Norge - minimumsløsningenes land?

Det meldes i dag om komplett køkaos på veien inn til Oslo på morgenen i dag. Det samme kaoset ventes på nytt på ettermiddagen - da ettermiddagsrushet starter.

Bakgrunnen er at Oslo S er stengt – på grunn av utbedrings- og vedlikeholdsarbeider. Det betyr at alle tog inn og ut fra Oslo er innstilt. Oslofjordtunnelen er stengt etter branntilløpet forrige uke. Pendlere må derfor finne alternative løsninger.

Minimumsløsningene på vei
Hver gang man skal utbedre eller fornye noe som har med vei- og jernbaneutbygging i Norge, velges alltid minimumsløsningene basert på ”dagens behov” – og ikke ”morgendagens behov”!
Før OL på Lillehammer i 1994, ble store deler av E6 rustet opp. I dag foregår det ny utbedring – etter bare få år, fordi kapasiteten er sprengt. På nytt pøses mange penger inn på utbedring på en relativt nyopprustet veistrekning – samtidig som andre veier skriker etter utbedringer/ vedlikehold (som skriker år etter år – uten å bli særlig prioritert.

Det ble opplyst for en tid tilbake, at man ikke skulle bygg to tunnelløp på den nye E6 ved Skarsmoen - fordi den gangen tunnelen ble planlagt – var marginene frem til en fastsatt grense på 8 000 biler i døgnet stor. (Det er visst satt en grense på at det må passere minst 8 000 biler i døgnet før man vurderer å bygge ut to tunnelløp. Underforstått at man planleggingstidspunktet ikke trenger to tunnelløp ved Skarsmoen. Nye målinger viser at trafikken i dag er godt over 7000 biler i døgnet. Det kan bety at når den nye strekningen står ferdig i 2013 – kan grensen på 8000 biler allerede være sprengt. Hvorfor planlegger man ikke minst i et 20-års-perspektiv når ny infrastruktur skal bygges i Norge? Slik det oppleves at man gjør i andre land!

Minimumsløsningene på jernbane
Jernbaneutbyggingen i Norge har mer eller mindre ligget brakk siden 1854/ 1962. Jernbanen drives fortsatt med 1800-tallets prinsipp om veibygging – hvor man bygde veier med møteplasser fremfor på to-felts kjørebaner. Dagens jernbane er stort sett enkeltsporet – med møteplasser.
Da Oslotunnelen (NSB) ble bygget på 70/ 80-tallet, ble det sagt at det ”holder å bygge ut med dobbeltspor”. I følge beregninger kunne tunnelen ta 4-doblet kapasitet i forhold til prognosene på slutten av 70-tallet. Saken er at tunnelen hadde altfor stor belastning (togtetthet) bare kort tid etter åpningen.

Jernbanesystemene er altfor sårbare i dag. En liten utbedring av en feil, et lite uhell/ havari, signalfeil eller lignende - setter hele jernbanen uten av spill – i mangel på alternative kjøreruter.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at ved slike kortsiktige opprustningsløsninger på vei og jernbane, så ”stjeler” penger fra andre viktige utbyggingsprosjekter på vei og jernbane som også burde vært igangsatt!


Resultatet av kortsiktig planlegging
Det skal altså ikke mer til enn at planlagt togtrafikk – og det i ferietiden, og en veistrekning som er stengt (Oslofjordtunnelen), så oppstår det et fullstendig trafikkaos i Oslo.

Lærdommen av dagens trafikkaos i Oslo må være at ved utbygging av fremtidig infrastruktur (vei/ jernbane) – må man over fra prinsippet med ”status Quo-planlegging” basert på gjeldende behov i planleggingsfasen – over til langsiktig planlegging.

Samfunnsøkonomisk kan jeg ikke fattet annet en at dagens ”status Quo-planlegging” er meget kostbar måte å bygge infrastruktur på – og som innebærer en bruk av penger som må kunne betraktes som uansvarlig målt mot effekten av planlegging i et lengre samferdselsperspektiv.