Om katastrofen på Island!

Katastrofen på Island!

Island er et lite og sårbart land. Islendingene har havnet i et alvorlig økonomisk uføre, hvor hver enkelt islending må svare for landets gjeld som de er påført av noen ganske få personer.

De spørsmålene folk bør stille seg i ly av denne saken er;
- Hvem blir det neste landet som kommer i samme uføre? Hva kan vi gjøre for å forhindre fremtidige kollapser?
- Kan være på sin plass å forlate kapitalismen, markedsliberalismen og New Public Management som styringssystem – fordi den er ubrukelig som styringssystem?
- Bør vi ikke gjeninnføre demokratisk styring, kontroll og revisjon på viktige nasjonale interesser?
- Bør vi ikke nå en gang for alle tette hullene som medfører at kapital føres ut av land og inn i skatteparadiser – og i langt større grad også slå ned på svart økonomi?

I disse dager opplever jeg at EU/ EØS-landene er mer opptatt av å være hauk og ”ta” det svakeste ledd (Island) – fremfor å ta ansvar for svakheter i egen politikk og styringssystem. Det er i seg selv et demokratisk problem!

Saken på Island er kort og godt at privatiseringsbølgen tok overhånd, og hvor bare noen få personer satt å styrte det hele. Disse få personenes (blårussens) grådighetskultur og markedsliberalistiske system mistet raskt kontrollen over ”sine private” investeringer – og som over natten endte opp med en bunnløs gjeld. Det islandske bankvesenet ble ”veltet”. Det medførte at markedsliberalistene i Europa begynte å skjelve. Den islandske stat ble dermed tvunget til å gå inn og nasjonalisere bankene. Markedsliberalistene ble engstelige i forhold til de investeringene de hadde vært med på, og at de kunne ende opp med tap, slik at også de ble grepet av en panikk i håp om å redde seg selv. Dermed sørget markedsliberalistene for å nasjonalisere den ”private” gjeldsbyrden over på hele den islandske stat (hele Islands befolkning) – gjennom at Island ble påtvunget et lån på ca 30 mrd kroner (norsk målestokk). Et lån som i all hovedsak ble gitt fra England og Holland.

Ingen stiller særlig spørsmål ved at det var markedsliberalistene som satset, tok feil, og tapte på investeringen på Island. I utgangspunktet øynet de nok butikk ved å gå inn med lån på Island. Men de feilet og tapte. De kan derfor ikke fritas for ansvaret for sin (blårussens) dårlige vurderingsevne. De samme personene (blårussen) som tok beslutningene i England og Holland bør også stilles til ansvar!

Norge har nå en unik mulighet til å tenke selvstendig og strategisk – og ikke dilte etter å hjelpe disse markedsliberalistene i EU for sine feilbedømminger.

Nylig godtok Alltinget på Island icesave-avtalen som vil hefte hver enkelt islending for en gjeld på om lag 100 000 kroner.

Den islandske presidenten er ikke enig i avtalen. Det er selvsagt litt spesielt, i et demokrati, at presidenten alene kan nekte å underskrive og stoppe en slik avtale vedtatt av den folkevalgte forsamlingen. Men dog, presidentens beslutning om å kreve folkeavstemningen virker til å være en klok beslutning. Det gir islendingene anledning til å kjøpe seg tid.

Norge bør nå gå inn og hjelpe islendingene – ikke minst fordi Norge i fremtiden vil være sterkt avhengig av et samarbeid med islendingene. Norge vil ha store strategiske interesser knyttet til overvåking, militært nærvær og overvåking av nordområdene – spesielt ettersom Barents-stredet blir mer og mer åpen for skipstrafikk gjennom stor nedsmelting av ismassene i nord. Norge har derfor helt andre interesser av å hjelpe islendingene en noen snevre private markedsliberalister (blåruss) i Holland og England.

Vi opplevde det på 80-tallet, vi opplevde det under Asia-krisen i 2003, vi har opplevd det i USA de 2 – 3 siste år – og på Island. Markedsliberalistiske privatiseringsfantaster kan man ikke stole på – de tar verken samfunnsansvar eller opptrer etisk og moralsk. De er kun opptatt av egen lommebok – å overføre alt ansvar for egne feilbeslutninger over på arbeidstakere, trygdede og fattige – de som betaler sine skatter og avgifter etter fastsatte regler. Jeg mistenker at disse 5 – 10 personene, som har hovedansvaret for det uføret Island har kommet opp i, nå sitter på sine ”skatteparadis” og ler seg skakke av alle de som de har maktet å lure – sammen med markedsorienterte høyrepolitikere – for dem er dette en villet politikk!

Norge trenger ikke støtte de markedsliberalistiske bødlene fra EU ovenfor Island selv om vi beklageligvis har sluttet oss til EØS-avtalen. Holland og England har i denne saken falt for sin egen politikk!