Vi hører daglig om kommuner som har dårlig økonomi, og hvor velferdstilbudet til trengende – unge som gamle – opplever en underdekning. Nedgangen i offentlig vekst – rammer de fattigste hardest.
Velferdssamfunnet er for dyrt sier politikere i alle leire! Vi må kutte – det gjør man i høyrestyrte EU, og da må Norge gjøre det samme, for i fremtiden vil det ikke være yrkesaktive nok til å dekke velferdsstatens utgifter hevdes det.
I 2005 innførte Norge et nytt pensjonssystem – basert på markedsliberalistisk høyreideologisk tenkning og grunnlag – en reform som i praksis er en gedigen sparereform. Hvem rammes hardest – jo selvsagt de fattigste. Reformen gjelder i praksis ikke de rike!
I disse dager presenteres en ny reform – den nye uførereformen. Hva inneholder den – jo kutt. Kutt som – dersom reformen blir vedtatt – rammes (slik jeg har forstått det) de som har det vanskeligst/ det dårligste utgangspunktet for å skaffe seg egne inntekter som kan bidra til at man kan få høyere uførepensjoner.
Både pensjonsreformen og uførepensjonsreformen virker til å være basert på et samfunn med alltid økende etterspørsel etter arbeidskraft, og et arbeidsmarked som inkluderer sysselsetting av eldre - og personer med midlertidig, eller varig, nedsatt arbeidsevne.
I tider med nedgangskonjunkturer blir eldre, syke og uføre de som er dømt til å tape mest på disse omleggingene. Det tar ikke disse reformene hensyn til!
Ovennevnte innstramninger rammer først og fremst arbeidstakere og uføre med midlere/ lavere utdanning og inntekt - gjennom livsløpet! Økte forskjeller, og dannelse av nye underklasser er og blir markedsliberalistene/ nyliberalistenes fremste mål.
Men de samme (markedsliberalistiske) politikerne har ingen problemer med å inngå avtaler som tapper de offentlige kassene for midler – i den hensikt å berike spekulanter og den rike eliten! Dvs markedsliberalistene – meningsfellene!
Eksempler på det fra kommunesektoren er prosjekter med offentlig privat samarbeid (OPS). Jf en revisjonsrapport for Oslo kommune (som styres av Fremskrittspartiet og Høyre) fra 2007, viser det seg at OPS-avtalen som er inngått mellom Oslo kommune og investorene Jan Erik Collier og Atle Brynestad, vil medføre at utbyggingen av Midtåsen omsorgshjem, vil fordyre utbyggingsprosjektet med ca 100 millioner kroner – kontra om Oslo kommune hadde stått for drift og utbygging selv.
Omorganiseringer i det offfentlige er et annet felt – hvor penger bare renner ut av det offentlige.
Omorganiseringen av Oslo Sporveier til Kollektivtransportproduksjon (KTP), er et mesterstykke i hvordan Høyre og Frp-byrådet byråkratiserer Oslo kommune – for deretter å la innbyggerne ta regningen. Et konsulentfirma – Rokade – har konkludert med at resultatet av denne omorganiseringen, er at Oslo kommune blir påført 55 millioner kroner i årlige ekstrakostnader. Årsak; På grunn av byråkratisk dobbeltarbeid!
I tillegg kommer såkalte private barneverns-, barnehage- og skolebaroner – som tar ut utbytter i rikelig mon, fremfor at pengene - og mulig overskudd - resirkuleres i sårt tiltrengte offentlige budsjettene ut fra fellesskapets interesser. Denne problematikken gjelder generelt alle anbud og privatisering av offentlige tilbud – hvor det sitter enkelte å profitterer sterkt på det offentliges bekostning.
Kommuner inngår ofte avtaler med grunneiere og virksomheter, som også sikrer mange gode offentlige kroner - fremfor at det offentlige i stedet eksproprierer eiendommer. På meg grenser det til direkte utpressing enkelte av disse avtalene!
Et eksempel fra Øyer kommune. Den såkalte ”Fakkelmannen” ble hogd ut i et meget bratt og vanskelig terreng – men er blitt en betydelig attraksjon for turist- og fritidsreisende. Det vet grunneieren, og det skaper et ”marked” for vedkommende.
Målt i 2011-kroner, krever nå skogeieren årlig kr 72 000.- for at vedkommende ikke skal hogge unna skogen rundt fakkelmannen (et beløp kan være et godt tillegg til fremtidig pensjon for skogeieren). I slike tilfeller er det generelt aldri snakk om trang økonomi i kommuner – eller at slike investeringer gjør et innhogg i eksiterende kommuneøkonomi.
I slike tilfeller burde kommunen bare tatt steget fullt ut å ekspropriere skogsarealet – hvilken vil være en økonomisk langt bedre løsning for kommunen sett i et lengre perspektiv. Men slik tenker generelt ikke markedsliberalister!
Så er det bruk av konsulenter som ofte er skandale i seg selv (ut fra hva de leverer) – og som markedsliberalister benytter seg av i fleng. Som eksempel kan nevnes da nye Holmekollen skulle bygges. Den utbyggingen skulle opprinnelig koste ca 300 mill kroner da vedtaket om utbygging ble fattet, men endte opp med en kostnad på vel 1,3 mrd kroner. Fremskrittspartibyråden i Oslo bommet altså med hele (ufattelige) 1 mrd kroner. Oslo kommune brukte konsulenter for hele 400 mill kroner på dette prosjektet.
Salg av fellesskapets eiendommer og verdier er et annet problem.
Høsten 2007 kom det frem at Fremskrittspartiet/ Høyre hadde solgt unna kommunale eiendommer og verdier for 13 mrd kroner Oslo over 10 år. Og mye er sikkert solgt/ privatisert siden 2007! Det er fremkommet – i media – at mange av disse kommunale eiendommene er solgt til latterlige lave dumpingpriser til spekulanter/ markedsliberalister, for at kommunen i stor grad å leier tilbake de samme bygningsmassene til meget høye (markeds)priser. I tillegg har det offentlige (Oslo kommune) mistet sin mulighet til å gå inn å regulere dette boligmarkedet gjennom selv å være en aktør i markedet.
Som vi vet har Høyre og Fremskrittspartiet til hensikt – som hovedsak i sin programmer - å privatisere alt som er lønnsomt innenfor offentlige tjenester over til spekulanter og den rike eliten. Slik de nesten har greid å gjøre i Oslo kommune. Det vel grovt sett bare kraftaksjene som gjenstår fra å bli solgt.
Hva skal skattebetalernes peger brukes til i fremtiden? Det spørsmålet skal velgerne ta stilling til i de enkelte kommuner og fylkeskommuner til høsten!
Hva er viktigst? Velferd - som inkluderer de som trenger samfunnets støtte mest – eller å berike spekulanter og den rike eliten?
De som mener at solidaritet, velferd og fellesskap fortsatt skal være bærebjelken i det norske samfunnet – bør bruke stemmeretten og stemmeseddelen slik at makten til fremstående markedsliberalister/ nyliberalister begrenses kraftig!
Det handler om oppvekstvilkårene for våre barn, det handler om omsorg til våre eldre og uføre – og det handler om dagens yrkesaktive sin trygghet og alderdom. Derfor bør det ved årets valg ikke forekomme ”sofavelgere”– slik som markedsliberalister/ nyliberalister gjør alt de kan for å masseprodusere, dvs personer som ikke benytter seg av stemmeretten sin! (Eksempelvis EU – hvor bare rundt 43 % benytter seg av stemmeretten)
Bruk derfor stemmeretten på din trygghet – dvs på solidaritet, velferd og fellesskap! Si nei til økt markedsliberalismen!
søndag 29. mai 2011
fredag 27. mai 2011
Turnusdebatt på feil premisser!
Viseadministrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Specter, Anne-Kari Bratten, har et innlegg i Dagens Næringsliv den 23.05.2011.
Dette blir en turnusdebatt på helt feil premisser!
Anne-Kari Bratten skriver blant annet at “dersom en ansatt trenger fri hver tirsdag, er hun henvist til å gå ned i deltid”. Hvorfor behøver det å være slik som det beskrives her?
Er det en liten virksomhet, med bare 3-4 ansatte på turnus, så kan Anne-Kari Bratten ha et lite poeng. Men dette handler om planlegging og tilrettelegging fra arbeidsgivers side! Planlegging handler om å kartlegge de ansattes behov, og deretter å forsøke å bygge opp vaktene best mulig etter fremsatt ønsker.
Det er ingenting i veien for å lage en individuell turnus, hvor fridager legges til – i dette tilfellet på tirsdag – og hvor arbeidstakeren fortsatt opprettholder 100 % stilling.
Det er også mulig å lage en rullerende turnus for flere i samme situasjon – hvor fridager legges eksempelvis på tirsdager (tilpasset enkeltes behov) – og arbeidstakeren fortsatt beholder 100 % stilling.
Anne-Kari Bratten skriver videre at “skilte foreldre som har barna sine annenhver uke, vil selvsagt gjerne jobbe mer de ukene de ikke har barn”.
Det er ingenting i veien for å lage egne turnuser – både individuelle og rullerende turnuser - for den eller de som er i en samlivsbruddsituasjon hvor det trengs tilrettelegging av arbeidstid slik du beskriver. Det betyr at man jobber arbeidsintensivt en uke mot mindre i påfølgende uke. Dette kan gjøres innenfor dagens ordninger med gjennomsnittsberegning i Arbeidsmiljøloven.
Denne type ordninger lages ved mange virksomheter – lokalt – fordi arbeidstaker/ tillitsvalgte og arbeidsgiver blir enige om slike ordninger.
Turnusdebattene om dagen, føres i stor grad av personer som jeg vil påstå har manglende kunnskaper om hvordan skift- og turnusarbeid planlegges og fungerer i praksis. Det kan virke som om nødvendig vilje til å sette seg inn i problematikken heller ikke er tilstede – dermed føres debatten på feil premisser. Jeg opplever at Anne-Karin Bratten lager problemer av noe som ikke behøver å være noe problem! Eller har hun en annen agenda?
Dette blir en turnusdebatt på helt feil premisser!
Anne-Kari Bratten skriver blant annet at “dersom en ansatt trenger fri hver tirsdag, er hun henvist til å gå ned i deltid”. Hvorfor behøver det å være slik som det beskrives her?
Er det en liten virksomhet, med bare 3-4 ansatte på turnus, så kan Anne-Kari Bratten ha et lite poeng. Men dette handler om planlegging og tilrettelegging fra arbeidsgivers side! Planlegging handler om å kartlegge de ansattes behov, og deretter å forsøke å bygge opp vaktene best mulig etter fremsatt ønsker.
Det er ingenting i veien for å lage en individuell turnus, hvor fridager legges til – i dette tilfellet på tirsdag – og hvor arbeidstakeren fortsatt opprettholder 100 % stilling.
Det er også mulig å lage en rullerende turnus for flere i samme situasjon – hvor fridager legges eksempelvis på tirsdager (tilpasset enkeltes behov) – og arbeidstakeren fortsatt beholder 100 % stilling.
Anne-Kari Bratten skriver videre at “skilte foreldre som har barna sine annenhver uke, vil selvsagt gjerne jobbe mer de ukene de ikke har barn”.
Det er ingenting i veien for å lage egne turnuser – både individuelle og rullerende turnuser - for den eller de som er i en samlivsbruddsituasjon hvor det trengs tilrettelegging av arbeidstid slik du beskriver. Det betyr at man jobber arbeidsintensivt en uke mot mindre i påfølgende uke. Dette kan gjøres innenfor dagens ordninger med gjennomsnittsberegning i Arbeidsmiljøloven.
Denne type ordninger lages ved mange virksomheter – lokalt – fordi arbeidstaker/ tillitsvalgte og arbeidsgiver blir enige om slike ordninger.
Turnusdebattene om dagen, føres i stor grad av personer som jeg vil påstå har manglende kunnskaper om hvordan skift- og turnusarbeid planlegges og fungerer i praksis. Det kan virke som om nødvendig vilje til å sette seg inn i problematikken heller ikke er tilstede – dermed føres debatten på feil premisser. Jeg opplever at Anne-Karin Bratten lager problemer av noe som ikke behøver å være noe problem! Eller har hun en annen agenda?
søndag 22. mai 2011
"Nordsjø-turnus" og andre turnuser
Høyrepartiene og markedsliberalistene har i det siste forsøkt å skape et inntrykk av at ”nordsjø-turnuser” vil løse så godt som alle problemene med lave stillingsbrøker, bemanningsproblemer, og at arbeidstakere skal få et bedre sosialt liv. Alt dette vil skje bare velgerne (arbeidstakere) stemmer på høyrepartiene, slik at høyrepartiene - gjennom å få makt - kan endre lover slik at all makt på arbeidstid, som tillitsvalgte har i dag, kan over til arbeidsgiverne alene å bestemme.
Det er grunn til å minne om ordtaket at ”det er ikke gull alt som glitrer”!
Hvorfor sier høyrepartiene og markedsliberalistene dette?
For det første handler dette om at høyrepartiene og markedsliberalistene har til hensikt å knuse fagforeningene - og fagforeningenes makt og innflytelse – slik som høyrepartiene og markedsliberalistene har greid det i store deler av Europa i dag. Hensikten er selvsagt at arbeidsgiverne fritt skal kunne drive med sosial dumping, og hesje med arbeidstakere akkurat som de vil.
For det andre vil Høyrepartiene og markedsliberalistene at arbeidstakere skal stå til disposisjon døgnet rundt, og at arbeidstakere enten frivillig, eller gjennom trusler, skal settes i en situasjon at de skal underby hverandre på lønn – og ikke lengre ha krav på overtidsgodtgjørelse eller pauser. Alt dette for arbeidsgiverne skal få økte fortjenester – og at forskjellene i samfunnet øker mer dramatisk en tidligere.
Det lukter en sterk grad av ”tilbake-til-husmannstiden” av forslagene.
Hva høyrepartiene og markedsliberalistene ikke snakker om!
Foran valget i 2009, gikk Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig folkeparti og Høyre til valg – ved spesielt å fremheve at dersom de kom til makten ville de innføre hele Arbeidsmiljøloven som ble vedtatt av Bondevik II-regjeringen i Stortinget den 06.06.2005 (den Arbeidsmiljøloven som den rød-grønne regjeringen fikk stoppet – dvs av Senterpartiet, Sosialistisk venstreparti og Arbeiderpartiet).
Den delen av Bondevik II-regjeringens Arbeidsmiljølov (av 06-06-2005) som Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og kristelig folkeparti holder skjult, og ikke snakker om i ”turnusdebatten” – er stillingsvernet og forslaget om økt bruk av midlertidige kontrakter!
(Bak Bondevikk II-regjeringens Arbeidsmiljølove, står partiene Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti – og med Fremskrittspartiet som støtteparti).
Saken er den at Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti og Fremskrittspartiet vil – tillegg - fjerne store deler av stillingsvernet som ligger i dagens Arbeidsmiljølov.
Tenk dere da en arbeidstaker som prøver/ våger å motsi en arbeidsgiver, eller krever anstendig lønn, eller be om en anstendig turnus, eller kontakter Arbeidstilsynet eller fagforening! Vedkommende vil bli juridisk sjanseløs når stillingsvernet delvis blir fjernet – og få sparken!
Økt bruk av midlertidige ansettelser, medfører at vi kan få et system som man har det i England og USA, hvor arbeidstakere går på et system som i prinsippet fungerer slik; Inntil 6 måneders arbeidskontrakter ad gangen – med påfølgende 14 dagers arbeidsledighet – ny inntil 6 måneders arbeidskontrakt osv osv. Det betyr at arbeidstakere ikke oppnår fast ansettelser med de rettighetene det medfører.
Resultatet kan bli slik som vi ser i store deler av EU, og virkningene av blant annet EUs tjeneste- og vikardirektiv. Vi får en masse løsarbeidere, lave stillingsbrøker, oppblomstring av vikarbruk – dvs masse arbeidstakere som ikke får ei lønn som er tilstrekkelig til å kunne leve av.
Angrepet er rettet mot arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt.
Dersom høyrepartiene og markedsliberalistenes lovforslag blir gjennomført, er disse forslagene innrettet slik at de i all hovedsak kun vil ramme arbeidstakere som normalt rekrutteres til yrker som krever midlere/ lavere utdanning, og dermed yrker som genererer middels/ lave inntekter – uten muligheter til å spare opp kapital i reserve. Eliten og middelklassen har sikret seg stillinger og arbeidskontrakter som sikrer dem.
EUs tjenestedirektiv, og den politikken som høyrepartiene/ markedsliberalistene vil innføre i Norge er utprøvd i flere EU-land. I Tyskland eksempelvis, har det oppstått en sterk oppblomstring og bruk av løsarbeidere, vikarer og lave stillingsbrøker, og som opplever stor grad av sosial dumping – og dermed har de ikke ei lønn som er til å leve. I dag må det offentlige – den tyske stat – bruke ca 90 mrd kroner til økonomisk støtte i form av sosialstønad til arbeidstakere for at de skal kunne eksistere - fordi lønnen de får fra nyliberalistene ikke strekker til. På denne måten slipper arbeidsgiverne å betale ei lønn som er til å leve av, og skyver ansvaret over på det offentlige. Et system som ikke er levedyktig over særlig lang tid – men de egoistiske nyliberalistene tjener så griner etter.
Lovregulert minstelønn
Høyrepartiene og markedsliberalistene stopper ikke der – nå vil de ha innført en lovregulert minstelønn også i Norge. Om lag 20 av EUs 27 medlemsland skal visstnok ha innført en slik lovregulering om minstelønn.
Dette forslaget har selvsagt to formål. Det ene er å drive fagforeningsknusing – en lovfestet rett kan svekke betydningen av å være tilsluttet en fagforening. Det andre er at med en ordning med lovfestet minstelønn – kan lønnen underreguleres, slik at inntektsforskjellene kan økes ved hjelp av/ styrt av lover. Spesielt under høyredominerte/ markedsliberalistiske regjeringer vil slike underreguleringer bli synlige.
I USA har man hatt en ordning med lov om minstelønn i lang tid. Fra 1997 til 2007 ble ikke denne lønnen hevet overhode. Det skjedde i den perioden republikanerne i hovedsak hadde makten. Dvs at den lovfestede timelønnen har ligget på ca kr 32.- pr time siden 1997. I 2007 ble minstelønnen i USA hevet fra 5.15 til 7,25 dollar pr time, dvs fra kr 32.- til kr 45 pr time. Aldri før har fattigdommen vært så gjennomgripende i USA som etter at ordningen med minstelønn trådte i kraft!
Arbeidsmiljøloven gjelder ikke offshore!
Det er flere politikere/ og andre som forsøker å skape et inntrykk av at ”nordsjø-turnuser” er hjemlet i Arbeidsmiljøloven. Det er feil! Arbeidsmiljøloven gjelder ikke i Nordsjøen, eller innenfor offshore-virksomheten.
På Nordsjøen gjelder Sjøsikkerhetsloven innen skipsfart, og Sjømannsloven innenfor offshore. Arbeidstilsynet er satt til å overvåke/ ha tilsyn med Arbeidsmiljøloven, mens det er Sjøfartsdirektoratet som har tilsynsmyndigheten med Sjømannsloven innenfor offshore.
Det betyr kort og godt at ”nordsjø-turnuser” ikke har noen hjemmel i gjeldende Arbeidsmiljøloven.
”Nordsjø-turnus” er derfor et ”nyspråk” (lurespråk) - hvis hensikt er å uthule gjeldende lovverk og lovbeskyttelse for arbeidstakere.
Vi har opplevd tilsvarende angrep på Arbeidsmiljøloven tidligere. Et eksempel på det. Arbeidsmiljøloven opererer med kun et begrep på ”vikar” – og det er ordet ”vikar” – som etter loven har en del beskyttelser/ begrensninger/ og reguleringer for arbeidstakeren. Så hevdet markedsliberalistene plutselig en dag at alle arbeidstakerne ville få det bedre om man tok i bruk av ”arbeidstakere med økt fleksibilitet”. Det vil si at bare tillitsvalgte ble med på å omgå ”vikarbegrepet” i Arbeidsmiljøloven, og godtok bruken av (nyspråket) ”ringevikarer, tilkallingsvikarer, innleide vikarer, arbeidskontrakter med 0 % stilling osv osv” – så vil ”alle” få det så mye bedre. Mange fikk det nok bedre – med unntak av de som er blitt ”ringevikarer, tilkallingsvikarer, innleide vikarer, arbeidskontrakter med 0 % stilling osv osv”. Og dem er det etter hvert blitt veldig mange av!
Disse nye stillingsbegrepene brukes i dag over alt, og har medført at mange arbeidstakere i dag presses til å sitte ved telefonen 24 timer i døgnet, og ta strøjobber når det passer arbeidsgiverne, og med arbeidstilstander/ avlønninger som ”Adecco-skandalene m.fl.” har avslørt. Arbeidstakere som ikke gjør som arbeidsgiver sier til en hver tid - straffes med ikke å bli tilbudt arbeidsoppdrag senere om de sier at det ikke passer så mye som en eneste gang. Det vil si – vi har fått en stor arbeidstakergruppe som er blitt mer eller mindre rettsløse! De må ofte godta doble/ trippel vakter - uten overtidsbetaling, og hvor arbeidstakerne måtte sove i biler/ bomberom for å være tilgjengelige nok.
Markedsliberalistenes lovnader om at bare tillitsvalgte godtok bruk av ”ringevikar, tilkallingsvikar, innleide vikarer, arbeidskontrakter med 0 % stilling m.v, så ”skulle alle arbeidstakere vil få det bedre”, har vært og er en bløff! Fremdeles er det slik at Arbeidsmiljøloven ikke omtaler ”ringevikar, tilkallingsvikar, innleide vikarer, arbeidskontrakter med 0 % stilling m.v”! Behøver vi å godta en eskalering av denne utviklingen?
Trenger arbeidstakere og politikere å la seg lure en gang tilsvarende som bruk av vikarer, og ved bruk av ”nyspråk” – og godta innføring av ”nordsjø-turnuser” o.l?
”Nordsjø-turnuser” og andre turnuser kan ikke sammenlignes!
Hva innebærer det å gå på en ”nordsjø-turnus”?
Det er slik at en “nordsjø-turnus” kan ikke sammenlignes med en turnus som arbeidstidsordning på land! Når en arbeidstaker i Nordsjøen har jobbet 12 timer ute i Nordsjpen, har vedkommende 12 timers påfølgende hvile på brakker geografisk plassert på oljefeltet. Du har intet annet sted å å oppholde deg/ eller annet å gjøre. Fritiden kan derfor ikke benyttes til annet enn å hvile, slappe av, hobby, se på TV, og gå trimrom e.l. Det at arbeidstakeren da er forhindret fra å gjøre annet arbeid - defineres som et “passende vern” etter en lang arbeidsøkt på 12 timer. I tillegg har de lange avspaseringsordninger når de er på land.
Arbeidstakere på land som går på turnus har ikke et ”tilsvarende vern” etter en arbeidsøkt i dag. Når de ikke er på jobb, venter eksempelvis omsorgsoppgaver for barn, arbeid i hus og hage, dugnader, organisasjonsaktiviteter. Oppgaver som til tider kan være ganske krevende. Dvs oppgaver som kommer i tillegg til belastende skift- og turnusordninger.
Det betyr at høyrepartiene og markedsliberalistene - som ønsker seg “nordsjø-turnus” på land, må være klar over at arbeidstakere på land med eventuelle ”nordsjø-turnuser” ikke vil få “et tilsvarende vern” som det Nordsjøarbeidere gjør etter lange arbeidsdager. Fordi hjemme venter omsorgsoppgaver, arbeid i hus og hage o.l, organisasjonsaktiviteter, dugnader osv osv som kommer i tillegg. Altså, belastningene blir større på arbeidstakeren pålegges ”nord-sjøturnuser” på land enn i Nordsjøen.
Redusert levealder/ økt sykdomsrisiko
Statistisk slutter arbeidstakere på skift- og turnusordninger når de i snitt er 55 år i dag – fordi de er utslitt – lenge før oppnådd pensjonsalder! Disse arbeidstakerne pasifiseres da over på ordninger som uføretrygd, fortidspensjonering og andre stønader.
Innen helsesektoren er gjennomsnittelig fratreden 53 år. Dette er arbeidstakere som i utgangspunktet forventes at skal kunne stå i jobb til de er ca 70 år. Skift- og turnusarbeid – utslitt i tidlig alder - er med andre ord en stor velferdsmessig kostnad for samfunnet i dag. Hvorfor skal vi øke presset ytterligere mot arbeidstakere på skiftordninger/ innføre nye skiftordninger – slik høyrepartiene/ markedsliberalistene vil?
All forskning viser at arbeidstakere på ubekvemme arbeidstider/ lange arbeidsdager m.v., er overrepresentert på statistikker over uføretrygdede, utbrenthet, samlivsbudd, nedsatt levealder, ulike sykdommer (hjerte- og karsykdommer, kreft osv). Bør ikke høyrepartiene og markedsliberalistene ta inn over seg at man snarere bør stramme inn på skift- og turnusordninger fremfor å øke slik bruk sett ut fra helsesynspunkt?
Økt risiko
Bruk av ”nordsjø-turnuser” har også et sikkerhetsaspekt. Eksempelvis har Trygg Trafikk har gjennom grundig forskning kommet frem til at dersom en sjåfør kjører 8 timer i strekk – så vil reaksjonsevnen være nedsatt tilsvarende som man har en promille alkohol i blodet. Det er ganske alvorlig!
Man kan derfor generelt fastslå at uhells- og ulykkesrisikoen øker ved lange vakter, samt på ordninger med skift- og turnusarbeid, fordi det blir vanskelig å opprettholde konsentrasjonsevnen over lang tid ved belastende arbeidstidsordninger.
Skal norske arbeidstaker tilpasse seg ”unntakene” (de få), eller skal ”unntakene” tilpasse seg norsk arbeidsliv?
De arbeidstakerne som vil ha “nordsjø-turnuser”, og som høyrepartiene skyver foran seg for å innføre ”nordsjø-turnuser” allment, hvem er disse arbeistakerne?
En gruppe er gjestearbeidere. Underskudd på arbeidskraft i Norge, gjør at mange gjestearbeidere kommer hit. De vil gjerne jobbe arbeidsintensivt når de er i Norge, for så å få lengre fri hjemme. Disse arbeidstakerne tillater av samme grunn at arbeidsgiveren styrer livet deres 24 timer i døgnet når de er her i Norge for å oppnå denne ”personlige fordelen”. Pr definisjoner er arbeidsgiverne i slike tilfeller lovbrytere ved å tilby slike arbeidsforhold – hvor arbeidstakeren har et medansvar!
I dag foregår det en del turnusordninger - som er i strid med Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det vil si at det er grupper av arbeidstakere som i dag jobber 12 timers vakter (tilsvarende ”nordsjø-turnus”) – uten overtid eller annen kompensasjon for lange vakter. Lovgiver har derfor satt som betingelse at de virksomhetene som benytter seg av slike ordninger må lage ordninger som er i samsvar med lov- og avtaleverket – enten ved å legge om arbeidstidsordningene, eller gjennom å søke om avvik fra Arbeidsmiljølovens bestemmelser. I praksis viser det seg at mange av disse arbeidstakere har to jobber (dvs har en bijobb ved siden av), og som har økonomisk gjort seg avhengig av å ha to jobber. Disse arbeidstakerne skyver høyrepolitikere og markedsliberalistene foran seg for å argumentere for at innføring av ”nordsjø-turnuser” er nødvendig under dekke av begrepene ”fleksibilitet og frihet” til å bestemme over egne liv.
En annen gruppe er nordmenn som har valgt å bosette seg i utlandet, og jobbe i Norge – fordi lønningene, jobbtryggheten osv er god i Norge. Disse pendler til Norge, og har da et ønske om å jobbe intensivt noen dager for så å tilbringe mest mulig tid i leielighet i Spania og andre steder.
Flere av disse har etablert virksomheter i utlandet hvor de bor – som også skal skjøtes. Disse øver press på å få økt fleksibilitet på norske arbeidstidsordninger for å kunne inneha to jobber og bosted i ulandet. Er det riktig at slike grupper skal legge premissene for hvordan arbeidstakere skal jobbe i Norge?
Det er også grunnlag for påstand om at flere av disse arbeidstakerne som etablerer seg i utlandet ofte trer tidlig ut av arbeidslivet (fra det tidspunkt det er mulig å utløse trygderettigheter). Dvs de lever opp til en intensjon som strider med norsk politikk - om at skal lønne seg å stå lenge i arbeid for å kunne opprettholde velferdssystemene i landet.
Den vanligste årsaken til at ”nordsjø-turnuser” - og det som verre er – anvendes, er personer som går på arbeidskontrakter med utstrakt sosial dumping, og som tvinges til å jobbe mye for å ha lønn som det er mulig å leve av. Ofte er dette utenlandske gjestearbeidere. Arbeidstakerne som opplever slike tilstander på arbeidsmarkedet bør vernes i langt sterkere grad gjennom lov- og avtaleverk – og ikke få et lovverk som legaliserer lange arbeidsvakter og bruk av sosial dumping!
(Det er ikke uten grunn at høyrepartiene og markedsliberalistene vil skyve tillitsvalgte ut - og erstatte disse med at Arbeidstilsynet skal ivareta alt. Også Arbeidstilsynet har begrenset kapasitet til å følge opp – det vet høyrepartiene/ markedsliberalistene!)
Så er det en gruppe som rett og slett bør bli beskyttet mot seg selv! Det er noen arbeidstakere som vil jobbe døgnet rundt for å tjene en del penger raskt! Fremfor å arbeide på en slik måte at de bidrar til å undergrave opparbeidede faglig rettigheter og beskyttelseslover, burde disse i større grad bruke kreftene sine å få til en bedre fordelingspolitikk (økt lønn), en bedre (rimeligere) boligpolitikk (som ikke gjør arbeidstakere til livsvarige gjeldsslaver) og rimeligere forbruksting som strøm/ oppvarming, forebygge arbeids- og helseskader m.v. Det kan være uklokt på slikt arbeid – sett i et livsløp – fremfor å være ”løpegutt/ jente” for høyrepartienes og markedsliberalistenes interesser for gjennomgripende sosial dumping. Det vil si i betydningen av å motarbeide arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår – ikke minst de sosiale og velferdsmessige ordningene som arbeidstakere i dag har oppnådd.
I stor grad handler dette om; Skal norske arbeidstaker tilpasse seg ”unntakene” (de få), eller skal ”unntakene” tilpasse seg norsk arbeidsliv?
Lovbrudd
Høyrepartiene og markedsliberalistene – under press fra EU og EU-domstolene – fremstår i dag som talerør for personer som driver/ ønsker å drive lov-/ avtalebrudd mot dagens lov- og avtaleverk, dvs arbeidsmiljøkriminalitet!
I dag ser vi at høyrepartiene og markedsliberalistene fremstår som et talerør for alle de som vil bryte dagens Arbeidsmiljølov og inngåtte arbeidsavtaler, og det viser seg at de støtter alle forsøksordninger som har til hensikt å undergrave eksisterende lov- og avtaleverk. Og dette gjør høyrepartiene og markedsliberalistene stikk i strid konklusjonene i all arbeidsmiljøforskning om hva som helsemessig tilrådelig på arbeidstid. Det viser at profitt til noen få - går foran arbeidstakernes rett til å ha helsefremmende arbeidsplasser!
Løsningen for å unngå stillingsbrøker, utstrakt bruk av ulike typer vikarordninger, vikarbyråer, handler om å ha kompetente ledere, som er i stand til å organisere arbeidet slik at man unngår bruk av stillingsbrøker og uheldige vikarordninger. Det hele handler om å ha en omforent og helhetlig personalpolitikk i virksomhetene. Ledere må bli målt på hva de kan levere av helse, miljø og sikkerhet, samt på hva de kan levere på å føre en helhetlig ikke-diskriminerende personalpolitikk! Rett og slett fordi høyrepartiene/ markedsliberalistene ensidig arbeider for å skape et A og B-lag i norsk arbeidsliv!
Det virker helt urimelig at arbeidstakere skal måtte stå til ansvar å ta nye belastninger (som eksempelvis ”nordsjø-turnuser”) for at ofte mer mindre udugelige/ utilstrekkelige ledere ikke evner å organisere arbeidet innenfor for det lov- og avtaleverket som partene i arbeidslivet er enige om at vi skal følge!
I arbeidsspørsmål kan det ikke lengre være i tvil! Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti fremstår som et talerør for arbeidsgivere som driver systematisk lovbrudd – og arbeidstidsordninger som er i strid med all arbeidslivsforskning!
Brudd på arbeidsmiljøspørsmål bør i langt større grad politianmeldes! Det er veldig spesielt at vårt markedsstyrte samfunn er innrettet slik at dersom en arbeidstaker betaler en regning en dag for sent – påløper gebyrer, inkasso-gebyrer osv, eller at en arbeidstaker kommer 5 minutter for sent så kan arbeidstakeren bli straffet med muntlig advarsel/ trekk i lønn/ oppsigelse osv. Mens arbeidsgivere kan bryte Arbeidsmiljøloven og annet avtaleverk uten at det får noen konsekvenser i det hele tatt! Slik bidrar ikke til ”likhet for loven”!
Hva slags arbeidsliv ønsker vi arbeidstakere å ha i fremtiden? Hva slags arbeidsliv og velferdsordninger ønsker vi at våre barn og etterkommere skal ha? Det er det disse sakene handler om! Derfor er det viktig å holde høyrepartiene (Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti) og markedsliberalister/ nyliberalister langt unna politisk makt! Ingen kan lengre være i tvil om hva slags arbeidsmarked og fordelingspolitikk de ønsker!
Det er grunn til å minne om ordtaket at ”det er ikke gull alt som glitrer”!
Hvorfor sier høyrepartiene og markedsliberalistene dette?
For det første handler dette om at høyrepartiene og markedsliberalistene har til hensikt å knuse fagforeningene - og fagforeningenes makt og innflytelse – slik som høyrepartiene og markedsliberalistene har greid det i store deler av Europa i dag. Hensikten er selvsagt at arbeidsgiverne fritt skal kunne drive med sosial dumping, og hesje med arbeidstakere akkurat som de vil.
For det andre vil Høyrepartiene og markedsliberalistene at arbeidstakere skal stå til disposisjon døgnet rundt, og at arbeidstakere enten frivillig, eller gjennom trusler, skal settes i en situasjon at de skal underby hverandre på lønn – og ikke lengre ha krav på overtidsgodtgjørelse eller pauser. Alt dette for arbeidsgiverne skal få økte fortjenester – og at forskjellene i samfunnet øker mer dramatisk en tidligere.
Det lukter en sterk grad av ”tilbake-til-husmannstiden” av forslagene.
Hva høyrepartiene og markedsliberalistene ikke snakker om!
Foran valget i 2009, gikk Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig folkeparti og Høyre til valg – ved spesielt å fremheve at dersom de kom til makten ville de innføre hele Arbeidsmiljøloven som ble vedtatt av Bondevik II-regjeringen i Stortinget den 06.06.2005 (den Arbeidsmiljøloven som den rød-grønne regjeringen fikk stoppet – dvs av Senterpartiet, Sosialistisk venstreparti og Arbeiderpartiet).
Den delen av Bondevik II-regjeringens Arbeidsmiljølov (av 06-06-2005) som Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og kristelig folkeparti holder skjult, og ikke snakker om i ”turnusdebatten” – er stillingsvernet og forslaget om økt bruk av midlertidige kontrakter!
(Bak Bondevikk II-regjeringens Arbeidsmiljølove, står partiene Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti – og med Fremskrittspartiet som støtteparti).
Saken er den at Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti og Fremskrittspartiet vil – tillegg - fjerne store deler av stillingsvernet som ligger i dagens Arbeidsmiljølov.
Tenk dere da en arbeidstaker som prøver/ våger å motsi en arbeidsgiver, eller krever anstendig lønn, eller be om en anstendig turnus, eller kontakter Arbeidstilsynet eller fagforening! Vedkommende vil bli juridisk sjanseløs når stillingsvernet delvis blir fjernet – og få sparken!
Økt bruk av midlertidige ansettelser, medfører at vi kan få et system som man har det i England og USA, hvor arbeidstakere går på et system som i prinsippet fungerer slik; Inntil 6 måneders arbeidskontrakter ad gangen – med påfølgende 14 dagers arbeidsledighet – ny inntil 6 måneders arbeidskontrakt osv osv. Det betyr at arbeidstakere ikke oppnår fast ansettelser med de rettighetene det medfører.
Resultatet kan bli slik som vi ser i store deler av EU, og virkningene av blant annet EUs tjeneste- og vikardirektiv. Vi får en masse løsarbeidere, lave stillingsbrøker, oppblomstring av vikarbruk – dvs masse arbeidstakere som ikke får ei lønn som er tilstrekkelig til å kunne leve av.
Angrepet er rettet mot arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt.
Dersom høyrepartiene og markedsliberalistenes lovforslag blir gjennomført, er disse forslagene innrettet slik at de i all hovedsak kun vil ramme arbeidstakere som normalt rekrutteres til yrker som krever midlere/ lavere utdanning, og dermed yrker som genererer middels/ lave inntekter – uten muligheter til å spare opp kapital i reserve. Eliten og middelklassen har sikret seg stillinger og arbeidskontrakter som sikrer dem.
EUs tjenestedirektiv, og den politikken som høyrepartiene/ markedsliberalistene vil innføre i Norge er utprøvd i flere EU-land. I Tyskland eksempelvis, har det oppstått en sterk oppblomstring og bruk av løsarbeidere, vikarer og lave stillingsbrøker, og som opplever stor grad av sosial dumping – og dermed har de ikke ei lønn som er til å leve. I dag må det offentlige – den tyske stat – bruke ca 90 mrd kroner til økonomisk støtte i form av sosialstønad til arbeidstakere for at de skal kunne eksistere - fordi lønnen de får fra nyliberalistene ikke strekker til. På denne måten slipper arbeidsgiverne å betale ei lønn som er til å leve av, og skyver ansvaret over på det offentlige. Et system som ikke er levedyktig over særlig lang tid – men de egoistiske nyliberalistene tjener så griner etter.
Lovregulert minstelønn
Høyrepartiene og markedsliberalistene stopper ikke der – nå vil de ha innført en lovregulert minstelønn også i Norge. Om lag 20 av EUs 27 medlemsland skal visstnok ha innført en slik lovregulering om minstelønn.
Dette forslaget har selvsagt to formål. Det ene er å drive fagforeningsknusing – en lovfestet rett kan svekke betydningen av å være tilsluttet en fagforening. Det andre er at med en ordning med lovfestet minstelønn – kan lønnen underreguleres, slik at inntektsforskjellene kan økes ved hjelp av/ styrt av lover. Spesielt under høyredominerte/ markedsliberalistiske regjeringer vil slike underreguleringer bli synlige.
I USA har man hatt en ordning med lov om minstelønn i lang tid. Fra 1997 til 2007 ble ikke denne lønnen hevet overhode. Det skjedde i den perioden republikanerne i hovedsak hadde makten. Dvs at den lovfestede timelønnen har ligget på ca kr 32.- pr time siden 1997. I 2007 ble minstelønnen i USA hevet fra 5.15 til 7,25 dollar pr time, dvs fra kr 32.- til kr 45 pr time. Aldri før har fattigdommen vært så gjennomgripende i USA som etter at ordningen med minstelønn trådte i kraft!
Arbeidsmiljøloven gjelder ikke offshore!
Det er flere politikere/ og andre som forsøker å skape et inntrykk av at ”nordsjø-turnuser” er hjemlet i Arbeidsmiljøloven. Det er feil! Arbeidsmiljøloven gjelder ikke i Nordsjøen, eller innenfor offshore-virksomheten.
På Nordsjøen gjelder Sjøsikkerhetsloven innen skipsfart, og Sjømannsloven innenfor offshore. Arbeidstilsynet er satt til å overvåke/ ha tilsyn med Arbeidsmiljøloven, mens det er Sjøfartsdirektoratet som har tilsynsmyndigheten med Sjømannsloven innenfor offshore.
Det betyr kort og godt at ”nordsjø-turnuser” ikke har noen hjemmel i gjeldende Arbeidsmiljøloven.
”Nordsjø-turnus” er derfor et ”nyspråk” (lurespråk) - hvis hensikt er å uthule gjeldende lovverk og lovbeskyttelse for arbeidstakere.
Vi har opplevd tilsvarende angrep på Arbeidsmiljøloven tidligere. Et eksempel på det. Arbeidsmiljøloven opererer med kun et begrep på ”vikar” – og det er ordet ”vikar” – som etter loven har en del beskyttelser/ begrensninger/ og reguleringer for arbeidstakeren. Så hevdet markedsliberalistene plutselig en dag at alle arbeidstakerne ville få det bedre om man tok i bruk av ”arbeidstakere med økt fleksibilitet”. Det vil si at bare tillitsvalgte ble med på å omgå ”vikarbegrepet” i Arbeidsmiljøloven, og godtok bruken av (nyspråket) ”ringevikarer, tilkallingsvikarer, innleide vikarer, arbeidskontrakter med 0 % stilling osv osv” – så vil ”alle” få det så mye bedre. Mange fikk det nok bedre – med unntak av de som er blitt ”ringevikarer, tilkallingsvikarer, innleide vikarer, arbeidskontrakter med 0 % stilling osv osv”. Og dem er det etter hvert blitt veldig mange av!
Disse nye stillingsbegrepene brukes i dag over alt, og har medført at mange arbeidstakere i dag presses til å sitte ved telefonen 24 timer i døgnet, og ta strøjobber når det passer arbeidsgiverne, og med arbeidstilstander/ avlønninger som ”Adecco-skandalene m.fl.” har avslørt. Arbeidstakere som ikke gjør som arbeidsgiver sier til en hver tid - straffes med ikke å bli tilbudt arbeidsoppdrag senere om de sier at det ikke passer så mye som en eneste gang. Det vil si – vi har fått en stor arbeidstakergruppe som er blitt mer eller mindre rettsløse! De må ofte godta doble/ trippel vakter - uten overtidsbetaling, og hvor arbeidstakerne måtte sove i biler/ bomberom for å være tilgjengelige nok.
Markedsliberalistenes lovnader om at bare tillitsvalgte godtok bruk av ”ringevikar, tilkallingsvikar, innleide vikarer, arbeidskontrakter med 0 % stilling m.v, så ”skulle alle arbeidstakere vil få det bedre”, har vært og er en bløff! Fremdeles er det slik at Arbeidsmiljøloven ikke omtaler ”ringevikar, tilkallingsvikar, innleide vikarer, arbeidskontrakter med 0 % stilling m.v”! Behøver vi å godta en eskalering av denne utviklingen?
Trenger arbeidstakere og politikere å la seg lure en gang tilsvarende som bruk av vikarer, og ved bruk av ”nyspråk” – og godta innføring av ”nordsjø-turnuser” o.l?
”Nordsjø-turnuser” og andre turnuser kan ikke sammenlignes!
Hva innebærer det å gå på en ”nordsjø-turnus”?
Det er slik at en “nordsjø-turnus” kan ikke sammenlignes med en turnus som arbeidstidsordning på land! Når en arbeidstaker i Nordsjøen har jobbet 12 timer ute i Nordsjpen, har vedkommende 12 timers påfølgende hvile på brakker geografisk plassert på oljefeltet. Du har intet annet sted å å oppholde deg/ eller annet å gjøre. Fritiden kan derfor ikke benyttes til annet enn å hvile, slappe av, hobby, se på TV, og gå trimrom e.l. Det at arbeidstakeren da er forhindret fra å gjøre annet arbeid - defineres som et “passende vern” etter en lang arbeidsøkt på 12 timer. I tillegg har de lange avspaseringsordninger når de er på land.
Arbeidstakere på land som går på turnus har ikke et ”tilsvarende vern” etter en arbeidsøkt i dag. Når de ikke er på jobb, venter eksempelvis omsorgsoppgaver for barn, arbeid i hus og hage, dugnader, organisasjonsaktiviteter. Oppgaver som til tider kan være ganske krevende. Dvs oppgaver som kommer i tillegg til belastende skift- og turnusordninger.
Det betyr at høyrepartiene og markedsliberalistene - som ønsker seg “nordsjø-turnus” på land, må være klar over at arbeidstakere på land med eventuelle ”nordsjø-turnuser” ikke vil få “et tilsvarende vern” som det Nordsjøarbeidere gjør etter lange arbeidsdager. Fordi hjemme venter omsorgsoppgaver, arbeid i hus og hage o.l, organisasjonsaktiviteter, dugnader osv osv som kommer i tillegg. Altså, belastningene blir større på arbeidstakeren pålegges ”nord-sjøturnuser” på land enn i Nordsjøen.
Redusert levealder/ økt sykdomsrisiko
Statistisk slutter arbeidstakere på skift- og turnusordninger når de i snitt er 55 år i dag – fordi de er utslitt – lenge før oppnådd pensjonsalder! Disse arbeidstakerne pasifiseres da over på ordninger som uføretrygd, fortidspensjonering og andre stønader.
Innen helsesektoren er gjennomsnittelig fratreden 53 år. Dette er arbeidstakere som i utgangspunktet forventes at skal kunne stå i jobb til de er ca 70 år. Skift- og turnusarbeid – utslitt i tidlig alder - er med andre ord en stor velferdsmessig kostnad for samfunnet i dag. Hvorfor skal vi øke presset ytterligere mot arbeidstakere på skiftordninger/ innføre nye skiftordninger – slik høyrepartiene/ markedsliberalistene vil?
All forskning viser at arbeidstakere på ubekvemme arbeidstider/ lange arbeidsdager m.v., er overrepresentert på statistikker over uføretrygdede, utbrenthet, samlivsbudd, nedsatt levealder, ulike sykdommer (hjerte- og karsykdommer, kreft osv). Bør ikke høyrepartiene og markedsliberalistene ta inn over seg at man snarere bør stramme inn på skift- og turnusordninger fremfor å øke slik bruk sett ut fra helsesynspunkt?
Økt risiko
Bruk av ”nordsjø-turnuser” har også et sikkerhetsaspekt. Eksempelvis har Trygg Trafikk har gjennom grundig forskning kommet frem til at dersom en sjåfør kjører 8 timer i strekk – så vil reaksjonsevnen være nedsatt tilsvarende som man har en promille alkohol i blodet. Det er ganske alvorlig!
Man kan derfor generelt fastslå at uhells- og ulykkesrisikoen øker ved lange vakter, samt på ordninger med skift- og turnusarbeid, fordi det blir vanskelig å opprettholde konsentrasjonsevnen over lang tid ved belastende arbeidstidsordninger.
Skal norske arbeidstaker tilpasse seg ”unntakene” (de få), eller skal ”unntakene” tilpasse seg norsk arbeidsliv?
De arbeidstakerne som vil ha “nordsjø-turnuser”, og som høyrepartiene skyver foran seg for å innføre ”nordsjø-turnuser” allment, hvem er disse arbeistakerne?
En gruppe er gjestearbeidere. Underskudd på arbeidskraft i Norge, gjør at mange gjestearbeidere kommer hit. De vil gjerne jobbe arbeidsintensivt når de er i Norge, for så å få lengre fri hjemme. Disse arbeidstakerne tillater av samme grunn at arbeidsgiveren styrer livet deres 24 timer i døgnet når de er her i Norge for å oppnå denne ”personlige fordelen”. Pr definisjoner er arbeidsgiverne i slike tilfeller lovbrytere ved å tilby slike arbeidsforhold – hvor arbeidstakeren har et medansvar!
I dag foregår det en del turnusordninger - som er i strid med Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det vil si at det er grupper av arbeidstakere som i dag jobber 12 timers vakter (tilsvarende ”nordsjø-turnus”) – uten overtid eller annen kompensasjon for lange vakter. Lovgiver har derfor satt som betingelse at de virksomhetene som benytter seg av slike ordninger må lage ordninger som er i samsvar med lov- og avtaleverket – enten ved å legge om arbeidstidsordningene, eller gjennom å søke om avvik fra Arbeidsmiljølovens bestemmelser. I praksis viser det seg at mange av disse arbeidstakere har to jobber (dvs har en bijobb ved siden av), og som har økonomisk gjort seg avhengig av å ha to jobber. Disse arbeidstakerne skyver høyrepolitikere og markedsliberalistene foran seg for å argumentere for at innføring av ”nordsjø-turnuser” er nødvendig under dekke av begrepene ”fleksibilitet og frihet” til å bestemme over egne liv.
En annen gruppe er nordmenn som har valgt å bosette seg i utlandet, og jobbe i Norge – fordi lønningene, jobbtryggheten osv er god i Norge. Disse pendler til Norge, og har da et ønske om å jobbe intensivt noen dager for så å tilbringe mest mulig tid i leielighet i Spania og andre steder.
Flere av disse har etablert virksomheter i utlandet hvor de bor – som også skal skjøtes. Disse øver press på å få økt fleksibilitet på norske arbeidstidsordninger for å kunne inneha to jobber og bosted i ulandet. Er det riktig at slike grupper skal legge premissene for hvordan arbeidstakere skal jobbe i Norge?
Det er også grunnlag for påstand om at flere av disse arbeidstakerne som etablerer seg i utlandet ofte trer tidlig ut av arbeidslivet (fra det tidspunkt det er mulig å utløse trygderettigheter). Dvs de lever opp til en intensjon som strider med norsk politikk - om at skal lønne seg å stå lenge i arbeid for å kunne opprettholde velferdssystemene i landet.
Den vanligste årsaken til at ”nordsjø-turnuser” - og det som verre er – anvendes, er personer som går på arbeidskontrakter med utstrakt sosial dumping, og som tvinges til å jobbe mye for å ha lønn som det er mulig å leve av. Ofte er dette utenlandske gjestearbeidere. Arbeidstakerne som opplever slike tilstander på arbeidsmarkedet bør vernes i langt sterkere grad gjennom lov- og avtaleverk – og ikke få et lovverk som legaliserer lange arbeidsvakter og bruk av sosial dumping!
(Det er ikke uten grunn at høyrepartiene og markedsliberalistene vil skyve tillitsvalgte ut - og erstatte disse med at Arbeidstilsynet skal ivareta alt. Også Arbeidstilsynet har begrenset kapasitet til å følge opp – det vet høyrepartiene/ markedsliberalistene!)
Så er det en gruppe som rett og slett bør bli beskyttet mot seg selv! Det er noen arbeidstakere som vil jobbe døgnet rundt for å tjene en del penger raskt! Fremfor å arbeide på en slik måte at de bidrar til å undergrave opparbeidede faglig rettigheter og beskyttelseslover, burde disse i større grad bruke kreftene sine å få til en bedre fordelingspolitikk (økt lønn), en bedre (rimeligere) boligpolitikk (som ikke gjør arbeidstakere til livsvarige gjeldsslaver) og rimeligere forbruksting som strøm/ oppvarming, forebygge arbeids- og helseskader m.v. Det kan være uklokt på slikt arbeid – sett i et livsløp – fremfor å være ”løpegutt/ jente” for høyrepartienes og markedsliberalistenes interesser for gjennomgripende sosial dumping. Det vil si i betydningen av å motarbeide arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår – ikke minst de sosiale og velferdsmessige ordningene som arbeidstakere i dag har oppnådd.
I stor grad handler dette om; Skal norske arbeidstaker tilpasse seg ”unntakene” (de få), eller skal ”unntakene” tilpasse seg norsk arbeidsliv?
Lovbrudd
Høyrepartiene og markedsliberalistene – under press fra EU og EU-domstolene – fremstår i dag som talerør for personer som driver/ ønsker å drive lov-/ avtalebrudd mot dagens lov- og avtaleverk, dvs arbeidsmiljøkriminalitet!
I dag ser vi at høyrepartiene og markedsliberalistene fremstår som et talerør for alle de som vil bryte dagens Arbeidsmiljølov og inngåtte arbeidsavtaler, og det viser seg at de støtter alle forsøksordninger som har til hensikt å undergrave eksisterende lov- og avtaleverk. Og dette gjør høyrepartiene og markedsliberalistene stikk i strid konklusjonene i all arbeidsmiljøforskning om hva som helsemessig tilrådelig på arbeidstid. Det viser at profitt til noen få - går foran arbeidstakernes rett til å ha helsefremmende arbeidsplasser!
Løsningen for å unngå stillingsbrøker, utstrakt bruk av ulike typer vikarordninger, vikarbyråer, handler om å ha kompetente ledere, som er i stand til å organisere arbeidet slik at man unngår bruk av stillingsbrøker og uheldige vikarordninger. Det hele handler om å ha en omforent og helhetlig personalpolitikk i virksomhetene. Ledere må bli målt på hva de kan levere av helse, miljø og sikkerhet, samt på hva de kan levere på å føre en helhetlig ikke-diskriminerende personalpolitikk! Rett og slett fordi høyrepartiene/ markedsliberalistene ensidig arbeider for å skape et A og B-lag i norsk arbeidsliv!
Det virker helt urimelig at arbeidstakere skal måtte stå til ansvar å ta nye belastninger (som eksempelvis ”nordsjø-turnuser”) for at ofte mer mindre udugelige/ utilstrekkelige ledere ikke evner å organisere arbeidet innenfor for det lov- og avtaleverket som partene i arbeidslivet er enige om at vi skal følge!
I arbeidsspørsmål kan det ikke lengre være i tvil! Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti fremstår som et talerør for arbeidsgivere som driver systematisk lovbrudd – og arbeidstidsordninger som er i strid med all arbeidslivsforskning!
Brudd på arbeidsmiljøspørsmål bør i langt større grad politianmeldes! Det er veldig spesielt at vårt markedsstyrte samfunn er innrettet slik at dersom en arbeidstaker betaler en regning en dag for sent – påløper gebyrer, inkasso-gebyrer osv, eller at en arbeidstaker kommer 5 minutter for sent så kan arbeidstakeren bli straffet med muntlig advarsel/ trekk i lønn/ oppsigelse osv. Mens arbeidsgivere kan bryte Arbeidsmiljøloven og annet avtaleverk uten at det får noen konsekvenser i det hele tatt! Slik bidrar ikke til ”likhet for loven”!
Hva slags arbeidsliv ønsker vi arbeidstakere å ha i fremtiden? Hva slags arbeidsliv og velferdsordninger ønsker vi at våre barn og etterkommere skal ha? Det er det disse sakene handler om! Derfor er det viktig å holde høyrepartiene (Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti) og markedsliberalister/ nyliberalister langt unna politisk makt! Ingen kan lengre være i tvil om hva slags arbeidsmarked og fordelingspolitikk de ønsker!
tirsdag 17. mai 2011
Og slike vil styre landet?
VG omtaler i dag (17.05) at Fremskrittspartiets Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen skulket sine politiske plikter – og tok med familien på sydenferie.
Scenario I;
To uker etter Stortingets 11 dagers påskeferie, og en drøy måned før Stortinget tar tre måneders sommerferie, tar altså Fremskrittspartiets Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen med seg kona og reiser på ferie. Og begrunnelsen var – jf VG;
- ”At han (Per-Willy Amundsen) og kona trengte fri” og ”for oss (Per-Willy Amundsen og kona Gry Anette Rekanes) gjaldt det å finne dager som passet for oss begge”.
Scenario II;
Fremskrittspartiet sitter med ansvaret for helse- og omsorgsetaten, og deler byregjeringsansvaret med Høyre i Oslo. Fremskrittspartiets politikere har forsømt sitt arbeidsgiveransvar etter Arbeidsmiljøloven (Aml, § 2-2), og tillatt at private vikarbyråer har benyttet arbeidstakere inntil 16 timers vakter – hvor de har blitt så utslitte at de har måttet overnatte i bomberom, i biler og lignende. Ingen beklagelse fra Fremskrittspartiet over at disse ”ikke har fått fri overhode over lange tidsintervall” – og ingen tilbud om fri på tilsvarende måte som Fremskrittspartiets Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen ved selvtekt benytter seg av. Når trenger arbeidstakere fri – jf Fremskrittspartiets definisjon.
Scenario III;
Fremskrittspartiet avholdt nylig landsmøte. Der mener Fremskrittspartiet at arbeidstakere skal jobbe i 6 timer i strekk uten pause, arbeidstiden skal forlenges fra i snitt 37,5 timers arbeidsuke til 42,5 timers arbeidsuke inklusiv spisepause. Arbeidsdagene skal bli på inntil 13 timer, og det skal jobbes dobbelt som mye overtid som tidligere (inntil 400 timer). Det skal ikke være varslingstid på arbeidstid – dvs at arbeidstaker skal være tilgjengelige for arbeidsgiver 24 timer i døgnet, 7 dager i uka - og det skal i tillegg jobbes mer skift og nattarbeid. Og på toppen av det hele - arbeidsgiver skal slippe å betale overtidsbetaling til sine ansatte. Konklusjon arbeidstakere skal jobbe mye mer – for mye mindre betaling – slik at virksomhetseiere og aksjonærer skal tjene mye mer i et enda raskere tempo.
Konklusjon;
Gjennom konkludert atferd kan man fastslå at Fremskrittspartiets politikere opphøyer seg selv til personer på lik linje med – noe vi for øvrig har avskaffet i Norge – dvs ”adelige” som er underlagt andre spilleregler enn andre i samfunnet. Dvs – i betydning at tillitsvalgte i Fremskrittspartiet kan komme og gå som det vil/ nr det passer dem (så betyningsfull definerer de sin egen jobb).
Fremskrittspartiet har gjennom Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsens utsagn, og konkludert atferd, fastslått at arbeidstakere pr definisjon er en underklasse – som skal vingeklippes til ytterste hva angår lønns- og arbeidsvilkår. Og hvor det er arbeidsgiver som skal bestemme om en arbeidstaker skal få fritid eller ikke (gjennom å være tilgjengelig 24 timer i døgnet, 7 dager i uka). Der personer som Fremskrittspartiet definerer seg som ”adelige” – med egne spilleregler – utvider grensene for fri – skal underklassenes fritid strammes inn. Pr definisjon kalles dette et forskjellssamfunn!
Fremskrittspartiets Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, er i ferd med å undergrave hele Stortingets betydning – og betydningen av hvem velgerne stemmer på.
Hadde en arbeidstaker gjort tilsvarende det som Fremskrittspartiets Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen her har gjort – dvs ved selvtekt bare reist på ferie, ville vedkommende arbeidstaker normalt ha blitt møtt med oppsigelse for tillitsbrudd på arbeidskontrakten og misbruk av fritidsrettigheter mv når vedkommende kom tilbake. I tillegg ville en arbeidstaker, som eventuelt hadde gjort tilsvarende som Fremskrittspartiets Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, av Fremskrittspartiet, blitt definert til å ”skulke jobben, unnasluntring, er late mennesker som misbrukere av skattebetalernes penger osv osv. Hva vil Fremskrittspartiet kalle Fremskrittspartiets Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen sin atferd i dette tilfellet?
Så respektløs kan altså en Stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet få seg til å opptre ovenfor så vel Stortinget og Stortingets eget reglement, som ovenfor velgere, og den tilliten som et utvist ovenfor landets fremste tillitsvalgte!
Og slike søker makt – og ønsker å styre landet? Det er da man virkelig blir målløs – og det umulig å finne ord som er dekkende for situasjonen! Og slike skal styre landet?
Scenario I;
To uker etter Stortingets 11 dagers påskeferie, og en drøy måned før Stortinget tar tre måneders sommerferie, tar altså Fremskrittspartiets Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen med seg kona og reiser på ferie. Og begrunnelsen var – jf VG;
- ”At han (Per-Willy Amundsen) og kona trengte fri” og ”for oss (Per-Willy Amundsen og kona Gry Anette Rekanes) gjaldt det å finne dager som passet for oss begge”.
Scenario II;
Fremskrittspartiet sitter med ansvaret for helse- og omsorgsetaten, og deler byregjeringsansvaret med Høyre i Oslo. Fremskrittspartiets politikere har forsømt sitt arbeidsgiveransvar etter Arbeidsmiljøloven (Aml, § 2-2), og tillatt at private vikarbyråer har benyttet arbeidstakere inntil 16 timers vakter – hvor de har blitt så utslitte at de har måttet overnatte i bomberom, i biler og lignende. Ingen beklagelse fra Fremskrittspartiet over at disse ”ikke har fått fri overhode over lange tidsintervall” – og ingen tilbud om fri på tilsvarende måte som Fremskrittspartiets Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen ved selvtekt benytter seg av. Når trenger arbeidstakere fri – jf Fremskrittspartiets definisjon.
Scenario III;
Fremskrittspartiet avholdt nylig landsmøte. Der mener Fremskrittspartiet at arbeidstakere skal jobbe i 6 timer i strekk uten pause, arbeidstiden skal forlenges fra i snitt 37,5 timers arbeidsuke til 42,5 timers arbeidsuke inklusiv spisepause. Arbeidsdagene skal bli på inntil 13 timer, og det skal jobbes dobbelt som mye overtid som tidligere (inntil 400 timer). Det skal ikke være varslingstid på arbeidstid – dvs at arbeidstaker skal være tilgjengelige for arbeidsgiver 24 timer i døgnet, 7 dager i uka - og det skal i tillegg jobbes mer skift og nattarbeid. Og på toppen av det hele - arbeidsgiver skal slippe å betale overtidsbetaling til sine ansatte. Konklusjon arbeidstakere skal jobbe mye mer – for mye mindre betaling – slik at virksomhetseiere og aksjonærer skal tjene mye mer i et enda raskere tempo.
Konklusjon;
Gjennom konkludert atferd kan man fastslå at Fremskrittspartiets politikere opphøyer seg selv til personer på lik linje med – noe vi for øvrig har avskaffet i Norge – dvs ”adelige” som er underlagt andre spilleregler enn andre i samfunnet. Dvs – i betydning at tillitsvalgte i Fremskrittspartiet kan komme og gå som det vil/ nr det passer dem (så betyningsfull definerer de sin egen jobb).
Fremskrittspartiet har gjennom Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsens utsagn, og konkludert atferd, fastslått at arbeidstakere pr definisjon er en underklasse – som skal vingeklippes til ytterste hva angår lønns- og arbeidsvilkår. Og hvor det er arbeidsgiver som skal bestemme om en arbeidstaker skal få fritid eller ikke (gjennom å være tilgjengelig 24 timer i døgnet, 7 dager i uka). Der personer som Fremskrittspartiet definerer seg som ”adelige” – med egne spilleregler – utvider grensene for fri – skal underklassenes fritid strammes inn. Pr definisjon kalles dette et forskjellssamfunn!
Fremskrittspartiets Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, er i ferd med å undergrave hele Stortingets betydning – og betydningen av hvem velgerne stemmer på.
Hadde en arbeidstaker gjort tilsvarende det som Fremskrittspartiets Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen her har gjort – dvs ved selvtekt bare reist på ferie, ville vedkommende arbeidstaker normalt ha blitt møtt med oppsigelse for tillitsbrudd på arbeidskontrakten og misbruk av fritidsrettigheter mv når vedkommende kom tilbake. I tillegg ville en arbeidstaker, som eventuelt hadde gjort tilsvarende som Fremskrittspartiets Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen, av Fremskrittspartiet, blitt definert til å ”skulke jobben, unnasluntring, er late mennesker som misbrukere av skattebetalernes penger osv osv. Hva vil Fremskrittspartiet kalle Fremskrittspartiets Stortingsrepresentant Per-Willy Amundsen sin atferd i dette tilfellet?
Så respektløs kan altså en Stortingsrepresentant fra Fremskrittspartiet få seg til å opptre ovenfor så vel Stortinget og Stortingets eget reglement, som ovenfor velgere, og den tilliten som et utvist ovenfor landets fremste tillitsvalgte!
Og slike søker makt – og ønsker å styre landet? Det er da man virkelig blir målløs – og det umulig å finne ord som er dekkende for situasjonen! Og slike skal styre landet?
mandag 16. mai 2011
Hellas - det beste eksemplet på at EUs høyrepolitikk ikke virker!
Hellas sliter igjen tilsvarende som for et år siden. Kriselånet Hellas mottok i 2010 på 110 mrd euro er ikke nok – det trengs minst et påfyll på ytterligere 60 mrd euro fra EU og Det internasjonale pengefondet – eller
International Monetary Found (IMF) – som er det internasjonale navnet. I motsatt fall er Hellas pr definisjon konkurs.
De ulike finanskrisene som har rammet verden siden 2008, har noen fellestrekk. På den ene siden er finanskrisene skapt som en konsekvens av markedsliberalisme og høyrepolitikk. Finanskrisene er skapt av finanseliten. Finanseliten krever at arbeidstakere og trygdede skal betale for finanselitens høyrepolitikk og feilgrep – og at på til på finanselitens premisser. Dette er gjennomgangstonen i alle land som sliter med finanskriser.
På den andre siden; Mens arbeidsledigheten og fattigdommen øker i flere av de vestlige landene, så rammes ikke finanseliten av denne utviklingen. World Wealth report (“WWR”) dokumenterte sommeren 2010 at "de rike blir rikere igjen!”. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Dollarmillionærene i Asia økte sine formuer med hele 30,9 % osv osv – fremgår det i den samme rapporten. Det betyr at finanseliten/markedsliberalistene har så stor makt over politikere og politikken (og dermed demokratiet) at de unngår de utfordringene som de enkelte land står ovenfor.
I Hellas opplever majoriteten av folkningen kutt i lønninger/ stønader og trygder (pensjoner), og økte priser på varer og tjenester, samtidig som at lån som skal tilbakebetales på markedsliberalistiske grådighetsprinsipper – kveler den greske økonomien. Når kjøpekraften blir borte i samfunnet, eskalerer arbeidsledigheten, konkurser osv, samtidig som at omsetningssvikt på varer og tjenester det medfører at det blir vanskeligere og vanskeligere for landet å komme på offensiven igjen. Velferd fremmes gjennom høy sysselsetting og solidarisk fordelingspolitikk, og som på denne måten genererer høy inngang av skatter og avgifter til fellesskapets vekst og velferd.
Konklusjonen synes å være; EU og IMF pålegger med andre ord Hellas å føre en politikk som viser seg å gå fra vondt til verre.
Og på toppen av det igjen – krever det International Monetary Found (IMF) og EU at regjeringen i Hellas øker privatiseringen – dvs salg av offentlige eiendommer og verdier. I praksis betyr det salg og privatisering av offentlige eiendommer/ verdier til latterlige lave dumpingpriser til grådige spekulanter. Spekulanter som sannsynligvis - med et sugerør i statskassa på salg av offentlige tjenester - vil kreve det mange-dobbelte tilbake i from av offentlige leie/ kjøp og anbudskontrakter. Dette systemet vil tillegg sannsynligvis legge økt press på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår.
Vi kjenner jo til hvordan dette foregår fra Norge – i Fremskrittspartiet/ Høyrestyrte Oslo. De har privatisert og solgt nesten alt av eiendommer og verdier – til latterlige lave dumpingpriser til grådige spekulanter (i tillegg kommer privatisering av offentlige tjenester). I det siste har eiendomsselskapet Fredensborg AS vært mediene lys. De kjøpte boligmasse latterlig billig av kommunen, og har i ettertid greid å forslumme sine eiendommer, til tross for økte husleier. Det offentlige skal være blant leietakerne til Fredensborg. Slik fungerer markedsliberalismen og høyrepolitikken! Privatisering fører til økte kostnader – og dermed økte fortjenester til private – mens kvaliteten og innholdet i tjenestene forringes for brukerne!
Den greske fagbevegelsen har reist krav om at finanseliten skal ta sin del av ansvaret for den økonomiske krisen (som de selv har skapt). Fagbevegelsen sier nei til privatisering (dvs fordyring av offentlige utgifter gjennom leie/ kjøp av private tjenester), og de krever at IMF og EU sletter gjeld.
I EU er frykten stor for at dersom man vedtar å gjøre særlige unntak på økonomisiden ovenfor Hellas, kan det på den ene siden sette systemet med valutaen euro i fare, og på den andre siden medføre at andre land som Portugal, Spania, Irland m.fl. vil kreve tilsvarende særordninger. Det kan bety en stor belastning på økonomisystemene i EU.
Skal de landene - som nå har havnet ut i finanskriser lykkes i å snu utviklingen – må den markedsliberalistiske høyrepolitikken stoppes! Den politikken fungerer ikke – og den feiler gang på gang! Det skyldes at høyrepolitikken har to fenomener innebygget i seg. Den ene siden er at høyrepolitikk er det samme som fordelingskrise - med de konsekvenser det medfører. Det andre er at høyrepolitikk er det samme som fravær av demokratisk styring, kontroll og revisjon av økonomien. Når økonomien kommer ut av kontroll å privatiseres - blir det ofte økonomiske kriser! Island er vel det beste eksemplet på det!
Under finanskrisen i Norge på 90-tallet, tok LO (Yngve Hågensen) grep – gjennom solidaritetsalternativet. Det grepet gav arbeidstakere jobb, bankene ble stimulert og underlagt strengere offentlig styring, og den negative utviklingen i næringslivet snudde!
Det Hellas trenger er et solidaritetsalternativ – fritt for høyrepolitisk tankegang om skjevdeling og økte forskjeller mellom folk! Vil IMF og EU gjøre det? Alternativet kan komme til koste EU dyrt på sikt er min spådom!
International Monetary Found (IMF) – som er det internasjonale navnet. I motsatt fall er Hellas pr definisjon konkurs.
De ulike finanskrisene som har rammet verden siden 2008, har noen fellestrekk. På den ene siden er finanskrisene skapt som en konsekvens av markedsliberalisme og høyrepolitikk. Finanskrisene er skapt av finanseliten. Finanseliten krever at arbeidstakere og trygdede skal betale for finanselitens høyrepolitikk og feilgrep – og at på til på finanselitens premisser. Dette er gjennomgangstonen i alle land som sliter med finanskriser.
På den andre siden; Mens arbeidsledigheten og fattigdommen øker i flere av de vestlige landene, så rammes ikke finanseliten av denne utviklingen. World Wealth report (“WWR”) dokumenterte sommeren 2010 at "de rike blir rikere igjen!”. Jf WWR, har antall dollarmillionærer vokst med 17,1 % i 2009, og dollarmillionærenes formuer økte med ca 18,9 % i samme periode. Dollarmillionærene i Asia økte sine formuer med hele 30,9 % osv osv – fremgår det i den samme rapporten. Det betyr at finanseliten/markedsliberalistene har så stor makt over politikere og politikken (og dermed demokratiet) at de unngår de utfordringene som de enkelte land står ovenfor.
I Hellas opplever majoriteten av folkningen kutt i lønninger/ stønader og trygder (pensjoner), og økte priser på varer og tjenester, samtidig som at lån som skal tilbakebetales på markedsliberalistiske grådighetsprinsipper – kveler den greske økonomien. Når kjøpekraften blir borte i samfunnet, eskalerer arbeidsledigheten, konkurser osv, samtidig som at omsetningssvikt på varer og tjenester det medfører at det blir vanskeligere og vanskeligere for landet å komme på offensiven igjen. Velferd fremmes gjennom høy sysselsetting og solidarisk fordelingspolitikk, og som på denne måten genererer høy inngang av skatter og avgifter til fellesskapets vekst og velferd.
Konklusjonen synes å være; EU og IMF pålegger med andre ord Hellas å føre en politikk som viser seg å gå fra vondt til verre.
Og på toppen av det igjen – krever det International Monetary Found (IMF) og EU at regjeringen i Hellas øker privatiseringen – dvs salg av offentlige eiendommer og verdier. I praksis betyr det salg og privatisering av offentlige eiendommer/ verdier til latterlige lave dumpingpriser til grådige spekulanter. Spekulanter som sannsynligvis - med et sugerør i statskassa på salg av offentlige tjenester - vil kreve det mange-dobbelte tilbake i from av offentlige leie/ kjøp og anbudskontrakter. Dette systemet vil tillegg sannsynligvis legge økt press på arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår.
Vi kjenner jo til hvordan dette foregår fra Norge – i Fremskrittspartiet/ Høyrestyrte Oslo. De har privatisert og solgt nesten alt av eiendommer og verdier – til latterlige lave dumpingpriser til grådige spekulanter (i tillegg kommer privatisering av offentlige tjenester). I det siste har eiendomsselskapet Fredensborg AS vært mediene lys. De kjøpte boligmasse latterlig billig av kommunen, og har i ettertid greid å forslumme sine eiendommer, til tross for økte husleier. Det offentlige skal være blant leietakerne til Fredensborg. Slik fungerer markedsliberalismen og høyrepolitikken! Privatisering fører til økte kostnader – og dermed økte fortjenester til private – mens kvaliteten og innholdet i tjenestene forringes for brukerne!
Den greske fagbevegelsen har reist krav om at finanseliten skal ta sin del av ansvaret for den økonomiske krisen (som de selv har skapt). Fagbevegelsen sier nei til privatisering (dvs fordyring av offentlige utgifter gjennom leie/ kjøp av private tjenester), og de krever at IMF og EU sletter gjeld.
I EU er frykten stor for at dersom man vedtar å gjøre særlige unntak på økonomisiden ovenfor Hellas, kan det på den ene siden sette systemet med valutaen euro i fare, og på den andre siden medføre at andre land som Portugal, Spania, Irland m.fl. vil kreve tilsvarende særordninger. Det kan bety en stor belastning på økonomisystemene i EU.
Skal de landene - som nå har havnet ut i finanskriser lykkes i å snu utviklingen – må den markedsliberalistiske høyrepolitikken stoppes! Den politikken fungerer ikke – og den feiler gang på gang! Det skyldes at høyrepolitikken har to fenomener innebygget i seg. Den ene siden er at høyrepolitikk er det samme som fordelingskrise - med de konsekvenser det medfører. Det andre er at høyrepolitikk er det samme som fravær av demokratisk styring, kontroll og revisjon av økonomien. Når økonomien kommer ut av kontroll å privatiseres - blir det ofte økonomiske kriser! Island er vel det beste eksemplet på det!
Under finanskrisen i Norge på 90-tallet, tok LO (Yngve Hågensen) grep – gjennom solidaritetsalternativet. Det grepet gav arbeidstakere jobb, bankene ble stimulert og underlagt strengere offentlig styring, og den negative utviklingen i næringslivet snudde!
Det Hellas trenger er et solidaritetsalternativ – fritt for høyrepolitisk tankegang om skjevdeling og økte forskjeller mellom folk! Vil IMF og EU gjøre det? Alternativet kan komme til koste EU dyrt på sikt er min spådom!
Det kan ikke lengre være tvil
Det kan ikke lengre være tvil – Fremskrittspartiet er et ”ja til EU-parti fremfor noen! Beviset er partiets forslag til endringer i Arbeidsmiljøloven! Fremskrittspartiet er et parti som vil at arbeidstakere generelt skal bli behandlet som det ble avslørt at ansatte i firmaet Adecco ble behandlet. Fremskrittspartiet er et ”Adecco-parti” – og fremstår EUs vikar- og tjenestedirektivs viktigste støttespiller. Med andre ord; Fremskrittspartiet fremstår som det mest EU-vennlige partiet vi har her i landet.
Fremskrittspartiets forslag om at ukentlig arbeidstid skal økes til ca 42,5 timers arbeidsuke (inklusive spisepause), 400 timer overtid, 13 timers arbeidsdag, og ingen overtidsbetaling, og innføring av ”oljeturnuser” uten innblanding fra fagbevegelsen – viser en omfavnelse av EUs tjenestedirektiv som mangler sidestykke i norsk politikk.
Forslaget om å vingeklippe fagbevegelsen fra rettigheter i lov- og avtaleverket om godkjenninger av turnuser og overtid, er en alvorlig trussel mot ordningen med trepartssamarbeidet i norsk næringsliv– som trolig fremstår som en av de mest suksessfulle samarbeidsformene i verden med tanke på høy sysselsetting og et velfungerende velferdssamfunn.
Forslaget om å redusere fagforeningenes makt – er dermed et alvorlig angrep på avtaleverket i arbeidslivet!
Ingen arbeidstakere kan for alvor mener at et parti - med en slik politikk – må få makt i Norge? Ingen kan for alvor mene at arbeidstakere skal jobbe mer, og få mindre igjen for innsatsen i den hensikt å gjøre de rike enda rikere – i et enda raskere tempo
Fremskrittspartiets forslag om at ukentlig arbeidstid skal økes til ca 42,5 timers arbeidsuke (inklusive spisepause), 400 timer overtid, 13 timers arbeidsdag, og ingen overtidsbetaling, og innføring av ”oljeturnuser” uten innblanding fra fagbevegelsen – viser en omfavnelse av EUs tjenestedirektiv som mangler sidestykke i norsk politikk.
Forslaget om å vingeklippe fagbevegelsen fra rettigheter i lov- og avtaleverket om godkjenninger av turnuser og overtid, er en alvorlig trussel mot ordningen med trepartssamarbeidet i norsk næringsliv– som trolig fremstår som en av de mest suksessfulle samarbeidsformene i verden med tanke på høy sysselsetting og et velfungerende velferdssamfunn.
Forslaget om å redusere fagforeningenes makt – er dermed et alvorlig angrep på avtaleverket i arbeidslivet!
Ingen arbeidstakere kan for alvor mener at et parti - med en slik politikk – må få makt i Norge? Ingen kan for alvor mene at arbeidstakere skal jobbe mer, og få mindre igjen for innsatsen i den hensikt å gjøre de rike enda rikere – i et enda raskere tempo
søndag 15. mai 2011
Blackwater - en trussel mot demokratiet?
Dagbladet.no meddeler at Blackwater har dannet hemmelig hær som skal forsvare de arabiske emiratene mot terror og uro i folket.
Dette viser en av de farligste sidene ved markedsliberalismen!!! Markedsliberalisme handler om å overføre demokratisk politisk makt over til private kommersielle grådighets- og profitører – og hvor den rike eliten står bak.
I dette tilfellet handler det om at krig blir et marked, hvor krigsindustrien er profitørene, og hvor Blackwater (og andre tilsvarende organisasjoner) er blitt en slags ”krigsstat” som opererer på siden av demokratiske folkevalgte organ.
Erik Prince har tjent godt på leiesoldatvirksomheten sin i Blackwater, og tjent milliarder. Selskapet Blackwater fikk meget sterk kritikk for sin leiesoldatvirksomhet i Irak. Blackwater og tilsvarende selskaper driver i en gråsone. De definerer at de trenger ikke å forholde seg til demokratiske vedtatte politiske beslutninger, og at de kan opptre utenfor alle internasjonale spilleregler for krig og krigsopperasjoner. Slike selskaper har definert at de trenger ikke å følge Geneve-konvensjonen, som sikrer krigsfanger, syke og siviles rettigheter i krigshandlinger. Vilkårlig fengsling - uten ved lov og dom, tortur/ akseptable atferd er eksempler på hva som oppstår i kjølvannet av slike organisasjoner.
Blackwater skal nå ha etablert seg i Abu Dhabi - etter å ha møtt juridiske problemer i USA heter det, og skal - ifølge New York Times – ha blitt hyret inn av emiratenes kronprins for å danne en styrke på 800 utenlandske soldater, som skal slå ned på opprør. Jf Dagbladet skal styrken etter planen utføre spesialoperasjoner både i De forente arabiske emirater og i utlandet. Ved siden av forsvar av oljebrønner og skyskrapere, skal styrkene kunne brukes til å slå ned indre uroligheter slik man har opplevd i flere av de Nord-afrikanske landene den siste tiden.
Blackwater og tilsvarende organisasjoner, undergraver på denne måten demokratiet, demokratiske reformer og demokratiske beslutningsprosesser. Blackwater (og tilsvarende organisasjoner) er på denne måten blitt et redskap for den etablerte rike eliten – som mot penger – kan true demokratiet, rettssikkerhet, og arbeidstakere/ befolkningen generelt over hele verden.
I George W Bush sin ”krig mot terror”, ble Al-Qaida terroristene definert til å være ”fiendtlig stridende”. Og det ble uttrykt noe slik som at ”Al-Qaida er terrorceller uten land og konstitusjonelle styresett å forholde seg til”. Dermed kunne man – i strid med folkeretten – innvadere Afghanistan for å bekjempe terrorceller ble det sagt.
Etter terrorhandlingene mot USA den 11. september 2001, ble det et massivt krav om at disse terrorcellene skulle ”knuses”.
Hva skal man da kalle organisasjoner som Blackwater – slik de kan komme til å opptre i de arabiske emiratene og andre steder? De har ingen demokratisk regjering/ beslutning bak seg (de opptrer på bakgrunn av betalte oppdrag). De har ikke noe land de representerer – og de kan bli satt inn i oppdrag som har til hensikt å motarbeide demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser. Om man setter ideologi og målsettinger til side – så har Al-Qaida og Blackwater (og tilsvarende organisasjoner) flere likhetstrekk med måten de er organisert på. Det er meget alvorlig for demokratiet!
Dersom det i tillegg stemmer at en tjenestemann i Obama-administrasjonen skal ha uttalt følgende – så er det minst like alvorlig, sitat; ”Gulf-landene, og særlig emiratene, har ikke særlig mye militærerfaring. Det gir mening at de vil se utenfor grensene sine for hjelp. Det kan hende de vil vise at de ikke lar seg tulle med”.
Det viser i tilfelle at USA gir blaffen i konstitusjonell rett og brudd på Geneve-konvensjonen, og en anerkjennelse av Blackwater brukt i utlandet – bare rike amerikanere tjener penger på det.
Det viser hvor lite opptatt USA er av menneskerettigheter, demokrati og demokratiske beslutningsprosesser – og hvor markedet rår!
Om dette er offisiell politikk, så viser det hvor totalt feil det var å gi Barack Obama Nobels fredspris!
Gitt at opplysningene stemmer, bør det være et folkekrav verden over å fordømme at de arabiske emiratene benytter organisasjoner som Blackwater i den hensikt å hindre demokratiske ytringer og rettigheter! Et signal som USA også bør forholde seg til! Verken organisasjoner som Blackwater eller Al-Qaida – eller tilsvarende organisasjoner – har berettigelse i et demokrati!
Dette viser en av de farligste sidene ved markedsliberalismen!!! Markedsliberalisme handler om å overføre demokratisk politisk makt over til private kommersielle grådighets- og profitører – og hvor den rike eliten står bak.
I dette tilfellet handler det om at krig blir et marked, hvor krigsindustrien er profitørene, og hvor Blackwater (og andre tilsvarende organisasjoner) er blitt en slags ”krigsstat” som opererer på siden av demokratiske folkevalgte organ.
Erik Prince har tjent godt på leiesoldatvirksomheten sin i Blackwater, og tjent milliarder. Selskapet Blackwater fikk meget sterk kritikk for sin leiesoldatvirksomhet i Irak. Blackwater og tilsvarende selskaper driver i en gråsone. De definerer at de trenger ikke å forholde seg til demokratiske vedtatte politiske beslutninger, og at de kan opptre utenfor alle internasjonale spilleregler for krig og krigsopperasjoner. Slike selskaper har definert at de trenger ikke å følge Geneve-konvensjonen, som sikrer krigsfanger, syke og siviles rettigheter i krigshandlinger. Vilkårlig fengsling - uten ved lov og dom, tortur/ akseptable atferd er eksempler på hva som oppstår i kjølvannet av slike organisasjoner.
Blackwater skal nå ha etablert seg i Abu Dhabi - etter å ha møtt juridiske problemer i USA heter det, og skal - ifølge New York Times – ha blitt hyret inn av emiratenes kronprins for å danne en styrke på 800 utenlandske soldater, som skal slå ned på opprør. Jf Dagbladet skal styrken etter planen utføre spesialoperasjoner både i De forente arabiske emirater og i utlandet. Ved siden av forsvar av oljebrønner og skyskrapere, skal styrkene kunne brukes til å slå ned indre uroligheter slik man har opplevd i flere av de Nord-afrikanske landene den siste tiden.
Blackwater og tilsvarende organisasjoner, undergraver på denne måten demokratiet, demokratiske reformer og demokratiske beslutningsprosesser. Blackwater (og tilsvarende organisasjoner) er på denne måten blitt et redskap for den etablerte rike eliten – som mot penger – kan true demokratiet, rettssikkerhet, og arbeidstakere/ befolkningen generelt over hele verden.
I George W Bush sin ”krig mot terror”, ble Al-Qaida terroristene definert til å være ”fiendtlig stridende”. Og det ble uttrykt noe slik som at ”Al-Qaida er terrorceller uten land og konstitusjonelle styresett å forholde seg til”. Dermed kunne man – i strid med folkeretten – innvadere Afghanistan for å bekjempe terrorceller ble det sagt.
Etter terrorhandlingene mot USA den 11. september 2001, ble det et massivt krav om at disse terrorcellene skulle ”knuses”.
Hva skal man da kalle organisasjoner som Blackwater – slik de kan komme til å opptre i de arabiske emiratene og andre steder? De har ingen demokratisk regjering/ beslutning bak seg (de opptrer på bakgrunn av betalte oppdrag). De har ikke noe land de representerer – og de kan bli satt inn i oppdrag som har til hensikt å motarbeide demokratiet og demokratiske beslutningsprosesser. Om man setter ideologi og målsettinger til side – så har Al-Qaida og Blackwater (og tilsvarende organisasjoner) flere likhetstrekk med måten de er organisert på. Det er meget alvorlig for demokratiet!
Dersom det i tillegg stemmer at en tjenestemann i Obama-administrasjonen skal ha uttalt følgende – så er det minst like alvorlig, sitat; ”Gulf-landene, og særlig emiratene, har ikke særlig mye militærerfaring. Det gir mening at de vil se utenfor grensene sine for hjelp. Det kan hende de vil vise at de ikke lar seg tulle med”.
Det viser i tilfelle at USA gir blaffen i konstitusjonell rett og brudd på Geneve-konvensjonen, og en anerkjennelse av Blackwater brukt i utlandet – bare rike amerikanere tjener penger på det.
Det viser hvor lite opptatt USA er av menneskerettigheter, demokrati og demokratiske beslutningsprosesser – og hvor markedet rår!
Om dette er offisiell politikk, så viser det hvor totalt feil det var å gi Barack Obama Nobels fredspris!
Gitt at opplysningene stemmer, bør det være et folkekrav verden over å fordømme at de arabiske emiratene benytter organisasjoner som Blackwater i den hensikt å hindre demokratiske ytringer og rettigheter! Et signal som USA også bør forholde seg til! Verken organisasjoner som Blackwater eller Al-Qaida – eller tilsvarende organisasjoner – har berettigelse i et demokrati!
Norge fallt ut av GP-finalen
Evalueringen er i gang, etter at Norge fallt ut av GP-finalen (Eurovisjon Song Contest).
Musikk handler om smak og behag - og ingen er gitt den muligheten å forutse hvem som blir den mest smakfulle både nasjonalt og internasjonalt - eller rettere sagt i europeisk sammenheng.
Det første og største problemet er at Norge er veldig dårlige tapere – og dermed er jakten i gang for å finne syndebukker for at vi ”ikke ble nummer 1”.
Det var mange omstendigheter som gjorde at Norge falt ut av GP-finalen!
I den norske GP-finalen fikk flere sanger og artister prøve seg. ”Haba haba” stakk av med seieren. Som låt – er det bare å erkjenne at ”Haba haba” var den beste Norge klarte i stille opp med. Og teksten treffer godt! Om man skal tro pressen, er det vel også slik at britenes GP-håp Blue skal ha uttrykt at de ønsker å gjøre en remiks ”Haba Haba”. Det bekrefter vel i tilfelle at låten holder mål.
Stella Mwangi gjør en flott figur på scenen, og skaper liv i rytmene - sammen med de øvrige i koret.
Der jeg føler at Stella Mwangi faller gjennom, er når hun synger de laveste tonene – da mister ”Haba haba-sangen” den nødvendige vitaliteten, kraft og spiriten som trengs i GP-finale på internasjonalt - eller rettere sagt på europeisk nivå! Det kom veldig tydelig frem under fremføringen i Düsseldorf.
Etter min vurdering, mener jeg at ”Haba haba” ble en sang som ble helt feil for Stella Mwangi - dvs i betydning av en sang som hennes stemme ikke helt mestrer.
Men husk – det var norske stemmegivere som stemte sangen og Stella Mwangi frem. Og Stella Mwangi er en artist som jeg tror vi komme til å høre mer fra!
i årets GP-finale var det med veldig mange artister, med meget sterke kraftfulle sterke stemmer som deltok, og med sanger som krever slike stemmer. Stella Mwangi fremfører sitt bidrag mellom to artister med slike låter og egenskaper. Det gjør at både loddtrekningen om nummerrekkefølgen for fremføringen av låten var uheldig, og det norske bidraget faller rett og slett igjennom.
Vi må bare erkjenne at de andre nasjonene ikke likte vårt bidrag! Og vi må også bare ta inn over oss at stemmegivningen ofte kan virke litt søkt mellom enkelte av deltakerlandene - i den forstand at mange stemmegivninger bærer preg av mer å være "vennetjenester" enn faktisk kvalitativ stemmegivning. På meg virker noen av avstemningene det jeg kaller "påfallende" spesielle!
Når den norske pressen i tillegg skaper urealistiske forhåpninger og forventninger - så blir skuffelsen også deretter. Journalister i dag er mer opptatt av å skaffe "oppslag som skaper klingende mynt i kassa til aviseierne" enn å være objektive, kritiske og realistiske. I økende grad påvirkes vi til å bli en "Se og hør-nasjon" - dessverre!
Norge må ta ”tapet” med fatning! Dette var det Norge mestret å få til denne gangen! Det gjelder de som plukket ut låtene, arrangerte låtene, arrangerte sceneshowet, fremførte bidraget, og arrangerte det norske GP-bidraget både nasjonalt og i Düsseldorf. Dette var Norges bidrag for i år. Det beste vi kunne få til - under de rådende prosedyrer for hvordan vi velger vårt bidrag til den internasjonale GP-finalen (og de prosedyrene kunne også sagt mye om).
Norge ”kom, så og tapte” kampen om å delta i GP-finalen! Sånn er det bare!
La oss glede oss over de nasjonene som vant seg plass til finalen - og mye god underholdning!
Musikk handler om smak og behag - og ingen er gitt den muligheten å forutse hvem som blir den mest smakfulle både nasjonalt og internasjonalt - eller rettere sagt i europeisk sammenheng.
Det første og største problemet er at Norge er veldig dårlige tapere – og dermed er jakten i gang for å finne syndebukker for at vi ”ikke ble nummer 1”.
Det var mange omstendigheter som gjorde at Norge falt ut av GP-finalen!
I den norske GP-finalen fikk flere sanger og artister prøve seg. ”Haba haba” stakk av med seieren. Som låt – er det bare å erkjenne at ”Haba haba” var den beste Norge klarte i stille opp med. Og teksten treffer godt! Om man skal tro pressen, er det vel også slik at britenes GP-håp Blue skal ha uttrykt at de ønsker å gjøre en remiks ”Haba Haba”. Det bekrefter vel i tilfelle at låten holder mål.
Stella Mwangi gjør en flott figur på scenen, og skaper liv i rytmene - sammen med de øvrige i koret.
Der jeg føler at Stella Mwangi faller gjennom, er når hun synger de laveste tonene – da mister ”Haba haba-sangen” den nødvendige vitaliteten, kraft og spiriten som trengs i GP-finale på internasjonalt - eller rettere sagt på europeisk nivå! Det kom veldig tydelig frem under fremføringen i Düsseldorf.
Etter min vurdering, mener jeg at ”Haba haba” ble en sang som ble helt feil for Stella Mwangi - dvs i betydning av en sang som hennes stemme ikke helt mestrer.
Men husk – det var norske stemmegivere som stemte sangen og Stella Mwangi frem. Og Stella Mwangi er en artist som jeg tror vi komme til å høre mer fra!
i årets GP-finale var det med veldig mange artister, med meget sterke kraftfulle sterke stemmer som deltok, og med sanger som krever slike stemmer. Stella Mwangi fremfører sitt bidrag mellom to artister med slike låter og egenskaper. Det gjør at både loddtrekningen om nummerrekkefølgen for fremføringen av låten var uheldig, og det norske bidraget faller rett og slett igjennom.
Vi må bare erkjenne at de andre nasjonene ikke likte vårt bidrag! Og vi må også bare ta inn over oss at stemmegivningen ofte kan virke litt søkt mellom enkelte av deltakerlandene - i den forstand at mange stemmegivninger bærer preg av mer å være "vennetjenester" enn faktisk kvalitativ stemmegivning. På meg virker noen av avstemningene det jeg kaller "påfallende" spesielle!
Når den norske pressen i tillegg skaper urealistiske forhåpninger og forventninger - så blir skuffelsen også deretter. Journalister i dag er mer opptatt av å skaffe "oppslag som skaper klingende mynt i kassa til aviseierne" enn å være objektive, kritiske og realistiske. I økende grad påvirkes vi til å bli en "Se og hør-nasjon" - dessverre!
Norge må ta ”tapet” med fatning! Dette var det Norge mestret å få til denne gangen! Det gjelder de som plukket ut låtene, arrangerte låtene, arrangerte sceneshowet, fremførte bidraget, og arrangerte det norske GP-bidraget både nasjonalt og i Düsseldorf. Dette var Norges bidrag for i år. Det beste vi kunne få til - under de rådende prosedyrer for hvordan vi velger vårt bidrag til den internasjonale GP-finalen (og de prosedyrene kunne også sagt mye om).
Norge ”kom, så og tapte” kampen om å delta i GP-finalen! Sånn er det bare!
La oss glede oss over de nasjonene som vant seg plass til finalen - og mye god underholdning!
fredag 13. mai 2011
Utdeling av krigskorset før og nå
Noen private refleksjoner innspill i en pågående debatt;
Krigskorset skal visstnok ikke ha vært utdelt i Norge siden heltene under annen verdenskrig ble hedret for sin krigsinnsats i perioden 1940 - 45.
Frem til krigen på Balkan, har norsk forsvar vært basert på å være rent konvensjonelt invasjonsforsvar. Den grunnleggende tradisjonen med utdeling av krigskorset har således vært å hedre forsvar av Norge mot fremmede makter - på norsk jord.
I den sammenheng – og som gjelder generelt i alle land – har statsoverhodet hatt og bør ha en sentral rolle i hedringen av personer som har utført spesielle bragder i forsvaret av landet, grunnloven, demokratiet og statsform. Da er det riktig at statsoverhoder overrekker krigsmedaljer til de innstilles på å bli hedret.
Den 8. mai 2011 ble det for første gang – siden årene etter annen verdenskrig – utdelt krigsmedaljer (krigskorset). Det har utløst en uverdig debatt om hvem som er den rette til å dele ut krigsmedaljer? Kongen eller statsministeren?
Det går - etter min mening - ikke an å sammenligne utdeling av en krigsmedalje basert på innsats i forsvaret av Norge under norsk kommando - mot det å dele ut en krigsmedalje til soldater som har deltatt i et angrepsforsvar under et annet/ andre lands kommando! I en slik sammenheng mener jeg det blir feil at statsoverhodet deler ut slike hedersbevisninger.
Uredelig krig!
Situasjonen er den at Norge deltok med personell i Irak-krigen – hvor tidligere president George W. Bush i USA benyttet falske påstander/ falske bevis om at Irak fremstilte masseødeleggelsesvåpen – som alibi for å invadere Irak sammen med allierte. Norge diltet ukritisk etter!
Etter terror-angrepene mot USA den 11. september 2001, gikk Norge med på å stille med soldater til krigen i Afghanistan like ukritisk. Dvs å delta i en invasjons- og angrepskrig mot Afghanistan, en krig som USA satte i gang i strid med folkeretten – av tidligere president i USA – George W. Bush. Da mener jeg det oppstår et etisk problem – er det riktig å bruke det norske krigskorset som hedersbevisning til personer som deltar i uredelige igangsatte kriger? Og vil det da være etisk riktig å knytte et statsoverhode i Norge opp mot hedersbevisninger mot denne type krigshandlinger?
Mistanken om at terroristlederen Osama bin Laden oppholdt seg i Afghanistan var et av flere argumenter som ble brukt som alibi for å gå til invasjons- og angrepskrig mot nettopp Afghanistan. Et hvert menneske - utstyrt med vett og forstand – vet jo at Osama bin Laden aldri ville forløpe risikoen med å oppholde seg i et land som det blir erklært krig mot! Det er nå angivelig dokumentert da det i disse dager er det kommet frem at han angivelig har oppholdt seg i et annet land – dvs Pakistan.
Regjeringen skal ha ros for at de lot kongehuset avstå fra å dele ut medaljer (krigskorset) – til soldater som har deltatt i en krig i strid med folkeretten!
Generelt blir det etter min oppfatning feil å anvende et statsoverhode til å dele ut medaljer til krigere som har deltatt i kriger som har deltatt under andre lands kommando, og spesielt når krigen er kommet i stand på uredelige vis! Et statsoverhode representerer tross alt hele befolkningen.
Burde Stortingspresidenten delt ut krigskorset?
Den som eventuelt kunne vært den rette personen til å dele ut krigskorset – (ovenfor soldater som har deltatt under andre lands kommando) - bør i slike tilfeller være den øverste representanten på vegne av demokratiet, og dermed flertallsvedtaket, hvor flere partier står bak vedtaket om krigsdeltakelse (også opposisjonspartier). Det vil si – i dette tilfellet - Stortingspresidenten.
Jeg heller derfor i retning av at den riktige personen til å dele krigskorsene den 8. mai 2011 - ville vært Stortingspresidenten.
Etter mitt skjønn blir det helt feil at statsministeren - på vegne av regjeringen (koalisjonen/ politisk farge) - står i bresjen for å hedre personer som har deltatt i uredelige gangsatte kriger under et annet lands kommando når det er Stortinget som står bak.
Debatt
Det pågår i disse dager en debatt om hvem som bør involveres i utdeling av blant annet krigsmedaljer, og som vil ende opp med en konklusjon. En fornuftig arbeidsfordeling – på generelt grunnlag – vil etter mitt syn være;
- Statsoverhodet forestår utdeling av hedersbevisninger knyttet forsvar av landet, demokratiet, grunnloven.
- Stortingspresidenten forestår eventuelle utdelinger av hedersbevisninger ovenfor soldater/ personer, som etter Stortingsvedtak deltar i kriger under andre lands kommando.
Det vil etter mitt skjønn skape en ryddighet! Statsoverhodet vil da være statsoverhode for sitt land og folk, og Stortinget vil være ansvarlig for utenrikspolitikken.
Krigskorset skal visstnok ikke ha vært utdelt i Norge siden heltene under annen verdenskrig ble hedret for sin krigsinnsats i perioden 1940 - 45.
Frem til krigen på Balkan, har norsk forsvar vært basert på å være rent konvensjonelt invasjonsforsvar. Den grunnleggende tradisjonen med utdeling av krigskorset har således vært å hedre forsvar av Norge mot fremmede makter - på norsk jord.
I den sammenheng – og som gjelder generelt i alle land – har statsoverhodet hatt og bør ha en sentral rolle i hedringen av personer som har utført spesielle bragder i forsvaret av landet, grunnloven, demokratiet og statsform. Da er det riktig at statsoverhoder overrekker krigsmedaljer til de innstilles på å bli hedret.
Den 8. mai 2011 ble det for første gang – siden årene etter annen verdenskrig – utdelt krigsmedaljer (krigskorset). Det har utløst en uverdig debatt om hvem som er den rette til å dele ut krigsmedaljer? Kongen eller statsministeren?
Det går - etter min mening - ikke an å sammenligne utdeling av en krigsmedalje basert på innsats i forsvaret av Norge under norsk kommando - mot det å dele ut en krigsmedalje til soldater som har deltatt i et angrepsforsvar under et annet/ andre lands kommando! I en slik sammenheng mener jeg det blir feil at statsoverhodet deler ut slike hedersbevisninger.
Uredelig krig!
Situasjonen er den at Norge deltok med personell i Irak-krigen – hvor tidligere president George W. Bush i USA benyttet falske påstander/ falske bevis om at Irak fremstilte masseødeleggelsesvåpen – som alibi for å invadere Irak sammen med allierte. Norge diltet ukritisk etter!
Etter terror-angrepene mot USA den 11. september 2001, gikk Norge med på å stille med soldater til krigen i Afghanistan like ukritisk. Dvs å delta i en invasjons- og angrepskrig mot Afghanistan, en krig som USA satte i gang i strid med folkeretten – av tidligere president i USA – George W. Bush. Da mener jeg det oppstår et etisk problem – er det riktig å bruke det norske krigskorset som hedersbevisning til personer som deltar i uredelige igangsatte kriger? Og vil det da være etisk riktig å knytte et statsoverhode i Norge opp mot hedersbevisninger mot denne type krigshandlinger?
Mistanken om at terroristlederen Osama bin Laden oppholdt seg i Afghanistan var et av flere argumenter som ble brukt som alibi for å gå til invasjons- og angrepskrig mot nettopp Afghanistan. Et hvert menneske - utstyrt med vett og forstand – vet jo at Osama bin Laden aldri ville forløpe risikoen med å oppholde seg i et land som det blir erklært krig mot! Det er nå angivelig dokumentert da det i disse dager er det kommet frem at han angivelig har oppholdt seg i et annet land – dvs Pakistan.
Regjeringen skal ha ros for at de lot kongehuset avstå fra å dele ut medaljer (krigskorset) – til soldater som har deltatt i en krig i strid med folkeretten!
Generelt blir det etter min oppfatning feil å anvende et statsoverhode til å dele ut medaljer til krigere som har deltatt i kriger som har deltatt under andre lands kommando, og spesielt når krigen er kommet i stand på uredelige vis! Et statsoverhode representerer tross alt hele befolkningen.
Burde Stortingspresidenten delt ut krigskorset?
Den som eventuelt kunne vært den rette personen til å dele ut krigskorset – (ovenfor soldater som har deltatt under andre lands kommando) - bør i slike tilfeller være den øverste representanten på vegne av demokratiet, og dermed flertallsvedtaket, hvor flere partier står bak vedtaket om krigsdeltakelse (også opposisjonspartier). Det vil si – i dette tilfellet - Stortingspresidenten.
Jeg heller derfor i retning av at den riktige personen til å dele krigskorsene den 8. mai 2011 - ville vært Stortingspresidenten.
Etter mitt skjønn blir det helt feil at statsministeren - på vegne av regjeringen (koalisjonen/ politisk farge) - står i bresjen for å hedre personer som har deltatt i uredelige gangsatte kriger under et annet lands kommando når det er Stortinget som står bak.
Debatt
Det pågår i disse dager en debatt om hvem som bør involveres i utdeling av blant annet krigsmedaljer, og som vil ende opp med en konklusjon. En fornuftig arbeidsfordeling – på generelt grunnlag – vil etter mitt syn være;
- Statsoverhodet forestår utdeling av hedersbevisninger knyttet forsvar av landet, demokratiet, grunnloven.
- Stortingspresidenten forestår eventuelle utdelinger av hedersbevisninger ovenfor soldater/ personer, som etter Stortingsvedtak deltar i kriger under andre lands kommando.
Det vil etter mitt skjønn skape en ryddighet! Statsoverhodet vil da være statsoverhode for sitt land og folk, og Stortinget vil være ansvarlig for utenrikspolitikken.
En hån mot arbeidstakere i alle land!
Den britiske regjeringen har sendt ut et notat på høring hvor de foreslår å inndra 1. mai som arbeidstakernes frihetsdag. Regjeringen har invitert hele folket til å si sin mening, samt foreslå en ny en ny dato for innføring av en ny fridag på en annen tid av året.
Overraskende er jo ikke utspillet akkurat. Høyrepartier er - og blir høyrepartier – og står konsekvent aldri på arbeidstakernes side verken i Norge eller i andre land!!!
Vi husker jo Bondevik I-regjeringen, som i perioden 1997 – 2000 fremmet et tilsvarende forslag om å fjerne 1. mai som fridag. Slike utspill kan jo ikke tolkes annerledes enn et nok et forsøk på fagforeningsknusing – og et innspill om etablering av en ny underklasse i samfunn. At høyrepartiene virkelig ønsker å tydeliggjøre økte klasseforskjeller – og økt fattigdom – fikk vi til overmål demonstrert under Bondevik II-regjeringen (Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre – med Fremskrittspartiet som garantist for Bondevik II-regjeringens politikk). Da kuttet de i støtten til langtids arbeidsledige med hele kr 20 000.- (2001 – 2005).
Det den britiske regjeringen gjør – er ikke annet enn en hån mot landets arbeidstakere, og de faglige rettighetene som arbeidstakerne ønsker å kjempe frem.
For arbeidstakere – er det en viktig erkjennelse – høyrepartiene står ikke på arbeidstakernes side! De vil ha lov- og rettsløse tilstander i arbeidslivet, slik “Adecco-avsløringene” viste for en tid tilbake! Derfor er det viktig å holde Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre langt vekk fra maktens korridorer både lokalt (kommuner), regionalt (fylke) og stat (regjering) – dersom arbeidstakere ønsker å bli behandlet med et minimum av respekt!
1. mai er og blir arbeidstakernes frihetsdag!
Overraskende er jo ikke utspillet akkurat. Høyrepartier er - og blir høyrepartier – og står konsekvent aldri på arbeidstakernes side verken i Norge eller i andre land!!!
Vi husker jo Bondevik I-regjeringen, som i perioden 1997 – 2000 fremmet et tilsvarende forslag om å fjerne 1. mai som fridag. Slike utspill kan jo ikke tolkes annerledes enn et nok et forsøk på fagforeningsknusing – og et innspill om etablering av en ny underklasse i samfunn. At høyrepartiene virkelig ønsker å tydeliggjøre økte klasseforskjeller – og økt fattigdom – fikk vi til overmål demonstrert under Bondevik II-regjeringen (Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre – med Fremskrittspartiet som garantist for Bondevik II-regjeringens politikk). Da kuttet de i støtten til langtids arbeidsledige med hele kr 20 000.- (2001 – 2005).
Det den britiske regjeringen gjør – er ikke annet enn en hån mot landets arbeidstakere, og de faglige rettighetene som arbeidstakerne ønsker å kjempe frem.
For arbeidstakere – er det en viktig erkjennelse – høyrepartiene står ikke på arbeidstakernes side! De vil ha lov- og rettsløse tilstander i arbeidslivet, slik “Adecco-avsløringene” viste for en tid tilbake! Derfor er det viktig å holde Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre langt vekk fra maktens korridorer både lokalt (kommuner), regionalt (fylke) og stat (regjering) – dersom arbeidstakere ønsker å bli behandlet med et minimum av respekt!
1. mai er og blir arbeidstakernes frihetsdag!
lørdag 7. mai 2011
Når Høyre snakker om likestilling
Julie Brodtkorp Voldberg (Høyre) refser norske menn, og hevder at menn ”tar bare kremjobber i hjemmet, og at menn må ta mer ansvar hjemme” (VG, 06.05).
Jeg er enig i påstanden, men påstanden er utrolig lite troverdig når den kommer fra Høyre! Det Julie Brodtkorp Voldberg forsøker på, er å fremstille Høyre som et parti som er opptatt av likestilling. Det er og blir bare feil, feil feil!
VG, 07.05 har vel den rette beskrivelsen om Høyrefolk, og som er som følger; At ”Høyrefolk flest har vaskehjelp”. Den virkeligheten snakker Julie Brodtkorp Voldberg selvsagt ikke om!
Det er vel den virkeligehten som VG beskriver – og som er dekkende og beskrivende for Høyrefolk – hovedregelen er at andre gjør rent for dem. Man kan faktisk stille spørsmålstegn med hvor mye Høyrekvinner faktisk vet om hvordan husarbeid, og hvordan det faktisk fordeles i de enkelte hjem.
Høyre har landsmøte i disse dager. En av de sakene som – jf mediene skal behandles og vedtas, som en del av Høyres politikk – er hvorvidt de rike, dvs de som har råd til det – skal få skattefradrag for å benytte seg av hushjelp, vaskehjelp, gartnere, håndverkere m.v. i sin tjeneste.
Fakta, og sannheten om Høyre med dette forslaget, er at Høyre ønsker en fremvekst av en ny underklasse. Dette skatteutspillet er et klart bevis på det! Dette nærmer seg farlig nær tilstandene vi hadde på den tiden med husmenn i sin tid – dvs i form av en arbeidstakergruppe som ikke er verdt alminnelig arbeidsvilkår – men skal ansettes på særvilkår! Snakk om stigmatisering av enkelte yrkesgrupper – eller underklasser som Høyrefolk åpenbart må vurdere disse til å være!
Hovedgrunnen til Høyres forslag er selvsagt å svekke velferdsordningene i samfunnet. Velferdssamfunnet er avhengig av en inntektsside – for å bære utgiftene med den. Skattefritak/ skattelettelser er derfor et egnet middel til å undergrave hele velferdssamfunnet! Høyrefolk vil generelt verken dele eller fordele med andre enn sine egne, så forslaget innebærer i realiteten bare god gammel Høyrepolitikk – slik vi alltid har kjent den.
Det Julie Brodtkorp Voldberg burde være opptatt av, og som arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Arbeiderpartiet) helt riktig uttalte i tilknytning til 1. mai-feiringen. Bjurstrøm stilte spørsmålet ”Hvem skal vaske for vaskehjelpen”! Kan du svare på det Julie Brodtkorp Boldberg?
Egentlig er det ganske frekt av Julie Brodtkorp Voldberg å fremstille det som om Høyre er opptatt av likestilling, når Høyre parallelt fremstiller seg selv som et parti som er for opprettelse av underklasser – hvor blant annet rengjøringsansatte, gartnere, håndverkere m.fl hører med til underklassene!
Det paradoksale er at Julie Brodtkorp Voldberg roper på mer likestilling samtidig som at hun er imot forslagene om pappapermisjon.
Høyre fremstår som et parti uten troverdighet i denne saken er konklusjonen!
Jeg er enig i påstanden, men påstanden er utrolig lite troverdig når den kommer fra Høyre! Det Julie Brodtkorp Voldberg forsøker på, er å fremstille Høyre som et parti som er opptatt av likestilling. Det er og blir bare feil, feil feil!
VG, 07.05 har vel den rette beskrivelsen om Høyrefolk, og som er som følger; At ”Høyrefolk flest har vaskehjelp”. Den virkeligheten snakker Julie Brodtkorp Voldberg selvsagt ikke om!
Det er vel den virkeligehten som VG beskriver – og som er dekkende og beskrivende for Høyrefolk – hovedregelen er at andre gjør rent for dem. Man kan faktisk stille spørsmålstegn med hvor mye Høyrekvinner faktisk vet om hvordan husarbeid, og hvordan det faktisk fordeles i de enkelte hjem.
Høyre har landsmøte i disse dager. En av de sakene som – jf mediene skal behandles og vedtas, som en del av Høyres politikk – er hvorvidt de rike, dvs de som har råd til det – skal få skattefradrag for å benytte seg av hushjelp, vaskehjelp, gartnere, håndverkere m.v. i sin tjeneste.
Fakta, og sannheten om Høyre med dette forslaget, er at Høyre ønsker en fremvekst av en ny underklasse. Dette skatteutspillet er et klart bevis på det! Dette nærmer seg farlig nær tilstandene vi hadde på den tiden med husmenn i sin tid – dvs i form av en arbeidstakergruppe som ikke er verdt alminnelig arbeidsvilkår – men skal ansettes på særvilkår! Snakk om stigmatisering av enkelte yrkesgrupper – eller underklasser som Høyrefolk åpenbart må vurdere disse til å være!
Hovedgrunnen til Høyres forslag er selvsagt å svekke velferdsordningene i samfunnet. Velferdssamfunnet er avhengig av en inntektsside – for å bære utgiftene med den. Skattefritak/ skattelettelser er derfor et egnet middel til å undergrave hele velferdssamfunnet! Høyrefolk vil generelt verken dele eller fordele med andre enn sine egne, så forslaget innebærer i realiteten bare god gammel Høyrepolitikk – slik vi alltid har kjent den.
Det Julie Brodtkorp Voldberg burde være opptatt av, og som arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Arbeiderpartiet) helt riktig uttalte i tilknytning til 1. mai-feiringen. Bjurstrøm stilte spørsmålet ”Hvem skal vaske for vaskehjelpen”! Kan du svare på det Julie Brodtkorp Boldberg?
Egentlig er det ganske frekt av Julie Brodtkorp Voldberg å fremstille det som om Høyre er opptatt av likestilling, når Høyre parallelt fremstiller seg selv som et parti som er for opprettelse av underklasser – hvor blant annet rengjøringsansatte, gartnere, håndverkere m.fl hører med til underklassene!
Det paradoksale er at Julie Brodtkorp Voldberg roper på mer likestilling samtidig som at hun er imot forslagene om pappapermisjon.
Høyre fremstår som et parti uten troverdighet i denne saken er konklusjonen!
Refleksjon rundt krigen mot terror
USA proklamerte at de har tatt livet av den som de betraktet som verdens verste terrorist – Osama bin Laden.
Terrorisme er en handling som en hver fordømmer – og det er ikke uten grunn at mange feirer en slags lettelse over Osama bin Ladens bortgang. Men mange av de som feirer undervurderer trolig at Osama bin Laden var kun en person – det finnes mange ”Osama bin Ladener” rundt om i verden. Noen av disse har jf medieoppslag allerede sverget en blodhevn.
Kanskje kan det være greit å gjøre seg opp en slags statusrapport – også i en verden uten Osama bin Laden?
USA i økonomisk trøbbel
Den økonomiske situasjonen i USA er for tiden heller katastrofal, arbeidsledigheten er høy. Det har resultert i at USAs befolkning i større i større grad slutter opp om fagforeninger flere steder, og leter etter alternativer. Den trygge, stabile situasjonen, med vekst, som amerikanerne har opplevd gjennom flere tiår, er ikke lenger på det nivået som den var. USA opplever nå å se virkningen av egen politikk nyliberalisme og fordelingskrise (markedsliberalismen).
Spørsmålet er; Ble Osama bin Laden tatt av dage i et forsøk på å overskygge USAs interne problemer? Dvs at man trengte en god sak?
Krig koster! Å drive krig, samtidig som at nyliberalistene skal ha skattelettelser – fortrinnsvis for de rike. Slik blir det ubalanse i det økonomiske regnskapet av. 6 000 milliarder kroner regner man med at USAs kriger i Irak og Afghanistan har kostet (lavt anslag).
Hvem er den største ”terroristen” mot menneskeheten?
Det grufulle terroranslaget mot USA (9/11), som utløste tidligere president George W. Bush sin krig mot terror, kostet 2 986 personer livet. Osama bin Laden antas å ha stått bak aksjonene.
Så langt har George W Bush sine to kriger kostet mer enn 900 000 døde, og et utallig høyt antall skadde og lemlestede. Hvor mange døde trenger USA for å skape en balanse i regnskapet?
For å kunne gå til krig mot Irak, brukte USA – ved George W. Bush, falske bevis - om at Irak fremstilte kjemiske våpen, for å kunne gå til krig mot Irak og despoten Saddam Hussein.
Norge deltok i krigen, en krig som ble satt i gang på falskt grunnlag.
Det er ikke lenger bestridt at USA – ved George W. Bush – brøt folkeretten, da USA invaderte Afghanistan.
Norge stilte opp igjen også i denne krigen, og er fortsatt delaktig i den samme krigen - i strid med folkeretten.
Med 900 000 døde, en krig på falskt grunnlag, og en krig i strid med folkeretten – er det berettiget i stille spørsmålstegn ved hvem som er den største ”terroristen” mot menneskeheten?
USA fremstår som en stat som setter seg over folkeretten – og fremstår dermed som en stat hvor ”makt skaper rett”!
Tortur
George W. Bush sin krig mot terror, har legalisert bruk av tortur, og fengsling av både tilfeldige uskyldige, samt såkalt ”stridende” krigere, uten lov og dom – blant annet de som befinner seg på Guantánamo-basen på Cuba. Er ikke en slik forvaring et alvorlig anslag mot menneskeheten – og i strid med demokratiske menneskerettigheter?
Norge er selvsagt også involvert – dvs indirekte. Et av underselskapene til Aker hadde oppdrag med å bygge og tilpasse Guantánamo-basen til formålet.
Det er hevdet at mange av de uskyldige fangene sitter på Guantánamo-basen som følge av aksjoner fra private selskaper - som mot enorme profitt - tilbyr krigstjenester. Black Water skal være et av flere slike selskap.
George W. Bush benyttet med andre ord private selskaper – som står utenfor demokratisk styring, kontroll og revisjon – som virkemidler for å få et slags status quo etter 9/11. Private sikkerhets- og krigsselskaper står dermed uten for Geneve-konvensjonene utgjør ryggraden i krigens regler som forplikter statene blant annet human fangebehandling.
Geogr W. Bush benyttet altså private sikkerhets- og krigsselskaper, selv om det medførte at uskyldige kan ha bli tatt til fange og internert. Det hevdes blant annet at en av fangene på Guantánamo-basen, visstnok skal ha blitt fanget og sendt dit fordi han hadde ei klokke- Klokka var det eneste beviset man hadde – mens som angivelig kunne bli brukt til produksjon av tidsinnstilte bomber. Hva slags rettssikkerhet er det?
Flere amerikanske politikere takker i dag for USAs bruk av tortur og såkalte utvidede forhørsteknikker – og hevder at det har kommet Barack Obama til gode – ved oppsporingen av Osama bin Laden.
Den norsk- ættede – tidligere rådgiver til George W. Bush – Karl Rove er en av dem som hyller utvidede forhørsteknikker, selv om det rammer uskyldige.
Barack Obama lovte å stenge Guantánamo-basen raskt om og når han kom til makten. Det har han ennå ikke maktet – enda til at han fikk Nobels fredspris fra Norge. Hva slags troverdighet er det?
Det bør faktisk stilles spørsmålstegn ved om det etisk og moralsk er riktig at Norge i fremtiden innehar oppgaven med å dele ut Nobels fredspris? Spørsmålet er om ikke denne oppgaven bør overføres til et annet land som respekterer folkeretten og menneskerettigheter.
WikiLeaks
WikiLeaks og Julian Paul Assange har blant satt et nytt lys på - gjennom dokumentasjon - på forhold knyttet de amerikanske krigene i Irak og Afghanistan. At slike opplysninger kommer ut - blir selvsagt fordømt av de amerikanske myndigheter. Og det finnes amerikanske politikere som sammenligner lekkasjene fra WikiLeaks med terroranslagene 9/11, og krever Assange utlevert til USA – til en høyst uviss skjebne! Det er kanskje ingen tilfeldighet at Julian Paul Assange er anklaget for seksualforbrytelser i et såkalt ”nøytralt” land, dvs Sverige (som kanskje ikke så nøytralt likevel?).
Soldaten Bradley Manning sitter i dag fengslet som mistenkt for å ha lekket amerikanske militære opplysninger til WikiLeaks.
Det hevdes at Bradley Manning sitter fengslet under meget strenge soningsforhold, og hvor det er påstander om at han om natten blir strippet, lagt i remmer på ryggen, med støyende musikk.
Burde ikke snart representanter for det internasjonale samfunnet få slippe til, og få brakt på det rene hva slags soningsforhold Bradley Manning er underlagt? Dette for enten å bekrefte eller avkrefte hva slags soningsforhold Manning faktisk lever under? Det er i hvert fall grunn til bekymring for Bradley Manning tatt i betraktning at flere politikere i USA hyller såkalte utvidede forhørsteknikker.
Er det noen som bør få Nobels fredspris nå – så er det nettopp WikiLeaks og de personene som sørget for at riktig informasjon kommer ut. Det bør være et krav fra flere demokratisk styrte land!
Det internasjonale lovverket
Hvor har Osama bin Laden oppholdt seg siden krigen mot invasjonskrigen mot Afghanistan startet i 2001? Kan det være slik at Osama bin Laden ikke har oppholdt seg i Afghanistan siden krigen brøt ut – ut fra risiko. En av grunnene som ble anvendt for å invadere Afghanistan - var jo nettopp at man antok at Osama bil Laden oppholdt seg der, og med påstander om at det foregikk opptrening av såkalte Al-Qaida-terrorister i landet. Kan det være slik at det Afghanske samfunnet har fått unngjelde helt eller delvis på feil grunnlag – i tillegg til invasjonen i strid med folkeretten?
USA har greid å skape store spekulasjoner rundt under hvilke omstendigheter Osama bin Laden ble drept. Her må det internasjonale samfunnet kreve full åpenhet – slik FNs høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay - har krevd. Pillay er tydelig på at det internasjonale lovverket er helt klart når det gjelder drap, også i kampen mot terrorisme.
Om folkeretten
Kjell Dragnes, utenriksredaktør i Aftenposten skriver vedrørende folkeretten den 06.05;
”USA tiltar seg retten, i dette tilfellet for å beskytte egen befolkning og kanskje også en god del andre befolkninger, fra terrortrusselen. Men landet tiltar seg likevel retten, gjennom makt.
Det er som om verden ikke har endret seg siden de greske bystatene sloss seg imellom for 2 400 år siden. Da erklærte det mektige Athen overfor det svake Melos;. Slik USA har gjort det ovenfor Pakistan, eller overfor Al-Qaida.
Men noe har endret seg på 2 400 år. De svake har fått en helt annen evne til å slå til mot de sterke. Terror er de svakes våpen. Terroristene bryr seg i hvert fall ikke om folkeretten”.
Dragnes skriver videre, at ”Folkeretten er ingen lovbok med nedskrevne lover. Den er en samling sedvaner, avtaler, aksepterte normer og standarder. Det finnes internasjonale domstoler, men ingen overordnet domstol. Det finnes ikke noe verdenspoliti, med evne til å gripe inn”. Normene kan lett settes til side, om det er nødvendig”.
Mitt poeng er at brudd på folkeretten, kan i sum lett bli like ille enten den utøves gjennom (mis)bruk av makt, eller om den skjer gjennom terror, som de svakes middel til å ramme de sterke.
Om folkeretten skal kunne bestå som en norm i verdenssamfunnet – må det innebære at de enkelte landene må kunne fordømme (mis)bruk av makt, på samme måte som man fordømmer terrorisme. Det er vel fortsatt slik at vold og uakseptabel atferd avler vold og uakseptabel atferd.
Spørsmålet er; Skal verdenssamfunnet tillate at noen bryter folkeretten og internasjonale lover uten å måtte stå til rette for det? Kan vi akseptere at folkeretten og internasjonale lover brytes uten at det får konsekvenser? Er vi i ferd med å undergrave den verdensorden som vi forsøke leve etter?
Terrorisme er en handling som en hver fordømmer – og det er ikke uten grunn at mange feirer en slags lettelse over Osama bin Ladens bortgang. Men mange av de som feirer undervurderer trolig at Osama bin Laden var kun en person – det finnes mange ”Osama bin Ladener” rundt om i verden. Noen av disse har jf medieoppslag allerede sverget en blodhevn.
Kanskje kan det være greit å gjøre seg opp en slags statusrapport – også i en verden uten Osama bin Laden?
USA i økonomisk trøbbel
Den økonomiske situasjonen i USA er for tiden heller katastrofal, arbeidsledigheten er høy. Det har resultert i at USAs befolkning i større i større grad slutter opp om fagforeninger flere steder, og leter etter alternativer. Den trygge, stabile situasjonen, med vekst, som amerikanerne har opplevd gjennom flere tiår, er ikke lenger på det nivået som den var. USA opplever nå å se virkningen av egen politikk nyliberalisme og fordelingskrise (markedsliberalismen).
Spørsmålet er; Ble Osama bin Laden tatt av dage i et forsøk på å overskygge USAs interne problemer? Dvs at man trengte en god sak?
Krig koster! Å drive krig, samtidig som at nyliberalistene skal ha skattelettelser – fortrinnsvis for de rike. Slik blir det ubalanse i det økonomiske regnskapet av. 6 000 milliarder kroner regner man med at USAs kriger i Irak og Afghanistan har kostet (lavt anslag).
Hvem er den største ”terroristen” mot menneskeheten?
Det grufulle terroranslaget mot USA (9/11), som utløste tidligere president George W. Bush sin krig mot terror, kostet 2 986 personer livet. Osama bin Laden antas å ha stått bak aksjonene.
Så langt har George W Bush sine to kriger kostet mer enn 900 000 døde, og et utallig høyt antall skadde og lemlestede. Hvor mange døde trenger USA for å skape en balanse i regnskapet?
For å kunne gå til krig mot Irak, brukte USA – ved George W. Bush, falske bevis - om at Irak fremstilte kjemiske våpen, for å kunne gå til krig mot Irak og despoten Saddam Hussein.
Norge deltok i krigen, en krig som ble satt i gang på falskt grunnlag.
Det er ikke lenger bestridt at USA – ved George W. Bush – brøt folkeretten, da USA invaderte Afghanistan.
Norge stilte opp igjen også i denne krigen, og er fortsatt delaktig i den samme krigen - i strid med folkeretten.
Med 900 000 døde, en krig på falskt grunnlag, og en krig i strid med folkeretten – er det berettiget i stille spørsmålstegn ved hvem som er den største ”terroristen” mot menneskeheten?
USA fremstår som en stat som setter seg over folkeretten – og fremstår dermed som en stat hvor ”makt skaper rett”!
Tortur
George W. Bush sin krig mot terror, har legalisert bruk av tortur, og fengsling av både tilfeldige uskyldige, samt såkalt ”stridende” krigere, uten lov og dom – blant annet de som befinner seg på Guantánamo-basen på Cuba. Er ikke en slik forvaring et alvorlig anslag mot menneskeheten – og i strid med demokratiske menneskerettigheter?
Norge er selvsagt også involvert – dvs indirekte. Et av underselskapene til Aker hadde oppdrag med å bygge og tilpasse Guantánamo-basen til formålet.
Det er hevdet at mange av de uskyldige fangene sitter på Guantánamo-basen som følge av aksjoner fra private selskaper - som mot enorme profitt - tilbyr krigstjenester. Black Water skal være et av flere slike selskap.
George W. Bush benyttet med andre ord private selskaper – som står utenfor demokratisk styring, kontroll og revisjon – som virkemidler for å få et slags status quo etter 9/11. Private sikkerhets- og krigsselskaper står dermed uten for Geneve-konvensjonene utgjør ryggraden i krigens regler som forplikter statene blant annet human fangebehandling.
Geogr W. Bush benyttet altså private sikkerhets- og krigsselskaper, selv om det medførte at uskyldige kan ha bli tatt til fange og internert. Det hevdes blant annet at en av fangene på Guantánamo-basen, visstnok skal ha blitt fanget og sendt dit fordi han hadde ei klokke- Klokka var det eneste beviset man hadde – mens som angivelig kunne bli brukt til produksjon av tidsinnstilte bomber. Hva slags rettssikkerhet er det?
Flere amerikanske politikere takker i dag for USAs bruk av tortur og såkalte utvidede forhørsteknikker – og hevder at det har kommet Barack Obama til gode – ved oppsporingen av Osama bin Laden.
Den norsk- ættede – tidligere rådgiver til George W. Bush – Karl Rove er en av dem som hyller utvidede forhørsteknikker, selv om det rammer uskyldige.
Barack Obama lovte å stenge Guantánamo-basen raskt om og når han kom til makten. Det har han ennå ikke maktet – enda til at han fikk Nobels fredspris fra Norge. Hva slags troverdighet er det?
Det bør faktisk stilles spørsmålstegn ved om det etisk og moralsk er riktig at Norge i fremtiden innehar oppgaven med å dele ut Nobels fredspris? Spørsmålet er om ikke denne oppgaven bør overføres til et annet land som respekterer folkeretten og menneskerettigheter.
WikiLeaks
WikiLeaks og Julian Paul Assange har blant satt et nytt lys på - gjennom dokumentasjon - på forhold knyttet de amerikanske krigene i Irak og Afghanistan. At slike opplysninger kommer ut - blir selvsagt fordømt av de amerikanske myndigheter. Og det finnes amerikanske politikere som sammenligner lekkasjene fra WikiLeaks med terroranslagene 9/11, og krever Assange utlevert til USA – til en høyst uviss skjebne! Det er kanskje ingen tilfeldighet at Julian Paul Assange er anklaget for seksualforbrytelser i et såkalt ”nøytralt” land, dvs Sverige (som kanskje ikke så nøytralt likevel?).
Soldaten Bradley Manning sitter i dag fengslet som mistenkt for å ha lekket amerikanske militære opplysninger til WikiLeaks.
Det hevdes at Bradley Manning sitter fengslet under meget strenge soningsforhold, og hvor det er påstander om at han om natten blir strippet, lagt i remmer på ryggen, med støyende musikk.
Burde ikke snart representanter for det internasjonale samfunnet få slippe til, og få brakt på det rene hva slags soningsforhold Bradley Manning er underlagt? Dette for enten å bekrefte eller avkrefte hva slags soningsforhold Manning faktisk lever under? Det er i hvert fall grunn til bekymring for Bradley Manning tatt i betraktning at flere politikere i USA hyller såkalte utvidede forhørsteknikker.
Er det noen som bør få Nobels fredspris nå – så er det nettopp WikiLeaks og de personene som sørget for at riktig informasjon kommer ut. Det bør være et krav fra flere demokratisk styrte land!
Det internasjonale lovverket
Hvor har Osama bin Laden oppholdt seg siden krigen mot invasjonskrigen mot Afghanistan startet i 2001? Kan det være slik at Osama bin Laden ikke har oppholdt seg i Afghanistan siden krigen brøt ut – ut fra risiko. En av grunnene som ble anvendt for å invadere Afghanistan - var jo nettopp at man antok at Osama bil Laden oppholdt seg der, og med påstander om at det foregikk opptrening av såkalte Al-Qaida-terrorister i landet. Kan det være slik at det Afghanske samfunnet har fått unngjelde helt eller delvis på feil grunnlag – i tillegg til invasjonen i strid med folkeretten?
USA har greid å skape store spekulasjoner rundt under hvilke omstendigheter Osama bin Laden ble drept. Her må det internasjonale samfunnet kreve full åpenhet – slik FNs høykommissær for menneskerettigheter, Navi Pillay - har krevd. Pillay er tydelig på at det internasjonale lovverket er helt klart når det gjelder drap, også i kampen mot terrorisme.
Om folkeretten
Kjell Dragnes, utenriksredaktør i Aftenposten skriver vedrørende folkeretten den 06.05;
”USA tiltar seg retten, i dette tilfellet for å beskytte egen befolkning og kanskje også en god del andre befolkninger, fra terrortrusselen. Men landet tiltar seg likevel retten, gjennom makt.
Det er som om verden ikke har endret seg siden de greske bystatene sloss seg imellom for 2 400 år siden. Da erklærte det mektige Athen overfor det svake Melos;
Men noe har endret seg på 2 400 år. De svake har fått en helt annen evne til å slå til mot de sterke. Terror er de svakes våpen. Terroristene bryr seg i hvert fall ikke om folkeretten”.
Dragnes skriver videre, at ”Folkeretten er ingen lovbok med nedskrevne lover. Den er en samling sedvaner, avtaler, aksepterte normer og standarder. Det finnes internasjonale domstoler, men ingen overordnet domstol. Det finnes ikke noe verdenspoliti, med evne til å gripe inn”. Normene kan lett settes til side, om det er nødvendig”.
Mitt poeng er at brudd på folkeretten, kan i sum lett bli like ille enten den utøves gjennom (mis)bruk av makt, eller om den skjer gjennom terror, som de svakes middel til å ramme de sterke.
Om folkeretten skal kunne bestå som en norm i verdenssamfunnet – må det innebære at de enkelte landene må kunne fordømme (mis)bruk av makt, på samme måte som man fordømmer terrorisme. Det er vel fortsatt slik at vold og uakseptabel atferd avler vold og uakseptabel atferd.
Spørsmålet er; Skal verdenssamfunnet tillate at noen bryter folkeretten og internasjonale lover uten å måtte stå til rette for det? Kan vi akseptere at folkeretten og internasjonale lover brytes uten at det får konsekvenser? Er vi i ferd med å undergrave den verdensorden som vi forsøke leve etter?
torsdag 5. mai 2011
Fremskrittspartiet er et "Adecco-parti"!
Dagsrevyen 04.05 hadde et innslag om at Fremskrittspartiet vil endre Arbeidsmiljøloven. Fremskrittspartiet hevder at “Arbeidsmiljølov er utgått på dato, og trenger oppmykning”.
Innslaget i Dagsrevyen viser at Fremskrittspartiet angriper like mye tariffavtalene - som Arbeidsmiljøloven - med sitt forslag. Utspillet er kort og godt et angrep på hele fagbevegelsen og arbeidstakernes faglige opparbeidede rettigheter. Fremskrittspartiet fremstår med dette som “Adecco-parti” og talerør for “Adecco-firmaenes” lønns- og personalpolitikk!!!
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) støtter Fremskrittspartiets forslag jf kommentarer i nyhetsinnslaget!
I Klassekampen 05.05 fremgår det at Høyre følger etter, og vil vinne velgere gjennom i offentlig sektor “med anbud og oppmyking av arbeidstakerrettigheter” – dvs sosial dumping! Høyre går blant annet inn for “brukertilpassede turnusordninger” – ikke arbeidstakertilpassede turnusordninger, og hvor arbeidsgiver skal ha styringsretten.
Dette er å bringe tilbake fortidens arbeidsliv! Det er gammeldags – og fremmer ikke målsettingen om at “vi skal ha et helsefremmende arbeidsliv”!
Fremskrittspartiets forslag;
Jf Dagsrevyinnslaget foreslår Fremskrittspartiet å;
- Øke arbeidstiden fra 37,5 timer til 40 timers arbeidsuke (Dette er et angrep på tariffavtalene på ukentlig arbeidstid).
- Øke daglig arbeidstid fra 7,5 timer inntil 13 timer pr dag (et forslag som kan innebære at barn får veldig lite foreldrekontakt – og blir overlatt til seg selv/ andre – det sier Fremskrittspartiet samtidig som de mener at foreldre skal ta mer ansvar for barn og barns atferd. Er det noen som tror at rike foreldre vil behandle barna sine slik?).
- Fjerne ordninger med betalt spisepause, og at rettigheter til pause skal gis først etter 6 timer (mot dagens 5 1/2 time). Det betyr at Fremskrittspartiet vil gjøre arbeidslivet vanskeligere for personer med eksempelvis diabetes og andre sykdommer osv, og kan ha som effekt at personer med sykdommer støtes ut av arbeidslivet). I tillegg vil et slikt forslag øke belastningene for mange. Ordningen betyr i praksis en økning av arbeidsuken fra 37,5 time til 42,5 timers arbeidsuke – inklusive ubetalt spisepause.
- Fjerne kapitelet om overtidsbetaling. Dvs innføre – og tilrettelegge for “Adecco-bedriftene” og deres avlønningssystemer (sosial dumping).
- Fremskrittspartiet vil åpne opp for at arbeidstakere skal kunne jobbe inntil 400 overtidstimer pr år (det skal visstnok fortsatt hete “overtid” selv om det ikke skal godtgjøres for det jf Fremskrittspartiets forslag – logikkbrist???)
Billig arbeidskraft
Fremskrittspartiet vil med andre ord legge til rette for et mer eller mindre døgnåpent samfunn, og gi arbeidsgiver rett til å disponere arbeidstakerne slik de vil – og uten at det skal koste arbeidsgiver noe. Dvs at Fremskrittspartiet legger til rette for å gi arbeidsgivere billigere arbeidskraft.
Det alvorligste med en eventuell slik omlegging som Fremskrittspartiet foreslår, er at arbeidstakeren mister et hvert vern av fritiden – og vil i praksis måtte stå tilgjengelig for arbeidsgiver 24 timer i døgnet (slik “Adecco-avsløringene” har vist).
Helsemessige konsekvenser
Forslaget til Fremskrittspartiet handler om at arbeidstakere skal jobbe lange dager, arbeide mye overtid, og dermed forbruke mennesker helsemessig – som bare har en hensikt – øke eierne av virksomhetene økte fortjenester, bonusordninger mv.
Øker arbeidstiden med 2,5 timer pr uke, så utgjør det ca 100 timer ekstra timer pr år + at arbeidstakeren kan jobbe inntil 400 timer overtid. Hvilken forsknings støtter du deg til – som tilsier at dette er “helsefremmende”? På toppen av det hele har Fremskrittspartiet som grunnholdning å kutte i pensjoner, sykelønnsordninger og uføretrygd – dvs økonomisk straffe de som blir utslitt/ støtes ut av arbeidslivet for tidlig.
Fremskrittspartiet har også uttalt at folk må ta større ansvar for egen helse – hvem skal få overskudd til å bedre ivareta egen helse med inntil 500 flere arbeidede timer pr år?
Arbeidstidskapitlet i Arbeidsmiljøloven er tilpasset medisinsk forskning så optimalt som mulig – i den hensikt å forebygge helseskader, at arbeidstakere blir utslitt før pensjonsalder med tilhørende uføretrygding, yrkesskader mv. Slik grunnleggende forskning vil Fremskrittsparti velge å overse virker det som.
Det kan virke som at arbeidstakere - i Fremskrittspartiets øyne – er en person som nærmest skal kunne utnyttes rått til vedkommende er utslitt og uføretrygdet lenge før oppnådd pensjonsalder.
Svekket aktsomhet
All medisinsk forskning viser at lange arbeidsdager, mye overtid, anstrengende arbeid mv, medfører at arbeidstakere kan få nedsatt reaksjonsevne, redusert aktpågivenhet. Fremskrittspartiets forslag kan derfor også være en sikkerhetsrisiko. Eksempelvis sier undersøkelser fremmet av Trygg trafikk at dersom en sjåfører kjører 8 timer i et strekk, nedsettes konsentrasjonsevnen tilsvarende som om man har 1 promille alkoholprosent.
Konklusjon
Man kan trygt fastslå at Fremskrittspartiets politikk går ut på at “de rike/ virksomhetseierne” skal få “økt frihet” til å utnytte og drive rovdrift på arbeidstakere – gjennom det udefinerbare begrepet “fleksibilitet”. Dvs at arbeidsgiverne skal få rett til begrense arbeidstakernes medbestemmelse og rettigheter – dvs at arbeidstakernes “frihet” skal begrenses. “Frihetsbegrepet til Fremskrittspartiet er med andre meget flytende og udefinerbart – dvs en floskel!
Innslaget i Dagsrevyen viser at Fremskrittspartiet angriper like mye tariffavtalene - som Arbeidsmiljøloven - med sitt forslag. Utspillet er kort og godt et angrep på hele fagbevegelsen og arbeidstakernes faglige opparbeidede rettigheter. Fremskrittspartiet fremstår med dette som “Adecco-parti” og talerør for “Adecco-firmaenes” lønns- og personalpolitikk!!!
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) støtter Fremskrittspartiets forslag jf kommentarer i nyhetsinnslaget!
I Klassekampen 05.05 fremgår det at Høyre følger etter, og vil vinne velgere gjennom i offentlig sektor “med anbud og oppmyking av arbeidstakerrettigheter” – dvs sosial dumping! Høyre går blant annet inn for “brukertilpassede turnusordninger” – ikke arbeidstakertilpassede turnusordninger, og hvor arbeidsgiver skal ha styringsretten.
Dette er å bringe tilbake fortidens arbeidsliv! Det er gammeldags – og fremmer ikke målsettingen om at “vi skal ha et helsefremmende arbeidsliv”!
Fremskrittspartiets forslag;
Jf Dagsrevyinnslaget foreslår Fremskrittspartiet å;
- Øke arbeidstiden fra 37,5 timer til 40 timers arbeidsuke (Dette er et angrep på tariffavtalene på ukentlig arbeidstid).
- Øke daglig arbeidstid fra 7,5 timer inntil 13 timer pr dag (et forslag som kan innebære at barn får veldig lite foreldrekontakt – og blir overlatt til seg selv/ andre – det sier Fremskrittspartiet samtidig som de mener at foreldre skal ta mer ansvar for barn og barns atferd. Er det noen som tror at rike foreldre vil behandle barna sine slik?).
- Fjerne ordninger med betalt spisepause, og at rettigheter til pause skal gis først etter 6 timer (mot dagens 5 1/2 time). Det betyr at Fremskrittspartiet vil gjøre arbeidslivet vanskeligere for personer med eksempelvis diabetes og andre sykdommer osv, og kan ha som effekt at personer med sykdommer støtes ut av arbeidslivet). I tillegg vil et slikt forslag øke belastningene for mange. Ordningen betyr i praksis en økning av arbeidsuken fra 37,5 time til 42,5 timers arbeidsuke – inklusive ubetalt spisepause.
- Fjerne kapitelet om overtidsbetaling. Dvs innføre – og tilrettelegge for “Adecco-bedriftene” og deres avlønningssystemer (sosial dumping).
- Fremskrittspartiet vil åpne opp for at arbeidstakere skal kunne jobbe inntil 400 overtidstimer pr år (det skal visstnok fortsatt hete “overtid” selv om det ikke skal godtgjøres for det jf Fremskrittspartiets forslag – logikkbrist???)
Billig arbeidskraft
Fremskrittspartiet vil med andre ord legge til rette for et mer eller mindre døgnåpent samfunn, og gi arbeidsgiver rett til å disponere arbeidstakerne slik de vil – og uten at det skal koste arbeidsgiver noe. Dvs at Fremskrittspartiet legger til rette for å gi arbeidsgivere billigere arbeidskraft.
Det alvorligste med en eventuell slik omlegging som Fremskrittspartiet foreslår, er at arbeidstakeren mister et hvert vern av fritiden – og vil i praksis måtte stå tilgjengelig for arbeidsgiver 24 timer i døgnet (slik “Adecco-avsløringene” har vist).
Helsemessige konsekvenser
Forslaget til Fremskrittspartiet handler om at arbeidstakere skal jobbe lange dager, arbeide mye overtid, og dermed forbruke mennesker helsemessig – som bare har en hensikt – øke eierne av virksomhetene økte fortjenester, bonusordninger mv.
Øker arbeidstiden med 2,5 timer pr uke, så utgjør det ca 100 timer ekstra timer pr år + at arbeidstakeren kan jobbe inntil 400 timer overtid. Hvilken forsknings støtter du deg til – som tilsier at dette er “helsefremmende”? På toppen av det hele har Fremskrittspartiet som grunnholdning å kutte i pensjoner, sykelønnsordninger og uføretrygd – dvs økonomisk straffe de som blir utslitt/ støtes ut av arbeidslivet for tidlig.
Fremskrittspartiet har også uttalt at folk må ta større ansvar for egen helse – hvem skal få overskudd til å bedre ivareta egen helse med inntil 500 flere arbeidede timer pr år?
Arbeidstidskapitlet i Arbeidsmiljøloven er tilpasset medisinsk forskning så optimalt som mulig – i den hensikt å forebygge helseskader, at arbeidstakere blir utslitt før pensjonsalder med tilhørende uføretrygding, yrkesskader mv. Slik grunnleggende forskning vil Fremskrittsparti velge å overse virker det som.
Det kan virke som at arbeidstakere - i Fremskrittspartiets øyne – er en person som nærmest skal kunne utnyttes rått til vedkommende er utslitt og uføretrygdet lenge før oppnådd pensjonsalder.
Svekket aktsomhet
All medisinsk forskning viser at lange arbeidsdager, mye overtid, anstrengende arbeid mv, medfører at arbeidstakere kan få nedsatt reaksjonsevne, redusert aktpågivenhet. Fremskrittspartiets forslag kan derfor også være en sikkerhetsrisiko. Eksempelvis sier undersøkelser fremmet av Trygg trafikk at dersom en sjåfører kjører 8 timer i et strekk, nedsettes konsentrasjonsevnen tilsvarende som om man har 1 promille alkoholprosent.
Konklusjon
Man kan trygt fastslå at Fremskrittspartiets politikk går ut på at “de rike/ virksomhetseierne” skal få “økt frihet” til å utnytte og drive rovdrift på arbeidstakere – gjennom det udefinerbare begrepet “fleksibilitet”. Dvs at arbeidsgiverne skal få rett til begrense arbeidstakernes medbestemmelse og rettigheter – dvs at arbeidstakernes “frihet” skal begrenses. “Frihetsbegrepet til Fremskrittspartiet er med andre meget flytende og udefinerbart – dvs en floskel!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
