Fremskrittspartiet og Høyre vil legge ned sykehus

Den 23.12. 2010 blir Bent Høie fra Høyre, og Per Arne Olsen – nestleder i Fremskrittspartiet intervjuet i Klassekampen.

Konklusjonen er klar; Dersom det blir regjeringsskifte i 2013 – så vil flere lokalsykehus bli lagt ned. Bent Høie (Høyre) er en redelig kar og sier rett ut at lokalsykehus vil bli lagt ned, og uttaler at ”verken på føde eller akutt kan vi opprettholde dagens struktur.

Mens Fremskrittspartiet derimot – er litt ”uredelige” som vanlig. Fremskrittspartiet ”vet ennå ikke” (selv om de egentlig ved det) hva slags politikk de skal føre på dette – i følge Per Arne Olsen (Frp). Fremskrittspartiet skal som vanlig kose seg litt med misnøye først, spille på folks følelser, og så må de finne ut hvilken vei vinden blåser først – før de bestemmer seg. Totalt uforutsigbare tilsynelatende.

Det er helt utrolig, og at det er mulig, at et parti som ikke vet hva slags politikk de skal føre ovenfor borgerne om de får makt, har omtrent 20 % velgeroppslutning på meningsmålingene. Det eneste som Fremskrittspartiet Per Arne Olsen sier, er at Fremskrittspartiet ”ikke kan garantere noen som helst” (tåkeprat som vanlig).
Problemet er at Fremskrittspartiet forteller ikke velgerne innholdet i det samfunnet de ønsker seg. Men i Oslo ser vi jo konturene av hva Fremskrittspartipolitikk innebærer på helse og omsorg. Eldre på institusjoner får bare 6 minutters toalettbesøk, og tilsvarende tid til å spise osv osv.

Det vi i tillegg vet med ganske stor sikkerhet, er at Fremskrittspartiet alltid vil gjøre det den rike eliten vil at de skal gjøre. Det vil si å gi skattelette til de rike – 20 mrd kr i skattelette (Fremskrittspartiets forslag for 2011) koster noen lokalsykehus det (eventuelt kutt på andre velferdsordninger). Og det vi med stor sannsynlighet kan fastslå, er at med Fremskrittspartiet vil gode sykehustjenester blir prioritert lagt geografisk nær den rike eliten - for å gi dem økt trygghet.


Omkamp
Vi har fått en ny helsedebatt i disse dager. Denne debatten er en videreføring av en tidligere debatt som avtok for en to-tre år siden. Debatten er oppstått som en konsekvens av å omgjøre sykehusene fra forvaltning til foretak.

Den dagen sykehusene ble foretak, ble all makt og myndighet over helsevesenet overført fra demokratisk valgte organer over til private. Medlemmer av ”gutte- og jenteklubben grei” (les nyliberalister – politisk godt forankret på høyresiden – med stor lojalitet til EU og EØS-avtalen), fikk plass i styrerommene for legge elitens premisser til grunn for fremtidig sykehuspolitikk.
Når hovedstrategien for fremtidig sykehusstrategi ble lagt, ble offentligheten nektet innsyn i saksdokumenter, og tilgang til styrerommene. Slik ble demokratisk inntatte skattepenger forvaltet av disse privatpersonene!

Det ble etter hvert bråk, og sykehusaksjoner flere steder, nettopp fordi helseforetakene ville føre høyrepolitikk/ EØS-politikk. Dvs å omorganisere, funksjonsdele og splitte opp helsevesenet – hvor noen sykehus fikk de lønnsomme tjenestene – med tilhørende ”overskudd” (de sykehusene som eliten vil beholde), mens andre sykehus fikk de ulønnsomme tjenestene – med tilhørende ”underskudd” - som alibi for nedleggelse. I dette spillet brukte sykehusledelsen store summer på dyrkjøpte private konsulenter - som i praksis ikke gjør annet enn å hevde det EU/ EØS forteller at de skal gjøre, samt at det ble brukt masse penger på anbud og bruk av private.
Bruk av konsulenter har også den konsekvens at viktig kompetanse føres ut av virksomheten – og sykehusene får et avhengighetsforhold til disse private konsulentene. Sykehusaksjonene førte frem den gang, og det har vært relativt stille et par – tre år.

Sykehusaksjonene åpnet for at ”politikere” skulle inn i styrene til sykehusene. Men disse ”politikerne” og pressen kom først til i styrerommene etter mønsteret for fremtidig sykehusdrift var lagt.
Problemet er at disse ”politikerne” ikke har noen demokratisk valgt organisasjon bak seg, eller demokratisk valgt organ/ vedtak som forteller hva disse ”politikerne” skal mene i styrene. Dessuten er ”politikerne” i mindretall i styret. Det betyr at disse ”politikerne” i praksis ikke er annet enn et gissel for ”gutte- og jenteklubben grei” – dvs et gissel høyre/ EØS-politikk som ble fastlagt før de kom inn i styrene. Samt at i praksis representerer ikke disse ”politikerne” annet enn seg selv i styrene.

I disse dager vil styrene i helseforetakene ha omkamp på de samme sakene som de ikke turde ta avgjørelse på da sykehusaksjonene ble for sterke for to – tre år siden. Arbeidet med å sentralisere sykehusdriften til de store byene og funksjonsfordele er i gang igjen. Det skjer under dekke av behov for sterke fagmiljøer, og påstander om mindre barnedødelighet ved fødsler med færre sykehus, og at moderne medisin trenger nye metoder osv.

Slik jeg ser det, benyttes disse argumentene i en kamp – og en videreføring av sykehusdrift på elitens premisser, og hvor utsatte gruppe skyves foran som alibi.
Jeg mistenker at det er den rike eliten som står bak forslagene og kravene til slike endringer. Dvs de med private helseforsikringer – og som i hovedsak bor i de største byene. Hensikten er selvsagt å samle den beste kompetansen på helse “utenfor elitens stuedør” og gi den rike eliten økt trygghet i eget nærmiljø. En omlegging som eventuelt – og selvsagt - vil ha negative konsekvenser for andre grupper.

Den norske infrastrukturen, beredskap og totalforsvar av Norge, topografi, vær og føreforhold, var en del av grunnlaget for plassering av dagens sykehus. Disse forholdene er ikke blitt så vesentlig endret over natten - slik at det er grunnlag for de endringene i sykehusstrukturen som styrene i sykehusene nå legger for dagen.

Den beste tryggheten for bedre helse nå, er eventuelt å investere i flere legehelikoptre – selv om værforhold tidvis kan sette begrensninger også på bruk av helikoptre.


Behovet for sterke fagmiljøer
Spesialisthelsetjenester tilligger det allerede i dag for spesialsykehusene å behandle (eksempelvis Haukland er spesialister på brannskader, Radiumhospitalet på kreft osv), og slik må det fortsatt være. Det gir anledning til å bygge opp sterke fagmiljøer på områder hvor det trengs og er fornuftig.

I dag er det ved akutte behov også muligheter til å benytte telekirurgi (eller hva det nå heter – og som tidvis anvendes). Det vil si at mer kompliserte inngrep gjøres lokalt, hvor man ved hjelp av TV-skjermer og overvåking, får kyndig veiledning fra spesialister fra sterke fagmiljøer.
Kanskje dette systemet kan bygges ut og forsterkes bedre???

Mitt syn er at det noen som ”krisemaksimerer” situasjonen – og som i dag vinner deler av opinionen på høyresidens (EØS) premisser – i retning av sentralisering av sykehustjenester. Det blir en feil debatt. Poenget er at trygghet på helsetjenester for den enkelte er viktig for alle – også for dem som ikke har råd til dyre private helseforsikringer, dvs de med fortrinnsrett til å snike i helsekøer!


Økt trygghet
For alle dem som er opptatt av økt trygghet – er ikke alternativet til den sittende regjering noen løsning – slik noen later til å tro! Det har man fått grundig bekreftet av Bent Høye (Høyre) og Per Arne Olsen (Fremskrittspartiet) i Klassekampen den 23.12.2010.

Ønsker man økt trygghet, må politikerne ta tilbake makta, og hvor sykehusene drives etter forvaltningsmodellen.
Bruk av demokratisk inndratte skattepenger, anvendes best gjennom demokratisk styring, kontroll og revisjon! Mitt syn er at sykehusene er best tjent med å bli underlagt et eget direktorat. Og for dem som er opptatt av økt trygghet og likeverd på helsetjenester, er ikke løsningen å drive helsevesenet på føringer lagt på høyrepolitikkens premisser (EØS/ EU).

Det er folkets behov for helsetjenester når behovene er der som må være styrende for utviklingen av helsetilbudene, ikke helseforetakenes økonomi og behov for ”overskudd”. Det kan best ivaretas gjennom at sykehusene tilbakeføres til forvaltningen – og under et direktorat med landsdekkende oversikt.