Håpet og fremtiden

Å gi opp håpet – er det samme som å gi opp livet, heter et ordtak. Angrepet på regjeringskvartalet var en absurd voldshandling mot demokratiet, vårt styresett, vårt flerkulturelle samfunn og mot landet. Angrepet på Utøya og AUF sin ungdomsleir, var først og fremst et angrep på et politisk parti og tilhørende ungdomsorganisasjon – men det likevel er det angrepet på samling tenåringer og ungdom som fremstår som helt absurd. Angrepet fra terrorsiktede var ment å hemme rekrutteringen av ungdom til ungdomspartier – spesielt Arbeiderpartiet.

De siste dagers begivenheter har vist at befolkningen i Norge ikke har gitt opp verken ”håpet” eller ”livet”. Befolkningen har tatt tilbake landet og demokratiet og omsorgen for hverandre.
”Den beste måten å hedre dem som er gått bort på, er å fortsette det arbeidet de trodde på” og ”ta Utøya tilbake” var budskapet til AUF-lederen Eskil Pedersen. Det er kloke ord som må følges opp.

Norge gav Nobels fredspris for noen år tilbake til Elie Wiesel. Han huskes best for uttrykket ”likegyldighet er folkets verste fiende”.

Likegyldigheten må aldri få ta overhånd. Historisk har det vært slik at når likegyldigheten tar overhånd – kan det gå meget ille for demokratiet. Den eneste måten å holde likegyldigheten på avstrand på, er gjennom å delta i samfunnet, debatter, beslutningsprosesser (politisk arbeid), bruke stemmeretten og sørge for å videreføre det demokratiet som sosialdemokratiet kjempet frem! Det handler om at vi må ta vare på hverandre. Det er det som gir ”håpet et nytt liv”!