Dnb NOR dømt for dårlig informasjon om sparing

Det er lenge mellom hver gang man opplever noe som kan ramme finanseliten negativt i vårt såkalte ”rettsvesen” – som jeg velger kaller ”klassejusens urettsvesen”.

Det blir spennende å se om denne dommen blir stående, for dersom dommen ankes – har man erfaring for at klassejusen står sterkere jo høyere opp i rettssystemet man kommer. Men saken er foreløpig at DnB NOR i Oslo tingrett er blitt dømt for å ha gitt for dårlig informasjon om en av sine spareprodukter. Saksøker Ivar Petter Røeggen fikk medhold i at DnB NOR hadde gitt for dårlig informasjon om et såkalt strukturert spareprodukt, noe som har medført at han tapte 230.000 kroner på sine pengeplasseringer etter råd fra banken.

Nyliberalistenes drøm om lønnspålegg (forfremmelser), bonuser, pensjonsavtaler, sluttpakker, opsjoner, + masse andre frynsegoder, gjør at store deler av det norske bankvesenet fremstår som de rene kjeltringene på flere av sine produkter. Men denne uredeligheten har frem til nå blitt stilletiende godtatt - fordi systemet er styrt av finanseliten – som ser økte utbytter, honorarer mv i å lure kunder. Uredelighet har ingen grenser så lenge det blir definert under begrepet ”et marked”.
En slik konklusjon kan man trekke ut fra at retten mener at ”Røeggen fikk for dårlig informasjon om produktene han investerte i, og at det er stor sannsynlighet for at Røeggen ikke ville inngått avtalen om han fikk riktig informasjon”.
Retten sier videre at Røeggen ”ble lurt til å kjøpe et produkt som ikke hadde de egenskaper som banken hevdet”.
Røeggens advokat John Christian Elden sier at ”det var bare en som kunne tjene på dette og det var banken selv og ikke kunden”.

Saken åpner for at mange andre bankkunder, som har tapt penger på tilsvarende måte, nå kan få tilsvarende erstatninger fra bankene. Da oppstår sannsynligvis følgende scenario – at alle kostnadene kastes over på andre forbrukere – spesielt de fattigste lånekundene/ sparekundene, dvs de med de dyreste lånene fra før av/ og med de laveste innskuddsrenter. Disse kundene blir av bankene (markedet) definert til å ha ”høy risiko og lavere betalingsevne” enn de rike (eliten). Dermed kan samfunnet risikere at dommen bare får symbolsk betydning for utbytte- og honorarpolitikken til finanseliten (eierne) av bankene. Kanskje var det nettopp av den grunn at Oslo tingrett (som er en del av klassejusens urettvesen) lot kunden (Røeggen) vinne saken – for de vet at dommen med all sannsynlighet ikke vil få økonomiske konsekvenser for verken banken, eller utbyttepolitikken til aksjonærene – eller styrehonorarene til bankstyrene.

Konklusjon (nok en gang); Eliten vinner hver gang – og de fattigste må bære de største byrdene! Dog har Røeggen fått en oppreisning – gratulerer!