Ad NRKs debatt om jernbanepolitikk!

NSB-debatten

På NRK, torsdag den 14.01.2010, ble det gjennomført en debatt omkring NSB/Jernbaneverket og manglende regularitet, og hvor representanter fra blant annet regjering, Storting, jernbaneselskapenes ledelse, opposisjon m.fl. deltok.
Innledningsvis vil jeg påpeke at debatten gav få eller ingen svar på jernbanens problemer utover hva man har hørt før. Debatten var uten visjoner fra de ansvarlige, og de ansvarlige fremhevet hele veien at det er så mange komplikasjoner med å forbedre jernbanesystemet – at man egentlig kan fortsette med det samme kaoset som har vært siden forvaltningsbedriften NSB ble rammet av markedsliberalisme. Dvs da NSB i 1996 ble omdannet til BA-selskap, og hvor man skilte ut Jernbaneverket fra NSB som eget selskap. Og enda verre er det blitt etter at NSB i 2002 ble omdannet til AS.

Det som skremte meg mest under NRK-debatten var representanten fra BI! At ingen tok til motmæle ovenfor henne var, og er, og blir en skandale! Er meningene fra BI et vernet område?

Min opplevelse av BI, kan kort beskrives slik;
BI er EUs forlengede arm i Norge, og baserer all sin tekning på markedsliberalisme og New Public Management, dvs at BI står i bresjen for å overføre demokratisk makt fra politikere over til eliten. Herunder å kanalisere og binde innkomne skatter og avgifter (fra de som redelig betaler sin skatt) til eliten og elitens selskaper. Alt de foretar seg er ren høyrepolitikk.

Hvordan jobber BI?
Det kan virke som om de griper fatt i en sak innen det offentlige som har fått negativ omtale. Deretter spinner BI på saken bygd på forventningenes misnøye.
Det første BI gjør er å skissere planer/ utredninger ovenfor politiske beslutningsmiljøer på ”smarte løsninger” (markedsbaserte sådanne). EU-fikserte politikere hopper på slike BI-løsninger, og påtvinger senere folket slike høyrepolitiske løsninger. Gang på gang ser vi at det går galt med disse markedsbaserte løsningene, og virksomhetene må etter kort tid begynne å omorganisere igjen. Da er det ytterligere privatisering og konkurranse som er den eneste løsningen BI er i stand til presentere. Med markedsliberalisme, oppsplitting av selskaper, AS-ifisering mv, ser vi at enda mer av ansvarspulverisering, samt at det fremmes forslag om å overføre enda mer demokratisk makt fra det offentlige over til de private – og til mer eller mindre lukkede rom.

Statsminister Jens Stoltenberg har uttrykt at han ikke er spesielt for ordninger med New Public Management-løsninger (sagt på en konferanse på Gol), likevel henter han inn en ny statsråd som arbeidsminister - med sterke tilknytninger til BI. Det er derfor grunnlag for å reise spørsmål om den nye statsråden er habil i spørsmål knyttet til saker som omhandler markedsliberalisme og New Public Management med sin bakgrunn?

Så tilbake til BI-representantens utsagn NRK-debatten, og det forhold at vedkommende mente at bare NSB og Jernbaneverket får mer ”konkurranse”, så vil alle problemene løse seg (standardsvar på alt fra BI er jo privatisering og konkurranse). Det vitner om total mangel på basiskompetanse om jernbanedrift, og hvilke muligheter man har i Norge - med bare 4,7 mill innbyggere, og med den topografien vi har i dette landet. Konkurranse er ikke svaret – spørsmålet er; Hva må gjøres for å få togene i rute igjen!

Hva kjennetegner holdningene og konklusjonen til BI?
Det ene er;
Når BI går inn og analyserer et offentlig system - som enten har vært under omorganisering/ omstilling, eller at ansatte/ publikum ikke er tilfredse men produktene som leveres - som følge av de omstillingene som har funnet sted, så hører vi aldri at BI tar selvkritikk på sine konklusjoner. Dvs innrømmelser på at virksomheten aldri burde vært omorganisert/privatisert. Ei heller følger det med anbefalinger fra BI om politikerne må sørge for å bringe virksomheten tilbake til opprinnelig selskaps- og styringsform. Nei tvert imot - da fremstiller BI det som om at det offentlige bare enda mer udugelige – og at svaret på det er enda mer privatisering og konkurranseutsetting. Det betyr at vi får enda mer oppsmuldring av ansvar og økt beslutningsvegring. Resultatet er at vi får oppleve det så på og opplevde fjernsynsskjermen den 14.01. Dvs at vi får oppleve mer eller mindre handlingslammede politikere og ledere for jernbanevirksomhetene som sitter å skryter av hverandre for hvor flinke de er til å bevilge penger og transportplaner. Poenget er selvskrytet partiene anvender om økt satsing på jernbane bare er tull! NSBs og Flytoget kunder opplever det stikk motsatte. Det betyr at de økte bevilgningene ikker er nok!

Det andre resonnementet er;
Gjennom å splitte opp, AS-ifisere, konkurranseutsette mv, oppstår mange virksomheter som krever nye administrative stillinger og administrasjon. Disse stillingene forbeholdes for det aller meste – og blir besatt av eliten (en snever krets), med høyere utdannelse, og/ eller at venner og kjente til sentrale politikere og samfunnstopper får jobbene. Denne snevre kretsen av elite omgås bare hverandre i sine egne i fellesmiljøer, og de kommer fra de samme studiemiljøene, og de omgås normalt ikke arbeidstakere og de med lavere eller midlere formalkompetanse. Samtidig ser vi da – gjennom slike disponeringer - at disse markedsliberalistene og ledere da skaper et todelt arbeidsmarket. Eliten og de med høyere kompetanse sikres høye lønninger + bonusordninger, pensjonsordninger, sluttavtaler, opsjoner, forsikringsordninger, tjenestebiler osv osv osv. Arbeidstakere og trygdede derimot, dvs de innehar lavere og midlere inntekter, settes i et system med sosial dumping, utstøting av syke, eldre og uføre fra arbeidslivet, og hvor det opprettes lave stillingsbrøker, arbeidskontrakter ned mor 0 % stilling osv osv osv i stort mon.
Arbeidstakere fra arbeidermiljøer med midlere eller lavt lønnsnivå, settes ofte opp mot hverandre, eksempelvis settes billig utenlandsk arbeidskraft opp mot norsk arbeidskraft på tarifflønn, dvs et system som går ut på å presse arbeidstakernes lønn nedover (arbeidstakere som normalt rekrutteres fra familier med lavere og midlere inntekter). Dvs at det oppstår sosial dumping – en styrt og villet politikk fra politikernes side.

Det tredje resonnementet som blir mer og mer vanlig, er at;
Arbeidstakere med midlere og lavere kompetanse, skal kontrolleres, måles og overvåkes. Alle ansettelser i et markedsliberalistisk system baseres på at ledelsen generelt skal ha en grunnleggende mistillit til arbeidstakergruppene de har ansatt. Disse arbeidstakergruppene omtales ofte som late, giddeløse eller at de gjør alt for å sluntre unna pålagte arbeidsoppgaver. Mens eliten og høyt utdannede innfører ordninger for seg selv med ”hjemmekontor, avspasering, andre oppdrag”, eller de kan skjule andre forhold, andre oppdrag/ andre jobber og lignende.
BI fremstår som en institusjon som arbeider for et systematisk med todelt arbeidsliv, - et for eliten/ høyt utdannede, og et for arbeidstakere og trygdede.

Når offentlige forvaltningsbedrifter går over til annen styringsform, inntrer det at Lov om statens tjenestemenn opphører å gjelde disse gruppene. I tillegg skjer det at all demokratiske politiske styring, kontroll og revisjon føres ut av de folkevalgtes hender, og over på private enkeltpersoner. Når virksomhetene blir fristilte, og man ikke lengre er underlagt Lov om statens tjenestemenn, kan ledelsen (dvs som oftest eliten/ de høyere utdannede) står friere til å motta bestikkelses, smøring, etablere nye selskaper hvor man sitter på alle sider av bordet (Norsk tipping-saken). I tillegg kan kammerdari og korrupsjonskulturer lett oppstå.

Hvilke økonomiske rammer styres jernbaneselskapene etter?
Jernbaneverket har et budsjett inneværende år på ca 8,3 mrd kroner. Ca 4 mrd kroner av disse utgjør investeringsbudsjettet. Hele Jernbaneverkets investeringsbudsjett - som anvendes i dag - går til anbudskonkurranse hos private aktører. Visste ikke BI-representanten det? Var hun så forutinntatt i sine holdninger?
I tillegg settes det meste av Jernbaneverkets drift- og vedlikehold ut på anbud, slik at hele 75 – 80 % av Jernbaneverkets budsjett går til konkurranse og anbud.
I tillegg er det slik at all jernbanedrift baserer seg på ”sikkerhet og sikkerhetstjeneste”. For å unngå forringelse av kravene til trafikksikkerhet og utøvelse av denne, samt el-sikkerhet og signalsikkerhet – så kan man ikke overlate slikt til ”konkurranse”, og kanskje må deles mellom flere selskaper – hvor man kan risikere å få forskjellige sikkerhetskrav og sikkerhetsbestemmelser mv mv som kan skape forvirring. Disse sikkerhetsbestemmelsene må alle ansatte kjenne til 100 % til en hver tid for å unngå ulykker og uhell. Slike viktige sikkerhetsforhold kunne umulig BIs representant kjenne til – i og med at hun bare kastet ut ordet mer ”konkurranse”. Men dog - man blir jo ikke overrasket over å høre at slike utspill kommer fra BI- Alt BI berører vedrørende det offentlige er jo like ødeleggende som om man slipper inn en elefantflokk i en porselensbutikk.

Årsaken til jernbanedriftens problemer i dag er ene og alene politikerne. Det er de som har sørget for oppsplitting av jernbanen og nedbemanningen (dvs utstøting av arbeidstakere – særlig de syke, eldre og funksjonshemmede). I dag kommer private virksomheter og utfører anbudsoppdrager, og utfører pålagt arbeid på den billigste måten (dvs politikerne velger det anbudet som er billigst – men som samtidig er det anbudet som oftest gir dårligst kvalitet på utført arbeid (lavest kvalitetskostnad gir – men høyest utbytte for anbudsinnehaveren). Deretter tar anbudsinnehaverne med seg kompetansen (arbeidstakerne) ut av virksomheten og forsvinner. Det skjer samtidig med at mange av de tidligere NSB-ansatte, dvs de som var ansatt i Jernbaneverket (forvaltningen NSB) er blitt oppsagt. Mange av disse som er blitt oppsagt – besitter all mulig jernbanekompetanse – men er blitt førtidspensjonerte, gått av på ventelønn osv (ofte etter press). Kort og godt – disse arbeidstakerne er blitt utstøtt av arbeidslivet for å gjøre plass for nedbygging av jernbanen, og innføring av sosial dumping på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår (dvs ovenfor arbeidstakere hos anbudsinnehaveren).

At det går dårlig med jernbanen, at jernbanen mangler visjoner og handlekraft er et politisk villet system! NSBs og Jernbaneverkets ledelse burde egentlig gått til politikerne og sagt noe slik som; Beklager vi klarer ikke å levere jernbanedrift lenger, og be om at ansvarlige politikere som har hatt - og har ansvar for omstillingene - ta over jernbanedriften!
En ting synes å være klar. Bygging av veier – fortrinnsvis veier som fører eliten raskere frem til hytte- og ferieparadiser – prioriteres og møter ingen hindringer verken når det gjelder penger, anleggsmaskiner eller miljøproblemer. Nå som det bygges ca 75 km ny E 6, fra Gardermoen til Hamar, så gjennomføres det ute problemer i løpet av par års tid. Å bygge ny jernbanetrase fra Oslo til Ski – en strekning på bare 23 km – så tar det hele 10 år. Det forteller alt om prioriteringer og jernbanesatsingen i Norge – dvs den er mer eller mindre fraværende!

BI-representanten hadde heller ikke skjønt at jernbanen lider av store kapasitetsproblemer når hun uttalte seg, og at bygging av flere parallellspor er helt nødvendig om man skal øke togtrafikken ytterligere. Det hjelper lite om man får fire – fem tog, fra fire – fem forskjellige jernbaneselskaper, som skal gå på samme tidspunkt, når man bare har et spor å kjøre på!

For å gjenta et poeng - man kan virkelig bli skremt over hvor lite faktakunnskaper såkalte høyt utdannede på BI besitter om offentlige selskaper, og likevel får anledning til å uttale seg i mediene. Dvs kunnskaper som tidligere jernbaneansatte hadde spisskompetanse på, og det til tross for at mange av disse arbeidstakerne på papiret har lav eller midlere formalkompetanse, og hvor flere hadde/ har lese-, skrive- og regnevasker – dvs arbeidstakere som i dag er utstøt av arbeidslivet pga konkurranseutsetting, privatisering, omorganiseringer osv osv. Dvs på grunn av markedsliberalismen og New Public Management!

Nå må politikerne våkne, og ta tilbake makta, og ikke la seg overkjøre av eliten og høyreorienterte markedsliberalister. Lytt til folkets demokrati! Lytt i hvert fall ikke ensidig til BI og BIs representanter – og som nok en gang kom med utfall som mer eller mindre ble stående uimotsagt - og uten motforestillinger (det viser at eliten/ høyere utdannede har all makt i demokratiet).

Politikerne har etter mitt syn to valg; Enten å satse på jernbane – dvs å gjøre det stikk motsatte av det de politiske aktørene i NRK-panelet hevdet på fjernsynsdebatten i går. Alternativet er å legge ned all jernbanetrafikk i Norge. Den vedvarende seigpiningen av jernbanen som foregår i dag – tjener verken brukere (pendlere), arbeidstakere eller samfunnet – verken på kort eller lang sikt!
Dette er ene og alene politikernes ansvar å gripe fatt i gjennom demokratiske beslutningsprosesser.