Jevnaker-konflikten må få et etterspill, også politisk!

Den 10 uker lange streiken hos entreprenørfirmaet Åsmund Pettersen & sønn er slutt – uten resultat. Dette er en skremmende utvikling! De organiserte arbeiderne streiket for retten til å få en tariffavtale. Årsaken til at arbeidsgiveren ikke ville underskrive en tariffavtale – er kostnader knyttet til avtalefestet pensjon (AFP)! Streiken ble støttet av så vel Norsk arbeidsmandsforbund som av LO.

Årsaken til at streiken ble avblåst, er at bedriften har drevet med utstrakt streikebryteri. Firmaet Åsmund Pettersen & sønn på Jevnaker har gått til det skritt å ansatte nye folk etter at deler av arbeidsstokken gikk ut i streik. Og det hevdes i tillegg at kommuner har gitt oppdrag til Åsmund Pettersen & sønn etter at konflikten startet. Hvor er politikerne i forhold til konfliktretten og arbeidstakerne? Dette er meget skuffende gjort av politikerne i angjeldende kommune(r)!

Det interessante i denne saken, er de st borgerlige partiene (ikke uventet) støttet Åsmund Pettersen & sønn fullt ut i denne saken – med Fremskrittspartiet (Frp) i spissen. Men det er bra at Fremskrittspartiet viser frem sitt sanne ansikt – så arbeiderfiendtlige som de er. Det bør kunne spore til ytterligere fall på meningsmåligene.

Det mest skuffende i denne saken er at partiene som står nærmest LO ikke har gjort mer enn de har i denne saken! Spesielt – som nevnt - det forhold at kommuner har gitt oppdrag til Åsmund Pettersen og sønn under konflikten uten synlig motstand. Det må få et politisk etterspill – og krav om at saken forfølges politisk inntil saken mot Åsmund Pettersen & sønn er løst!
Arbeiderpartiet – og de rød-grønne er helt avhengig av LO for vinne valg – har de lokale politikerne glemt det?

Parallelt har Arbeidstilsynet har i disse dager avdekket det trolig verste tilfellet av sosial dumping i Norge i disse dager. Det viser seg at byggefirmaet HA Bygg AS på Herøy har betalt lønn helt ned i kr 7.70 pr time til bulgarske arbeidere!


De med midlere/ lavere kompetanse rammes først!

Det føres i dag en meget aggressiv kampanje mot arbeidstakere verden over – med mål om økte forskjeller i arbeidslivet – inklusive sosial dumping på lønns- og arbeidsvilkår! De med midlere/ lavere kompetanse rammes først i denne kampanjen. men erfaringene fra England under/ etter Thatcher-regimet, viser at også middelklassen blir ofret når nyliberalistene finner det for godt – og det ikke mulig å hente særlig mer hos arbeiderklassen!

Jeg husker ikke om det var på slutten av 80-tallet, eller om det var i begynnelsen på 90-tallet, men det var snakk om i media at en kommune skulle sette ut renholdet på anbud. Jeg traff da en varaordfører i angjeldende kommune, og som tilhørte Arbeiderpartiet politisk. Jeg forsøkte da å advare mot slik anbudsutsetting - ut fra at det kunne bety dårligere lønns- og arbeidsvilkår for renholdsbetjentene, og anbefalte da Arbeiderpartiet om å si nei til et slikt forslag. Da svarte denne varaordføreren (omtrent) slik; ”Det kan vi ikke. Det er så mye penger å spare for kommunen ved bruk å ta i bruk anbud, at dette forslaget er helt nødvendig å vedta for at kommunen skal klare andre forpliktelser. Dessuten handler jo dette bare om noen vaskekjerringer”.

Etter innføring av markedsøkonomi og nyliberalistiske holdninger, samt regnskapssystemer knyttet til New Public Management, ser vi at det foregår et systematisk angrep og sosial dumping på yrkesgrupper som normalt rekrutteres blant arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning. Dette er høyrepolitikk på sitt verste, og er samtidig EUs sin overordnede politikk – å fremskaffe en ny underklasse (fattigklasse). Da er det tragisk å registrere at arbeidere, som er kommet seg inn i posisjoner i Arbeiderpartiet omtaler disse arbeidstakerne som vi snakker om - at ”det handler jo bare om noen…”, og dermed har disse representantene adoptert høyrepartienes ideologi og tankegods!


Prisen for at Norge har vedtatt å implementere EUs tjenestedirektiv?

Norge har vedtatt å implementere EUs tjenestedirektiv i norsk lovgivning – det sørget Jens Stoltenberg for! Han garanterte samtidig for at det ikke skulle medføre mer sosial dumping (og hva om/ når det eventuelt blir regjeringsskifte?). Hva er det som skjer nå?

Det er klart at arbeidsgiversiden etter å ha ”vunnet” saken på Jevnaker vil bli tøffere enn noen gang – mot arbeidstakere. Og Åsmund Pettersen & sønn gjør jo egentlig bare det EU-landene har bedt sine medlemsland om å gjøre – og som er ønskelig fra EU sin side at EØS-landene følger opp. Det vil si å drive en massiv sosial dumping, fagforeningsknusing og knallhard beskjæring av lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i yrkesgrupper med lavere og midlere utdanning og inntekt. Det kan firmaer med holdninger og etikk tilsvarende som Åsmund Pettersen & sønn trygt gjøre – for EU-domstolen har talt – og de sier at slik skal det være (de har EUs domstol i ryggen)! Det er helt legalt ut fra EUs tjenestedirektiv (å drive sosial dumping), et direktiv som har sitt utspring i de fire frihetene – fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft.

Åsmund Pettersen & sønn har vunnet over fagforeningen, og har nådd frem med sosial dumping, og de ”knuser” streikeretten som virkemiddel! Åsmund Pettersen & sønn er blitt seierherren på EUs politikk i Norge – dvs i form av sosial dumping av lønns- og arbeidsvilkår! Gjett om Åsmund Pettersen & sønn kommer til å bli hyllet av og blant de mer eller mindre useriøse arbeidsgiverne. Om resultatet blir stående - er det fritt frem for arbeidsgiversiden å fremme en politikk som har som formål å knuse den norske fagbevegelsen – slik nyliberalistene mer eller mindre har greid det i EU! Åsmund Pettersen & sønn har sågar fått medhold i at streikebryteri er helt legalt – ”det handler jo bare om noen arbeidere” - for å forfølge tankegangen til en tidligere varaordfører.


Historie

Historien forteller oss om hvordan arbeidstakere har måttet kjempet for å oppnå anstendige lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Og disse konfliktene ble gjennomført da stor fattigdom preget arbeiderfamiliene, men de sto på og vant frem til slutt. Kampen for en inntekt som er til å leve av vant over fattigdommen.

Randsfjord-konflikten varte fra 1930 til 1934, og handlet om retten til å få tegnet en tariffavtale for fløtere og skogarbeidere.
Fra 1929 til 1931 (22 mnd) ble Folldal-konflikten gjennomført, og handlet om retten til å få en tariffavtale for gruvearbeiderne i Folldal gruver.

Kampen om retten til en tariffavtale hos Åsmund Pettersen & sønn, handler om at vi arbeidstakere må stå sammen og vinne frem med den samme iver og glød som de streikende arbeidstakerne gjorde det ved Randsfjord og i Folldal. Og det handler om en lojalitet fra norske arbeidstakere med de som har vært i streik gjennom å boikotte Åsmund Pettersen & sønn inntil en tariffavtale er innvilget og undertenget.


Streikevåpenet må revurderes!

Jevnaker-konflikten aktualiserer to problemstillinger!
Den ene er at det må bli innført tariffavgift ovenfor (snylterne) de uorganiserte! Dette kan være et virkemiddel for å gjøre det enklere å få opprettet/ beholde inngåtte tariffavtaler.
Det andre er å gi streikeretten et reelt innhold, dvs vi kan ikke akseptere at streikebryteri blir legalisert – for da vil ikke streikevåpenet lengre ha noe verdi!
Sympatistreik blant leverandører og underleverandører er et av de tiltakene det snakkes om som virkemiddel mot arbeidstakere på nivået med Åsmund Pettersen & sønn.

Det må i hvert fall være et ufravikelig krav ovenfor arbeidsgivere – med umiddelbar virkning - at innen det offentlige (kommuner, fylkeskommer, staten), må det være krav til ordnede lønns- og arbeidsvilkår hos både leverandører og underleverandører.

LO-leder Roar Flåthen har signalisert at det kan bli foretatt en grunndigere evaluering både av Jevnaker-konflikten, og av streikevåpenet i sin helhet - slik som arbeidslivet generelt synes å utvikle seg!

Nå må de norske arbeidstakere samlet kjenne sin besøkelsestid – ellers ender vi opp slik som i EU-landene i disse dage, dvs med kutt i lønninger og kutt i velferdsordninger – dvs en demontering av velferdssamfunnet! Norge trenger seriøse arbeidsgivere med respekt for sine arbeidstakere og deres behov – vi trenger ikke Åsmund Pettersen & sønn – og likesinnede! Måtte han bli den eneste!

Arbeiderpartiet må bestemme seg for de skal være et parti for arbeidstakere eller ikke – det er ikke mulig å tjene to herrer samtidig!