Turnusdebatt på feil premisser!

Viseadministrerende direktør i arbeidsgiverforeningen Specter, Anne-Kari Bratten, har et innlegg i Dagens Næringsliv den 23.05.2011.

Dette blir en turnusdebatt på helt feil premisser!
Anne-Kari Bratten skriver blant annet at “dersom en ansatt trenger fri hver tirsdag, er hun henvist til å gå ned i deltid”. Hvorfor behøver det å være slik som det beskrives her?

Er det en liten virksomhet, med bare 3-4 ansatte på turnus, så kan Anne-Kari Bratten ha et lite poeng. Men dette handler om planlegging og tilrettelegging fra arbeidsgivers side! Planlegging handler om å kartlegge de ansattes behov, og deretter å forsøke å bygge opp vaktene best mulig etter fremsatt ønsker.

Det er ingenting i veien for å lage en individuell turnus, hvor fridager legges til – i dette tilfellet på tirsdag – og hvor arbeidstakeren fortsatt opprettholder 100 % stilling.

Det er også mulig å lage en rullerende turnus for flere i samme situasjon – hvor fridager legges eksempelvis på tirsdager (tilpasset enkeltes behov) – og arbeidstakeren fortsatt beholder 100 % stilling.

Anne-Kari Bratten skriver videre at “skilte foreldre som har barna sine annenhver uke, vil selvsagt gjerne jobbe mer de ukene de ikke har barn”.
Det er ingenting i veien for å lage egne turnuser – både individuelle og rullerende turnuser - for den eller de som er i en samlivsbruddsituasjon hvor det trengs tilrettelegging av arbeidstid slik du beskriver. Det betyr at man jobber arbeidsintensivt en uke mot mindre i påfølgende uke. Dette kan gjøres innenfor dagens ordninger med gjennomsnittsberegning i Arbeidsmiljøloven.
Denne type ordninger lages ved mange virksomheter – lokalt – fordi arbeidstaker/ tillitsvalgte og arbeidsgiver blir enige om slike ordninger.

Turnusdebattene om dagen, føres i stor grad av personer som jeg vil påstå har manglende kunnskaper om hvordan skift- og turnusarbeid planlegges og fungerer i praksis. Det kan virke som om nødvendig vilje til å sette seg inn i problematikken heller ikke er tilstede – dermed føres debatten på feil premisser. Jeg opplever at Anne-Karin Bratten lager problemer av noe som ikke behøver å være noe problem! Eller har hun en annen agenda?