Hvorfor er bruken av stemmeretten så viktig?

Det å bruke stemmeretten – handler for arbeidstakere og de som er avhengig av samfunnets støtte – om å skape trygghet for arbeid og inntekt, et godt arbeidsmiljø, og et godt velfungerende velferdssamfunn på områder som helse og omsorg, skole og utdanning, og en god infrastruktur. Lønn, trygder og stønader er en viktig del av den politikken.

Det å benytte stemmeretten – handler om å skape verdier, og fordele av overskuddet. Og det handler om å ta vare på klimaet og det økologiske mangfoldet som vi er så veldig avhengig av – og som kommende generasjoner er like avhengig av som oss!

Ikke alle partier tenker slik!

For å skape en fordelingspolitikk, er vi avhengig av en sterk fagbevegelse. Ikke alle partiene ønsker seg noen fagbevegelse – det hevder dissepartiene er ”umoderne”. At arbeidsgiversiden og kapitalkreftene organiserer seg – er ikke noe problem for de samme partiene.

Hvem er disse partiene?
Jo – det fikk vi til overmål demonstrert da Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre la frem sin Arbeidsmiljølov i juni 2005. En lov som heldigvis ikke ble gjort gjeldende – takket være at LO tok grep og bidrog til en annet politisk flertall høsten 2005 – som la Bondevik II-regjeringens Arbeidsmiljølov i skuffen!

Vern om demokratiet!
Demokrati handler om befolkningens rett til å velge sine folkevalgte (tillitsvalgte), og at samfunnets styres etter flertallsvedtak. Når vi som stemmeberettigede velger våre folkevalgte, handler det om at vi gir tillit til de politikerne vi velger. Tillite til blant annet å kunne kreve inn skatter og avgifter – samt til å forvalte fellesskapets verdier og eiendommer ut fra fellesskapets interesser basert på flertallets vilje.

Demokratiets kontrollorgan
Riksrevisjonen er satt til å kontrollere og overvåke forvaltningen av fellesskapets verdier, og til å kontrollere at demokratisk inntatte skatter og avgifter blir forvaltet i tråd med gjeldende beslutningsprosesser og vedtak. Dette systemet sikrer at skatt- og avgifter, og fellesskapets verdier blir forvaltet ut fra nettopp demokratisk styring, kontroll og revisjon, og ut fra gjeldende lover og regler.

De samme prinsippene gjelder for kommunal- og fylkeskommunal forvaltning og revisjon.

Privatisering og AS-ifisering svekker demokratiet!
Når offentlige virksomheter privatiseres eller AS-ifiseres – og hvor det offentlige kjøper tilbake de samme tjenestene i etterkant/ eller at oppdrag settes ut på anbud, til en angitt pris – da “privatiseres” ikke bare den demokratiske politiske styringen, men også det meste av kontrollen og revisjonen. Eller sagt på en annen måte; Den demokratiske styringen begrenses til papirark i form av en kontrakt eller et anbudsdokument.

Det betyr at ved kjøp av tjenester privat, eller gjennom anbud, så settes bruken av skattebetalernes penger utenfor systemet som er underlagt demokratisk styring og kontroll, samt revisjon. Ikke nok med det – i tillegg overlater vi bruken av demokratisk inntatte skatte- og avgiftspenger til helt andre etiske og moralske holdninger enn det som kjennetegner den offentlige revisjonen.


Privat grådighetskultur
Det er dokumentert mange tilfeller av at når private drifter, eller at oppdrag settes ut på anbud, tar eierne/ anbudsinnehavere ut utbytte – noen ganske store - framfor at overskuddet (ikke benyttede midler) tilbakeføres det offentlige og til andre sårt tiltrengte velferdstilbud.

Eller sagt på en annen måte; Privatisering, AS-ifisering, anbud mv innebærer at våre demokratiske inntatte skatter og avgifter går til utbetaling av store privat utbytter og grådighetskulturer - framfor på økt velferd.

Kvaliteten på offentlig velferd
Kvaliteten på offentlig velferd er avhengig at hver krone som er tatt inn i form av skatter- og avgifter går til offentlig velferd! Ikke på usolidarisk fordelingspolitikk. En logikk som det virker som at markedsliberalistene verken har skjønt eller forstått betydningen av!

Nivået på kvaliteten på offentlige velferdstilbud tilligger det våre folkevalgte å bestemme.

Kvalitet på eksisterende velferdstilbud måles i stor grad gjennom brukerundersøkelser. Problemet med slike undersøkelser, er at det ofte mangler kvalitetssikring på at innhentede opplysninger er korrekte. Ofte mangler undersøkelsene forklaringer på hvilke metoder og valg som er anvendt i undersøkelsen. Undersøkelsen mangler ofte også reelle sammenligningsgrunnlag - slik at man har et godt sammenligningsgrunnlag. Det kan også skje at andre enn den som undersøkelsen er utstedt til svarer på vegne av…, osv osv.

Kan på et slikt grunnlag hevde at slike brukerundersøkelser er troverdige?

Fagbevegelsen ligger med brukket rygg i EU, USA og andre steder!
I store deler av Europa ligger fagbevegelsen for tida med mer eller mindre “med brukket rygg”. Hvorfor er det blitt slik? Kan Norge unngå å havne i samme fella?

Kan det ha en sammenheng med at ved innføring av markedsliberalismen, så har fagbevegelsen – i en bit-for-bit-politikk – vært for ettergivne i forhold til å gi avkall på sosialdemokratiske verdier og ideologi? Kan det være slik at mange viktige sosialdemokratiske prinsipper er blitt ofret på markedsliberalistene/ nyliberalistenes alter ved innføring av anbud, privatisering, “fleksibilitet” på lønn og arbeidsvilkår! Spesielt gjelder dette forhold som går arbeidstidsbestemmelser, deltid, bruk av vikarer og vikarbyråer osv? Har vi fått et arbeidsmarked, hvor markedet - med tilhørende sosial dumping/ brutalisering av arbeidslivet – styrer over demokratiet og arbeidstakerens interesser. Er det slik at arbeidsgiverne har fått for stor makt over arbeidstakernes og demokratiets interesser når det gjelder å sikre alle trygge jobber og et godt arbeidsmiljø?

En sterk fagbevegelse er helt avgjørende
Vårt velferdssamfunn er avhengig av å ha en sterk fagbevegelse! Vi trenger et balansert forhold mellom fagbevegelsen, arbeidsgiversiden og det offentlige.

Det er vi som velgere som må styre samfunnsutviklingen – gjennom å bruke vår stemmerett, delta i samfunnsdebattene, og forsvare vårt demokrati. Det betyr at vi ikke må havne i den situasjonen at vi blir brikker i et kynisk spill på privatiseringens og anbudspolitikkens premisser.

Bærebjelken i den norske velferdsmodellen – har vært, og er, trepartssamarbeidet mellom arbeidstakersiden, arbeidsgiversiden og det offentlig. Den balansen må ikke forrykkes – slik særlig Høyre og Fremskrittspartiet vil!

Tilliten til hvordan dine og mine skattepenger forvaltes, er best tjent med at forvaltningene skjer gjennom demokratiske beslutninger og tilsyn – dvs gjennom våre styrende politiske organer (de vi stemmeberettigede har gitt tillit til)! Den tilliten har grådige privatpersoner i styrer, og råd, og eiere av virksomheter vist til overmål at de ikke behersker! Disse grådige privatpersonene har i stedet blitt et utstillingsvindu på å berike seg på andres penger – og undergrave velferdssamfunnet og tilhørende fordelingspolitikk!

Din bruk av stemmeretten - handler om skape trygge jobber og et bedre arbeidsmiljø, samt skape trygghet for et solidarisk velferdssafunn!