Idretten får for stor andel!

Den 13. mai 2011 uttrykte kulturminister Anniken Huitdtfeldt at “det bygges for mange kulturhus”, og at “spillemidlene har stått stille på 2005-nivå”. Videre at “etterslepet for spillemidler til idrettsanlegg er for stort”. Hvordan det regnestykket/ påstanden er fremkommet, er en stor gåte for meg! Kulturministerens utsagn vitner om at idrett har fått for mye makt, og at personer innen idretten blir altfor lett hørt. Mens kulturdelen mangler sterke talerør som kan hevde seg opp mot idretten og næringslivets idrettsinteresser. Utviklingen vedr bruk av spillemidler 1994 til 2012 For å illustrere hva idretten får av tilskudd til “kulturanlegg” og til ”idrett”, så viser følgende tabell at; I 1994: fikk kulturbygg 66,5 mill kr mot idrettsanlegg 211.5 mill kr I 2000: fikk kulturbygg 30,8 mill kr mot idrettsanlegg 336,8 mill kr I 2005: fikk kulturbygg 60,0 mill kr mot idrettsanlegg 578,7 mill kr I 2011: fikk kulturbygg 70,0 mill kr mot idrettsanlegg 683,5 mill kr Budsjett 2012; I 2012: får kulturbygg 99,7 mill kr mot idrettsanlegg 697,5 mill kr Det eneste kulturministeren har rett i, er at prosentadelen til kulturbygg har økt mer enn normalt fra 2011 til 2012 – men det er i prosenter - ikke tall/ størrelsen på kronebeløpet. Jf, http:/www.regjeringen.no/nb/dep/kud/kampanjer/idrettsanlegg/ soek_etter_anlegg.html?=487438, viser en oversikt dette; Fordelingen av spillemidler for 2011 forløper seg slik; Fylke Idrett Nærmiljø Kultur Total Andel kultur Østfold 1 482 657 53 2 192 2,4 % Akershus 2 597 1 293 90 3 980 2,3 % Oslo 1 295 804 15 2 114 0,7 % Hedmark 2 458 829 117 3 404 3,4 % Oppland 2 328 798 78 3 204 2,4 % Buskerud 2 410 835 106 3 351 3,2 % Vestfold 1 301 621 181 2 103 8,6 % Telemark 1 530 628 90 2 248 4,0 % Aust-Agder 1 101 573 78 1 752 4,5 % Vest-Agder 1 552 949 54 2 555 2,1 % Rogaland 2 243 1 488 137 3 868 3,5 % Hordaland 1 497 1 552 175 4 224 4,1 % Sogn og fjordane 1 400 770 100 2 270 4,4 % Møre og Romsdal 3 038 1 043 38 4 119 0,9 % Sør-Trøndelag 1 965 786 129 2 880 4,5 % Nord-Trøndelag 1 550 670 174 2 394 7,3 % Nordland 2 232 941 167 3 340 5,0 % Troms 1 246 541 82 1 869 4,4 % Finmark 665 141 58 864 6,7 % Hele landet 34 890 15 919 1 922 52 731 3,6 % Kulturdepartementet har inndelt tildeling av spillemidler i kategoriene “idrett”, "nærmiljø” og ”kultur”. Det viser seg ved nærmere ettersyn at under definisjonen ”nærmiljø” er midlene stort sett gått til utendørs ballbaner, ballbinger, kart og anlegg for fysisk aktivitet. Beløpene under posten ”nærmiljø” må derfor godskrives ”idrett” etter min definisjon. Faktaopplysning; Spillemiddeltildeling fordrer at kommunen/ eier bidrar med 2/3 av kostnaden på anlegg som bygges. NIF har analysert fordelingen i 2011, den viser at ca 20 % er spillemidler, 15 % idretten/ andre (sponsorer), mens kommunene bidrar med 65 %. Hva må kommunene bidra med? For 2011 fikk eksempelvis Oppland tildeling slik; Idrett = kr 2 328 000, nærmiljø fikk kr 798 000, mens kultur fikk bare kr 78 000. Siden kommunen skal dekke 65 % kostnadene ved slike anlegg, betyr det at kommunene i Oppland bruker minst (lavt anslag) kr 6 252 000 på å subsidiere idretten, mens de samme kommunene bruker bare ca kr 156 000 på subsidiere kulturanlegg. Dette viser tallstørrelsene på hva kultur får, og hva idrett får av midler. Også her snakker vi om bruk av skattebetalernes (kommunens) penger. Kanskje ikke så rart at det går nedover med antall musikkorps, teatergrupper, festivaler osv – siden det satses så lite på kultur og kulturanlegg. Idretten presser kommunene Det er prisverdig at lag blir gode, og kommer i eliteserien. Men idretten har utviklet et eget system for å presse kommunene økonomisk når situasjonen krever det. For å hjelpe en 10-12 elitespillere i sin divisjon kreves det kvaliteter på spilleanleggene. I eksempelvis Gjøvik, spiller elitelaget til Gjøvik HK på dispensasjon i den såkalte Tranberghallen. En dispensasjon som gjelder kun en sesong til. Fra sesongen 2013/2014 må jentene ha en bedre arena, om de fortsatt skal spille i eliteserien. Ny hall er kostnadsberegnet til ca 97 millioner kroner. På denne måten forsøker idretten å presse politikerne/ skattebetalerne til å yte minst 2/3 av summen (kilde; Oppland Arbeiderblad 13.06.2012). Hvilken politiker har mot til å ta ansvar for nedrykk i divisjon? Næringslivet understøtter Tilsvarende ser vi i Hamar i disse dager., HamKam kan bli straffet med to minuspoeng på tabellen om de ikke makter å snu den negative egenkapitalen på vel 2 millioner kroner. Idretten forsøker dermed å presse politikerne/ skattebetalerne til å punge ut med 1,8 millioner for at HamKam skal slippe å bli fratatt 2 poeng på tabellen. I Hamar Arbeiderblad 15.06.2012 fremgår det at dersom HamKam oppnår lisens for 2013, og at kommunen sletter lån på ca 8 millioner kroner, vil sponsorene Elnett Invest, CC og Eidsiva slette sine lån på kr 3 384 710. Dette opplever jeg at også næringslivet presser kommunene til å bruke skattebetalernes penger – ikke bare på en idrett generelt - men på en bestemt idrett (fotball). Det er etter mitt syn utidig, og her må man vel kunne kalle utspillet en form for, eller forsøk på, utpressing. Hvilke politikere tør å ta ansvaret for at kommunens lag mister 2 tabellpoeng, med fare for nedrykk fra neste sessong? Nytt OL i 2022? Idretts-Norges sterke kvinner og menn, med Oslo-dominans, vil ha et nytt OL til Norge i 2022, og hvor Oslo i praksis da eventuelt blir tildelt sitt tredje OL. Erfaringen fra 1994, er at det var Oslo (Aker Brygge) som arrangerte OL i 1994. Ordføreren på Lillehammer (Audun Tron) måtte jf media bruke vetorett for i det hele tatt å få en representant (Petter Rønningen) fra Lillehammer med LOOC. En annen erfaring er at OL på Lillehammer i all hovedsak ble en fest for næringslivet i Norge og deres forretningsforbindelser, mens befolkningen (skattebetalerne) som fikk komme til Lillehammer i all hovedsak ble redusert til å jobbe på dugnad for næringslivets interesser. Jeg mener det er etisk og moralsk helt forkastelig at næringslivet, med sine svært gunstige/ lave beskatningsordninger (Norge er et skatteparadis for rike – med et mer eller mindre totalt deregulert finansmarked), igjen skal få disponere skattebetalernes penger/ og gratis dugnadsinnsats til en ny idrettsfest. I ettertid er det klart at regionen har fått mye infrastruktur etter 1994, men den skal også holdes ved like. Poenget er at nasjonale anlegg holdes utenfor regnskapene som er nevnt over. Det betyr at penger til nasjonale anlegg kommer i tillegg til angitte summer. Et nytt OL mener jeg blir for dyrt for lille Norge, og at nytten ved et nytt OL ikke står i forhold til kostnaden. Kultur Ovenstående viser at nå er tiden kommet for at kulturen må prioriteres, og i hvert fall foran et eventuelt nytt OL! Det er et ansvar for kulturministeren, som må skaffe seg bedre innsikt/ rådgivere enn hva som avdekkes innledningsvis!