Hva slags rettssystem har vi fått?

Sak I (sakset fra Dagens Næringsliv 16.07)

Flere juseksperter reagerer på Norconsult-dommen i Oslo tingrett i går.
På den ene siden finner retten det bevist at selskapet Norconsult står ansvarlig for grov korrupsjon i forbindelse med ingeniørselskapets vannprosjekt i Dar es Salaam i Tanzania. Men samtidig slipper selskapet såkalt foretaksstraff, fordi konsekvensene av å bli dømt for korrupsjon i Norge er så alvorlige.

Retten legger nemlig vekt på at en korrupsjonsdom vil få dramatiske konsekvenser for Norconsult, som har 60 prosent av omsetningen fra det offentlige. Forskriften om offentlige anskaffelser sier at stat og kommune ikke kan kjøpe varer og tjenester fra selskaper som er dømt for korrupsjon. Dommerne mener utestengelse fra offentlige oppdrag vil «fremstå som nokså urimelig» og videre at «utestengelse har et udefinert omfang. Man vet ikke hvor lenge en eventuell utestengelse vil vare, eller hva bedriften må gjøre for å komme tilbake».

Dette er uvanlig argumentasjon og bryter med formålet med å straffe, sier jusprofessor Alf Petter Høgberg ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo til Dagens Næringsliv. Høgberg mener dommen undergraver reglene som er til for å bekjempe korrupsjon:


Sak II (sakset fra Fri fagbevegelse – 13.07)
Jørn Roar Rollstad tapte arbeidsrettssaken mot sin arbeidsgiver Avfallsservice AS i Troms, som GPS-overvåket Rollstad på jobben og sa ham opp. Fagforbundets advokat Kjetil Edvardsen er skuffet og overrasket.

Jørn Roar Rollstad krevde oppsigelsen ugyldig, subsidiært at oppsigelsen var usaklig, men fikk ikke rettens medhold. Han ble sagt opp i fjor da ledelsen i Avfallsservice AS gransket loggen fra GPS-ene som er montert i avfallsbilene, og oppdaget at sjåføren tok for lange pauser.

Advokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet, som representerer Rollstad, sier at; Det er to tapere i denne saken. Den ene er min klient. Den andre er personvernet. Det står rett og slett ikke høyt i kurs i norske domstoler, skriver Edvardsen på Fagforbundets hjemmeside.

Fagforbundet og LO har reagert på bruken av GPS for å undersøke de ansatte. Datatilsynet har uttalt at denne formen for overvåking er ulovlig.

Kommentar;
Hva skjer i en domstol, eller med dommere i rettssak som reglerett tillater korrupsjon så fremt de har en avtale om leveranser til det offentlige? Hva skjer i en domstol, eller med dommere i rettssak som dømmer en person på bakgrunn av arbeidsgivers ulovlige overvåkning av ansatte?

Hvor er rettssikkerheten til ansatte – og hvordan skal arbeidstaker og arbeidsgiver kunne bygge opp tillit gjennom maktmisbruk? Hadde arbeidstakere med høyere utdanning kunne bli utsatt for noe lignende – og hvordan ville domstolene reagert i et slikt tilfelle?

Mine tanker går tilbake til et fjernsynsprogram (tror det var programposten Brennpunkt), hvor en person helt uforstående ikke skjønne hvordan han kunne tape en sak som synes helt opplagt. Det viste seg senere at dommeren, saksøkers advokat og saksøktes advokat var medlem i samme brorskapsorden – og hvor sannsynligheten virket ganske åpenbar at det var årsaken til at vedkommende tapte saken.

Både i Norconsult og Avfallsservicesaken må det være tillat å stille spørsmålet – hva får en embetsperson til å treffe konklusjoner i strid med lovverket og folks rettsfølelse? Det spørsmål bør få et svar! Det må være noe som ligger bak en slik handling!

Moral er; Dersom en arbeidstaker i et yrke som normalt rekrutteres blant arbeidstakere med midlere lavere kompetanse og lønn – så kan arbeidsgiver fritt velge metode – også ulovlige metoder - for at de ansatte man ikke liker skal miste jobb og inntekt.
Dersom det er personer med høyere utdannelse, stilling og har bekjentskaper i det offentlige – og driver med korrupsjon – belønnes man med å kunne fortsette som om intet straffbart har skjedd.

Hvordan tror domstolene at folk skal kunne ha tillit til et slikt system?
EU-domstolenes praksis, og EUs tjenestedirektivet umyndiggjøring av arbeidstakeres rettigheter (et direktiv som er vedtatt implementert i norsk lovgivning) er blitt retningsgivende for norsk rett. Vi har åpenbart fått en klassedomstol, hvor kapitalmakt står over lov og rett. Arbeidstakere i yrker som tilgjengelig for arbeidstakere med midlere/ lavere utdanning og inntekt er blitt mer eller mindre rettsløse!

Heldigvis har LO nå krevd en gjennomgang av overvåkningsmetoder og vilkår for bruk av disse – nettopp av hensyn til personvernet.

Avslutningsvis mener jeg ikke å forsvare misbruk av tillit verken hos arbeidstakere eller arbeidsgivere, men når begge sider misbruker tilliten – så blir det helt feil at noen skal miste jobben.

At en domstol forsvarer korrupsjon – finnes det ikke ord for. Her har domstolene på prinsipielt grunnlag etter mitt syn begått et overgrep i begge sakene.

Det virker som om domstolene er klassejus satt i system!