Uheldig valg av regjeringen!

Konflikten i oljesektoren mellom Oljeindustrien Landsforening (OLF) på den ene siden og Industri Energi/ Safe på den andre siden er løst ved at regjeringen gikk inn med tvungen lønnsnemd. Dette er et uheldig valg av regjeringen! Det kan ikke være mye tvil om at dette var en sak hvor arbeidsgiverne hadde et ansvar for å løse konflikten – ikke regjeringens! Regjeringen valg = EUs valg? Generelt består EU politikk av å føre arbeidsgivernes politikk – dvs høyrepolitikk, og som EU presenterer i form av ulike direktiver. I tillegg benytter EU «domstolene» i sin kamp mot arbeidstakerne (les arbeidsgiverretten), blant annet for å kneble arbeidstakernes streikerett slik vi så det f.eks i Laval-dommen. EU har i disse dager signalisert et direktiv som går på streikeretten – dvs å innføre begrensninger i arbeidstakernes streikerett. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har signalisert at Norge bør gå imot dette direktivet (Klassekampen) – som var et meget klokt valg. Bjurstrøms bruk av tvungen lønnsnemnd i oljesektoren blir dermed spesiell og selvmotsigende, for her mener jeg at både Industri Energi og SAFE har rett når de mener at bruk av tvungen lønnsnemnd innebærer at arbeiderne fratas streikeretten. Det er også grunn til å minne om kritikken Norge har fått fra FNs internasjonale arbeidsorganisasjon International Labour Organization (ILO), som mener at norske myndigheter for ofte greiper inn med tvungen lønnsnemnd. Uttalelsene til E 24 Ovenfor E 24 gjør Hanne Bjurstrøm det klart at dette ikke hadde vært noen enkel avgjørelse. Hun uttaler videre at; «Tvungen lønnsnemnd er siste utvei, men i denne situasjonen måtte regjeringen ta ansvar». Videre uttaler hun at; «Det er tilliten til Norge som leverandør, som er det første som svekkes. Så er det leveransen til Europa. Også er det selvfølgelig den økonomiske biten, men det skal mye til før man går inn med lønnsnemnd bare på grunn av det». Her får man et inntrykk av at «av hensyn til leveransen til Europa» så «måtte regjeringen ta ansvar» for at Norge skal ha tillit som leverandør i EU. Er dette også en del av EØS-avtalen? Pensjon Markedsliberalismen som ble innført av Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland på 80-tallet har den konsekvens at vi har fått tre nivåer i befolkningen. Den ene er rike eliten (1 % samfunnet), den andre er styre- og ledelsesgrossistene, og den tredje er arbeidstakerne. Det kalles forskjellssamfunnet. I markedsliberalistenes samfunn får den rike eliten store skattelettelser og skatteamnestier (nullskatteytere), fri flyt av kapital til skatteparadiser, fritak (smutthull) på formuesbeskatninger, arveavgifter mv. I tillegg kommer begunstigede skattesystem på utbytte osv. Styre- og ledelsesgrossistene (akademikere) utstyres med skyhøye lederlønninger, bonusordninger, pensjonsordninger, sluttpakker, opsjonsavtaler, frynsegoder i bøtter og spann, et slags oppsigelsesvern (beskyttelsesordninger) i «gutte- og jenteklubben grei» (de får i hvert fall igjen tilsvarende jobber når de blir funnet ikke å holde mål i en jobb) - i kombinasjon med skattelettelser, skyhøye lønnsøkninger, et pensjonssystem tilpasset for høyinntektsgrupper. Denne gruppen opplever også fordelene med et begunstiget skattesystem på utbytter mv. Arbeidstakerne derimot opplever å bli tapere i forhold til overnevnte grupper. Det gjøres begrensninger i streikeretten (direktiver/ bruk av tvungen lønnsnemnd), pensjonsreform (sparereform) som ikke er tilpasset at arbeidstakere jevnt over blir utslitt og satt ut av arbeidslivet i tidlig alder, arbeidsmiljøloven (oppsigelsesvernet) under angrep fra den rike eliten og styre- ledelsesgrossistene, nedbygging av lønns- og velferdsordninger gjennom privatiseringer og forskjellsbehandlinger, fordelingskriser osv. I tillegg utsettes arbeidstakerne ofte for en stadig mer brutalisert fagforeningsknusing. Dette er velkjent EU-politikk, dvs høyrepolitikk! Arbeidsgiversiden vant Med regjeringens inngripen av tvungen lønnsnemd i oljekonflikten kan man trygt slå fast at holdningene til den rike eliten og styre- og ledelsesgrossistene vant nok en gang – nok en gang vinner EUs politikk frem i Norge slik jeg opplever det. Oppsummert beskriver Leif Sande i Industri Energi det slik; «Det er en meget trist dag for alle de 62-åringene som mister pensjonen sin, og det er sannsynligvis en veldig flott dag for Helge Lund som får beholde sin gullpensjon». Det forteller alt! Streikeretten tapte!