Finanskrisen synes å ikke ha noen ende

På nytt er forhandlingene om nytt budsjett, og taket på USAs statsgjeld brutt sammen. Dett er prisen amerikanerne må betale for 8 år med George W Bush og hans markedsliberalistiske høyrepolitikk, samt skattelettepolitikk (fortrinnsvis til den rike eliten). Spørsmålet er; Hvor har de ”økonomiske” rådgiverne vært under prosessen???

Ved utgangen i 2007 kunne man lese i nyhetene at ” Den totale statsgjelden i USA var blitt notert til 9,13 billioner dollar. Gjelden økte med 5,7 billioner dollar fra president George W. Bush tok over styringen av landet i januar 2001 frem til 2007. Det ble antydet at gjelden den gangen ville passere 10 billioner før George W. Bush han takker for seg som president i 2009”. Disse spådommene har slått til!

De rike i USA – de som fikk skatteletter under Bush – vil ikke være med på et pay-back-time, eller bidra til å ta ansvaret for det amerikanske samfunnet, når økonomien halter. De tviholder på sine privilegier!

I USA eier 1 % av den rikeste befolkningen like mye som 90 % av befolkningen – som eier minst! Det forteller om hvilken enorm skjevdeling av rikdom og verdier som eksisterer i – og det forteller om virkningen av ekstrem-nyliberalisme som har fått råde. En politikk som er på lik linje med den Fremskrittspartiet vil innføre i Norge om de får makt. Da president Bush innså konsekvensene av egen politikk – dvs da finanskrisen kom i 2008, og verbalt snakket om behovet for å stramme inn med økt kontroll av finansmarkedene – gikk Per Sandberg i Fremskrittspartiet ut og kalte den amerikanske presidenten for en ”sosialist” og mente at USA måtte åpne for ennå mer marked. Slå den – det viser til overmål hvor lite Fremskrittspartiet har skjønt av USA finanskrise!

Det vanskeligste spørsmålet i budsjettstriden i USA dreier seg om skatter. Både Republikanerne og Demokratene er enige om at statens utgifter må kuttes, men Demokratene vil i tillegg øke skattene for de rike. Det vil ikke Republikanerne gå med på. Da strander ”samarbeidet” og ansvaret.

Det viser at sterkt høyreorienterte partier verken vil dele eller fordele – og dermed mener at arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets støtteordninger er de som må betale for det økonomiske kaoset som den rike eliten og høyrepartiene har skapt.

Det paradoksale er at om lag 50 % av velgerne i USA vil ha gjeninnført det økonomiske vannstyret som Geroge W. Bush førte!

Hva skjer i Europa? I dag kan vi lese om børsras i hele Europa, og hvor frykten for at gjeldskrisen i Hellas sprer seg til Italia og Spania er årsaken. Frykten har sendt rentene på Italias og Spanias lån til rekordhøyder, og aksjekursene raser fortelles det. Europeiske aksjer falt tirsdag morgen over 3 prosent og har nå falt over 10 prosent i løpet av de siste sju dagene.

Den økonomiske situasjonen og politikken som høyreorienterte EU tvinger på land etter land, viser at høyrepartiene verken har lært av bankkrisen i Norge på begynnelsen av nittitallet, av Asia-krisen 2002/2003, eller av finanskrisen i USA som startet i 2008.

Det som skjer i USA og i EU er et resultat av at fagbevegelsen ligger med mer eller mindre brukket rygg. Det har kunnet skje ved at høyrepartiene har endret lovverket som har gitt fagforeninger makt, direkte fagforeningsknusing, og velorganisert stigmatisering av fagbevegelsen og arbeidstakere. Det viser hvor viktig det er å ha en sterk fagbevegelse (LO), som en viktig balanse og stabilisator i politikken.

Det som skjer i USA og EU er også en kraftig påminnelse om at Norge på nytt også kan bli rammet av finansurolighetene som skjer ute i verden. Det paradoksale er at om lag 50 % av befolkningen – jf meningsmålingene vil ha innført den samme politikken i Norge.

Forstå det den som kan! Har vi ikke fått nok av nyliberalismens herjinger rundt om i verden nå? Finanskrisen synes å være vedvarende - og høyrepartiene evner ikke å rydde opp i det kaoset de har skapt!