Boligmarkedets pris!

På begynnelsen av 1980-tallet deregulerte Høyreregjeringen til Kåre Willoch boligmarkedet. Husbanken er i ettertid blitt endret fra å være et virkemiddel for sosial boligbygging - over til en markedstilpasning man kan hevde ikke fremmer sosial boligbygging - i hvert ikke slik den opprinnelige tanken med opprettelsen av Husbanken var tiltenkt.

De fleste boligbyggerlagene har i dag endret seg fra å tenke fellesskap, over til i økende grad å fokusere på individuell privat bolig og/ eller investeringsobjekt. På denne måten fremstår ikke boligsamvirkemodellen lengre som en naturlig inngangsport til boligmarkedet for de mange som står utenfor. Og tragisk nok øker antall bostedsløse – i det som skal være et av verdens beste land å bo i. Denne politikken går bare helt feil vei.

Parallelt med at boligprisene stiger, trenger mange enda større lån for å kunne skaffe seg bolig. Faren med det er at dersom rentene stiger, eller at enkelte opplever inntektssvikt som følge av økt arbeidsledighet e.l, kan det oppstå den situasjon at mange ikke klarer å betjene lånene sine. Samfunnsmessig, er det en risiko for at vår tids bolig- og utlånspolitikken, kan bli vår «boligboble», kanskje noe i retning av den som flere land med finanskriser opplever.

Ordningen med «boligsparing for ungdom (BSU)» ble introdusert som en hjelp for å få flere ungdommer inn på boligmarkedet. Myndighetene har satt som krav om boligkjøpere skal 10 % egenkapital ved kjøp av bolig. Som følge av – for tiden – lav rente, vurderes det å øke kravet om egenkapital til 15 %. En slik politikk vil åpenbart ramme ungdom som vil inn på boligmarkedet, og særlig i områder hvor boligprisene er høye. Med studielån, og kanskje familieetablering ved siden av, vil en slik politikk gjøre nåløyet enda trangere for unge som vil inn i boligmarkedet. Dersom en slik politikk realiseres, er det frykt for at presset på prisene i utleiemarkedet vil stige betydelig.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har sett på hva slags utvikling vi kan forvente på boligmarkedet og lønnsnivået de 3 nærmeste årene. Prognosene forteller at lønnsnivået forventes å stige med 12 %, mens boligprisene vil stige med hele 17 %.

Hva betyr SSBs prognoser i praksis? Litt forenklet oppstilt - i den hensikt å vise noen tallstørrelser viser den oss at;
En person med ei lønn på kr 400 000 pr år, kan med 12 % lønnsvekst forvente å få en lønnsvekst på kr 48 000.- i løpet av de 3 nærmeste årene.
En trygdet, tilsvarende minstepensjonist, har for tiden en trygd på kr. 157 639.- pr år. Med 12 % økning, kan vedkommende forvente seg en økning på trygdeytelsene på kr 18 916.- i løpet av de tre nærmeste årene.

Hva blir konsekvensene om boligprisene stiger med 17 %? La oss ta et eksempel med en bolig som i dag koster 3 000 000 kroner. Med en prisøkning på 17 %, vil den samme boligen koste kr 3 510 000.- om tre år. En slik dramatisk økning betyr at en person må ha en årsinntekt på hele 4 250 000 kroner for å holde lønnsmessig tritt med stigningen i boligprisene i samme tidsperiode (kr 4 250 000 x 12 % = kr 510 000) - gitt at SSBs prognoser slår til. Det viser boligpolitikkens galskap!

Økningene på prisen på en bolig til kr 3 000 000 overstiger dermed langt over hva en minstepensjonist kar forvente få i økning i samme periode (kr 18 916 mot kr 510 000), eller en person med ei årslønn på kr 400 000 får (kr 48 000 mot kr 510 000). Kan samfunnet leve med en slik utvikling?

Så er det slik at en velbemidlet person vil kunne kjøpe en bolig til 3 mill kr uten å ta opp lån, eventuelt trenger bare mindre lån, og får dermed gode lånebetingelser. En relativt ubemidlet person må ta opp store – såkalte «risikolån» - ut fra en tenkning om høyere lånerisiko ved lavere betalingsevne. Det betyr høyere renteprosent på lånene – selv om man skulle tro at en bolig - som objekt - har samme verdi enten det er en rik eller en mindre rik som besitter den.

Et annet forhold, som bidrar til å drive boligprisene oppover, er bankenes/ meglernes provisjoner. Enkelte banker beregner seg opp til 2,75 % provisjon. Systemet bidrar dermed til at for å få mest mulig provisjon, forsøkes det å drive boligprisene opp. Det er ikke uvanlig provisjonsbeløpet for salg av en bolig i dag fort kommer opp i nærmere 100 000 kroner. Etter min oppfatning bør det settes et tak fra myndighetenes side på hvor mye provisjon bankene/ meglerne kan ta ved salg av boliger.

Økte boligpriser, og dermed behov for større låneopptak for kjøp av bolig hos enkelte, gir det utslag at prisene på utleieboliger stiger i tilsvarende takt for andre. Det gjør at mange lavlønte og ubemidlede opplever det som nærmest uoverkommelig å opparbeide seg kapital til å kunne skaffe seg egen bolig - gjennom at store deler av inntekten går til å betale høye priser på utleieboliger.

Dette systemet medfører dessuten til at mange unge blir boende lenge hjemme hos foreldrene, og forsinker på denne måten ungdommens løsrivingsprosess fra foreldre og pårørende. Dette er prisen – og et av utviklingstrekkene samfunnet har oppnådd - gjennom å åpne opp for det markedsliberaliserte lønns-, utlåns- og boligsystemene som vi har i dag.

Det må bli en viktig målsetting å gjenreise den sosiale boligbyggingen! Det vil hele vårt samfunn tjene på, spesielt de unge og de som har liten egenkapital til å skaffe seg sin egen førstegangsbolig. Og det haster! SSB prognoser tilsier at det trengs en rask endringsprosess!