen har så vidt meg bekjent bestridt at de islandske bankene hele tiden har operert innenfor EU/ EØS-regleverket, og reglene for innskuddsgarantier (dvs kompensasjonsordninger til kunder dersom en bank kollapser). Å skyve nærmest alt ansvar over på islendingene er etter mitt syn helt feil og etisk og moralsk forkastelig!
Jeg tror ikke noe på at Island vil gå med i EU pr dato, fordi islendingene etter hvert vil oppdage at EU ikke er svaret på landets utfordringer. Det knappe flertallet i det islandske Alltinget for å fremme medlemskap er meget skjørt. Om ikke noe ekstraordinært oppstår – så tror jeg at Islands svar til EU-medlemskap blir nei (England og Nederland sin oppførsel mot Island som nasjon styrker jo ikke akkurat saken). Og jeg tror at Islands fiskeressurser og aluminium gjør at landet vil klare å stå seg i fremtiden. Om Island – mot formodning – skulle bli medlem av EU, så bør ikke det ha noen nevneverdig betydning for EØS-avtalen og Norge – slik jeg ser det.
.....
Student:
Burde Norge blande seg mer inn i saken og hjelpe Island? (Begrunn svaret) Hvorfor avventer Norge med å hjelpe før de har innfridd IMF sine krav? Burde Norge skaffe seg refusjon av Island?
Svar;
Jeg mener at Norge bør utvise stor grad av solidaritet med islendingene, vi trenger ikke oppføre oss som imperialistiske verstinger.
Det Island trenger mest av alt, er en sterkere valuta. Norge bør tilby islendingene muligheten for felles valuta med Norge, og tilby selvstendige lån fra Norge (slik Senterpartiet har foreslått). I denne saken har Senterpartiet utvist klokskap!
Det er neppe realistisk å tro at islendingene ønsker å bli det ”20.ende fylket” i Norge, men om islendingene ønsker en nærmere tilknytning til Norge – bør Norge som nasjon være åpne for det. Island er tross alt vårt naboland.
Etter hvert som det skjer en nedsmelting av ismasser i nord-områdene, er det sannsynlig at en stor andel av skipstrafikken i fremtiden vil gå gjennom nordområdene (Island/ Barentshavet). Dermed er nasjonalt og militært viktig med et nærvær mht til kontroll, men også med kontroll med havressursene. Her har Norge langt større felles interesser med Island enn med EU.
Det er grunn til å minne om at det er mistanke om at det i dag foregår et betydelig overfiske i EU-kontrollerte områder – det vil si at EU synes å ta problemene med overfiske mindre alvorlig enn Norge og Island. Markedsliberalisme er ikke svaret om man ønsker å beholde ressursene i havet.
Jeg mistenker den norske regjeringen for å forsøke å presse Island til EU-medlemskap, fordi Jens Stoltenberg veldig gjerne vil ha et sterkere kort ovenfor nordmennene for å få i gang en ny EU-debatt, og derigjennom Norsk EU-medlemskap. Dessuten mistenker jeg at EU også presser Norge meget sterkt gjennom denne saken – hvor EUs mål er norsk og islandsk medlemskap i EU. Derfor avventer Norge med å hjelpe Island inntil de har innfridd IMF sine krav – etter press fra EU, og fordi EU og Jens Stoltenberg har felles interesser i EU-saken.
Spørsmål om refusjonsordning, mener jeg det er for tidlig å ta stilling til. Det viktigste er å finne gode ordninger for Norge og Island i et langsiktig perspektiv knyttet til våre felles interesser for fiskeressursene og havinteressene.
.....
Student;
Hvorfor vil ikke Nederland og den britiske regjeringen prøve innskuddsgarantien for retten? Har det noe med at Island har fulgt direktivene fra EU;
Svar;
Min oppfatning, og svaret på det – er et ubetinget ja!
.....
Student;
Spørsmål angående gjeldskrisen på Island
Hvorfor blir gjelden til en privatbank overført til en nasjonalgjeld? Når det var Björgólfur Thor Björgólfsson som skaffet seg gjelden gjennom sin private bank Icesave/Landsbanki i England? Hvilke avtaler i Icesave-avtalen vil være en ulempe for Islandsbefolkning?
Svar;
Finanskrisen på Island skyldes nok i stor grad markedsliberalismen med fri flyt av Islands valuta gjennom EØS-systemet, og det faktum at politikerne hadde overlatt for mye av demokratisk styring, kontroll og revisjon av finansinstitusjonene til private. Island var og er avhengig av å ha et bankvesen. Siden 85 % av Islands bankvesen var knyttet til de tre største bankene (Kaupthing, Landsbanki og Glitnir) – og som alle havnet problemer, var det naturlig at den Islandske stat gikk inn for å redde valutainstitusjonene.
Det største problemet med Icesave-avtalen er at den er knyttet til at EU ønsker å gi lånet gjennom Det internasjonale pengefondet (IMF) og ikke som er fritt lån. Det vil si at det kreves at Icesave-avtalen må undertegnesav islendingene først – før eventuelle lån kan gis. Problemet for islendingene er Icesave-avtalen vil forgjelde hele det Islandske folket, og sette store begrensninger på landets handlefrihet. Senterpartiet fremmet et forslag om å gi Island et selvstendig lån fra Norge på opp mot 100 mrd kroner, burde etter mitt syn vært realisert. Norge burde gått foran som det gode eksemplet!
.....
Student;
Jón Ásgeir Jóhannesson har et stort forretningsimperium. Er han innblandet i gjelden Island nå står ovenfor?
Svar;
Dette blir rene spekulasjoner, og hvor jeg håper at etterforskning til Eva Joly etter hvert vil avdekke de ulike ansvarsforhold. Jóhannesson bygde opp et imperium anslått til å være verdt om lag 1 000 mrd Islandse kroner – hovedsakelig på lånte midler, og hvor mye ble belånt i Islandse banker. Jóhannesson ble dømt til fengselstraff på tre måneder, etter tiltale som i utgangspunktet var på 40 punkter, hvorav tiltalepunktene inneholdt blant annet mistanke om misbruk av stillingen, svik, underslag og ulovlige overdragelser av aksjer. Manglende politiressurser oppgis som årsak til at retten ikke kom til bunns i alle tiltalepunktene. Jeg mistenker i hvert fall Jóhannesson for stor grad av passivitet i forhold til å oppklare egne transaksjoner – dvs at jeg har en mistanke (inntil det motsatte er bevist) om at han har et ansvar for store deler av den krisen Island står ovenfor.
.....
Student;
Store deler av næring og forretningsdrivende selskaper på Island har flyttet sin gjeld til utenlandske banker. Var dette starten på den økonomiske kollapsen på Island? Er det på en måte deres egen skyld?
Svar;
Her er jeg litt usikker, men saken er trolig at bankene – i høykonjunkturperioden – investerte vel kraftig i utlandet. Når så fallet i kursen på islandske kroner kom, ble det trolig oppstarten til problemene på Island - i form av stor uro på finansmarkedene. De private bankenes store utenlandsgjeld, kombinert med en kunstig økning i Islands nasjonalprodukt. Økningen i Islands nasjonalprodukt skjedde i stor grad som følge av utenlandsgjeld og ikke på faktisk verdiskapning – disse faktorene tror jeg bidro til kollapsen.
Skylden her vil jeg dele mellom politikere som på den ene siden deregulerte store deler av finansstyringen til private. På den andre siden skyldes at de private bankene utviste altfor stor passivitet i sine rapporteringer til myndighetene om den faktiske situasjonen. Det verste synes å være at deler av næringslivet fikk informasjon hele veien, og sørget for å berge sine interesser utenlands. De svek sitt eget folk!
.....
Student;
Hvordan ser fremtiden ut for å få en avtale med Nederland og England som går under rentenivået på 5,55 %? Hvordan blir forholdet videre nå med Norge, Eøs-avtalen og Eu-medlemskapet for Island?
Svar;
Slik jeg ser det, bruker EU finanskrisen meget kynisk ovenfor så vel Island som Norge, fordi de gjerne vil ha med både Norge og Island inn i EU!
Det skal bli spennende å se resultatet av folkeavstemningen angående Icesave-avtalen. Folkeavstemningen i seg selv, kan være et godt forhandlingskort på fastsettelse av et eventuelt rentenivå. Jeg mener at land som både Nederland og England har gamblet vel mye i denne saken – og tapt, og dermed har de et betydelig medansvar for sine feilslåtte lån (investeringer). Ingen har så vidt meg bekjent bestridt at de islandske bankene hele tiden har operert innenfor EU/ EØS-regleverket, og reglene for innskuddsgarantier (dvs kompensasjonsordninger til kunder dersom en bank kollapser). Å skyve nærmest alt ansvar over på islendingene er etter mitt syn helt feil og etisk og moralsk forkastelig!
Jeg tror ikke noe på at Island vil gå med i EU pr dato, fordi islendingene etter hvert vil oppdage at EU ikke er svaret på landets utfordringer. Det knappe flertallet i det islandske Alltinget for å fremme medlemskap er meget skjørt. Om ikke noe ekstraordinært oppstår – så tror jeg at Islands svar til EU-medlemskap blir nei (England og Nederland sin oppførsel mot Island som nasjon styrker jo ikke akkurat saken). Og jeg tror at Islands fiskeressurser og aluminium gjør at landet vil klare å stå seg i fremtiden. Om Island – mot formodning – skulle bli medlem av EU, så bør ikke det ha noen nevneverdig betydning for EØS-avtalen og Norge – slik jeg ser det.
.....
Student:
Burde Norge blande seg mer inn i saken og hjelpe Island? (Begrunn svaret) Hvorfor avventer Norge med å hjelpe før de har innfridd IMF sine krav? Burde Norge skaffe seg refusjon av Island?
Svar;
Jeg mener at Norge bør utvise stor grad av solidaritet med islendingene, vi trenger ikke oppføre oss som imperialistiske verstinger.
Det Island trenger mest av alt, er en sterkere valuta. Norge bør tilby islendingene muligheten for felles valuta med Norge, og tilby selvstendige lån fra Norge (slik Senterpartiet har foreslått). I denne saken har Senterpartiet utvist klokskap!
Det er neppe realistisk å tro at islendingene ønsker å bli det ”20.ende fylket” i Norge, men om islendingene ønsker en nærmere tilknytning til Norge – bør Norge som nasjon være åpne for det. Island er tross alt vårt naboland.
Etter hvert som det skjer en nedsmelting av ismasser i nord-områdene, er det sannsynlig at en stor andel av skipstrafikken i fremtiden vil gå gjennom nordområdene (Island/ Barentshavet). Dermed er nasjonalt og militært viktig med et nærvær mht til kontroll, men også med kontroll med havressursene. Her har Norge langt større felles interesser med Island enn med EU.
Det er grunn til å minne om at det er mistanke om at det i dag foregår et betydelig overfiske i EU-kontrollerte områder – det vil si at EU synes å ta problemene med overfiske mindre alvorlig enn Norge og Island. Markedsliberalisme er ikke svaret om man ønsker å beholde ressursene i havet.
Jeg mistenker den norske regjeringen for å forsøke å presse Island til EU-medlemskap, fordi Jens Stoltenberg veldig gjerne vil ha et sterkere kort ovenfor nordmennene for å få i gang en ny EU-debatt, og derigjennom Norsk EU-medlemskap. Dessuten mistenker jeg at EU også presser Norge meget sterkt gjennom denne saken – hvor EUs mål er norsk og islandsk medlemskap i EU. Derfor avventer Norge med å hjelpe Island inntil de har innfridd IMF sine krav – etter press fra EU, og fordi EU og Jens Stoltenberg har felles interesser i EU-saken.
Spørsmål om refusjonsordning, mener jeg det er for tidlig å ta stilling til. Det viktigste er å finne gode ordninger for Norge og Island i et langsiktig perspektiv knyttet til våre felles interesser for fiskeressursene og havinteressene.
.....
Student;
Hvorfor vil ikke Nederland og den britiske regjeringen prøve innskuddsgarantien for retten? Har det noe med at Island har fulgt direktivene fra EU;
Svar;
Min oppfatning, og svaret på det – er et ubetinget ja!
lørdag 23. januar 2010
Er Fremskrittspartiets politikk å fremme hemmelighold?
Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug fremmer hemmelighold av informasjon – og er satt under mistanke for brudd på offentlighetsloven!
Markedsliberalismens grunnprinsipp er å AS-ifisere og privatisere fellesskapet (det offentliges) verdier og eiendeler, og overføres til mer eller mindre lukkede styrerom. Og politikk skal også i størst mulig grad hemmeligholdes om man skal legge praksisen til Fremskrittspartiet i Oslo til grunn. (I Fremskrittspartiet snakker man jo bare om forhold som kan skaffe en stemmer eller to, eller hvilken vei vinden blåser). Demokrati og demokratiske beslutningsprosesser er ikke markedsliberalismens domene – og spesielt ikke i Fremskrittspartiet!
Nå viser det seg at byråd Sylvi Listhaug i Fremskrittspartiet er satt under mistanke for å ha unnlatt å journalføre deler av e-postsmeldingene og tekstmeldinger. Det kan ha hatt og ha den konsekvens at dokumenter og opplysninger blir forsøkt unndratt offentlighetsloven.
Overrasket blir man jo ikke, men det er tankekurs at velgerne i det norske demokratiet velger politikere med slike holdninger, og med en slik partikultur, som grenser til en form for anarki!
Det går fort til kommune- og fylkestingsvalget. Nå må velgerne kjenne sin besøkelsestid, og unnlate å gjenvelge politikere med så lite respekt for demokratiske prosesser - og dermed forvaltning av fellesskapets interesser. Offentlighetsloven gjelder også for tillitsvalgte i Fremskrittspartiet!
Markedsliberalismens grunnprinsipp er å AS-ifisere og privatisere fellesskapet (det offentliges) verdier og eiendeler, og overføres til mer eller mindre lukkede styrerom. Og politikk skal også i størst mulig grad hemmeligholdes om man skal legge praksisen til Fremskrittspartiet i Oslo til grunn. (I Fremskrittspartiet snakker man jo bare om forhold som kan skaffe en stemmer eller to, eller hvilken vei vinden blåser). Demokrati og demokratiske beslutningsprosesser er ikke markedsliberalismens domene – og spesielt ikke i Fremskrittspartiet!
Nå viser det seg at byråd Sylvi Listhaug i Fremskrittspartiet er satt under mistanke for å ha unnlatt å journalføre deler av e-postsmeldingene og tekstmeldinger. Det kan ha hatt og ha den konsekvens at dokumenter og opplysninger blir forsøkt unndratt offentlighetsloven.
Overrasket blir man jo ikke, men det er tankekurs at velgerne i det norske demokratiet velger politikere med slike holdninger, og med en slik partikultur, som grenser til en form for anarki!
Det går fort til kommune- og fylkestingsvalget. Nå må velgerne kjenne sin besøkelsestid, og unnlate å gjenvelge politikere med så lite respekt for demokratiske prosesser - og dermed forvaltning av fellesskapets interesser. Offentlighetsloven gjelder også for tillitsvalgte i Fremskrittspartiet!
Markedsliberalismen tok overhådn i Norsk tipping
MARKEDSLIBERALISMEN TOK OVERHÅND I NORSK TIPPING
Det norske folk har alltid hatt stor sans for Norsk tipping – et heleid statlig aksjeselskap, først og fremst fordi store deler overskuddet tilbakeføres til ulike velledighetsformål i samfunnet, ved siden av at mange venter på den mer eller mindre ”store overraskelsen”. Selskapet ble dannet 24.10.1946, og er underlagt statlig kontroll. Nå kan det virke om markedsliberalistene har overtatt den ”statlige kontrollen”.
Etter at markedsliberalismen trådte inn, kombinert aksjelovgivningens krav om overskudd/ utbytte, samt krav til ekspansjon/ mer fortjeneste fra eierne (staten), lå banen åpen for dannelse av datterselskaper, involvering i andre selskaper. Med det ble det etablert nye styrer i nye selskaper – og hvor styrehonorarene i et av selskapene utgjorde ca 1 million – fordelt på tre personer. Godtgjørelse som kommer i tillegg til det som de ansatte mottar fra morselskapet (Norsk tipping).
Som kandidater til styreverv på toppnivå, har alle politiske partier et par ”håndfulle” sett av styrevervsgrossister som fordeler haugevis med verv mellom seg (gutte-/jenteklubben grei). Det er ikke gitt noe menneske å ha kontroll og oversikt med så mange selskaper samtidig som mange av disse styrevervsgrossistene har – så her styres det ”autopilot” inntil noe blir oppdaget - eller går galt. Da møter de sine begrensninger – og alle andre rare unnskyldninger for at ting går galt. Felles for alle medlemmene i gutte-/jenteklubben grei, er at de må være ekstremt markedsliberalistiske, ha fokus på dramatisk store klasseforskjeller, kreve mest mulig privatisering og kanalisere offentlige penger og verdier inn fra det offentlige og over til en liten elite av private. Her er de rød-grønne like ille (nesten verre) som Høyre og Fremskrittspartiet. Arbeidstakere og velgere skal kun oppleve høyrepolitikk (EU-politikk) i statlige selskaper. Hvorfor er det ikke plass til noen styrevervskandidater med en annen holdning i offentlige styrer og råd?
Markedsliberalistene har fått sitt gjennom å erobre ”makta” i offentlige virksomheter, og enkelte ledere for uante muligheter til ekstrainntekter – muligheter som ikke andre arbeidstakere får. Klasseforskjellene øker. Det viser seg gang på gang at etikk og moral for offentlige fellesskapsinteresser settes til side av disse markedsliberalistene.
Avsløringene i Norsk tipping viser hvordan det går gang på gang når demokratisk styring, kontroll og revisjon privatiseres, og makta trer inn i de mer eller mindre lukkede rom. Det er først når ”uregelmessigheter” oppdages, at må det offentlige inn med store granskningsressurser – og som da kommer som en tilleggskostnad på skattebetalernes regning.
Konklusjon:
Norske politikere (alle politiske partiavskygginger som støtter markedsliberalisme) har fått det som de vil - også innen Norsk tipping, dvs nok en statlig virksomhet. Gutte-/ jenteklubben grei, og de private får forsyne seg grovt (dvs i tråd med EU sin politikk). Den store folkemasse - må bare sitte rolig å se på – fordi velgerne ikke får andre kandidater å velge på ved Stortingsvalg enn markedsliberalister og en overvekt med kandidater med standpunktet – ja til norsk EU-medlemskap, dvs det motsatte av folkeviljen!
Mens styrevervsgrossistene og markedsliberalistene håver inn store fortjenester – fortjenester som pr verv ofte er like høye årlig - som det beløpet som ville blitt meget glade for å få ved de ulike trekningene i Norsk tipping. Pengene kanaliseres inn mot private fremfor på velledige formål! Samtidig står det haugevis med idrettsledere, som auser ut millionbeløp på spillekontrakter til private og egen organisasjon, og samtidig krever at skattebetalerne skal betale enda mer til idretten.
Slik går runddansen!
Skal etikk, moral og nøkternhet råde i Norsk tipping, eller skal markedsliberalistiske verdier styre Norsk tipping? Det er det politikerne nå må ta stilling!
Det norske folk har alltid hatt stor sans for Norsk tipping – et heleid statlig aksjeselskap, først og fremst fordi store deler overskuddet tilbakeføres til ulike velledighetsformål i samfunnet, ved siden av at mange venter på den mer eller mindre ”store overraskelsen”. Selskapet ble dannet 24.10.1946, og er underlagt statlig kontroll. Nå kan det virke om markedsliberalistene har overtatt den ”statlige kontrollen”.
Etter at markedsliberalismen trådte inn, kombinert aksjelovgivningens krav om overskudd/ utbytte, samt krav til ekspansjon/ mer fortjeneste fra eierne (staten), lå banen åpen for dannelse av datterselskaper, involvering i andre selskaper. Med det ble det etablert nye styrer i nye selskaper – og hvor styrehonorarene i et av selskapene utgjorde ca 1 million – fordelt på tre personer. Godtgjørelse som kommer i tillegg til det som de ansatte mottar fra morselskapet (Norsk tipping).
Som kandidater til styreverv på toppnivå, har alle politiske partier et par ”håndfulle” sett av styrevervsgrossister som fordeler haugevis med verv mellom seg (gutte-/jenteklubben grei). Det er ikke gitt noe menneske å ha kontroll og oversikt med så mange selskaper samtidig som mange av disse styrevervsgrossistene har – så her styres det ”autopilot” inntil noe blir oppdaget - eller går galt. Da møter de sine begrensninger – og alle andre rare unnskyldninger for at ting går galt. Felles for alle medlemmene i gutte-/jenteklubben grei, er at de må være ekstremt markedsliberalistiske, ha fokus på dramatisk store klasseforskjeller, kreve mest mulig privatisering og kanalisere offentlige penger og verdier inn fra det offentlige og over til en liten elite av private. Her er de rød-grønne like ille (nesten verre) som Høyre og Fremskrittspartiet. Arbeidstakere og velgere skal kun oppleve høyrepolitikk (EU-politikk) i statlige selskaper. Hvorfor er det ikke plass til noen styrevervskandidater med en annen holdning i offentlige styrer og råd?
Markedsliberalistene har fått sitt gjennom å erobre ”makta” i offentlige virksomheter, og enkelte ledere for uante muligheter til ekstrainntekter – muligheter som ikke andre arbeidstakere får. Klasseforskjellene øker. Det viser seg gang på gang at etikk og moral for offentlige fellesskapsinteresser settes til side av disse markedsliberalistene.
Avsløringene i Norsk tipping viser hvordan det går gang på gang når demokratisk styring, kontroll og revisjon privatiseres, og makta trer inn i de mer eller mindre lukkede rom. Det er først når ”uregelmessigheter” oppdages, at må det offentlige inn med store granskningsressurser – og som da kommer som en tilleggskostnad på skattebetalernes regning.
Konklusjon:
Norske politikere (alle politiske partiavskygginger som støtter markedsliberalisme) har fått det som de vil - også innen Norsk tipping, dvs nok en statlig virksomhet. Gutte-/ jenteklubben grei, og de private får forsyne seg grovt (dvs i tråd med EU sin politikk). Den store folkemasse - må bare sitte rolig å se på – fordi velgerne ikke får andre kandidater å velge på ved Stortingsvalg enn markedsliberalister og en overvekt med kandidater med standpunktet – ja til norsk EU-medlemskap, dvs det motsatte av folkeviljen!
Mens styrevervsgrossistene og markedsliberalistene håver inn store fortjenester – fortjenester som pr verv ofte er like høye årlig - som det beløpet som ville blitt meget glade for å få ved de ulike trekningene i Norsk tipping. Pengene kanaliseres inn mot private fremfor på velledige formål! Samtidig står det haugevis med idrettsledere, som auser ut millionbeløp på spillekontrakter til private og egen organisasjon, og samtidig krever at skattebetalerne skal betale enda mer til idretten.
Slik går runddansen!
Skal etikk, moral og nøkternhet råde i Norsk tipping, eller skal markedsliberalistiske verdier styre Norsk tipping? Det er det politikerne nå må ta stilling!
EU kaster igjen byrdene over på arbeidstakerne!
Jf en NTB-meding frykter EU at valutasamarbeidet skal bryte sammen. Begrunnelsen for en slik frykt er høyst ulik konkurranseevne i 16 av EUs 27 medlemsland som har innført EUs felles valuta euroen. I tillegg kommer EU-landenes ulike økonomiske utvikling – hvor enkelte land som Hellas, Irland, og Spania som etter hvert har pådratt seg en meget høy statsgjeld.
Hva gjør lederne i EU da, jo som alltid – det er arbeidstakerne det skal gå utover. I NTB-meldingen heter, sitat; ” EU-tjenestemenn mener ifølge Der Spiegel at fallende produktivitet og lavere konkurranseevne må få følger for lønnsoppgjørene i eurolandene. Det betyr i klartekst at de ansatte må nøye seg med «beskjedne» lønnsoppgjør”. Sitat slutt!
Arbeidstakerne er de som hele tiden skal få unngjelde!
- Hva gjør EU i forhold til svart økonomi og fri flyt av kapital – tilhørende eliten - til skatteparadiser?
- Hva gjør EU i forhold til fordelingspolitikken – med tanke på å gi arbeidstakere og trygdede økt kjøpekraft for derigjennom å øke etterspørselen – og som kunne få arbeidsledigheten ned?
På disse punktene gjør EU selvsagt lite eller ingenting.
- Hva gjorde og gjør EU i forhold til finanskrisen mht å begrense arbeidsledigheten og treffe tiltak for å få økonomien globalt på fote igjen?
- Hva gjorde EU i forhold til å begrense elitens interesser i tilknytning til klimakonferansen i København for kort tid siden?
På disse punktene viser EU ekstrem passivitet. Det viser at EU er en uegnet styringskonstruksjon på vegne av demokratiet og den samlede befolkningen. EU er en maktdemonstasjon på at EUs politikk handler utelukkende om å øke elitens ”frihet” til å undertrykke den resterende del av befolkningen. På klimaspørsmål svikter lederne befolkningen til fordel for eliten og markedsliberalismen.
USA har frem til nå vært markedsliberalismens høyborg. Nå er EU i ferd med å overgå USA en høy gang mht markedsliberalisme. I USA – og lærdommen av finanskrisen – er at markedsliberalismens friheter må begrenses, og at finansinstitusjonene må underlegges en sterkere kontroll og styring fra det offentliges side. President Barack Obama har nå tatt til orde for at offentlige myndigheter må sette tak på hvo store bankene kan få anledning til å vokse seg, og hvor stor andel av sparenes penger som kan anvendes på høyrisikoprosjekter. EU gjør ingenting.
Nei, som vanlig – det eneste det høyrestyrte EU kan oppdrive som tiltak, er å begrense fordelingspolitikken og lønningene til arbeidstakerne – mens eliten igjen skal gå fri (siden de ikke nevnes – som vanlig).
Min spådom er at EU etter hvert er på vei til ”råtne opp innenfra” om det ikke kommer nye/ andre holdninger til i styrende organer. Siste valg – med bare vel 40 % valgdeltakelse var trolig det første signalet på at det går den veien.
Hva gjør lederne i EU da, jo som alltid – det er arbeidstakerne det skal gå utover. I NTB-meldingen heter, sitat; ” EU-tjenestemenn mener ifølge Der Spiegel at fallende produktivitet og lavere konkurranseevne må få følger for lønnsoppgjørene i eurolandene. Det betyr i klartekst at de ansatte må nøye seg med «beskjedne» lønnsoppgjør”. Sitat slutt!
Arbeidstakerne er de som hele tiden skal få unngjelde!
- Hva gjør EU i forhold til svart økonomi og fri flyt av kapital – tilhørende eliten - til skatteparadiser?
- Hva gjør EU i forhold til fordelingspolitikken – med tanke på å gi arbeidstakere og trygdede økt kjøpekraft for derigjennom å øke etterspørselen – og som kunne få arbeidsledigheten ned?
På disse punktene gjør EU selvsagt lite eller ingenting.
- Hva gjorde og gjør EU i forhold til finanskrisen mht å begrense arbeidsledigheten og treffe tiltak for å få økonomien globalt på fote igjen?
- Hva gjorde EU i forhold til å begrense elitens interesser i tilknytning til klimakonferansen i København for kort tid siden?
På disse punktene viser EU ekstrem passivitet. Det viser at EU er en uegnet styringskonstruksjon på vegne av demokratiet og den samlede befolkningen. EU er en maktdemonstasjon på at EUs politikk handler utelukkende om å øke elitens ”frihet” til å undertrykke den resterende del av befolkningen. På klimaspørsmål svikter lederne befolkningen til fordel for eliten og markedsliberalismen.
USA har frem til nå vært markedsliberalismens høyborg. Nå er EU i ferd med å overgå USA en høy gang mht markedsliberalisme. I USA – og lærdommen av finanskrisen – er at markedsliberalismens friheter må begrenses, og at finansinstitusjonene må underlegges en sterkere kontroll og styring fra det offentliges side. President Barack Obama har nå tatt til orde for at offentlige myndigheter må sette tak på hvo store bankene kan få anledning til å vokse seg, og hvor stor andel av sparenes penger som kan anvendes på høyrisikoprosjekter. EU gjør ingenting.
Nei, som vanlig – det eneste det høyrestyrte EU kan oppdrive som tiltak, er å begrense fordelingspolitikken og lønningene til arbeidstakerne – mens eliten igjen skal gå fri (siden de ikke nevnes – som vanlig).
Min spådom er at EU etter hvert er på vei til ”råtne opp innenfra” om det ikke kommer nye/ andre holdninger til i styrende organer. Siste valg – med bare vel 40 % valgdeltakelse var trolig det første signalet på at det går den veien.
søndag 17. januar 2010
Norge trenger en demokratireform!
Utviklingen og innholdet i demokratiet synes i altfor stor grad å være forbeholdt høyt utdannede og eliten, dvs folk som kan bestemme over egen arbeidstid og egne aktiviteter. Det er de som har tid, overskudd, og muligheter til å delta aktivt i de politiske partiene og partilagene. Det er disse som får anledning til å gjøre seg bemerket, og dermed påvirke til å bli nominert i partiledelse, og som kandidater til valglister ved kommune-, fylkes- og Stortingsvalget.
Et mer døgnåpent samfunn, gjør at arbeidstakere med midlere og lavere formalkompetanse, i veldig stor grad må være på jobb mens partilagene har sine medlemsmøter eller har andre aktiviteter hvor det er muligheter til å gjøre seg bemerket – og dermed påvirke til å bli nominert i partiledelse, og som kandidater til valglister ved kommune-, fylkes- og Stortingsvalget. Et mer åpnere samfunn er en viktig utstøtingsmekanisme av arbeidstakere til å kunne delta i demokratiske beslutningsprosesser.
Et mer døgnåpent samfunn, gjør at arbeidstakere med midlere og lavere formalkompetanse, i veldig stor grad må være på jobb mens fagforeningene har medlemsmøter og annen aktivitet. Mange får ikke delta i viktige medbestemmelses- og medinnflytelsesorganer i egen bedrift. Vi har fått et kraftig underskudd på bedriftsdemokrati. I tillegg sørger de høyt utdannede/ eliten for lav grunnbemanning i virksomhetene, stoppeklokkeovervåkning, høye prestasjonsmål, som forhindrer at arbeidstakere med midlere og lavere formalkompetanse får opplæring, kurs og andre skoleringsmuligheter. De høyt utdannede og eliten ønsker seg et todelt arbeidsliv, og større forskjeller mellom folk.
Resultatet er at det i altfor stor grad bare de som har egeninteresse/ og er opptatt av markedsliberalisme, ja til EU-medlemskap (New Public Management) som har anledning til å delta i demokratiske politiske prosesser. Det vil si personer som dermed er for sosial dumping, svekkelse av trygde- og stønadsordninger, og andre forhold i velferdssamfunnet. Dermed er det oppstått en kraftig ubalanse i representasjon fra ulike befolkningsgrupper i styre og stell.
Hva er bildet i den nasjonale styringen av landet i dag?
- Hvor mange arbeidstakere med midlere eller lavere formalkompetanse er rekruttert til å jobbe i fagdepartementene i dag?
- Hvor mange arbeidstakere med midlere eller lavere formalkompetanse er rekruttert til de ulike/ mange utvalgene som jobber med offentlige utredninger?
- Hvor mange arbeidstakere er det som er rekruttert til lobbyvirksomhet slik eliten gjør – og hvor mange arbeidstakere har økonomi til slik lobbyvirksomhet?
- Hvor mange arbeidstakere – med arbeiderbakgrunn – er det blant regjeringens rådgivere?
- Hvor mange arbeidstakere – med arbeiderbakgrunn – er det blant statssekretærene i regjeringen?
- Hvor mange arbeidstakere – med arbeiderbakgrunn – er det blant statsrådene i regjeringen?
- Hvor stor andel er det av arbeidstakere – med arbeiderbakgrunn – som deltar i aktualitetsprogram i radio/ fjernsynsprogram? Og hvorfor er LO så underrepresentert i denne sammenheng – som representerer både de med høyere utdanning, og de med midlere og lavere formalkompetanse?
Når du finner svaret på det som nevnt ovenfor, tror jeg de fleste vil se at det er en ubalanse her – og slik er det uavhengig av om det er borgerlig eller sosialdemokratisk regjering.
Mitt spørsmål er;
Hvor blir det av erfaringskompetansen og behovene arbeidstakernes/ folks hverdag i de offentlige utredningene?
Jeg mener at i et demokratisk samfunn må det være rom og plass for et større mangfold i demokrati- og beslutningsprosesser. Det betyr at det må være plass til høyt utdannede og de med lavere utdannelse (men som har masse erfaringskompetanse).
Jeg mener det er blitt et samfunnsproblem når bestemte utdanningsgrupper/ nettverk sitter på alle sidene av bordet – og ensidig fremmer høyrepolitikk – også når demokratiet har valgt en sosialdemokratisk regjering. Samtidig som det er stor underrepresentasjon av arbeidstakergrupper, trygdede m.fl.
Norge trenger en inkluderende demokratireform – det bør være et viktig krav i 2010! Vi trenger en bedre balanse både kjønnsmessig, aldersmessig og yrkesmessig ved kommune- og fylkesingsvalget i 2011.
Et mer døgnåpent samfunn, gjør at arbeidstakere med midlere og lavere formalkompetanse, i veldig stor grad må være på jobb mens partilagene har sine medlemsmøter eller har andre aktiviteter hvor det er muligheter til å gjøre seg bemerket – og dermed påvirke til å bli nominert i partiledelse, og som kandidater til valglister ved kommune-, fylkes- og Stortingsvalget. Et mer åpnere samfunn er en viktig utstøtingsmekanisme av arbeidstakere til å kunne delta i demokratiske beslutningsprosesser.
Et mer døgnåpent samfunn, gjør at arbeidstakere med midlere og lavere formalkompetanse, i veldig stor grad må være på jobb mens fagforeningene har medlemsmøter og annen aktivitet. Mange får ikke delta i viktige medbestemmelses- og medinnflytelsesorganer i egen bedrift. Vi har fått et kraftig underskudd på bedriftsdemokrati. I tillegg sørger de høyt utdannede/ eliten for lav grunnbemanning i virksomhetene, stoppeklokkeovervåkning, høye prestasjonsmål, som forhindrer at arbeidstakere med midlere og lavere formalkompetanse får opplæring, kurs og andre skoleringsmuligheter. De høyt utdannede og eliten ønsker seg et todelt arbeidsliv, og større forskjeller mellom folk.
Resultatet er at det i altfor stor grad bare de som har egeninteresse/ og er opptatt av markedsliberalisme, ja til EU-medlemskap (New Public Management) som har anledning til å delta i demokratiske politiske prosesser. Det vil si personer som dermed er for sosial dumping, svekkelse av trygde- og stønadsordninger, og andre forhold i velferdssamfunnet. Dermed er det oppstått en kraftig ubalanse i representasjon fra ulike befolkningsgrupper i styre og stell.
Hva er bildet i den nasjonale styringen av landet i dag?
- Hvor mange arbeidstakere med midlere eller lavere formalkompetanse er rekruttert til å jobbe i fagdepartementene i dag?
- Hvor mange arbeidstakere med midlere eller lavere formalkompetanse er rekruttert til de ulike/ mange utvalgene som jobber med offentlige utredninger?
- Hvor mange arbeidstakere er det som er rekruttert til lobbyvirksomhet slik eliten gjør – og hvor mange arbeidstakere har økonomi til slik lobbyvirksomhet?
- Hvor mange arbeidstakere – med arbeiderbakgrunn – er det blant regjeringens rådgivere?
- Hvor mange arbeidstakere – med arbeiderbakgrunn – er det blant statssekretærene i regjeringen?
- Hvor mange arbeidstakere – med arbeiderbakgrunn – er det blant statsrådene i regjeringen?
- Hvor stor andel er det av arbeidstakere – med arbeiderbakgrunn – som deltar i aktualitetsprogram i radio/ fjernsynsprogram? Og hvorfor er LO så underrepresentert i denne sammenheng – som representerer både de med høyere utdanning, og de med midlere og lavere formalkompetanse?
Når du finner svaret på det som nevnt ovenfor, tror jeg de fleste vil se at det er en ubalanse her – og slik er det uavhengig av om det er borgerlig eller sosialdemokratisk regjering.
Mitt spørsmål er;
Hvor blir det av erfaringskompetansen og behovene arbeidstakernes/ folks hverdag i de offentlige utredningene?
Jeg mener at i et demokratisk samfunn må det være rom og plass for et større mangfold i demokrati- og beslutningsprosesser. Det betyr at det må være plass til høyt utdannede og de med lavere utdannelse (men som har masse erfaringskompetanse).
Jeg mener det er blitt et samfunnsproblem når bestemte utdanningsgrupper/ nettverk sitter på alle sidene av bordet – og ensidig fremmer høyrepolitikk – også når demokratiet har valgt en sosialdemokratisk regjering. Samtidig som det er stor underrepresentasjon av arbeidstakergrupper, trygdede m.fl.
Norge trenger en inkluderende demokratireform – det bør være et viktig krav i 2010! Vi trenger en bedre balanse både kjønnsmessig, aldersmessig og yrkesmessig ved kommune- og fylkesingsvalget i 2011.
Har BI fått for stor makt i samfunnet?
Har BI fått for stor makt i det norske samfunnet?
Markedsliberalismen og New Public Management-tenkningen står helt sentralt innenfor aktiviteten til BI. BI er også en institusjon som rekrutterer til andre selskaper og institusjoner. Det innebærer at det samme tankegodset, den samme ”forskningen”, den samme vennekretsen og de samme miljøene som BI står i spissen for setter dagsorden for hvordan Norge skal utvikle seg.
Heldigvis er det slik at mange høyt utdannede, og enkelte innen eliten, ikke har glemt historien og fortiden – og utviser til tider stor grad av solidaritet, omtanke for andre, og respekt for demokratiet og fellesskapets verdier. Det er flott – de ser verdien av fellesskapet, fellesskapets interesser og demokratiets betydning! Det er av uvurderlig stor betydning for utviklingen av sosialdemokratiet!
a)
Markedsliberalismen og New Public Management har som hovedformål å lage et elitesamfunn, og hvor den overordnede målsetting er å redusere demokratisk politisk makt, og overføre fellesskapets verdier over til eliten. Det gjøres gjennom privatisering, ulike kvotesystemer (som bare de aller rikeste kan ta del i), monopolisering, AS-ifisering mv. Det betyr at demokratisk politisk styring, kontroll og revisjon overføres til private, dvs til personer og virksomheter (som ofte styres av grådighetskulturer), og som har helt andre etiske og moralske standarder enn hva det offentlige står for. I EU og andre land har det blitt innført et system med ”offentlige – privat samarbeid (OPS). Det betyr at private forestår finansiering, utbygging og vedlikehold – sistnevnte på åremål, og hvor det offentlige kjøper denne infrastrukturen tilbake for ”blodpenger” (til private). Et slikt system forgjelder fremtidens skattebetalere, og hvor eliten selvsagt har kontraktfestet at de skal ha pengene sine først – før samfunnet finansierer velferdstiltak til fellesskapet som for eksempel helse og omsorg, skoler, samferdsel osv osv. Markedsliberalistene vil på denne måten demontere velferdsstaten.
b)
BIs ledelsesfilosofi består også å innføre et todelt arbeidsliv. Et for eliten og de med høyere formalkompetanse – som skal være sikret gode lederlønninger, frynsegoder (fri bil, telefon, aviser osv), pensjons- og forsikringsordninger, bonusavtaler, opsjonsavtaler, sluttavtaler osv osv. Mens arbeidstakere, dvs de med lavere og midlere formalkompetanse, skal konstant utsettes for sosial dumping, midlertidige arbeidskontrakter, lave stillingsbrøker, dårlig stillingsvern osv osv. Systemet innebærer også muligheter for å kunne utstøte syke, eldre og funksjonshemmede (de som ikke er ”lønnsomme” ut av arbeidslivet). I tillegg er velferdssystemene som arbeidstakere og trygdede nyter godt av, alltid ansett som for kostbare og dyre – så markedsliberalistenes krav er at det må kuttes i disse ordningene. Kort og godt – markedsliberalistene vil innføre en ny underklasse uten økonomiske muligheter til å delta i allmenne interesser tilpasset eliten/ høyt utdannede. Ved Stortingsvalget i 2005 og 2009 sa norske velgere nei til denne utviklingen – og det klart og tydelig, men blir det demokratiske flertallet hørt?
c)
Når regjeringen skal rekruttere folk til styrer og verv og lederstillinger i helt eller delvis eide offentlige virksomheter, så hentes det så godt som alltid inn folk som står for de samme holdninger, verdier og høyrepolitiske standpunktene som det BI står for – og ofte blir de samme personene rekruttert av folk med bakgrunn fra BI.
d)
Det samme synes å gjelde når man skal sette i sammen arbeidsgrupper som skal forestå offentlige utredninger o.l, så synes majoriteten av utvalgsmedlemmene å være rekruttert fra miljøer som støtter markedsliberalismen og New Public Management fullt ut – dvs den samme politikken som den Høyre og Fremskrittspartiet står for – og som nevnte partier også offisielt står for (dermed vet vi også hva disse partiene også står for). Det mener jeg farger mye av innholdet i en del utreninger.
Det at forholdene nevnt under a, b, c og d har fått så sterk dominans i utviklingen av Norge, gjør at velgerne ofte har store vansker med å se forskjellen på om vi har en sosialistisk eller borgerlig regjering. Mye blir veldig likt for velgerne – og ikke minst ovenfor folk på grunnplanet.
Min opplevelse er at BI ofte sitter på alle sider av bordet. Først bidrar BI til å sette dagsorden, BI slipper lett til ovenfor medier, myndigheter og publikasjoner, og BI settes ofte til å evaluere offentlige prosesser og omstillinger.
Når dagsorden settes for nye offentlige omstillinger, så er forslagene full av skrivebordsteorier som de aller fleste ser på forhånd at ikke vil fungere, men av en eller annen grunn biter Stortingsflertallet på agnet – og omstillingene blir realisert. Men ingen ansatte tør å protestere, for alle mellomledere er mer eller mindre bare ”ja-mennesker”. De tør ikke annet – for den minste negative kommentar stopper all fremtidige karriere. Det innebærer at viktig informasjon kommer aldri frem til beslutningssystemene. Evalueringsrapportene (analysene) som kommer fra BI anvendes til enda mer frislipp, og det å få enda mer makta vekk fra politikerne og demokratiet. Aldri innrømmer BI at deres teorier slår feil – eller at de tar selvkritikk, og enda mindre til større involvering av ”folket på gulvet”.
Når jeg nylig hørte på en representant fra BI delta på et debattprogram i NRK om problemene med jernbanedrift i Norge ble jeg skremt. Hun fikk utbasunere om at bare ”konkurranse” får fritt spillerom, så er alle problemer løst. Enda verre er det at verken programlederen, ledelsen fra jernbaneselskapene eller politikerne tok til motmæle mot alt det røret som kom fra BI-representanten. Men det er vel trolig BI-utredningene disse støtter seg til som grunnlag for all oppsplittingen innenfor jernbanedriften. Problemene jernbanen sliter med i dag er nettopp oppsplittingen og at det ikke er mulig så se helheten for hva som må til for få en god jernbanesamferdsel i Norge.
Ikke nok med det, så har man innhentet statsråd med sterke tilknytninger til BI – det gjør meg ennå mer bekymret! Jeg er av den oppfatning at BI har fått bekymringsfullt mye makt i det norske samfunnet – sammen med tankesmia Civita.
Markedsliberalismen og New Public Management-tenkningen står helt sentralt innenfor aktiviteten til BI. BI er også en institusjon som rekrutterer til andre selskaper og institusjoner. Det innebærer at det samme tankegodset, den samme ”forskningen”, den samme vennekretsen og de samme miljøene som BI står i spissen for setter dagsorden for hvordan Norge skal utvikle seg.
Heldigvis er det slik at mange høyt utdannede, og enkelte innen eliten, ikke har glemt historien og fortiden – og utviser til tider stor grad av solidaritet, omtanke for andre, og respekt for demokratiet og fellesskapets verdier. Det er flott – de ser verdien av fellesskapet, fellesskapets interesser og demokratiets betydning! Det er av uvurderlig stor betydning for utviklingen av sosialdemokratiet!
a)
Markedsliberalismen og New Public Management har som hovedformål å lage et elitesamfunn, og hvor den overordnede målsetting er å redusere demokratisk politisk makt, og overføre fellesskapets verdier over til eliten. Det gjøres gjennom privatisering, ulike kvotesystemer (som bare de aller rikeste kan ta del i), monopolisering, AS-ifisering mv. Det betyr at demokratisk politisk styring, kontroll og revisjon overføres til private, dvs til personer og virksomheter (som ofte styres av grådighetskulturer), og som har helt andre etiske og moralske standarder enn hva det offentlige står for. I EU og andre land har det blitt innført et system med ”offentlige – privat samarbeid (OPS). Det betyr at private forestår finansiering, utbygging og vedlikehold – sistnevnte på åremål, og hvor det offentlige kjøper denne infrastrukturen tilbake for ”blodpenger” (til private). Et slikt system forgjelder fremtidens skattebetalere, og hvor eliten selvsagt har kontraktfestet at de skal ha pengene sine først – før samfunnet finansierer velferdstiltak til fellesskapet som for eksempel helse og omsorg, skoler, samferdsel osv osv. Markedsliberalistene vil på denne måten demontere velferdsstaten.
b)
BIs ledelsesfilosofi består også å innføre et todelt arbeidsliv. Et for eliten og de med høyere formalkompetanse – som skal være sikret gode lederlønninger, frynsegoder (fri bil, telefon, aviser osv), pensjons- og forsikringsordninger, bonusavtaler, opsjonsavtaler, sluttavtaler osv osv. Mens arbeidstakere, dvs de med lavere og midlere formalkompetanse, skal konstant utsettes for sosial dumping, midlertidige arbeidskontrakter, lave stillingsbrøker, dårlig stillingsvern osv osv. Systemet innebærer også muligheter for å kunne utstøte syke, eldre og funksjonshemmede (de som ikke er ”lønnsomme” ut av arbeidslivet). I tillegg er velferdssystemene som arbeidstakere og trygdede nyter godt av, alltid ansett som for kostbare og dyre – så markedsliberalistenes krav er at det må kuttes i disse ordningene. Kort og godt – markedsliberalistene vil innføre en ny underklasse uten økonomiske muligheter til å delta i allmenne interesser tilpasset eliten/ høyt utdannede. Ved Stortingsvalget i 2005 og 2009 sa norske velgere nei til denne utviklingen – og det klart og tydelig, men blir det demokratiske flertallet hørt?
c)
Når regjeringen skal rekruttere folk til styrer og verv og lederstillinger i helt eller delvis eide offentlige virksomheter, så hentes det så godt som alltid inn folk som står for de samme holdninger, verdier og høyrepolitiske standpunktene som det BI står for – og ofte blir de samme personene rekruttert av folk med bakgrunn fra BI.
d)
Det samme synes å gjelde når man skal sette i sammen arbeidsgrupper som skal forestå offentlige utredninger o.l, så synes majoriteten av utvalgsmedlemmene å være rekruttert fra miljøer som støtter markedsliberalismen og New Public Management fullt ut – dvs den samme politikken som den Høyre og Fremskrittspartiet står for – og som nevnte partier også offisielt står for (dermed vet vi også hva disse partiene også står for). Det mener jeg farger mye av innholdet i en del utreninger.
Det at forholdene nevnt under a, b, c og d har fått så sterk dominans i utviklingen av Norge, gjør at velgerne ofte har store vansker med å se forskjellen på om vi har en sosialistisk eller borgerlig regjering. Mye blir veldig likt for velgerne – og ikke minst ovenfor folk på grunnplanet.
Min opplevelse er at BI ofte sitter på alle sider av bordet. Først bidrar BI til å sette dagsorden, BI slipper lett til ovenfor medier, myndigheter og publikasjoner, og BI settes ofte til å evaluere offentlige prosesser og omstillinger.
Når dagsorden settes for nye offentlige omstillinger, så er forslagene full av skrivebordsteorier som de aller fleste ser på forhånd at ikke vil fungere, men av en eller annen grunn biter Stortingsflertallet på agnet – og omstillingene blir realisert. Men ingen ansatte tør å protestere, for alle mellomledere er mer eller mindre bare ”ja-mennesker”. De tør ikke annet – for den minste negative kommentar stopper all fremtidige karriere. Det innebærer at viktig informasjon kommer aldri frem til beslutningssystemene. Evalueringsrapportene (analysene) som kommer fra BI anvendes til enda mer frislipp, og det å få enda mer makta vekk fra politikerne og demokratiet. Aldri innrømmer BI at deres teorier slår feil – eller at de tar selvkritikk, og enda mindre til større involvering av ”folket på gulvet”.
Når jeg nylig hørte på en representant fra BI delta på et debattprogram i NRK om problemene med jernbanedrift i Norge ble jeg skremt. Hun fikk utbasunere om at bare ”konkurranse” får fritt spillerom, så er alle problemer løst. Enda verre er det at verken programlederen, ledelsen fra jernbaneselskapene eller politikerne tok til motmæle mot alt det røret som kom fra BI-representanten. Men det er vel trolig BI-utredningene disse støtter seg til som grunnlag for all oppsplittingen innenfor jernbanedriften. Problemene jernbanen sliter med i dag er nettopp oppsplittingen og at det ikke er mulig så se helheten for hva som må til for få en god jernbanesamferdsel i Norge.
Ikke nok med det, så har man innhentet statsråd med sterke tilknytninger til BI – det gjør meg ennå mer bekymret! Jeg er av den oppfatning at BI har fått bekymringsfullt mye makt i det norske samfunnet – sammen med tankesmia Civita.
Begynner virkeligheten å synke inn i Fremskrittspartiet?
Begynner virkeligheten å synke inn i Fremskrittspartiet? I disse dager har ”menneskeskapt” forurensning utløst alarm i Bergen – og store forurensningsverdier i mange andre byer, med påfølgende innføring av ”restriksjoner” på bilkjøring, ”stenging” av parkeringsplasser, og bruk av oddetall/ partall-system for hvem som kunnet bruke ”privatbilen” mv.
Hvor er den alltid ”sjokkerte” leder av Fremskrittspartiet og hennes støttespillere? Normalt skulle vi nå hørt ”sjokkerende” utsagn (hylekor) om noe slikt som at:
- Forurensing er ikke menneskeskapt og at det offentlige farer med ”usannheter” – med henvisning til noen forskningsrapporter som sannsynligvis er betalt av oljeselskaper og den markedsliberalistiske grådige eliten.
- At det er uhørt at ”det offentlige” griper inn i ”private” folks affærer og bilbruken – hvilket setter begrensninger på den enkeltes ”frihet”.
- At slik inngripen fra det offentlige er en overlevning fra ”sovjetstaten”.
- At når folk betaler ”bompengeavgifter” og andre ”avgifter” så må i hvert fall folk få ”frihet” til å bestemme hva de selv vil gjøre – fjern ”restriksjonene”.
- At det offentlige ”stenger” parkeringsplasser, som i stor grad eies av det offentlige – men hvor ”private” står for innkrevningen, viser hvordan det offentlige griper inn i det ”private” næringsliv
- At det offentliges begrensninger på bilbruken går ut over det ”private” næringsliv og setter arbeidsplasser i fare osv, osv.
Ikke et pip har vi hørt fra Fremskrittspartiet denne gangen. Og ikke kan de legge skylden for problemene over på de rød-grønne heller (Bergen er borgerlig styrt). Det er bare nesten ikke til å tro – har virkeligheten etter hvert begynt å innhente Fremskrittspartiet også? Verden slutter visst aldri med å overraske!
Hvor er den alltid ”sjokkerte” leder av Fremskrittspartiet og hennes støttespillere? Normalt skulle vi nå hørt ”sjokkerende” utsagn (hylekor) om noe slikt som at:
- Forurensing er ikke menneskeskapt og at det offentlige farer med ”usannheter” – med henvisning til noen forskningsrapporter som sannsynligvis er betalt av oljeselskaper og den markedsliberalistiske grådige eliten.
- At det er uhørt at ”det offentlige” griper inn i ”private” folks affærer og bilbruken – hvilket setter begrensninger på den enkeltes ”frihet”.
- At slik inngripen fra det offentlige er en overlevning fra ”sovjetstaten”.
- At når folk betaler ”bompengeavgifter” og andre ”avgifter” så må i hvert fall folk få ”frihet” til å bestemme hva de selv vil gjøre – fjern ”restriksjonene”.
- At det offentlige ”stenger” parkeringsplasser, som i stor grad eies av det offentlige – men hvor ”private” står for innkrevningen, viser hvordan det offentlige griper inn i det ”private” næringsliv
- At det offentliges begrensninger på bilbruken går ut over det ”private” næringsliv og setter arbeidsplasser i fare osv, osv.
Ikke et pip har vi hørt fra Fremskrittspartiet denne gangen. Og ikke kan de legge skylden for problemene over på de rød-grønne heller (Bergen er borgerlig styrt). Det er bare nesten ikke til å tro – har virkeligheten etter hvert begynt å innhente Fremskrittspartiet også? Verden slutter visst aldri med å overraske!
lørdag 16. januar 2010
Markedsliberalisme i prakis?
Generelt er det slik at en av markedsliberalismens grunnpilarer er ledelse og markedsbaserte lønnssystemer. Ofte innebærer slike ordninger med markedsbaserte lønninger, og bonusordninger knyttet til resultatansvar, stor grad av passivitet i forhold til pålagt ansvar for helse, miljø og sikkerhet - for det utløser kostnader som kan få konsekvenser for størrelsen på bonusordningene og resultatlønn.
Kan det være slike forhold som ligger til grunn for oppslaget på Agderposten.no i dag 16.10.2010, sitat:
Kastet av buss før kontroll
En sjåfør i Nettbuss er suspendert etter at han kastet en rekke skoleelever av en overfylt skolebuss fordi han fryktet for lappen i en UP-kontroll.
– Bussen var gnu full da den kjørte fra skolen torsdag ettermiddag. Vi kjørte fra Dahlske og ut på E18 mot Vik og Fevik, forteller Nadia Buer Haugen og Oda Kragset i et tosiders oppslag i Agderpostens papiravis i dag.
De er begge elever ved Dahlske og kjører daglig med skolebussen mellom Grimstad og Arendal.
Sjåføren fikk en telefon, og flere av elevene hørte at han ble tipset om en politikontroll på Moy Moner. Noen mener han snakket uten handsfree.
Sjåføren stoppet bussen mellom to holdeplasser. Flere ble bedt om å gå av.
– Sjåføren sa han kunne miste sertifikatet dersom bussen ble stoppet og kontrollert med så mange passasjerer, sier de to elevene.
– Torsdag 14. januar telte vi 77 elever/passasjerer på skolebussen mellom Grimstad og Fevik. Den overfylte bussen kjører altså på motorveien mellom de to byene med 25 ungdommer stående i midtgangen. Dette er utenfor alle forskrifter, og det er farlig. Vi mener dette viser at det trengs flere busser og et bedre busstilbud til elevene, skriver elevrådet i en e-post til Agderposten.
Administrerende direktør i Nettbuss Sør, Anders Roger Øynes, sier til Agderposten at selskapet nå vil se på dette, og at sjåføren er suspendert.
I Agderposten i dag uttaler både direktøren, foreldre, lærere og rektor seg kritisk om det de kaller en alvorlig episode.
Sitat slutt.
Kommentar;
Jf oppslaget virker dette til å være en typisk sak med New Public Management og markedsliberalistisk tenkning og ledere som ikke tar ansvar. Når (i dette tilfellet) bussjåføren ulovlig kjører med overfylte busser, så sier ikke ledelsen noen ting. Og ledelsen sitter til en hver tid med passasjertellinger som viser snittbelegget på de ulike avgangene - uten å foreta seg noe - i dette tilfellet sette opp ekstra buss (for det generer kostnader). Her er det elevrådet som viser seg å være de som tar ansvar jf avisartikkelen. Når bussjåføren tar ansvar og gjør jobben sin (i dette tilfellet i frykt for å miste sertifikat/ jobben av tilsynsmyndighetene) - så blir han suspendert.
Et annet spørsmål er; Hvor har ledelsen og verneombudet vært hen - de burde for lengst ha stanset en slik situasjon dersom normaltilstanden er overfylte busser?
Sørg for å ansette ansvarlige ledere som til en hver tid setter ansvar og sikkerhet foran personlige bonusordninger og "resultatansvar" som genererer personlige lønnsfordeler og lignende, gjennom å gamble på passasjerenes sikkerhet og "lydige" medarbeidere. Sikkerhet er og blir et ledelsesansvar - kanskje det burde vært ledelsen som skulle vært suspendert??? Det betyr at man må avvikle kaste markedsliberalistiske lønnssystemer/ arbeidskontrakter som generelt kan forringe sikkerheten til arbeidstakere og kunder.
Det å snakke i mobiltelefon uten handsfree – dersom det er slik, er selvsagt ikke bra. Normalt er slike forseelser gjenstand for bøtelegging – ikke suspensjon. Men i et forsøk fra ledelsen på å redde eget skinn og passivitet over langt tid, så skal de vel forsøke å vise handlekraft ved å la alle egne forsømmelser ramme "den som sitter nederst ved bordet".
Kan det være slike forhold som ligger til grunn for oppslaget på Agderposten.no i dag 16.10.2010, sitat:
Kastet av buss før kontroll
En sjåfør i Nettbuss er suspendert etter at han kastet en rekke skoleelever av en overfylt skolebuss fordi han fryktet for lappen i en UP-kontroll.
– Bussen var gnu full da den kjørte fra skolen torsdag ettermiddag. Vi kjørte fra Dahlske og ut på E18 mot Vik og Fevik, forteller Nadia Buer Haugen og Oda Kragset i et tosiders oppslag i Agderpostens papiravis i dag.
De er begge elever ved Dahlske og kjører daglig med skolebussen mellom Grimstad og Arendal.
Sjåføren fikk en telefon, og flere av elevene hørte at han ble tipset om en politikontroll på Moy Moner. Noen mener han snakket uten handsfree.
Sjåføren stoppet bussen mellom to holdeplasser. Flere ble bedt om å gå av.
– Sjåføren sa han kunne miste sertifikatet dersom bussen ble stoppet og kontrollert med så mange passasjerer, sier de to elevene.
– Torsdag 14. januar telte vi 77 elever/passasjerer på skolebussen mellom Grimstad og Fevik. Den overfylte bussen kjører altså på motorveien mellom de to byene med 25 ungdommer stående i midtgangen. Dette er utenfor alle forskrifter, og det er farlig. Vi mener dette viser at det trengs flere busser og et bedre busstilbud til elevene, skriver elevrådet i en e-post til Agderposten.
Administrerende direktør i Nettbuss Sør, Anders Roger Øynes, sier til Agderposten at selskapet nå vil se på dette, og at sjåføren er suspendert.
I Agderposten i dag uttaler både direktøren, foreldre, lærere og rektor seg kritisk om det de kaller en alvorlig episode.
Sitat slutt.
Kommentar;
Jf oppslaget virker dette til å være en typisk sak med New Public Management og markedsliberalistisk tenkning og ledere som ikke tar ansvar. Når (i dette tilfellet) bussjåføren ulovlig kjører med overfylte busser, så sier ikke ledelsen noen ting. Og ledelsen sitter til en hver tid med passasjertellinger som viser snittbelegget på de ulike avgangene - uten å foreta seg noe - i dette tilfellet sette opp ekstra buss (for det generer kostnader). Her er det elevrådet som viser seg å være de som tar ansvar jf avisartikkelen. Når bussjåføren tar ansvar og gjør jobben sin (i dette tilfellet i frykt for å miste sertifikat/ jobben av tilsynsmyndighetene) - så blir han suspendert.
Et annet spørsmål er; Hvor har ledelsen og verneombudet vært hen - de burde for lengst ha stanset en slik situasjon dersom normaltilstanden er overfylte busser?
Sørg for å ansette ansvarlige ledere som til en hver tid setter ansvar og sikkerhet foran personlige bonusordninger og "resultatansvar" som genererer personlige lønnsfordeler og lignende, gjennom å gamble på passasjerenes sikkerhet og "lydige" medarbeidere. Sikkerhet er og blir et ledelsesansvar - kanskje det burde vært ledelsen som skulle vært suspendert??? Det betyr at man må avvikle kaste markedsliberalistiske lønnssystemer/ arbeidskontrakter som generelt kan forringe sikkerheten til arbeidstakere og kunder.
Det å snakke i mobiltelefon uten handsfree – dersom det er slik, er selvsagt ikke bra. Normalt er slike forseelser gjenstand for bøtelegging – ikke suspensjon. Men i et forsøk fra ledelsen på å redde eget skinn og passivitet over langt tid, så skal de vel forsøke å vise handlekraft ved å la alle egne forsømmelser ramme "den som sitter nederst ved bordet".
fredag 15. januar 2010
Ad NRKs debatt om jernbanepolitikk!
NSB-debatten
På NRK, torsdag den 14.01.2010, ble det gjennomført en debatt omkring NSB/Jernbaneverket og manglende regularitet, og hvor representanter fra blant annet regjering, Storting, jernbaneselskapenes ledelse, opposisjon m.fl. deltok.
Innledningsvis vil jeg påpeke at debatten gav få eller ingen svar på jernbanens problemer utover hva man har hørt før. Debatten var uten visjoner fra de ansvarlige, og de ansvarlige fremhevet hele veien at det er så mange komplikasjoner med å forbedre jernbanesystemet – at man egentlig kan fortsette med det samme kaoset som har vært siden forvaltningsbedriften NSB ble rammet av markedsliberalisme. Dvs da NSB i 1996 ble omdannet til BA-selskap, og hvor man skilte ut Jernbaneverket fra NSB som eget selskap. Og enda verre er det blitt etter at NSB i 2002 ble omdannet til AS.
Det som skremte meg mest under NRK-debatten var representanten fra BI! At ingen tok til motmæle ovenfor henne var, og er, og blir en skandale! Er meningene fra BI et vernet område?
Min opplevelse av BI, kan kort beskrives slik;
BI er EUs forlengede arm i Norge, og baserer all sin tekning på markedsliberalisme og New Public Management, dvs at BI står i bresjen for å overføre demokratisk makt fra politikere over til eliten. Herunder å kanalisere og binde innkomne skatter og avgifter (fra de som redelig betaler sin skatt) til eliten og elitens selskaper. Alt de foretar seg er ren høyrepolitikk.
Hvordan jobber BI?
Det kan virke som om de griper fatt i en sak innen det offentlige som har fått negativ omtale. Deretter spinner BI på saken bygd på forventningenes misnøye.
Det første BI gjør er å skissere planer/ utredninger ovenfor politiske beslutningsmiljøer på ”smarte løsninger” (markedsbaserte sådanne). EU-fikserte politikere hopper på slike BI-løsninger, og påtvinger senere folket slike høyrepolitiske løsninger. Gang på gang ser vi at det går galt med disse markedsbaserte løsningene, og virksomhetene må etter kort tid begynne å omorganisere igjen. Da er det ytterligere privatisering og konkurranse som er den eneste løsningen BI er i stand til presentere. Med markedsliberalisme, oppsplitting av selskaper, AS-ifisering mv, ser vi at enda mer av ansvarspulverisering, samt at det fremmes forslag om å overføre enda mer demokratisk makt fra det offentlige over til de private – og til mer eller mindre lukkede rom.
Statsminister Jens Stoltenberg har uttrykt at han ikke er spesielt for ordninger med New Public Management-løsninger (sagt på en konferanse på Gol), likevel henter han inn en ny statsråd som arbeidsminister - med sterke tilknytninger til BI. Det er derfor grunnlag for å reise spørsmål om den nye statsråden er habil i spørsmål knyttet til saker som omhandler markedsliberalisme og New Public Management med sin bakgrunn?
Så tilbake til BI-representantens utsagn NRK-debatten, og det forhold at vedkommende mente at bare NSB og Jernbaneverket får mer ”konkurranse”, så vil alle problemene løse seg (standardsvar på alt fra BI er jo privatisering og konkurranse). Det vitner om total mangel på basiskompetanse om jernbanedrift, og hvilke muligheter man har i Norge - med bare 4,7 mill innbyggere, og med den topografien vi har i dette landet. Konkurranse er ikke svaret – spørsmålet er; Hva må gjøres for å få togene i rute igjen!
Hva kjennetegner holdningene og konklusjonen til BI?
Det ene er;
Når BI går inn og analyserer et offentlig system - som enten har vært under omorganisering/ omstilling, eller at ansatte/ publikum ikke er tilfredse men produktene som leveres - som følge av de omstillingene som har funnet sted, så hører vi aldri at BI tar selvkritikk på sine konklusjoner. Dvs innrømmelser på at virksomheten aldri burde vært omorganisert/privatisert. Ei heller følger det med anbefalinger fra BI om politikerne må sørge for å bringe virksomheten tilbake til opprinnelig selskaps- og styringsform. Nei tvert imot - da fremstiller BI det som om at det offentlige bare enda mer udugelige – og at svaret på det er enda mer privatisering og konkurranseutsetting. Det betyr at vi får enda mer oppsmuldring av ansvar og økt beslutningsvegring. Resultatet er at vi får oppleve det så på og opplevde fjernsynsskjermen den 14.01. Dvs at vi får oppleve mer eller mindre handlingslammede politikere og ledere for jernbanevirksomhetene som sitter å skryter av hverandre for hvor flinke de er til å bevilge penger og transportplaner. Poenget er selvskrytet partiene anvender om økt satsing på jernbane bare er tull! NSBs og Flytoget kunder opplever det stikk motsatte. Det betyr at de økte bevilgningene ikker er nok!
Det andre resonnementet er;
Gjennom å splitte opp, AS-ifisere, konkurranseutsette mv, oppstår mange virksomheter som krever nye administrative stillinger og administrasjon. Disse stillingene forbeholdes for det aller meste – og blir besatt av eliten (en snever krets), med høyere utdannelse, og/ eller at venner og kjente til sentrale politikere og samfunnstopper får jobbene. Denne snevre kretsen av elite omgås bare hverandre i sine egne i fellesmiljøer, og de kommer fra de samme studiemiljøene, og de omgås normalt ikke arbeidstakere og de med lavere eller midlere formalkompetanse. Samtidig ser vi da – gjennom slike disponeringer - at disse markedsliberalistene og ledere da skaper et todelt arbeidsmarket. Eliten og de med høyere kompetanse sikres høye lønninger + bonusordninger, pensjonsordninger, sluttavtaler, opsjoner, forsikringsordninger, tjenestebiler osv osv osv. Arbeidstakere og trygdede derimot, dvs de innehar lavere og midlere inntekter, settes i et system med sosial dumping, utstøting av syke, eldre og uføre fra arbeidslivet, og hvor det opprettes lave stillingsbrøker, arbeidskontrakter ned mor 0 % stilling osv osv osv i stort mon.
Arbeidstakere fra arbeidermiljøer med midlere eller lavt lønnsnivå, settes ofte opp mot hverandre, eksempelvis settes billig utenlandsk arbeidskraft opp mot norsk arbeidskraft på tarifflønn, dvs et system som går ut på å presse arbeidstakernes lønn nedover (arbeidstakere som normalt rekrutteres fra familier med lavere og midlere inntekter). Dvs at det oppstår sosial dumping – en styrt og villet politikk fra politikernes side.
Det tredje resonnementet som blir mer og mer vanlig, er at;
Arbeidstakere med midlere og lavere kompetanse, skal kontrolleres, måles og overvåkes. Alle ansettelser i et markedsliberalistisk system baseres på at ledelsen generelt skal ha en grunnleggende mistillit til arbeidstakergruppene de har ansatt. Disse arbeidstakergruppene omtales ofte som late, giddeløse eller at de gjør alt for å sluntre unna pålagte arbeidsoppgaver. Mens eliten og høyt utdannede innfører ordninger for seg selv med ”hjemmekontor, avspasering, andre oppdrag”, eller de kan skjule andre forhold, andre oppdrag/ andre jobber og lignende.
BI fremstår som en institusjon som arbeider for et systematisk med todelt arbeidsliv, - et for eliten/ høyt utdannede, og et for arbeidstakere og trygdede.
Når offentlige forvaltningsbedrifter går over til annen styringsform, inntrer det at Lov om statens tjenestemenn opphører å gjelde disse gruppene. I tillegg skjer det at all demokratiske politiske styring, kontroll og revisjon føres ut av de folkevalgtes hender, og over på private enkeltpersoner. Når virksomhetene blir fristilte, og man ikke lengre er underlagt Lov om statens tjenestemenn, kan ledelsen (dvs som oftest eliten/ de høyere utdannede) står friere til å motta bestikkelses, smøring, etablere nye selskaper hvor man sitter på alle sider av bordet (Norsk tipping-saken). I tillegg kan kammerdari og korrupsjonskulturer lett oppstå.
Hvilke økonomiske rammer styres jernbaneselskapene etter?
Jernbaneverket har et budsjett inneværende år på ca 8,3 mrd kroner. Ca 4 mrd kroner av disse utgjør investeringsbudsjettet. Hele Jernbaneverkets investeringsbudsjett - som anvendes i dag - går til anbudskonkurranse hos private aktører. Visste ikke BI-representanten det? Var hun så forutinntatt i sine holdninger?
I tillegg settes det meste av Jernbaneverkets drift- og vedlikehold ut på anbud, slik at hele 75 – 80 % av Jernbaneverkets budsjett går til konkurranse og anbud.
I tillegg er det slik at all jernbanedrift baserer seg på ”sikkerhet og sikkerhetstjeneste”. For å unngå forringelse av kravene til trafikksikkerhet og utøvelse av denne, samt el-sikkerhet og signalsikkerhet – så kan man ikke overlate slikt til ”konkurranse”, og kanskje må deles mellom flere selskaper – hvor man kan risikere å få forskjellige sikkerhetskrav og sikkerhetsbestemmelser mv mv som kan skape forvirring. Disse sikkerhetsbestemmelsene må alle ansatte kjenne til 100 % til en hver tid for å unngå ulykker og uhell. Slike viktige sikkerhetsforhold kunne umulig BIs representant kjenne til – i og med at hun bare kastet ut ordet mer ”konkurranse”. Men dog - man blir jo ikke overrasket over å høre at slike utspill kommer fra BI- Alt BI berører vedrørende det offentlige er jo like ødeleggende som om man slipper inn en elefantflokk i en porselensbutikk.
Årsaken til jernbanedriftens problemer i dag er ene og alene politikerne. Det er de som har sørget for oppsplitting av jernbanen og nedbemanningen (dvs utstøting av arbeidstakere – særlig de syke, eldre og funksjonshemmede). I dag kommer private virksomheter og utfører anbudsoppdrager, og utfører pålagt arbeid på den billigste måten (dvs politikerne velger det anbudet som er billigst – men som samtidig er det anbudet som oftest gir dårligst kvalitet på utført arbeid (lavest kvalitetskostnad gir – men høyest utbytte for anbudsinnehaveren). Deretter tar anbudsinnehaverne med seg kompetansen (arbeidstakerne) ut av virksomheten og forsvinner. Det skjer samtidig med at mange av de tidligere NSB-ansatte, dvs de som var ansatt i Jernbaneverket (forvaltningen NSB) er blitt oppsagt. Mange av disse som er blitt oppsagt – besitter all mulig jernbanekompetanse – men er blitt førtidspensjonerte, gått av på ventelønn osv (ofte etter press). Kort og godt – disse arbeidstakerne er blitt utstøtt av arbeidslivet for å gjøre plass for nedbygging av jernbanen, og innføring av sosial dumping på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår (dvs ovenfor arbeidstakere hos anbudsinnehaveren).
At det går dårlig med jernbanen, at jernbanen mangler visjoner og handlekraft er et politisk villet system! NSBs og Jernbaneverkets ledelse burde egentlig gått til politikerne og sagt noe slik som; Beklager vi klarer ikke å levere jernbanedrift lenger, og be om at ansvarlige politikere som har hatt - og har ansvar for omstillingene - ta over jernbanedriften!
En ting synes å være klar. Bygging av veier – fortrinnsvis veier som fører eliten raskere frem til hytte- og ferieparadiser – prioriteres og møter ingen hindringer verken når det gjelder penger, anleggsmaskiner eller miljøproblemer. Nå som det bygges ca 75 km ny E 6, fra Gardermoen til Hamar, så gjennomføres det ute problemer i løpet av par års tid. Å bygge ny jernbanetrase fra Oslo til Ski – en strekning på bare 23 km – så tar det hele 10 år. Det forteller alt om prioriteringer og jernbanesatsingen i Norge – dvs den er mer eller mindre fraværende!
BI-representanten hadde heller ikke skjønt at jernbanen lider av store kapasitetsproblemer når hun uttalte seg, og at bygging av flere parallellspor er helt nødvendig om man skal øke togtrafikken ytterligere. Det hjelper lite om man får fire – fem tog, fra fire – fem forskjellige jernbaneselskaper, som skal gå på samme tidspunkt, når man bare har et spor å kjøre på!
For å gjenta et poeng - man kan virkelig bli skremt over hvor lite faktakunnskaper såkalte høyt utdannede på BI besitter om offentlige selskaper, og likevel får anledning til å uttale seg i mediene. Dvs kunnskaper som tidligere jernbaneansatte hadde spisskompetanse på, og det til tross for at mange av disse arbeidstakerne på papiret har lav eller midlere formalkompetanse, og hvor flere hadde/ har lese-, skrive- og regnevasker – dvs arbeidstakere som i dag er utstøt av arbeidslivet pga konkurranseutsetting, privatisering, omorganiseringer osv osv. Dvs på grunn av markedsliberalismen og New Public Management!
Nå må politikerne våkne, og ta tilbake makta, og ikke la seg overkjøre av eliten og høyreorienterte markedsliberalister. Lytt til folkets demokrati! Lytt i hvert fall ikke ensidig til BI og BIs representanter – og som nok en gang kom med utfall som mer eller mindre ble stående uimotsagt - og uten motforestillinger (det viser at eliten/ høyere utdannede har all makt i demokratiet).
Politikerne har etter mitt syn to valg; Enten å satse på jernbane – dvs å gjøre det stikk motsatte av det de politiske aktørene i NRK-panelet hevdet på fjernsynsdebatten i går. Alternativet er å legge ned all jernbanetrafikk i Norge. Den vedvarende seigpiningen av jernbanen som foregår i dag – tjener verken brukere (pendlere), arbeidstakere eller samfunnet – verken på kort eller lang sikt!
Dette er ene og alene politikernes ansvar å gripe fatt i gjennom demokratiske beslutningsprosesser.
På NRK, torsdag den 14.01.2010, ble det gjennomført en debatt omkring NSB/Jernbaneverket og manglende regularitet, og hvor representanter fra blant annet regjering, Storting, jernbaneselskapenes ledelse, opposisjon m.fl. deltok.
Innledningsvis vil jeg påpeke at debatten gav få eller ingen svar på jernbanens problemer utover hva man har hørt før. Debatten var uten visjoner fra de ansvarlige, og de ansvarlige fremhevet hele veien at det er så mange komplikasjoner med å forbedre jernbanesystemet – at man egentlig kan fortsette med det samme kaoset som har vært siden forvaltningsbedriften NSB ble rammet av markedsliberalisme. Dvs da NSB i 1996 ble omdannet til BA-selskap, og hvor man skilte ut Jernbaneverket fra NSB som eget selskap. Og enda verre er det blitt etter at NSB i 2002 ble omdannet til AS.
Det som skremte meg mest under NRK-debatten var representanten fra BI! At ingen tok til motmæle ovenfor henne var, og er, og blir en skandale! Er meningene fra BI et vernet område?
Min opplevelse av BI, kan kort beskrives slik;
BI er EUs forlengede arm i Norge, og baserer all sin tekning på markedsliberalisme og New Public Management, dvs at BI står i bresjen for å overføre demokratisk makt fra politikere over til eliten. Herunder å kanalisere og binde innkomne skatter og avgifter (fra de som redelig betaler sin skatt) til eliten og elitens selskaper. Alt de foretar seg er ren høyrepolitikk.
Hvordan jobber BI?
Det kan virke som om de griper fatt i en sak innen det offentlige som har fått negativ omtale. Deretter spinner BI på saken bygd på forventningenes misnøye.
Det første BI gjør er å skissere planer/ utredninger ovenfor politiske beslutningsmiljøer på ”smarte løsninger” (markedsbaserte sådanne). EU-fikserte politikere hopper på slike BI-løsninger, og påtvinger senere folket slike høyrepolitiske løsninger. Gang på gang ser vi at det går galt med disse markedsbaserte løsningene, og virksomhetene må etter kort tid begynne å omorganisere igjen. Da er det ytterligere privatisering og konkurranse som er den eneste løsningen BI er i stand til presentere. Med markedsliberalisme, oppsplitting av selskaper, AS-ifisering mv, ser vi at enda mer av ansvarspulverisering, samt at det fremmes forslag om å overføre enda mer demokratisk makt fra det offentlige over til de private – og til mer eller mindre lukkede rom.
Statsminister Jens Stoltenberg har uttrykt at han ikke er spesielt for ordninger med New Public Management-løsninger (sagt på en konferanse på Gol), likevel henter han inn en ny statsråd som arbeidsminister - med sterke tilknytninger til BI. Det er derfor grunnlag for å reise spørsmål om den nye statsråden er habil i spørsmål knyttet til saker som omhandler markedsliberalisme og New Public Management med sin bakgrunn?
Så tilbake til BI-representantens utsagn NRK-debatten, og det forhold at vedkommende mente at bare NSB og Jernbaneverket får mer ”konkurranse”, så vil alle problemene løse seg (standardsvar på alt fra BI er jo privatisering og konkurranse). Det vitner om total mangel på basiskompetanse om jernbanedrift, og hvilke muligheter man har i Norge - med bare 4,7 mill innbyggere, og med den topografien vi har i dette landet. Konkurranse er ikke svaret – spørsmålet er; Hva må gjøres for å få togene i rute igjen!
Hva kjennetegner holdningene og konklusjonen til BI?
Det ene er;
Når BI går inn og analyserer et offentlig system - som enten har vært under omorganisering/ omstilling, eller at ansatte/ publikum ikke er tilfredse men produktene som leveres - som følge av de omstillingene som har funnet sted, så hører vi aldri at BI tar selvkritikk på sine konklusjoner. Dvs innrømmelser på at virksomheten aldri burde vært omorganisert/privatisert. Ei heller følger det med anbefalinger fra BI om politikerne må sørge for å bringe virksomheten tilbake til opprinnelig selskaps- og styringsform. Nei tvert imot - da fremstiller BI det som om at det offentlige bare enda mer udugelige – og at svaret på det er enda mer privatisering og konkurranseutsetting. Det betyr at vi får enda mer oppsmuldring av ansvar og økt beslutningsvegring. Resultatet er at vi får oppleve det så på og opplevde fjernsynsskjermen den 14.01. Dvs at vi får oppleve mer eller mindre handlingslammede politikere og ledere for jernbanevirksomhetene som sitter å skryter av hverandre for hvor flinke de er til å bevilge penger og transportplaner. Poenget er selvskrytet partiene anvender om økt satsing på jernbane bare er tull! NSBs og Flytoget kunder opplever det stikk motsatte. Det betyr at de økte bevilgningene ikker er nok!
Det andre resonnementet er;
Gjennom å splitte opp, AS-ifisere, konkurranseutsette mv, oppstår mange virksomheter som krever nye administrative stillinger og administrasjon. Disse stillingene forbeholdes for det aller meste – og blir besatt av eliten (en snever krets), med høyere utdannelse, og/ eller at venner og kjente til sentrale politikere og samfunnstopper får jobbene. Denne snevre kretsen av elite omgås bare hverandre i sine egne i fellesmiljøer, og de kommer fra de samme studiemiljøene, og de omgås normalt ikke arbeidstakere og de med lavere eller midlere formalkompetanse. Samtidig ser vi da – gjennom slike disponeringer - at disse markedsliberalistene og ledere da skaper et todelt arbeidsmarket. Eliten og de med høyere kompetanse sikres høye lønninger + bonusordninger, pensjonsordninger, sluttavtaler, opsjoner, forsikringsordninger, tjenestebiler osv osv osv. Arbeidstakere og trygdede derimot, dvs de innehar lavere og midlere inntekter, settes i et system med sosial dumping, utstøting av syke, eldre og uføre fra arbeidslivet, og hvor det opprettes lave stillingsbrøker, arbeidskontrakter ned mor 0 % stilling osv osv osv i stort mon.
Arbeidstakere fra arbeidermiljøer med midlere eller lavt lønnsnivå, settes ofte opp mot hverandre, eksempelvis settes billig utenlandsk arbeidskraft opp mot norsk arbeidskraft på tarifflønn, dvs et system som går ut på å presse arbeidstakernes lønn nedover (arbeidstakere som normalt rekrutteres fra familier med lavere og midlere inntekter). Dvs at det oppstår sosial dumping – en styrt og villet politikk fra politikernes side.
Det tredje resonnementet som blir mer og mer vanlig, er at;
Arbeidstakere med midlere og lavere kompetanse, skal kontrolleres, måles og overvåkes. Alle ansettelser i et markedsliberalistisk system baseres på at ledelsen generelt skal ha en grunnleggende mistillit til arbeidstakergruppene de har ansatt. Disse arbeidstakergruppene omtales ofte som late, giddeløse eller at de gjør alt for å sluntre unna pålagte arbeidsoppgaver. Mens eliten og høyt utdannede innfører ordninger for seg selv med ”hjemmekontor, avspasering, andre oppdrag”, eller de kan skjule andre forhold, andre oppdrag/ andre jobber og lignende.
BI fremstår som en institusjon som arbeider for et systematisk med todelt arbeidsliv, - et for eliten/ høyt utdannede, og et for arbeidstakere og trygdede.
Når offentlige forvaltningsbedrifter går over til annen styringsform, inntrer det at Lov om statens tjenestemenn opphører å gjelde disse gruppene. I tillegg skjer det at all demokratiske politiske styring, kontroll og revisjon føres ut av de folkevalgtes hender, og over på private enkeltpersoner. Når virksomhetene blir fristilte, og man ikke lengre er underlagt Lov om statens tjenestemenn, kan ledelsen (dvs som oftest eliten/ de høyere utdannede) står friere til å motta bestikkelses, smøring, etablere nye selskaper hvor man sitter på alle sider av bordet (Norsk tipping-saken). I tillegg kan kammerdari og korrupsjonskulturer lett oppstå.
Hvilke økonomiske rammer styres jernbaneselskapene etter?
Jernbaneverket har et budsjett inneværende år på ca 8,3 mrd kroner. Ca 4 mrd kroner av disse utgjør investeringsbudsjettet. Hele Jernbaneverkets investeringsbudsjett - som anvendes i dag - går til anbudskonkurranse hos private aktører. Visste ikke BI-representanten det? Var hun så forutinntatt i sine holdninger?
I tillegg settes det meste av Jernbaneverkets drift- og vedlikehold ut på anbud, slik at hele 75 – 80 % av Jernbaneverkets budsjett går til konkurranse og anbud.
I tillegg er det slik at all jernbanedrift baserer seg på ”sikkerhet og sikkerhetstjeneste”. For å unngå forringelse av kravene til trafikksikkerhet og utøvelse av denne, samt el-sikkerhet og signalsikkerhet – så kan man ikke overlate slikt til ”konkurranse”, og kanskje må deles mellom flere selskaper – hvor man kan risikere å få forskjellige sikkerhetskrav og sikkerhetsbestemmelser mv mv som kan skape forvirring. Disse sikkerhetsbestemmelsene må alle ansatte kjenne til 100 % til en hver tid for å unngå ulykker og uhell. Slike viktige sikkerhetsforhold kunne umulig BIs representant kjenne til – i og med at hun bare kastet ut ordet mer ”konkurranse”. Men dog - man blir jo ikke overrasket over å høre at slike utspill kommer fra BI- Alt BI berører vedrørende det offentlige er jo like ødeleggende som om man slipper inn en elefantflokk i en porselensbutikk.
Årsaken til jernbanedriftens problemer i dag er ene og alene politikerne. Det er de som har sørget for oppsplitting av jernbanen og nedbemanningen (dvs utstøting av arbeidstakere – særlig de syke, eldre og funksjonshemmede). I dag kommer private virksomheter og utfører anbudsoppdrager, og utfører pålagt arbeid på den billigste måten (dvs politikerne velger det anbudet som er billigst – men som samtidig er det anbudet som oftest gir dårligst kvalitet på utført arbeid (lavest kvalitetskostnad gir – men høyest utbytte for anbudsinnehaveren). Deretter tar anbudsinnehaverne med seg kompetansen (arbeidstakerne) ut av virksomheten og forsvinner. Det skjer samtidig med at mange av de tidligere NSB-ansatte, dvs de som var ansatt i Jernbaneverket (forvaltningen NSB) er blitt oppsagt. Mange av disse som er blitt oppsagt – besitter all mulig jernbanekompetanse – men er blitt førtidspensjonerte, gått av på ventelønn osv (ofte etter press). Kort og godt – disse arbeidstakerne er blitt utstøtt av arbeidslivet for å gjøre plass for nedbygging av jernbanen, og innføring av sosial dumping på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår (dvs ovenfor arbeidstakere hos anbudsinnehaveren).
At det går dårlig med jernbanen, at jernbanen mangler visjoner og handlekraft er et politisk villet system! NSBs og Jernbaneverkets ledelse burde egentlig gått til politikerne og sagt noe slik som; Beklager vi klarer ikke å levere jernbanedrift lenger, og be om at ansvarlige politikere som har hatt - og har ansvar for omstillingene - ta over jernbanedriften!
En ting synes å være klar. Bygging av veier – fortrinnsvis veier som fører eliten raskere frem til hytte- og ferieparadiser – prioriteres og møter ingen hindringer verken når det gjelder penger, anleggsmaskiner eller miljøproblemer. Nå som det bygges ca 75 km ny E 6, fra Gardermoen til Hamar, så gjennomføres det ute problemer i løpet av par års tid. Å bygge ny jernbanetrase fra Oslo til Ski – en strekning på bare 23 km – så tar det hele 10 år. Det forteller alt om prioriteringer og jernbanesatsingen i Norge – dvs den er mer eller mindre fraværende!
BI-representanten hadde heller ikke skjønt at jernbanen lider av store kapasitetsproblemer når hun uttalte seg, og at bygging av flere parallellspor er helt nødvendig om man skal øke togtrafikken ytterligere. Det hjelper lite om man får fire – fem tog, fra fire – fem forskjellige jernbaneselskaper, som skal gå på samme tidspunkt, når man bare har et spor å kjøre på!
For å gjenta et poeng - man kan virkelig bli skremt over hvor lite faktakunnskaper såkalte høyt utdannede på BI besitter om offentlige selskaper, og likevel får anledning til å uttale seg i mediene. Dvs kunnskaper som tidligere jernbaneansatte hadde spisskompetanse på, og det til tross for at mange av disse arbeidstakerne på papiret har lav eller midlere formalkompetanse, og hvor flere hadde/ har lese-, skrive- og regnevasker – dvs arbeidstakere som i dag er utstøt av arbeidslivet pga konkurranseutsetting, privatisering, omorganiseringer osv osv. Dvs på grunn av markedsliberalismen og New Public Management!
Nå må politikerne våkne, og ta tilbake makta, og ikke la seg overkjøre av eliten og høyreorienterte markedsliberalister. Lytt til folkets demokrati! Lytt i hvert fall ikke ensidig til BI og BIs representanter – og som nok en gang kom med utfall som mer eller mindre ble stående uimotsagt - og uten motforestillinger (det viser at eliten/ høyere utdannede har all makt i demokratiet).
Politikerne har etter mitt syn to valg; Enten å satse på jernbane – dvs å gjøre det stikk motsatte av det de politiske aktørene i NRK-panelet hevdet på fjernsynsdebatten i går. Alternativet er å legge ned all jernbanetrafikk i Norge. Den vedvarende seigpiningen av jernbanen som foregår i dag – tjener verken brukere (pendlere), arbeidstakere eller samfunnet – verken på kort eller lang sikt!
Dette er ene og alene politikernes ansvar å gripe fatt i gjennom demokratiske beslutningsprosesser.
mandag 11. januar 2010
De rike hegner om sine egne
De rike hegner om sine egne, slik har det alltid vært. Nå er det imidlertid et lite håp en endring – takket være Høyres Nicolai Astrup.
Jf VG den 11.01.2010, så sier miljøpolitiker og mangemillionær, Stortingsrepresentant Nicolai Astrup fra Høyre følgende; At han gir sin støtte til at skatteflyktningen Stein Erik Hagen har mottatt offentlig støtte (enøk-støtte) til bygging av varmepumpe på kr 180 000 fra Oslo kommune (betalt av fellesskapets midler). Nicolai Astrup sin begrunnelse er at ”reglene må være like for alle”.
Dersom det er slik at ”reglene skal være like for alle”, er det grunnlag for noen spørsmål;
- Hvorfor et det slik at rike som bytter til varmepumpeanlegg får støtte til sine fyringsanlegg, når mange ikke har økonomi til å forbedre sine fyringsanlegg over hodet, dvs dersom reglene skal være lik for alle? Her må det vel da være noe fundamentalt feil i fordelingspolitikken (lønnspolitikken) når det lages regler som ikke alle kan ta del i?
- Høyre/ Fremskrittspartistyrte Oslo sender sosialklienter til frivillige organisasjoners ”suppekøer”, fremfor å ta ansvar for sine innbyggere. Hvorfor er det slik dersom reglene skal være like for alle?
- Hvorfor er det slik at mange får snike i helsekøer, og at noen får kjøpe seg tilleggstjenester – mens andre må stille seg bakerst i køen til fordel for de velstående. Hvorfor er det slik dersom Nicolai Astrup mener at ”reglene skal være like for alle”?
- Hvorfor et det slik at eldre, syke og funksjonshemmede støtes ut av arbeidslivet, mens eliten sørger for å tilrettelegge for seg og sine – dersom Nicolai Astrup mener at ”reglene skal være like for alle”.
- Hvorfor er det slik at arbeidstakere som er syke – av eliten defineres som late, giddesløse unnasluntrere som snylter på skattebetalernes penger, mens når eliten er syke eller har vært på fyllefester osv, og må være hjemme, så kalles det ”avspasering, hjemmekontor eller annet tjenesteoppdrag”. Skal ikke reglene være like for alle da Nicolai Astrup?
- Hvorfor et det slik at den rike eliten og høyt utdannede skal sikres gode lønns- og arbeidsvilkår (inkl. pensjonsavtaler, opsjoner, sluttpakker, bonusordninger mv mv), mens arbeidstakere med lavere eller midlere utdanning skal utsettes for sosial dumping, gå på midlertidige arbeidskontrakter, lave stillingsbrøker osv osv. Da er vel ikke reglene like for alle Nicolai Astrup?
- Hvorfor er det slik at eliten ofte står oppført med null i skatt, og nesten ikke inntekt, og som samtidig etablerer seg i skatteparadiser, oppretter hemmelige kontoer i utlandet – og oftest får amnesti om deres urdeligheter blir oppdaget, mens ”de som sitter nederst ved bordet” opplever straffeforføyninger om de blir tatt i unnaluring, juks, forsøk på svindel osv. Er dette like regler (lover) for alle da Nicolai Astrup?
- Når eliten i kraft av å være rike gis dispensasjoner og legger beslag på strandsoner og andre naturperler – i den hensikt å utestenge resten av befolkningen - bare fordi de har mye penger. Er reglene like for alle da – Nicolai Astrup?
Sånn kunne man fortsatt.
I denne saken fremstår Nicolai Astrup som en person uten empati og evner til å forstå innholdet i ”like regler for alle”. Det er en tragedie at personer som er født inn i rikdom og andre rike, skal kunne få boltre seg og lage egne definisjoner av ”like regler for alle”. Det er rett og slett en tragedie!
Men nå kan vi kanskje vente en snarlig vente en endring kanskje – siden Nicolai Astrup har begynt å ”tolke”? Eller er høyrefolk fortsatt det samme som de alltid har vært?
Jf VG den 11.01.2010, så sier miljøpolitiker og mangemillionær, Stortingsrepresentant Nicolai Astrup fra Høyre følgende; At han gir sin støtte til at skatteflyktningen Stein Erik Hagen har mottatt offentlig støtte (enøk-støtte) til bygging av varmepumpe på kr 180 000 fra Oslo kommune (betalt av fellesskapets midler). Nicolai Astrup sin begrunnelse er at ”reglene må være like for alle”.
Dersom det er slik at ”reglene skal være like for alle”, er det grunnlag for noen spørsmål;
- Hvorfor et det slik at rike som bytter til varmepumpeanlegg får støtte til sine fyringsanlegg, når mange ikke har økonomi til å forbedre sine fyringsanlegg over hodet, dvs dersom reglene skal være lik for alle? Her må det vel da være noe fundamentalt feil i fordelingspolitikken (lønnspolitikken) når det lages regler som ikke alle kan ta del i?
- Høyre/ Fremskrittspartistyrte Oslo sender sosialklienter til frivillige organisasjoners ”suppekøer”, fremfor å ta ansvar for sine innbyggere. Hvorfor er det slik dersom reglene skal være like for alle?
- Hvorfor er det slik at mange får snike i helsekøer, og at noen får kjøpe seg tilleggstjenester – mens andre må stille seg bakerst i køen til fordel for de velstående. Hvorfor er det slik dersom Nicolai Astrup mener at ”reglene skal være like for alle”?
- Hvorfor et det slik at eldre, syke og funksjonshemmede støtes ut av arbeidslivet, mens eliten sørger for å tilrettelegge for seg og sine – dersom Nicolai Astrup mener at ”reglene skal være like for alle”.
- Hvorfor er det slik at arbeidstakere som er syke – av eliten defineres som late, giddesløse unnasluntrere som snylter på skattebetalernes penger, mens når eliten er syke eller har vært på fyllefester osv, og må være hjemme, så kalles det ”avspasering, hjemmekontor eller annet tjenesteoppdrag”. Skal ikke reglene være like for alle da Nicolai Astrup?
- Hvorfor et det slik at den rike eliten og høyt utdannede skal sikres gode lønns- og arbeidsvilkår (inkl. pensjonsavtaler, opsjoner, sluttpakker, bonusordninger mv mv), mens arbeidstakere med lavere eller midlere utdanning skal utsettes for sosial dumping, gå på midlertidige arbeidskontrakter, lave stillingsbrøker osv osv. Da er vel ikke reglene like for alle Nicolai Astrup?
- Hvorfor er det slik at eliten ofte står oppført med null i skatt, og nesten ikke inntekt, og som samtidig etablerer seg i skatteparadiser, oppretter hemmelige kontoer i utlandet – og oftest får amnesti om deres urdeligheter blir oppdaget, mens ”de som sitter nederst ved bordet” opplever straffeforføyninger om de blir tatt i unnaluring, juks, forsøk på svindel osv. Er dette like regler (lover) for alle da Nicolai Astrup?
- Når eliten i kraft av å være rike gis dispensasjoner og legger beslag på strandsoner og andre naturperler – i den hensikt å utestenge resten av befolkningen - bare fordi de har mye penger. Er reglene like for alle da – Nicolai Astrup?
Sånn kunne man fortsatt.
I denne saken fremstår Nicolai Astrup som en person uten empati og evner til å forstå innholdet i ”like regler for alle”. Det er en tragedie at personer som er født inn i rikdom og andre rike, skal kunne få boltre seg og lage egne definisjoner av ”like regler for alle”. Det er rett og slett en tragedie!
Men nå kan vi kanskje vente en snarlig vente en endring kanskje – siden Nicolai Astrup har begynt å ”tolke”? Eller er høyrefolk fortsatt det samme som de alltid har vært?
Fremskrittspartiet kritiserer bare for å kritisere!
Fremskrittspartiet skal alltid mene noe om alt – så fort de ser et kamera eller mikrofon så stormer de til. Og det de mener noe om skal alltid ramme de rød-grønne. Greit nok det, det er jo opposisjonens oppgave å drive opposisjonspolitikk. Men av og til går det riktig galt for Fremskrittspartiet, dels blir det selvmotsigelser, og dels glemmer de poster i sitt eget program, hva deres alternative statsbudsjett inneholder – og ikke minst glemmer de tidvis sin egen ideologi. Slik har det vært i alle år. Derfor var det fornøyelig å lese følgende inserat i Aftenposten fra Kjell Olaf Jensen nylig, og tillater meg å sitere innlegget hans;
- Mener Fremskrittspartiet noe?
Fremskrittspartiets leder uttaler i Aftenposten 2. januar om statsministerens nyttårstale at Regjeringen har fått ”hundrevis av innspill” uten at de har ”gjort noe med det de har hørt”, og at ”Dette viser en regjering uten visjoner. De sitter bare og administrerer”.
For det første er dette en absurd selvmotsigelse; Man kan ikke bebreide Regjeringen både at den ikke gjør det andre sier, og at den ikke har egne visjoner. For det andre går vel Fremskrittspartilederen her stikk imot Fremskrittspartiet egen hovedideologi, som går ut på minst mulig statlig styring. Nå bebreider hun altså Regjeringen for å følge Fremskrittspartiets ideologi, hvis man av en eller annen grunn skulle tro henne.
Det er visst ikke lengre aktuelt å spørre hva Siv Jensen og Fremskrittspartiet mener. Spørsmålet må snarere være om de mener noe?
Sitat slutt:
Det er bare å konstatere – et meget treffende innlegg fra K.O. Jensen!
- Mener Fremskrittspartiet noe?
Fremskrittspartiets leder uttaler i Aftenposten 2. januar om statsministerens nyttårstale at Regjeringen har fått ”hundrevis av innspill” uten at de har ”gjort noe med det de har hørt”, og at ”Dette viser en regjering uten visjoner. De sitter bare og administrerer”.
For det første er dette en absurd selvmotsigelse; Man kan ikke bebreide Regjeringen både at den ikke gjør det andre sier, og at den ikke har egne visjoner. For det andre går vel Fremskrittspartilederen her stikk imot Fremskrittspartiet egen hovedideologi, som går ut på minst mulig statlig styring. Nå bebreider hun altså Regjeringen for å følge Fremskrittspartiets ideologi, hvis man av en eller annen grunn skulle tro henne.
Det er visst ikke lengre aktuelt å spørre hva Siv Jensen og Fremskrittspartiet mener. Spørsmålet må snarere være om de mener noe?
Sitat slutt:
Det er bare å konstatere – et meget treffende innlegg fra K.O. Jensen!
søndag 10. januar 2010
Høyrepolitikk i praksis - støtt svenske fagforeningskolleger!
Den 18. februar skal den svenske riksdagen behandle den svenske høyre-alliansen forslag om å begrense den svenske fagforeningenes konfliktrett, og åpne opp for at det er de utenlandske tariffavtaler som skal gjelde for det svenske arbeidsmarkedet – dvs lønninger ned mot en hvis minstelønn.
Den type blokade som svenske Byggnads gjennomførte, med støtte fra Elektrikerna i Vaxholm høsten 2004, vil i fremtiden være forbudt. Det ville ikke lengre være tillatt å kjempe for lik lønn for likt arbeid. (I Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti og Fremskrittspartiet kalles dette for ”frihet” – tenkt det)!
Nå må opposisjonen i Sverige komme på banen er den svenske fagbevegelsens krav, og det er minst like viktig at fagforeninger rundt i Europa støtter de svenske fagforeningene sin sak! Høyrekreftene må stoppes!
Denne saken viser også hvor arbeiderfiendtlig og ille EU sin politikk er ovenfor arbeidstakere, en politikk som også rammes trygdede og fattige! EUs politikk er direkte ubarmhjertig!
Alle som støtter den svenske fagbevegelsen sin kamp, bes gå inn på www.namninsamling.com / skitilavaldomen, og sende støttebrev til Littorin.
Gå også inn på epostadressen; gosta.torstensson @ nejtilleu.se og støtt aksjonen der.
Det er også videre at dere videreformidler denne meldingen til dine venner, naboer, kolleger, osv..
Den type blokade som svenske Byggnads gjennomførte, med støtte fra Elektrikerna i Vaxholm høsten 2004, vil i fremtiden være forbudt. Det ville ikke lengre være tillatt å kjempe for lik lønn for likt arbeid. (I Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti og Fremskrittspartiet kalles dette for ”frihet” – tenkt det)!
Nå må opposisjonen i Sverige komme på banen er den svenske fagbevegelsens krav, og det er minst like viktig at fagforeninger rundt i Europa støtter de svenske fagforeningene sin sak! Høyrekreftene må stoppes!
Denne saken viser også hvor arbeiderfiendtlig og ille EU sin politikk er ovenfor arbeidstakere, en politikk som også rammes trygdede og fattige! EUs politikk er direkte ubarmhjertig!
Alle som støtter den svenske fagbevegelsen sin kamp, bes gå inn på www.namninsamling.com / skitilavaldomen, og sende støttebrev til Littorin.
Gå også inn på epostadressen; gosta.torstensson @ nejtilleu.se og støtt aksjonen der.
Det er også videre at dere videreformidler denne meldingen til dine venner, naboer, kolleger, osv..
Om katastrofen på Island!
Katastrofen på Island!
Island er et lite og sårbart land. Islendingene har havnet i et alvorlig økonomisk uføre, hvor hver enkelt islending må svare for landets gjeld som de er påført av noen ganske få personer.
De spørsmålene folk bør stille seg i ly av denne saken er;
- Hvem blir det neste landet som kommer i samme uføre? Hva kan vi gjøre for å forhindre fremtidige kollapser?
- Kan være på sin plass å forlate kapitalismen, markedsliberalismen og New Public Management som styringssystem – fordi den er ubrukelig som styringssystem?
- Bør vi ikke gjeninnføre demokratisk styring, kontroll og revisjon på viktige nasjonale interesser?
- Bør vi ikke nå en gang for alle tette hullene som medfører at kapital føres ut av land og inn i skatteparadiser – og i langt større grad også slå ned på svart økonomi?
I disse dager opplever jeg at EU/ EØS-landene er mer opptatt av å være hauk og ”ta” det svakeste ledd (Island) – fremfor å ta ansvar for svakheter i egen politikk og styringssystem. Det er i seg selv et demokratisk problem!
Saken på Island er kort og godt at privatiseringsbølgen tok overhånd, og hvor bare noen få personer satt å styrte det hele. Disse få personenes (blårussens) grådighetskultur og markedsliberalistiske system mistet raskt kontrollen over ”sine private” investeringer – og som over natten endte opp med en bunnløs gjeld. Det islandske bankvesenet ble ”veltet”. Det medførte at markedsliberalistene i Europa begynte å skjelve. Den islandske stat ble dermed tvunget til å gå inn og nasjonalisere bankene. Markedsliberalistene ble engstelige i forhold til de investeringene de hadde vært med på, og at de kunne ende opp med tap, slik at også de ble grepet av en panikk i håp om å redde seg selv. Dermed sørget markedsliberalistene for å nasjonalisere den ”private” gjeldsbyrden over på hele den islandske stat (hele Islands befolkning) – gjennom at Island ble påtvunget et lån på ca 30 mrd kroner (norsk målestokk). Et lån som i all hovedsak ble gitt fra England og Holland.
Ingen stiller særlig spørsmål ved at det var markedsliberalistene som satset, tok feil, og tapte på investeringen på Island. I utgangspunktet øynet de nok butikk ved å gå inn med lån på Island. Men de feilet og tapte. De kan derfor ikke fritas for ansvaret for sin (blårussens) dårlige vurderingsevne. De samme personene (blårussen) som tok beslutningene i England og Holland bør også stilles til ansvar!
Norge har nå en unik mulighet til å tenke selvstendig og strategisk – og ikke dilte etter å hjelpe disse markedsliberalistene i EU for sine feilbedømminger.
Nylig godtok Alltinget på Island icesave-avtalen som vil hefte hver enkelt islending for en gjeld på om lag 100 000 kroner.
Den islandske presidenten er ikke enig i avtalen. Det er selvsagt litt spesielt, i et demokrati, at presidenten alene kan nekte å underskrive og stoppe en slik avtale vedtatt av den folkevalgte forsamlingen. Men dog, presidentens beslutning om å kreve folkeavstemningen virker til å være en klok beslutning. Det gir islendingene anledning til å kjøpe seg tid.
Norge bør nå gå inn og hjelpe islendingene – ikke minst fordi Norge i fremtiden vil være sterkt avhengig av et samarbeid med islendingene. Norge vil ha store strategiske interesser knyttet til overvåking, militært nærvær og overvåking av nordområdene – spesielt ettersom Barents-stredet blir mer og mer åpen for skipstrafikk gjennom stor nedsmelting av ismassene i nord. Norge har derfor helt andre interesser av å hjelpe islendingene en noen snevre private markedsliberalister (blåruss) i Holland og England.
Vi opplevde det på 80-tallet, vi opplevde det under Asia-krisen i 2003, vi har opplevd det i USA de 2 – 3 siste år – og på Island. Markedsliberalistiske privatiseringsfantaster kan man ikke stole på – de tar verken samfunnsansvar eller opptrer etisk og moralsk. De er kun opptatt av egen lommebok – å overføre alt ansvar for egne feilbeslutninger over på arbeidstakere, trygdede og fattige – de som betaler sine skatter og avgifter etter fastsatte regler. Jeg mistenker at disse 5 – 10 personene, som har hovedansvaret for det uføret Island har kommet opp i, nå sitter på sine ”skatteparadis” og ler seg skakke av alle de som de har maktet å lure – sammen med markedsorienterte høyrepolitikere – for dem er dette en villet politikk!
Norge trenger ikke støtte de markedsliberalistiske bødlene fra EU ovenfor Island selv om vi beklageligvis har sluttet oss til EØS-avtalen. Holland og England har i denne saken falt for sin egen politikk!
Island er et lite og sårbart land. Islendingene har havnet i et alvorlig økonomisk uføre, hvor hver enkelt islending må svare for landets gjeld som de er påført av noen ganske få personer.
De spørsmålene folk bør stille seg i ly av denne saken er;
- Hvem blir det neste landet som kommer i samme uføre? Hva kan vi gjøre for å forhindre fremtidige kollapser?
- Kan være på sin plass å forlate kapitalismen, markedsliberalismen og New Public Management som styringssystem – fordi den er ubrukelig som styringssystem?
- Bør vi ikke gjeninnføre demokratisk styring, kontroll og revisjon på viktige nasjonale interesser?
- Bør vi ikke nå en gang for alle tette hullene som medfører at kapital føres ut av land og inn i skatteparadiser – og i langt større grad også slå ned på svart økonomi?
I disse dager opplever jeg at EU/ EØS-landene er mer opptatt av å være hauk og ”ta” det svakeste ledd (Island) – fremfor å ta ansvar for svakheter i egen politikk og styringssystem. Det er i seg selv et demokratisk problem!
Saken på Island er kort og godt at privatiseringsbølgen tok overhånd, og hvor bare noen få personer satt å styrte det hele. Disse få personenes (blårussens) grådighetskultur og markedsliberalistiske system mistet raskt kontrollen over ”sine private” investeringer – og som over natten endte opp med en bunnløs gjeld. Det islandske bankvesenet ble ”veltet”. Det medførte at markedsliberalistene i Europa begynte å skjelve. Den islandske stat ble dermed tvunget til å gå inn og nasjonalisere bankene. Markedsliberalistene ble engstelige i forhold til de investeringene de hadde vært med på, og at de kunne ende opp med tap, slik at også de ble grepet av en panikk i håp om å redde seg selv. Dermed sørget markedsliberalistene for å nasjonalisere den ”private” gjeldsbyrden over på hele den islandske stat (hele Islands befolkning) – gjennom at Island ble påtvunget et lån på ca 30 mrd kroner (norsk målestokk). Et lån som i all hovedsak ble gitt fra England og Holland.
Ingen stiller særlig spørsmål ved at det var markedsliberalistene som satset, tok feil, og tapte på investeringen på Island. I utgangspunktet øynet de nok butikk ved å gå inn med lån på Island. Men de feilet og tapte. De kan derfor ikke fritas for ansvaret for sin (blårussens) dårlige vurderingsevne. De samme personene (blårussen) som tok beslutningene i England og Holland bør også stilles til ansvar!
Norge har nå en unik mulighet til å tenke selvstendig og strategisk – og ikke dilte etter å hjelpe disse markedsliberalistene i EU for sine feilbedømminger.
Nylig godtok Alltinget på Island icesave-avtalen som vil hefte hver enkelt islending for en gjeld på om lag 100 000 kroner.
Den islandske presidenten er ikke enig i avtalen. Det er selvsagt litt spesielt, i et demokrati, at presidenten alene kan nekte å underskrive og stoppe en slik avtale vedtatt av den folkevalgte forsamlingen. Men dog, presidentens beslutning om å kreve folkeavstemningen virker til å være en klok beslutning. Det gir islendingene anledning til å kjøpe seg tid.
Norge bør nå gå inn og hjelpe islendingene – ikke minst fordi Norge i fremtiden vil være sterkt avhengig av et samarbeid med islendingene. Norge vil ha store strategiske interesser knyttet til overvåking, militært nærvær og overvåking av nordområdene – spesielt ettersom Barents-stredet blir mer og mer åpen for skipstrafikk gjennom stor nedsmelting av ismassene i nord. Norge har derfor helt andre interesser av å hjelpe islendingene en noen snevre private markedsliberalister (blåruss) i Holland og England.
Vi opplevde det på 80-tallet, vi opplevde det under Asia-krisen i 2003, vi har opplevd det i USA de 2 – 3 siste år – og på Island. Markedsliberalistiske privatiseringsfantaster kan man ikke stole på – de tar verken samfunnsansvar eller opptrer etisk og moralsk. De er kun opptatt av egen lommebok – å overføre alt ansvar for egne feilbeslutninger over på arbeidstakere, trygdede og fattige – de som betaler sine skatter og avgifter etter fastsatte regler. Jeg mistenker at disse 5 – 10 personene, som har hovedansvaret for det uføret Island har kommet opp i, nå sitter på sine ”skatteparadis” og ler seg skakke av alle de som de har maktet å lure – sammen med markedsorienterte høyrepolitikere – for dem er dette en villet politikk!
Norge trenger ikke støtte de markedsliberalistiske bødlene fra EU ovenfor Island selv om vi beklageligvis har sluttet oss til EØS-avtalen. Holland og England har i denne saken falt for sin egen politikk!
lørdag 9. januar 2010
Payback time - kameraderi - naive politikere?
Den kyniske skatteflykteren/ skatteamnestimannen milliardæren Stein Erik Hagen har fått et kommunalt tilskudd på kr 180 000.- i enøk-støtte fra Oslo kommune til oppvarming av sitt digre boligkompleks. Det vises til oppslag i VG i 09.01.2010.
I utgangspunktet bør det selvsagt være slik at alle landets innbyggere behandles likt, men at en skatteflyktning som Stein Erik Hagen, som ikke vil bidra til fellesskapet - skal få nyttiggjøre seg slike felleskapsordninger blir etisk, moralsk og folkelig helt galt. Til sammenligning har en enslig minstepensjonist bare kr 143 568 kroner i året.
I tilknytningen til at Spania overtar formannskapet i EU i disse dager, uttrykte en talskvinne, Berta Iglesias at EU-Unionen er dypt udemokratisk. Videre spår hun at fagbevegelse, politiske partier og miljøverngrupper trolig vil gjennomføre demonstrasjoner knyttet til formannskapsperioden, hvor hensikten er å skape oppmerksomhet om EUs tilknytning til elitegrupper og flernasjonale selskaper.
Det kan virke som om Iglesias uttalelse bør omskrives til norske. Markedsliberalistisk utøvelse av politikk, etter EØS-avtalen med EU, er dypt udemokratisk (diskriminerende) ovenfor arbeidstakere og trygdede. Det norske folk bør nå reise seg å få slutt på denne uretten, og sette foten ned for politikere som favoriserer elitegrupper og flernasjonale selskaper.
Vi vet at Stein Erik Hagen gav millioner til blant annet Fremskrittspartiets valgkamp foran Stortingsvalget i 2009. Er dette enøk-tislkuddet et resultat av payback time og/ eller kameraderi – eller har vi så naive politikere som bare lar pengene renne ut til eliten?
I Oslo er det Høyre og Fremskrittspartiet som regjerer. Her leser vi i disse dager om at folk settes på gata som følge av opphevelse av husleiereguleringsloven – en opphevelse innført av Bondevik II-regjeringen, med støtte fra Fremskrittspartiet, samtidig som at milliardæren Stein Erik Hagen sponses med titusenvis av kroner for å varme opp et digert boligkompleks. Er adelsmannsvelde gjeninnført i Oslo – av nettopp Høyre og Fremskrittspartiet?
I sommer fikk Stein Erik Hagen breie seg ut på fjernsynskanalene i Norge om hvor grusomt fælt han og hans familie har det ved å bo i Norge, slik at han så seg nødt til å flagge ut! Hadde håper at han hadde reist for lenge siden. Men er det ikke på tide å sponse en enveisbillett til Stein Erik Hagen og hans familie – det er langt billigere for det norske folket – som er opptatt av samfunnet og fellesskapet.
Og tenk på alle de som ikke har økonomi til å tenke på enøk-tiltak engang som sponser den samme Stein Erik Hagen med enøk-milder.
I 2011 må det det være et mål å få kastet ut disse markedsliberalistiske, EØS/ EU-vennlige høyrepolitikerne ut av Oslo rådhus - nå har de vist frem sin ideologi og sitt tankegods lenge nok! Stein Erik Hagen bidro meget sterkt til å ødelegge Stortingsvalgkampen for høyrepartiene i 2009 - ser ut som han har tenkt å gi sterkt bidrag for å få jaget Høyre og Fremskrittspartiet ut av byregjeringen i Oslo frem mot kommune- og fylkestingsvalget i 2011. Det er jo bra - så den kreditten kan man jo gi den ellers så kyniske Stein Erik Hagen.
I utgangspunktet bør det selvsagt være slik at alle landets innbyggere behandles likt, men at en skatteflyktning som Stein Erik Hagen, som ikke vil bidra til fellesskapet - skal få nyttiggjøre seg slike felleskapsordninger blir etisk, moralsk og folkelig helt galt. Til sammenligning har en enslig minstepensjonist bare kr 143 568 kroner i året.
I tilknytningen til at Spania overtar formannskapet i EU i disse dager, uttrykte en talskvinne, Berta Iglesias at EU-Unionen er dypt udemokratisk. Videre spår hun at fagbevegelse, politiske partier og miljøverngrupper trolig vil gjennomføre demonstrasjoner knyttet til formannskapsperioden, hvor hensikten er å skape oppmerksomhet om EUs tilknytning til elitegrupper og flernasjonale selskaper.
Det kan virke som om Iglesias uttalelse bør omskrives til norske. Markedsliberalistisk utøvelse av politikk, etter EØS-avtalen med EU, er dypt udemokratisk (diskriminerende) ovenfor arbeidstakere og trygdede. Det norske folk bør nå reise seg å få slutt på denne uretten, og sette foten ned for politikere som favoriserer elitegrupper og flernasjonale selskaper.
Vi vet at Stein Erik Hagen gav millioner til blant annet Fremskrittspartiets valgkamp foran Stortingsvalget i 2009. Er dette enøk-tislkuddet et resultat av payback time og/ eller kameraderi – eller har vi så naive politikere som bare lar pengene renne ut til eliten?
I Oslo er det Høyre og Fremskrittspartiet som regjerer. Her leser vi i disse dager om at folk settes på gata som følge av opphevelse av husleiereguleringsloven – en opphevelse innført av Bondevik II-regjeringen, med støtte fra Fremskrittspartiet, samtidig som at milliardæren Stein Erik Hagen sponses med titusenvis av kroner for å varme opp et digert boligkompleks. Er adelsmannsvelde gjeninnført i Oslo – av nettopp Høyre og Fremskrittspartiet?
I sommer fikk Stein Erik Hagen breie seg ut på fjernsynskanalene i Norge om hvor grusomt fælt han og hans familie har det ved å bo i Norge, slik at han så seg nødt til å flagge ut! Hadde håper at han hadde reist for lenge siden. Men er det ikke på tide å sponse en enveisbillett til Stein Erik Hagen og hans familie – det er langt billigere for det norske folket – som er opptatt av samfunnet og fellesskapet.
Og tenk på alle de som ikke har økonomi til å tenke på enøk-tiltak engang som sponser den samme Stein Erik Hagen med enøk-milder.
I 2011 må det det være et mål å få kastet ut disse markedsliberalistiske, EØS/ EU-vennlige høyrepolitikerne ut av Oslo rådhus - nå har de vist frem sin ideologi og sitt tankegods lenge nok! Stein Erik Hagen bidro meget sterkt til å ødelegge Stortingsvalgkampen for høyrepartiene i 2009 - ser ut som han har tenkt å gi sterkt bidrag for å få jaget Høyre og Fremskrittspartiet ut av byregjeringen i Oslo frem mot kommune- og fylkestingsvalget i 2011. Det er jo bra - så den kreditten kan man jo gi den ellers så kyniske Stein Erik Hagen.
Pengeutpressing knyttet til politi- og justismyndigheter
VG forteller om at pengeutpressing knyttet til politi- og justismyndigheter tar nye veier. Utpressing av penger og seksuelle tjenester knyttet til at fedre skal få ha kontakt med sine barn i barnefordelingssaker er en velkjent sak. Nå kan det vise seg at fenomenet også er oppstått knyttet til dyr.
Pengeutpressing er en form for virkemiddel som den foreldren som hindrer den andre foreldren kontakt med felles barn. Eller sagt på en annen måte; Pengeutpressing benyttes av barnekidnappere – dvs hovedomsorgsforeldren – for at samværsforeldren skal få ha samvær med felles barn. Ofte benyttes også utpressing av seksuelle tjenester for at fedre skal få ha kontakt med sine barn.
På 80-tallet, ble jeg vitne til en sak hvor en mor som krevde kr. 2 000.- pr time for at barnefaren skulle få samvær med deres felles barn. Morfaren til barnet mente at barnefaren burde betale det dobbelte.
Barnefaren spurte da om å få et bilde av barnet. Da krevde barnemoren kr 2000.- pr bilde med mor og barn sammen på bildet, og skulle barnefaren ha bilde av bare barnet – måtte han betale ennå mer (uten at det ble nevnt noen bestemt sum)
Barnefaren gikk da til politiet og ville anmelde forholdet, men hvor politiet bare hånelig lo av faren og svarte at ”da trenger sikkert moren pengene til seg og barnet sitt”. På slutten av samtalen sa politimesteren ved det samme politikammeret at ”det beste er å glemme barnet ditt – skaff deg et nytt barn med en annen”.
Da barnefordelingssaken kom opp for Agder lagmannsrett, ble episoden fra politikammeret referert av barnefaren for å illustrere hvor rettsløse fedre er barnefordelingssaker. Da svarte den konstituerte lagmannen som følger; ”Dersom du er glad i barnet ditt, så betaler du det moren forlanger”.
I følge VG på nettet i dag 09.01, fremgår det, og som viser at også politiet selv kan vise være aktive i pengeutpressingssaker. Da skjønner man generelt mer av hvorfor det ikke er mulig å anmelde pengeutpressingssaker hos politiet. På nettet som følger, sitat:
Må betale 5000 kroner for ett kvarter med egen hund
På kennel: Amstaffen Majlo har vært plassert på en hemmelig adresse siden februar
i fjor. Dersom eier Monia Johansson vil treffe hunden, må hun betale 5000 kroner.
(VG Nett) Norsk politi har plassert svenske Monia Johanssons amstaff på hemmelig adresse. Nå krever de 5000 kroner for at eieren skal få møte hunden - i 15 minutter.
Dette er saken
• 23. februar i fjor ble den ulovlige amstaffen «Majlo» hentet av politiet i Sør-Trøndelag. Eieren Monia Johansson pendler fra Sverige, der hunderasen er lovlig. Politidirektoratet ønsket å avlive hunden.
• I august i fjor opphevet Sør-Trøndelag tingrett Politidirektoratets avgjørelse. Politidirektoratet anket saken til Frostating lagmannsrett.
• I desember opprettholdt lagmannsretten tingrettsdommen. Politidirektoratets ankefrist er 16. januar.
Monia Johansson, som er bosatt utenfor Trondheim, har ikke sett hunden sin siden 23. februar i fjor. Da ble «Majlo», som er av den ulovlige rasen amstaff, konfiskert av politiet i Sør-Trøndelag og plassert på hemmelig adresse.
Johansson og mannen Daniel Wolak har brukt nesten en kvart million kroner på å få beholde hunden. De betaler rundt 2000 kroner i ukentlige kennelavgifter, og nå står de overfor nok et økonomisk løft.
Ifølge familien krever nemlig politiet 5000 kroner for at Johansson skal få møte «Majlo» i 15 minutter.
- Vi valgte å ikke gå med på det, for vi ville ikke stresse hunden. Å treffe ham i 15 minutter og så gå - det går bare ikke, sier Johansson til VG Nett.
Nå håper hun at høyesterett skal gi familien medhold - og hunden tilbake. Alternativet er at hunden må avlives.
…..
Overrasket er jeg ikke – men det forteller noe om hva slags rettigheter og rettssikkerhet man har i det norske politi- og justisverden.
Pengeutpressing er en form for virkemiddel som den foreldren som hindrer den andre foreldren kontakt med felles barn. Eller sagt på en annen måte; Pengeutpressing benyttes av barnekidnappere – dvs hovedomsorgsforeldren – for at samværsforeldren skal få ha samvær med felles barn. Ofte benyttes også utpressing av seksuelle tjenester for at fedre skal få ha kontakt med sine barn.
På 80-tallet, ble jeg vitne til en sak hvor en mor som krevde kr. 2 000.- pr time for at barnefaren skulle få samvær med deres felles barn. Morfaren til barnet mente at barnefaren burde betale det dobbelte.
Barnefaren spurte da om å få et bilde av barnet. Da krevde barnemoren kr 2000.- pr bilde med mor og barn sammen på bildet, og skulle barnefaren ha bilde av bare barnet – måtte han betale ennå mer (uten at det ble nevnt noen bestemt sum)
Barnefaren gikk da til politiet og ville anmelde forholdet, men hvor politiet bare hånelig lo av faren og svarte at ”da trenger sikkert moren pengene til seg og barnet sitt”. På slutten av samtalen sa politimesteren ved det samme politikammeret at ”det beste er å glemme barnet ditt – skaff deg et nytt barn med en annen”.
Da barnefordelingssaken kom opp for Agder lagmannsrett, ble episoden fra politikammeret referert av barnefaren for å illustrere hvor rettsløse fedre er barnefordelingssaker. Da svarte den konstituerte lagmannen som følger; ”Dersom du er glad i barnet ditt, så betaler du det moren forlanger”.
I følge VG på nettet i dag 09.01, fremgår det, og som viser at også politiet selv kan vise være aktive i pengeutpressingssaker. Da skjønner man generelt mer av hvorfor det ikke er mulig å anmelde pengeutpressingssaker hos politiet. På nettet som følger, sitat:
Må betale 5000 kroner for ett kvarter med egen hund
På kennel: Amstaffen Majlo har vært plassert på en hemmelig adresse siden februar
i fjor. Dersom eier Monia Johansson vil treffe hunden, må hun betale 5000 kroner.
(VG Nett) Norsk politi har plassert svenske Monia Johanssons amstaff på hemmelig adresse. Nå krever de 5000 kroner for at eieren skal få møte hunden - i 15 minutter.
Dette er saken
• 23. februar i fjor ble den ulovlige amstaffen «Majlo» hentet av politiet i Sør-Trøndelag. Eieren Monia Johansson pendler fra Sverige, der hunderasen er lovlig. Politidirektoratet ønsket å avlive hunden.
• I august i fjor opphevet Sør-Trøndelag tingrett Politidirektoratets avgjørelse. Politidirektoratet anket saken til Frostating lagmannsrett.
• I desember opprettholdt lagmannsretten tingrettsdommen. Politidirektoratets ankefrist er 16. januar.
Monia Johansson, som er bosatt utenfor Trondheim, har ikke sett hunden sin siden 23. februar i fjor. Da ble «Majlo», som er av den ulovlige rasen amstaff, konfiskert av politiet i Sør-Trøndelag og plassert på hemmelig adresse.
Johansson og mannen Daniel Wolak har brukt nesten en kvart million kroner på å få beholde hunden. De betaler rundt 2000 kroner i ukentlige kennelavgifter, og nå står de overfor nok et økonomisk løft.
Ifølge familien krever nemlig politiet 5000 kroner for at Johansson skal få møte «Majlo» i 15 minutter.
- Vi valgte å ikke gå med på det, for vi ville ikke stresse hunden. Å treffe ham i 15 minutter og så gå - det går bare ikke, sier Johansson til VG Nett.
Nå håper hun at høyesterett skal gi familien medhold - og hunden tilbake. Alternativet er at hunden må avlives.
…..
Overrasket er jeg ikke – men det forteller noe om hva slags rettigheter og rettssikkerhet man har i det norske politi- og justisverden.
fredag 8. januar 2010
Spania overtar formannskapet i EU!
I tilknytning til at Spania overtar formannskapet i EU, fremgikk følgende artikkel i Aftenposten i dag, 08.01.2010, sitat:
Varsler protester mot EU
Flere spanske organisasjoner planlegger demonstrasjoner mot EU mens Spania har formannskapet i sammenslutningen. Unionen er dypt udemokratisk, sier en talskvinne for organisasjonene. Talskvinnen Berta Iglesias spådde i går at fagbevegelse, politiske partier og miljøverngrupper alle vil slutte opp om demonstrasjonene. Hensikten er å skape oppmerksomhet om EUs tilknytning til elitegrupper og flernasjonale selskaper, sa hun.
Bedre kan det ikke sies - og mer rett er det ikke mulig få! Bert Inglesias har truffet det abslutte sentrum i "innertieren på skyteskiva"!
Varsler protester mot EU
Flere spanske organisasjoner planlegger demonstrasjoner mot EU mens Spania har formannskapet i sammenslutningen. Unionen er dypt udemokratisk, sier en talskvinne for organisasjonene. Talskvinnen Berta Iglesias spådde i går at fagbevegelse, politiske partier og miljøverngrupper alle vil slutte opp om demonstrasjonene. Hensikten er å skape oppmerksomhet om EUs tilknytning til elitegrupper og flernasjonale selskaper, sa hun.
Bedre kan det ikke sies - og mer rett er det ikke mulig få! Bert Inglesias har truffet det abslutte sentrum i "innertieren på skyteskiva"!
torsdag 7. januar 2010
Ad hjelpepleiere og helsefagarbeidere
Det vises til tidligere debatt knyttet til det faktum at hjelpepleiere mange steder blir skviset til fordel for sykepleiere, av sykepleiere innen helse- og omsorgtjenester innenfor sykehus og kommunal sektor.
Fylkeskartellene i LO Stat i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus har i samarbeid med initiativtaker til debatten ”Berit B” og Madeleine Liselotte Sittlinger, samt tillitsvalgte på området, tatt opp saken med fylkespolitikere/ Stortingspolitikere, og med LO.
Fylkeskartellene i LO Stat i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus har også sendt anmodning til LO om å ta opp forholdet i samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet. Dette er fulgt opp, og som kjent tok LOs leder, Roar Flåthen saken opp under Fagforbundet sitt landsmøte. Det avstedkom at LO-lederen ville ha en slutt på at hjelpepleierne blir skviset, og at hjelpepleiere støtes ut av arbeidslivet ved hjelp av sluttpakker.
Arbeidet har båret frukter. Det viser seg at Stortingets helsekomite har støttet kravene fra fylkeskartellene i LO Stat i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus, og at behovet for praksisplasser et støttet av helsekomiteen i innstillingen til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2010.
Det betyr at tillitsvalgte og politikere rundt om i landet må følge opp og påse at det skjer en endret adferd i sykehus og i kommuner – og at hjelpepleiere/ helsefagarbeidere får sin rettmessige plass innen helsefag i fremtiden, og at dette blir en viktig sak i arbeidet med ”samhandlingsreformen”.
Det er også opplyst Akershusbenken på Stortinget gjennomførte et møte med administrende direktør Bente Mikkelsen og ledelsen i Helse sør-øst den 11. november 2009, hvor saken ble tatt opp. På møtet er skapt et inntrykk av at sykehusledelsen i Helse sør-øst anser at denne saken er viktig å følge opp.
Det jobbes videre med saken om å gi arbeidstilbud/ opplæringstilbud til de hjelpepleierne som mot eget ønske har fått slutt i sine stillinger, og som føler at de er blitt utstøtt fra sine arbeidsplasser. Det tas sikte på å finne frem til løsninger på dette slik at det kommer inn i salderingsdebatten på Stortinget i løpet av vårsemesteret.
Det gleder meg på vegne av våre medlemmer innen helse- og omsorgstjenester at vi blir lyttet til så vel hos politikere som i LO på denne saken.
Jørund Hassel
Fylkeskartellene i LO Stat i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus har i samarbeid med initiativtaker til debatten ”Berit B” og Madeleine Liselotte Sittlinger, samt tillitsvalgte på området, tatt opp saken med fylkespolitikere/ Stortingspolitikere, og med LO.
Fylkeskartellene i LO Stat i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus har også sendt anmodning til LO om å ta opp forholdet i samarbeidskomiteen mellom LO og Arbeiderpartiet. Dette er fulgt opp, og som kjent tok LOs leder, Roar Flåthen saken opp under Fagforbundet sitt landsmøte. Det avstedkom at LO-lederen ville ha en slutt på at hjelpepleierne blir skviset, og at hjelpepleiere støtes ut av arbeidslivet ved hjelp av sluttpakker.
Arbeidet har båret frukter. Det viser seg at Stortingets helsekomite har støttet kravene fra fylkeskartellene i LO Stat i Hedmark, Oppland, Oslo og Akershus, og at behovet for praksisplasser et støttet av helsekomiteen i innstillingen til Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2010.
Det betyr at tillitsvalgte og politikere rundt om i landet må følge opp og påse at det skjer en endret adferd i sykehus og i kommuner – og at hjelpepleiere/ helsefagarbeidere får sin rettmessige plass innen helsefag i fremtiden, og at dette blir en viktig sak i arbeidet med ”samhandlingsreformen”.
Det er også opplyst Akershusbenken på Stortinget gjennomførte et møte med administrende direktør Bente Mikkelsen og ledelsen i Helse sør-øst den 11. november 2009, hvor saken ble tatt opp. På møtet er skapt et inntrykk av at sykehusledelsen i Helse sør-øst anser at denne saken er viktig å følge opp.
Det jobbes videre med saken om å gi arbeidstilbud/ opplæringstilbud til de hjelpepleierne som mot eget ønske har fått slutt i sine stillinger, og som føler at de er blitt utstøtt fra sine arbeidsplasser. Det tas sikte på å finne frem til løsninger på dette slik at det kommer inn i salderingsdebatten på Stortinget i løpet av vårsemesteret.
Det gleder meg på vegne av våre medlemmer innen helse- og omsorgstjenester at vi blir lyttet til så vel hos politikere som i LO på denne saken.
Jørund Hassel
Kritikk mot krisemaksimering av sykefraværet
Professor i trygdemedisin, Dag Bruusgaard mener at både regjeringen og opposisjonspolitikere gjør feil når de fremstiller det som om sykefraværet i dag er et stort problem. Bruusgaard viser til at verdiskapningen har vært svært høy de siste årene, mens sykefraværet har vært relativt stabilt. Dermed er det ingen grunn til å hevde at sykefraværet skader norsk økonomi.
Dag Bruusgaard får også støtte av leder i Norsk tjenestemannslag, Turid Lilleheie, som også hevder at regjeringen krisemaksimerer sykefraværet.
Det er grunn til minne om at i 2001 ville statsminister Jens Stoltenberg innføre karensdager. Det utspillet ble stoppet gjennom etablering av intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA). Den gangen var det høyresiden/ arbeidsgivere som krevde innføring av karensdager.
Nå er debatten om sykefravær blusset opp igjen, og slik jeg opplever det er det først og fremst tankesmia Civita som er sterkt inne i bildet her. Men kravet er blitt fulgt opp av NHO og flere av opposisjonspartiene - særlig Høyre og Fremskrittspartiet.
Sykefraværet er et stort nasjonalt problem – det er ikke til å stikke under stolen. Men her handler mye om at arbeidslivet (markedsliberalismen) i større grad må forebygge yrkesskader/ sykdom til også å gjelde arbeidstakere på lavere og midlere lønnsnivå. Det må bli lønnsomt å ivareta arbeidstakere - og ledere må bli målt på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid!
En slik forståelse og omlegging av personalpolitikken vil kunne gå utover størrelsen på aksjeutbytter og ulike bonusordninger til henholdsvis aksjonærer og ledere. Men det er nødvendig å tenke i nye baner.
Markedsliberalismen (New Public Management) må akseptere at det å “forebygge” fremfor på å “forbruke” mennesker – for deretter å “vrake” dem over til trygde- og stønadssystemene (fellesskapet) er en helt uetisk og umoralsk måte å behandle mennesker på.
Ser man på statistikkene over sykefravær - generelt - før og nå, så er det grunn til hevde at mange driver aktører krisemaksimering av sykefraværet! Kanskje på tide å se på realitetene – samt se ting i sammenheng!
Dag Bruusgaard får også støtte av leder i Norsk tjenestemannslag, Turid Lilleheie, som også hevder at regjeringen krisemaksimerer sykefraværet.
Det er grunn til minne om at i 2001 ville statsminister Jens Stoltenberg innføre karensdager. Det utspillet ble stoppet gjennom etablering av intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA). Den gangen var det høyresiden/ arbeidsgivere som krevde innføring av karensdager.
Nå er debatten om sykefravær blusset opp igjen, og slik jeg opplever det er det først og fremst tankesmia Civita som er sterkt inne i bildet her. Men kravet er blitt fulgt opp av NHO og flere av opposisjonspartiene - særlig Høyre og Fremskrittspartiet.
Sykefraværet er et stort nasjonalt problem – det er ikke til å stikke under stolen. Men her handler mye om at arbeidslivet (markedsliberalismen) i større grad må forebygge yrkesskader/ sykdom til også å gjelde arbeidstakere på lavere og midlere lønnsnivå. Det må bli lønnsomt å ivareta arbeidstakere - og ledere må bli målt på helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid!
En slik forståelse og omlegging av personalpolitikken vil kunne gå utover størrelsen på aksjeutbytter og ulike bonusordninger til henholdsvis aksjonærer og ledere. Men det er nødvendig å tenke i nye baner.
Markedsliberalismen (New Public Management) må akseptere at det å “forebygge” fremfor på å “forbruke” mennesker – for deretter å “vrake” dem over til trygde- og stønadssystemene (fellesskapet) er en helt uetisk og umoralsk måte å behandle mennesker på.
Ser man på statistikkene over sykefravær - generelt - før og nå, så er det grunn til hevde at mange driver aktører krisemaksimering av sykefraværet! Kanskje på tide å se på realitetene – samt se ting i sammenheng!
Det moralske Fremskrittspartiet!
Så har Fremskrittspartiet fått en sak hvor de får øst ut sin edder og gale, selvsagt mot arbeidstakere. Det gjelder i den pågående debatt om sykelønnsordningen. I ren mobbestil - går Fremskrittspartiet leder, Siv Jensen, ut og kaller arbeidstakere for ”unnasluntrere”, ”skulkere” og ”trygdemisbrukere”.
Hva slags telepatiske evner med hensyn til arbeidstakeres sykdoms- og helsetilstand, og hvilken (lege)kompetanse besitter Siv Jensen som så skråsikkert går så offensivt ut som hun gjør? Selvsagt har Siv Jensen slike evner eller kompetanse – og her møter Siv Jensen sin inkompetanse!
Det som derimot bør interessere arbeidstakere er at her kommer hele Fremskrittspartiet grunnholdning og grunnsyn til arbeidstakere til overflaten og uttrykk – en holdning som grenser til mobbing av folk som er faktisk er syke!
Selvsagt kan det forekomme misbruk av sykemeldinger, og her kan det være behov for bedre kontrolltiltak, men ikke la misbrukerne ødelegge for de som trenger samfunnets støtte når de er syke. Syke mennesker blir ikke friskere av å få mindre penger og dårligere økonomi.
Med Fremskrittspartiets voldsomme utfall mot sykelønnsordningen og arbeidstakere, er det grunnlag for å sammenligne hva som er Fremskrittspartiet moralske holdning til arbeidstakere kontra bedriftsledere som misbruker trygdesystemet!
!
Nylig kom det frem at NAV er blitt svindlet for vel 525 millioner kroner – dvs det er det som er avdekket gjennom kontroll (en kontroll som Fremskrittspartiet vil ha avviklet – da det jf Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram skal være minst mulig innblanding fra staten)
I følge NAV kontroll og innkreving mener man at den reelle svindelen trolig beløper seg til flere milliarder årlig.
I følge NAV kontroll og innkreving viser en trend at ”arbeidsgivere forsøker seg på systematisk utnyttelse av NAV-systemet og at dette er et økende problem”. Det fortelles om ”arbeidsgivere som systematisk utnytter ordningen ved at mange personer er sykmeldt på samme tid som de jobber svart” og ved at ”fiktive firmaer - hvor det nesten ikke er omsetning – hvor de som er ansatt der går på sykepenger eller annen stønad mesteparten av tiden. Og det avdekkes stadig nye kreative metoder i den hensikt å svindle fellesskapet.
Men når det gjelder svindel – som sågar er avdekket – utøvd av arbeidsgivere, da forholder Fremskrittspartiet seg tause!
Snakk om dobbeltmoral!
Fremskrittspartiet er partiet For Rike Personer!
Hva slags telepatiske evner med hensyn til arbeidstakeres sykdoms- og helsetilstand, og hvilken (lege)kompetanse besitter Siv Jensen som så skråsikkert går så offensivt ut som hun gjør? Selvsagt har Siv Jensen slike evner eller kompetanse – og her møter Siv Jensen sin inkompetanse!
Det som derimot bør interessere arbeidstakere er at her kommer hele Fremskrittspartiet grunnholdning og grunnsyn til arbeidstakere til overflaten og uttrykk – en holdning som grenser til mobbing av folk som er faktisk er syke!
Selvsagt kan det forekomme misbruk av sykemeldinger, og her kan det være behov for bedre kontrolltiltak, men ikke la misbrukerne ødelegge for de som trenger samfunnets støtte når de er syke. Syke mennesker blir ikke friskere av å få mindre penger og dårligere økonomi.
Med Fremskrittspartiets voldsomme utfall mot sykelønnsordningen og arbeidstakere, er det grunnlag for å sammenligne hva som er Fremskrittspartiet moralske holdning til arbeidstakere kontra bedriftsledere som misbruker trygdesystemet!
!
Nylig kom det frem at NAV er blitt svindlet for vel 525 millioner kroner – dvs det er det som er avdekket gjennom kontroll (en kontroll som Fremskrittspartiet vil ha avviklet – da det jf Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram skal være minst mulig innblanding fra staten)
I følge NAV kontroll og innkreving mener man at den reelle svindelen trolig beløper seg til flere milliarder årlig.
I følge NAV kontroll og innkreving viser en trend at ”arbeidsgivere forsøker seg på systematisk utnyttelse av NAV-systemet og at dette er et økende problem”. Det fortelles om ”arbeidsgivere som systematisk utnytter ordningen ved at mange personer er sykmeldt på samme tid som de jobber svart” og ved at ”fiktive firmaer - hvor det nesten ikke er omsetning – hvor de som er ansatt der går på sykepenger eller annen stønad mesteparten av tiden. Og det avdekkes stadig nye kreative metoder i den hensikt å svindle fellesskapet.
Men når det gjelder svindel – som sågar er avdekket – utøvd av arbeidsgivere, da forholder Fremskrittspartiet seg tause!
Snakk om dobbeltmoral!
Fremskrittspartiet er partiet For Rike Personer!
tirsdag 5. januar 2010
Ad barnehagepolitikken i Oslo
Den 04.01.2010 hadde NRK en større reportasje knyttet til barnehagevirksomheten i Oslo, Oslo er en by som styres av Høyre og Fremskrittspartiet. En kartlegging viste at ved barnehager – som ellers ligger ganske nær hverandre – så hadde enkelte barnehager opp mot ca 85 % etiske nordmenn i barnehagene, og tilsvarende omlag 15 % barn med innvandrerbakgrunn. Mens i andre barnehager var det opp mot 70 % barn med innvandrerbakgrunn og 30 % med etniske nordmenn.
I konfrontasjon med denne realiteten forsøker da representanter for byregjeringen i Oslo å legge skylden for denne skjevdelingen over på ”fritt brukervalg”, samt politikken til den rød-grønne regjeringen - som da angivelig ikke skal ha lyttet til ”advarsler” gitt av Fremskrittspartiet.
Det er selvsagt meget uheldig at ansvarlige i Oslo kommune ikke har tatt ansvar og styrt barna med en langt bedre fordelingsnøkkel. Det er uheldig for barna, det er uheldig for integreringspolitikken, og dermed er det uheldig for samfunnet. Det som er verre, er at denne ”friheten” og dette ”frie brukervalget” utløser ”ufrihet” hos barn med innvandrerbakgrunn/ norske barn til like utviklingsmuligheter i Oslo-barnehagene mht blant annet språkutvikling, kulturforståelse med mer. Dvs politisk ansvar for en helhetlig barnehagepolitikk!
Dog det verste ved nevnte reportasje er at Fremskrittspartiet - i kjent stil som alltid - forsøker å legge all skyld over på alle andre enn Fremskrittspartiet selv. I dette tilfellet gikk Fremskrittspartiets kritikk ensidig på politikken til den rød-grønne regjeringen (som vanlig)!
Realiteten er at i Oslo har Fremskrittspartiet hatt alle muligheter til – gjennom mange år – å bevise hva deres politikk faktisk består i, og hvor ”fortreffelig” den er til en hver tid er - jf utsagnene til Fremskrittspartiets tillitsvalgte. Men nei, nok en gang legger Fremskrittspartiets politikere for dagen hvor tafatt, handlingslammet, innholdsløs og gal Fremskrittspartiets politikk virker i praksis – for deretter å legger skylden for egen feilslått politikk over på andre!
Nå får en håpe at flere av Fremskrittspartiets økte velgeroppslutning finner tilbake til andre partier - med et minimum av seriøsitet og ansvar for innhold i egen politikk! Velgerne klarte å holde Fremskrittspartiet ute av regjeringskontorene etter Stortingsvalget i 2009. Nå får vi håpe at innbyggerne i Oslo, etter kommune- og fylkestingsvalget i 2011, slipper å ha Fremskrittspartiet i byregjeringen. Det fortjener Oslos innbyggere! Oslo trenger politikere som tar ansvar for helheten i politikken!
I konfrontasjon med denne realiteten forsøker da representanter for byregjeringen i Oslo å legge skylden for denne skjevdelingen over på ”fritt brukervalg”, samt politikken til den rød-grønne regjeringen - som da angivelig ikke skal ha lyttet til ”advarsler” gitt av Fremskrittspartiet.
Det er selvsagt meget uheldig at ansvarlige i Oslo kommune ikke har tatt ansvar og styrt barna med en langt bedre fordelingsnøkkel. Det er uheldig for barna, det er uheldig for integreringspolitikken, og dermed er det uheldig for samfunnet. Det som er verre, er at denne ”friheten” og dette ”frie brukervalget” utløser ”ufrihet” hos barn med innvandrerbakgrunn/ norske barn til like utviklingsmuligheter i Oslo-barnehagene mht blant annet språkutvikling, kulturforståelse med mer. Dvs politisk ansvar for en helhetlig barnehagepolitikk!
Dog det verste ved nevnte reportasje er at Fremskrittspartiet - i kjent stil som alltid - forsøker å legge all skyld over på alle andre enn Fremskrittspartiet selv. I dette tilfellet gikk Fremskrittspartiets kritikk ensidig på politikken til den rød-grønne regjeringen (som vanlig)!
Realiteten er at i Oslo har Fremskrittspartiet hatt alle muligheter til – gjennom mange år – å bevise hva deres politikk faktisk består i, og hvor ”fortreffelig” den er til en hver tid er - jf utsagnene til Fremskrittspartiets tillitsvalgte. Men nei, nok en gang legger Fremskrittspartiets politikere for dagen hvor tafatt, handlingslammet, innholdsløs og gal Fremskrittspartiets politikk virker i praksis – for deretter å legger skylden for egen feilslått politikk over på andre!
Nå får en håpe at flere av Fremskrittspartiets økte velgeroppslutning finner tilbake til andre partier - med et minimum av seriøsitet og ansvar for innhold i egen politikk! Velgerne klarte å holde Fremskrittspartiet ute av regjeringskontorene etter Stortingsvalget i 2009. Nå får vi håpe at innbyggerne i Oslo, etter kommune- og fylkestingsvalget i 2011, slipper å ha Fremskrittspartiet i byregjeringen. Det fortjener Oslos innbyggere! Oslo trenger politikere som tar ansvar for helheten i politikken!
470 000 000 000
Markedsliberalistene kjørte den Islandske økonomien overende – og vårt broderfolk på Island lider som følge av det. Politikerne gjorde - som ellers i den markedsliberalistiske verden – overlot det meste av politisk styring, kontroll og revisjon til private, styrt av New Public Management-ideologien. Det vil si høyrepolitikk i praksis!
Nylig vedtok det islandske Alltinget en icesave-avtale med Nederland og England. Avtalen innebærer at hver islending med denne avtalen skylder de to EU-landene 100 000 kroner som følge av bankkollapsen og belastningene som Nederland og England blitt påført – til sammen 30 mrd kr. Det er prisen en hel nasjon måtte betale for galskapen noen ganske få kyniske spekulanter har påført landet. Men slik fungerer kapitalismen tilsynelatende – fellesskapet hefter for grådighetskulturens feildisponeringer. Resultatet nå er at skattebetalerne i Nederland og England ikke vil betale for kollapsen på Island, og befolkningen på Island vil ikke betale for kollapsen noen ganske få påførte landet.
Nå har den islandske presidenten sagt nei til avtalen, og vil ha folkeavstemning på saken.
Hadde tilsvarende rammet Norge, ville Norge måttet betale (4,7 mill innbyggere multiplisert med kr 100 000): Kr 470 000 000 000.-
Ønsker vi en slik utvikling?
Lærdommen av dette er at politikerne må ta tilbake makta, dvs demokratisk styring og kontroll over finansinstitusjonene. Man kan starte med å oppheve ”privatiseringen” av Norges bank – dvs å gjeninnsette politikere ble kastet ut av Norges bank sitt styre under Bondevik II-regjeringen – en regjering som ble støttet av Fremskrittspartiet.
Det er også viktig å få bukt med og kontroll over den svarte økonomien og valutautførsler – blant annet til skatteparadiser.
Den andre lærdommen er at arbeidstakere må forhindre at høyrekreftene og markedsliberalistene får slippe ukritisk og fritt til – når det går galt er det uskyldige arbeidstakere som må betale for blårussen sine herjinger. Arbeidstakere er best tjent med sosialdemokratiske løsninger!
Nylig vedtok det islandske Alltinget en icesave-avtale med Nederland og England. Avtalen innebærer at hver islending med denne avtalen skylder de to EU-landene 100 000 kroner som følge av bankkollapsen og belastningene som Nederland og England blitt påført – til sammen 30 mrd kr. Det er prisen en hel nasjon måtte betale for galskapen noen ganske få kyniske spekulanter har påført landet. Men slik fungerer kapitalismen tilsynelatende – fellesskapet hefter for grådighetskulturens feildisponeringer. Resultatet nå er at skattebetalerne i Nederland og England ikke vil betale for kollapsen på Island, og befolkningen på Island vil ikke betale for kollapsen noen ganske få påførte landet.
Nå har den islandske presidenten sagt nei til avtalen, og vil ha folkeavstemning på saken.
Hadde tilsvarende rammet Norge, ville Norge måttet betale (4,7 mill innbyggere multiplisert med kr 100 000): Kr 470 000 000 000.-
Ønsker vi en slik utvikling?
Lærdommen av dette er at politikerne må ta tilbake makta, dvs demokratisk styring og kontroll over finansinstitusjonene. Man kan starte med å oppheve ”privatiseringen” av Norges bank – dvs å gjeninnsette politikere ble kastet ut av Norges bank sitt styre under Bondevik II-regjeringen – en regjering som ble støttet av Fremskrittspartiet.
Det er også viktig å få bukt med og kontroll over den svarte økonomien og valutautførsler – blant annet til skatteparadiser.
Den andre lærdommen er at arbeidstakere må forhindre at høyrekreftene og markedsliberalistene får slippe ukritisk og fritt til – når det går galt er det uskyldige arbeidstakere som må betale for blårussen sine herjinger. Arbeidstakere er best tjent med sosialdemokratiske løsninger!
Markedsliberalisme og konkurranse mellom NSB og flytoget
(Ad Aftenpostens artikkel 02.01.2010)
På ny er det oppstått en diskusjon om konkurranse mellom NSB og Flytoget på enkelte strekninger. Utviklingen viser at jernbanen i Norge er i ferd med å bli ødelagt av oppspittinger, omorganisering og pulverisering av ansvar! Bit for bit tar man knekken på NSB!
Det nye nå er at det skal åpnes for konkurranse mellom NSB og flytoget. Det anføres noen prinsipper som grunnlag for at ”alle partier” synes å være for en løsning med å åpne for konkurranse mellom NSB og Flytoget. Disse er blant annet begrunnet i;
- Det kan skape bedre regularitet med mer konkurranse
- Økt tilbud kan få flere til bruke toget
- Begge selskapene er statlige – derfor er man positiv til en slik løsning.
- Flytoget må uansett få kjøre til Torp og Rygge
I disse spørsmålene vil det trolig være klokt om disse spørsmålene ble underlagt en langt mer grundigere gjennomgang en noen enkle – dels ledende spørsmål – gjengitt i Aftenposten.
Fusjoner NSB og Flytoget!
En lederartikelen i Norsk lokomotivmandstidende nr 11/2009, sier angående forslaget om å åpne for konkurranse mellom NSB og Flytoget:
Men løsningen virker noe merkelig og selvmotsigende. Å overta Inter-City trafikken som NSB kjører i dag, vil ikke bidra noe positivt på Flytogets framtidige resultat, med mindre NSBs påtenkte togtilbud til Inter-City pendlerne innskrenkes. En løsning med enhetspriser uansett togselskap for av/påstigning på Gardermoen, hadde vært et mer naturlig forslag fra Flytogets ledelse.
Samtidig peker problemstillingen på det meningsløse i at staten i det hele tatt har to selskaper som kjører denne strekningen. Sett utenfra er jo selvsagt den åpenbare løsningen å slå de to selskapene sammen og lage et totalt togtilbud med riktig frekvens og pris til det beste både for passasjerene og samfunnet.
Merknader til hovedpunktene i Aftenpostens artikkel:
- Det kan skape bedre regularitet med mer konkurranse
Hovedproblemet i dag er infrastrukturen - som i dag ligger under Jernbaneverket sitt ansvarsområde. Dersom togtrafikken står som følge av feil som oppstår under Jernbaneverket sitt ansvarsområde, så hjelper det ikke på regulariteten hvor mange togselskaper som operer på strekningen. Eller sagt på en annen måte; Det er infrastrukturen som ofte er problemet – ikke antall trafikkselskap.
Et av hovedproblemene i dag er manglende kapasitet på spor (også kryssingsspor) – spesielt i trafikkperioder med stor pendlertrafikk og stor togtetthet. Å slippe til flere togselskap, som i hovedsak ønsker å konkurrere på de mest lønnsomme tidspunktene av døgnet, vil antakelig snarere forverre regulariteten enn å forbedre den.
I dag har Flytoget prioritet på jernbanestrekninger hvor de opererer. Det skaper store forsinkelser på NSB sine tog, fordi NSB tog ofte blir holdt tilbake ved det minste driftsavvik på togregularitet. Det skaper veldig ofte forsinkelser for NSB sine tog.
Å åpne for konkurranse på jernbanestrekninger er ikke tilrådelig før man har fått etablert (minst) dobbeltspor, og økt kapasitet/ tilgjengelighet på flere av stasjonene.
Når det gjelder ”konkurranse”, så kan det like gjerne bli slik at selskapene undergraver hverandres muligheter til lønnsomhet - med det passasjergrunnlaget som er på de fleste av våre togstrekninger utenfor Oslo og Akershus.
- Økt tilbud kan få flere til bruke toget
NSBs tog har i dag i all hovedsak ledig kapasitet på strekninger utenfor de strekningene som Flytoget opererer i dag. Å tro at et nytt selskap, som skal konkurrere om de samme kundene – på de samme tidspunktene som kundene etterspør togreiser (pendlere), og at det vil generere til at flere bruker tog – vil trolig bli ganske marginal effekt.
- Begge selskapene er statlige – derfor er man positiv til en slik løsning.
Ut fra hva som er uttalt, skrevet, og ligger i partienes ideologi, er det rimelig å anta at om man får en borgerlig regjering igjen, så vil et eller begge jernbaneselskapene (NSB og Flytoget) bli solgt til det private. Å gå inn for en konkurranse mellom NSB og Flytoget nå fra den rød-grønne regjeringens side nå – kan være det samme som å tilrettelegge for privatisering ved et eventuelt senere regjeringsskifte.
Her bør regjeringen lytte til blant annet sitatet fra lederartikkelen i Norsk Lokomitivmandstidende nevnt ovenfor.
- Flytoget må uansett få kjøre til Torp og Rygge
Her synes dagens Stortingspolitikere å glemt en del av forutsetningene for at Gardermoen ble valgt til hovedflyplass i konkurranse med andre alternativer (blant annet Hurum).
Den gangen ble det uttalt at det politisk skulle legges til rette for transportalternativer med rask tilbringertjeneste til Gardermoen. Denne forutsetningen synes å ha sviktet til fordel for å ruste opp flyplassene Torp og Rygge. Her kan det virke som om politikerne har sviktet Stortingets vedtak.
Videre ble det den gang fra NSBs ledelse uttalt at flytogene er basert på ”tilbringertjeneste mellom Gardermoen og sentrale steder rundt Oslo”, og at det i den forutsetningen ikke lå inne planer for en utvidelse av kapasitet på kjørestrekninger utover det som dagens nivå.
Poenget er at åpner man for at Flytoget skal kunne kjøre til Torp og Rygge, legge man til rette for en annen utvikling enn hva som lå til grunn for Gardermoen-vedtaket, dvs at tilbringertjenesten skulle gå til Gardermoen.
Slå sammen NSB OG Jernbaneverket
I mediene blir det ofte fremstilt at det er ”NSB” som har skylden for alt som går galt i jernbanetrafikken, en holdning som gjenspeiles i store deler av befolkningen. Det er mange som ikke greier å skille mellom hva som Jernbaneverkets ansvar, hva som er NSBs ansvar osv.
I et land som Norge, med dets bosetning, størrelse og topografi, og med en befolkning på bare ca 4,7 millioner blir det feil å legge opp jernbane/ togtrafikk etter mønster/modell som eksempelvis praktiseres i land som, Tyskland, England, Danmark osv.
All erfaring viser at Jernbaneverket, NSB AS, Gjøvikbanen AS og Flytoget AS viser at deres basistjenester er så avhengig av hverandre, og er så knyttet sammen, at politikerne heller bør reversere utviklingen å bringe disse sammen til et selskap igjen - underlagt forvaltningen! Første steg kan være å legge – slik NJF/ NLF foreslår – Flytoget inn under NSB som et datterselskap.
Begrunnelse for forvaltningsmodellen, er hensynet til demokratisk styring (ansvar), kontroll og revisjonen for sikkerheten ved jernbanedrift. Sikkerhet og sikkerhetstjeneste er ikke gjenstand for annen type forvaltning (les erfaringer fra blant annet England).
Betjening ved driftsavvik
Omstillingene innen bussnæringen, og bruk av anbud, har medført at det ikke lengre er så enkelt å få tak i ledige busser, eller sjåfører ved driftsavvik. Det er forhold som kan tyde på at det med årene er blitt vanskeligere å skaffe transportalternativer ved driftsavvik i NSB som en konsekvens av anbudsutsettingen. Unntaket her er der hvor Nettbuss AS har baser. Jf NSB-personell er det noe enklere å få tak i busser ved driftsavvik i Nettbuss AS enn i andre selskaper.
Jernbanesystemet, som er blitt så sårbart mht driftsavvik, er det maktpåliggende å få på plass bedre vilkår for avvikshåndtering. Kanskje bør dette skje i samarbeid med kommunene og kommunenes beredskapstjeneste? Saken fra julen 2009 hvor et ekspresstog tog sto flere timer på Otta - i rundt 20 minusgrader – blir generelt hos folk oppfattet som ”elendig avvikshåndtering”! Om kommunene skal pålegges en slik beredskap i forhold til driftsavvik i NSB, er i tilfelle et politisk ansvar.
På ny er det oppstått en diskusjon om konkurranse mellom NSB og Flytoget på enkelte strekninger. Utviklingen viser at jernbanen i Norge er i ferd med å bli ødelagt av oppspittinger, omorganisering og pulverisering av ansvar! Bit for bit tar man knekken på NSB!
Det nye nå er at det skal åpnes for konkurranse mellom NSB og flytoget. Det anføres noen prinsipper som grunnlag for at ”alle partier” synes å være for en løsning med å åpne for konkurranse mellom NSB og Flytoget. Disse er blant annet begrunnet i;
- Det kan skape bedre regularitet med mer konkurranse
- Økt tilbud kan få flere til bruke toget
- Begge selskapene er statlige – derfor er man positiv til en slik løsning.
- Flytoget må uansett få kjøre til Torp og Rygge
I disse spørsmålene vil det trolig være klokt om disse spørsmålene ble underlagt en langt mer grundigere gjennomgang en noen enkle – dels ledende spørsmål – gjengitt i Aftenposten.
Fusjoner NSB og Flytoget!
En lederartikelen i Norsk lokomotivmandstidende nr 11/2009, sier angående forslaget om å åpne for konkurranse mellom NSB og Flytoget:
Men løsningen virker noe merkelig og selvmotsigende. Å overta Inter-City trafikken som NSB kjører i dag, vil ikke bidra noe positivt på Flytogets framtidige resultat, med mindre NSBs påtenkte togtilbud til Inter-City pendlerne innskrenkes. En løsning med enhetspriser uansett togselskap for av/påstigning på Gardermoen, hadde vært et mer naturlig forslag fra Flytogets ledelse.
Samtidig peker problemstillingen på det meningsløse i at staten i det hele tatt har to selskaper som kjører denne strekningen. Sett utenfra er jo selvsagt den åpenbare løsningen å slå de to selskapene sammen og lage et totalt togtilbud med riktig frekvens og pris til det beste både for passasjerene og samfunnet.
Merknader til hovedpunktene i Aftenpostens artikkel:
- Det kan skape bedre regularitet med mer konkurranse
Hovedproblemet i dag er infrastrukturen - som i dag ligger under Jernbaneverket sitt ansvarsområde. Dersom togtrafikken står som følge av feil som oppstår under Jernbaneverket sitt ansvarsområde, så hjelper det ikke på regulariteten hvor mange togselskaper som operer på strekningen. Eller sagt på en annen måte; Det er infrastrukturen som ofte er problemet – ikke antall trafikkselskap.
Et av hovedproblemene i dag er manglende kapasitet på spor (også kryssingsspor) – spesielt i trafikkperioder med stor pendlertrafikk og stor togtetthet. Å slippe til flere togselskap, som i hovedsak ønsker å konkurrere på de mest lønnsomme tidspunktene av døgnet, vil antakelig snarere forverre regulariteten enn å forbedre den.
I dag har Flytoget prioritet på jernbanestrekninger hvor de opererer. Det skaper store forsinkelser på NSB sine tog, fordi NSB tog ofte blir holdt tilbake ved det minste driftsavvik på togregularitet. Det skaper veldig ofte forsinkelser for NSB sine tog.
Å åpne for konkurranse på jernbanestrekninger er ikke tilrådelig før man har fått etablert (minst) dobbeltspor, og økt kapasitet/ tilgjengelighet på flere av stasjonene.
Når det gjelder ”konkurranse”, så kan det like gjerne bli slik at selskapene undergraver hverandres muligheter til lønnsomhet - med det passasjergrunnlaget som er på de fleste av våre togstrekninger utenfor Oslo og Akershus.
- Økt tilbud kan få flere til bruke toget
NSBs tog har i dag i all hovedsak ledig kapasitet på strekninger utenfor de strekningene som Flytoget opererer i dag. Å tro at et nytt selskap, som skal konkurrere om de samme kundene – på de samme tidspunktene som kundene etterspør togreiser (pendlere), og at det vil generere til at flere bruker tog – vil trolig bli ganske marginal effekt.
- Begge selskapene er statlige – derfor er man positiv til en slik løsning.
Ut fra hva som er uttalt, skrevet, og ligger i partienes ideologi, er det rimelig å anta at om man får en borgerlig regjering igjen, så vil et eller begge jernbaneselskapene (NSB og Flytoget) bli solgt til det private. Å gå inn for en konkurranse mellom NSB og Flytoget nå fra den rød-grønne regjeringens side nå – kan være det samme som å tilrettelegge for privatisering ved et eventuelt senere regjeringsskifte.
Her bør regjeringen lytte til blant annet sitatet fra lederartikkelen i Norsk Lokomitivmandstidende nevnt ovenfor.
- Flytoget må uansett få kjøre til Torp og Rygge
Her synes dagens Stortingspolitikere å glemt en del av forutsetningene for at Gardermoen ble valgt til hovedflyplass i konkurranse med andre alternativer (blant annet Hurum).
Den gangen ble det uttalt at det politisk skulle legges til rette for transportalternativer med rask tilbringertjeneste til Gardermoen. Denne forutsetningen synes å ha sviktet til fordel for å ruste opp flyplassene Torp og Rygge. Her kan det virke som om politikerne har sviktet Stortingets vedtak.
Videre ble det den gang fra NSBs ledelse uttalt at flytogene er basert på ”tilbringertjeneste mellom Gardermoen og sentrale steder rundt Oslo”, og at det i den forutsetningen ikke lå inne planer for en utvidelse av kapasitet på kjørestrekninger utover det som dagens nivå.
Poenget er at åpner man for at Flytoget skal kunne kjøre til Torp og Rygge, legge man til rette for en annen utvikling enn hva som lå til grunn for Gardermoen-vedtaket, dvs at tilbringertjenesten skulle gå til Gardermoen.
Slå sammen NSB OG Jernbaneverket
I mediene blir det ofte fremstilt at det er ”NSB” som har skylden for alt som går galt i jernbanetrafikken, en holdning som gjenspeiles i store deler av befolkningen. Det er mange som ikke greier å skille mellom hva som Jernbaneverkets ansvar, hva som er NSBs ansvar osv.
I et land som Norge, med dets bosetning, størrelse og topografi, og med en befolkning på bare ca 4,7 millioner blir det feil å legge opp jernbane/ togtrafikk etter mønster/modell som eksempelvis praktiseres i land som, Tyskland, England, Danmark osv.
All erfaring viser at Jernbaneverket, NSB AS, Gjøvikbanen AS og Flytoget AS viser at deres basistjenester er så avhengig av hverandre, og er så knyttet sammen, at politikerne heller bør reversere utviklingen å bringe disse sammen til et selskap igjen - underlagt forvaltningen! Første steg kan være å legge – slik NJF/ NLF foreslår – Flytoget inn under NSB som et datterselskap.
Begrunnelse for forvaltningsmodellen, er hensynet til demokratisk styring (ansvar), kontroll og revisjonen for sikkerheten ved jernbanedrift. Sikkerhet og sikkerhetstjeneste er ikke gjenstand for annen type forvaltning (les erfaringer fra blant annet England).
Betjening ved driftsavvik
Omstillingene innen bussnæringen, og bruk av anbud, har medført at det ikke lengre er så enkelt å få tak i ledige busser, eller sjåfører ved driftsavvik. Det er forhold som kan tyde på at det med årene er blitt vanskeligere å skaffe transportalternativer ved driftsavvik i NSB som en konsekvens av anbudsutsettingen. Unntaket her er der hvor Nettbuss AS har baser. Jf NSB-personell er det noe enklere å få tak i busser ved driftsavvik i Nettbuss AS enn i andre selskaper.
Jernbanesystemet, som er blitt så sårbart mht driftsavvik, er det maktpåliggende å få på plass bedre vilkår for avvikshåndtering. Kanskje bør dette skje i samarbeid med kommunene og kommunenes beredskapstjeneste? Saken fra julen 2009 hvor et ekspresstog tog sto flere timer på Otta - i rundt 20 minusgrader – blir generelt hos folk oppfattet som ”elendig avvikshåndtering”! Om kommunene skal pålegges en slik beredskap i forhold til driftsavvik i NSB, er i tilfelle et politisk ansvar.
Sjefene samles på Stortinget
”Direktører, sjefer og selvstendig næringsdrivende dominerer på Stortinget” viser en undersøkelse som ble presentert i Dagsavisen 04.01.2010. Oversikten som presenteres viser at hver fjerde Stortingsrepresentant har tittel som direktør, sjef, eller selvstendig næringsdrivende.
Representasjon fra vanlig lavlønnsyrker er det veldig langt imellom i følge Dagsavsisen.
Opplysningene viser at Stortingets sammensetning gjenspeiler ikke samfunnet! Det er ganske alvorlig! Det er på tide å denne utfordringen på alvor – og finne løsninger som kan skape en balansert styringsform av samfunnet.
Vi ser at markedsliberalismen og New Public Management-tenkningen står sterkere i Stoltenberg III-regjeringen enn i Stoltenberg II-regeringen – og er vel nå omtrent på nivå med Stoltenberg I-regjeringen (den som folket sa nei til ved Stortingsvalget i 2001). Stoltenberg III-regjeringen har så langt vist en kraftig høyredreining.
Man skal i dømme folk på forhånd, men det er ganske spesielt for den rød-grønne regjeringen å hente inn en arbeidsminister med sterke bånd knyttet mot BI. BI oppleves som en markedsliberalismens og New Public Managements sterkeste talerør i Norge – dvs de står ideologisk for en ren høyrepolitikk!
Et annet problem med dagens regjering, rådgivere og statsråder, er at de har satset altfor ensidig på unge mennesker, og som oftest med høy utdannelse. Det vil si at mange av disse har liten eller ingen yrkeserfaring som bakgrunn ut over det politiske arbeidet, og det betyr at regjeringen har rekruttert representasjon fra et ganske snevert miljø og interesser!
Stortinget har ofte møter med næringslivet og lobbyister for disse. Næringslivet og rike enkeltpersoner har økonomi, menneskelige ressurser og muligheter til å kunne påvirke den samfunnsutviklingen – og de gjør det i arbeidstiden. På arbeidstakersiden er det kun LO som driver samfunnspåvirkning gjennom det faglig politiske samarbeidet. Mange steder får arbeidstakere knapt tjenestefri til å ivareta vanlig drift av en forening av sine arbeidsgivere – det betyr at politisk påvirkning blir det enda mindre tid til.
EU står for den sterkeste pådriveren i forhold til innføring av markedsliberalisme og New Public Management – dvs ren Høyre/ Fremskrittspartipolitikk – noe EU/ EU-domstolene presser for fullt for å få i stand i andre land som bundet av EØS-avtalen.
Tjenestedirektivet åpner for å skape et todelt arbeidsliv. Et arbeidsliv for velstående og høyt utdannede, og et arbeidsliv for arbeidstakere med middels eller lav utdanning. Høyt utdannede sikres altoverveiende høy lønn, sterke arbeidsavtaler med bonusordninger, etterlønn, pensjonsavtaler, opsjoner mv, mens arbeidstakere på midlere eller lavere lønnsnivå tilsettes slik at det legges vekt midlertidige arbeidskontrakter, lave stillingsbøker (ringevikarer), samt at arbeidstakere utsettes for sterk grad av sosialdumping på lønns- og arbeidsvilkår (arbeidstakere settes til underby hverandre på lønn for å få seg et arbeid), og svekket stillingsvern mv mv.
Ved nominasjonen foran Stortingsvalget i 2009, så vi at høyresiden i Arbeiderpartiet ikke gav særlig åpning for listekandidater på Stortingsvalglistene med nei til EU-standpunkt, og det til tross for at rundt 50 % av befolkningen sier nei til EU, og bare snaut 30 % sier ja til EU jf meningsmålingene.
Eksempelet Oppland fylke viser hvor sterkt høyresiden i Arbeiderpartiet kan være, og hvor partiet ikke fant plass til nei til EU-kandidater blant de 5 første kandidatene. At det blir slik skyldes trolig (påvirkes ofte av) at muligheter for deltakelse i partiarbeid er for det meste er blitt forbeholdt direktører, sjefer og selvstandig næringsdrivende, dvs som personer som har tid og overskudd til å delta i politisk arbeid (ofte er disse de som generelt ligger på høyresiden i partiene) – samt de som ikke jobber skiftarbeid. Skift- og turnusarbeidere får ofte ikke anledning til deltakelse på fagforeningsmøter/ politiske møter – da de er på jobb. (Høyresidens og arbeidsgiversidens stadig krav til at arbeidstakere skal jobb til alle døgnets tider – dvs innføre døgnåpent samfunn – er et ledd i fagforeningsknusing og utstøting av arbeidstakere fra å kunne delta i politisk arbeid/ deltakelse på møter med betydning for samfunnspåvirkning.
Ovennevnte skaper en stor ubalanse i forhold til arbeidstakernes interesser i beslutningsprosesser både på Stortinget og i maktutøvelsen.
Vi ser dessverre at arbeidstakere og trygdemottakere drives fra skanse til skanse når det gjelder økonomi, trygghet for seg og sin familie og muligheter for å drive samfunnspåvirkning! I tillegg forsøkes det stadig å redusere på trygdeytelser for arbeidstakere som har hatt lave inntekter. Det faktiske demokratiet er på kraftig tilbaketog – arbeidstakere skal utstenges - et velregissert spill fra EU! Hvor lenge kan arbeidstakere godta en slik utvikling!
Representasjon fra vanlig lavlønnsyrker er det veldig langt imellom i følge Dagsavsisen.
Opplysningene viser at Stortingets sammensetning gjenspeiler ikke samfunnet! Det er ganske alvorlig! Det er på tide å denne utfordringen på alvor – og finne løsninger som kan skape en balansert styringsform av samfunnet.
Vi ser at markedsliberalismen og New Public Management-tenkningen står sterkere i Stoltenberg III-regjeringen enn i Stoltenberg II-regeringen – og er vel nå omtrent på nivå med Stoltenberg I-regjeringen (den som folket sa nei til ved Stortingsvalget i 2001). Stoltenberg III-regjeringen har så langt vist en kraftig høyredreining.
Man skal i dømme folk på forhånd, men det er ganske spesielt for den rød-grønne regjeringen å hente inn en arbeidsminister med sterke bånd knyttet mot BI. BI oppleves som en markedsliberalismens og New Public Managements sterkeste talerør i Norge – dvs de står ideologisk for en ren høyrepolitikk!
Et annet problem med dagens regjering, rådgivere og statsråder, er at de har satset altfor ensidig på unge mennesker, og som oftest med høy utdannelse. Det vil si at mange av disse har liten eller ingen yrkeserfaring som bakgrunn ut over det politiske arbeidet, og det betyr at regjeringen har rekruttert representasjon fra et ganske snevert miljø og interesser!
Stortinget har ofte møter med næringslivet og lobbyister for disse. Næringslivet og rike enkeltpersoner har økonomi, menneskelige ressurser og muligheter til å kunne påvirke den samfunnsutviklingen – og de gjør det i arbeidstiden. På arbeidstakersiden er det kun LO som driver samfunnspåvirkning gjennom det faglig politiske samarbeidet. Mange steder får arbeidstakere knapt tjenestefri til å ivareta vanlig drift av en forening av sine arbeidsgivere – det betyr at politisk påvirkning blir det enda mindre tid til.
EU står for den sterkeste pådriveren i forhold til innføring av markedsliberalisme og New Public Management – dvs ren Høyre/ Fremskrittspartipolitikk – noe EU/ EU-domstolene presser for fullt for å få i stand i andre land som bundet av EØS-avtalen.
Tjenestedirektivet åpner for å skape et todelt arbeidsliv. Et arbeidsliv for velstående og høyt utdannede, og et arbeidsliv for arbeidstakere med middels eller lav utdanning. Høyt utdannede sikres altoverveiende høy lønn, sterke arbeidsavtaler med bonusordninger, etterlønn, pensjonsavtaler, opsjoner mv, mens arbeidstakere på midlere eller lavere lønnsnivå tilsettes slik at det legges vekt midlertidige arbeidskontrakter, lave stillingsbøker (ringevikarer), samt at arbeidstakere utsettes for sterk grad av sosialdumping på lønns- og arbeidsvilkår (arbeidstakere settes til underby hverandre på lønn for å få seg et arbeid), og svekket stillingsvern mv mv.
Ved nominasjonen foran Stortingsvalget i 2009, så vi at høyresiden i Arbeiderpartiet ikke gav særlig åpning for listekandidater på Stortingsvalglistene med nei til EU-standpunkt, og det til tross for at rundt 50 % av befolkningen sier nei til EU, og bare snaut 30 % sier ja til EU jf meningsmålingene.
Eksempelet Oppland fylke viser hvor sterkt høyresiden i Arbeiderpartiet kan være, og hvor partiet ikke fant plass til nei til EU-kandidater blant de 5 første kandidatene. At det blir slik skyldes trolig (påvirkes ofte av) at muligheter for deltakelse i partiarbeid er for det meste er blitt forbeholdt direktører, sjefer og selvstandig næringsdrivende, dvs som personer som har tid og overskudd til å delta i politisk arbeid (ofte er disse de som generelt ligger på høyresiden i partiene) – samt de som ikke jobber skiftarbeid. Skift- og turnusarbeidere får ofte ikke anledning til deltakelse på fagforeningsmøter/ politiske møter – da de er på jobb. (Høyresidens og arbeidsgiversidens stadig krav til at arbeidstakere skal jobb til alle døgnets tider – dvs innføre døgnåpent samfunn – er et ledd i fagforeningsknusing og utstøting av arbeidstakere fra å kunne delta i politisk arbeid/ deltakelse på møter med betydning for samfunnspåvirkning.
Ovennevnte skaper en stor ubalanse i forhold til arbeidstakernes interesser i beslutningsprosesser både på Stortinget og i maktutøvelsen.
Vi ser dessverre at arbeidstakere og trygdemottakere drives fra skanse til skanse når det gjelder økonomi, trygghet for seg og sin familie og muligheter for å drive samfunnspåvirkning! I tillegg forsøkes det stadig å redusere på trygdeytelser for arbeidstakere som har hatt lave inntekter. Det faktiske demokratiet er på kraftig tilbaketog – arbeidstakere skal utstenges - et velregissert spill fra EU! Hvor lenge kan arbeidstakere godta en slik utvikling!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
