EU, EØS, og hva er alternativet?

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal evaluere alle Norges avtaler med EU. Det skaper naturligvis en ny debatt hos mange om Norges forhold til EU.

Men hva er alternativet til EØS og eventuelt medlemskap i EU? Her er det mitt syn at vi mangler folkeopplysning i dette landet. Ergo blir den utredningen som regjeringen har satt i gang etter mitt syn helt feil, og skjer på feil grunnlag – gitt at utvalgets konklusjoner skal danne grunnlag for hvilken tilknytning folket og politikere i Norge mener at landet skal ha til EU og EØS i fremtiden.

Etter min oppfatning trenger vi en grundig folkeopplysning og alternativer til både EU-medlemskap og EØS-avtalen! Eksempelvis står Sveits helt utenfor både EU og EØS-avtalen, og de greier seg utmerket, og de samarbeider utmerket godt med så vel EU-land som andre land. Sveits har gode tilganger på markedene i EU-landene, samtidig som de slipper unna det enorme regulerings- og massebyråkratiet som er innført i EU.

I demokratiets navn, bør regjeringen snarest kunne avgi en utredning ovenfor det norske folk om alternativene til EU-medlemskap og EØS-avtalen!


EU – høyrepolitikkens høyborg
EUs politikk baseres i all hovedsak på markedsliberalismen/ nyliberalismen, og regnskapssystemene tilknyttet New Public Management-filosofien (NPM). Dvs den politikken som tidligere president Ronald Reagan (USA) og tidligere statsminister Margareth Thatcher (Storbritannia) innførte – en politikk som består av en dønn høyrepolitikk.

EUs hovedproblem i dag er mangel på demokratiske beslutningsprosesser. Det har over tid skjedd en systematisk overføring av makt fra politisk demokratisk beslutningsfora over til mer eller mindre lukkede styrerom i ulike selskaper – som en konsekvens av privatisering, AS-ifisering og anbudsutsettelser av offentlige tjenester og selskaper mv. Det vil si at det stort sett bare er medlemmene av ”gutte- og jenteklubben grei” som ivaretar demokratiske styringsprinsipper på vegne av folket (EU-statene).

Kommunikasjonen i EU foregår stort sett bare mellom politikere og ”gutte- og jenteklubben grei (de med styreverv)” og deres lobbyister. Arbeidstakere og folket stenges mer og mer ute fra beslutningsprosesser. Det avspeiler seg på valgresultatet ved siste EU-valg, hvor bare ca 43 % av EUs stemmeberettigede benyttet seg av stemmeretten. Dvs at demokratiet forvitrer og erstattes av en form for likegyldighet blant velgerne.
Satt på spissen kan man si at EU beveger seg i retning av der hvor Norge befant seg før 1889 – dvs fra den tiden arbeidstakere ikke hadde stemmerett i Norge. Stemmeretten den gangen var forbeholdt kapitaleierne, jordeierne og de med utdannelse. Konklusjonen er at det er arbeidstakerne og andre befolkningsgrupper som taper demokratisk på EUs politikk.

EØS-avtalen og lov- og rett
Hovedproblemet for norske borgere, er at norske lover ikke vedtas med bakgrunn i norske velgere sine verdier og holdinger. Det vil si at EUs lover innføres i stort antall i form av direktiver gjennom EØS-avtalen – lover som baserer seg på EU sine holdninger og verdier, og som overvåkes av en domstol som åpenbart avsier politiske dommer (og ikke dommer på hva man antar er folkeretten sitt syn, og det folk oppfatter som alminnelig rettssikkerhet).

Det er vel nok å henvise til EUs tjenestedirektiv, EUs vikardirektiv, og EUs datalagringsdirektiv som viser ordninger med systematisk sosial dumping ovenfor arbeidstakere – og som EU står bak! Markedsliberalistene/ nyliberalistene kaller dette ”nødvendig modernisering av lovverket”, mens arbeidstakerne – som vil tape stort på disse (og andre) ordningene, er stort sett imot disse lovene/ direktivene.

Så min konklusjon er at – dersom vi går inn i en ny EU-debatt – at regjeringen må komme med en skikkelig utredning om alternativene til EU-medlemskap/ og/ eller EØS-tilknytning!
Det ønsker i hvert fall alle de som er for demokratiske beslutningsprosesser - dvs vi som ikke ønsker å videreføre den ”husmannskontrakten” som EØS-avtalen representerer.

Vi trenger folkeopplysning om alternativene!