NAV og konsulenter

NAV har i følge Aftenposten brukt 6,14 milliarder på konsulenter siden 2006. Til sammenligning utbetalte etaten 6,9 milliarder kroner i lønn til egne ansatte i løpet av et år.

Tallene overrasker ingen, og følger en trend som har pågått i staten siden
1980-tallet, og som bidrar og som bidrar til en kostbar – og ofte inneffektiv
offentlig sektor, og hvor brukerne fremstår ofte som taperne. Det er grunnlag
for en påstand om at omorganiseringer/ konsulentbruken i staten generelt
handler om;
- Privat økonomisk tapping av offentlige budsjetter som skjer på
bekostning av brukerne
- Privat tapping av viktig offentlig kompetanse
- Privat kontroll av offentlige tjenester gjennom at det offentlige gjør seg
avhengig av private – og dermed stor grad av privat styring.
- Privat profitt fremfor at brukerne får oppfylt sine behov

Ovennevnte gjør at politikerne ikke lengre har demokratisk politisk styring,
kontroll og revisjon av NAV på en tilfredsstillende måte! Dette er resultatet av
innføringen av markedsliberalismen – dette er høyrepolitikk – dette er EU-politikk!

Mange brukere opplever i dag NAV som en lite brukervennlig organisasjon, og
mange blir stående i kø lenge uten å få svar på de utfordrende – ofte vanskelige
sakene som NAV-brukere står ovenfor.

En ting er ofte generell for lav grunnbemanning i NAV. En annen ting er
seksjonering som innebærer at sakebehandlere sitter langt fra brukerne, og
hvor NAB oppleves som inneffektivt og fjern for brukerne. En tredje ting er
at mange NAV-oppgaver er blitt privatisert – og hvor private styrer og kontrollerer
viktige deler av NAVs tilbud. Kan det være slik at denne oppsplittingen/ pulverisering
av ansvar har medført at hensynet til at NAV skal fungere godt for brukerne settes til
side bevisst eller ubevisst?

Det er i dag sterke høyre-/ markedsliberalistiske krefter i sving i samfunnet som vil
ha økte privatiserte NAV-tjenester, hvor det bakenforliggende motivet synes å være
at private skal kan sile ut de mest lønnsomme av dagens NAV-tjenester, og profittere
grovt på dem.
Vi husker hvordan Høyre ville la private overta NAV når det stormet som verst rundt
NAV for en tid tilbake.

Økt privatisering, økt bruk av meget kostbare konsulenter (som ofte skriver timer
mer eller mindre døgnet rundt) - har vi opplevd det innen Televerket (Telenor), NSB,
Posten, Statens vegvesen, sykehusene, forsvaret osv, og det er trolig dette
som er motivet bak samhandlingsreformen også. Det handler om å overføre
demokratisk makt over til private (gutte-/ jenteklubben grei), og hvor privat profitt –
på bekostning av velferd for brukerne – er motivet, slik vi ser det innenfor privat
barnevern, private barnehager, private skoler, helse- og omsorg osv.

Skal offentlige systemer fungere, må det gjeninnføres et system med politisk styring,
kontroll og revisjon av viktige offentlige tjenester. Det er i dag grunnlag for påstand
om at kvaliteten på offentlige tjenester forringes ganske kraftig i et
markedsliberalisert system - hvor det har oppstått en kraftig ubalanse
mellom offentlige interesser (fellesskapsinteresser) på den ene siden, og privat profitt
på den andre siden!

Konsulenthonoraret på 6,14 mrd kr – bare i NAV – er et resultat av at vi har valgt
markedsliberalisme og markedsliberalistiske politikere! Derfor opplever vi at de
samme markedsliberalistiske politikere i dag forsvarer penge-/ konsulent-bruken –
dvs et forsvar for den privatiseringen som har funnet sted gjennom bruk av
konsulenter. En politikk som i tillegg er godt forankret i EU-systemet.