Hvordan skal skattebetalernes penger anvendes?

Vi hører daglig om kommuner som har dårlig økonomi, og hvor velferdstilbudet til trengende – unge som gamle – opplever en underdekning. Nedgangen i offentlig vekst – rammer de fattigste hardest.

Velferdssamfunnet er for dyrt sier politikere i alle leire! Vi må kutte – det gjør man i høyrestyrte EU, og da må Norge gjøre det samme, for i fremtiden vil det ikke være yrkesaktive nok til å dekke velferdsstatens utgifter hevdes det.

I 2005 innførte Norge et nytt pensjonssystem – basert på markedsliberalistisk høyreideologisk tenkning og grunnlag – en reform som i praksis er en gedigen sparereform. Hvem rammes hardest – jo selvsagt de fattigste. Reformen gjelder i praksis ikke de rike!

I disse dager presenteres en ny reform – den nye uførereformen. Hva inneholder den – jo kutt. Kutt som – dersom reformen blir vedtatt – rammes (slik jeg har forstått det) de som har det vanskeligst/ det dårligste utgangspunktet for å skaffe seg egne inntekter som kan bidra til at man kan få høyere uførepensjoner.

Både pensjonsreformen og uførepensjonsreformen virker til å være basert på et samfunn med alltid økende etterspørsel etter arbeidskraft, og et arbeidsmarked som inkluderer sysselsetting av eldre - og personer med midlertidig, eller varig, nedsatt arbeidsevne.
I tider med nedgangskonjunkturer blir eldre, syke og uføre de som er dømt til å tape mest på disse omleggingene. Det tar ikke disse reformene hensyn til!

Ovennevnte innstramninger rammer først og fremst arbeidstakere og uføre med midlere/ lavere utdanning og inntekt - gjennom livsløpet! Økte forskjeller, og dannelse av nye underklasser er og blir markedsliberalistene/ nyliberalistenes fremste mål.

Men de samme (markedsliberalistiske) politikerne har ingen problemer med å inngå avtaler som tapper de offentlige kassene for midler – i den hensikt å berike spekulanter og den rike eliten! Dvs markedsliberalistene – meningsfellene!

Eksempler på det fra kommunesektoren er prosjekter med offentlig privat samarbeid (OPS). Jf en revisjonsrapport for Oslo kommune (som styres av Fremskrittspartiet og Høyre) fra 2007, viser det seg at OPS-avtalen som er inngått mellom Oslo kommune og investorene Jan Erik Collier og Atle Brynestad, vil medføre at utbyggingen av Midtåsen omsorgshjem, vil fordyre utbyggingsprosjektet med ca 100 millioner kroner – kontra om Oslo kommune hadde stått for drift og utbygging selv.

Omorganiseringer i det offfentlige er et annet felt – hvor penger bare renner ut av det offentlige.
Omorganiseringen av Oslo Sporveier til Kollektivtransportproduksjon (KTP), er et mesterstykke i hvordan Høyre og Frp-byrådet byråkratiserer Oslo kommune – for deretter å la innbyggerne ta regningen. Et konsulentfirma – Rokade – har konkludert med at resultatet av denne omorganiseringen, er at Oslo kommune blir påført 55 millioner kroner i årlige ekstrakostnader. Årsak; På grunn av byråkratisk dobbeltarbeid!

I tillegg kommer såkalte private barneverns-, barnehage- og skolebaroner – som tar ut utbytter i rikelig mon, fremfor at pengene - og mulig overskudd - resirkuleres i sårt tiltrengte offentlige budsjettene ut fra fellesskapets interesser. Denne problematikken gjelder generelt alle anbud og privatisering av offentlige tilbud – hvor det sitter enkelte å profitterer sterkt på det offentliges bekostning.

Kommuner inngår ofte avtaler med grunneiere og virksomheter, som også sikrer mange gode offentlige kroner - fremfor at det offentlige i stedet eksproprierer eiendommer. På meg grenser det til direkte utpressing enkelte av disse avtalene!
Et eksempel fra Øyer kommune. Den såkalte ”Fakkelmannen” ble hogd ut i et meget bratt og vanskelig terreng – men er blitt en betydelig attraksjon for turist- og fritidsreisende. Det vet grunneieren, og det skaper et ”marked” for vedkommende.
Målt i 2011-kroner, krever nå skogeieren årlig kr 72 000.- for at vedkommende ikke skal hogge unna skogen rundt fakkelmannen (et beløp kan være et godt tillegg til fremtidig pensjon for skogeieren). I slike tilfeller er det generelt aldri snakk om trang økonomi i kommuner – eller at slike investeringer gjør et innhogg i eksiterende kommuneøkonomi.
I slike tilfeller burde kommunen bare tatt steget fullt ut å ekspropriere skogsarealet – hvilken vil være en økonomisk langt bedre løsning for kommunen sett i et lengre perspektiv. Men slik tenker generelt ikke markedsliberalister!

Så er det bruk av konsulenter som ofte er skandale i seg selv (ut fra hva de leverer) – og som markedsliberalister benytter seg av i fleng. Som eksempel kan nevnes da nye Holmekollen skulle bygges. Den utbyggingen skulle opprinnelig koste ca 300 mill kroner da vedtaket om utbygging ble fattet, men endte opp med en kostnad på vel 1,3 mrd kroner. Fremskrittspartibyråden i Oslo bommet altså med hele (ufattelige) 1 mrd kroner. Oslo kommune brukte konsulenter for hele 400 mill kroner på dette prosjektet.

Salg av fellesskapets eiendommer og verdier er et annet problem.
Høsten 2007 kom det frem at Fremskrittspartiet/ Høyre hadde solgt unna kommunale eiendommer og verdier for 13 mrd kroner Oslo over 10 år. Og mye er sikkert solgt/ privatisert siden 2007! Det er fremkommet – i media – at mange av disse kommunale eiendommene er solgt til latterlige lave dumpingpriser til spekulanter/ markedsliberalister, for at kommunen i stor grad å leier tilbake de samme bygningsmassene til meget høye (markeds)priser. I tillegg har det offentlige (Oslo kommune) mistet sin mulighet til å gå inn å regulere dette boligmarkedet gjennom selv å være en aktør i markedet.

Som vi vet har Høyre og Fremskrittspartiet til hensikt – som hovedsak i sin programmer - å privatisere alt som er lønnsomt innenfor offentlige tjenester over til spekulanter og den rike eliten. Slik de nesten har greid å gjøre i Oslo kommune. Det vel grovt sett bare kraftaksjene som gjenstår fra å bli solgt.

Hva skal skattebetalernes peger brukes til i fremtiden? Det spørsmålet skal velgerne ta stilling til i de enkelte kommuner og fylkeskommuner til høsten!
Hva er viktigst? Velferd - som inkluderer de som trenger samfunnets støtte mest – eller å berike spekulanter og den rike eliten?

De som mener at solidaritet, velferd og fellesskap fortsatt skal være bærebjelken i det norske samfunnet – bør bruke stemmeretten og stemmeseddelen slik at makten til fremstående markedsliberalister/ nyliberalister begrenses kraftig!

Det handler om oppvekstvilkårene for våre barn, det handler om omsorg til våre eldre og uføre – og det handler om dagens yrkesaktive sin trygghet og alderdom. Derfor bør det ved årets valg ikke forekomme ”sofavelgere”– slik som markedsliberalister/ nyliberalister gjør alt de kan for å masseprodusere, dvs personer som ikke benytter seg av stemmeretten sin! (Eksempelvis EU – hvor bare rundt 43 % benytter seg av stemmeretten)

Bruk derfor stemmeretten på din trygghet – dvs på solidaritet, velferd og fellesskap! Si nei til økt markedsliberalismen!