Norge trenger en demokratireform!

Utviklingen og innholdet i demokratiet synes i altfor stor grad å være forbeholdt høyt utdannede og eliten, dvs folk som kan bestemme over egen arbeidstid og egne aktiviteter. Det er de som har tid, overskudd, og muligheter til å delta aktivt i de politiske partiene og partilagene. Det er disse som får anledning til å gjøre seg bemerket, og dermed påvirke til å bli nominert i partiledelse, og som kandidater til valglister ved kommune-, fylkes- og Stortingsvalget.

Et mer døgnåpent samfunn, gjør at arbeidstakere med midlere og lavere formalkompetanse, i veldig stor grad må være på jobb mens partilagene har sine medlemsmøter eller har andre aktiviteter hvor det er muligheter til å gjøre seg bemerket – og dermed påvirke til å bli nominert i partiledelse, og som kandidater til valglister ved kommune-, fylkes- og Stortingsvalget. Et mer åpnere samfunn er en viktig utstøtingsmekanisme av arbeidstakere til å kunne delta i demokratiske beslutningsprosesser.

Et mer døgnåpent samfunn, gjør at arbeidstakere med midlere og lavere formalkompetanse, i veldig stor grad må være på jobb mens fagforeningene har medlemsmøter og annen aktivitet. Mange får ikke delta i viktige medbestemmelses- og medinnflytelsesorganer i egen bedrift. Vi har fått et kraftig underskudd på bedriftsdemokrati. I tillegg sørger de høyt utdannede/ eliten for lav grunnbemanning i virksomhetene, stoppeklokkeovervåkning, høye prestasjonsmål, som forhindrer at arbeidstakere med midlere og lavere formalkompetanse får opplæring, kurs og andre skoleringsmuligheter. De høyt utdannede og eliten ønsker seg et todelt arbeidsliv, og større forskjeller mellom folk.
Resultatet er at det i altfor stor grad bare de som har egeninteresse/ og er opptatt av markedsliberalisme, ja til EU-medlemskap (New Public Management) som har anledning til å delta i demokratiske politiske prosesser. Det vil si personer som dermed er for sosial dumping, svekkelse av trygde- og stønadsordninger, og andre forhold i velferdssamfunnet. Dermed er det oppstått en kraftig ubalanse i representasjon fra ulike befolkningsgrupper i styre og stell.

Hva er bildet i den nasjonale styringen av landet i dag?
- Hvor mange arbeidstakere med midlere eller lavere formalkompetanse er rekruttert til å jobbe i fagdepartementene i dag?
- Hvor mange arbeidstakere med midlere eller lavere formalkompetanse er rekruttert til de ulike/ mange utvalgene som jobber med offentlige utredninger?
- Hvor mange arbeidstakere er det som er rekruttert til lobbyvirksomhet slik eliten gjør – og hvor mange arbeidstakere har økonomi til slik lobbyvirksomhet?
- Hvor mange arbeidstakere – med arbeiderbakgrunn – er det blant regjeringens rådgivere?
- Hvor mange arbeidstakere – med arbeiderbakgrunn – er det blant statssekretærene i regjeringen?
- Hvor mange arbeidstakere – med arbeiderbakgrunn – er det blant statsrådene i regjeringen?
- Hvor stor andel er det av arbeidstakere – med arbeiderbakgrunn – som deltar i aktualitetsprogram i radio/ fjernsynsprogram? Og hvorfor er LO så underrepresentert i denne sammenheng – som representerer både de med høyere utdanning, og de med midlere og lavere formalkompetanse?

Når du finner svaret på det som nevnt ovenfor, tror jeg de fleste vil se at det er en ubalanse her – og slik er det uavhengig av om det er borgerlig eller sosialdemokratisk regjering.

Mitt spørsmål er;
Hvor blir det av erfaringskompetansen og behovene arbeidstakernes/ folks hverdag i de offentlige utredningene?

Jeg mener at i et demokratisk samfunn må det være rom og plass for et større mangfold i demokrati- og beslutningsprosesser. Det betyr at det må være plass til høyt utdannede og de med lavere utdannelse (men som har masse erfaringskompetanse).

Jeg mener det er blitt et samfunnsproblem når bestemte utdanningsgrupper/ nettverk sitter på alle sidene av bordet – og ensidig fremmer høyrepolitikk – også når demokratiet har valgt en sosialdemokratisk regjering. Samtidig som det er stor underrepresentasjon av arbeidstakergrupper, trygdede m.fl.

Norge trenger en inkluderende demokratireform – det bør være et viktig krav i 2010! Vi trenger en bedre balanse både kjønnsmessig, aldersmessig og yrkesmessig ved kommune- og fylkesingsvalget i 2011.