Norge er i krig! Det er en kjensgjerning det norske folk må ta innover seg. I en krig sender man unge kvinner og menn, uten lang livserfaring, med påfølgende holdninger som kan være lettere å påvirke negativt, og hvor evnen til den enkelte til å sette ord på følelser blir preget av den situasjonen og det miljøet som soldatene befinner seg i. Ord og uttrykk som faller er en form for overlevelsesstrategi når soldater befinner seg i et spenningsfelt 24 timer i døgnet.
I tillegg er det slik at Norge deltar i en invasjonskrig - som er i strid med folkeretten! Det har gjort at norske politikere, i mangel på respekt ovenfor de soldatene som deltar, forsøker å omdefinere vår krigsdeltakelse til noe annet – eksempelvis med uttrykk som”krigslignende tilstand” eller ”bekjempelse av terror” og lignende. Det er å underkjenne soldatenes status – men det har trolig sammenheng med ”krig” har en annen status juridisk og rettighetsmessig? Og en ”krig” er normalt forankret i folkeretten. Likevel, er det slik at det er politikernes ansvar at Norge deltar – i krig!
Det falt mange tungt for brystet å lese at (jf VG den 27.09) soldater uttaler at ”å krige er bedre enn sex”, ”å være i kamp er bedre enn å ”knulle”, og ”hensikten er å drepe”. I dagens VG fremstår en major med en form for ”viking atferd” foran et oppdrag i Afghanistan. Dagbladet forteller om offiserer som formaner at ”dere er rovdyret, Taliban er byttet. Til Valhall, til Valhall, til Vallhall”.
Dette er uttrykk som har som formål å forherlige vold i form av oppsøkende virksomhet mot en ”fiende”. En fiende som kan være vanskelig å definere fordi Afghanistan som nasjon ikke fremstår med begrepet ”fiende”, men Taliban er blitt et militært mål. I krig gis soldater en sjanse til å ta liv.
Det som er nytt med de beskrevne avissitatene (m.fl), er at denne informasjonen om enkelte soldaters atferd i dag tilflyter mediene. Slike utsagn holdes ikke lengre i de lukkede rom. Det kan tyde på at soldatene gjennomgår en debrifing som ikke holder mål. Kanskje hadde situasjonen med debrifing vært annerledes og mer omfattende om politikerne hadde definert vår deltakelse i internasjonale kriger for det det er - ”krig”. Det som er at tankekors, er at personer som forfekter holdninger som at ”å krige er bedre enn sex” og lignende en dag skal tilbake i samfunnet, hvor de fortsatt representerer slike holdninger og verdier?
Krig i dag handler om penger – og kontroll over olje- og gassforekomster. Krigsindustrien utgjør sannsynligvis fortsatt verdens største økonomi – også etter den kalde krigen. Det betyr at en elite sitter å profiterer seg på kriger – kanskje er det en medvirkende årsak til at Irak-krigen ble utløst på helt feilaktig grunnlag (propaganda) – og at Afghanistan-krigen ikke har forankring i folkeretten?
Krig handler om at sønner og døtre av arbeidstakere og underklasser settes til å krige mot arbeidstakere, eldre (sivile) og underklasser i andre land – mens noen sitter å profiterer stort.
For dem som er forferdet over medienes gjengivelse av ord og uttrykk som fallet hos soldater i krig – må slutte å bli det! Dette er soldatenes form for overlevelsesstrategi. Utrykkene er selvsagt uakseptable – men det er Irak- og Afghanistan-krigene også av de grunnene som er nevnt.
Sakens kjerne er at vi aldri burde deltatt i disse krigene – og hadde vi holdt oss utenfor så hadde vi sluppet disse ordene på trykk!
tirsdag 28. september 2010
søndag 26. september 2010
Noen må en gang betale tilbake opparbeidet gjeld
Sverige har hatt valg på ny Riksdag, og det ser dessverre ut til – for arbeidstakere og underklassene) at høyrekreftene får regjere i Sverige i nye 4 år. ”Velgerne får de politikerne de fortjener” – heter det i et ordtak, og det har svenskene fått. Arbeidstakere og trygdede (underklassene) er blitt grundig lurt - igjen!
Valganalytikere hevder at en hovedårsakene til at den svenske befolkningen vil ha gjenvalg på høyrepolitikk, er at om lag 90 % av Sveriges befolkning ”har fått det bedre økonomisk” under Reinfeldts regjering – gjennom skattelette. De resterende 10 % av befolkningen har derimot fått det vesentlig dårligere, spesielt de arbeidsløs – spesielt unge arbeidsløse. Slik forvitrer solidariteten blant arbeidstakere og underklassene.
Bondevik II-regjeringen og Fremskrittspartiet (2001 til 2005) hadde en annen strategi, de gav betydelig skattelette til bare 10 – 15 % av befolkningen (først og fremst de aller rikeste – dvs til de som gir store valgkampbidrag til partiene deres), mens 40 – 50 % den norske befolkningen ikke merket noen stor økonomisk forskjell, mens resterende (underklassene) fikk det til dels betydelig verre.
Man kan si – i motsetning til Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiet -at Fredrik Reinfeldt har vært mindre opptatt av å tydeliggjøre klasseskillene – og profitert på det i velgeroppslutning ved siste valg. Foran valget lovet den borgerlige regjeringen i Sverige at fra nyttår skal en gjennomsnittlig arbeidstaker betale mellom 2500 og 3000 kroner mindre i skatt årlig. En lovnad som i fremtiden har en meget høy pris!
EU og høyrepolitikken (Reinfeldts sin politikk) har en meget stygg bakside!!! Det skjer ved at skatteletten finansieres gjennom å øke statsgjelden. Det er slik at noen må en gang tilbakebetale dette!!! Og det er det – som alltid - arbeidstakerne og underklassene som må gjøre. Derfor mener jeg at den svenske befolkningen har begått et selvbedrag ved fortsatt å hegne om og stemme frem høyrepolitikken. Det er slik at den rike eliten fører pengen ut av landet, opptrer som skatteflyktninger – eller plasserer pengene sine i skatteparadiser, når de kan tjene mer andre steder (da opphører interessene for hjemlandet).
Sveriges statsgjeld er for tiden på ca 100 mrd kroner – det er prisen svenskene må betale for den skatteletten som hittil er blitt gjennomført. Gjennom at Fredric Reinfeldt har senket skattene, har det medført at den rike eliten i Sverige sluppet unna med lavere lønnsoppgjør en hva de ellers ville ha gjort. Det betyr i praksis at arbeidstakerne og underklassene opparbeider seg (stats)gjeld gjennom den skatteletten som gis, samtidig som skattelette vil gjøre mindre press på normal lønnsøkning (deling av overskuddet) – hvor den rike eliten på denne måten blir stående igjen som de store økonomiske seierherrene. Klasseskillene vil øke i et enda raskere tempo.
Det svenske arbeidstakere og underklasser faktisk gjør – er å kjøpe dagens velferd på avbetaling ved at dagens skattelettelser finansieres gjennom å øke statsgjelden.
Til tross for den internasjonale finanskrisen – viser World Wealth Report (WWR) at "de rike blir rikere igjen!”. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Det viser at den rike eliten er skjermet for finansielle kriser i de enkelte land.
Som nevnt - en dag må de lånte pengen (statsunderskuddene) betales tilbake! Hvem må betale den? Jo, det vil nok være arbeidstakerne og underklassene – da er ikke den rike eliten lenger der! Bare se på hva som har skjedd i Hellas – hvor arbeidstakere og underklassene nå må se svekkelser velferdstilbudene (blant annet lavere pensjoner og trygder) – mens den rike eliten mer eller mindre er forsvunnet. Hellas har i dag en gjeld på nesten 2.400 milliarder kroner som skal tilbakebetales av befolkningen.
President Barack Obama har fått store problemer men å gjennomføre sin politikk gjennom å ha arvet en stor opparbeidet gjeld. George W. Bush gav store skatteletter – samtidig som at han satte i gang to kriger – og krig koster penger. Derfor involverte George W Bush allierte i sin private krig - i strid med folkeretten (dele kostnadene). I dag har USA en gjeld som er overgått 1 billion (1. 000.000.000.000 dollar, på amerikansk kalt trillion), og en arbeidsledighet på ca 10 % - og samtidig som antall fattige er økt enormt. Gjennom at kjøpekraften til mange er borte/ tapt – vil det ta lang tid å bygge opp igjen økonomien. Spesielt gjelder dette alle som tapte sine pensjoner gjennom de uttallige finansinstitusjonene som har gått dukken/ fortsatt går dukken.
EU-politikken har også nådd Storbritannia, gjennom at underskuddet på handelsbalansen er på rundt 4,900 milliarder britiske pund. Disse pengene må også betales tilbake. I dag har Storbritannia som har fått en ren høyreregjering, dvs en høyrepolitikk som innebærer både høyrepolitikk (elitenpolitikk) samtidig som at statsgjeld skal betales tilbake.
På toppen av dette – i store deler av EU - har den rike eliten lurt politikere til å investere i infrastruktur gjennom ordninger med offentlig privat samarbeid (OPS). Det vil si et avbetalingssystem, hvor den rike eliten – til kjempedyre rente- og risikolån – lånefinansierer utbyggingsprosjekter, men hvor det offentlige har forpliktet seg til å kjøpe tilbake disse investeringene (etter at investeringene er blitt fullstendig nedslitt og forfalt – og profitert på). Dette skal også arbeidstakere og underklassene også finansiere (tilbakebetale). Systemet virker slik at tilbakebetaling av OPS-lån her prioritet foran pensjoner, trygder, skole og helse.
Noen må en gang betale tilbake for dagens uforstand! Høyre- og EU-politikken (nyliberalismen) er det beste virkemiddelet til å investere i fremtidens fattigdom, den våre barn og barnebarn en gang skal betale.
Den nordiske modellen, er kjent for å være den beste modellen for et sterkt velferdssamfunn! Det som smerter meg mest i dag – er at svenskene må slite med en regjering som svekke den nordiske modellen i ytterligere 4 år.
Valganalytikere hevder at en hovedårsakene til at den svenske befolkningen vil ha gjenvalg på høyrepolitikk, er at om lag 90 % av Sveriges befolkning ”har fått det bedre økonomisk” under Reinfeldts regjering – gjennom skattelette. De resterende 10 % av befolkningen har derimot fått det vesentlig dårligere, spesielt de arbeidsløs – spesielt unge arbeidsløse. Slik forvitrer solidariteten blant arbeidstakere og underklassene.
Bondevik II-regjeringen og Fremskrittspartiet (2001 til 2005) hadde en annen strategi, de gav betydelig skattelette til bare 10 – 15 % av befolkningen (først og fremst de aller rikeste – dvs til de som gir store valgkampbidrag til partiene deres), mens 40 – 50 % den norske befolkningen ikke merket noen stor økonomisk forskjell, mens resterende (underklassene) fikk det til dels betydelig verre.
Man kan si – i motsetning til Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiet -at Fredrik Reinfeldt har vært mindre opptatt av å tydeliggjøre klasseskillene – og profitert på det i velgeroppslutning ved siste valg. Foran valget lovet den borgerlige regjeringen i Sverige at fra nyttår skal en gjennomsnittlig arbeidstaker betale mellom 2500 og 3000 kroner mindre i skatt årlig. En lovnad som i fremtiden har en meget høy pris!
EU og høyrepolitikken (Reinfeldts sin politikk) har en meget stygg bakside!!! Det skjer ved at skatteletten finansieres gjennom å øke statsgjelden. Det er slik at noen må en gang tilbakebetale dette!!! Og det er det – som alltid - arbeidstakerne og underklassene som må gjøre. Derfor mener jeg at den svenske befolkningen har begått et selvbedrag ved fortsatt å hegne om og stemme frem høyrepolitikken. Det er slik at den rike eliten fører pengen ut av landet, opptrer som skatteflyktninger – eller plasserer pengene sine i skatteparadiser, når de kan tjene mer andre steder (da opphører interessene for hjemlandet).
Sveriges statsgjeld er for tiden på ca 100 mrd kroner – det er prisen svenskene må betale for den skatteletten som hittil er blitt gjennomført. Gjennom at Fredric Reinfeldt har senket skattene, har det medført at den rike eliten i Sverige sluppet unna med lavere lønnsoppgjør en hva de ellers ville ha gjort. Det betyr i praksis at arbeidstakerne og underklassene opparbeider seg (stats)gjeld gjennom den skatteletten som gis, samtidig som skattelette vil gjøre mindre press på normal lønnsøkning (deling av overskuddet) – hvor den rike eliten på denne måten blir stående igjen som de store økonomiske seierherrene. Klasseskillene vil øke i et enda raskere tempo.
Det svenske arbeidstakere og underklasser faktisk gjør – er å kjøpe dagens velferd på avbetaling ved at dagens skattelettelser finansieres gjennom å øke statsgjelden.
Til tross for den internasjonale finanskrisen – viser World Wealth Report (WWR) at "de rike blir rikere igjen!”. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Det viser at den rike eliten er skjermet for finansielle kriser i de enkelte land.
Som nevnt - en dag må de lånte pengen (statsunderskuddene) betales tilbake! Hvem må betale den? Jo, det vil nok være arbeidstakerne og underklassene – da er ikke den rike eliten lenger der! Bare se på hva som har skjedd i Hellas – hvor arbeidstakere og underklassene nå må se svekkelser velferdstilbudene (blant annet lavere pensjoner og trygder) – mens den rike eliten mer eller mindre er forsvunnet. Hellas har i dag en gjeld på nesten 2.400 milliarder kroner som skal tilbakebetales av befolkningen.
President Barack Obama har fått store problemer men å gjennomføre sin politikk gjennom å ha arvet en stor opparbeidet gjeld. George W. Bush gav store skatteletter – samtidig som at han satte i gang to kriger – og krig koster penger. Derfor involverte George W Bush allierte i sin private krig - i strid med folkeretten (dele kostnadene). I dag har USA en gjeld som er overgått 1 billion (1. 000.000.000.000 dollar, på amerikansk kalt trillion), og en arbeidsledighet på ca 10 % - og samtidig som antall fattige er økt enormt. Gjennom at kjøpekraften til mange er borte/ tapt – vil det ta lang tid å bygge opp igjen økonomien. Spesielt gjelder dette alle som tapte sine pensjoner gjennom de uttallige finansinstitusjonene som har gått dukken/ fortsatt går dukken.
EU-politikken har også nådd Storbritannia, gjennom at underskuddet på handelsbalansen er på rundt 4,900 milliarder britiske pund. Disse pengene må også betales tilbake. I dag har Storbritannia som har fått en ren høyreregjering, dvs en høyrepolitikk som innebærer både høyrepolitikk (elitenpolitikk) samtidig som at statsgjeld skal betales tilbake.
På toppen av dette – i store deler av EU - har den rike eliten lurt politikere til å investere i infrastruktur gjennom ordninger med offentlig privat samarbeid (OPS). Det vil si et avbetalingssystem, hvor den rike eliten – til kjempedyre rente- og risikolån – lånefinansierer utbyggingsprosjekter, men hvor det offentlige har forpliktet seg til å kjøpe tilbake disse investeringene (etter at investeringene er blitt fullstendig nedslitt og forfalt – og profitert på). Dette skal også arbeidstakere og underklassene også finansiere (tilbakebetale). Systemet virker slik at tilbakebetaling av OPS-lån her prioritet foran pensjoner, trygder, skole og helse.
Noen må en gang betale tilbake for dagens uforstand! Høyre- og EU-politikken (nyliberalismen) er det beste virkemiddelet til å investere i fremtidens fattigdom, den våre barn og barnebarn en gang skal betale.
Den nordiske modellen, er kjent for å være den beste modellen for et sterkt velferdssamfunn! Det som smerter meg mest i dag – er at svenskene må slite med en regjering som svekke den nordiske modellen i ytterligere 4 år.
onsdag 22. september 2010
Oljefondet og etikk
Etikk, samfunnsansvar og menneskerettigheter settes under press i den nyliberalistiske tankegangen. Verken barnearbeid, klima, arbeidstaker- eller menneskerettigheter tillegges vekt når finans- og utdanningseliten i ekspressfart skal tjene seg enda rikere – i et stadig enda raskere tempo. I de verste tilfellene foregår det drap, tortur og forfølgelser av fagforeningsledere og arbeidstakere som gjør krav på etiske lønns- og arbeidsvilkår for seg og sine familier (få ei lønn som er mulig å leve av).
Oljefondet utland er flagget ut av landet – til London, slik at nå må finanskomiteen reise til England for å komme tett inn på – og innlede en dialog med forvalterne av oljefondet. Det har kunnet skje fordi Bondevik II-regjeringen (Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre) – med støtte fra Fremskrittspartiet sørget for å avpolitisere Norges bank (kastet folkevalgte ut av styret)! Norges bank er ikke lengre underlagt offentlig forvaltning – og er – med Bondevik II-regjeringens stunt - i realiteten privatisert!
Fra London-kontoret til oljefondet hører vi nå signaler som at ”dersom politikerne vedtar å trekke seg ut av virksomheter som virker til å drive uetisk, kan vi risikere lav avkastning og dårlig utnytte på oljefondets investeringer. Vil vi det?”. Og det følges videre opp med utsagn om at ”jo høyere pensjon vi vil ha – jo lurere er det å tone ned kritikken mot uetiske investeringer i utenlandske bedrifter”. Slik lyder utsagnene fra oljefondets forvaltere.
Denne holdningen begrunnes av oljefondets forvaltere med at ”hensikten med opprettelsen av oljefondet, er å sikre økonomiske avkastning – ikke å være et redskap for norsk utenrikspolitikk, i den hensikt å nå målene verken for klima, arbeidstaker- eller menneskerettigheter” heter det fra forvalterne av oljefondet.
I debatten fremheves det som en parallell at mens Aker Kværner fikk gode omtaler for sin virksomhet i Norge, gjennomførte datterselskapet Kværner Process Services INC - gasjert av amerikanske myndigheter - for å bygge opp fangeleiren Guantanamobasen på Cuba. Den prosessen har fått beskjeden oppmerksomhet i norsk opinion – og liten negativ oppmerksomhet/ omtale for Norge. På Guantanamobasen ble vilkårlig fangede personer - i hovedsak tatt til fange i Afghanistan - holdt fengslet uten ved lov og dom – av de amerikanske myndigheter.
Ovennevnte informasjoner gitt av oljefondets forvaltere - er personer som man kan definere at tilhører klanen finans- og utdanningseliten (i hvert fall miljøet rundt elitene). Da forteller utsagnene i klartekst;
- At politikere har gitt fra seg all demokratisk makt, styring, kontroll og revisjon - og at politisk styring av klima, menneskeretter, arbeidsmarkedspolitikk og finanspolitikk – helt og holdent er overlatt til finans- og utdanningseliten å bestemme (om nødvendig på tvers av den demokratiske folkeviljen)
- Utsagnene forteller om hva slags holdninger sentrale deler av finans- og utdanningseliten har til arbeiderklassene og underklassene generelt – holdninger som også antas å gjelde norske arbeiderklasser og underklasser.
- Oljefondet opererer på vegne av den norske stat – ovennevnte holdninger viser hva slags omdømme finans- og utdanningseliten ønsker å skape av Norge i utlandet (Norge er uetiske i sin politikk/ finanspolitikk).
Ovennevnte syn og holdninger virker til å representativt for den politikken som EU og høyrepartienes står for! Og hvor det overordnede mål for nyliberalistene synes å være å omgjøre alle arbeidstakere i yrker hvor det ikke kreves høyere utdanning – og/ eller at rike foreldre kan kjøpe seg posisjoner – om til mer eller mindre underklasser.
Dette er et av mange eksempler som viser at alt av demokrati forvitrer fullstendig - som en konsekvens av innføring markedsliberalisme (nyliberalisme), og New Public Management! Et system som er utarbeidet, og laget - av og for finans-/ utdanningseliten.
Er det en sak det virkelig burde være demokratisk folkeavstemning om, er hvorvidt oljefondet og norsk internasjonal politikk skal støtte opp om uetiske virksomheter! Dette er en altfor alvorlig sak til at oljefondets ledere, samt deler av finans-/ utdanningseliten fritt skal kunne opptre på tvers av det som trolig er folkeviljen!
Oljefondet utland er flagget ut av landet – til London, slik at nå må finanskomiteen reise til England for å komme tett inn på – og innlede en dialog med forvalterne av oljefondet. Det har kunnet skje fordi Bondevik II-regjeringen (Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre) – med støtte fra Fremskrittspartiet sørget for å avpolitisere Norges bank (kastet folkevalgte ut av styret)! Norges bank er ikke lengre underlagt offentlig forvaltning – og er – med Bondevik II-regjeringens stunt - i realiteten privatisert!
Fra London-kontoret til oljefondet hører vi nå signaler som at ”dersom politikerne vedtar å trekke seg ut av virksomheter som virker til å drive uetisk, kan vi risikere lav avkastning og dårlig utnytte på oljefondets investeringer. Vil vi det?”. Og det følges videre opp med utsagn om at ”jo høyere pensjon vi vil ha – jo lurere er det å tone ned kritikken mot uetiske investeringer i utenlandske bedrifter”. Slik lyder utsagnene fra oljefondets forvaltere.
Denne holdningen begrunnes av oljefondets forvaltere med at ”hensikten med opprettelsen av oljefondet, er å sikre økonomiske avkastning – ikke å være et redskap for norsk utenrikspolitikk, i den hensikt å nå målene verken for klima, arbeidstaker- eller menneskerettigheter” heter det fra forvalterne av oljefondet.
I debatten fremheves det som en parallell at mens Aker Kværner fikk gode omtaler for sin virksomhet i Norge, gjennomførte datterselskapet Kværner Process Services INC - gasjert av amerikanske myndigheter - for å bygge opp fangeleiren Guantanamobasen på Cuba. Den prosessen har fått beskjeden oppmerksomhet i norsk opinion – og liten negativ oppmerksomhet/ omtale for Norge. På Guantanamobasen ble vilkårlig fangede personer - i hovedsak tatt til fange i Afghanistan - holdt fengslet uten ved lov og dom – av de amerikanske myndigheter.
Ovennevnte informasjoner gitt av oljefondets forvaltere - er personer som man kan definere at tilhører klanen finans- og utdanningseliten (i hvert fall miljøet rundt elitene). Da forteller utsagnene i klartekst;
- At politikere har gitt fra seg all demokratisk makt, styring, kontroll og revisjon - og at politisk styring av klima, menneskeretter, arbeidsmarkedspolitikk og finanspolitikk – helt og holdent er overlatt til finans- og utdanningseliten å bestemme (om nødvendig på tvers av den demokratiske folkeviljen)
- Utsagnene forteller om hva slags holdninger sentrale deler av finans- og utdanningseliten har til arbeiderklassene og underklassene generelt – holdninger som også antas å gjelde norske arbeiderklasser og underklasser.
- Oljefondet opererer på vegne av den norske stat – ovennevnte holdninger viser hva slags omdømme finans- og utdanningseliten ønsker å skape av Norge i utlandet (Norge er uetiske i sin politikk/ finanspolitikk).
Ovennevnte syn og holdninger virker til å representativt for den politikken som EU og høyrepartienes står for! Og hvor det overordnede mål for nyliberalistene synes å være å omgjøre alle arbeidstakere i yrker hvor det ikke kreves høyere utdanning – og/ eller at rike foreldre kan kjøpe seg posisjoner – om til mer eller mindre underklasser.
Dette er et av mange eksempler som viser at alt av demokrati forvitrer fullstendig - som en konsekvens av innføring markedsliberalisme (nyliberalisme), og New Public Management! Et system som er utarbeidet, og laget - av og for finans-/ utdanningseliten.
Er det en sak det virkelig burde være demokratisk folkeavstemning om, er hvorvidt oljefondet og norsk internasjonal politikk skal støtte opp om uetiske virksomheter! Dette er en altfor alvorlig sak til at oljefondets ledere, samt deler av finans-/ utdanningseliten fritt skal kunne opptre på tvers av det som trolig er folkeviljen!
tirsdag 21. september 2010
Trond Giskes demokrati
Demokratiske valgte politikere har etter en tid i valgt posisjon en tendens til å glemme at de er valgt av demokratiet – for å ivareta nettopp demokratiet (dvs folkestyret/ flertallsstyret). Det samme gjelder partier og partiorganisasjoner. De som er gitt makt, sementerer makt – og ”drar stigen” etter seg!
Spesielt ille med hensyn til sviktende demokratiforståelse gjelder hos nyliberalistiske politikere – representerer et gjennomgående fenomen i EU (dvs høyrepolitikken).
Nyliberalistene er av den mening at makten tilhører utdannings- og finanseliten, og skal i minst mulig grad involvere arbeidstakere, trygdede og andre grupper. Politikk styres mer og mer lik et konsern, hvor man snakker om lønnsomme og ulønnsomme mennesker og styringssystemer. Dette systemet produserer nye underklasser, og hvor skatte- og avgiftsinntekter til det offentlige i stadig større omfang fungerer som et sugerør i statskassa til finans- og utdanningseliten – og ikke som et ujamningssystem. Det sørger nyliberalistene for.
Som kulturminister, sørget Trond Giske for gigantutbygginger – og flytting av kulturinstitusjoner til miljøet til eliten rundt Aker brygge. Satsingen på kultur skal skje langt utenfor miljøene der hvor arbeider- og underklassene bor.
Da Norge fant olje i Nordsjøen i sin tid – ble det proklamert at dette var hele Norges befolkning sin eiendom. Slik er det jo ikke blitt, men enkelte beskatningsordninger har begunstiget nasjonen med en oljeformue, som forvaltes av det privatiserte Norges bank (som skyldes Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiet), og Oljefondet utlandet styres i all hovedsak fra London (outsource).
Pensjonsformuen er et objekt finanseliten er veldig ute etter å få kloa i (på lik linje med offentlige skatte- og avgifter). Her har Trond Giske funnet ut at han vil invitere et 30 – 40 talls styrtrike arvinger til den styrtrike finanseliten – uten innblanding av andre – som skal få komme med sine råd (mennesker stort sett med nullempati for fellesskapet – og hvor enkelte av disse inviterte lever i landflyktighet - for å slippe å betale skatt til Norge). Arbeider- og underklassene holdes utenfor!
Nylig var Trond Giske i Kina og spiste lunsj med Kjell Inge Røkke. Etter middagen forsvarte Trond Giske Kjell Inge Røkke i tilknytning til Aker Solution-saken. I den saken ble det ikke avholdt generalforsamling etter aksjelovens bestemmelser i forkant av fisjonen. Det vitner om en form for anarki. Jeg kan ikke huske at arbeider- og underklassene i Norge har bedt om noe anarki for eliten.
Nylig var Trond Giske i Asia – med blant annet skatteflyktningen Stein Erik Hagen. Giske hadde med nasjonen Norge sitt ”sjekkhefte”, og i følge mediene betalte Giske ”piratpenger” for å beskytte blant annet norske skatteflyktningers interesser. Parallelt som arbeider- og underklassene fri flyt av kriminalitet til Norge. Jf mediene rykker ikke politiet alltid ut når arbeider- og underklassene i Norge ber om det – og de har ikke økonomi til private vekterbyråer. Jeg kan ikke huske at arbeider- og underklassene i Norge har bedt om at norske penger skal benyttes til ”piratpenger” for skatteflyktninger.
I Dagens Næringsliv den 07.09.2010 fremgår det at Rema-gründer Odd Reitan gir uttrykk for at ”formueskatten vil forsvinne” fordi han Odd Reitan) ”har snakket med Trond Giske”. ”Trond har spurt oss hva vi mener” heter det. Har Trond Giske spurt hva arbeider- og underklassen mener om denne saken? Videre uttaler Trond Giske at vi ”har ikke noe religiøst forhold til formueskatten”.
Med andre ord; Trond Giskes demokrati begrenser seg til utdannings- og finanseliten. En av de mest høyreorienterte menneskene jeg vet om i Arbeiderpartiet heter Jens Stoltenberg – og er statsminister. Men sant å si; Jens Stoltenberg er reine kommunisten å regne målt opp mot nyliberalisten Trond Giske.
Men det overordnede spørsmålet er; Hva er Trond Giske forståelse av demokrati?
Spesielt ille med hensyn til sviktende demokratiforståelse gjelder hos nyliberalistiske politikere – representerer et gjennomgående fenomen i EU (dvs høyrepolitikken).
Nyliberalistene er av den mening at makten tilhører utdannings- og finanseliten, og skal i minst mulig grad involvere arbeidstakere, trygdede og andre grupper. Politikk styres mer og mer lik et konsern, hvor man snakker om lønnsomme og ulønnsomme mennesker og styringssystemer. Dette systemet produserer nye underklasser, og hvor skatte- og avgiftsinntekter til det offentlige i stadig større omfang fungerer som et sugerør i statskassa til finans- og utdanningseliten – og ikke som et ujamningssystem. Det sørger nyliberalistene for.
Som kulturminister, sørget Trond Giske for gigantutbygginger – og flytting av kulturinstitusjoner til miljøet til eliten rundt Aker brygge. Satsingen på kultur skal skje langt utenfor miljøene der hvor arbeider- og underklassene bor.
Da Norge fant olje i Nordsjøen i sin tid – ble det proklamert at dette var hele Norges befolkning sin eiendom. Slik er det jo ikke blitt, men enkelte beskatningsordninger har begunstiget nasjonen med en oljeformue, som forvaltes av det privatiserte Norges bank (som skyldes Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiet), og Oljefondet utlandet styres i all hovedsak fra London (outsource).
Pensjonsformuen er et objekt finanseliten er veldig ute etter å få kloa i (på lik linje med offentlige skatte- og avgifter). Her har Trond Giske funnet ut at han vil invitere et 30 – 40 talls styrtrike arvinger til den styrtrike finanseliten – uten innblanding av andre – som skal få komme med sine råd (mennesker stort sett med nullempati for fellesskapet – og hvor enkelte av disse inviterte lever i landflyktighet - for å slippe å betale skatt til Norge). Arbeider- og underklassene holdes utenfor!
Nylig var Trond Giske i Kina og spiste lunsj med Kjell Inge Røkke. Etter middagen forsvarte Trond Giske Kjell Inge Røkke i tilknytning til Aker Solution-saken. I den saken ble det ikke avholdt generalforsamling etter aksjelovens bestemmelser i forkant av fisjonen. Det vitner om en form for anarki. Jeg kan ikke huske at arbeider- og underklassene i Norge har bedt om noe anarki for eliten.
Nylig var Trond Giske i Asia – med blant annet skatteflyktningen Stein Erik Hagen. Giske hadde med nasjonen Norge sitt ”sjekkhefte”, og i følge mediene betalte Giske ”piratpenger” for å beskytte blant annet norske skatteflyktningers interesser. Parallelt som arbeider- og underklassene fri flyt av kriminalitet til Norge. Jf mediene rykker ikke politiet alltid ut når arbeider- og underklassene i Norge ber om det – og de har ikke økonomi til private vekterbyråer. Jeg kan ikke huske at arbeider- og underklassene i Norge har bedt om at norske penger skal benyttes til ”piratpenger” for skatteflyktninger.
I Dagens Næringsliv den 07.09.2010 fremgår det at Rema-gründer Odd Reitan gir uttrykk for at ”formueskatten vil forsvinne” fordi han Odd Reitan) ”har snakket med Trond Giske”. ”Trond har spurt oss hva vi mener” heter det. Har Trond Giske spurt hva arbeider- og underklassen mener om denne saken? Videre uttaler Trond Giske at vi ”har ikke noe religiøst forhold til formueskatten”.
Med andre ord; Trond Giskes demokrati begrenser seg til utdannings- og finanseliten. En av de mest høyreorienterte menneskene jeg vet om i Arbeiderpartiet heter Jens Stoltenberg – og er statsminister. Men sant å si; Jens Stoltenberg er reine kommunisten å regne målt opp mot nyliberalisten Trond Giske.
Men det overordnede spørsmålet er; Hva er Trond Giske forståelse av demokrati?
Om oppsigelsen i NRK på direkten
Vikarer og midlertidig ansatte er blitt de ”kasteløse” arbeidstakerne i det norske arbeidslivet – akkurat som i EU. De blir ofte utnyttet kynisk. Mange av dem velger å stå uorganisert fordi det kan være et krav fra enkelte arbeidsgivere (dvs at organiserer de seg – får de i hvert fall ikke fast stilling, tilleggsvakter osv), eller at generell usikkerhet/ dårlig økonomi gjør at de må avstå fra å være organisert.
Det forekommer at vikarer/ midlertidig ansatte må være tilgjengelig for arbeidsgiver 24 timer døgnet – uten at det gjenspeiles økonomisk, at de settes til å jobbe doble/ trippel vakter (overtid/ arbeidstidsordninger som går langt ut over loven), og de hindres i medbestemmelse på jobben. Nekter de – fryses de ut av jobben/ nektes ansettelse (blir ansett som brysomme). Vikarer/ midlertidig ansatte er med andre ord mønsterarbeidstakere sett med nyliberalistenes/ høyrepartienes og EU sin tankegang – også fordi de også ofte representerer store muligheter for sosial dumping (les EUs tjenestedirektiv).
Nylig sa programlederen Pia Beathe Pedersen opp sin stilling i NRK i direktesending, og gjennom å publisere avgangen på NRK – i protest mot ”vikarbruken” i NRK.
Pedersen oppgir at av NRKs 3 700 ansatte – er 1 200 midlertidig ansatte, og hvor vikarene utnyttes på det groveste. Ledelsen beskyldes for å bruke rigide og antikvariske ledelsesmetoder. Med andre ord – NRK synes å ha; Nyliberalistisk ledelsespolitikk satt i system!
Det var norske arbeidstakere og LO som hjalp de rød-grønne til å få regjeringsmakten både i 2005 og 2009. I første rekke skjedde det fordi de rød-grønne lovet ”jobb til alle”, og en reversering av Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiets fulliberalisering av Arbeidsmiljøloven vedtatt den 06.06.2005. På disse punktene har de rød-grønne levert rimelig bra, tross finanskrisen er arbeidsledigheten forholdsvis lav, og Arbeidsmiljøloven har vi i stor grad fått beholde. Men de rød-grønne svikter i lønns- og personalpolitikken for de yrkesgruppene som ikke tilhører finans- og utdanningseliten!
Nyliberalistene har greid å EU-ifisere det norske arbeidslivet. Mange offentlige forvaltningsbedrifter er blitt AS-ifisert/ drives etter aksjelovens regnskapsprinsipper. Det innebærer at demokratisk styrte virksomheter erstattes av styrer bestående av håndplukkede personer fra jente-/ gutteklubben grei – dvs styrevervsgrossister! Det vil si nyliberalister, som bærer ”Høyre/ Fremskrittspartiets briller, syn og holdninger” i lønns- og personalpolitikken ovenfor alle arbeidstakere som ikke tilhører finans- og utdanningseliten! Blant styrevervsgrossistene finnes det ikke rom for sosialdemokratisk tankegang og demokratiske styringsprinsipper – derfor slipper ikke slike styremedlemmer til!
Arbeidstakere i offentlige selskaper ser ikke lengre forskjellen på om vi har en høyredominert regjering eller ei rød-grønn-regjering innenfor lønns- og personalpolitikken. Arbeidslivet er blitt betydelig brutalisert – av nettopp nyliberalistene. Personalpolitikken er EU-ifisert – dvs dønn høyrepolitikk!!!
Jeg opplever at Pia Beathe Pedersens oppsigelse er et fortvilet rop i et nyliberalistisk system. Men det gjelder nå som før – vi trenger et sterkt LO både nasjonalt og internasjonalt (ILO) – for å bremse på nyliberalistenes framferd! Sammen er vi sterke! Vi må jobbe systematisk og holde fanen høyt oppe for at arbeidstakere skal kunne ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår både nasjonalt og internasjonalt! Pia Beathe Pedersens reaksjon og oppsigelse blir fort glemt – det blir ikke fagbevegelsens systematiske arbeid for tryggere jobber og et bedre arbeidsmiljø!
Det forekommer at vikarer/ midlertidig ansatte må være tilgjengelig for arbeidsgiver 24 timer døgnet – uten at det gjenspeiles økonomisk, at de settes til å jobbe doble/ trippel vakter (overtid/ arbeidstidsordninger som går langt ut over loven), og de hindres i medbestemmelse på jobben. Nekter de – fryses de ut av jobben/ nektes ansettelse (blir ansett som brysomme). Vikarer/ midlertidig ansatte er med andre ord mønsterarbeidstakere sett med nyliberalistenes/ høyrepartienes og EU sin tankegang – også fordi de også ofte representerer store muligheter for sosial dumping (les EUs tjenestedirektiv).
Nylig sa programlederen Pia Beathe Pedersen opp sin stilling i NRK i direktesending, og gjennom å publisere avgangen på NRK – i protest mot ”vikarbruken” i NRK.
Pedersen oppgir at av NRKs 3 700 ansatte – er 1 200 midlertidig ansatte, og hvor vikarene utnyttes på det groveste. Ledelsen beskyldes for å bruke rigide og antikvariske ledelsesmetoder. Med andre ord – NRK synes å ha; Nyliberalistisk ledelsespolitikk satt i system!
Det var norske arbeidstakere og LO som hjalp de rød-grønne til å få regjeringsmakten både i 2005 og 2009. I første rekke skjedde det fordi de rød-grønne lovet ”jobb til alle”, og en reversering av Bondevik II-regjeringen/ Fremskrittspartiets fulliberalisering av Arbeidsmiljøloven vedtatt den 06.06.2005. På disse punktene har de rød-grønne levert rimelig bra, tross finanskrisen er arbeidsledigheten forholdsvis lav, og Arbeidsmiljøloven har vi i stor grad fått beholde. Men de rød-grønne svikter i lønns- og personalpolitikken for de yrkesgruppene som ikke tilhører finans- og utdanningseliten!
Nyliberalistene har greid å EU-ifisere det norske arbeidslivet. Mange offentlige forvaltningsbedrifter er blitt AS-ifisert/ drives etter aksjelovens regnskapsprinsipper. Det innebærer at demokratisk styrte virksomheter erstattes av styrer bestående av håndplukkede personer fra jente-/ gutteklubben grei – dvs styrevervsgrossister! Det vil si nyliberalister, som bærer ”Høyre/ Fremskrittspartiets briller, syn og holdninger” i lønns- og personalpolitikken ovenfor alle arbeidstakere som ikke tilhører finans- og utdanningseliten! Blant styrevervsgrossistene finnes det ikke rom for sosialdemokratisk tankegang og demokratiske styringsprinsipper – derfor slipper ikke slike styremedlemmer til!
Arbeidstakere i offentlige selskaper ser ikke lengre forskjellen på om vi har en høyredominert regjering eller ei rød-grønn-regjering innenfor lønns- og personalpolitikken. Arbeidslivet er blitt betydelig brutalisert – av nettopp nyliberalistene. Personalpolitikken er EU-ifisert – dvs dønn høyrepolitikk!!!
Jeg opplever at Pia Beathe Pedersens oppsigelse er et fortvilet rop i et nyliberalistisk system. Men det gjelder nå som før – vi trenger et sterkt LO både nasjonalt og internasjonalt (ILO) – for å bremse på nyliberalistenes framferd! Sammen er vi sterke! Vi må jobbe systematisk og holde fanen høyt oppe for at arbeidstakere skal kunne ha anstendige lønns- og arbeidsvilkår både nasjonalt og internasjonalt! Pia Beathe Pedersens reaksjon og oppsigelse blir fort glemt – det blir ikke fagbevegelsens systematiske arbeid for tryggere jobber og et bedre arbeidsmiljø!
Fremskrittspartiet og "frihet"
Siden Fremskrittspartiet ble stiftet, har ordene ”frihet for den enkelte” gjallet ut i taler, brosjyrer og plakater m.m.
For den som tilhører arbeider- og underklassene i Norge, så skjønner man raskt at betydningen av ”frihet for den enkelte” i Fremskrittspartiet filosofi gjelder bare utdannings- og finanseliten!
Onsdag den 15.09.2010 fremkom det i nyhetene at varaordføreren i Drammen, Freddy Hoffmann, meldte seg ut av Fremskrittspartiet i protest mot det han opplever som et tyranni!
Freddy Hoffmann føler det slik at ”Stortingsrepresentanter i Fremskrittspartiet blir betraktet som overgruppeledere” i lokalpolitikken.
Konklusjon; Dersom man ikke tilhører den styrtrike finanseliten – eller den øverste utdanningseliten – så fremstår Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets politikk som et ”tyranni” – selv for en varaordfører. Kjekt å vite for ”folk flest”!
For den som tilhører arbeider- og underklassene i Norge, så skjønner man raskt at betydningen av ”frihet for den enkelte” i Fremskrittspartiet filosofi gjelder bare utdannings- og finanseliten!
Onsdag den 15.09.2010 fremkom det i nyhetene at varaordføreren i Drammen, Freddy Hoffmann, meldte seg ut av Fremskrittspartiet i protest mot det han opplever som et tyranni!
Freddy Hoffmann føler det slik at ”Stortingsrepresentanter i Fremskrittspartiet blir betraktet som overgruppeledere” i lokalpolitikken.
Konklusjon; Dersom man ikke tilhører den styrtrike finanseliten – eller den øverste utdanningseliten – så fremstår Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets politikk som et ”tyranni” – selv for en varaordfører. Kjekt å vite for ”folk flest”!
Arne Treholt-saken og norsk rettssytem
Først kom boken ”Forfalskningen”, så fremstår en tidligere POT-spaner og påstår at det ble fabrikkert bevis for å få Arne Treholt dømt!
Det norske lov- og rettssystem kunne i det store hele fungert meget bra - dersom mistenkte kunne bli etterforsket og dømt på basis av de norske lovene – men slik fungerer det ikke!
Domstolene opptrer mer og mer slik at lovtekstene settes til side, og hvor ”rimelighetsbetraktninger”, sideordnede forhold, klassejus, frimureri/ kameraderi osv styrer rettprosessene.
. Kanskje ble Arne Treholt også ”brysom” person – og hvor spionasje/ fengsel ble alternativet som felte ham?
Den gangen dommen falt i Treholtsaken skjønte for første gang hvor uredelig lov- og rettspraksis er i Norge. Hadde domstolene i det minste hatt disens eller frifinnelse på noen av tiltalepunktene – der de fleste borgere i Norge skjønte at det var rimelig grad av tvil, hadde dommen tilsynelatende virker troverdig. Spesielt var (og er) pengebeviset meget omstridt. Men de nye opplysningene i Treholt saken stadfester det man har trodd hele veien – at Arne Treholt ble utsatt for et systematisk, planlagt, og med maktmisbruk - justismord.
Arne Treholt har opptrådt klandreverdig med sine private utenlandske forbindelser i den stillingen han hadde på vegne av norske myndigheter. Men derfra til å få trolig manipulerte bevis mot seg – er helt uaksetabelt!
Det at Arne Treholts familie trolig er blitt avlyttet og videoovervåket over lang tid, setter jo saken i et enda mer spesielt lys. Her har det åpenbart gått prestisje i saken, kombinert med at rettsoppnevnte myndighetspersoners markeringsbehov/ trang til å levere av karrierehensyn (smisk), har satt all rettssikkerhet til side.
I Treholtsaken og i andre saker er det helt nødvendig med granskning! Ikke minst habiliteten til de personene/ organene som har hindret gjenopptakelse av saken.
Med de nye saksopplysningene i Treholtsaken, er det mye som tyder på at vi har fått bevist sedvaneretten til det norske lov- og rettssystem – dvs et system full av uredelighet!
Per Liland-saken, Sveinung Rødseth-saken, Fritz Moen-saken med flere viser at uredeligheten i norsk lov og rett virker til å være satt i et system. ”Bjugn-effekten” råder ofte i slike saker. Det kan virke som om myndighetspersonene innen lov- og rett over tid har viklet seg inn i en ukultur hvor man har mistet totalt evnen til å tenke rettssikkerhet bygd på det norske lov- og avtaleverket (ser ikke skogen for bare trær)!
Det er ikke lengre mulig å ha tillit til det norske domstolsystemet. Det er erfaringen man sitter igjen med etter å ha bivånet de mange barnefordelingssakene i Norge – hvor det foregår systematiske manipulasjoner for å skyve fedre ut av barns liv, og gjøre barn til økonomiske vinningsobjekt for kvinner.
Er de nye opplysningene i Arne Treholt-saken riktige, må saken gjenopptas – det holder ikke å dekke seg bak foreldelsesfrister i det som i utgangspunktet er ment å være et demokratisk lov- og rettssystem!
Så spørsmålet er; Hvem kan man ha tillit til når man eventuelt skal granske doms- og påtalemyndighetene? For her sitter det en gjeng som har for sedvane å beskytte hverandre som et kollegium.
Det norske lov- og rettssystem kunne i det store hele fungert meget bra - dersom mistenkte kunne bli etterforsket og dømt på basis av de norske lovene – men slik fungerer det ikke!
Domstolene opptrer mer og mer slik at lovtekstene settes til side, og hvor ”rimelighetsbetraktninger”, sideordnede forhold, klassejus, frimureri/ kameraderi osv styrer rettprosessene.
. Kanskje ble Arne Treholt også ”brysom” person – og hvor spionasje/ fengsel ble alternativet som felte ham?
Den gangen dommen falt i Treholtsaken skjønte for første gang hvor uredelig lov- og rettspraksis er i Norge. Hadde domstolene i det minste hatt disens eller frifinnelse på noen av tiltalepunktene – der de fleste borgere i Norge skjønte at det var rimelig grad av tvil, hadde dommen tilsynelatende virker troverdig. Spesielt var (og er) pengebeviset meget omstridt. Men de nye opplysningene i Treholt saken stadfester det man har trodd hele veien – at Arne Treholt ble utsatt for et systematisk, planlagt, og med maktmisbruk - justismord.
Arne Treholt har opptrådt klandreverdig med sine private utenlandske forbindelser i den stillingen han hadde på vegne av norske myndigheter. Men derfra til å få trolig manipulerte bevis mot seg – er helt uaksetabelt!
Det at Arne Treholts familie trolig er blitt avlyttet og videoovervåket over lang tid, setter jo saken i et enda mer spesielt lys. Her har det åpenbart gått prestisje i saken, kombinert med at rettsoppnevnte myndighetspersoners markeringsbehov/ trang til å levere av karrierehensyn (smisk), har satt all rettssikkerhet til side.
I Treholtsaken og i andre saker er det helt nødvendig med granskning! Ikke minst habiliteten til de personene/ organene som har hindret gjenopptakelse av saken.
Med de nye saksopplysningene i Treholtsaken, er det mye som tyder på at vi har fått bevist sedvaneretten til det norske lov- og rettssystem – dvs et system full av uredelighet!
Per Liland-saken, Sveinung Rødseth-saken, Fritz Moen-saken med flere viser at uredeligheten i norsk lov og rett virker til å være satt i et system. ”Bjugn-effekten” råder ofte i slike saker. Det kan virke som om myndighetspersonene innen lov- og rett over tid har viklet seg inn i en ukultur hvor man har mistet totalt evnen til å tenke rettssikkerhet bygd på det norske lov- og avtaleverket (ser ikke skogen for bare trær)!
Det er ikke lengre mulig å ha tillit til det norske domstolsystemet. Det er erfaringen man sitter igjen med etter å ha bivånet de mange barnefordelingssakene i Norge – hvor det foregår systematiske manipulasjoner for å skyve fedre ut av barns liv, og gjøre barn til økonomiske vinningsobjekt for kvinner.
Er de nye opplysningene i Arne Treholt-saken riktige, må saken gjenopptas – det holder ikke å dekke seg bak foreldelsesfrister i det som i utgangspunktet er ment å være et demokratisk lov- og rettssystem!
Så spørsmålet er; Hvem kan man ha tillit til når man eventuelt skal granske doms- og påtalemyndighetene? For her sitter det en gjeng som har for sedvane å beskytte hverandre som et kollegium.
søndag 5. september 2010
Sviktende dømmekraft?
Mange politikere utviser en sviktende dømmekraft. Det er blitt kjent at utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap), kommunalminister Liv Signe Navarsete, og tidligere forsvarsminister – nå helseminister - Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) har tatt utvist sviktende dømmekraft, og mottatt dyre gaver fra næringslivet og politikere i andre land. Det er meget trist!
Så ser vi at enkelte som forsøker å score politisk mynt på denne saken. Da må vi huske på at under Bondevik II-regjeringen – ville de borgerlige fjerne Lov om statens tjenestemenn (Tjenestemannsloven)! Bondevik II-regjeringen mente at Arbeidsmiljøloven var god nok! Det at Norge inntil for få år siden var det landet som ble anerkjent for å ha lavest korrupsjon – har sin årsak i nettopp Tjenestemannsloven.
Min påstand er at dersom man hadde fjernet Tjenestemannsloven, ville kriteriene (regelverket) for mottak av gaver til politikere mer eller mindre vært eliminert. Inntil det motsatte er bevist, velger jeg å tro at Bondevik II-regjeringen ville ”kjøpeslå” med embetsverket for å fjerne egne begrensninger.
Norge er ikke lengre blant de landene med minst korrupsjon. Det mener jeg har sin årsak i Norges tilnærming (knefall) ovenfor EU og EUs politikk – hvor grov korrupsjon – er en del av hverdagen i mange land. ”Silvio Berlusconi-modellen” synes å være det ideologiske forbilde – også i Norge.
Tidligere ordfører i Tønsberg, nå nestleder i Fremskrittspartiet, er av revisjonsmyndighetene fått merknad på bruk av egen posisjon til å berike seg selv på boligmarkedet/ det offentlige (ungdomsboliger). Denne type handlinger er minst like ille som å motta gaver, for det undergraver hele samfunnsfellesskapet.
Nyheten om gaver mottatt i embetes medfør er bare trist – på samme måte som misbruk av egen posisjon til å berike seg på fellesskapet! Ellers registrerer jeg at det er mange politikere som normalt er på hugget mot de rød-grønne er tause i denne saken. Hvorfor?
Så ser vi at enkelte som forsøker å score politisk mynt på denne saken. Da må vi huske på at under Bondevik II-regjeringen – ville de borgerlige fjerne Lov om statens tjenestemenn (Tjenestemannsloven)! Bondevik II-regjeringen mente at Arbeidsmiljøloven var god nok! Det at Norge inntil for få år siden var det landet som ble anerkjent for å ha lavest korrupsjon – har sin årsak i nettopp Tjenestemannsloven.
Min påstand er at dersom man hadde fjernet Tjenestemannsloven, ville kriteriene (regelverket) for mottak av gaver til politikere mer eller mindre vært eliminert. Inntil det motsatte er bevist, velger jeg å tro at Bondevik II-regjeringen ville ”kjøpeslå” med embetsverket for å fjerne egne begrensninger.
Norge er ikke lengre blant de landene med minst korrupsjon. Det mener jeg har sin årsak i Norges tilnærming (knefall) ovenfor EU og EUs politikk – hvor grov korrupsjon – er en del av hverdagen i mange land. ”Silvio Berlusconi-modellen” synes å være det ideologiske forbilde – også i Norge.
Tidligere ordfører i Tønsberg, nå nestleder i Fremskrittspartiet, er av revisjonsmyndighetene fått merknad på bruk av egen posisjon til å berike seg selv på boligmarkedet/ det offentlige (ungdomsboliger). Denne type handlinger er minst like ille som å motta gaver, for det undergraver hele samfunnsfellesskapet.
Nyheten om gaver mottatt i embetes medfør er bare trist – på samme måte som misbruk av egen posisjon til å berike seg på fellesskapet! Ellers registrerer jeg at det er mange politikere som normalt er på hugget mot de rød-grønne er tause i denne saken. Hvorfor?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
