"Nordsjø-turnus" og andre turnuser

Høyrepartiene og markedsliberalistene har i det siste forsøkt å skape et inntrykk av at ”nordsjø-turnuser” vil løse så godt som alle problemene med lave stillingsbrøker, bemanningsproblemer, og at arbeidstakere skal få et bedre sosialt liv. Alt dette vil skje bare velgerne (arbeidstakere) stemmer på høyrepartiene, slik at høyrepartiene - gjennom å få makt - kan endre lover slik at all makt på arbeidstid, som tillitsvalgte har i dag, kan over til arbeidsgiverne alene å bestemme.
Det er grunn til å minne om ordtaket at ”det er ikke gull alt som glitrer”!

Hvorfor sier høyrepartiene og markedsliberalistene dette?
For det første handler dette om at høyrepartiene og markedsliberalistene har til hensikt å knuse fagforeningene - og fagforeningenes makt og innflytelse – slik som høyrepartiene og markedsliberalistene har greid det i store deler av Europa i dag. Hensikten er selvsagt at arbeidsgiverne fritt skal kunne drive med sosial dumping, og hesje med arbeidstakere akkurat som de vil.
For det andre vil Høyrepartiene og markedsliberalistene at arbeidstakere skal stå til disposisjon døgnet rundt, og at arbeidstakere enten frivillig, eller gjennom trusler, skal settes i en situasjon at de skal underby hverandre på lønn – og ikke lengre ha krav på overtidsgodtgjørelse eller pauser. Alt dette for arbeidsgiverne skal få økte fortjenester – og at forskjellene i samfunnet øker mer dramatisk en tidligere.

Det lukter en sterk grad av ”tilbake-til-husmannstiden” av forslagene.

Hva høyrepartiene og markedsliberalistene ikke snakker om!
Foran valget i 2009, gikk Fremskrittspartiet, Venstre, Kristelig folkeparti og Høyre til valg – ved spesielt å fremheve at dersom de kom til makten ville de innføre hele Arbeidsmiljøloven som ble vedtatt av Bondevik II-regjeringen i Stortinget den 06.06.2005 (den Arbeidsmiljøloven som den rød-grønne regjeringen fikk stoppet – dvs av Senterpartiet, Sosialistisk venstreparti og Arbeiderpartiet).

Den delen av Bondevik II-regjeringens Arbeidsmiljølov (av 06-06-2005) som Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og kristelig folkeparti holder skjult, og ikke snakker om i ”turnusdebatten” – er stillingsvernet og forslaget om økt bruk av midlertidige kontrakter!
(Bak Bondevikk II-regjeringens Arbeidsmiljølove, står partiene Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti – og med Fremskrittspartiet som støtteparti).
Saken er den at Høyre, Venstre, Kristelig folkeparti og Fremskrittspartiet vil – tillegg - fjerne store deler av stillingsvernet som ligger i dagens Arbeidsmiljølov.

Tenk dere da en arbeidstaker som prøver/ våger å motsi en arbeidsgiver, eller krever anstendig lønn, eller be om en anstendig turnus, eller kontakter Arbeidstilsynet eller fagforening! Vedkommende vil bli juridisk sjanseløs når stillingsvernet delvis blir fjernet – og få sparken!

Økt bruk av midlertidige ansettelser, medfører at vi kan få et system som man har det i England og USA, hvor arbeidstakere går på et system som i prinsippet fungerer slik; Inntil 6 måneders arbeidskontrakter ad gangen – med påfølgende 14 dagers arbeidsledighet – ny inntil 6 måneders arbeidskontrakt osv osv. Det betyr at arbeidstakere ikke oppnår fast ansettelser med de rettighetene det medfører.

Resultatet kan bli slik som vi ser i store deler av EU, og virkningene av blant annet EUs tjeneste- og vikardirektiv. Vi får en masse løsarbeidere, lave stillingsbrøker, oppblomstring av vikarbruk – dvs masse arbeidstakere som ikke får ei lønn som er tilstrekkelig til å kunne leve av.

Angrepet er rettet mot arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt.
Dersom høyrepartiene og markedsliberalistenes lovforslag blir gjennomført, er disse forslagene innrettet slik at de i all hovedsak kun vil ramme arbeidstakere som normalt rekrutteres til yrker som krever midlere/ lavere utdanning, og dermed yrker som genererer middels/ lave inntekter – uten muligheter til å spare opp kapital i reserve. Eliten og middelklassen har sikret seg stillinger og arbeidskontrakter som sikrer dem.

EUs tjenestedirektiv, og den politikken som høyrepartiene/ markedsliberalistene vil innføre i Norge er utprøvd i flere EU-land. I Tyskland eksempelvis, har det oppstått en sterk oppblomstring og bruk av løsarbeidere, vikarer og lave stillingsbrøker, og som opplever stor grad av sosial dumping – og dermed har de ikke ei lønn som er til å leve. I dag må det offentlige – den tyske stat – bruke ca 90 mrd kroner til økonomisk støtte i form av sosialstønad til arbeidstakere for at de skal kunne eksistere - fordi lønnen de får fra nyliberalistene ikke strekker til. På denne måten slipper arbeidsgiverne å betale ei lønn som er til å leve av, og skyver ansvaret over på det offentlige. Et system som ikke er levedyktig over særlig lang tid – men de egoistiske nyliberalistene tjener så griner etter.

Lovregulert minstelønn
Høyrepartiene og markedsliberalistene stopper ikke der – nå vil de ha innført en lovregulert minstelønn også i Norge. Om lag 20 av EUs 27 medlemsland skal visstnok ha innført en slik lovregulering om minstelønn.

Dette forslaget har selvsagt to formål. Det ene er å drive fagforeningsknusing – en lovfestet rett kan svekke betydningen av å være tilsluttet en fagforening. Det andre er at med en ordning med lovfestet minstelønn – kan lønnen underreguleres, slik at inntektsforskjellene kan økes ved hjelp av/ styrt av lover. Spesielt under høyredominerte/ markedsliberalistiske regjeringer vil slike underreguleringer bli synlige.

I USA har man hatt en ordning med lov om minstelønn i lang tid. Fra 1997 til 2007 ble ikke denne lønnen hevet overhode. Det skjedde i den perioden republikanerne i hovedsak hadde makten. Dvs at den lovfestede timelønnen har ligget på ca kr 32.- pr time siden 1997. I 2007 ble minstelønnen i USA hevet fra 5.15 til 7,25 dollar pr time, dvs fra kr 32.- til kr 45 pr time. Aldri før har fattigdommen vært så gjennomgripende i USA som etter at ordningen med minstelønn trådte i kraft!

Arbeidsmiljøloven gjelder ikke offshore!
Det er flere politikere/ og andre som forsøker å skape et inntrykk av at ”nordsjø-turnuser” er hjemlet i Arbeidsmiljøloven. Det er feil! Arbeidsmiljøloven gjelder ikke i Nordsjøen, eller innenfor offshore-virksomheten.

På Nordsjøen gjelder Sjøsikkerhetsloven innen skipsfart, og Sjømannsloven innenfor offshore. Arbeidstilsynet er satt til å overvåke/ ha tilsyn med Arbeidsmiljøloven, mens det er Sjøfartsdirektoratet som har tilsynsmyndigheten med Sjømannsloven innenfor offshore.
Det betyr kort og godt at ”nordsjø-turnuser” ikke har noen hjemmel i gjeldende Arbeidsmiljøloven.

”Nordsjø-turnus” er derfor et ”nyspråk” (lurespråk) - hvis hensikt er å uthule gjeldende lovverk og lovbeskyttelse for arbeidstakere.

Vi har opplevd tilsvarende angrep på Arbeidsmiljøloven tidligere. Et eksempel på det. Arbeidsmiljøloven opererer med kun et begrep på ”vikar” – og det er ordet ”vikar” – som etter loven har en del beskyttelser/ begrensninger/ og reguleringer for arbeidstakeren. Så hevdet markedsliberalistene plutselig en dag at alle arbeidstakerne ville få det bedre om man tok i bruk av ”arbeidstakere med økt fleksibilitet”. Det vil si at bare tillitsvalgte ble med på å omgå ”vikarbegrepet” i Arbeidsmiljøloven, og godtok bruken av (nyspråket) ”ringevikarer, tilkallingsvikarer, innleide vikarer, arbeidskontrakter med 0 % stilling osv osv” – så vil ”alle” få det så mye bedre. Mange fikk det nok bedre – med unntak av de som er blitt ”ringevikarer, tilkallingsvikarer, innleide vikarer, arbeidskontrakter med 0 % stilling osv osv”. Og dem er det etter hvert blitt veldig mange av!

Disse nye stillingsbegrepene brukes i dag over alt, og har medført at mange arbeidstakere i dag presses til å sitte ved telefonen 24 timer i døgnet, og ta strøjobber når det passer arbeidsgiverne, og med arbeidstilstander/ avlønninger som ”Adecco-skandalene m.fl.” har avslørt. Arbeidstakere som ikke gjør som arbeidsgiver sier til en hver tid - straffes med ikke å bli tilbudt arbeidsoppdrag senere om de sier at det ikke passer så mye som en eneste gang. Det vil si – vi har fått en stor arbeidstakergruppe som er blitt mer eller mindre rettsløse! De må ofte godta doble/ trippel vakter - uten overtidsbetaling, og hvor arbeidstakerne måtte sove i biler/ bomberom for å være tilgjengelige nok.

Markedsliberalistenes lovnader om at bare tillitsvalgte godtok bruk av ”ringevikar, tilkallingsvikar, innleide vikarer, arbeidskontrakter med 0 % stilling m.v, så ”skulle alle arbeidstakere vil få det bedre”, har vært og er en bløff! Fremdeles er det slik at Arbeidsmiljøloven ikke omtaler ”ringevikar, tilkallingsvikar, innleide vikarer, arbeidskontrakter med 0 % stilling m.v”! Behøver vi å godta en eskalering av denne utviklingen?

Trenger arbeidstakere og politikere å la seg lure en gang tilsvarende som bruk av vikarer, og ved bruk av ”nyspråk” – og godta innføring av ”nordsjø-turnuser” o.l?

”Nordsjø-turnuser” og andre turnuser kan ikke sammenlignes!
Hva innebærer det å gå på en ”nordsjø-turnus”?
Det er slik at en “nordsjø-turnus” kan ikke sammenlignes med en turnus som arbeidstidsordning på land! Når en arbeidstaker i Nordsjøen har jobbet 12 timer ute i Nordsjpen, har vedkommende 12 timers påfølgende hvile på brakker geografisk plassert på oljefeltet. Du har intet annet sted å å oppholde deg/ eller annet å gjøre. Fritiden kan derfor ikke benyttes til annet enn å hvile, slappe av, hobby, se på TV, og gå trimrom e.l. Det at arbeidstakeren da er forhindret fra å gjøre annet arbeid - defineres som et “passende vern” etter en lang arbeidsøkt på 12 timer. I tillegg har de lange avspaseringsordninger når de er på land.

Arbeidstakere på land som går på turnus har ikke et ”tilsvarende vern” etter en arbeidsøkt i dag. Når de ikke er på jobb, venter eksempelvis omsorgsoppgaver for barn, arbeid i hus og hage, dugnader, organisasjonsaktiviteter. Oppgaver som til tider kan være ganske krevende. Dvs oppgaver som kommer i tillegg til belastende skift- og turnusordninger.

Det betyr at høyrepartiene og markedsliberalistene - som ønsker seg “nordsjø-turnus” på land, må være klar over at arbeidstakere på land med eventuelle ”nordsjø-turnuser” ikke vil få “et tilsvarende vern” som det Nordsjøarbeidere gjør etter lange arbeidsdager. Fordi hjemme venter omsorgsoppgaver, arbeid i hus og hage o.l, organisasjonsaktiviteter, dugnader osv osv som kommer i tillegg. Altså, belastningene blir større på arbeidstakeren pålegges ”nord-sjøturnuser” på land enn i Nordsjøen.

Redusert levealder/ økt sykdomsrisiko
Statistisk slutter arbeidstakere på skift- og turnusordninger når de i snitt er 55 år i dag – fordi de er utslitt – lenge før oppnådd pensjonsalder! Disse arbeidstakerne pasifiseres da over på ordninger som uføretrygd, fortidspensjonering og andre stønader.
Innen helsesektoren er gjennomsnittelig fratreden 53 år. Dette er arbeidstakere som i utgangspunktet forventes at skal kunne stå i jobb til de er ca 70 år. Skift- og turnusarbeid – utslitt i tidlig alder - er med andre ord en stor velferdsmessig kostnad for samfunnet i dag. Hvorfor skal vi øke presset ytterligere mot arbeidstakere på skiftordninger/ innføre nye skiftordninger – slik høyrepartiene/ markedsliberalistene vil?

All forskning viser at arbeidstakere på ubekvemme arbeidstider/ lange arbeidsdager m.v., er overrepresentert på statistikker over uføretrygdede, utbrenthet, samlivsbudd, nedsatt levealder, ulike sykdommer (hjerte- og karsykdommer, kreft osv). Bør ikke høyrepartiene og markedsliberalistene ta inn over seg at man snarere bør stramme inn på skift- og turnusordninger fremfor å øke slik bruk sett ut fra helsesynspunkt?

Økt risiko
Bruk av ”nordsjø-turnuser” har også et sikkerhetsaspekt. Eksempelvis har Trygg Trafikk har gjennom grundig forskning kommet frem til at dersom en sjåfør kjører 8 timer i strekk – så vil reaksjonsevnen være nedsatt tilsvarende som man har en promille alkohol i blodet. Det er ganske alvorlig!
Man kan derfor generelt fastslå at uhells- og ulykkesrisikoen øker ved lange vakter, samt på ordninger med skift- og turnusarbeid, fordi det blir vanskelig å opprettholde konsentrasjonsevnen over lang tid ved belastende arbeidstidsordninger.

Skal norske arbeidstaker tilpasse seg ”unntakene” (de få), eller skal ”unntakene” tilpasse seg norsk arbeidsliv?
De arbeidstakerne som vil ha “nordsjø-turnuser”, og som høyrepartiene skyver foran seg for å innføre ”nordsjø-turnuser” allment, hvem er disse arbeistakerne?
En gruppe er gjestearbeidere. Underskudd på arbeidskraft i Norge, gjør at mange gjestearbeidere kommer hit. De vil gjerne jobbe arbeidsintensivt når de er i Norge, for så å få lengre fri hjemme. Disse arbeidstakerne tillater av samme grunn at arbeidsgiveren styrer livet deres 24 timer i døgnet når de er her i Norge for å oppnå denne ”personlige fordelen”. Pr definisjoner er arbeidsgiverne i slike tilfeller lovbrytere ved å tilby slike arbeidsforhold – hvor arbeidstakeren har et medansvar!

I dag foregår det en del turnusordninger - som er i strid med Arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det vil si at det er grupper av arbeidstakere som i dag jobber 12 timers vakter (tilsvarende ”nordsjø-turnus”) – uten overtid eller annen kompensasjon for lange vakter. Lovgiver har derfor satt som betingelse at de virksomhetene som benytter seg av slike ordninger må lage ordninger som er i samsvar med lov- og avtaleverket – enten ved å legge om arbeidstidsordningene, eller gjennom å søke om avvik fra Arbeidsmiljølovens bestemmelser. I praksis viser det seg at mange av disse arbeidstakere har to jobber (dvs har en bijobb ved siden av), og som har økonomisk gjort seg avhengig av å ha to jobber. Disse arbeidstakerne skyver høyrepolitikere og markedsliberalistene foran seg for å argumentere for at innføring av ”nordsjø-turnuser” er nødvendig under dekke av begrepene ”fleksibilitet og frihet” til å bestemme over egne liv.

En annen gruppe er nordmenn som har valgt å bosette seg i utlandet, og jobbe i Norge – fordi lønningene, jobbtryggheten osv er god i Norge. Disse pendler til Norge, og har da et ønske om å jobbe intensivt noen dager for så å tilbringe mest mulig tid i leielighet i Spania og andre steder.
Flere av disse har etablert virksomheter i utlandet hvor de bor – som også skal skjøtes. Disse øver press på å få økt fleksibilitet på norske arbeidstidsordninger for å kunne inneha to jobber og bosted i ulandet. Er det riktig at slike grupper skal legge premissene for hvordan arbeidstakere skal jobbe i Norge?
Det er også grunnlag for påstand om at flere av disse arbeidstakerne som etablerer seg i utlandet ofte trer tidlig ut av arbeidslivet (fra det tidspunkt det er mulig å utløse trygderettigheter). Dvs de lever opp til en intensjon som strider med norsk politikk - om at skal lønne seg å stå lenge i arbeid for å kunne opprettholde velferdssystemene i landet.

Den vanligste årsaken til at ”nordsjø-turnuser” - og det som verre er – anvendes, er personer som går på arbeidskontrakter med utstrakt sosial dumping, og som tvinges til å jobbe mye for å ha lønn som det er mulig å leve av. Ofte er dette utenlandske gjestearbeidere. Arbeidstakerne som opplever slike tilstander på arbeidsmarkedet bør vernes i langt sterkere grad gjennom lov- og avtaleverk – og ikke få et lovverk som legaliserer lange arbeidsvakter og bruk av sosial dumping!
(Det er ikke uten grunn at høyrepartiene og markedsliberalistene vil skyve tillitsvalgte ut - og erstatte disse med at Arbeidstilsynet skal ivareta alt. Også Arbeidstilsynet har begrenset kapasitet til å følge opp – det vet høyrepartiene/ markedsliberalistene!)

Så er det en gruppe som rett og slett bør bli beskyttet mot seg selv! Det er noen arbeidstakere som vil jobbe døgnet rundt for å tjene en del penger raskt! Fremfor å arbeide på en slik måte at de bidrar til å undergrave opparbeidede faglig rettigheter og beskyttelseslover, burde disse i større grad bruke kreftene sine å få til en bedre fordelingspolitikk (økt lønn), en bedre (rimeligere) boligpolitikk (som ikke gjør arbeidstakere til livsvarige gjeldsslaver) og rimeligere forbruksting som strøm/ oppvarming, forebygge arbeids- og helseskader m.v. Det kan være uklokt på slikt arbeid – sett i et livsløp – fremfor å være ”løpegutt/ jente” for høyrepartienes og markedsliberalistenes interesser for gjennomgripende sosial dumping. Det vil si i betydningen av å motarbeide arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår – ikke minst de sosiale og velferdsmessige ordningene som arbeidstakere i dag har oppnådd.

I stor grad handler dette om; Skal norske arbeidstaker tilpasse seg ”unntakene” (de få), eller skal ”unntakene” tilpasse seg norsk arbeidsliv?

Lovbrudd
Høyrepartiene og markedsliberalistene – under press fra EU og EU-domstolene – fremstår i dag som talerør for personer som driver/ ønsker å drive lov-/ avtalebrudd mot dagens lov- og avtaleverk, dvs arbeidsmiljøkriminalitet!
I dag ser vi at høyrepartiene og markedsliberalistene fremstår som et talerør for alle de som vil bryte dagens Arbeidsmiljølov og inngåtte arbeidsavtaler, og det viser seg at de støtter alle forsøksordninger som har til hensikt å undergrave eksisterende lov- og avtaleverk. Og dette gjør høyrepartiene og markedsliberalistene stikk i strid konklusjonene i all arbeidsmiljøforskning om hva som helsemessig tilrådelig på arbeidstid. Det viser at profitt til noen få - går foran arbeidstakernes rett til å ha helsefremmende arbeidsplasser!

Løsningen for å unngå stillingsbrøker, utstrakt bruk av ulike typer vikarordninger, vikarbyråer, handler om å ha kompetente ledere, som er i stand til å organisere arbeidet slik at man unngår bruk av stillingsbrøker og uheldige vikarordninger. Det hele handler om å ha en omforent og helhetlig personalpolitikk i virksomhetene. Ledere må bli målt på hva de kan levere av helse, miljø og sikkerhet, samt på hva de kan levere på å føre en helhetlig ikke-diskriminerende personalpolitikk! Rett og slett fordi høyrepartiene/ markedsliberalistene ensidig arbeider for å skape et A og B-lag i norsk arbeidsliv!
Det virker helt urimelig at arbeidstakere skal måtte stå til ansvar å ta nye belastninger (som eksempelvis ”nordsjø-turnuser”) for at ofte mer mindre udugelige/ utilstrekkelige ledere ikke evner å organisere arbeidet innenfor for det lov- og avtaleverket som partene i arbeidslivet er enige om at vi skal følge!

I arbeidsspørsmål kan det ikke lengre være i tvil! Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti fremstår som et talerør for arbeidsgivere som driver systematisk lovbrudd – og arbeidstidsordninger som er i strid med all arbeidslivsforskning!

Brudd på arbeidsmiljøspørsmål bør i langt større grad politianmeldes! Det er veldig spesielt at vårt markedsstyrte samfunn er innrettet slik at dersom en arbeidstaker betaler en regning en dag for sent – påløper gebyrer, inkasso-gebyrer osv, eller at en arbeidstaker kommer 5 minutter for sent så kan arbeidstakeren bli straffet med muntlig advarsel/ trekk i lønn/ oppsigelse osv. Mens arbeidsgivere kan bryte Arbeidsmiljøloven og annet avtaleverk uten at det får noen konsekvenser i det hele tatt! Slik bidrar ikke til ”likhet for loven”!

Hva slags arbeidsliv ønsker vi arbeidstakere å ha i fremtiden? Hva slags arbeidsliv og velferdsordninger ønsker vi at våre barn og etterkommere skal ha? Det er det disse sakene handler om! Derfor er det viktig å holde høyrepartiene (Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti) og markedsliberalister/ nyliberalister langt unna politisk makt! Ingen kan lengre være i tvil om hva slags arbeidsmarked og fordelingspolitikk de ønsker!