Norge fallt ut av GP-finalen

Evalueringen er i gang, etter at Norge fallt ut av GP-finalen (Eurovisjon Song Contest).

Musikk handler om smak og behag - og ingen er gitt den muligheten å forutse hvem som blir den mest smakfulle både nasjonalt og internasjonalt - eller rettere sagt i europeisk sammenheng.

Det første og største problemet er at Norge er veldig dårlige tapere – og dermed er jakten i gang for å finne syndebukker for at vi ”ikke ble nummer 1”.

Det var mange omstendigheter som gjorde at Norge falt ut av GP-finalen!

I den norske GP-finalen fikk flere sanger og artister prøve seg. ”Haba haba” stakk av med seieren. Som låt – er det bare å erkjenne at ”Haba haba” var den beste Norge klarte i stille opp med. Og teksten treffer godt! Om man skal tro pressen, er det vel også slik at britenes GP-håp Blue skal ha uttrykt at de ønsker å gjøre en remiks ”Haba Haba”. Det bekrefter vel i tilfelle at låten holder mål.

Stella Mwangi gjør en flott figur på scenen, og skaper liv i rytmene - sammen med de øvrige i koret.

Der jeg føler at Stella Mwangi faller gjennom, er når hun synger de laveste tonene – da mister ”Haba haba-sangen” den nødvendige vitaliteten, kraft og spiriten som trengs i GP-finale på internasjonalt - eller rettere sagt på europeisk nivå! Det kom veldig tydelig frem under fremføringen i Düsseldorf.
Etter min vurdering, mener jeg at ”Haba haba” ble en sang som ble helt feil for Stella Mwangi - dvs i betydning av en sang som hennes stemme ikke helt mestrer.

Men husk – det var norske stemmegivere som stemte sangen og Stella Mwangi frem. Og Stella Mwangi er en artist som jeg tror vi komme til å høre mer fra!

i årets GP-finale var det med veldig mange artister, med meget sterke kraftfulle sterke stemmer som deltok, og med sanger som krever slike stemmer. Stella Mwangi fremfører sitt bidrag mellom to artister med slike låter og egenskaper. Det gjør at både loddtrekningen om nummerrekkefølgen for fremføringen av låten var uheldig, og det norske bidraget faller rett og slett igjennom.

Vi må bare erkjenne at de andre nasjonene ikke likte vårt bidrag! Og vi må også bare ta inn over oss at stemmegivningen ofte kan virke litt søkt mellom enkelte av deltakerlandene - i den forstand at mange stemmegivninger bærer preg av mer å være "vennetjenester" enn faktisk kvalitativ stemmegivning. På meg virker noen av avstemningene det jeg kaller "påfallende" spesielle!

Når den norske pressen i tillegg skaper urealistiske forhåpninger og forventninger - så blir skuffelsen også deretter. Journalister i dag er mer opptatt av å skaffe "oppslag som skaper klingende mynt i kassa til aviseierne" enn å være objektive, kritiske og realistiske. I økende grad påvirkes vi til å bli en "Se og hør-nasjon" - dessverre!

Norge må ta ”tapet” med fatning! Dette var det Norge mestret å få til denne gangen! Det gjelder de som plukket ut låtene, arrangerte låtene, arrangerte sceneshowet, fremførte bidraget, og arrangerte det norske GP-bidraget både nasjonalt og i Düsseldorf. Dette var Norges bidrag for i år. Det beste vi kunne få til - under de rådende prosedyrer for hvordan vi velger vårt bidrag til den internasjonale GP-finalen (og de prosedyrene kunne også sagt mye om).

Norge ”kom, så og tapte” kampen om å delta i GP-finalen! Sånn er det bare!

La oss glede oss over de nasjonene som vant seg plass til finalen - og mye god underholdning!