De lukkede partyselskapene

Bør noen sette et mer kritisk lys på de lukkede partyselskapene? Hva skjer i disse selskapene - utover feiringene? Hvilke kontakter knyttes? Hvilke underliggende formål har disse selskapene? Hvem inviteres osv?

Nylig kunne vi lese at Petter Stordalen inviterte til en ”hippi-fest”. Om lag 270 personer ble invitert, og selskapet skal angivelig ha kostet om lag 4 millioner kroner. Dvs en pris på litt i underkant av kr 15 000 pr person. Slike selskaper er det ikke så mange andre enn mangemillionærene som har økonomi til å holde. Skaper disse partyselskapene et demokratisk problem?

Det er grunnlag for å hevde at disse partyselskapene - i størrelsesorden 4 millioner kroner - handler trolig om noe mer enn bare det å feste/ feire. En hver forstår jo at en person bruker ikke 4 millioner på et enkelt selskapsparty – uten at det er en form for langsiktig investering å håp om enklere/ lettere å få gjenytelser tilbake på et senere tidspunkt! Et eksempel på en gjenytelse – er det vi ser at den rike eliten privatiserer de flotteste strandområdende vi har i landet – uten protester fra de politiske samfunnstoppene. Det skjer jo ganske ofte her til lands.

Problemet med å invitere ”viktige personer” ble for alvor synlig da Stein Erik Hagen kjøpte en hest til kongefamilien. ”Å kjøpe” seg vennskap med kongefamilien gir status – også politisk.
Da Stein Erik Hagen giftet seg, ble daværende statsminister Kjell Magne Bondevik, finansminister Per Kristian Foss, næringsminister Ansgar Gabrielsen og miljøvernminister Børge Brende invitert til bryllupet. Dette kan ikke oppfattes annerledes enn at Stein Erik Hagen inviterte personer langt ut over det som kan oppfattes som hans og hans tilkomne nærmeste familie- og vennskapskrets!

Det å invitere/ gi gaver til samfunnstopper – slik Stein Erik Hagen gjorde - handler trolig om at det er slik at ”enkelte ønsker å bli sett gjennom andre” profilerte personer. Det handler om å skaffe seg en posisjon - gjennom andre viktige personer - for selv å komme i en slags statusposisjon.

Hvem inviteres utover kjente samfunnstopper på slike partyselskaper?
Dersom ryktene stemmer, blir så godt som alltid viktige medietopper invitert i slike selskaper. Er det slik? Er gjestelistene hemmelige? Dette bør etter mitt syn granskes!
Kan det da være slik at den viktige samfunnsaktøren – som pressen er – blir kneblet gjennom tilstedeværelse på denne type invitasjoner?

Det må være tillatt å reise slike viktige etiske spørsmål, for generelt er vel vi mennesker utstyrt slik at man snakker ikke negativt i ettertid om de ”vennene” som man blir invitert, spesielt ikke når man deltar i eksempelvis et 4 millioner kroners party.

Tilsvarende er det grunn til å mistenke at andre viktige samfunnstopper som ble invitert - og deltar på slike partyselskaper – får problemer med å avslå politiske/ andre ønsker som gjenytelse ovenfor slike ”gjestfrie” personer når de kommer i befatning med slike saker.
Eller det kan også være slik at; Hvem våger å si nei til politiske/ andre ønsker til slike ”viktige” partyløver – dersom man er interessert i en videre karriere? Det kan også være en problemstilling.

Jeg opplever - i forhold til det omtalte partyselskaper, at det er ikke personer som Stein Erik Hagen, Petter Stordalen m.fl (partyinnbyderne) som er det største problemet.
Det største problemet er de samfunnstoppene som sier ja takk til å delta i slike partysammenkomster. Det vil si samfunnstopper som har et etisk og demokratisk politisk ansvar å ivareta ovenfor befolkningen og samfunnet - eksempelvis innenfor områdene finans, jus, forvaltning, presse og politikk. Er disse habile i ettertid – etter slike partyselskaper? Og spesielt når samfunnet opplever at det generelt ikke settes grenser når det gjelder godkjennelser av søknader og saker som fraviker fra gjeldende vedtak, lover og regler – innsendt av spekulanter/ partyselskapsinnbydere!

Dette innlegget handler om prinsipper – og ikke så mye om omtalte personer. Jeg mener at omtalte kan representere en ukultur – en (u)kultur som det er grunnlag for å granske og nyere etter i sømmene. I det minste trenger vi en debatt om det. Det er mange som opplever at det er ikke likhet for lover og regelverk! Det oppleves at de med penger – de som holder partyselskaper – ofte til å bli underlagt andre regler en de demokratisk vedtatte lovene og reglene! Dvs at dette handler om et demokratisk problem!