Helsetjenester i USA og Norge

I VG i dag (28.05.2012) står det om en person fra Sørlandet som var uheldig å bli bitt av en klapperslange på en reise i USA. Regningen for sykehusbehandling var 143 000 dollar, eller ca 900 000 kroner. Heldigvis for gutten, hadde han reiseforsikring. I Norge klager enkelte på høy skatt, og et helsevesen som av enkelte beskrives nærmest som et ”verdens dårligste”. Når jeg leser historien som sørlandsgutten har vært utsatt for – og hvordan et privat helsevesen fungerer, så er jeg jammen glad vi bor i Norge! Her kan man fortsatt tenke helsebehov først – uten tanke på økonomi. I Norge er alle sikret helsetjenester. I USA er det mange som ikke økonomi til å betale helseforsikringer og dermed trygge egen helse. Men det er altså det helsevesenet som Norge har, som markedsliberalistene – spesielt fra Fremskrittspartiet og Høyre vil ha endret og erstattet. Fremskrittspartiet og Høyre (Markedsliberalistene) vil ha et privat helsevesen for de rike – dvs et helsesystem for dem som har økonomi til å betale et helsemarked – og dermed kan snike i helse køen. Og et annet offentlig helsetilbud for de som ikke har økonomi til store helseforsikringer og som dermed skal komme bakerst i køen. Det er et enda større tankekors er at Fremskrittspartiet og Høyre har som mål å pantsette hele velferden og forgjelder skattebetalerne - slik at det på sikt kanskje ikke vil være igjen økonomi til helse i fremtiden. Fremskrittspartiet og Høyre vil bruke masse penger på svindyre investeringer gjennom et system som kalles for ”offentlig privat samarbeid (OPS)”. Det er et system hvor private finansierer og bygger ut offentlig infrastruktur gjennom låneopptak, men hvor det offentlige forplikter seg til gjenkjøp av investering eksempelvis etter 10 – 15 år. Det vi si et gjenkjøp av fra dt offentlige – som oftest - etter at OPS-investeringen er blitt totalt nedslitt og trenger store vedlikeholdskostnader – og etter at private har forsynt seg grådig gjennom blant annet å ikke bruke penger på vedlikehold. OPS kan sammenlignes med svindyre avbetalingsordninger – som skattebetalerne har forpliktet seg til å tilbakebetale som første prioritet – foran samfunnets behov for velferdstjenester. Vi trenger velgere som benytter stemmeseddelen som vil beskytte velferdssamfunnet mot markedsliberalistenes privatiseringsiver og nedbygging av demokratiske beslutningsorgan! Alle vil en eller annen gang i livet trenge offentlige helsetjenester – i den køen skal alle stille likt – ikke siles etter personlig formue! Det kalles samfunnsfellesskap!