fredag 11. september 2009

Fremskrittspartiets ensporede utenrikspolitikk!

Man skulle tro at politikere hadde et perspektiv på politikken som ivaretar hele samfunnet – ut fra en tanke om at ”hva tjener samfunnet”. Denne tanken virker til å være ganske fjern for Fremskrittspartiet – for der synes politikken å være snevret inn til ”hva tjener Fremskrittspartiet” i et nokså ensporet perspektiv!

Når det gjelder den største og viktigste saken for Norge internasjonalt er spørsmålet om Norges tilknytning til EU. Her opplever vi at Fremskrittspartiet pålegger sine tillitsvalgte til ikke å uttale seg. Det er trolig intet parti som er mer for norsk EU-medlemskap en Fremskrittspartiet ut fra de holdningene – spesielt ovenfor arbeidstakere - som generelt råder i partiprogrammene og praktisk politikk. Men den dagen Fremskrittspartiet uttaler seg om sitt standpunkt i EU-saken, så vet de at medlemstallet og velgeroppslutningen trolig vil falle dramatisk!

Når det gjelder den verdensomspennende finanskrisen som har vart over lang tid, har den knapt vært tema i Fremskrittspartiet. Siv Jensen, Fremskrittspartiets leder, nevnte finanskrisen kun en eneste gang under landsmøtetalen sin. Det forteller veldig mye om hvor lite Fremskrittspartiet er opptatt av internasjonal politikk!

Så er det blitt kritisert under valgkampen at Fremskrittspartiet virker fraværende i internasjonal politikk, da kom det opp noen hastesaker.

Nå vil Fremskrittspartiet;
- Ta penger fra Petroleumsfondet til å investere i atomvåpenproduksjon (hvis ikke vi gjør det – så gjør noen andre det er Fremskrittspartiet forkraklede holdning)
- Mer penger og økt innsats til Afghanistan (en meningsløs krig som også president Barack Ombama er i ferd med å få problemer med også)
- Mer støtte til Israel – helt ukritisk (for å sanke stemmer hos kristenfolket – uavhengig av og ukritisk i forhold til de masseødeleggelsene og angrepene på sivile i Gaza tidligere i år)
- Redusere den økonomiske støtten til FN (en totalt irrasjonell holdning sett i forhold til FN innsats internasjonalt)
- Betydelig mindre u-hjelp til Afrika (noe som kan medføre at folk i nød blir drevet på flukt)
- Fremskrittspartiet ønsker bruk av leiesoldater til farlige oppdrag fremfor soldater som er underlagt demokratisk styring og kontroll (det sitter to personer i fengsel i Kongo for tiden som pr definisjon kan kalles leiesoldater jf medieopplysninger).

Kan norske velgere tillate seg at slike ensporede holdninger og meningsløse standpunkter skal få slippe til innen utenriks- og sikkerhetspolitikken?

Det sikreste man kan gjøre for å unngå det, er ved å stemme på de ”rød-grønne (Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Senterpartiet), eller Rødt!
Ha et godt valg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar