Hvorfor fordekker Fremskrittspartiet sitt EU-standpunkt?

EU-saken er komplisert, og det vil alltid være argumenter for og imot innenfor alle partiene. For å få et riktig beslutningsgrunnlag er det viktig å få frem alle for og imot-forslag/ synspunkter. Det er jo derfor vi har, betaler/lønner politikere - for at de skal bringe til torgs synspunkter og standpunkter - slik at demokratiske beslutningsprosesser kan gjennomføres!

I Fremskrittspartiet kan de ha et eller flere agendaer for å opptre som det gjør - dvs og ikke flagge et standpunkt, et eller flere av disse årsakene kan være;

- Fremskrittspartiet har som overordnet policy å si ja til alt i politikken - basert på populisme. Standpunkter som er vanskelige - i den forstand at det for noen velgere kan skape inntrykk av et slags nei (negativt inntrykk på noen), skal ikke Fremskrittspartiet ta standpunkt til - eller uttale seg om. Det er det jeg kaller en politisk fordummingsprosess og fordekking av en politisk debatt.

- Fremskrittspartiet velger å ikke uttale seg om EU-saken nå fordi Frp-ledelsen har som policy å ville bruke sin posisjon dersom de får stor nok oppslunting/makt til å gjennomføre et ja-standpunkt i EU-saken (Fremskrittspartiet endrer jo standpunkt hele tiden – og er ikke til å stole på). Frp vet at de fleste rike - de som økonomisk vil tjene stort et EU-medlemskap - og som gir større valgkampbidrag til Fremskrittspartiet, vil ha Norge inn i EU (blant annet for å fremme sosial dumping/ nedbygging av velferdssystemer). Det er disse rike personene Frp-tillitsvalgte egentlig vil hjelpe med å få Norge inn i EU. Derfor tror jeg – inntil det motsatte er bevist - at sentralledelsen i Fremskrittspartiet er for EU-medlemskap mer enn noen andre politikere. Men Frp-tillitsvalgte vet samtidig at et flertall av Frps velgere/ sympatisører (blant annet flertallet av de som er imot en hver form for innvandring) sannsynligvis er imot norsk EU-medlemskap. Det gjør saken betent og vanskelig. Derfor velger sentralledelsen i Frp å tie om sitt EU-standpunkt. Det kan jo bety at nei til EU-fløyen kan få seg en meget ubehagelig overraskelse den dagen sentralledelsen i Frp toner flagg i EU-saken.

- Frp-tillitsvalgte vet at den dagen partiledelsen flagger sitt egentlige ja-standpunkt - så vil de få en kraftig avskalling av sympatisører/ velgere. Ut fra en slik tenkning er det mer bekvemt å gjøre en politisk tjenesteforsømmelse ved ikke å ha noe standpunkt (dvs holde tilbake opplysninger). Det kaller jeg politisk feighet!

- Det kan være at uenigheten i EU-saken mellom sentrale partiskikkelser på fylkes- og riksnivå er meget stor enten for eller imot EU-medlemskap, og at Frp-ledelsen frykter en offentlig uenighet om det blir en debatt. Det kan jo virke uheldig foran et valg. Slike offentlige uenigheter kan jo ende opp med partisplittelser - vi husker jo dannelsen av partiet Demokratene, eksklusjonene på Bolkesjø ("dolkesjø"), prosessen mot Vidar Kleppe og Jan Simonsen mv mv for noen år siden. Ut fra en slik tenkning – dvs frykt for mye internt bråk - så forsøkes EU-spørsmålet ties i hjel så lenge det er mulig. Husfreden er viktigere.

Det kan også være andre grunner, men jeg mener det grenser til en slags tjenesteforsømmelse av den enkelte politiker ikke å bekjenne sitt standpunkt i et så viktig spørsmål - politikere er tross alt betalt for ha standpunkter. Blant annet Arbeiderpartiet lever godt med et ja og en nei-fløy i forhold til EU-saken, men man kjenner heldigvis kandidatenes standpunkt i EU-saken.
Men en konklusjon er klar; I EU-saken kan man ikke stole på Fremskrittspartiet og Fremskrittspartiets politikere.